Universitetsstyret - Siste nytt
advertisement
Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: Universitetsstyret Strand Hotel Fevik 18.09.2012 09:00 Innkallingen er sendt til: Torunn Lauvdal Frøydis Nordgård Vik Eli Margareth Andås Linda Gurvin Opheim Kathrine Skretting Helene Falch Fladmark Bjørn Stordrange Dag Nordbø Helge Ødegård Hovland Marie Aaslie Reiråskag Leder Medlem Varamedlem Varamedlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av varamedlem. Varamedlem møter kun ved spesiell innkalling. Side 1 SAKSLISTE Saksnr. Innhold Arkivref. S 96/12 Godkjenning av innkalling S 97/12 Godkjenning av saksliste S 98/12 Protokoll fra forrige møte S 99/12 Intern budsjettfordeling - revisjon av modell og kriterier 2012/1978 S 100/12 Tildeling av midler fra Ugland-gaven - første runde 2012 2011/2509 S 101/12 Fakultetsvise ph.d.-program - etablering av program og spesialiseringer 2011/312 S 102/12 Orientering om opptaket 2012 2010/1035 S 103/12 Oppløsning av Skipskredittforeningens stiftelse for maritim forskning på Sørlandet 2012/2070 S 104/12 Personalpolitikk for universitetet i Agder for perioden 2012-2015 2012/2111 S 105/12 Reglement om håndtering av rettigheter til forskning og arbeidsresultater ved Universitetet i Agder 2012/2110 S 106/12 Tildeling av graden philosophiae doctor - Ziaul Haq Abbas 2009/1217 S 107/12 Tildeling av graden philosophiae doctor - Gwynyth Marshall Øverland 2012/2039 S 108/12 Tildeling av graden philosophiae doctor - Devinder Thapa 2009/2046 S 109/12 Revisjon av UiAs strategi 2010 - 2015 2012/537 S 110/12 Referat- og rapportsaker 18.09.2012 2012/537 S 111/12 Kallelse til 100 % stilling som professor i mekatronikk ved Fakultet for teknologi og realfag 2012/2052 S 112/12 Informasjonsutveksling og oppfølging Side 2 U.off. X S 96/12 Godkjenning av innkalling S 97/12 Godkjenning av saksliste S 98/12 Protokoll fra forrige møte Side 3 Arkivsak: 2012/1978 Saksbeh: Kristian Jørgensen Dato: 11.09.2012 Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg 99/12 Universitetsstyret Møtedato 18.09.2012 Intern budsjettfordeling - revisjon av modell og kriterier Hva saken gjelder Styret foretar årlig en gjennomgang og revisjon av UiAs interne budsjettfordelingsmodell og vedtar eventuelle endringer i modellen. Dette skjer forut for arbeidet med internfordelingen og styrets behandling av denne. Internfordelingen vil bli behandlet av styret i november. Universitetets interne budsjettfordelingsmodell slik den ble brukt ved fordeling 2012 er presentert i Vedlegg 3. Tildelingskriteriene og resultatindikatorene i den interne budsjettfordelingsmodellen skal støtte opp om bedre måloppnåelse i forhold til universitetets strategiplan og de føringer som er gitt i departementets tildelingsbrev. Forut for årets gjennomgang har økonomiavdelingen som tidligere utarbeidet et foreløpig drøftingsnotat. I dette foreløpige notatet ble de delene av budsjettmodellen som økonomiavdelingen mener er mest aktuelle for revisjon belyst. Økonomiavdelingen har deltatt på to møter i dekanrådet og avholdt et åpent dialogmøte der modellen og kriteriene har vært diskutert. På grunnlag av møtene i dekanrådet har økonomiavdelingen utarbeidet den endelige versjonen av notatet – et høringsnotat. Høringsnotatet har vært grunnlaget for BAOene sine høringsuttalelser. Jfr. vedleggene 1 og 2. Flertallet av tilbakemeldingene, både muntlige og skriftlige, ønsker få endringer i budsjettmodellen for 2013. Stabilitet i kriteriene og mulighet for fakultetene å jobbe langsiktig trekkes frem som viktige faktorer. Universitetsdirektøren foreslår kun en endring i budsjettkriteriene i forhold til budsjettmodellen for 2012. Forslag til vedtak: 1. Styret vedtar følgende endringer i UiAs interne budsjettfordelingsmodell sett i forhold til gjeldende budsjettfordelingsmodell fastlagt av styret ved vedtak i S-sak 130/11: Side 4 100 % av midlene i Basis undervisning – forskerutdanninger fordeles ut fra antall aktive studenter på programmene. Den tidligere tildeling per program faller bort. Den samlede rammen for forskerutdanningselementet opprettholdes som for 2012. 2. Styret fastsetter sikringsbestemmelsens innslagspunkt for modelltekniske endringer fra 20122013 til +/- 3 % av rammen til hvert enkelt budsjettansvarsområde. Tor A. Aagedal Side 5 Saksunderlag Ytre forhold Universitetsdirektøren kjenner ikke til hvilke eventuelle endringer som kan komme i KDs finansieringsmodell. Dette vil først bli kjent 8. oktober samtidig med Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2013. Universitetsdirektøren er ikke kjent med signaler om større endringer i finansieringsmodellen. Endringer i KDs finansieringsmodell innebærer en risiko for UiA. Det er derfor viktig at universitetets økonomiavdeling og ledelse fortsetter å engasjere seg i finansieringen av norsk høyere utdanning og søker å være representert i de fora der premisser legges og beslutningsgrunnlag utformes. Strukturen i modellen og vektingen mellom de tre hovedmodulene Universitetsdirektøren foreslår ingen endringer i budsjettmodellens 3-delte hovedstruktur, inkludert hvor stor andel av UiAs ramme som fordeles i hver av de tre modulene. Dette er også i samsvar med økonomiavdelingens vurderinger og høringsuttalelsene fra BAOene. Til orientering ble rammen for 2012 fordelt slik: Modul Basis Resultat Strategisk Sum Fordeling 2012 - UiA samlet Mill kr % 683,5 73 % 135,0 14 % 118,8 13 % 937,3 100 % Modul Basis Resultat Strategisk Sum Fordeling 2012 - Fakultetene Mill kr % 280,5 60 % 128,2 28 % 56,3 12 % 465,0 100 % Basismodulen Universitetsdirektøren foreslår å endre kriteriet for tildelinger av midler i basismodulens forskerutdanningselement. I budsjettet for 2012 ble tildelingene i forskerutdanningselementet fordelt som en fast del pr. forskerutdanningsprogram og en variabel del avhengig av hvor mange studenter som fulgte programmene. I tråd med tidligere signaler og som en naturlig følge av overgangen til fakultetsvise forskerutdanningsprogrammer foreslår universitetsdirektøren å fjerne det faste elementet. Alle midlene foreslås fordelt etter hvor mange studenter som går på programmene. Forskerutdanningselementets totale ramme foreslås opprettholdt. Begrensningen på tildeling i tre år per student og det ekstra tilskuddet for studenter på ekstra kostnadskrevende programmer foreslås videreført. Høringsuttalelsene støtter denne endringen. Universitetsdirektøren foreslår ingen andre endringer i basismodulen. Emneporteføljen Universitetsstyret ble i forbindelse med internfordelingen for 2012 (S-sak 138/11) forespeilet en gjennomgang av de variable kostnadene i basismodulen undervisningselement (t.o.m. master). Dette er en gjennomgang som er nødvendig og blant annet vil se på hvordan kostnader til drift av laboratorievirksomheten og merkostnadene med gjentakende undervisning kan behandles i modellen. Side 6 I etterkant av internfordelingen i november 2012 har styret vedtatt en full gjennomgang av universitetets studie- og emneportefølje (S-sak 38/12). Universitetsdirektøren ønsker derfor å avvente en ny behandling av variable kostnader i emneporteføljen. En full porteføljegjennomgang vil gi ny kunnskap og et bedre utgangspunkt for det arbeidet som må gjøres for å komme med nye emnetypedefinisjoner. Resultatmodulen Universitetsdirektøren foreslår ingen endringer i resultatmodulen. Økonomiavdelingen har i sitt høringsnotat stilt spørsmål om UiA sin høye uttelling per publiseringspoeng bør reduseres over tid. UiA tildeler i dag gjennom resultatmodulen mye mer pr publiseringspoeng (kr 48.882,-) enn det som UiA mottar fra KD (kr 33.875,-). Fakultetene er i sine høringsuttalelser samstemte i at det fremdeles er for tidlig å vurdere dette. I styrets strategiplan mot 2015 er dobling av publisering et tydelig mål. Insentivet til økt publisering gjennom resultatmodulen må etter høringsuttalelsene antas å virke, og fakultetene mener at forutsigbarhet i resultatkriteriet er viktig i en oppbyggingsfase. En eventuell endring i uttellingen må vurderes når en nærmer seg slutten av inneværende strategiperiode. Strategisk modul Midler til strategiske tiltak ved fakultetene har siden budsjettet for 2011 hovedsakelig vært gitt som en grunntildeling. Dette har gitt fakultetene mulighet for selv å prioritere strategiske tiltak. Flertallet av fakultetene har gitt tilbakemeldinger (enten skriftlig eller muntlig) om at grunntildelingen fungerer godt. Fakultet for teknologi og realfag har imidlertid i sin høringsuttalelse gitt uttrykk for bekymring for hvordan grunntildelingen påvirker styrets mulighet for strategisk styring og for hvordan fakultetene bruker de strategiske midlene. Universitetsdirektøren mener at den strategiske grunntildelingen gir fakultetene et større ansvar for egen strategisk utvikling. Det er ennå for tidlig å evaluere om ordningen fungerer godt nok etter intensjonene, men det er allerede gode eksempler på hvordan midlene brukes til å ansvarliggjøre fagmiljøene i sitt strategiske arbeid. Styret har fremdeles midler igjen til strategisk styring, og blant annet mulighet for å sette i gang store programmer som ”Det digitale universitet”. Mye av den strategiske styringen gjør universitetsstyret gjennom arbeidet med strategiplanen som danner grunnlaget for budsjettmodellen og fakultetenes strategiske planer. Aktivitetskravet Aktivitetskravet for 2012 er definert som antall studenter møtt til eksamen. Universitetsdirektøren foreslår at antall studenter møtt til eksamen opprettholdes og benyttes som aktivitetskrav for 2013. Fakulteter som har overoppfylt aktivitetskravet vil etter endringene i budsjettmodellen for 2012 få en tildeling som tilsvarer overoppfyllelsens verdi i budsjettmodellen (og motsatt for de som ikke oppnår aktivitetskravet). Dette er et viktig prinsipp for ikke å gi insentiver til å overvurdere sin egen aktivitet for kommende budsjettår og dermed legge beslag på en større del av budsjettmidlene enn det er grunn til. Sikringsbestemmelsen Side 7 Budsjettmodellen har alltid hatt en sikringsbestemmelse som sikre BAOene fra store endringer i rammen fra det ene året til det neste. Det er her kun snakk om å sikre mot store endringer som knytter seg til endringer i budsjettmodellen – ikke endringer som skyldes endret aktivitet (Basismodulen) eller endrede resultater (Resultatmodulen). Innslagspunktet for sikringsbestemmelsen har vært +/- 3 %. Den ene endringen i budsjettmodellen som foreslås i denne saken vil ikke gi utslag på mer enn +/- 3 %. Det er likevel nødvendig at UiA opprettholder sikringsbestemmelsen i budsjettmodellen. Vedlegg 1 Modell og kriterier - Økonomiavdelingens høringsnotat 2 Høringsuttalelser 3 KD- og UiAs budsjettmodell 2012 Side 8 Vedlegg 1 Fra: Kristian Jørgensen Økonomiavdelingen Dato: 17.09.2012 Sak nr.: Arkiv nr.: Til: Budsjettansvarsområdene Kopi til: Økonomiforum Internfordeling 2013 Revisjon av modell og kriterier Diskusjonsnotat fra Økonomiavdelingen Dette diskusjonsnotatet er økonomiavdelingens første innspill til årets dialog om UiAs modell for internfordeling av årlig ramme fra KD. Dialogen vil bl.a. ha fokus på aktuelle endringer i modellen i forhold til bruk på internfordelingen av rammen for 2012. En skisse/beskrivelse av KDs finansieringssystem og UiAs budsjettfordelingsmodell slik de ble benyttet for 2012 finner du her: https://intra.uia.no/InfoService/dokumentsenter/Dokumenter/Økonomiavdeling en/Budsjett%20og%20økonomistyring/KD%20og%20UiAs%20budsjettmodell er%202012.pptx På grunnlag av dette notatet, momenter framkommet i dialogen (dekanråd 21.06.12 og 23.08.12, og åpent dialogmøte 07.09.12) og skriftlige innspill fra BAOene (frist 10.09.12) vil økonomiavdelingen utarbeide styresaken om modell og kriterier. Styresaken om modell og kriterier for 2013 behandles av styret i møte 19.09.2012. Når det gjelder tempoplan og viktige datoer/frister for budsjettarbeidet vises det til den utarbeidede tempoplanen. Side 9 https://intra.uia.no/InfoService/arbeidsstotte/Økonomi/budsjettogokonomistyrin g/Sider/Intern%20budsjettfordeling.aspx Budsjettmodellen for 2013 har vært diskutert i dekanrådsmøtene 21.06.12 og 23.08.12. Tilbakemeldingen fra flertallet av dekanene er at det ønskes minst mulig endringer utover det som allerede er signalisert. Dette for å gi fakultetene forutsigbarhet i sin økonomiske planlegging. Side 10 Strukturen i budsjettmodellen og vektingen mellom de tre hovedmodulene Økonomiavdelingen foreslår å opprettholde strukturen i budsjettmodellen med en basismodul, en resultatmodul og en strategisk modul. Økonomiavdelingens vurdering er at det per i dag er en rimelig balanse mellom de tre modulene. Økonomiavdelingen foreslår derfor ikke spesielle endringer i størrelsesforholdet mellom de tre hovedmodulene. De enkelte modulene Det er i dette notatet bare beskrevet områder der det enten foreslås endringer, eller områder der økonomiavdelingen ønsker en diskusjon. Det er selvsagt mulig å ta opp andre kriterier i diskusjonen eller i skriftlige innspill. Basismodulen UiAs basismodul er ikke en ”black box”, men en transparent, aktivitetsbasert beregning. Emneporteføljen (emnemodulen) til hvert enkelt fakultet utgjør hovedgrunnlaget for tildeling av basismidler og er bestemmende for til sammen ca 48,7 % av fakultetenes samlede rammer. I prosessen rundt budsjettmodellen i forkant av 2012 fordelingen ble det, til tross for mye diskusjon rundt innholdet i emnemodulen, gitt uttrykk for at et flertallet av fakultetene fornøyd med kontrollen emnemodulen gir. Økonomiavdelingen foreslår ingen endringer for 2013. Det ble i budsjettet for 2012 forespeilet en gjennomgang av emnetypene i forkant av budsjettet for 2013. I etterkant er det igangsatt et omfattene arbeid med en fullstendig gjennomgang av emne- og studieporteføljen ved UiA. Økonomiavdelingen ønsker å se utforming av emnetyper i sammenheng med dette arbeidet. Emneporteføljegjennomgangen vil gi bedre forutsetninger for å vurdere spennet mellom ulike emner og ulike undervisningsformer. Økonomiavdelingen foreslår derfor at de nye emnetypene utsettes til budsjettet for 2014. Nytt i 2012 var at det ble innført et kriterie som fordeler midler for andel «professorer/dosenter» og andre «øvrige førstestillinger». Potten til dette ble fordelt 35/65 slik at uttellingen for en professor var 77.636 og en førstelektor 70.465. Økonomiavdelingen ønsker en diskusjon om dette er en er en riktig fordeling mellom de to kriteriene. Det gjøres oppmerksom på at dette er relative kriterier, slik at endringer på en enhet hele tiden relaterer seg til UiAs totale endringer. I basismodulen fordeles også midler ut fra antall forskerutdanningsprogrammer og hvor mange studenter det er på disse (fordelt 25/75). Økonomiavdelingen foreslår å følge opp tidligere signaler fra styret og vil endre kriteret slik at midler kun blir tildelt ut fra hvor mange studenter som følger programmene. Kriteriene som tilsier at studenter kun teller i tre år og at spesialiseringer som kan dokumentere mye Side 11 høyere kostnader får en tilleggsbevilgning (p.t. kun mekatronikk), foreslås opprettholdt. Forslag til endringer: Basis forskerutdanninger: Endre til kun variable tildelinger. (Fast tildeling pr program foreslås tatt ut). Total ramme foreslås opprettholdt. Punkt til diskusjon: Basis Førstestillinger: Er dagens fordeling mellom «professor/dosent» og «andre førstestillinger» fornufting? Resultatmodulen Publiseringspoeng har i flere år hatt høyere uttelling i UiAs resultatmodul enn det UiA får fra KD for samme publisering. Dette har vært gjort for å understøtte strategien om å øke UiAs forskningsproduksjon. Er dette insentivet ikke like lenger så viktig, og kan pengene som i dag brukes til dette utnyttes bedre et annet sted i modellen? En reduksjon ned mot KDs uttelling bør eventuelt gjøres over tid. Økonomiavdelingen foreslår ingen endringer i resultatmodulen. Punkt til diskusjon: Resultat FoU: Bør uttellingen pr. publiseringspoeng reduseres til KDs uttelling over tid og eventuelt når bør den starte? Strategisk modul I budsjettet for 2011 ble det innført strategiske potter til fakultetene som fakultetene selv prioriterer fordelingen av. Det er ennå for tidlig å evaluere konsekvensene av denne endringen, men det er interessant å få en foreløpig tilbakemelding på hvordan denne ordningen fungerer. Økonomiavdelingen ønsker å videreføre ordningen, og foreslår derfor ingen endringer i strategisk modul. Punkter til diskusjon: Grunntildeling til fakultetene: Hvordan er fakultetenes erfaringer med bruk av en grunntildeling av strategiske midler? Grunntildeling til fakultetene: Er beregningsmåten for grunntildelingen god (totale tildelinger fratrukket strategiske midler), eller finnes det bedre alternativer? Side 12 VEDLEGG 2 HØRINGSUTTALELSER Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Fakultet for humaniora og pedagogikk Fakultet for Teknologi og realfag Side 13 Fra: Bjørn Inge Kvinlaug Fakultet for Helse- og idrettsvitenskap Dato: 11.09.2012 Sak nr.: Arkiv nr.: Til: Økonomiavdelingen Kopi til: Dekan og fakultetsdirektør Tilbakemelding fra fakultetet på modell og kriteringer Basismodulen Forslag til endringer: Basis forskerutdanninger: Endre til kun variable tildelinger. (Fast tildeling pr program foreslås tatt ut). Total ramme foreslås opprettholdt. Punkt til diskusjon: Basis Førstestillinger: Er dagens fordeling mellom «professor/dosent» og «andre førstestillinger» fornufting? Fakultetet støtter forslaget om å endre tildelingen til forskerutdanningen til kun variabel tildeling, der en opprettholder den totale rammen til dette. Det er også fornuftig at modellen er nøytral med hensyn til antall spesialiseringer. Fakultetet anbefaler også at dagens fordeling mellom professor/dosent og andre førstestillinger opprettholdes. Resultatmodulen Punkt til diskusjon: Resultat FoU: Bør uttellingen pr. publiseringspoeng reduseres til KDs uttelling over tid og eventuelt når bør den starte? Fakultetet anbefaler at dagens uttelling opprettholdes i hele denne strategiperioden. Det er viktig med forutsigbarhet og langsiktighet i satsninger. Dersom det skal jobbes med en annen fordeling på sikt, bør en også skisserer en eventuell overgangsperiode fra dagens tildeling til ny. Strategisk modul Punkter til diskusjon: Side 14 Grunntildeling til fakultetene: Hvordan er fakultetenes erfaringer med bruk av en grunntildeling av strategiske midler? Grunntildeling til fakultetene: Er beregningsmåten for grunntildelingen god (totale tildelinger fratrukket strategiske midler), eller finnes det bedre alternativer? Fakultetet er fornøyd med dagens grunntildeling av strategiske midler. Fakultetet har et økt fokus på forskning og samarbeid nasjonalt og internasjonalt. I tillegg er det en økning av lab-basert undervisning. Dette medfører et investeringsbehov som er mye høyere enn det som tildeles i dagens modell. Fakultetet etterlyser en strategisk pott ved UiA for å dekke behov for større vitenskaplig utstyr. Side 15 Fra: Terje Tellefsen, Fakultet for humaniora og pedagogikk Dato: 11.09.2012 Sak nr.: Arkiv nr.: Til: Økonomiavdelingen ved Kristian Jørgensen Kopi til: Innspill til budsjettmodell og kriterier 2013 eN denfor følger innspill knyttet til punktene i diskusjonsnotatet fra økonomiavdelingen som det bes om innspill på. 1. Strukturen i budsjettmodellen og vektingen mellom de tre hovedmodulene Fakultetet er enig i at strukturen med en basismodul, en resultatmodul og en strateigisk modul bør opprettholdes. iV mener det er en rimelig balanse mellom disse tre modulene. 2. De enkelte modulene - Basismodulen iV støtter forslaget om å avvente gjennomgangen av emnetypene til arbeidet med emneog studieporteføljen er gjennomført. Fakultetet har ikke forslag til endring av fordelingen mellom kriteriene «professorer/dosenter» og andre «øvrige førstestillinger». iV er enige i forslaget om å endre kriteriet slik at midler i sin helhet blir tildelt ut fra hvor mange ph.d.studenter som følger det enkelte forskerutdanningsprogrammet. - Resultatmodulen Fakultetet blir bedt om å drøfte hvorvidt uttellingen pr publiseringspoeng over tid bør reduseres til KDs uttelling. Det fremgår av nU iversitetets reviderte strategiplan for perioden 2010-2015 at det er et uttalt mål at iU A innen 2015 skal ha fordoblet sin FoU-publisering i forholdt til 2008, ti l 520 poeng. Fakultetet mener derfor at kriteriet for uttelling pr publiseringspoeng ikke bør endres i budsjettmodellen for 2013. iV mener at dersom dette uttalte målet er nådd i 2015 så kan man vurdere en endring av dette kriteriet. - Strategisk modul Den strategiske grunntildelingen har gitt fakultetet handlingsrom til å følge opp deler av tiltakene i enhetens strategiplan og erfaringen er at det frigjør administrative ressurser. Det kan imidlertid tenkes at fordelingen av strategisk ramme lett kan avgjøres på ledernivå uten direkte innspill fra fagmiljøene. åV rt fakultet har en intern utlysningsprosess på en vesentlig del av strategisk ramme og vi har slik sikret at gode strategiske innspill fra fagmiljøene blir behandlet. Fakultetet mener at beregningsmåten for grunntildelingen er god og har derfor ingen forslag til endring her. Side 16 Side 17 Fra: Fakultet for teknologi og realfag v/Magne Aasheim Knudsen Dato: 10. september 2012 Til: Økonomiavdelingen v/Kristian Jørgensen Kopi til: BUDSJETT 2013 INNSPILL TIL REVISJON AV BUDSJETTMODELL/-KRITERIER Innledningsvis vil vi si at vi i utgangspunktet er enig med økonomiavdelingen om at det ikke bør gjøres for mange endringer i budsjettmodellen. Det er viktig at budsjettmodell ikke endres hvert år, men beholdes med kun få endringer slik at en får mer forutsigbarhet fra år til år. Det er allikevel et tema som vi ikke kan la ligge. Det gjelder ”2.1.1 Basis undervisning”. Fakultet har nå tatt opp denne saken de siste 3 årene (siden høsten 2009). Hvert år har vi fått beskjed om at det skal bli avklart innen neste budsjett, men når neste budsjett kommer blir det nok en gang utsatt til ”neste år”. Det er ikke kommet nye momenter, så vi har derfor valgt å lime inn teksten som er sendt tidligere (ifbm. budsjett for 2011) 2. BASISMODULEN: ”2.1.1 Basis undervisning Fakultet for teknologi og realfag er av den klare oppfatning at vårt fakultet blir tildelt for lite midler knyttet til fast og variabel del under basis undervisning. Vi har en del kostnader som ikke blir godt nok hensyntatt. Per i dag tildeles det ikke egne driftsmidler til laboratorievirksomheten, heller ikke til den tekniske assistansen som er påkrevd og nødvendig for gjennomføring av lab- og feltundervisning. Arbeidstilsynet og SFT har krav og retningslinjer som UiA må forholde seg til når det gjelder arbeid på en del laboratorier. Dette gjelder både kjemi, biologi, bygg, maskin og elektro. Eksempler på hva dette innebærer er: * Sertifisering av utstyret som brukes på laboratoriene * Sertifisering/sikkerhetskurs for personell som skal bruke spesialutstyr * Sikkerhetskurs for studentene før de slipper inn på laboratoriene Side 18 Øvrige kostnader som ikke tildeles særskilt gjennom emnemodulen kan nevnes: * øL nn til laboratoriepersonale/teknisk personale * Forbruksmateriell til laboratorieundervisningen * aL boratorieutstyr/investeringer * Driftsmidler inkl vedlikeholdskostnader * Sikkerhetskurs før studenene kan få tilgangtil laboratoriet Dagens emnetype dekker på ingen måte disse kostnadene fullt ut. Vi har per i dag lønnskostnader knyttet til tekniske ansatte alene på K MNO 10,1. For fakultetet er det uvesentlig om disse tildelingene dekkes gjennom emnemodulen eller som særkostnad. Det viktige for oss er at disse kostnadene blir dekket. Variabel del Gjentagende undervisning Som vi skrev i høringen for budsjettprosessen 2010 mener fakultet for teknologi og realfag at vi ikke på noen måte har fått betalt for gjentagende undervisning (som må gjennomføres pga. romkapasitet). I saksframstillingen til S-sak 128/09 heter det: ”Emnetypene tar per i dag ikke hensyn til kostnader knyttet til utbredt bruk av gjentakelser. Universitetsdirektøren vil i løpet av 2010 foreta en nærmere vurdering av hvordan det i budsjettmodellen kan bygges inn kriterier som utløser noe ekstra ressurser ved stort innslag av gjentagende undervisning.” Det er viktig for fakultetet at dette gjøres på en så transperant måte som mulig. Vi har nå hatt dialogmøte med økonomiavdelingen og diskutert oss frem til en måte å beregne kostnaden knyttet til gjentagende undervisning på. Beregningen gjøres eksakt gjennom emnemodulen. I samtale med de andre fakultetene har vi fått forståelsen av at de fleste mener at tildelingen knyttet til gjentagende undervisning bør gå som en særkostnadstildeling. Det spiller ingen rolle for fakultetet om kostnaden dekkes gjennom emnemodulen eller som særkostnader. ” I høringsuttalelsen til internfordelingen for budsjett 2012 skrev vi følgende: ”Vi er tilfreds med at det for budsjett 2012 er tildelt midler knyttet til gjentagende undervisning, men vil påpeke at tildelingen på langt nær dekker våre kostnader knyttet til dette. Det er helt nødvendig å gjennomå disse kostnadene. Fakultet for teknologi og realfag vil påpeke at vårt behov for tildeling knyttet til gjentagende undervisning ikke er redusert siden innspillet fra 2009 og at det derfor er viktig at tildelingen blir gjort i forbindelse med budsjettprosessen for 2013. Vi er derfor fornøyd med at økonomiavdelingen i sitt budsjettnotat skriver at dette vil bli vurdert på nytt forutgående budsjettet for 2013.” Etter det vi når skjønner er dette utsatt et år til og at vi heller ikke for 2013 vil få dekket våre kostnader knyttet til gjentagende undervisning. Vi håper at universitetsdirektøren vil vurdere om ikke det er mulig å ta hensyn til begge disse momentene når budsjettmodellen for 2013 blir endelig vedtatt. Side 2 Side 19 Øvrig Faktultetet mener det er feil at en skal bli trukket dersom en ikke oppfyller kravet mht. studiepoengproduksjon, samtidig som en ikke blir belønnet ved overoppfyllelse av aktivitetskravet. Dette oppfordrer fakultene til å overestimere tallene, og dette kan ikke være hensikten til budsjettmodellen. 2.1.1 Basis forskerutdanning Når det gjelder forskerutdanningen er det studenten som er kostnadsbærende, ikke programmet. Rent strategisk er det viktig å ha mange studenter på få program, fremfor få studenter på mange program. Slik som modulen ligger i dag premieres de som har mange program, men få studenter. Dette kan umulig være i tråd med UiA’s interesser. Vi støtter derfor økonomiavdelingens forslag om følge opp signalene fra styret og endre kriteriet slik at midler kun blir gitt utfra hvor mange studenter som følger programmene. 2.1.3 – 2.1.4 Fakultetene – Basis vitenskapelige stillinger Fakultetet er av den klare mening at UiA må strebe etter å ha høyest mulig kompetanse og bør derfor ha så mange professorer som mulig. Dette er også i tråd med UiAs ønsker om å øke andelen professorer. En erfaren professor vil trolig bidra mer til faktultetet, spesielt med å øke forskningsaktiviteten. Dette er igjen i tråd med UiA’s strategi/intensjon om å øke tiden som brukes til forskning. Vi mener derfor at en større andel av potten ”vitenskapelige stillinger” bør gå til professor/dosent kategorien. Dette vil dessuten også gi et riktigere bilde på kostnaden på en professor/dosent vs. øvrige førstestillinger. Vi ønsker at den skal endres slik at fordelingen blir 50/50. 3. RESULTATMODULEN: 3.2 Resultatutteling FoU og formidling 3.2.1 Publiseringer Vi er enig med økonomiavdelingen at det ikke bør gjøres endringer i resultatmodulen. Siden iU As strategi er å øke forskningsproduksjonen er det viktig å ha et insentiv som underbygger/støtter dette. Viktigheten av dette insentivet har ikke blitt mindre de senere år. Fakultetet mener derfor det er viktig og riktig å opprettholde modellen slik den ligger i dag. Vi mener derfor at uttellingen pr. publiseringspoeng ikke bør reduseres til KDs uttelling. I tillegg har iU A vedtatt i strategiplanen at vi skal ha en SFI/SFF de nærmeste 3 årene. Dette medfører et enda større behov for publikasjonsaktivitet. Side 3 Side 20 4. STRATEGISK MODUL Fakultetet mener dagens beregningsmåte for tildeling av strategiske midler ikke er hensiktsmessig for UiA. Fordelingen bærer preg av å ”gi litt til alle” uten at fakultetene har noen strategiske prosjekt å bruke pengene på. Inntrykket er at midlene ofte bare blir en del av den store potten som brukes på fakultetet. UiA’s styre har nå nesten ingen innflytelse på hva midlene brukes til og kan derfor ikke bruke midlene til å oppnå UiA’s strategiske mål. Vi mener derfor det hadde vært bedre at fakultetene måtte legge frem strategiske prosjekt/mål og ble tildelt midler deretter. Når det gjelder ”Tid til forskning” er det viktig at fakultetene med stor grad av forskning får tilført midler for å kunne opprettholde dette. Det er viktig at midlene er synlige i budsjettet slik at disse fakultene vet hva de har å forholde seg til når forskningstid skal fordeles på de mest aktive forskerne. Med vennlig hilsen Magne Aasheim Knudsen Fakultetesdirektør iL ne Hammarlund Controller iL llian Egeland saa Økonomikonsulent Side 4 Side 21 2012 KDs finansieringsmodell UIAs interne budsjettfordelingsmodell Oppdatert 11.07.12 Økonomiavdelingen Side 22 VIKTIG Å VÆRE KLAR OVER! • KDs finansieringsmodell og UiAs interne budsjettfordelingsmodell er begge modeller som har som mål å dimensjonere én samlet økonomisk ramme som stilles til rådighet for henholdsvis; • • den enkelte institusjon i UH-sektoren • det enkelte fakultet/enhet ved UiA. Dette betyr for eksempel: • Tildelinger etter utdanningsinsentivet i KDs modell uttrykker ikke hvor mye institusjonene bør/skal bruke til undervisning • Forskerutdanningselementene i UiAs modell gir ikke fasit-svaret på hvor mye fakultetene bør/skal bruke på forskerutdanning. Forskerutdanningselementene er kun de delene i UiAs interne budsjettfordelingsmodell som styret har valgt å knytte til aktivitetene og resultatene i forskerutdanningene Side 23 2 KDs finansieringsmodell 2012: Midler basert på langsiktige Resultatbaserte midler KDs finansieringsmodell prioriteringer og strategiske 2012 (tildelt UiA) Utdanningsinsentiver Forskningsinsentiver vurderinger (åpen ramme) (fast ramme) SUM %-andel 69,6 % 28,0 % 2,4 % 100,0 % Kroner (hele tusen) 626 586 252 564 21 618 900 768 2011: Midler basert på langsiktige Resultatbaserte midler KDs finansieringsmodell prioriteringer og strategiske 2011 (tildelt UiA) Utdanningsinsentiver Forskningsinsentiver vurderinger (åpen ramme) (fast ramme) SUM %-andel 70 % 27 % 3% 100 % Kroner (hele tusen) 596 010 232 206 23 214 851 430 Side 24 3 KDs finansieringsmodell - Utdanningsinsentivet Utdanningsinsentivet Finansieringskategori 102 381 490 2248 2117 B C D E F Studentutvekslinger Utgangspunkt Blå bok 2011 83 200 664 2730 2155 441 Faktisk avlagt i 2010 iflg Blå bok Endring 60 p.enh. 2012 Sats 2012 Total uttelling i RBF 86 227 768 2780 2279 492 3 100 000 8 600 000 27 67 000 15 209 000 104 47 000 36 096 000 50 41 000 113 980 000 124 33 000 75 207 000 51 7 000 3 444 000 Totalt/netto endring: 252 536 000 Korreksjon som følge av at KD benytter desimaler i dataregistreringen Endret uttelling i forhold til 2011 300 000 1 809 000 4 888 000 2 050 000 4 092 000 357 000 13 496 000 100 000 13 596 000 Resultatuttellinger knyttet til studiepoengproduksjon og studentutveksling. Side 25 4 KDs finansieringsmodell - Forskningsinsentivet UiA Indik at orer Av lagt e dok t orgrader Abs olut t e res ult at er 2008 2009 2010 2 3 9 7 236 259 295 448 1303 481 3286 240 16267 25111 29760 24189 Andel dok t orgrader 0,19 % 0,24 % 0,78 % 0,59 % Andel publik as jons poeng 2,25 % 2,25 % 2,34 % 3,42 % Andel EU-innt ek t er 0,96 % 0,32 % 2,01 % 0,12 % Andel NFR-innt ek t er 0,82 % 1,21 % 1,37 % 1,09 % Andel RBO 1,09 % 1,05 % 1,61 % 1, 45 % Publik as jons poeng EU-innt ek t er NFR-innt ek t er Relat iv e res ult at er 2007 Side 26 Endring 2009 - 2010 -22,2 % 52,0 % -92,7 % -18,7 % -24,1 % 45,8 % -93,9 % -20,8 % -20,8 % 5 UiAs budsjettmodell Side 27 6 UiAs budsjettmodell Basis (aktivitetsbaserte tildelinger) Undervisning FoU og formidling Fakultetene Fellestjenestene Styret/Ledelsen Fullbudsjetterte kostnader Totalt 60,3 % 92,8 % 23,9 % 100,0 % 72,9 % 20,5 % 0,3 % 0,0 % 0,0 % 10,2 % 7,1 % 2,6 % 0,9 % 0,0 % 4,2 % 12,1 % 4,2 % 75,2 % 0,0 % 12,7 % Fakultetene Fellestjenestene Styret/Ledelsen Fullbudsjetterte kostnader Totalt 280 487 674 195 015 667 17 076 014 190 981 480 683 560 835 95 203 114 688 800 0 0 95 891 914 33 014 135 5 500 504 623 768 0 39 138 407 56 317 394 8 906 000 53 604 949 UiAs fordelingsmodell 2012 Resultatbaserte midler Side 28 Strategiske tildelinger 118 828 343 Totalt 100 % 465 022 317 210 110 971 71 304 731 190 981 480 937 419 499 7 Litt om hvordan UiAs modell fungerer • Relative fordelinger: Totalrammen er gitt/bestemt av styret – fordeling ut fra andel av fordelingskriteriet(ene). • • Selv om et fakultet gjør det like godt som i fjor, betyr det ikke at de får samme beløp. Stykkpris bestemt av styret: Tildeling pr. stk. – totalrammen vil variere. • Dersom man gjør det likt som i fjor får man samme beløp • Kombisjoner av relativ fordeling/stk.pris: For eksempel en andel stykk pris, og resten relativt fordelt. • Realbudsjettering. Tildelinger til særskilte tiltak blir i hovedsak realbudsjettert • Eksempler: Husleie, energi m.m. Side 29 8 Basis - Studier Emner (populært kalt ”emnemodulen”) • Tildeling per emne: • Fast del: (Stk.pris per st.p.) x (ant. st.p.) = Tildeling (Stk.pris 2012: kr 11.949) • Variabel del: (Anslag stud. møtt til eksamen) x (ant. st.p.) x (emnetype 1) )= variable poeng 1) • (emnetypefaktorene er 1, 1,5 , 3 eller 8,5. (Poengverdien 2012: kr 156,90) Rammer: Fast del har en åpen ramme med st.priser, mens Variabel del fastsettes ut fra emnemodulens totale ramme fratrukket det som medgår til fast del. Det her vært lagt til grunn at rammen fastsettes slik at poengverdiens realverdi som et minimum opprettholdes fra foregående år. Side 30 9 Basis - Studier Emnetyper og relativ vekting Emnetype Emnebetegnelse Vekting 1 Teoretiske emner 1 2 Praktiske emner 1,5 3 Tunge emner 1) 3 4 1:1 undervisning 2) 8,5 1) Undervisning i form av veiledning av Master/bachelor/fordypningsoppgaver gis ikke fast tildeling 2) Ingen fast tildeling Side 31 10 Basis - Forskerutdanning Forskerutdanningene • • • Fast del: En stk.pris for første utdanning ved fakultetet – noe mindre for neste • kr 260.000 for første utdanning • kr 210.000 utover første Variabel del: Stk.pris pr student som er aktiv på programmet • 100.000 per student 1) • 77.000 tillegg per student på mekatronikk 1) 1) Tildelingene gis kun i 3 år per student Side 32 11 Basis – Professor/Dosent og Øvrige førstestillinger Professor/Dosent: • Rammen fordeles etter fakultetets relative andel årsverk i stillingskategoriene professor og dosent. • 2011: kr 77.636,50 pr. årsverk Øvrige førstestillinger: • Rammen fordeles etter fakultetets relative andel årsverk i andre førstestillinger. • 2011: kr 70.465,60 pr. årsverk Side 33 12 Basis – Særkostnader og investeringer • Særskilte tildelinger som ikke er lønn og ordinære kontorkostnader. Ett eller flerårige. Ikke nødvendigvis i direkte sammenheng med strategien, men viktige likevel. Eksempel husleie, strøm, dataprogrammer, vedlikeholdsinvesteringer. • Både fakultetene og fellestjenestene har slike tildelinger. • De særkostnadene som er bundet opp i langsiktige avtaler eller er obligatoriske er skilt ut i en budsjetteknisk enhet for fullbudsjetterte særkostnader. Eks. husleie, energi etc. Side 34 13 Basis – Fellestjenester • Basismidler til fellestjenestene tildeles med bakgrunn i en lønns- og prisjustert historisk ramme korrigert for eventuelle aktivitetsjusteringer. • Styret tar eksplisitt stilling til alle utvidelser/reduksjoner. Side 35 14 Resultat - Studier • Undervisning • • Undervisning • Antall avlagte st.p. per emne x emnetype = resultatpoeng • Fakultetets resultatpoeng multipliseres med en poengverdi som gir tildelingen. • Poengverdien for 2012: kr 157,-. Utveksling • • (stk.prisbudsjetteres) (stk.prisbudsjetteres) Det tildeles kr 7.000 (2012) per utvekslet student (3 mnd eller mer). Beløpet fordeles mellom Internasjonal avdeling og fakultetene. (Fordelt 20/80). Avlagte doktorgrader egne programmer • (stk.prisbudsjetteres) Antall avlagte dr.grader på UiAs egne programmer gir en uttelling til fakultetene på kr 200.000. Det gis i tillegg en bonus på kr 50.000 for studenter som avlegger i løpet av 3 år (nettotid) Side 36 15 Resultat – FoU og formidling • Rammen ble i 2012 fordelt slik: • Stk.priser: • 1) • Omsetning EU 0,82 kr stk pris (60 % av KDs sats) • Omsetning NFR 0,15 kr stk pris (100 % av KDs sats) • Publiseringsstøtte fra Forskningssekr.: 1) Nivå-1: kr 3.000 Nivå-2: kr 5.000 Relativ fordeling (Rammen reguleres parallelt med endringen i UiAs tildeling i forskningsinsentivet) • Oppnådde publiseringspoeng 80 % (24,2 mill kr) • Omsetning BOA/EFV 10 % (3,0 mill kr) • Formidlinger 10 % (3,0 mill kr) Sentral pott som fordeles til fakultetene på grunnlag av rapportering til Forskningssekretariatet Side 37 16 Strategisk • Fakultetene • Midler til lønn og drift av tildelte årsverk til stipendiat- og post.doc. • Følgende tildelinger gir en ramme til andre strategiske tiltak: • Grunnbevilgning • Toppsatsingsmiljøene • Øremerkede tildelinger Føringer for disponering av midlene gis i tildelingsbrevet • Øvrige enheter • • midler til konkrete tiltak vedtatt av styret Avsetninger • sentrale avsetninger vedtatt av styret Side 38 17 Arkivsak: 2011/2509 Saksbeh: Wenche Flaten Dato: 07.09.2012 Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg 100/12 Universitetsstyret Møtedato 18.09.2012 Tildeling av midler fra Ugland-gaven - 2012 Hva saken gjelder Universitetet i Agder fikk i oktober 2011 17 millioner kroner i gave fra Ugland Teknopark AS. I tillegg har Norges Forskningsråd gitt en gaveforsterkning på kr. 4,25 mill. Til sammen har UiA med dette 21,25 mill. kr. til disposisjon. Styret inviteres nå til å foreta en første tildeling av midler fra Ugland-gaven. Forslag til tildeling har vært forelagt giver, som har gitt sin ”fulle støtte til det foreslåtte vedtak og aksepterer at dette videresendes til Universitetsstyret til endelig beslutning”. Forslag til vedtak: 1. Styret vedtar at ca halvparten av totalt beløp av Ugland-gaven tildeles i denne runden og at resterende beløp tildeles våren 2013 og våren 2014. 2. Følgende prosjekter gis støtte: Veil. beløp Digital tekstkompetanse og bruk av læringsressurser i ny grunnskolelærerutdanning 3 226 000 Tverrfaglig brobygger ved CIEM (50 % professorstilling) 2 400 000 COMPOL – The rise of Common Political Order 3 231 000 eHelse og omsorgsteknologi 2 509 000 Kunst i Kontekst (KiK) 228 600 SUM 11594 600 Rektor gis fullmakt til å fastsette endelig disponering av midlene CIEM- prosjektet etter dialog med berørte fakulteter. Søknaden om Kunst i Kontekst innebærer oppstarten av et prosjekt og oppfølging og sum vil tas opp ved en senere behandling. Prosjektene oppfyller kriteriene om å være relevante i forhold til regionen, UiAs forskningsstrategi og de er definert som langsiktig, grunnleggende forskning. Tor A. Aagedal Side 39 Saksunderlag Sak om hvordan Ugland-gaven skal forvaltes ble behandlet av styret 22. Februar d.å. – S-sak 09/12. Rektor fastsatte etter fullmakt retningslinjer for søknadsprosessen og midlene ble lyst ut internt i brev 8. mars med søknadsfrist 13. april. (Brev med styrevedtak og retningslinjer er vedlagt.) Søknadene ble behandlet i SFU 3. mai (SFU-sak 20/12). Det ble der fattet følgende vedtak – vedtatt med 5 mot 3 stemmer: 1. Saken tas opp til ny behandling i Det sentrale forskningsutvalget 14. juni med sikte på styrebehandling 19. september. 2. Viserektor og forskningsdirektør sender notat til fakultetene og Avdeling for lærerutdanning med presisering av kriterier og prosessen videre basert på diskusjonen i møtet. Fakultetene/Avdeling for lærerutdanning får anledning til å sende reviderte søknader før ny behandling. Saksframstillingen til møtet 3. mai er ikke vedlagt, men kan leses her: http://www.uia.no/no/portaler/forskning/forskningsadministrasjon/forskningsutvalget/sfu-030512 Notat fra viserektor og forskningsdirektør ble sendt til fakultetene og Avdeling for lærerutdanning 9. mai. Frist for å sende reviderte søknader ble satt til 1. juni. Notatet følger vedlagt. Innen fristens utløp 1. juni var det kommet inn 13 søknader prioritert fra fakultetene/avdelingen: Fakultet for humaniora og pedagogikk 1. Digital tekstkompetanse og bruk av læringsressurser i ny grunnskolelærerutdanning Fakultet for teknologi og realfag 1. Tverrfaglig brobygger ved CIEM 2. UiA og HI: Samarbeid om forskning og undervisning i marin økologi 3. Oppbygning av UIA-NODE: Mekatronikk forskningssenter Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap 1. COMPOL – The riseofCommonPolitical Order 2. The Internationalizationof Non-Profit Non-Governmental Organizations 3. Regionale fortrinn for næringsutvikling i Agder Fakultet for helse- og idrettsvitenskap 1. eHelse og omsorgsteknologi 2. Mot en ny nordisk livsstil på Agder 3. Utviklingssentraenes (USHT) rolle for interkommunal kunnskapsutvikling og kunnskapsspredning på Agder Fakultet for kunstfag 1. Kunst i Kontekst (KiK) Avdeling for lærerutdanning 1. Praktiske synteser som et element i basisforståelsen av profesjonsforskning 2. Pi2 – HigherEducation and ICT initiative (fellessøknad) Saken ble behandlet for andre gang i SFU 14. juni (SFU-sak 27/12). I følge styrevedtaket i februar ble det bestemt at midlene skulle fordeles over en periode på fire år, det tilsier at denne første tildelingen skulle begrenses til 1/4 av beløpet. Siden saken ble utsatt i SFU-møtet 3. mai og siden det blir forholdsvis kort tid mellom styrets septembermøte og styrets novembermøte, ble det foreslått å slå sammen beløpene for de to tildelingene i 2012 og dermed få et høyere beløp til utdeling i første runde, tilsvarende ca halvparten av de totale gavemidlene. For at det ikke skal gå for lang tid til neste runde foreslår SFU at tildelingene i 2013 og 2014 gjøres på våren og ikke i november. SFU fattet følgende vedtak – vedtatt med 7 mot 1 stemmer: Side 40 1. Det sentrale forskningsutvalget anbefaler at ca halvparten av totalt beløp tildeles i denne runden og at resterende beløp tildeles våren 2013 og våren 2014. 2. Det sentrale forskningsutvalget anbefaler at følgende prosjekter gis støtte: Veil. beløp Digital tekstkompetanse og bruk av læringsressurser i ny grunnskolelærerutdanning 3 226 000 Tverrfaglig brobygger ved CIEM (50 % professorstilling) 2 400 000 COMPOL – The rise of Common Political Order 2 631 000 eHelse og omsorgsteknologi 2 509 000 Kunst i Kontekst (KiK) 228 600 SUM 10 994 600 Det sentrale forskningsutvalget registrerer at søknaden om Kunst i Kontekst innebærer oppstarten av et prosjekt og anbefaler at man vil komme tilbake til oppfølging og sum ved en senere behandling. 3. Saken går videre til styringsgruppen og deretter til Universitetsstyret for endelig behandling. Styringsgruppa hadde berammet møte til 4. september, men Uglands representant ble dessverre forhindret fra å møte. Styringsgruppa har imidlertid hatt kontakt etter dette og har ingen innsigelser mot forslaget fra SFU utover at det bør nevnes i vedtaket at kriteriene er oppfylt. I følge retningslinjene kan det søkes om midler til forskningsprosjekter og forskningsstillinger. I tillegg skal søknadene være relevante i forhold til regionen, UiAs forskningsstrategi og det skal være definert som langsiktig, grunnleggende forskning. De reviderte søknadene er godt begrunnet når det gjelder å oppfylle de gitte kriteriene. I opplistingen under knyttes det kommentarer til de enkelte søknadene. Digital tekstkompetanse og bruk av læringsressurser i ny grunnskolelærerutdanning Prosjektet vil knytte kontakt mellom Multikul og lærerutdanningene. Dette ansees for å være et strategisk viktig prosjekt som styrker samarbeidet mellom et toppsatsingsområde og en profesjonsutdanning. Resultatene vil bidra til å løse utfordringer i Agder-regionen når det gjelder utdanningsområdet. Tverrfaglig brobygger ved CIEM Flere fakulteter er involvert i dette senteret og midler til dette vil således styrke det tverrfakultære samarbeidet ved UiA. Forskningsmiljøet er under utvikling og har stort potensiale. Senteret sendte søknad om å bli SFF. Styret fikk orientering om SFF søknaden i møte 22. februar d.å S-sak 7/12, og fattet slikt vedtak: ”Styret har merket seg den positive omtalen av “Centre for Integrated Emergency Management”(CIEM) fra eksternt sakkyndige i SFF-prosessen og vil uttrykke sin anerkjennelse av dette forskningsmiljøet som et av de fremste ved universitetet. 2. Styret ser også viktigheten av mer forskning på en flerfaglig tilnærming til krisehåndtering og ønsker at Universitet i Agder skal kunne markere seg nasjonalt og internasjonalt på dette området 3. Styret stiller seg positivt til at fagmiljøet styrkes og ber om å få tilbake en sak om kallelser. 4. Styret vil komme tilbake til finansiell støtte til CIEM for en runde 2 søknad i forbindelse med behandlingen av revidert budsjett for 2012.” Dessverre gikk ikke SFF-søknaden videre, men fagmiljøet har ambisjoner om å søke igjen og universitetetsdirektøren legger til grunn at fagområdet bør styrkes. Den aktuelle kallelsen var knyttet til dyktig fagperson med intensjon om at vedkommende kunne gå inn i faglig ledelse av fagområdet på tvers av de fagområder som inngår. Det arbeides med denne kallelsen i regi av fakultet for økonomi- og samfunnsvitenskap, men den er av uforutsette grunner er saken blitt forsinket. Etter universitetsdirektøren må denne kallelsen sees i sammenheng med denne prosjektsøknaden, hvor tverrfaglig brobygging spesielt er trukket fram. For å sikre en god samordning foreslås at rektor gis Side 41 fullmakt til å fastsette endelig disponering av midlene i dette prosjektet etter dialog med berørte fakulteter. Prosjektet vil være relevant for næringslivet og offentlige myndigheter i regionen. UiA og HI: Samarbeid om forskning og undervisning i marin økologi Dette er et godt prosjekt med et fagmiljø som er langt framme og hvor også Havforskningsinstituttet/Flødevigen er involvert. De har ambisjoner om å søke SFF i 2016 og har knyttet seg til CEES (et SFF) ved UiO. Oppbygning av UIA-NODE: Mekatronikk forskningssenter Oppbygging av et forskningssenter vil utvide forskningskapasiteten på dette området, som allerede har et fagmiljø som er ledende i landet. Samarbeidet med NODE inkluderer mer enn 50 regionale bedrifter. COMPOL – The riseofCommonPolitical Order Dette er et sterkt fagmiljø, hvor UiA har et potensial til å gjøre seg enda mer gjeldende nasjonalt og internasjonalt innenfor samfunnsvitenskapene. Fagmiljøet har tilknytning til vår forskerutdanning. Prosjektet er internasjonalt preget og vil videreutvikle en kunnskap som er relevant på et regionalt nivå. The Internationalizationof Non-Profit Non-Governmental Organizations Prosjektet er tilknyttet et av de største fag- og studiemiljøene ved UiA inkludert forskerutdanningen. Fagmiljøet er under oppbygging og har muligheter for å gjøre seg gjeldende internasjonalt og knytte seg til store internasjonale nettverk. Prosjektet beskrives som særlig interessant i forhold til sørlandske NGO’er. Regionale fortrinn for næringsutvikling i Agder Prosjektet er svært relevant for regionen siden det vil bidra aktivt til både å delta i og å frambringe kunnskap om regionale nettverk og innovasjonssystemer. Fagmiljøet rundt prosjektet er tungt og det har ambisjoner om å bygge en enda sterkere forskningsgruppe. I tillegg til den regionale relevansen har prosjektet også internasjonal interesse. eHelse og omsorgsteknologi Dette er et tverrfakultært satsingsområde som involverer tre fakulteter. eHelse inngår som ett av UiAs toppsatsingsområder. Fagmiljøet har utstrakt samarbeid med regionen og er av stor interesse for regionen. Det har ambisjoner om å få en posisjon som et kraftsenter innen eHelse. Mot en ny nordisk livsstil på Agder Prosjektet er tverrfaglig mellom ernæring og idrett og vil således styrke kunnskapen i folkehelse. Prosjektet er regionalt relevant og vil være viktig for befolkningen på Agder. Samtidig er det internasjonalt interessant, siden kunnskapen vil være overførbar til andre områder. Utviklingssentraenes (USHT) rolle for interkommunal kunnskapsutvikling og kunnskapsspredning på Agder Dette prosjektet er nært knyttet til regionens behov og mange kontaktpersoner i regionen trekkes inn. Forskningsmiljøet er godt etablert. Kunst i Kontekst (KiK) Prosjektet vil utvikle et tverrfaglig forskningsmiljø, som samler forskere fra flere mindre fagmiljøer. Miljøet har nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere, og vil utvide samarbeidsflaten med regionale kulturinstitusjoner. Prosjektet vil føre de forskjellige kunstfagene sammen, noe UiA har bedre forutsetninger for enn mange andre institusjoner på dette området, som er mer oppdelte. Praktiske synteser som et element i basisforståelsen av profesjonsforskning Dette er et tiltak for å styrke profesjonsforskningen med idéer som må forankres i forskningsmiljøer. Dette passer godt inn i UiAs strategi om å styrke profesjonsforskningen. Det er søkt om midler til prosjektledelse, men det går ikke fram hvem som skal stå for forskningen i dette prosjektet. Side 42 Pi2 – HigherEducation and ICT initiative Prosjektet binder sammen flere forskjellige miljøer fra ulike fakulteter og Avdeling for lærerutdanning. Dette er et visjonært prosjekt hvor formålet beskrives som «exploringtheconnectionsbetweencomputing and human communication in a widersense, and betweencomputing and highereducation in a narrowersense». En viktig del av prosjektet synes å være å utvikle mer framtidsrettede læringsformer ved UiA, og det er dermed litt usikkert om prosjektet oppfyller kravet om å være « forskning for grunnleggende innsikt, som ikke bestilles for direkte anvendelse i egen virksomhet» (retningslinjer til offentlig gaveforsterkning). Det kan innvendes at prosjektet er mer begrunnet i UiAs utdanningsstrategi og strategien for innovativ bruk av teknologi, enn i vår forskningsstrategi. Det er ikke bekreftet om alle de involverte partene er villige til å prolongere stillingene etter avsluttet prosjektperiode. Samlet sett er det mange gode forslag som oppfyller kriteriene. Noen prosjekter kan framheves som spesielt gode for å bidra til å bygge broer mellom forskjellige UiA-miljøer, og dermed bidra spesielt til utvikling av forskningsmiljøer som beskrevet i UiAs strategi. Dette er Digital tekstkompetanse og bruk av læringsressurser i ny grunnskolelærerutdanning, Tverrfaglig brobygger ved CIEM, eHelse og omsorgsteknologi, Kunst i Kontekst (KiK), Praktiske synteser som et element i basisforståelsen av profesjonsforskning og Pi2 – HigherEducation and ICT initiative. På den siste er det noen uklarheter rund prolongering av stillinger og på de to siste kan det diskuteres hvorvidt søknadene oppfyller alle kriterier. I styrets vedtak er det beskrevet at fordelingen av midlene skal gjenspeile den faglige bredden ved institusjonen. I forslaget til vedtak er det derfor lagt vekt på å fordele midlene på prosjekter som er tilknyttet ulike fagmiljøer. I prosjektet COMPOL var søknadsbeløpet opprinnelig kr 3 231 000. Der var litt uklart hva kr 600 000 i driftsmidler skulle brukes til og derfor ble disse holdt utenfor veiledende beløp. Det er imidlertid i ettertid blitt presisert at driftsmidlene gjelder konferanser, reisemidler, bokinnkjøp og datainnsamling. Dette er utgifter som oppfyller kriteriene og det foreslås derfor at veiledende beløp for dette prosjektet endres til opprinnelig søknadsbeløp. Ut fra det foreslår universitetsdirektøren følgende fordeling av gavemidlene i denne runden: Veil. beløp Digital tekstkompetanse og bruk av læringsressurser i ny grunnskolelærerutdanning Tverrfaglig brobygger ved CIEM (50 % professorstilling) COMPOL – The rise of Common Political Order eHelse og omsorgsteknologi Kunst i Kontekst (KiK) SUM 3 226 000 2 400 000 3 231 000 2 509 000 228 600 11 594 600 Søknaden om Kunst i Kontekst innebærer oppstarten av et prosjekt og universitetsdirektøren foreslår at oppfølging og sum tas opp ved en senere behandling. Vedlegg 1 SFU-sak 27/12 2 Notat fra viserektor og forskningsdirektør 3 Utlysingsbrev med styrevedtak og retningslinjer 4 Søknader Side 43 Forskningssekretariatet Arkivsak: 2011/2509 Saksbeh: Simone Heinz Dag G. Aasland Wenche Flaten Dato: 06.06.2012 Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Det sentrale forskningsutvalget Møtedato 14.06.2012 Tildeling av midler fra Ugland-gaven - første runde 2012 (2. gangs behandling) Det vises til SFU-sak 20/12 som ble behandlet 3. mai. Det ble der fattet følgende vedtak: 1. Saken tas opp til ny behandling i Det sentrale forskningsutvalget 14. juni med sikte på styrebehandling 19. september. 2. Viserektor og forskningsdirektør sender notat til fakultetene og Avdeling for lærerutdanning med presisering av kriterier og prosessen videre basert på diskusjonen i møtet. Fakultetene/Avdeling for lærerutdanning får anledning til å sende reviderte søknader før ny behandling. Notat fra viserektor og forskningsdirektør ble sendt til fakultetene og Avdeling for lærerutdanning 9. mai. Frist for å sende reviderte søknader ble satt til 1. juni. Notatet følger vedlagt. Det er gledelig at fagmiljøene har kommet med så mange interessante søknader og det er ingen tvil om at det skjer mye positivt i forhold til forskningsaktiviteter ved UiA. Det er ingen lett oppgave å skulle prioritere mellom disse og Det sentrale forskningsutvalget inviteres til å fordele midlene til beste for universitetet og regionen. Innen fristens utløp 1. juni var det kommet inn 13 søknader prioritert fra fakultetene/avdelingen (vedlagt): Fakultet for humaniora og pedagogikk 1. Digital tekstkompetanse og bruk av læringsressurser i ny grunnskolelærerutdanning Fakultet for teknologi og realfag 1. Tverrfaglig brobygger ved CIEM 2. UiA og HI: Samarbeid om forskning og undervisning i marin økologi 3. Oppbygning av UIA-NODE: Mekatronikk forskningssenter Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap 1. COMPOL – The rise of Common Political Order 2. The Internationalization of Non-Profit Non-Governmental Organizations 3. Regionale fortrinn for næringsutvikling i Agder Side 44 Fakultet for helse- og idrettsvitenskap 1. eHelse og omsorgsteknologi 2. Mot en ny nordisk livsstil på Agder 3. Utviklingssentraenes (USHT) rolle for interkommunal kunnskapsutvikling og kunnskapsspredning på Agder Fakultet for kunstfag 1. Kunst i Kontekst (KiK) Avdeling for lærerutdanning 1. Praktiske synteser som et element i basisforståelsen av profesjonsforskning 2. Pi2 – Higher Education and ICT initiative (fellessøknad) I følge retningslinjene kan det søkes om midler til forskningsprosjekter og forskningsstillinger. I tillegg skal søknadene være relevante i forhold til regionen, UiAs forskningsstrategi og det skal være definert som langsiktig, grunnleggende forskning. Styret vedtok å fordele midlene over en periode på fire år, det tilsier at denne første tildelingen skulle begrenses til 1/4 av beløpet. Siden saken ble utsatt i forrige SFU-møte og siden det blir forholdsvis kort tid mellom styrets septembermøte og styrets novembermøte, foreslås det å slå sammen beløpene for de to tildelingene i 2012 og dermed få et høyere beløp til utdeling nå, tilsvarende ca halvparten av de totale gavemidlene. For at det ikke skal gå for lang tid til neste runde, foreslås det at tildelingene i 2013 og 2014 gjøres i juni og ikke i november. De reviderte søknadene er godt begrunnet når det gjelder å oppfylle de gitte kriteriene. I opplistingen under knyttes det kommentarer til de enkelte søknadene. Digital tekstkompetanse og bruk av læringsressurser i ny grunnskolelærerutdanning Prosjektet vil knytte kontakt mellom Multikul og lærerutdanningene. Dette ansees for å være et strategisk viktig prosjekt som styrker samarbeidet mellom et toppsatsingsområde og en profesjonsutdanning. Resultatene vil bidra til å løse utfordringer i Agder-regionen når det gjelder utdanningsområdet. Tverrfaglig brobygger ved CIEM Flere fakulteter er involvert i dette senteret og midler til dette vil således styrke det tverrfakultære samarbeidet ved UiA. Forskningsmiljøet er under utvikling og har stort potensiale. Senteret sendte søknad om å bli SFF. Denne gikk ikke videre, men fagmiljøet har ambisjoner om å søke igjen. Prosjektet vil være relevant for næringslivet og offentlige myndigheter i regionen. UiA og HI: Samarbeid om forskning og undervisning i marin økologi Dette er et godt prosjekt med et fagmiljø som er langt framme og hvor også Havforskningsinstituttet/Flødevigen er involvert. De har ambisjoner om å søke SFF i 2016 og har knyttet seg til CEES (et SFF) ved UiO. Oppbygning av UIA-NODE: Mekatronikk forskningssenter Oppbygging av et forskningssenter vil utvide forskningskapasiteten på dette området, som allerede har et fagmiljø som er ledende i landet. Samarbeidet med NODE inkluderer mer enn 50 regionale bedrifter. COMPOL – The rise of Common Political Order Dette er et sterkt fagmiljø, hvor UiA har et potensial til å gjøre seg enda mer gjeldende nasjonalt og internasjonalt innenfor samfunnsvitenskapene. Fagmiljøet har tilknytning til vår forskerutdanning. Prosjektet er internasjonalt preget og vil videreutvikle en kunnskap som er relevant på et regionalt nivå. Side 45 The Internationalization of Non-Profit Non-Governmental Organizations Prosjektet er tilknyttet et av de største fag- og studiemiljøene ved UiA inkludert forskerutdanningen. Fagmiljøet er under oppbygging og har muligheter for å gjøre seg gjeldende internasjonalt og knytte seg til store internasjonale nettverk. Prosjektet beskrives som særlig interessant i forhold til sørlandske NGO’er. Regionale fortrinn for næringsutvikling i Agder Prosjektet er svært relevant for regionen siden det vil bidra aktivt til både å delta i og å frambringe kunnskap om regionale nettverk og innovasjonssystemer. Fagmiljøet rundt prosjektet er tungt og det har ambisjoner om å bygge en enda sterkere forskningsgruppe. I tillegg til den regionale relevansen har prosjektet også internasjonal interesse. eHelse og omsorgsteknologi Dette er et tverrfakultært satsingsområde som involverer tre fakulteter. eHelse inngår som ett av UiAs toppsatsingsområder. Fagmiljøet har utstrakt samarbeid med regionen og er av stor interesse for regionen. Det har ambisjoner om å få en posisjon som et kraftsenter innen eHelse. Mot en ny nordisk livsstil på Agder Prosjektet er tverrfaglig mellom ernæring og idrett og vil således styrke kunnskapen i folkehelse. Prosjektet er regionalt relevant og vil være viktig for befolkningen på Agder. Samtidig er det internasjonalt interessant, siden kunnskapen vil være overførbar til andre områder. Utviklingssentraenes (USHT) rolle for interkommunal kunnskapsutvikling og kunnskapsspredning på Agder Dette prosjektet er nært knyttet til regionens behov og mange kontaktpersoner i regionen trekkes inn. Forskningsmiljøet er godt etablert. Kunst i Kontekst (KiK) Prosjektet vil utvikle et tverrfaglig forskningsmiljø, som samler forskere fra flere mindre fagmiljøer. Miljøet har nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere, og vil utvide samarbeidsflaten med regionale kulturinstitusjoner. Prosjektet vil føre de forskjellige kunstfagene sammen, noe UiA har bedre forutsetninger for enn mange andre institusjoner på dette området, som er mer oppdelte. Praktiske synteser som et element i basisforståelsen av profesjonsforskning Dette er et tiltak for å styrke profesjonsforskningen med idéer som må forankres i forskningsmiljøer. Dette passer godt inn i UiAs strategi om å styrke profesjonsforskningen. Det er søkt om midler til prosjektledelse, men det går ikke fram hvem som skal stå for forskningen i dette prosjektet. Pi2 – Higher Education and ICT initiative Prosjektet binder sammen flere forskjellige miljøer fra ulike fakulteter og Avdeling for lærerutdanning. Dette er et visjonært prosjekt hvor formålet beskrives som «exploring the connections between computing and human communication in a wider sense, and between computing and higher education in a narrower sense». En viktig del av prosjektet synes å være å utvikle mer framtidsrettede læringsformer ved UiA, og det er dermed litt usikkert om prosjektet oppfyller kravet om å være «forskning for grunnleggende innsikt, som ikke bestilles for direkte anvendelse i egen virksomhet» (retningslinjer til offentlig gaveforsterkning). Det kan innvendes at prosjektet er mer begrunnet i UiAs utdanningsstrategi og strategien for innovativ bruk av teknologi, enn i vår forskningsstrategi. Det er foreløpig ikke bekreftet om alle de involverte partene er villige til å prolongere stillingene etter avsluttet prosjektperiode. Dette kan eventuelt avklares i møtet. Samlet sett er det mange gode forslag som oppfyller kriteriene. Forskningsdirektøren vil framheve noen prosjekter, som vil bidra i spesielt stor grad til å bygge broer mellom forskjellige UiA-miljøer, og dermed bidra spesielt til utvikling av forskningsmiljøer som beskrevet i UiAs strategi. Dette er Digital Side 46 tekstkompetanse og bruk av læringsressurser i ny grunnskolelærerutdanning, Tverrfaglig brobygger ved CIEM, eHelse og omsorgsteknologi, Kunst i Kontekst (KiK), Praktiske synteser som et element i basisforståelsen av profesjonsforskning og Pi2 – Higher Education and ICT initiative. På den siste er det noen uklarheter rund prolongering av stillinger og på de to siste kan det diskuteres hvorvidt søknadene oppfyller alle kriterier. Dette vil kunne avklares i møtet. På søknaden Tverrfaglig brobygger ved CIEM søkes det om en 4-årig professorstilling i 100 %. Som beskrevet i retningslinjene kan gavemidlene brukes til å dekke personalkostander til forskning, men ikke til undervisning. Det ville være unaturlig å ansette en professor uten undervisning i 4 år. I styrets vedtak er det beskrevet at fordelingen av midlene skal gjenspeile den faglige bredden ved institusjonen. I forslaget til vedtak er det derfor lagt vekt på å fordele midlene på prosjekter som er tilknyttet ulike fagmiljøer. Ut fra det foreslår forskningsdirektøren følgende fordeling av gavemidlene i denne omgang: Beløp Digital tekstkompetanse og bruk av læringsressurser i ny grunnskolelærerutdanning Tverrfaglig brobygger ved CIEM (50 % professorstilling) COMPOL – The rise of Common Political Order (Stipendiatstilling, NFR-sats) eHelse og omsorgsteknologi Kunst i Kontekst (KiK) SUM 3 226 000 2 400 000 2 631 000 2 509 000 228 600 10 994 600 En mulig prosedyreregel for diskusjonen i utvalget Det tas for gitt at dekanene i utvalget vil støtte de søknader som de selv har sendt inn, samt prioriteringen av disse. Det vil derfor være mer interessant å få fram i møtet hvilken støtte de enkelte prosjektene har blant de øvrige medlemmene i utvalget. En mulig prosedyreregel for diskusjonen i utvalget kan derfor være at den enkelte dekan bare kan omtale «egne» prosjekter for å rette opp misforståelser i faktagrunnlaget, men i selve vurderingen bare omtale prosjekter fra andre søkere. Forslag til vedtak: 1. Det sentrale forskningsutvalget anbefaler at ca halvparten av totalt beløp tildeles i denne runden og at resterende beløp tildeles i juni 2013 og juni 2014. 2. Det sentrale forskningsutvalget anbefaler at følgende prosjekter gis støtte: Beløp Digital tekstkompetanse og bruk av læringsressurser i ny grunnskolelærerutdanning 3 226 000 Tverrfaglig brobygger ved CIEM (50 % professorstilling) 2 400 000 COMPOL – The rise of Common Political Order (Stipendiatstilling, NFR-sats) 2 631 000 eHelse og omsorgsteknologi 2 509 000 Kunst i Kontekst (KiK) 228 600 SUM 10 994 600 3. Saken går videre til styringsgruppen og deretter til Universitetsstyret for endelig behandling. Vedlegg Side 47 1 2 3 Notat - veiledning for søkere Utlysingsbrev med styrevedtak og retningslinjer Reviderte søknader (kun til utvalgets medlemmer) Side 48 Fra: Simone K. Heinz og Dag G. Aasland Dato: 17.09.2012 Til: Fakultetene/Avd. for lærerutdanning Kopi til: Torunn Lauvdal, Tor A. Aagedal Uglandgaven - Veiledning for søkere Ugland Teknopark AS har gitt Universitetet i Agder en gave på 17 mill kr. til forskning. Forskningsrådet har gitt en gaveforsterkning på 4,25 mill. kr. Universitetsstyret har vedtatt kriterier for tildeling og rektor har fastsatt retningslinjer for søknadsprosessen. Disse beslutningene gir til sammen et sett av kriterier for tildeling som vi her vil utdype, som en veiledning til søkere og til fakultetene i deres behandling. Blant de søknadene som ble sendt inn til fristen 13. april, var svært mange gode og spennende forslag, og mange av dem kunne sikkert også svare for seg i møtet med de vedtatte kriteriene. Dette var det også grunn til å forvente, i og med at søknadene har gjennomgått en grundig vurdering og prioritering på de enkelte fakultetene. Det som imidlertid manglet ved flere av dem, var mer eksplisitte begrunnelser for dette, rettet mot lesere utenfor fakultetene, og til dels også utenfor universitetet, siden det er nettopp dette som vil kreves i de senere runder. Siden det først og fremst er fagmiljøene selv, og i neste omgang deres respektive fakulteter, som best kan gi slike begrunnelser, er det viktig at dette gjøres så tydelig som mulig allerede i søknaden. Av hensyn til ønsket om en likeverdig behandling, anmodes søkerne om å benytte den utarbeidete malen, hvor disse kriteriene er adressert enkeltvis og eksplisitt. Det spiller selvsagt ingen rolle om teksten i søknadene er skrevet på norsk eller engelsk. Følgende kriterier ble vedtatt som grunnlag for tildeling: 1. Giveren uttrykker en forventning om prioritering av forskning med regional relevans. 2. Forskningsrådet krever at gaven og gaveforsterkningen brukes til langsiktig, grunnleggende forskning 3. Universitetsstyret sier i sitt vedtak at aktivitene som får tildelt midler skal bidra til å oppfylle forskningsmålene i UiAs strategiplan 4. I tillegg sier styrevedtaket at det kan søkes om forskningsprosjekter og forskerstillinger. Side 49 For en søknad vil det være naturlig å betrakte kriteriene 2 og 4 som enten oppfylt eller ikke oppfylt, mens kriteriene 1 og 3 kan ha ulike grader av oppfyllelse. I det følgende vil hvert av disse fire kriteriene bli nærmere utdypet. Regional relevans I avtalen med Ugland Teknopark AS heter det: «Tilskuddet skal anvendes til forskning på UiA, særlig til forskning som også er relevant for regionen». En naturlig presisering av regional relevans kan være at aktiviteten vil utgjøre en forskjell for regionen utenfor universitetet. Fra ledelsens side er det ingen grunn til å begrense mulighetsrommet ytterligere med egne definisjoner av hva som menes med regional relevans. Her ligger mye av definisjonsmuligheten hos søkeren selv, gjennom den måten aktivitetens betydning for regionen blir begrunnet i søknaden. Etter behandlingen i SFU skal saken diskuteres i en styringsgruppe hvor Ugland er representert, før den endelig behandles i Universitetsstyret. Her har altså giverens representant anledning til å komme med merknader i forhold til sine intensjoner med gaven, som styret så kan ta med i sin vurdering. Langsiktig, grunnleggende forskning Forskningsrådet viser til retningslinjer til offentlig gaveforsterkning fastsatt av Kunnskapsdepartmentet: «Med langsiktig, grunnleggende forskning menes forskning for grunnleggende innsikt, som ikke bestilles for direkte anvendelse i egen virksomhet. Gaver kan dekke alle typer utgifter som har langsiktig, grunnleggende forskning til formål». Vi skal årlig rapportere til Forskningsrådet om bruk av gave og gaveforsterkning. Her gjelder det samme som i punktet ovenfor: Det er ingen grunn til å begrense handlingsrommet unødig; søkeren må selv kunne gi en begrunnelse av at kriteriet er oppfylt. En konsekvens av dette må uansett være at søknaden må si noe om den forskningen som skal utføres for midlene, enten det er i form av et prosjekt (f. eks. ved frikjøp av egne ansatte) eller det er ved ansettelser i forskerstillinger. Det vil f. eks. ikke være tilstrekkelig å si at det skal ansettes en professor og vise til at det i seg selv innebærer langsiktig, grunnleggende forskning. Det må angis noe om hva slags forskning det kan være snakk om, slik at en som er utenfor fagfeltet kan se at denne forskningen er grunnleggende og langsiktig. Legg også merke til den siste setningen i Forskningsrådets presisering, som sier at anvendelsen av midlene skal ha langsiktig, grunnleggende forskning som formål. Det innebærer at hvis formålet med aktiviteten primært er utvikling og/eller anvendelse av allerede kjent forskning, vil kriteriet ikke være oppfylt. Bidra til å oppfylle forskningsmålene i UiAs strategiplan Dette innebærer at aktiviteten skal ha en strategisk betydning for UiA, og at det må gjøres rede for dette i søknaden. Her vises det til UiAs strategiplan, både til forskningsdelen og der forskning er nevnt i de andre delene. Søkerne oppfordres til å vise til denne der hvor det er relevant. UiAs strategiplan sier at vi skal utvikle forskningsmiljøene og legge til rette for forskning som er ledende i landet. Det vil være viktig å kunne sannsynliggjøre at aktiviteten vil kunne bidra til å bygge opp gode og sterke forskningsmiljøer som kan ha nasjonal og internasjonal betydning. Det kan være områder der UiA har et potensial til å utvikle slike miljøer, eller der vi allerede har sterke miljøer, som gjennom den aktiviteten det søkes om midler til kan styrkes ytterligere. Eksempler på det siste er de satsingsområder som styret har vedtatt. 2 Side 50 Forskningsprosjekter og forskerstillinger Det kan søkes om forskningsprosjekter og forskerstillinger (professor-, førsteamanuensis-, postdoc og stipendiatstillinger). Gavemidler kan brukes til å dekke personalkostander til forskning, men ikke til undervisning (dette gjelder alle stillinger). Dersom fakultetet søker om bidrag til faste stillinger, forutsettes det at fakultetet selv dekker kostnadene etter at gavens tidshorisont er utløpt. Det bes at dette bekreftes i oversendelsesbrev. 3 Side 51 Fakultetene Avdeling for lærerutdanning Dato: 8. mars 2012 Vår ref.: 2011/2509 Besøksadresse: Gimlemoen 25 A Direkte: 38 14 17 03 Faks: 38 14 12 01 Saksbehandler: Wenche Flaten wenche.flaten@uia.no UTLYSING AV MIDLER FRA UGLAND-GAVEN __ Universitetet i Agder fikk i oktober 2011 kr. 17 mill. i gave fra Ugland Teknopark AS. I tillegg har Norges Forskningsråd gitt en gaveforsterkning på kr. 4,25 mill. Til sammen har UiA med dette 21,25 mill. kr. til disposisjon. Føringen for gaven fra Ugland er at den skal anvendes til forskning på UiA, særlig til forskning som også er relevant for regionen, og at den skal forvaltes av en styringsgruppe oppnevnt av partene, dvs. Ugland Teknopark AS og UiA. Føringen for gaveforsterkningen fra Norges Forskningsråd er at midlene skal gå til langsiktig grunnleggende forskning. Styret behandlet sak om forvaltning av Ugland-gaven i sitt møte 22. februar (S-sak 9/12) og fattet følgende vedtak: 1. Styret vedtar at søknader om bruk av Ugland-gaven kan fremmes fra fakultetene/Avd. for lærerutdanning til Det sentrale forskningsutvalget (SFU). Fakultetene/Avd.for lærerutdanning kan sende inn inntil tre forslag per søknadsrunde i prioritert rekkefølge. Rektoratet kan fremme egne forslag. Etter anbefaling fra SFU og behandling i styringsgruppen fattes vedtak i styret. Vedtak om bruk av gavemidlene bør knyttes opp til styrets behandling av budsjett og revidert budsjett, dvs. i november- og i junimøter. Det kan likevel være tilstrekkelig med én behandling pr. år. 2. Kriteriene for tildeling vil være prosjektets/stillingens bidrag til å oppfylle forskningsmålene i UiAs strategiplan og relevans for regionen. Tildelingene bør gjenspeile den faglige bredden i universitetets forskning og forskningsambisjoner slik dette materialiserer seg over hele institusjonen. Midlene skal gå til langsiktig grunnleggende forskning. Det må redegjøres for disse punktene i søknaden. 3. Tidshorisonten for disponering av gaven settes til 4 år. Det forhindrer ikke at det kan tildeles midler både for ett og over flere år. 4. Det kan søkes om forskningsprosjekter og forskerstillinger (professor-, førsteamanuensis-, postdocog stipendiatstillinger). Dersom fakultetet søker om bidrag til faste stillinger, forutsettes det at fakultetet selv dekker kostnadene etter at gavens tidshorisont er utløpt. Gavemidler kan brukes til å dekke personalkostander til forskning, men ikke til undervisning (NFRs krav om langsiktig grunnleggende forskning). Bruken av midlene skal følge UiAs reglement for bidrags- og oppdragsaktivitet. 5. Rektor får fullmakt til å fastsette nærmere retningslinjer rundt søknadsprosessen i samsvar med vedtakene ovenfor. 6. Rektor får fullmakt til å oppnevne UiAs representanter til styringsgruppen. Rektor har fastsatt retningslinjer for søknadsprosessen. Retninglinjene er som følger: 1. Søknader om bruk av Ugland-gaven kan fremmes fra fakultetene og Avdeling for lærerutdanning innen gitt frist. Det kan sendes inntil tre forslag fra fakultetet/avdelingen per søknadsrunde i prioritert rekkefølge. Søknaden stiles til Det sentrale forskningsutvalget (SFU). Rektoratet kan fremme egne forslag. 2. Det kan søkes om forskningsprosjekter og forskerstillinger (professor-, førsteamanuensis-, post.doc- og stipendiatstillinger). Side 52 3. 4. 5. 6. 7. Kriteriene for tildeling vil være prosjektets/-stillingens bidrag til å oppfylle forskningsmålene i UiAs strategiplan og relevans for regionen. Midlene skal gå til langsiktig grunnleggende forskning. Dersom fakultetet søker om bidrag til faste stillinger, forutsettes det at fakultetet selv dekker kostnadene etter at gavens tidshorisont er utløpt. Gavemidler kan brukes til å dekke personalkostnader til forskning, men ikke til undervisning (NFRs krav om langsiktig grunnleggende forskning.) Bruken av midlene skal følge UiAs reglement for bidrags- og oppdragsaktivitet. Søknaden utformes ut fra gjeldende mal, maksimum to sider. Søknadene må begrunnes ut fra kriteriene i pkt. 2, samt inneholde budsjett differensiert etter år med hva/hvilke typer aktivitet som inkluderes (stilling, reise, drift…) og hva som eventuelt dekkes av fakultetet/avdelingen eller andre kilder. Det kan søkes om midler for ett eller flere år. Søknadene behandles i SFU, deretter av styringsgruppen. Endelig tildeling gjøres av styret. Første tildeling gjøres i styrets junimøte 2012 i tilknytning til revidert budsjett (søknadsfrist 13. april). Deretter er det planlagt å gjøre tildelinger i tilknytning til styrets behandling av budsjett i november 2012, november 2013 og november 2014 (søknadsfrist 1. oktober hvert år). Det tas sikte på å dele ut ca. ¼ av totale gavemidler ved hver tildeling. (Totalt beløp gavemidler er på 21,25 mill kr.) Fakultetene/Avdeling for lærerutdanning rapporterer om bruken av midlene for kalenderåret innen 1. februar året etter. Rapporten må inneholde regnskapsoversikt og gi kort status i forhold til framdrift og innhold (maks 2 sider). Midlene overføres ved at enhetene sender internfaktura til forskningssekretariatet sammen med rapporten. Styringsgruppen får slik sammensetning: Viserektor for forskning, formidling og nyskaping Representant fra Ugland Teknopark AS Universitetsdirektøren eller den han oppnevner Sekretariat: Forskningssekretariatet og økonomidirektør Fakultetene og Avdeling for lærerutdanning inviteres herved til å sende inn søknader om gavemidler. Søknadene utformes i tråd med vedlagte mal. Frist: 13. april til Forskningssekretariatet v/ Wenche Flaten. Søknadene vil behandles i SFU 3. mai og deretter i styringsgruppen. Endelig vedtak om tildeling gjøres av universitetsstyret 20. juni. Vennlig hilsen Dag G. Aasland Viserektor for forskning, formidling og nyskaping Vedlegg: Søknadsmal Side 2 Side 53 Oversikt over søknader om midler fra Ugland‐gaven vår 2012 (til SFU 14. juni 2012) Fakultetene/Avd. for lærerutdanning har hatt mulighet for å sende inn tre søknader hver i prioritert rekkefølge. Prosjekttittel Institutt/fagmiljø Hum/ped Digital tekstkompetanse og bruk av læringsressurser i ny grunnskolelærerutdanning Inst nordisk og mediefag Søknadsbeløp 3 226 000 Tidshorisont Merknader 01.09.12‐31.08.14 Frikjøp, drift Tekn/real Tverrfaglig brobygger ved CIEM Inst IKT/Senter for integrert krisehåndtering 4 800 000 UiA og HI: Samarbeid om forskning innen marin økologi Inst naturvitenskap Oppbygning av Komponentkvalifiseringsenhet ved UiA ‐ ‐‐ NODE Mekatronikk forskningssenter Inst ingeniørvitenskap 1 750 000 4 000 000 01.06.12‐31.05.16 Professorstilling 2012‐2015 Forskertimer 01.08.12‐31.12.15 Forskerstilling Øk/samf Side 54 COMPOL: The rise of Common Political Order The Internationalization of Non‐Profit Non‐ Governental Organizations Inst statsvitenskap og ledelse 3 231 000 01.01.13‐31.12.15 Stipendiatstilling Inst økonomi 01.09.12‐30.08.15 Stipendiatstilling Regionale fortrinn for næringsutvikling i Agder Inst arbeidsliv og innovasjon 1 470 000 3 500 000 01.01.13‐31.12.15 50 % førsteaman/professorstilling, drift, reise Helse/idrett Mot en ny nordisk livsstil på Agder Inst helse og sykepleievitenskap/Senter for eHelse og omsorgsteknologi Inst folkehelse, idrett, ernæring 2 792 000 01.01.13‐31.12.15 Utviklingssentraenes (USHT) rolle for interkommunal kunnskapsutvikling og kunnskapsspredning på Agder Inst helse og sykepleievitenskap 2 792 000 01.01.13‐31.12.15 Stipendiatstilling Inst visuelle og sceniske fag/Inst musikk 228 600 Ansettelse/frikjøp 20%, reise, drift (Totalt 01.08.12‐31.07.15 søknadbeløp for alle tre år er kr 2835000) eHelse og omsorgsteknologi 2 509 000 2012‐2016/17 50 % professorstilling, drift Stipendiatstilling Kunstfag Kunst i kontekst (KiK) Avd. lærerutd. Praktiske synteser som et element i basisforståelsen av profesjonsforskning Pi2 Higher Education an ICT Initiative Sum søknadsbeløp 755 000 PULS, Fak hum/ped, Fak tekn/real, Fak øk/samf og IT‐ avd. 4 800 000 35 853 600 2012‐2014 Prosjektledelse, frikjøp, reiser/konferanser Juli 2012 ‐ juni 2014 Professorer/forskerstillinger Side 55 Mal for søknader om midler fra Ugland‐gaven (maks 2 sider) Prosjekttittel: Digital tekstkompetanse og bruk av læringsressurser i ny grunnskolelærerutdanning Fakultet for Humaniora og pedagogikk, Institutt for nordisk og mediefag, Kontaktperson: Elise Seip Tønnessen Kort prosjektbeskrivelse: Målet med prosjektet er å utforske hvordan kommunikasjon og læring kan styrkes i de nye grunnskolelærerutdanningene (GLU 1‐7 og 5‐10), med UiAs lærerutdanning som case. Læring i et moderne samfunn er primært mediert gjennom tekster, og i dette prosjektet ser vi tekstkompetanse (literacy) som en forutsetning for læring (Østerud 2004). Dette avspeiles i de grunnleggende ferdighetene som er definert i felles læreplan for skoleverket (LK2006): å kunne uttrykke seg muntlig, skriftlig, lese, regne og bruke digitale verktøy. Inspirert av New Literacy Studies (Cope & Kalantzis 2000) vil prosjektet fokusere på sammenhengen mellom slike ferdigheter, og hvordan tekst‐ og medieformer inngår i læringspraksiser i ulike GLU‐fag. Prosjektet vil særlig fokusere på bruk av nye sammensatte (multimodale) tekstformer i digitale medier. Store beløp er investert i datautstyr og infrastruktur i norsk høyere utdanning uten at det har gitt den ønskede didaktiske og pedagogiske fornyelsen, i følge Norgesuniversitetets IKT‐monitor (Ørsnes m.fl. 2011). Digitale medier byr på nye muligheter for å kombinere skrift med bilder, lyd, video, simuleringer osv., samtidig som de gir nye muligheter for aktiv respons, interaktiv utprøving og sosial samhandling. Prosjektet vil derfor vie særlig oppmerksomhet til hvordan digitale læringsressurser tas i bruk og integreres med mer tradisjonelle tekster og kommunikasjonsformer. Her vil multimodal kommunikasjonsteori by på en fruktbar forståelsesramme. Den tekstkompetansen som kreves for å lykkes i slike læringsprosesser kan teoretisk betegnes som “multiliteracies” (Mackey 2007), og analyseres ut fra samspillet mellom tekstresepsjon (lesing), tekstproduksjon (skriving) og tekstrefleksjon (Smidt 2004). For lærerstudenter, som selv skal legge til rette for elevers læring gjennom tekster og medier, inngår refleksjonen som en viktig side ved deres lærerprofesjonalitet. Den praksisen som tekstkompetansen inngår i (mediert i digitale medier og mer direkte kommunisert i klasserommet) blir analysert ut fra didaktisk aktivitetsteori, som gir verktøy til å analysere relasjoner og roller i forhold til læringsmål og verktøy/læringsressurser. Problemstilling: Hvordan integreres ulike tekst‐ og medieringsformer i grunnskolelærerutdanningene ved UiA, og hvordan kan lærerstudentenes tekstkompetanse og didaktiske forståelse utvikles mht. hvordan tekster og mediering fungerer i læringsprosesser i ulike fag? Metode/tilnærming: GLU er inne i sitt tredje år, og man begynner dermed å få en viss erfaring med hvordan den nye todelte lærerutdanningen fungerer, og hvordan den er tilrettelagt regionalt i lærerutdanningene på Agder. I GLU 1‐7 er ansvaret for å forankre de grunnleggende ferdighetene plassert i de obligatoriske fagene Pedagogikk og elevkunnskap (PEL) og norsk. I GLU 5‐10 er dette ansvaret plassert i PEL, som er det eneste obligatoriske faget i dette løpet. PEL og norsk har dermed et særlig ansvar for en overordnet refleksjon om literacy og læring. Prosjektet vil følge disse to fagene i GLU 1‐7 og GLU 5‐10 gjennom de to årene prosjektet varer, og se hvordan man praktiserer og reflekterer over grunnleggende ferdigheter, inkludert multimodale tekster i digitale medier. For å utforske literacy i ulike fagtradisjoner vil prosjektet også inkludere andre GLU‐fag som samfunnsfag, naturfag og engelsk. I hovedsak vil undersøkelsene blir gjort ved UiA, men sammenlignbare data for PEL og norsk vil også bli innhentet fra Høgskolen i Telemark, som har mye fjernundervisning, og fra Universitetet i Stavanger, som har en annen organisering av lærerutdanningene enn UiA. Prosjektet vil bli organisert i to faser, der den første har som mål å kartlegge og vurdere tekstpraksis og kommunikasjonsformer i GLU. Data blir hentet fra obligatoriske arbeidskrav der forskerne vil analysere tekster som studentene leser og produserer, og vurdere dem i forhold til meningspotensial, læringsmål og den interaksjonen de inngår i i klasserom og gjennom digitale medier. Studentenes refleksjoner over tekster, aktiviteter og egen læring undersøkes så gjennom fokusgruppeintervjuer. Denne metodiske tilnærmingen prøves ut i to pilotstudier med grupper som Side 56 prøver ut henholdsvis videosamtaler om litteratur og faglig blogg i vårsemesteret 2012. Med utgangspunkt i disse erfaringene vil den andre fasen ha som mål å videreutvikle de gode eksemplene og prøve dem ut i nye faglige kontekster. Her vil metoden være preget av felteksperiment, der forskergruppa samarbeider tett med faglærere og programutviklere for å prøve ut tekst‐ og medieformer som har vist seg særlig lovende i første fase. Relevans for regionen: Agder‐regionen har særlige utfordringer på utdanningsområdet. Det kommer fram i svake resultater på nasjonale prøver, og ikke minst i lav motivasjon for høyere utdanning. I regionen finner man dermed stort sprik mellom behovet for høyt utdannet arbeidskraft på den ene siden, og motivasjon for og kvalitet i utdanning på den andre siden. Dette er en utfordring som krever langsiktig arbeid, og der forbedring og modernisering av lærerutdanningene vil være et sentralt sted å begynne. GLU i Agder utdanner lærere for hele landet, men erfaringen viser at et flertall av lærere utdannet ved UiA ønsker å bli og arbeide i regionen. Relevans til forskningsmålene i UiAs strategi: Prosjektet er i samsvar med UiAs strategi ved at det styrker forskning omkring en sentral profesjonsutdanning, som også er viktig for regionen. Prosjektet vil bli gjennomført i samarbeid med Avdeling for lærerutdanning. Det inngår også i et nordisk forskningssamarbeid med miljøet Designs for learning (Stockholms og Ålborg universitet). Dette øker validiteten, og dessuten mulighetene for internasjonal publisering av forskningsresultatene. Videre vil prosjektet bli gjennomført som en del av forskningssatsingen Multimodalitet og kulturell endring. Dermed vil det også styrke arbeidet for å utvikle et fremragende forskningsmiljø ved UiA, som kan vise seg som nasjonalt ledende. Forskningsspørsmålene er også viktige for UiAs strategiske mål om å være innovativt i bruk av teknologi og kommunikasjonsmedier og utvikle “Det digitale universitet”. e B grunnelse for at dette er langsiktig grunnleggende forskning: Prosjektet vil arbeide systematisk med grunnleggende spørsmål om hvordan kunnskap gis tekstlig form, og hvordan moderne digitale medier kan inngå i pedagogiske prosesser av høy kvalitet. Kunnskap om samspillet mellom tekster i ulike modaliteter, ulike medieringsformer og aktive læringsprosesser, er grunnleggende på mange anvendelsesområder i utdanning og livslang læring. Starttidspunkt: 01.09.2012 Sluttidspunkt: 31.08.2014 Søknadsbeløp fra Ugland‐midler: Frikjøp 2700 000 + drift 526 000 = NOK 3 226 000 Budsjett differensiert etter år med hva/hvilke typer aktivitet som inkluderes og hva som eventuelt dekkes av fakultetet/avdelingen eller andre kilder (i tusen NOK): Deltakere som skal frikjøpes: universitetslektor Gunhild Kvåle, førstelektorene Nils Rune Birkeland og Magnhild Vollan, Førsteamanuensene Eli‐Marie D. Drange og Gro Renee Rambø, professor Elise Seip Tønnessen. (De to første har sine doktoravhandlinger under vurdering.) Egen finansiering: Egen forskningstid + driftsmidler fra Multikul. Frikjøp 6 forskere, 25 % DRIFT (sum) Seminarer for forskergruppa Seminarer med nettverkskontakter Reiser (datainnsaml. og konf.) Utenlandsstipend Gjesteforskere Assistanse Publiseringsstøtte 2012 Ugland 562 45 20 25 2012 egen 375 84 20 2013 Ugland 1350 311 40 50 50 81 30 54 10 50 40 2013 egen 900 80 Side 57 50 2014 Ugland 788 170 20 50 30 70 2014 egen 525 114 30 54 30 VEDLEGG 1 Referanser Bill Cope and Mary Kalantzis (red) 2000: Multiliteracies : literacy learning and the design of social futures. London: Routledge Mackey, Margaret 2007: Literacies across media: playing the text. London: Routledge Smidt, Jon 2004: Sjangrer og stemmer i norskrommet: kulturskaping i norskfaget fra småskole til lærerutdanning. Oslo: Universitetsforlaget Ørsnes, Hilde, Janne Wilhelmsen, Jens Breivik, Kristin Josefine Solstad 2011: Digital tilstand 2011. Norgesuniversitetets monitor. Tromsø: Norgesuniversitetets skriftserie nr. 1/2011 sØ terud, Svein 2004: Utdanning for informasjonssamfunnet : den tredje vei. Oslo: Universitetsforlaget Side 58 Fra: Frank Reichert Sendt: 31. mai 2012 10:56 Til: Simone Katharina Heinz; Dag Gjerløw Aasland Kopi: Epostliste - tekreal-management@uia.no; Jose J. Cabeza Gonzalez; Tonje Sti Emne: FW: Ny søknad fra CIEM om Uglandmidler Hi UiA’s Secretariat of Research! Attached an updated version of our CIEM proposal for the Ugland funds. The project is still the highest priority by our faculty. Frank PS: I’ll send the other two once they are updated. Fra: Frank Reichert Sendt: 31. mai 2012 11:12 Til: Simone Katharina Heinz; Dag Gjerløw Aasland Kopi: Epostliste - tekreal-projects@uia.no; Forward for halvork (halvor.knutsen@imr.no) Emne: FW: Uglandgaven-søknad fra marin prosjektgruppe.doc And here an updated application for “UiA og HI: Samarbeid om forskning innen marin økologi». It is still ranked as number 2 as decided by my styre (TR-sak 14/12). Frank From: Forward for halvork (halvor.knutsen@imr.no) Sent: 31. mai 2012 11:00 To: Frank Reichert Cc: Dag Olav Andersen; Olsen Esben Moland Subject: Uglandgaven-søknad fra marin prosjektgruppe.doc Hei Her følger en justert søknad om Uglandmidler Forsøkt å få med alle innspill Vi får krysse fingrene Frank: Kan du bekrefte mottak av denne? Mvh Halvor Fra: Frank Reichert Sendt: 31. mai 2012 15:38 Til: Simone Katharina Heinz; Dag Gjerløw Aasland Kopi: Rein Terje Thorstensen; Epostliste - tekreal-projects@uia.no Emne: Ugland funding: Oppbygning av Komponentkvalifiseringsenhet ved UiA--‐NODE Mekatronikk forskningssenter Side 59 Hi, We have updated the proposal (formerly: Sørlandslab/Mechatronics Research lab) and made the research aspects much clearer. We reduced the budget. The proposal is still ranked as #3. For ALL applications, in which we are involved, we want to confirm that any new colleagues that we hire through this funding will be taken over by the faculty after the funding through the Ugland funds ends. All project are of strategic importance for the faculty as confirmed by the steering board (styre). Best regards, Frank Side 60 Mal for søknader om midler fra Ugland‐gaven (maks 2 sider) Prosjekttittel: Tverrfaglig brobygger ved CIEM (Centre for Integrated Emergency Management) Fakultet for teknologi og realfag, Institutt for IKT, Kontaktperson: Professor Jose J. Gonzalez Kort prosjektbeskrivelse: Ansette en internasjonalt anerkjent professor ved CIEM, norsk: Senter for integrert krisehåndtering. Stillingen skal styrke den tverrfaglige tilnærming ved senteret og fremme samarbeidet mellom de ulike fagområdene. Senter for integrert krisehåndtering er nyetablert og er i gang med gjennomføringen av de to første forskningsprosjektene (SmartRescue og SmartEMIS), finansiert av regionale kompetansefond. CIEM er skapt gjennom samarbeid mellom tre institutter ved to fakulteter. Disse er institutt for IKT ved Fakultet for teknologi og realfag, og institutt for informasjonssystemer og institutt for utviklingsstudier ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap. Fagpersoner ved institutt for økonomi og Institutt for statsvitenskap og ledelsesfag er også involvert i senteret, i tillegg til et nettverk av anerkjente internasjonale forskere i krisehåndtering. Senteret deltok i nylig i konkurransen om tildeling av status som Senter for framragende forskning. Søknaden fikk svært positiv tilbakemelding fra eksternt sakkyndige som ga høyeste søknadskarakter: «7‐ Exceptionally good». Søknaden kom ikke videre til prekvalifiseringsrunden, men CIEM vil nå jobbe målrettet mot neste utlysning i 2016. Metode/tilnærming: Vi ønsker å søke om støtte til å ansette en internasjonalt anerkjent professor ved Senter for integrert krisehåndtering med variert fagkompetanse som kan fungere som en brobygger mellom de ulike fagdisiplinene involvert i arbeidet med IKT og krisehåndtering. Bredt tverrfaglig samarbeid er krevende, og ansettelsen av en slik kapasitet vil gi fagmiljøene sjansen til å få hurtigere framdrift i arbeidet og sterkere dynamikk i samarbeidet mellom vitenskapelige ansatte på UIA, nasjonalt og internasjonalt. Det vil bidra til større forskningsproduksjon og høyere kvalitet på forskningen ved senteret. Vi tror også det vil øke sannsynligheten for at vi kan nå målet om å få tildelt SFF‐status ved neste utlysning. Relevans for regionen: Vi ser prosjektet som svært relevant for Agder, både for næringslivet og for offentlige myndigheter i regionen. Agder har svært mange teknologibedrifter, blant annet innenfor IKT og offshore. CIEM samarbeider allerede med næringsliv i regionen gjennom Agderbedriftene ST‐ Ericsson (Grimstad), MCP ‐ Maritime Communications Partner (Arendal), Red Rock (Grimstad), Geoport AS (Kristiansand), Applica (Lindesnes og Mandal). Resultatene av CIEMs forskning vil kunne utnyttes kommersielt av disse og andre kommende samarbeidspartnere i regionen. Offentlige myndigheter i regionen støtter Senter for integrert krisehåndtering. Fylkesmann i Vest‐ Agder Ann‐Kristin Olsen og fylkesmann i Aust‐Agder Øystein Djupedal har på møter med ledelsen i CIEM uttrykt sterk støtte og interesse for at det etableres et senter for IKT‐støttet krisehåndtering i Agder. I disse møtene har beredskapssjefene i Agderfylkene referert til at Agder har de siste årene opplevd skipsforlis og skogbrann med til dels store miljøkonsekvenser. Som sårbar kystregion har Agder en egeninteresse av at det forskes og utvikles IKT‐støttet krisehåndtering som kan bidra til å begrense skadeomfang ved ulykker og kriser. Representanter fra begge fylkesmannsembeter er representert i referansegrupper i forskningsprosjekter som gjennomføres nå (SmartRescue og SmartEMIS). Relevans til forskningsmålene i UiAs strategi: Integrert krisehåndtering er toppsatsningsområde for UIA. Ref: http://www.uia.no/no/portaler/forskning UiAs strategiplan sier vi skal utvikle forskningsmiljøene og legge til rette forskning som er ledende i landet. De eksterne sakkyndiges vurdering av SFF‐søknaden inneholdt flere uttalelser med positiv Side 61 vurdering av CIEMs potensial til å gjennomføre banebrytende tverrfaglig forskning. 1) «The potential of the project is enormous. Current crises are often badly managed; worldwide, the research in this area is limited. Thus, even moderate results will have an enormous value and impact and might give rise to national and international infrastructures (for various scenarios) to prepare, manage and provide support in the case of a catastrophic event. Technologically, the challenges are large - little has been done in this area.” 2) “The team includes scientists from many different areas, technical and non technical. This mixture makes this centre uniquely multi-disciplinary in Europe if not the World.” I strategiplanen er det er mål å få etablert et Senter for framragende forskning ved UiA innen 2015. Ansettelsen av en anerkjent fagperson som kan tilrettelegge for internasjonalt, tverrfaglig samarbeid vil bidra til å øke sannsynligheten for at CIEM når målet om SFF‐status ved neste mulige anledning, det vil si ved utlysningen i 2016. e B grunnelse for at dette er langsiktig grunnleggende forskning: Vi kan sies å leve i «katastrofenes århundre»1, der stadig flere rammes av naturkatastrofer. Ved bruk av IKT på en ny måte kan man bedre håndtering og styring av kriser og katastrofer og spare liv og begrense skadeomfang i Norge så vel som andre land. Den stadig økende digitaliseringen i samfunnet skaper endrede rammevilkår, muligheter og utfordringer med å utvikle løsninger som kan ivareta de berørte, myndigheter, hjelpemannskaper og frivillige organisasjoner sine behov i akutte kriser. Det er gjort lite forskning på dette området. Forskningen ved CIEM vil vektlegge samarbeid på tvers av faggrenser for å oppnå ny innsikt om sammenhengen mellom teknologisk integrasjon og menneskelig samhandling. CIEMs formål er forskning for å kunne utnytte teknologi for å bedre kommunikasjon mellom den enkelte (individet i en krisesituasjon), faglige myndighetspersoner (beredskap) og andre aktører som frivillige hjelpere og organisasjoner. Man ønsker å bedre beslutningsgrunnlaget for myndighetene og effektivisere informasjonsflyten på en trygg og sikker måte. Forskning på forbedring i kommunikasjonssystemenes pålitelighet og robusthet (tilgjengelighet, dekning og energibruk) ligger til grunn for de andre forskningsutfordringene. Det er relevant å utvikle protokoller og algoritmer for samhandling og interoperabilitet mellom sensorer, smart‐telefoner, sosiale medier og eksisterende systemer innen beredskap. Det er videre vesentlig å se hvordan informasjonen håndteres av de ulike aktørene, og å undersøke hvilke sosio‐kulturelle indikatorer som er bestemmende for at hvordan de teknologiske løsningene kan implementeres i ulike kulturer. Det skal utvikles løsninger som gir en god balanse mellom sikkerhet, personvern, ytelse, funksjonalitet, brukskvalitet og ressursbehov. Starttidspunkt: 01.06.2012 Sluttidspunkt: 31.05.2016 Søknadsbeløp fra Ugland‐midler: 4.800.000 NOK Budsjett differensiert etter år med hva/hvilke typer aktivitet som inkluderes (stilling, reise, drift…) og hva som eventuelt dekkes av fakultetet/avdelingen eller andre kilder: Lønnskostnader (inkl. indirekte kostnader) til professor: 1 200 000 NOK per år x 4 år= 4.800.000 NOK Etter fire år vil utgiftene til stillingen dekkes over fakultetets ordinære budsjett. Fakultet for teknologi og realfag er innforstått med dette. Stillingen vil derfor lyses ut som en fast stilling. 1 Katastrofenes århundre 15.02.2011. Kronikk av Børge Brende, generalsekretær, Røde Kors i Norge, Erik Solheim, daværende Miljø‐ og utviklingsminister (SV) og Jan Egeland, direktør, Nupi, leder av FNs høynivåpanel for klimatjenester. Lenke:http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article4030841.ece Side 62 Prosjekttittel: UiA og HI: Samarbeid om forskning innen marin økologi Fakultet for Teknologi og Realfag, Institutt for Naturvitenskaplige fag, Kontaktpersoner: Instituttleder Dag Olav Andersen (UiA); Prof. Halvor Knutsen (UiA og HI, Havforskningsinstituttet) Kort prosjektbeskrivelse: Universitetet i Agder (UiA) og Havforskningsinstituttet Flødevigen (HI) har tatt initiativ til en felles satsning på å styrke forsknings‐ og undervisningskompetansen i Agder innen marin økologi, inkludert fiskeri‐ og naturforvaltningsrettede tema. CEES (senter for fremragende forskning) ved Universitetet i Oslo deltar også i prosessen. Allerede i løpet av det første året er en rekke nye stillinger (2 stipendiater, 5 post doktorer, 2 professor II samt 2 amanuensis/professorater) helt eller delvis dedikert til denne nye samarbeidskonstellasjonen som er lokalisert i Agder og vil bli profilert som begynnelsen på en ny marin forskningsgruppe som ønsker å vokse via Ugland‐midler. Nordsjøen‐Skagerrak er et av nordatlanterens mest produktive havområder som preges av kryssende marine næringsinteresser og sterk menneskelig påvirkning på økosystemene, f.eks. klimaendringer. Vi driver to eksterne NFR prosjekt, PROMAR og CODFLICT som fokuserer på evolusjonære (genetiske) problemstillinger med hovedvekt på artene hummer og torsk. I prosjektene jobbes det bl.a. med å identifisere mulige lokale (genetiske) tilpasninger artene har samt å identifisere effekter av menneskelig påvirkning. Studiene av hummer fokuserer på evolusjonære prosesser og effekter av menneskelig påvirkning innenfor og utenfor bevaringsområder. I arbeidet på torsk studeres seleksjonsprosesser knyttet til vekst, vandring, menneskelig påvirkning (fiske) og adferd innenfor og utenfor bevaringsområder. Bruk av nye høyteknologiske DNA baserte metoder er et sentralt verktøy for å kvantifisere de ulike seleksjonsprosessene i kombinasjon med data fra lange tidsserier på merking‐gjenfangst for begge arter. I et skiftende miljø bl.a. som følge av observerte endringer i klima, vil forståelsen rundt seleksjonsprosesser i naturen være viktig for å kunne forvalte artene våre riktig. Videre ønsker vi mer innsikt i hvordan menneskelig påvirkning (evt. fravær av denne) virker på naturlige bestander. Forskningen vil dessuten generere generell kunnskap med overføringsverdi til andre arter. Vi publiserer allerede i topp internasjonale tidsskrifter, men mangler midler til arbeidskraft og drift til å utnytte potensialet i dataene fullt ut. Vi søker derfor forskertimer for å utvide prosjektene til bedre å identifisere generelle mekanismer bak nevnte seleksjonsprosesser. Uglandmidlene vil dermed gjøre gruppen bedre posisjonert mot en fremtidig SFF søknad i 2016. Metode/tilnærming: Prosjektene vil få tilgang til dataserier generert av HI over mange år. I tillegg vil de basere seg på analyse og bearbeiding av nye unike data høstet i forbindelse med allerede etablerte prosjekter, jfr. ovenfor. Relevans for regionen: For kommunene på Sørlandskysten er sjø og skjærgård et viktig grunnlag for bosetting, friluftsliv og næringsutvikling. ”Tvedestrandsprosjektet” viste at selv om kystnaturen biologisk sett er mangfoldig er den også svært sårbar. Sørlandskysten utsettes for et sterkt utbyggingspress i tillegg til påvirkninger som klimaendringer. For å sikre en god balanse mellom bruk og vern av våre verdifulle kystressurser og kystøkosystem, er vi avhengig av kunnskap om artene og miljøet som oppnås bl.a. via beskrevne forskningsprosjekt. Satsingen er også i tråd med Regionplan Agder 2020 som har Kunnskapsregionen som et spesielt satsingsområde (kap. 3, s. 19: styrke FoU samarbeidet mellom universitetene, høyskolene, næringslivet og offentlig sektor). Satsningen er også i samsvar med Ulltveit‐Moe’s utvalgsrapport "Kompetansearbeidsplasser – drivkraft for vekst i hele landet" (NOU 2011:3), hvor drivkraften for vekst anses å være kompetansearbeidsplasser, og hvor økt regionalisering vil styrke arbeidsmarkedet regionalt. Videre scorer Agder‐regionen dårlig på den nye levekårsundersøkelsen til SSB, og hvor utvalget peker på at kunnskapsheving på alle nivå er viktig for å snu tilstanden. Relevans til forskningsmålene i UiAs strategi: Beskrevne samarbeidsprosjekter vil utvikle de involverte forskningsmiljøene som allerede diskuterer mulighetene for etablering av et felles «Senter Side 63 for marin forskning» som første steg mot et «Senter for fremragende forskning, SFF». Uglandmidlene vil brukes for å styrke forskerteamet mot en SFF i 2016. Resultatene av prosjektene er av lokal, regional, nasjonal og internasjonal interesse og blir/vil bli publisert i internasjonalt anerkjente tidsskrifter og på den måten gjøre UiA mer synlig i internasjonal forskning. e B grunnelse for at dette er langsiktig grunnleggende forskning: Den nye marine satsningen som prosjektene er del av, vil fokusere på følgende tre forskningsområder: 1. Populasjonsbiologi og underliggende økologiske og evolusjonære mekanismer som driver dynamikken hos kyst‐arter. 2. Effekter av klimaendringer på utvalgte kyst‐arter. 3. Marine verneområder som forsknings og forvaltningsverktøy. Skagerrak er et belastet område utsatt for stor menneskelig påvirkning. Data fra HI viser videre at temperaturen (Klima) endres raskt her. Forståelsen av hvordan de ulike påvirkningene påvirker kystartene vil kreve bruk av ulike metoder som genetikk og økologiske feltstudier, der menneskelig påvirkning sees i sammenheng med grunnleggende naturlige biologiske mekanismer som konkurranse, predasjon, lokale tilpasninger og genetisk diversitet. Starttidspunkt: 2012 Sluttidspunkt: 2015 Søknadsbeløp fra Ugland‐midler: 1 750 000 Budsjett differensiert etter år med hva/hvilke typer aktivitet som inkluderes (stilling, reise, drift…) og hva som eventuelt dekkes av fakultetet/avdelingen eller andre kilder: Det søkes om forskertimer med start 2012 samt midler til datagenerering og genetiske analyser, totalt kr. 1750 kNOK fordelt over 4 år, jfr. tabell. Prosjektet er en del av ovennevnte satsing der Fakultetet (UiA) og HI legger inn en betydelig egeninnsats samt fra tildelte midler. Spesifisering (kNOK) 2012 2013 2014 2015 Totalt Forsker timer funded by Ugland 250 500 500 500 1750 250 500 500 500 1750 500 1000 1000 1000 3500 (for å utnytte potensiale i pågående prosjekt samt posisjonering mot SFF) Forsker/driftsmiddel funded by faculty (reiser, kjemikalier DNA, feltutstyr) Totalt Side 64 Prosjekttittel: Oppbygning av Komponentkvalifiseringsenhet ved UiA‐‐‐NODE Mekatronikk forskningssenter Fakultet for: Teknologi og Realfag, Institutt for Ingeniørvitenskap Kontaktperson: Instituttleder Rein Terje Thorstensen Kort prosjektbeskrivelse: Det søkes om tilskudd til ansettelse av ledende forsker for å arbeide med nye metoder for pålitelighetsprediksjon innen «total komponentkvalifisering» av produkter fra regionens industri, samt av delkomponenter som inngår i deres produksjon. Det er i dag ingen vitenskapelig utviklet og kvalitetssikret metode for hvordan slik komponentkvalifisering foretas. Mangelen på kvalifisering av delkomponenter og totalløsninger, koster både utstyrsindustrien og operatørene enorme summer hvert år i form av driftsavbrudd som burde vært unødvendige. Oppbygning av slike nye metoder krever både sterk forskerkompetanse, og inngående kjennskap til de delprosedyrer og laboratorietilbud som finnes globalt innen industrien i dag. Tiltaket er prioritert på topp av NODEs aktiviteter i inneværende planperiode, og vil inngå som første trinn av oppbygningen av UiA‐NODE mekatronikk forskningssenter. Målet med forskningssenteret er å gjøre Sørlandet attraktivt for langsiktig forskningsvirksomhet i grensesnittet mellom industri og universitet. I dag er forskningskapasiteten ved UiA fullt utnyttet, og vi er dermed en begrensende faktor for nye forskningsaktiviteter i regionen. Vi søker støtte for å øke denne kapasiteten, og dermed kunne igangsette nye og prosjekt. Metode/tilnærming NODE‐industrien produserer i dag et bredt spekter av løsninger for oljeindustrien, dels basert på eget design, men også med utbredt bruk av standardiserte komponenter. Ytelseskravene ved bruk i oljeindustrien er ofte presset til det ytterste av komponentenes evne, kun basert på aksept fra en presset leverandør – uten egentlig kvalifiserende testing og uten å benytte metoder basert på de seneste forskningsresultater. Leveransene omfatter dessuten ofte komponenter for generell bruk, uten hensyn tatt til det særlig aggressive miljø som NODE‐industriens produkter befinner seg i. Komponentene er dermed ikke testet for slike forhold. Selv der komponenter har bevist sine egenskaper over lengre tid for innarbeidede produktserier, kan underleverandør plutselig gjøre endringer i design som virker ubetydelige for de fleste kjøpere, men som er katastrofale for bruk i marin oljeindustri. Generelt har industrien behov for å igangsette langsiktig forskning innen test‐ og instrumenteringsmetodikk for å sikre mer pålitelige og forutsigbare konstruksjoner og komponenter. Når delkomponenter sammensettes til hele systemer, er det heller ikke kjent hvordan samvirket mellom disse blir. I tillegg til slike systemiske kunnskapsmangler, er det et stadig voksende problem at komponenter og materialer leveres med sertifikat på spesifiserte egenskaper, men at de likevel ikke innehar disse egenskapene. I mangel av standardiserte metoder, er det vår hensikt å bygge opp systemisk innsikt i hvordan metoder for slik total komponentkvalifisering bør spesifiseres, implementeres, og interpreteres. Dette krever innsikt i både virkemåte, belastning‐/miljøsituasjon og eksisterende kontrollsystemer for delleveranser, produksjon og drift/vedlikehold av komponenter, produksjonslinjer og totalsystemer. I tillegg kreves kunnskap om eksisterende fagmiljø og oppbygning av standardiserte krav i bransjen. Dette er omfattende kunnskap, som vanskelig kan besittes av en enkelt person. Vår angrepsmåte er å ansette en ledende forsker med betydelige deler av denne kunnskapen, for å starte arbeidet med å bygge kompetansen om hvordan total komponentkvalifisering sikres. Det er meningen at kunnskap om prosedyrer, krav og hvor tjenester kan utføres, skal komplettere de tjenester som utføres her. Når regionen besitter denne kompetansen, vil den også være meget attraktiv for annen industri beliggende i andre regioner. Relevans for regionen Gjennom samarbeidet med NODE inkluderes mer enn 50 regionale bedrifter allerede i utgangspunktet. NODE/mekatronikk er inkludert i handlingsplan for alle politiske nivå i regionen, og i næringsutviklingsplaner i begge fylker. Mekatronikk har dessuten hatt topp prioritet for UiA og fakultet for Teknologi og realfag i flere år allerede. Kunnskapen som utvikles i prosjektet skal lede til bedre design og modeller for pålitelighetstesting, og derigjennom styrke en av de viktigste industrier i regionen og landet. Relevans til forskningsmålene i UiAs strategi Side 65 Fra strategiplan 2010‐2015: Forskningsmiljøer som er ledende i landet Mekatronikkgruppen ved UiA er allerede ledende i landet innen sitt fagfelt. Publiseringsraten er langt over gjennomsnittet for NTNU målt i DBH‐poeng, og gruppen arrangerer årlig DBH‐givende internasjonal konferanse på Campus Grimstad. Gruppen er fast representert ved en rekke internasjonale vitenskapelige konferanser, og tiltrekker seg jevnlig eksternfinansierte prosjekter med fullfinansierte stipendiater og postdoc‐posisjoner. NODE‐bedriftene er ikke bare ledende i landet, men verdens ledende miljø innen drillingutstyr. Nær tilknytning og samhandling med regionen Prosjektet har sitt utspring i NODE‐klyngen, som representerer mer enn 50 regionale bedrifter. Sterk internasjonal tilknytning NODEs virksomhet er i sin helhet internasjonal, og klyngen fikk nylig gull‐sertifisering på European Cluster Conference 2012. UiAs mekatronikkgruppe er også internasjonal i sin virksomhet, både gjennom prosjektsamarbeid, forskningspublisering og forskerutveksling. Prosjektet omhandler internasjonal standardisering av kvalifiseringsmetoder. Innovativ bruk av teknologi og kommunikasjonsmedier Prosjektet dreier seg i sin helhet om teknologi. Kommunikasjon i teknologiske medier er helt nødvendig både i forskerprosessen, produksjonsprosessen og i samspillet mellom komponenter i systemene som skal kvalifiseres. Begrunnelse for at dette er langsiktig forskning Prosjektet dreier seg om å utvikle nye metoder på hvordan man stiller krav og gjennomfører total kvalifisering av komponenter og systemer for krevende operasjoner i aggressivt miljø basert på langsiktig forskning. Kompetansen har altså varig verdi også for fremtidens løsninger, og for løsninger innenfor helt andre fagområder hvor produksjon og bruk er internasjonalisert. Starttidspunkt: 01.08.2012 Sluttidspunkt: 31.12.2015 Budsjett for første fire år. Deretter forutsettes senteret å være selvfinansiert Side 66 Wenche Flaten Fra: Sendt: Til: Emne: Vedlegg: Simone Katharina Heinz 1. juni 2012 10:41 Wenche Flaten VS: Ugland revidert Søknad Uglandgaven-trondal.pdf; Ugland Project Applicationmersland.pdf; Søknad Ugland-gaven-isaksen.pdf Fra: Sigbjørn Reidar Sødal Sendt: 1. juni 2012 10:04 Til: Simone Katharina Heinz Kopi: Dag Gjerløw Aasland; Per Sigurd Sørensen; Målfrid Tangedal Emne: VS: Ugland revidert Til forskningsdirektøren: Vedlagt følger reviderte Ugland‐søknader fra fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap. Rangeringen er som før: 1. Trondal 2. Mersland og Shneor 3. Isaksen mvh Sigbjørn Sødal (dekan) 1 Side 67 Søknad om midler fra Ugland‐gaven Prosjekttittel: O “C MPOL: The Rise of Common Political Order” Fakultet for Økonomi og samfunnsvitenskap; Institutt for statsvitenskap og ledelsesfag; Kontaktperson: Professor Jarle Trondal Kort prosjektbeskrivelse: The ambition of the COMPOL project is twofold: 1) To explain the emergence of common political order: Under what conditions may a common political order emerge that profoundly challenges pre‐existing political orders? COMPOL aims to account for the rise of common political order within heavily institutionalised environments where the likelihood of new political order formation is scant. 2) To assess key effects: COMPOL aims to account for (i) the rise of new forms of inter‐regional as well as inter‐municipal cooperation, and (ii) the rise of an independent European executive (the European Commission). The research challenge is to understand the extent to which, how, and under what conditions new forms of common political order profoundly transform pre‐existing political orders. COMPOL is novel by answering unresolved questions of both generic interest as well as urgent relevance to a crises‐ridden Europe. COMPOL is organised into three separate but tightly interconnected sub‐ projects . In sum, these sub‐projects offer three full scale laboratories on the rise of common political order in contemporary Europe. 1) Order formation at local level: To what extent and how does new inter‐municipal governance configurations appear, and how does it affect the existing local government architecture? Sub‐ project 1 focuses on the formation of regional councils (‘regionråd’) in the Agder region. 2) Order formation at the inter‐regional level: To what extent and how does new inter‐regional configurations of governments appear that facilitates capacities for common problem solving? Sub‐project 2 studies the rise of macro‐regions in the Baltic Sea, Danube and North Sea. 3) Order formation at supranational level: Sub‐project 3 the supply of new organisational capacities within and around the European Commission, and how such capacity building by stealth increases the Commission’s capacity to local and regional governments – such as the Agder region. Metode/tilnærming: Dynamic and comparative data are frequently called for, but less often provided. To arrive at robust conclusions COMPOL offers comparative studies of several full scale laboratories for political analysis: (i) inter‐municipal cooperation in the Agder region; (ii) trans‐regional macro‐regions, and (iii) the European Commission. To explore the rise of common order, the data set will include dynamic data over time. To examine contemporary order formation and their effects, COMPOL offers comparative data across cases (see the section above). The empirical observations presented and the conclusions drawn from COMPOL will benefit from two complementary methods in all three cases: (i) synchronised qualitative interviews and (ii) questionnaire studies. Project results: The principal deliverables of COMPOL will be scholarly publications, in the form of conference papers, working papers at AURA, articles in international peer‐review journals, one PhD dissertation, and one research monograph. The publication record and the international scientific collaboration of the project leader (Prof. Trondal) vouch for the dissemination and impact of the results from the project. Organisation of the project: The COMPOL core research group: Professor Jarle Trondal (key responsibility: sub‐project 3); Associate Professor Stefan Gänzle (key responsibility: sub‐project 2), Professor Dag I. Jacobsen (key responsible: sub‐project 1). The core‐group will be supplemented with one new PhD ‐ student financed by the Ugland grant. The COMPOL research network will assist the project. COMPOL will be organised as a project at the Department of Political Science and Management, University of Agder, and integrated in the PhD Programme in Public Administration. Professor Trondal will coordinate and supervise the project team. He will have chief responsibility that data is collected in all sub‐projects and that the team will work together as an integrated research group. However, each team member is assigned to specific sub‐projects and will be doing data collection within his or her assigned domain of the project. COMPOL will be assisted by a living European research network and an advisory board. Relevans for regionen: COMPOL is novel by bridging long‐term basic research and research of long‐term Side 68 regional relevance. Focusing on the latter, COMPOL aim to offer basic knowledge as to how to build the Agder region. COMPOL will offer knowledge as to the extent to which, how, and under what conditions new forms of common political order – such as “Agderbyen” – may appear and how it may profoundly transform the existing political organisation of Agder. COMPOL will offer knowledge as to how the Agder region may be integrated into one coherent power structure, and also how it is increasingly integrated into an emergent European political order. Relevans til forskningsmålene i UiAs strategi: COMPOL will contribute directly to several goals in UiA’s strategy plan as regards (i) research, (ii) internationalisation, (iii) regional relevance). (i) Research: COMPOL represents one of UiAs most active research groups (cf. CRISTIN). It is not only nationally leading, but also a leading European research group. COMPOL aims to increase the volume and quality of publications at UiA, including “level‐2” publications. (ii) Internationalisation: COMPOL also follows UiA’s internationalisation strategy by its international network of researchers and the aim to mainly publish internationally. One goal of COMPOL is to make a significant contribution to European research in the field. (iii) Regional relevance: COMPOL also aims to have active dialogue throughout the project with local stakeholders, such as regional and local government and industry. Begrunnelse for at dette er langsiktig grunnleggende forskning: COMPOL represents long‐term basic research by suggesting a third generation of study on political order formation. COMPOL is long‐term by having a strong focus on research continuity. COMPOL is basic by building theoretical knowledge that travels beyond the empirical cases selected for this project. COMPOL offer a research agenda for contemporary studies in political order formation, of which Jarle Trondal features prominently (Trondal: An Emergent European Executive Order, Oxford University Press, 2010). A third generation of study will amplify the study of the component parts of common political order, theorise conditions under which common political order may occur, and assess its main consequences. COMPOL aims at transcending the scholarly state‐of‐the‐art: A vast literature on state building has demonstrated how the extortion of new political orders tends to involve delicate balancing acts between creating central action capacities and concerns for local autonomy (Rokkan 1999). More recently, studies have suggested that the rise of common institutions at international level may profoundly transform political order at national level. Studies advocate that international bureaucracies profoundly influence world politics (Biermann and Siebenhüner 2009), affect power distributions across various levels of government (Egeberg and Trondal 2009), and transform domestic democratic governance (Keohane et al. 2009). Nevertheless, existing research is inconclusive as regards the extent to which and how international political orders transform basic logics of pre‐existing national, regional and local political orders. We have seen three subsequent generations of research on political order. COMPOL highlights the third generation of study. The first generation of study largely saw domestic political orders as closed systems of governance – treating phenomena external to the domestic government as residual categories (see Wilson 1989). A second generation of study directed attention to how international institutions affect political order at the national level of government. Order transformation was characterised as patterns of institutionalised multilevel interaction (e.g. Bulmer 2008: 173; Hooghe and Marks 2001). COMPOL features a third and new generation of research. Common political order features the development of new institutional constellations and configurations. Starttidspunkt: 01. 01. 2013 Sluttidspunkt: 31. 12. 2015 Søknadsbeløp fra Ugland‐midler: 3 231 000 Budsjett differensiert etter år med hva/hvilke typer aktivitet som inkluderes (stilling, reise, drift…) og hva som eventuelt dekkes av fakultetet/avdelingen eller andre kilder: 2013 2014 2015 Total PhD position* 877 000 877 000 877 000 2 631 000 Field research, data collection and infrastructure 200 000 200 000 200 000 600 000 Sum: 1 077 000 1 077 000 1 077 000 3 231 000 *) Cost estimates are based on the figures of Forskningsrådet 31.05.2012 Side 69 APPLICATION FOR RESEARCH FUNDING – UGLAND MIDLER Project Title: The Internationalization of Non‐Profit Non‐Governmental Organizations Institute and Faculty: The Business School at the Faculty of Economics and Social Sciences Contact Person(s): Roy Mersland and Rotem Shneor Project Description: The internationalization process of firms has been one of the fundamental pillars of international business and management research during the last six decades. Theories have evolved in multiple directions encompassing both economic (i.e. Dunning 1980, 1999, 2000) and behavioral approaches (i.e. Johanson & Vahlne 1977, 1990; Cavusgil 1980), while capturing the dynamics of international expansion behavior and identifying the core factors impacting it. These include classical stage theories and their critics (Hedlung & Kverneland, 1985; Turnbull 1993), network theories (Johansson & Matttson 1988; Coviello & Munro 1995), as well as international entrepreneurship (e.g. Oviatt & McDougall 1994; Knight & Cavusgil 1996; Gabrielsson & Kirpalani 2004). Unsurprisingly, the main focus of studies has been on for‐profit organizations facing the new global realities of intensified international competition and opportunities to configure value chains across geographies. Having said that, internationalization is not restricted to for‐profit organizations. For example, the Roman Catholic Church is one of the World’s most international organizations, and in recent decades there has been a significant increase in not‐for profit organizations’ volume of activities internationally (Anheier 2002). Being non‐state and non‐market entities they are often referred to as the “third” sector or “civil society” or Non Governmental Organizations (NGOs). Accordingly, simple application of traditional internationalization approaches to NGO realities may represent a theoretical overstretch, highlighting a need for theoretical adjustments to the NGO context (Ruiz & Vargas 2009). Moreover, unique to NGO internationalization is the separation of “payer” (the donor) and “consumer” (the recipient of aid). Thus far, only a limited number of studies specifically exploring internationalization behavior of NGOs have been limited, sporadic, and exploratory. These include six published studies (Simon 1995; Biberson & Jean 1999; Lindenberg & Dobel 1999; Salm 1999; Simeant 2005; Aldashev & Verdier 2009) and one PhD dissertation (Baguely 2004) that constitute a collection of initial insights into the phenomenon at a conceptual and exploratory case study level only. The suggested project aims to tap into this gap in the literature, and contribute to this new and growing body of knowledge by being the first to conduct a large scale quantitative analysis including observations that expand geographical scope of home and target markets of operations. More specifically, the suggested study will aim at answering the following research questions: (1) How do NGO’s internationalize? (2) What are the factors impacting NGO internationalization? (3) How does internationalization influence NGO performance? Answering these questions is interesting from a theoretical point of view and may also have policy implications. After all, international NGOs are often at the forefront of the development and human right arena and more knowledge have the potential to improve NGOs’ impact and efficiency. Method/Approach: The study will include four core stages: (1) Literature review + qualitative conceptual development (2) Large scale quantitative data collection (building a World leading dataset) (3) Data analyses and writing of papers for high quality international journals (4) Dissemination of research in relevant groups including the people of Sørlandet The study will include three major components: (1) Participation of Business School members: Trond Randøy, Leif Atle Beisland, Jan Inge Jensen, Rotem Shneor and Roy Mersland. In addition, international networks as well as members from Development Studies and Political Science at UiA will be invited into the project. Side 70 (2) PhD candidate: top qualified candidate – Amila Buddhika Sirisena, graduated in Int Business from UiA with all As except three Bs – has proposed a dissertation in line with this project. (3) Cooperation with national and regional NGOs including Strømmestiftelsen and Stiftelsen Arkivet (with international partners) who have showed great interest in the project and willingness to participate. Relevance for Region: The Norwegian nonprofit sector is large and constituted in 2007 more than 35 billion kronor and employed more than 180 thousand persons whereof 70 thousand were salaried workers (SSB Magasinet art. 2010‐01‐11‐ 01). In addition come all those who support and donate to NGOs. Donating to and participating in NGOs typically enhance people’s perceived quality of life. Sørlandet has traditionally been a stronghold for NGOs, especially the international development organizations including faith based organizations. Most people at Sørlandet give donations to international charity and are interested in their impact and efficiency. Statistics from NRK TV‐Aksjonen indicate that people at Sørlandet are at the forefront when it comes to donating to NGOs. The proposed project thus has the potential to develop knowledge that can help maintain Sørlendingers interest in NGOs and improve the effects of international charity. Moreover, leading NGOs at Sørlandet, including Strømmestiftelsen and Stiftelsen Arkivet, will be involved in the project. Relevance for Research Goals in UiA’s Strategy (underlined words show strategy relevance): The proposed project fits nicely into UiA’s research strategy: 1) We already have a leading position in Norway in International Management and the project fits nicely into our PhD program. 2) Roy Mersland has published several articles related to the economics of nonprofits and together with Leif Atle Beisland he has published in Nonprofit and Voluntary Sector Quarterly which is the leading journal in this field. Also Jan Inge Jensen and Trond Randøy have published articles related to nonprofit management. 3) Through the Norwegian Centre for Microfinance Research we already have ongoing cooperation with Sørlandet’s leading international NGO Strømmestiftelsen. 4) Our international networks are considerable (together Mersland and Shneor have more than 20 co‐authors from more than 10 countries) and will be engaged in the projects both in writing and in building a World leading dataset. 5) We have already proved innovative use of communication media. For example did Mersland organize a UiA seminar on “Visibility in research” in cooperation with UiA’s communication department. 6) The staff involved in the project have published extensively and expect that the project will result in at least five new international publications. 7) Becoming leading in Internationalization of NGOs will position us to tap important external funding sources supporting the International NGO industry. Taken together, the project builds on and expands areas where UiA already has a leading position. This will enable us to become leading also in the field of “Internationalization of NGOs”. Moreover, the study may further fortify Sørlandet as an international center of excellence and knowledge in international NGO management and research, an area often overlooked despite the large volumes of funds it involves. Why the project is basic research (grunnleggende forskning): As indicated this project is definitely theoretical research as understood in the field of social sciences. Existing theories on the Internationalization of firms will be developed to better include nonprofit organizations. Moreover, data will be collected in order to test theories on a new set of firms – the international NGOs. Start date: 01.09.2012. End date: 30.08.2015 Budget Components and Costs: PhD candidate: NOK 2,631.000,‐ (3 years NRC standard including overhead and supervision) Research time involved academic staff: NOK 650.000,‐ Travels and miscellaneous: NOK 269.000,‐ TOTAL: NOK 3,500.000,‐ 31.05.2012 Side 71 Søknad om midler fra Ugland‐gaven fra Institutt for arbeidsliv og innovasjon rP osjekttittel : Regionale fortrinn for næringsutvikling i Agder Søker: Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap, Institutt for arbeidsliv og innovasjon, Kontaktperson: Professor Arne Isaksen Kort prosjektbeskrivelse: Prosjektet tar utgangspunkt i et teoretisk rammeverk om skaping av regional fortrinn, eller ‘constructing regional advantage’ i den engelskspråklige faglitteraturen. Rammeverket har møtt stor interesse blant forskere, politikk‐utformere og politikere. Rammeverket kan brukes som et analyseredskap for å studere hva som er sterke og svake sider ved ulike deler av næringslivet i en region. Men det er også et redskap for å utvikle regionale fortrinn i en region, som (ifølge rammeverket) krever et aktivt samarbeid mellom offentlige og private aktører. Fortrinn skapes gjennom å stimulere innovasjonsevnen og omstillingsevnen i næringslivet, og det skal skje gjennom å bygge på eksisterende ressurser, særlig sterke kunnskapsbaser og næringer, i en region. Prosjektet bygger på tidligere og pågående forskningsprosjekter ved Institutt for arbeidsliv og innovasjon (se nedenfor). Her er rammeverket konkretisert i fire byggesteiner som til sammen utgjør viktige sider ved en regions fortrinn for næringslivet. Byggesteinene omfatter for det første at strategier og virkemidler for å skape fortrinn for næringsutvikling må tilpasses den måten som innovasjonsaktivitet særlig forgår på i regionens næringsliv. Dernest må det regionale innovasjonssystemet, og først og fremst utdannings‐ og forskningsinstitusjoner, tilpasses den dominerende innovasjonsmåten i regionens bedrifter. F.eks. må deler av videregående og høyere utdanning og forskning i en region være rettet inn mot kompetansebehovet i innovasjonsprosesser i næringslivet. Det tredje går ut på å unngå at næringslivet i en region blir for spesialisert og lite omstillingsdyktig, men heller har en såkalt relatert variasjon i kunnskapsbaser og innsatsfaktorer. Det betegner at ulike deler av næringslivet har kunnskap som er forskjellig fra hverandre, men likevel såpass likt at ulike kunnskapsbiter kan kobles sammen og gi utgangspunkt for nyskapinger i eksisterende og nytt næringsliv. Den siste byggesteinen går ut på at næringslivet ikke må bli for ‘regionalt nærsynt’, men kobles mot globale verdikjeder og kunnskapsnettverk. Prosjektet vil videreutvikle og konkretisere det teoretiske rammeverket om skaping av regionale fortrinn og dernest bruke rammeverket i analyser av ulike deler av Agders næringsliv. Forskerspørsmålene i prosjektet er: 1) Hva utgjør sentrale bestanddeler i en regions fortrinn for næringsutvikling? 2) Hva er regionale fortrinn for ulike deler av Agders næringsliv? 3) Hva mangler for at Agders næringsliv skal utvikle sterkere fortrinn? 4) Hva er sentrale strategier og virkemidler for å skape sterkere regionale fortrinn for næringsutvikling i Agder? Metode/tilnærming: Prosjektet består av tre deler: 1) Teoretisk forskning for å videreutvikle rammeverket med skaping av regionale fortrinn. 2) Analyser av regionale fortrinn i ulike deler av Agders næringsliv. Vi har allerede arbeidet med punkt 1 og 2 gjennom ulike prosjekter (se nedenfor). Punkt 2 har vi særlig studert ved hjelp av intervju av informanter i bedrifter, med studier i næringslivet i Tromsø, Raufoss, Oslo og NODE‐klynga i Agder. Det er imidlertid behov for å supplere denne kvalitative metoden med å utvikle indikatorer for å analysere regionale fortrinn ved hjelp av statistikk og spørreskjemaundersøkelser. 3) Til sist skal prosjektet formidle nasjonalt og internasjonalt og diskutere resultater med sentrale aktører i Agder. Prosjektet skal ikke kun skrive artikler og rapporter, men arrangere workshops og seminarer for å diskutere resultater med personer i virkemiddelsystemet og med andre forskere. Relevans for regionen: Rammeverket om skaping av regionale fortrinn er både egnet for å analysere hva som kjennetegner eksisterende fortrinn for næringsutvikling i en region (her Agder), og som grunnlag for å utvikle strategier og virkemidler for å forsterke regioners fortrinn. Prosjektets rammeverk og resultater er relevant for særlig aktører som arbeider med å stimulere næringsutvikling i Agder og i ulike deler av Agder. Det gjelder fylkeskommuner, kommuner og Innovasjon Norge, men også klyngeorganisasjoner (som f.eks. NCE Node og Arena USUS) og regionale utviklingsorganer (som f.eks. Lister Nyskaping). Det må nevnes at fagmiljøet som er sentralt i prosjektet, Institutt for arbeidsliv og innovasjon med forskernettverket i det såkalte RIS‐senteret, har tett kontakt med regionale aktører. Det gjelder Side 72 de to fylkeskommunene som har bevilget til sammen 1,5 mill. kr. til fagmiljøet pr. år i fem år, som brukes til å starte opp et masterstudium i innovasjon og kunnskapsutvikling fra høsten 2011 og ansette en professor for å styrke undervisningen og forskningen tilknyttet masterstudiet. I oppdraget for fylkeskommunene inngår også å gi innspill til arbeidet med felles fylkesplan, Regionplan Agder 2020, gjennom innlegg for strategigruppen i fylkesplanarbeidet og med en utfordringsanalyse. Fagmiljøet driver videre Forskerprosjektet i programmet VRI Agder (Virkemidler for regional innovasjon og FoU), som er et forskningsrådsprogram som tar sikte på å styrke samarbeidet mellom bedrifter i Agder og UiA og andre forskningsinstitusjoner. Prosjektets tema kan gi ytterligere innspill til pågående samarbeid mellom fagmiljøet og regionale aktører. Relevans for forskningsmålene i UiAs strategi: I følge Strategisk plan for Universitetet i Agder 2010‐ 2015 skal UiA ‘bidra aktivt til regionale nettverk og innovasjonssystemer’. Det krever teoretisk og empirisk kunnskap om hva som kjennetegner nettverk og innovasjonssystemer i Agder, for eksempel hva som kjennetegner innovasjonsmønster og hva som kan være sentrale tiltak for å øke innovasjonsevnen i næringsliv og offentlig sektor i Agder. Prosjektet kan bidra med kunnskap om slike spørsmål. Prosjektet er også relevant for forskningsmålene i UiAs strategi på flere måter. Prosjektets tema er formidlet gjennom en rekke artikler i internasjonale tidsskrifter og kapitler i bøker på engelske forlag. I tillegg kommer flere artikler i temaet som inngår i doktoravhandling til Ingrid H. Garmann Johnsen innlevert til bedømming april i år). Det viser at prosjektets tema egner seg for internasjonal publisering og at fagmiljøet er i stand til slik formidling. Prosjektet vil inngå i fagmiljøet strategi for å bygge en sterkere forskningsgruppe. e B grunnelse for at dette er langsiktig, grunnleggende forskning: Prosjektet bygger videre på mange års forskning om regionale næringsklynger, innovasjonssystemer og regionalpolitikk i det aktuelle fagmiljøet ved UiA og Agderforskning. Prosjektet bygger også direkte på flere tidligere og pågående, eksternt finansierte prosjekter ved Institutt for arbeidsliv og innovasjon. Det gjelder først og fremst prosjektet ‘Constructing Regional Advantage in Knowledge‐based Industries – Norwegian Policy Approaches’ fra 2007 til 2009. Dette var del av et europeisk prosjekt gjennom European Collaborative Research Projects in the Social Sciences (ECRP), og omfattet deltakere fra universiteter i åtte europeiske land. Temaet er også videreført i prosjektet ‘New generation regional innovation policy: How to combine science and user driven approaches’ og prosjektet ‘Economic development paths in Norwegian regions: Constructing regional advantage in central and peripheral regions’. Det første er finansiert av Riksbankens Jubileumsfond i Sverige som et samarbeid mellom Lunds Universitet, Universitetet i Tampere og UiA. Det siste er finansiert av Norges forskningsråd og er et samarbeid med bl.a. forskningsstiftelsen NIFU i Oslo. Prosjektets tema kan også videreføres gjennom to eksternt finansierte stipendiatstillinger ved Institutt for arbeidsliv og innovasjon, som skal besettes i løpet av sommer/tidlig høst, gjennom ansettelse av en postdoc i prosjektet finansiert av Norges forskningsråd nevnt foran, i ansettelse av en professor i forbindelse med masterstudiet i innovasjon og kunnskapsutvikling og gjennom en nylig besatt professor II‐stilling. Starttidspunkt: 01.01.2013 Sluttidspunkt: 31.12. 2015 Søknadsbeløp fra Ugland‐midler: kr. 490.000 p. år i tre år, il sammen 1,47 mill. kr. Budsjett: Lønn og sosiale kostnader til førsteamanuensis/professor i halv stilling i 3 år (ltr. 72): 390.000, ‐ pr år. Drift: 80.000,‐ pr år. Reiseutgifter: 20.000,‐ pr. år. Til sammen: 490.000, ‐ pr år. Ansatte og stipendiater ved institutt for arbeidsliv og innovasjon ventes å bruke til sammen to årsverk på prosjektet pr. årsverk, finansiert gjennom ansattes forskningstid og andre eksternt finansierte prosjekter. Vi regner samme utgifter til lønn, drift og reiser som ved prosjektet som søkes finansiert gjennom Ugland‐gaven. Dermed blir budsjettet på kr. 2,45 mill kr. for hvert av årene 2013, 2014 og 2015. 31.05.201 Side 73 Wenche Flaten Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: lE i a M rgareth Andås 1. juni 2012 13:28 Wenche Flaten Veslemøy a R e b ; Kerry Stephen Seiler vO esendelse søknader til Uglandgaven Revidert Søknad Ugland gaven profe ssorat ehelse og omsorgsteknologi_ 0 3 . mai 2012.docx; e R vidert søknad Ugla ndgaven 1. juni lE ling e B re.docx; e R vidert søknad_Uglandgave n_H I S_Slettebøj_ uni2012.docx Hei Vedlagt følger reviderte søknader til Ugland‐gaven fra Fakultet for helse‐ og idrettsvitenskap i samme prioriterte rekkefølge som sist (jfr. Fakultetsstyrevedtak i HI‐sak 30/12): 1. Professorat i eHelse og omsorgsteknologi 2. Ph.d.-kandidat innen folkehelse, prosjekt: Mot en ny nordisk livsstil i Agder. 3. Ph.d.‐kandidat innen helsefag, prosjekt: Utviklingssentrenes (USHT) rolle for interkommunal kunnskapsutvikling og kunnskapsspredning Søknadene legges også i ePhorte. Vennlig hilsen Eli Andås FoU‐rådgiver og phd.administrator / R&D adviser and phd‐administrator Fakultet for helse‐ og idrettsvitenskap / Faculty of Health and Sport Sciences Universitetet i Agder / University of Agder Tlf: 38 14 18 66 / 928 277 70 E‐mail: Eli.Andas@uia.no 1 Side 74 Mal for søknader om midler fra Ugland‐gaven (maks 2 sider) Prosjekttittel: Professorat i eHelse og omsorgsteknologi Fakultet for helse‐ og idrettsvitenskap, Institutt for helse og sykepleievitenskap Kontaktperson: Dekan Stephen Seiler Kort prosjektbeskrivelse: Det tverrfakultære Senter for eHelse og omsorgsteknologi ble etablert i 2010. I dette senteret er det forankret et forpliktende samarbeid som forener helseøkonomi, informasjons‐ og kommunikasjonsteknologi, helseteknologi og helsefag (forebyggende helsearbeid, sykepleievitenskap, omsorgsforskning). Universitetsstyret har vedtatt at eHelse er et satsingsområde i årene framover, og styret har bevilget tilskudd til senteret på 1 mill pr år i fire år i en oppbyggingsfase. Innenfor de fire årene må senteret bygge opp tilstrekkelig ekstern forskningsfinansiering til å stå på egne ben. Det er nå kritisk for senteret å få tilskudd av toppkompetanse innen forskning rundt helse‐ og teknologiintegrasjon. UiAs tilskudd har primært gått til administrative ressurser. Per i dag er senterets faglig ledelse begrenset til en 25% stilling (Tek.Real) samt 20% stillinger fra de andre fakultetene (Helse‐Idrett og Øk ‐Sam). Spesifikk forskningskapasitet innen eHelse/helseinformatikk er sett på som kritisk for senteret og UiAs eHelse satsning. Det er investert i infrastruktur for å bygge opp et “mini ‐helse‐Norge” for å utprøve kommunikasjonsløsninger mellom tjenestenivåer og for å integrere fjernbasert monitorering av pasienter. Nå er fagmiljøet gode på pasientomsorg og brukerperspektivet med fokus på flere spesifikke pasientgrupper, som for eksempel eldre med demens. Den forventede utviklingen tilsier at vi må bygge opp komplementær toppkompetanse på integrasjonen mellom det helsefaglige perspektivet og nye velferdsteknologiske løsninger. Hjemmeboende eldre, desentralisert omsorg og samhandlingsreformen gir store implikasjoner for utviklingen av våre fag, våre utdanninger og vår forskning. Det vil komme nye behov for teknologisk kompetanse innen fagområdet, og Senter for eHelse og omrsorgsteknologi har som mål om å være ledende innen dette feltet. Denne søknaden er helt i tråd med intensjonen bak Ugland‐gaven. Det vil bidra til å bygge opp eHelse‐/velferdsteknologimiljøet i regionen. E‐helsealliansen i Agder representerer et “Agderlaboratorium” som består av Helse Sør‐Øst RHF, kommuner i Agder, Sørlandet Sykehus HF, Aust‐Agder Fylkeskommune, Vest ‐Agder Fylkeskommune, KS Agder, Coventure, Innoventus, Innomed, Innovasjon Norge, Regionalt Forskningsfond (RFF), Norges Forskningsråd, Digin, Devoteam og UiA ved Senter for eHelse‐ og omsorgsteknologi. En slik kompetanseoppbygging er også i tråd med fakultetets strategiplan og universitetets vedtatte toppsatsingsområder, hvor eHelse inngår som et av fire områder. Delfinansiering av denne professorstillingen vil bidra til at fakultetet og det tverrfakultære senteret kan implementere den felles målsetting og vil være til gode for regionen. Det er viktig å få posisjon som et kraftsenter innen eHelse. Selv om dette inngår i en langsiktig strategi er det viktig på kort sikt å få en posisjon i det dynamiske nasjonale landskapet innen eHelse, som nå har skutt fart på grunn av Samhandlingsreformen. Metode/tilnærming: Rekruttering av toppkompetanse til vedtatt satsingsområdet for UiA og regionen. Relevans for regionen: Dette er svært relevant for regionen. E‐helsealliansen har denne ambisjonen: Side 75 “Det overordnede målet med alliansen er å løfte frem e‐helsesatsingen på Agder og ta en posisjon i forhold til den nasjonale satsingen. Gjennom solid forankret samarbeid skal alliansen bidra til at målene i “Regionplan 2020” om å “ta hele Agder i bruk” nås. Alliansen skal imøtekomme utfordringer knyttet til Samhandlingsreformen og styrke nettverket i Overordnet strategisk samarbeidsorgan (OSS). Ved å skape synergi mellom ulike aktører skal E‐helsealliansen styrke Agders posisjon som en internasjonal og fremtidsrettet region.” Relevans til forskningsmålene i UiAs strategi: Dette har svært sterk relevans til UiAs strategiplan 2010 ‐ 2015 hvor det presiseres at UiA skal “utvikle … gode forskningsmiljøer knyttet til profesjonsområdene”. Videre slås det fast i UiAs strategiplan at: “Universitetet skal utføre forsknings‐ og utviklingsoppgaver som blir etterspurt lokalt og i en større sammenheng. Forskningen ved UiA skal bygges opp både med egeninitiert forskning og oppdragsforskning. UiA skal gjennom sin forskning og formidlingsvirksomhet vise at universitetet tar medansvar for utviklingen av regionen, og skal være en aktiv bidragsyter i regionale medier og andre fora av betydning for landsdelens utvikling.” Vi mener at et professorat i eHelse og omsorgsteknologi vil være svært relevant for å nå disse målene og bidra i UiAs strategiske utvikling i samarbeid med regionen. e B grunnelse for at dette er langsiktig grunnleggende forskning: eHelse er et satsingsområde internt i UiA og i regionen. De demografiske forandringene som ligger foran oss med den kommende eldrebølgen, fremtidig mangel på helsepersonell og økte kostnader til helse‐ og omsorgstjenester gir langsiktige utfordringer som vil prege helseforskningen i mange år framover. Starttidspunkt: Så raskt som mulig innen 2013 Sluttidspunkt: Fire år etter ansettelse (ca 2016/2017) Søknadsbeløp fra Ugland‐midler: Kr. 527 218 pr år x 4 år i lønnstrinn 78 i fire år basert på dekning av 50 % forskningstid. I tillegg kr. 100 000,‐ pr år i driftsmidler øremerket stillingen. Totalt: 2.509000 kroner. Budsjett differensiert etter år med hva/hvilke typer aktivitet som inkluderes (stilling, reise, drift…) og hva som eventuelt dekkes av fakultetet/avdelingen eller andre kilder: Søknaden dekker 50% forskningstid for en full professor stillingen over 4 år. Fakultetet dekker 50 % som er kr. 527 218 pr år i fire år. Fakultetet er innforstått med at etter 4 år vil hele stillingen dekkes innen vår ordinær budsjett, og vil ansette en professor i fast stilling hvis søknaden innvilges. I tillegg til lønnskostnader, søker vi kr. 100 000,‐ pr år x 4 år i driftsmidler øremerket stillingen. Driftsmidlene vil bidra til å gjøre stillingen mer attraktiv og gir den som ansettes mer handlingsrom i en oppstartsfase. Side 76 Prosjekttittel: Mot en ny nordisk livsstil på Agder Fakultet for helse og idrett, Institutt for folkehelse, idrett og ernæring, Kontaktperson: E Bere Kort prosjektbeskrivelse: Dette prosjektet er et samarbeid mellom professor Elling Bere og førsteamanuensisene Nina C Øverby, Tonje H Stea og Monica K Torstveit. Helse ‐ og levekårsundersøkelser kårer stadig de nordiske land til å være blant verdens beste land å leve i. Forventet levealder har økt sterkt de siste 100 årene, blant annet som et resultat av redusert spedbarnsdødelighet, bedre levekår og behandlingstilbud. Forholdene i de nordiske landene legger godt til rette for en aktiv livsstil. I tillegg er det gode muligheter for å bruke lokale sunne matvarer som i stor grad er lett tilgjengelig i naturen eller har mulighet for å dyrkes på friland. Til tross for disse mulighetene for en aktiv og sunn livsstil har store deler av befolkningen i de nordiske landene betydelige utfordringer relatert til kosthold og fysisk aktivitet. De fleste av de viktigste årsaksfaktorene for sykdomsbyrden i velutviklete land i dag er faktisk relatert til et usunt kosthold og fysisk inaktivitet: Høyt blodtrykk, høyt alkoholinntak, høyt kolesterolnivå, høy kroppsmasseindeks (KMI), lavt frukt‐ og grøntinntak, fysisk inaktivitet og jernmangel. I Norden har vi utfordringer med økende forekomst av overvekt/fedme og diabetes type II. Mange dør for tidlig av hjerte‐ og karsykdommer og kreft i tillegg til at de nordiske land ligger i verdenstoppen i forekomst av osteoporotiske brudd. Det er et paradoks at mulighetene for å leve et sunt og langt liv aldri har vært så gode, men likevel er det mange som har en usunn livsstil. Og dessverre er det ikke tilfeldig hvem som lever sunt og hvem som ikke gjør det. Grupper med lav sosioøkonomisk posisjon har generelt dårligere helse og høyere dødelighet enn grupper med høyere sosioøkonomisk posisjon. Vilje, evne, kunnskap og/eller mulighet til en sunn livsstil kan være noen av flere årsaker til ulikheter i helse og dødelighet blant ulike grupper i samfunnet. En annen stor utfordring i relasjon til livsstil er dagens miljøproblem. Bruk av fossil energi har ført til økte menneskeskapte drivhusutslipp, og temperaturen på jorden er på vei oppover. Hva vi spiser og hvordan vi beveger oss har stor betydning for disse utslippene. Råd for kosthold, fysisk aktivitet og miljøvennlig livsstil har som regel blitt presentert hver for seg. Det vil imidlertid være viktig å finne frem til råd som inkluderer både kost, aktivitet og miljøatferder da disse påvirkbare atferdene i høyeste grad interagerer. For å redusere unødig transport av mat og mennesker bør vi henholdsvis spise mat som er produsert så lokalt som mulig, samt drive med aktiviteter som kan bedrives i lokalmiljøet. I tillegg bør livsstil bygge på tradisjoner. I Norden har vi tradisjon for bruk av en rekke matvarer og aktiviteter hvor noen er glemt og andre er nedadgående (f.eks. bærplukking). Tradisjoner har i seg selv en egenverdi, og det at våre forfedre har levd, og overlevd, på et sett med aktiviteter (en livsstil) er i seg selv et argument for at tradisjon bør ha en rolle i utforming av råd om hvordan vi bør leve. Hovedmålet med dette prosjektet er å bidra til at befolkningen på Agder endrer sine kost og aktivitetsvaner i en mer sunn og bærekraftig retning – altså mot en Ny nordisk livsstil. Prosjektet vil i utgangspunktet ernæringsmessig fokusere på det som nylig er definert som Ny nordisk kost og på tur i natur og aktiv transport som aktivitetsvaner. Metode/tilnærming: For å få folk på Agder til å endre sine kost og aktivitetsvaner mer i tråd med Ny nordisk livsstil må vi først se på hvilke muligheter som finnes for å velge lokalprodusert mat, og hvordan mulighetene befolkningen har til å kunne gå på tur i natur i lokalmiljøet og benytte seg av aktiv transport, og i hvilken grad disse mulighetene/dette potensialet blir benyttet i dag, på Agder. Til dette vil vi benytte oss av en spørreundersøkelse av et representativt utvalg av befolkningen på Agder. For at spørreskjemaet skal bli av best mulig kvalitet vil vi gjennomføre en metodisk test‐retest studie i forkant av hovedstudien. For deretter å endre folks atferd, vil et tilfeldig utvalg av de som Side 77 deltok i spørreundersøkelsen få tilbud om å delta i en intervensjon. Denne intervensjonen vil bestå i et seminar om Ny nordisk livsstil, samt informasjonsmateriell. De som ikke får tilbudet om dette vi fungere som kontrollgruppe. For disse vil vi tilby et lignende seminar og informasjonsmateriellet etter at prosjektet er ferdig. Milepæler blir altså: ‐ Utarbeide et spørreskjema og reliabilitetsteste dette ‐ Gjennomføre en spørreundersøkelse for å se i hvilken grad befolkningen på Agder i dag spiser og er aktive i henhold til Ny nordisk livsstil ‐ Utvikle en intervensjon for å få folk i Agder til å spise og bevege seg for sunnhet og miljø ‐ Måle effekten av denne intervensjonen Relevans for regionen: Bedret folkehelse. Fokus på lokal mat. Mindre biltrafikk. Bra for miljøet. Bra for lokale matprodusenter. Relevans til forskningsmålene i UiAs strategi: Prosjektet er tilpasset regionens behov, samtidig som det er av internasjonal interesse da alle i hele verden har sin egen lokale mat og kan bedrive lokalbasert fysisk aktivitet. Det passer meget godt inn i profesjonsutdanningene (særlig i fagene mat og helse og kroppsøving i lærer‐ og førskolelærerutdanningene), og denne forskningen kan enkelt gjøres undervisningsvennlig. Vi har gode internasjonale samarbeidspartnere på dette området, bl.a. Universitetet i Aalborg, Syddansk Universitet, Universitetet i København og Vrije Universiteit Amsterdam. Vi er 4 seniorer internt på UiA som går sammen om dette, og det er tverrfaglig (ernæring og idrett). Vi har publisert internasjonalt på dette tidligere, er først ute med dette i Norge – og har en mulighet til å bli et ledende miljø på dette i Norden. e B grunnelse for at dette er langsiktig grunnleggende forskning: Ernæringsmiljøet på fakultet er i sterk utvikling. De siste fem årene er det rekruttert inn dyktige forskere som nå til sammen representerer et av de største miljøene i Norge innenfor ernæring. Denne søknaden vil forsterke et fagmiljø som er i utvikling. Den faglige profilen til gruppen er rettet mot forebyggende helse og integrasjonen mat, livsstil og miljø. Dette passer bra innen fakultetets satsning på samfunnsernæring. En stipendiat vil bidra til at faggruppen kan utvikle seg til å bli nasjonalt ledende innenfor et forskningsområde med stor internasjonal interesse. Starttidspunkt: 01/01/2013 Sluttidspunkt: 31/12/2015 Søknadsbeløp fra Ugland‐midler: Det søkes om midler til å ansette en phd stipendiat i tre år. Utstyr for å gjennomføre spørreundersøkelsene (hardware/software), informasjonsmateriell til intervensjonen, og egeninnsats av prosjektleder og prosjektgruppe vil søkes internt på UiA eller andre finansieringsskilder. Totalt NOK 2.792.000, ‐ for tre år Budsjett differensiert etter år med hva/hvilke typer aktivitet som inkluderes (stilling, reise, drift…) og hva som eventuelt dekkes av fakultetet/avdelingen eller andre kilder: Det søkes om dekning av stipendiatstilling (NFR‐satser): For 2013 NOK 903.000, ‐; for 2014 NOK 930.000, ‐; for 2015 NOK 959.000, ‐ Side 78 Prosjekttittel: Utviklingssentraenes (USHT) rolle for interkommunal kunnskapsutvikling og kunnskapsspredning på Agder Fakultet for helse‐ og idrettsvitenskap; Institutt for helse‐ og sykepleievitenskap; Kontaktperson: Professor Åshild Slettebø; ashild.slettebo@uia.no tlf. 37233787 / 99243315 Kort prosjektbeskrivelse: eH nsikten med prosjektet er å studere Utviklingssentraene for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) på Agders rolle for interkommunal kunnskapsutvikling og kunnskapsspredning. Det skal kartlegges erfaringer med ulike modeller for kunnskapsutvikling og kunnskapsspredning, hvordan dette eventuelt har hatt konsekvenser for endret praksis i helse‐ og omsorgstilbudet til pasientene i kommunehelsetjenesten. Det er to ulike modeller for Utviklingssentra på Agder: Fra 2009 er det to Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Vest‐Agder med Songdalen (fra 2000) og Kristiansand kommune som vertskap for oppdraget. Disse jobber sammen om den interkommunale jobbingen. Aust‐Agder har ett felles Utviklingssenter for sykehjem (fra 2006) og hjemmetjenester (fra 2009) samlet i Grimstad kommune. Når det gjelder kunnskapsutvikling (FoU) vil det være naturlig å utforske erfaringer med prosjekter innen etikk, forebygging og sykepleiepraksis. USHTe’ ne har valgt ulike modeller for kunnskapsspredning i kommunene som for eksempel: interkommunale fagnettverk innen demens, lindrende, aktiv omsorg og IKT (fra 2007); e‐læring, halvårlige fagdager, læringsnettverk og demensomsorgens abc. Disse ulike modellene vil være gjenstand for forskning i dette prosjektet. Målsetting for FoU‐utvikling i kommunene er blant annet å satse mer på forskning, utvikling og innovasjon innenfor sine kjerneområder; at tjenesteområdene i sektoren kjennetegnes av satsing på kunnskapsbasert praksis og aktiv bruk av forskningsresultat i forbedringsarbeidet. Den overordnede problemstillingen i det omsøkte prosjektet fokuserer USHTs’ rolle mer i sin helhet, USHT’s (Aust‐ og Vest‐Agder) aktør som regional pådriver innen fag og kompetansebygging og hvordan kunnskapsspredning fra Utviklingssentraene har hatt betydning for praksis i kommunene på Agder. Dette vil først studeres via kartlegging av erfaringer med UHST’ene fra helse‐ og omsorgssjefer som sitter i referansegruppe for UHST’ene. De tre delstudiene vil studere: 1. Erfaring med kunnskapsutviklingsprosjekter: etikk, forebygging og sykepleiepraksis. Gjennomføring og hva som er ny kunnskap fra prosjektene og hvordan har denne fått konsekvenser for praksis ute i kommunene. 2. Evaluering av interkommunale fagnettverk: innen demens, lindrende, aktiv omsorg og IKT; og hvilken effekt har det å jobbe fag og kompetanse på denne måten, er det således en modell å satse videre på for USHT? 3. Erfaring med ulike kunnskapsspredningsmodeller: E‐læring, halvårlige fagdager, læringsnettverk og demensomsorgens abc. Hvilke modeller er effektive og gode måter å drive kunnskapsoverføring / kompetanseheving på. Kunnskapen fra kartlegging og de tre delstudiene vil danne grunnlag for anbefalinger til UHST’ene om implementering av modeller for god kunnskapsutvikling og kunnskapsspredning til kommunene på Agder. Det er tenkt å tilsette stipendiat som skal gjennomføre studien og ta en ph.d i helsevitenskap ved Fakultet for helse‐ og idrettsvitenskap, med professor Åshild Slettebø som hovedveileder. Metode/tilnærming: Det vil sendes spørreskjema som skal analyseres med deskriptiv statistikk og kvalitative åpne spørsmål til helse‐ og omsorgssjefene og sentrale personer i det interkommunale samarbeidet på Agder med kartlegging av muligheter, hindringer og utfordringer for kunnskapsutvikling og kunnskapsspredning fra Utviklingssentraene i regionen. Deretter vil det være tre delstudier med fokusgruppeintervjuer med det felles mål å kartlegge hvordan kunnskapsspredningsmetodene har gitt konsekvenser for praksis i kommunene i regionen. Det vil utforskes erfaringer med interkommunale fagnettverk der deltagerne i disse nettverkene vil være informanter. Videre vil det være fokusgrupper der informanter som har erfaring fra e‐læring, Side 79 halvårlige fagdager, læringsnettverk og demensomsorgens abc kan si noe om betydning for motivasjon og kunnskapsbasert praksis i kommunene i regionen. Fokusgrupper er velegnet metode for å få fram erfaringer og synspunkter der deltakerne i dialog utvikler kunnskap om et emne de har felles erfaring med. Relevans for regionen: Prosjektet er utviklet i nært samarbeid med Utviklingssentraene i Aust‐ og Vest‐Agder. Prosjektet er utviklet ut fra behov fra kontaktpersonene ved Utviklingssentraene, FoU‐ rådgiverne Leni Klakegg, Sogndalen USHT; Mette Gellein Erøy, Kristiansand USHT; og Åshild Berg Kaldestad og Inger‐Johanne Bolstad, Grimstad USHT og i samarbeid med FoU‐rådgiver i Kristiansand kommune Anne Karen Aunevik. Utviklingssentraene i Vest‐Agder og UiA har hatt en samarbeidsavtale siden 2001 og med Aust‐Agder fra 2007, hvor dette omsøkte prosjektet vil kunne bidra til å realisere denne. Relevans til forskningsmålene i UiAs strategi: I UiAs strategi heter det at Universitetet skal utføre forskningsoppgaver som blir etterspurt lokalt og i en større sammenheng der universitetet tar medansvar for utviklingen av regionen og er en aktiv bidragsyter i regionale fora av betydning for landsdelens utvikling. Videre heter det at Universitetet i Agder skal være et forbilde for hvordan en utdannings og forskningsinstitusjon kan være aktiv medspiller i egen region. Dette prosjektet er nært knyttet til regionens behov og utfordringer og vil bidra med kunnskap av stor relevans for helse‐ og sosialtjenesten i kommunene på Agder. I strategien heter det at UiA skal bidra aktivt til regionale nettverk og innovasjonssystemer av relevans for regionen der utvikling av gode samarbeidsmodeller mellom organisasjoner, arbeidsliv og gjennomføre forskningsarbeid med regionale aktører slik Utviklingssentraene er et eksempel på. Stipendiaten vil knyttes til et etablert forskningsmiljø ved Institutt for helse‐ og sykepleievitenskap, der det er to pågående prosjekter som ledes av professor Slettebø: SEEK=Systematisk etikkarbeid i eldreomsorgen i kommunehelsetjenesten; og EEKAVA=Evaluering av etikksatsingen i kommunehelsetjenesten i Aust‐ og Vest‐Agder. Begge prosjektene er også relatert til Senter for omsorgsforskning‐Sør. Begrunnelse for at dette er langsiktig grunnleggende forskning: Utviklingssentraene er sentrale aktører i det interkommunale og fylkeskommunale samarbeidet for langsiktig kunnskapsutvikling i helse‐ og omsorgstjenesten. Å utvikle samarbeidsmodeller og å forske på hvordan disse sentraene best kan drive både kunnskapsutvikling og kunnskapsspredning i regionen er grunnlag for langsiktig satsing for å arbeide kunnskapsbasert i helse‐ og omsorgstjenestene i kommunehelsetjenesten. Dette er særdeles viktig med tanke på Samhandlingsreformen der kommunenes tjenester innen helse‐ og omsorg blir mer sentrale. Utfordringene kommunene har med å etablere gode samarbeidsrelasjoner internt og interkommunalt og med spesialisthelsetjenesten øker behovet for langsiktig og grunnleggende forskning om kunnskapsspredning fra Utviklingssentraene og ut i kommunene. Starttidspunkt: 1. januar 2013 Sluttidspunkt: 31. desember 2015 Søknadsbeløp fra Ugland‐midler: Totalt NOK 2.792.000, ‐ for tre år Budsjett differensiert etter år med hva/hvilke typer aktivitet som inkluderes (stilling, reise, drift…) og hva som eventuelt dekkes av fakultetet/avdelingen eller andre kilder: Det søkes om lønnsmidler inkludert driftsmidler til stipendiatstilling: For 2013 NOK 903.000, ‐ ; for 2014 NOK 930.000, ‐ ; for 2015 NOK 959.000, ‐ Side 80 Wenche Flaten Fra: Sendt: Til: Emne: Vedlegg: Simone Katharina Heinz 1 3 . mai 2012 15:00 Wenche Flaten VS: Ugland-gaven KiK-søknad Ugland-gaven 2. versjon.docx; Ugland-gaven - budsjett KiKversjon 2.xlsx Fra: Alf Kjetil g I land Sendt: 1 3 . mai 2012 13:25 Til: Dag Gjerløw Aasland; Simone Katharina Heinz Kopi: Epostliste u k nstfag-ledergrupe p u @ ia.no ; Helene lI leris Emne: Ugland-gaven Gode kolleger, Vedlagt en revidert utgave av vår Kultur i Kontekst (KiK)‐søknad om Ugland‐midler. Med håp og hilsen Alf Kjetil 1 Side 81 Mal for søknader om midler fra Ugland‐gaven (maks 2 sider) Prosjekttittel: Kunst i Kontekst (KiK) Fakultet for kunstfag, Institutt for visuelle og sceniske fag og Institutt for musikk Kontaktperson: Helene Illeris (Professor/Visedekan for forskning) Kort prosjektbeskrivelse: Fakultet for kunstfag søger om midler til udvikling og konsolidering af det nye tværfaglige forskningsmiljø Kunst i Kontekst (KiK). Miljøet vil omfatte ca. 12 forskere (herunder tre professorer og en docent) fra fagene visuelle fag, sceniske fag, musikpædagogik og klassisk musik. Hver for sig er disse fag forskningsmæssigt meget små, og de har således svært ved at opfylde målene i UiAs strategiplan om at udvikle forskningsmiljøer, som er ledende i landet. Fakultetet har derfor påbegyndt en proces der, bl.a. i forlængelse af den nye tværfaglige master i kunstfag (oprettet 2011), vender den traditionelle fagopdelte tilgang til kunstfagene på hovedet. Som noget helt nyt i Norge udvikler KiK en tværæstetisk tilgang, dels med henblik på at skabe langsigtet og grundlæggende forskning, dels med henblik på at styrke samarbejdet med regionale kulturinstitutioner på tværs af fag. I et tre‐ årigt perspektiv har KiK som mål at 1) Lægge til rette for et regionalt center for kunst i kontekst med deltagelse af UiA samt kulturinstitutioner fra hele regionen, 2) Få tildelt nationale midler til mindst et større fælles forskningsprojekt med nationale og internationale partnere, 3) Oprette en tværfaglig stipendiat/post doc stilling på området, 4) Få godkendt egen specialisering under ph.d.‐programmet i kunstfag ved UiA Forskningsmæssigt er det overordnede formål med KiK, i samarbejde med regionale kulturinstitutioner samt nationale og internationale partnere, at udvikle langsigtede, grundlæggende og anvendelsesorienterede forskningsprojekter i et dynamisk spændingsfelt mellem teoretiske, empiriske og kunstnerisk udøvende tilgange. Teoretisk udforskes og anvendes tværfaglige begreber som afspejler nutidige kunstfaglige perspektiver, fx relationel æstetik, performativitet, kreativitet, autenticitet, positionering og arts‐based research. Empirisk undersøges fænomenet ’kunst i kontekst’, fx samspil mellem værk, formidling og publikum i forskellige samfundsmæssige, historiske og kulturelle kontekster. På det kunstnerisk udøvende område udvikles og undersøges fx forskellige typer af skabende processer, herunder produktion og reproduktion af værker, samt strategier, teknikker og fremgangsmåder knyttet til disse. Etableringen af KiK vil være en nytænkende og modig forskningsindsats for UiA, som når den lykkes vil skabe en langsigtet og anerkendt platform for kunstfaglig forskning på tværs af traditionelle og begrænsende fagopdelinger. I samarbejde med regionale kulturinstitutioner vil KiK skabe det forskningsmæssige fundament for innovative kultursatsninger i regionen, herunder ikke mindst satsninger på banebrydende formidling af kunst til børn og unge. På sigt vil også et samarbejde med Cultiva om netop dette satsningsområde formentlig blive relevant. Udover således på indlysende vis at opfylde forskningsrådets krav om at støtte langsigtet, grundlæggende forskning, opfylder KiK også de øvrige kriterier, som er blevet vedtaget som grundlag for tildeling: KiK bidrager til at opfylde forskningsmålene i UiA’s strategiplan om at udvikle aktive forskningsmiljøer som inkluderer alle områder ved universitetet, herunder at udvikle nogle områder som er ledende i landet. Gennem samarbejdet med regionale kulturinstitutioner og målet med at lægge til rette for et regionalt center er KiK på linje med intentionerne bag Uglandgaven, hvad angår regional relevans. Metode/tilnærming: Det er en krævende opgave at udvikle et nyt miljø på tværs af etablerede fagområder og faglige forståelser. Hvert fagområde og hver institution har som udgangspunkt forskellig historie, forskellige interessefelter og forskellig begrebsbrug. Det er nødvendigt at fælles forståelser (eller forståelse af forskelligheder) udvikles gennem et aktivt engagement over tid. Nye netværk skal bygges såvel indadtil på fakultetet som udadtil i Side 82 institutions‐ og forskningsverdenen. Strukturer så som formidlingskanaler, studier, fælles forskningsprojekter m.v. må skabes fra grunden for at opnå genuin nytænkning på tværs af tidligere skæl. Vi vil derfor udvikle miljøet efter en trinvis model som vi kræve støtte over flere år: 1) Første fase (2013). Her skabes de nødvendige rammer for udviklingen af miljøet internt på fakultetet og med regionale samarbejdspartnere: Ansættelse/frikøb af en KiK‐forskningsleder/redaktør/kontakperson i 20% stilling Afholdelse af et internt KiK‐arbejdsseminar à 2‐3 dage, hvor forskere lægger frem aktuelle ideer og projekter samt udvikler fælles ideer/projektskitser. Afholdelse af et KiK‐arbejdsseminar à 2‐3 dage i samarbejde med regionale kulturinstitutioner, hvor skitser til konkrete samarbejdsprojekter diskuteres. Oprettelse af KiK‐hjemmeside og og andre kommunikationskanaler med henblik på eksterne samarbejder Oprette netværk med eksterne samarbejdspartnere 2) Anden fase (2014). Her konsolideres KiK gennem eksternt rettede aktiviteter og projekter Ansøgning om eksterne nationale midler til mindst et KiK‐forskningsprojekt i samarbejde med regionale kulturinstitutioner Udlysning af 1‐2 stipendiat/post doc stillinger med tilknytning til KiK forskningsprojekt(er). Afholdelse af konference med egne oplægsholdere og internationale gæsteforelæsere 3) Tredje fase (2015). Her er KiK et etableret og anerkendt miljø, som har gang i en række aktiviteter, bl.a. Oprettelse af regionalt center for Kunst i kontekst med deltagelse af UiA samt kulturinstitutioner fra hele regionen Videreføre KiK‐forskningsprojekt og udarbejde nye ansøgninger Løbende afholdelse af seminarer og andre arrangementer for forskere, kulturinstitutioner og offentligheden Relevans for regionen: Såvel fakultet for kunstfag som kulturinstitutionerne i Agder er relativt små miljøer som har brug for tæt samarbejde for at udvikle forskningsforankret, innovativ tænkning til glæde for borgerne i regionen. KiK vil danne rammen om konkrete samarbejder, fx om udvikling af foregangsprojekter inden for kunstformidling til børn og unge i regionen. Allerede på nuværende tidspunkt konsolideres samarbejdet løbende: Der er netop indgået en intentionsaftale mellem Kilden og fakultet for kunstfag, hvor institutionerne bl.a. forpligter sig til gensidigt at udvikle fagmiljøerne, og der har været møde med Sørlandets Kunstmuseum om en lignende aftale, som nu foreligger i skitseform. Relevans til forskningsmålene i UiAs strategi: KiK bidrager til at opfylde forskningsmålene i UiA’s strategiplan om at udvikle aktive forskningsmiljøer som inkluderer alle områder ved universitetet, herunder at udvikle nogle områder som er ledende i landet. Desuden giver KiK oplagte muligheder for nationalt og internationalt samarbejde. Af nationale samarbejdsinstitutioner, som vi allerede har netværkssamarbejde med, kan bl.a. nævnes Norges Musikhøgskole og Institut for estetiske fag ved HiOA. Af internationale samarbejdsinstitutioner kan bl.a. nævnes Århus Universitet, Institut for æstetik og kommunikation, Aalto University of Art and Design (Helsinki), samt Göteborgs Universitet, Högskolan för scen och musik. e B grunnelse for at dette er langsiktig grunnleggende forskning: Det tværfaglige forskningsmiljø KiK vil udvikle forskningsprojekter i et dynamisk spændingsfelt mellem teoretiske, empiriske og kunstnerisk udøvende tilgange og derigennem skabe et nyt tværæstetisk forskningsfelt på tværs af traditionelle og begrænsende fagopdelinger. Hermed vil KiK på sigt bidrage til udforskning af kunstfagenes potentialer i en samfundsmæssig kontekst hvor ’det æstetiske’ spiller en stadig større rolle. Starttidspunkt: Fase 1: 1/1 2013, fase 2: 1/1 2014, fase 3: 1/1 2015 Sluttidspunkt: Hver fase slutter når en ny påbegyndes. Fase 1 slutter 31/12 2013 Søknadsbeløp fra Ugland‐midler (se vedlagt budget): Side 83 Der søges separat om to faser. Denne ansøgning gælder fase 1. Samlet budget kr. Budsjett differensiert etter år med hva/hvilke typer aktivitet som inkluderes (stilling, reise, drift…) og hva som eventuelt dekkes av fakultetet/avdelingen eller andre kilder: Fase 1 (2013) – udgifter der søges til fra Ugland gaven (Denne ansøgning): Stilling: Ansættelse/frikøb af en KiK‐forskningsleder/redaktør/kontakperson i 20% stilling Rejse og drift: Udgifter i forbindelse med 2 KiK‐arbejdsseminarer à 2‐3 dage – afholdes på kursus/konferencesteder i regionen Drift: Design og vedligeholdelse af netside Fase 1 (2013) – udgifter som afholdes af fakultetet Stilling: Frikøb af forskere til arbejde med ansøgning om specialisering under ph.d.‐ programmet i kunstfag Stilling: Frikøb af forskere til løbende arbejde, herunder 2 interne KiK‐seminarer Fase 2 (2014) – udgifter der søges til fra Ugland gaven (Ansøgning i 2013): Stilling: Ansættelse/frikøb af en KiK‐forskningsleder/redaktør/kontakperson i 20% stilling Stilling: 1 stipendiat/post doc stilling Rejse og drift: Udgifter i forbindelse med 1 KiK‐netværksseminar à 2‐3 dage – afholdes på kursus/konferencesteder i regionen Drift: Vedligeholdelse af netside Fase 2 (2014) – udgifter som afholdes af fakultetet Stilling: Frikøb af forskere til arbejde med ansøgning om specialisering under ph.d.‐ programmet i kunstfag Stilling: Frikøb af forskere til ansøgning om eksterne nationale midler til mindst et KiK‐forskningsprojekt Fase 2 (2014) – udgifter som der søges andre midler til Stilling: samfinansiering af 1 stipendiat/post doc stilling. Søges hos regionale samarbejdspartnere Rejse og drift: Udgifter til international konference Fase 3 (2015) – udgifter der søges til fra Ugland gaven: Ingen – her formodes miljøet at være etableret og økonomisk stabilt og selvkørende indenfor fakultetets økonomiske rammer samt eksterne bevillinger Side 84 BUDSJETT (versjon 2) Prosjektet ‐ Kunst i kontekst (KiK) SUM Fase 1‐3 Side 85 Fase 1 01.01.13 ‐ 31.12.13 Fase 2 01.01.14 ‐ 31.12.14 Fase 3 4) 01.01.15 ‐ 31.07.15 1. Finansiert av Uglandgaven 5) 228 600 1 032 400 787 000 2 048 000 KiK ‐ forskningsleder ‐ 20 % Reiser og drift 12 personer Drift ‐ nettside m.m. 1 stipendiat/post.doc 1) 2) 165 000 38 600 25 000 165 000 55 400 25 000 787 000 787 000 330 000 94 000 50 000 1 574 000 2. Finansiert innenfor fakultetets rammer Frikjøp for arbeid med Ph.d. søknad Frikjøp av forskningsmiljøet for arbeid innenfor KiK Frikjøp for arbeid ‐ søknad om eksterne nasjonale midler 1 stipendiat/post.doc ‐ 50 % finansiering 1) 1 040 000 623 500 393 500 2 057 000 115 000 115 000 925 000 115 000 393 500 393 500 3. Finansiert av eksterne midler 1 stipendiat/post.doc ‐ 50 % finansiering Internasjonal konferanse 3) ‐ 543 500 393 500 937 000 393 500 393 500 150 000 1) Beløpet gjelder post.doc. og inkluderer kr 137.000 til fellesadm. infrastruktur. Hvis stipendiat: kr 712.000 inkl fellesadm. infrastruktur 2) Fakultetet forventer å få dekket utgiftene til denne stipendiatstillingen fra Uglandgaven for alle tre årene 3) Beløpet kan reduseres om det legges opp til at deltakerne selv dekker utgifter til reise og opphold 4) Prosjektet er oppe og går, og baserer seg ikke på andre tildelinger fra Uglandgaven enn midler vedr en stipendiat/post.doc. Dette er en bevilgning som også må følges opp med midler fra Uglandgaven for perioden fram til og med 31.07.15. 5) Det søkes i første omgang om midler til Fase 1. Totalt utgjør søknaden om midler fra Uglandgaven 2,835 mill kr når alle tre årene for stipendiat/post.doc tas med Wenche Flaten Fra: Sendt: Til: Emne: Vedlegg: Birte Simonsen 31. mai 2012 00:11 Wenche Flaten Ugland på ny profesjonUgland-1.DOCX; Pi2Ugland-1.docx Hei Jeg vedlegger to av søknadene fra sist. Den tredje, den om en forskerpris til barn og unge, vil jeg be forskningssekretariatet arbeide videre med som en ide i forbindelse med Forskningsdagene. Gjerne som en sak i SFU. Jeg melder meg frivillig til en komite! Dette er vel noe av det mest langsiktige vi kan gjøre? Søknaden om profesjonsforskning er utdypet noe etter kommentarer i forrige runde. Når det gjelder søknaden Pi2, er følgende tilføyd: Tillegg i forbindelse med runde 2: Søknaden kan alternativt gjelde bare PULS‐tildelingen på 3.5 millioner. Vennlig hilsen Birte Birte Simonsen Avdeling for lærerutdanning birte.simonsen@uia.no 1 Side 86 Prosjekttittel: Praktiske synteser som et element i basisforståelsen av profesjonsforskning Søker: Avdeling for lærerutdanning Kontaktperson: Birte Simonsen Kort prosjektbeskrivelse: Prosjektet er ment som en fundamentering av det profesjonsforskningsprogrammet som allerede er igangsatt ved UiA ‐ og det nyetablerte samarbeidet med UiS og UiN. De ressursene som er til nå er satt inn i programmet, samt midlene som er satt av til oppfølging av NOKUT‐evalueringen i førskolelærerutdanningen, gir ikke åpning for større prosjekter av mer grunnleggende karakter. Det er nødvendig med noen dypdykk for at profesjonsforskningen skal kunne utvikles videre. Det er allerede utført mye relevant arbeid knyttet til Praxis Sør, men det er behov for en mer systematisk analyse knyttet til lærerutdanningene. I alle nye, nasjonale planer fremmes det krav om praksisnær og profesjonsrettet fou‐arbeid, og det påpekes at yrkesfeltet i større grad skal fungere som premissleverandør. Men nasjonale myndigheter gir ikke svar på hvilket teoretisk grunnlag dette samarbeidet skal hvile på. I den nye barnehagelærerutdanningen som starter i 2013 utfordres fagene til samarbeid, ikke som tradisjonell tverrfaglighet, men som det man finner beskrevet hos Grimen (2008) som praktiske synteser. Disse syntesene kan være elementer fra ulike kunnskapstradisjoner som er mer eller mindre forenlige på et teoretisk nivå, men til gjengjeld bindes de sammen av krav som stilles til yrkesutøvelsen. Metode/tilnærming: Kunnskapsutvikling med yrket og arbeidsplassen som omdreiningspunkt krever en inngående kjennskap til metoder og ulike praksiser. Det er stort behov for å forankre forskningsmessig intensjonen med å ha praksisfeltet som premissleverandør. Prosjektet tar sikte på å analysere og konkretisere begrepet "praktiske synteser" som kunnskapsgrunnlag. Steinar Stjernø tok i forbindelse med Stjernø‐utvalgets innstilling til orde for en økt akademisering av profesjonsutdanningene, men da ikke i form av en kopiering av universitetenes tradisjonelle metoder. "Forskningen må være empirisk forankret og relevant for yrkespraksisen", understreket han. Det er i en slik forståelsesramme denne prosjektsøknaden må ses. Relevans for regionen: Alle profesjonsutdanningene ved UiA har tett kontakt med region gjennom praksisopplæring. FoU utfordres både på institusjonen og i praksisfeltet. Det etterspørres fora for kunnskapsutvikling på feltet, for å øke konsistensen og fellesskapet mellom de arenaene studentene ferdes på. I tillegg satser de regionale forskningsfondene på utvikling av profesjonsutdanningene. Regionens behov for kunnskap er påvist gjennom flere undersøkelser og målinger. Relevans til forskningsmålene i UiAs strategi: Om UiAs forskningssatsing kan en lese: "Universitetet har et særlig ansvar for å utvikle forskerutdanning og gode forskningsmiljøer innenfor profesjonsområdene – som lærer‐, sykepleie‐ og ingeniørfag." e B grunnelse for at dette er langsiktig grunnleggende forskning: Det har foregått et paradigmeskifte i forståelsen av profesjonsutdanningenes kunnskapsgrunnlag, fra en teoretisk/deduktiv retning, til en mer praktisk/induktiv. Behovet for etablering av en kunnskapsbasis er helt nødvendig for å motvirke at denne endringen fører til en ren praksisisme der en aksepterer at yrkesfeltet selv sitter på "sannheten", uten at det stilles krav om Side 87 forskningsforankring. Formålet med søknaden igangsetting og etablering av den beskrevne type forskning: Når samarbeidet mellom de tre universitetene er etablert, er hensikten at dette prosjektet kan sikre en solid basis for å gå videre. Starttidspunkt: 2012 (høst) Sluttidspunkt: 2013/2014 (vår) Søknadsbeløp fra Ugland‐midler: 755 000 2012 ‐ høst 2013/2014 (vår) Prosjektledelse 150 000 300 000 Kjøp av tid til 75 000 150 000 prosjektmedarbeidere e R iser /konferanser 30 000 50 000 255 000 500 000 Side 88 Pi2 – Higher Education and ICT Initiative Rev. 010 - April 09, 2012 Project Contacts and Affiliation: G. Horn, PULS – PULS B. Simonsen, Avdeling for lærerutdanning A. B. Eggen, Fakultet for humaniora og pedagogikk, Inst for pedagogikk F. Reichert, Fakultet for teknologi og realfag T. Tjeldnes, IT-avdelingen O. Tveiten, Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap, Inst for utviklingsstudier Project Background & Motivation Computers and IT systems are key components in human communication and social collaboration in the 21st century. They alter how universities and institutions of higher learning operate and how they understand themselves and their goals in research and learning. New forms of educational programs are shaped, in important respects, by the use of IT. Diverse forms of teaching, learning and evaluation/assessment are developing as a consequence. Some of these are special to universities and research-based learning. Some are not. These trends raise core challenges for the development of good quality teaching and learning for the future, but they are also rooted in our sense of the past. Compared to past dreams of artificial intelligence and quick technological fixes to complex educational problems, current research recognizes that IT, more than a separate tool, has become an integrated condition for good teaching quality. Vision and Objectives The vision of PI2 is dedicated to exploring the connections between computing and human communication in a wider sense, and between computing and higher education in a narrower sense. Specifically, this application proposes the funding of: • • • • • • Advance interdisciplinary research and development in computer-mediated communication, the didactics of the teaching and learning in higher education Provide a physical and intellectual home for researchers who share a common interest in the study, design and innovative uses of information and communication technologies to better quality in teaching and learning. Foster research partnerships with the faculty staff in all faculties as well as external partners Support the education of undergraduate, graduate and doctoral students Support the research community of PhD and postdoctoral research in the field. Support UiA’s efforts to establish an SFU/SFF in the area of education. Relevance for the region The “Regionalplan 2020 for Agder” foresees a successful region and value creation based on competence development activities from kindergarten to the university. Pi2 will allow UiA to deliver its contribution to this regional competence development goal. New solutions will reach out to a wider audience across the region, and will strengthen especially our “EVU” programs. Relevance for UiA: A Comprehensive Research and Development Approach (R&D) UiA's strategy explores the potential of new technologies in teaching, research, and administration. We propose a common research group involving 6 UiA units to turn research efforts into new educational concepts and experiments. Side 89 UiA has research in education (general and special), mathematics education, ICT education, multi-media design, eLearning, and teacher education. There were 87 projects funded by the UiA LA2020 program. However, we still lack a common interdisciplinary long-term research effort that recommends strategic directions for UiA. Our pedagogical self-understanding is undergoing generational change. The challenge of setting a direction and standard for UiA on these issues falls directly into the UiA strategy. This was also the context of the Future Learning Lab initiative during 2011. The center will aim at support UiA’s needs for an improved learning environment and increased learning outcome. It complements the process started by LA 2020. The project encourages closer cooperation within UiA and external partners. A common research group facilitates applying for research grants, and provides credibility when applying for SFF/SFU centers. A higher visibility in research fund competition will benefit UiA as a whole. It is of great importance that the researchers work for the best of the decided strategy for the center and UiA as a whole. It is of equal importance that the center be given resources to provide the UiA research community with incentives to get involved. Staff members of the center – with their variety of background of skills and competences – shall for a good part of their working hours participate in the inner life of the center. The center invites UiA-staff into a more defined network of collaborating project groupings. We propose that the center shall be hosted organized by PULS. PULS will offer a neutral arena located between the faculties, and not within anyone of them. Long-Term Research Aspects The vision of the center is furthermore to be an incubator for interdisciplinary long-term research and innovation within the integrated field of education and computing. The ambition is to bring together computer scientists, educational researchers, students and external collaborators in a unique setting so that they may identify, address and help to solve key challenges in order to improve education. A core research group is to be located at the center, representing a mix of perspectives to be further explored. A second layer of researchers, already at UiA, are to be invited on a project basis to participate in developing the center as a whole. Key activities could be research on new pedagogical methods enabled by technology in the fields of instructional design, personal learning style, virtual class room, basic/advanced classes for same subject, eLearning in general, distance education, migration strategies, foreseeing new technology (voice control, 3D, …), development of quality systems, evaluation and assessment techniques. Budget & time line Project Start: Project End: July 2012 June 2016 (4 years) Proposed total budget PULS/LU Fakultet for humaniora og pedagogikk Fakultet for teknologi og realfag Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap IT-avdelingen For what? New prof. / senior researcher New prof. / senior researcher Activity Center host, LU interests, knowledge transfer Research on pedagogics & new methods Ugland funded 1.500.000 In kind 500.000 Total 500.000 1.800.000 1.700.000 3.500.000 Professor at Multimedia Group in eLearning Senior researcher Mathematics education, e-learning, mobile components Edupreneurship, international networking 1.000.000 2.500.000 3.500.000 500 000 1.500 000 2 000.000 Senior expert Strategy for evolvement of UiA´s infrastructure 4.800.000 6.200.000 11.000.000 Sum Side 90 Arkivsak: 2011/312 Saksbeh: Anne Marie Sundberg Dato: 07.09.2012 Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg 101/12 Universitetsstyret Møtedato 18.09.2012 Fakultetsvise ph.d.-program - etablering av program og spesialiseringer Hva saken gjelder Styret fattet i november 2011 vedtak om overgang til fakultetsvise ph.d.-programmer med ulike spesialiseringer med sikte på implementering i løpet av 2012. Det foreligger nå tilbakemeldinger fra fakultetene om benevnelser, organisering og felleselementer, administrasjon av programmer og spesialiseringer og eventuelt felles regelverk. På denne bakgrunn anmodes styret om å fatte etableringsvedtak for det enkelte program med underliggende spesialisering, samt nedlegging av eksisterende program. Forslag til vedtak: 1. Med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler § 3-3 vedtar styret ved Universitetet i Agder etablering av følgende fakultetsvise ph.d.-programmer med spesialiseringer: Ph.d.-program ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap - Spesialisering i helsevitenskap Ph.d.-program ved Fakultet for humaniora og pedagogikk - Spesialisering i litteraturvitenskap - Spesialisering i religion, etikk og samfunn - Spesialisering i språkvitenskap - Spesialisering i pedagogikk Ph.d.-program ved Fakultet for kunstfag - Spesialisering i utøvende rytmisk musikk Ph.d.-program ved Fakultet for teknologi og realfag - Spesialisering i anvendt matematikk - Spesialisering i fornybar energi - Spesialisering i IKT - Spesialisering i matematikkdidaktikk - Spesialisering i mekatronikk Ph.d.-program ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap - Spesialisering i informasjonssystemer Side 91 - Spesialisering i internasjonal organisasjon og ledelse Spesialisering i offentlig administrasjon 2. Fullført og bestått doktorgradsutdanning fører fram til gradsbenevnelsen «Philosophiae doctor, spesialisering i XXX». 3. Følgende ph.d.-programmer legges ned: - Helsevitenskap - Litteraturvitenskap - Religion, etikk og samfunn - Språkvitenskap - Utøvende rytmisk musikk - Teknologi med spesialisering i anvendt matematikk, fornybar energi, IKT og mekatronikk - Matematikkdidaktikk - Informasjonssystemer - Internasjonal organisasjon og ledelse - Offentlig administrasjon 4. Styret ber fakultetene arbeide videre med felleselementer i programmene. I forbindelse med fakultetsrapport for 2014 bes fakultetene rapportere om resultatene av dette arbeidet. 5. Punkt 1-3 i vedtaket trer i kraft umiddelbart. Tor A. Aagedal Side 92 Saksunderlag I møte 19.10.11 fattet styret følgende vedtak i S-sak 129/11: 1. Styret vedtar at det ved UiA opprettes fakultetsvise ph.d.-program med ulike spesialiseringer med sikte på implementering i løpet av 2012. Styret ber universitetsdirektøren i samråd med rektorat å arbeide videre med organiseringen og overgangen til fakultetsvise ph.d.-program. Felles rutiner og regelverk som skal gjelde alle programmer forutsettes behandlet i Sentralt utvalg for forskerutdanning(SUF) 2. Universitetsstyret vedtar at Sentralt utvalg for forskerutdanning(SUF) legges ned når overgang og implementering av fakultetsvise ph.d-programmer er fullført, tentativt fra 01.01.2013. Saksporteføljen som må behandles på institusjonsnivå etter nedleggelse overføres til SFU(Sentralt forskningsutvalg) 3. Styret vedtar at opplæringsdelens omfang skal normalt være på 30 studiepoeng, men med mulighet for 45 studiepoeng der hvor det er faglige grunner til det. 4. Styret vedtar at nye spesialiseringer normalt skal vurderes av sakkyndig komité. Styret ber universitetsdirektøren etter behandling i SUF å komme tilbake med en sak om nærmere rutiner for kvalitetssikring. 5. Styret vedtar at det opprettes et forpliktende nettverk for profesjonsrettet ph.d.-utdanning. Som grunnlag for styrets kommende vedtak om etablering av de fakultetsvise ph.d.programmene med spesialiseringer og nedlegging av eksisterende ph.d.-program, ble fakultetene bedt om å melde tilbake på følgende spørsmål: 1. Hvilken benevnelse fakultetet foreslår på sitt doktorgradsprogram 2. Hvilken benevnelse fakultetet foreslår på spesialiseringene i programmet 3. Hvilken gradsbenevnelse fakultetet foreslår, dvs. om benevnelsen også skal omfatte spesialiseringen (eks. philosophiae doctor i humaniora og pedagogikk, spesialisering litteraturvitenskap) 4. Hvordan det fakultetsvise programmet er tenkt organisert, dvs. hvilke felles elementer programmene vil ha i form av emner, kurs, seminarer m.m. 5. Hvordan ph.d.-programmet er tenkt administrert på fakultetet (administrative ressurser, ph.d.-utvalg m.m.) 6. Hvorvidt programmet kan ha felles utfyllende regler, med særbestemmelser for de enkelte spesialiseringer der dette er nødvendig (f.eks. når det gjelder opptakskrav) Fakultetenes tilbakemeldinger er som følger: Fakultet for helse- og idrettsvitenskap 1. Ph.d.-program i helsevitenskap 2. Fakultetet har foreløpig ikke planer om spesialiseringer i programmet. Programmet er tverrvitenskapelig og inkluderer alle fakultetets fagområder forutsatt veilederkapasitet på området. 3. Philosophiae doctor i helsevitenskap 4. Ph.d.-programmet er organisert med en opplæringsdel på 30 studiepoeng. Her er 25 studiepoeng obligatoriske, og 5 studiepoeng er valgfrie. I den obligatoriske delen skal et emne (HEL601 Helsevitenskap II) spesifikt vinkles mot ph.d.-kandidatens eget prosjekt. I den valgfrie delen har fakultetet utviklet noen tilbud, og her vil ph.d.-kandidatene også kunne få godkjent fagspesifikke kurs fra eksterne institusjoner. Det er et mål at alle instituttene skal ha et valgemne på plass innen kort tid. 5. Professor Kjell Kristoffersen er leder/koordinator for ph.d.-programmet, og han har fått avsatt ca. 20 % stillingsressurs for dette. Han er også leder for det oppnevnte ph.d.-utvalget i fakultetet. I ph.d.-utvalget er dekan med og en professor fra hvert av de tre instituttene. Det er også med en ph.d.-kandidat. Eli Andås er sekretær i ph.d.-utvalget, og hun har også fått avsatt stillingsressurs for å administrere ph.d.-programmet. Side 93 6. Ettersom programmet er startet opp som et fakultetsprogram og det ikke planlegges spesialiseringer, er felles utfyllende regler for ph.d.-programmet tilstrekkelig. Fakultet for humaniora og pedagogikk 1. Ph.d.-program i humaniora og pedagogikk 2. Spesialisering i - litteraturvitenskap - religion, etikk og samfunn - språkvitenskap - pedagogikk 3. Philosophiae doctor i humaniora og pedagogikk, spesialisering i xxx. 4. Fakultetet ønsker at hver spesialisering skal etablere en stamme av ph.d.-kurs som gis jevnlig. I tillegg ønsker fakultetet å se på muligheten for etablering av felleskurs. Spesialiseringene oppfordres til å delta i internasjonale og nasjonale forskerskoler. I tillegg vil fakultetet ha enkeltstående eksternfinansierte ph.d.-kurs. 5. Fakultet for humaniora og pedagogikk har én administrativ stilling (80 %) øremerket ph.dutdanning. Hver spesialisering har sitt ph.d.-utvalg hvor den administrative ph.d.konsulenten er sekretær. Fakultetet ønsker at så mye som mulig av de administrative oppgaver/rutiner rundt spesialiseringene er like, men at det likevel i enkelte tilfeller kan åpnes opp for spesial-tilpasninger. Fakultetet har også utarbeidet en budsjettstruktur for ph.d.-programmet vedrørende organisering av regnskap og budsjett. 6. Fakultetet ønsker å ha felles utfyllende regler med særbestemmelser for de enkelte spesialiseringene der det er nødvendig. Fakultet for kunstfag 1. Ph.d.-program i kunstfag 2. - Utøvende rytmisk musikk (tilsvarer dagens program som fortsetter som egen spesialisering) Engelsk: Popular Music Performance - Kunst i kontekst (spesialisering under planlegging) 3. Philosophiae doctor i kunstfag, spesialisering i xxx 4. Når den tid kommer at fakultetet kan tilby 2 spesialiseringer, vil det være aktuelt å drøfte i fagmiljøene om grunnlagskurs/emne i generell vitenskapsteori og metode (5-10 studiepoeng) kan tilbys felles for fakultetets spesialiseringer. For øvrig legges det opp til at hver spesialisering tilbyr fagspesifikke emner og seminarer innenfor sine respektive fagprofiler. Dette grunnet at spesialiseringene er rettet mot og i dialog med høyst ulike kunstneriske tradisjoner, vitenskapstradisjoner og forskningsfronter internasjonalt. 5. Når det gjelder administrative ressurser til doktorgradsutdanningen(e), er denne saken for tiden under utredning ved fakultetet. Spørsmålet om roller og organisering av et framtidig ph.d.-utvalg har ikke vært drøftet i særlig grad. Saken vil bli tatt opp i ph.d.-utvalget inneværende høstsemester. En mulig løsning er at dagens ph.d.-utvalg fortsetter som før men hvor en ny spesialisering (KiK) blir representert i utvalget når studiet er operativt, men en vil også se på andre løsningsalternativer. 6. I dagens utfyllende regler for ph.d-programmet i utøvende rytmisk musikk settes det strenge fagspesifikke krav til utdanning og kunstneriske ferdigheter innen fagets profil for å bli tatt opp. I utdanningsløpet skal søkeren kunne dokumentere faglige komponenter i rytmisk musikk/ populærmusikk både på bachelor- og masternivå for å kvalifisere for opptak. Gitt en framtid med 2 spesialiseringer på fakultetet, kan det bli en stor utfordring å utforme ett sett felles utfyllende regler som både skal favne om krav til - høy kunstnerisk utøvende kompetanse og teoretiske forkunnskaper innen rytmisk musikk for å matche en spesialisering basert på dagens program og Side 94 - en ny spesialisering i kunstfag som bygger på helt andre krav til kunstneriske, praktiske og teoretiske ferdigheter. Dette kan vanskeliggjøre utformingen av ett sett med felles utfyllende regler for et fakultetsprogram i kunstfag. Fakultet for teknologi og realfag 1. Ph.d.-program ved Fakultet for teknologi og realfag 2. Spesialisering i - Anvendt matematikk - Fornybar energi - IKT - Matematikkdidaktikk - Mekatronikk Mulige nye spesialiseringer: «Pure Mathematics» og «Natural Sciences» 3. Philosophiae doctor ved Fakultet for teknologi og realfag, spesialisering i xxx 4. Opplæringsdel på 30 studiepoeng, 35 i spesialiseringen i matematikkdidaktikk. Emnet Vitenskapsteori og metode, 5 studiepoeng, er felles for alle spesialiseringene. I tillegg er emnet TLF600 Scientific Project Creation & Management rettet mot de fire spesialiseringene innenfor teknologi. Dette kan utvikles til å dekke hele fakultetet. 5. Det avsettes administrative ressurser både på fakultets- og instituttnivå. Fakultetet har igangsatt en egen utredning som planlegges ferdigstilt i løpet av ca 4 uker. Fakultetet ønsker et utvalg på fakultetsnivå (Fakultetets forskerutdanningsutvalg, FFU) samt utvalg for spesialiseringene. Flere spesialiseringer kan ha ett felles utvalg. Sammensetningen av utvalgene vil på denne bakgrunn variere. 6. Det er særlige regler for hver spesialisering, men fakultetet har så mye som mulig av innholdet i utfyllende regler felles på tvers av spesialiseringene. Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap 1. Ph.d.-program ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap 2. Spesialisering i - informasjonssystemer - internasjonal organisasjon og ledelse - offentlig administrasjon 3. Philosophiae doctor ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap, spesialisering i xxx 4. Spesialiseringene er adskilt og har ingen felles elementer. To av spesialiseringene tilbyr ikke Theory of Science, men oppmuntrer ph.d.-kandidatene til å ta dette ved Fakultet for teknologi og realfag. Alle emnene er åpne, og den enkelte ph.d.-student står fritt til å melde seg på emner som ikke inngår i programmet vedkommende går på. 5. Fakultetsadministrasjonen har en 50 % stilling til forskningsadministrasjon. Ph.dprogrammet går inn under arbeidsoppgavene her. I tillegg beholder fakultetet sitt forskningsutvalg og tre spesialiseringsutvalg. Saker gjeldende ph.d.-programmet vil bli behandlet her, og ved nødvendige vedtak vil fakultetsstyret involveres. Hver spesialisering har en koordinator ansvarlig for den faglige oppfølgingen. 6. Forslag til felles utfyllende regler er allerede utarbeidet ved fakultetet. Universitetsdirektørens merknader Universitetsdirektørens merknader er utarbeidet i samråd med universitetets viserektorer. Vedrørende benevnelse på programmer, spesialiseringer og grader I Fellesadministrasjonens brev av 29. mars med diverse spørsmål til fakultetene ble det lagt fram forslag til benevnelse på program, spesialisering og grader. Programnavnene foreslås i samsvar med eksisterende fakultetsnavn, det vil si for eksempel Ph.d.-program i humaniora og Side 95 pedagogikk, Ph.d.-program i økonomi og samfunnsvitenskap, osv. Navnene på spesialiseringene foreslås ut fra dagens programnavn. Fakultet for helse- og idrettsvitenskap, Fakultet for humaniora og pedagogikk og Fakultet for kunstfag slutter seg i sine tilbakemeldinger til de foreslåtte benevnelsene. Fakultet for teknologi og realfag og Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap ønsker imidlertid at fakultetsprogrammene skal benevnes som «Ph.d.-program ved Fakultet for XXX». Begrunnelsen for dette er at det er problematisk å finne en dekkende faglig benevnelse på selve doktorgradsprogrammet der de ulike fagmiljøene føler at de «hører hjemme». Det er universitetsdirektørens oppfatning at de fakultetsvise doktorgradsprogrammene må benevnes etter samme «mal». Det ble tatt ny kontakt med fakultetene, og på bakgrunn av tilbakemeldinger i e-postkorrespondanse foreslås det at doktorgradsprogrammene benevnes «Ph.d.-program ved Fakultet for XXX». De ulike spesialiseringene benevnes i tråd med dagens programmer. Fullstendig benevnelse på program og spesialisering blir da etter malen «Ph.d.program ved Fakultet for XXX, spesialisering i YYY». Når graden skal tildeles og vitnemål utstedes, mener universitetsdirektøren at det er universitetet som «eier» graden. Følgende gradsbenevnelse foreslås: «Ph.d.-grad, spesialisering i YYY». Programnavnet (det vil si «Ph.d.-program ved Fakultet for XXX») vil framgå av den delen av vitnemålet som beskriver grunnlaget for gradstildelingen (side 3). Universitetsdirektøren mener at man på denne måten i tilstrekkelig grad ivaretar tenkningen omkring fakultetsvise programmer. Vedrørende felles elementer i de fakultetsvise ph.d.-programmene Det framgår av tilbakemeldingene fra fakultetene at det er liten grad av felles elementer i form av emner, kurs, seminarer m.m. i de fakultetsvise ph.d.-programmene. Dette faktum indikerer at dagens programmer ikke i særlig grad justeres i forbindelse med overgangen til fakultetsvise programmer med ulike spesialiseringene. Ved Fakultet for teknologi og realfag tilbys et felles emne i vitenskapsteori og metode på 5 studiepoeng i alle spesialiseringene. I tillegg tilbys et emne felles i de fire spesialiseringene innenfor teknologi (TFL600 Scientific Project Creation and Management). Fakultet for humaniora og pedagogikk åpner for å se på muligheten for å etablere felleskurs. Universitetsdirektøren er i tvil om i hvilken grad det bør stilles krav til felles elementer i form av emner/kurs mellom spesialiseringene i de fakultetsvise ph.d.-programmene. Det anses ønskelig at man over tid utvikler slike felles elementer, da de fakultetsvise programmene skal være en realitet og ikke kun en formell konstruksjon der de forskjellige spesialiseringene lever sine separate liv. Det er universitetsdirektørens oppfatning at ulike incentiver for eksempel i forbindelse med finansieringen av programmene og spesialiseringene bør tjene denne målsettingen. Kunnskapsdepartementets forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning slår i § 3-1 (3) fast følgende: Ved akkreditering av et nytt doktorgradsstudium skal studiet ha et fagmiljø tilsvarende minst 8 årsverk med førstestillingskompetanse, hvorav minst seks er i heltids kombinerte forsknings- og undervisningsstillinger og minst 4 har professorkompetanse. Institusjonen må videre kunne dokumentere at den har kapasitet og rekrutteringspotensial til å knytte minst 15 doktorgradsstudenter til studiet i løpet av fem år etter oppstart. Institusjonen må kunne sannsynliggjøre at den over tid kan opprettholde et doktorgradsmiljø med minst 15 doktorgradsstudenter. Side 96 Kravene her var del av begrunnelsen for at UiA ønsket å etablere fakultetsvise ph.d.programmer. Dette ble ansett som et steg i retning av å kunne oppfylle særlig kravet til antall doktorgradsstudenter. Vilkåret om størrelsen på fagmiljøet og antallet doktorgradsstudenter er fra departementets side ment å sikre at doktorgradsutdanningen holder høy kvalitet over tid. For at UiA skal kunne anse kravet om antall doktorgradsstudenter per program for å være imøtekommet, må man se på fakultetsprogrammet og ikke kun på spesialiseringene. Dette tilsier at fakultetsprogrammet må være noe mer og noe annet enn kun en konstruksjon uten innhold over spesialiseringene. Felles elementer bidrar til at ph.d.-studentene møtes på tvers av spesialiseringene, og dermed til et bedre læringsmiljø. Universitetsdirektøren foreslår ut fra dette at fakultetene bes arbeide videre med felleselementer i programmene, og at styret ber fakultetene rapportere tilbake om resultatene av dette arbeidet i forbindelse med fakultetsrapport for 2014. På samme måte som de fakultetsvise ph.d.-programmene bør tilby felles emner/kurs i de ulike spesialiseringene, bør det tilstrebes at de utfyllende reglene i så stor grad som mulig er sammenfallende innenfor hvert fakultet. Administrering av ph.d.-programmene Tilbakemeldingen fra fakultetene viser at det planlegges ph.d.-utvalg på fakultets- og spesialiseringsnivå i de fleste tilfeller. Ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap og Fakultet for kunstfag vil det kun være ett utvalg ettersom det bare tilbys én spesialisering. Universitetsdirektøren finner det hensiktsmessig at fakultetene med flere spesialiseringer under fakultetsprogrammet har utvalg på begge nivåer, der ph.d.-utvalget på fakultetsnivå bør bestå av representanter for utvalgene på spesialiseringsnivå. Universitetsdirektøren mener det bør være opp til fakultetene selv å finne den mest hensiktsmessige sammensetning av og størrelse på disse utvalgene. Gjennom Sentralt utvalg for forskerutdanning (senere Det sentrale forskningsutvalget) bør mandater for disse utvalgene diskuteres slik at man får størst mulig grad av sammenfall. Tidspunkt for ikrafttredelse Universitetsdirektøren mener at det vedtak som styret her skal fatte samlet bør tre i kraft umiddelbart. Ny mal for vitnemål tas i bruk, og benevnelsene på program, spesialiseringer og grad gjelder som fastslått i vedtaket. Universitetsdirektøren er av den oppfatning at ph.d.kandidater som allerede er i gang med sine studier må overføres til de nye fakultetsvise programmene og spesialiseringene. Det ville medføre en svært uoversiktlig situasjon dersom man skulle videreføre dagens ordning parallelt med innføringen av den nye. Ettersom enkelte bruker lang tid på sin doktorgradsutdanning, ville man kunne risikere utstedelse av vitnemål etter både gammel og ny mal samtidig, noe som ville kunne gi et uheldig og uoversiktlig bilde av doktorgradsutdanningen ved UiA. Side 97 Arkivsak: 2010/1035 Saksbeh: Ronny Løkås/Bjørn Monstad Dato: 03.09.2012 Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg 102/12 Universitetsstyret Møtedato 18.09.2012 Orientering om opptaket 2012 Hva saken gjelder Saken gir en orientering om søknadstall og opptak etter årets studiestart med gjennomgang av de enkelte fakulteter og Avdeling for lærerutdanning. Det er flere studenter ved UiA i 2012 sammenlignet med 2011. Per 11. september er det registrert 9785 studenter. Det er 225 studenter flere enn i fjor på samme tid. Tallet vil øke med 200-400 studenter frem til rapporteringen den 15. oktober, og vil stige ytterligere når EVU-studentene registrerer seg frem mot jul. De 9785 studentene er fordelt med 2837 (29 %) studenter i Grimstad og 6948 (71 %) studenter i Kristiansand. Som tidligere år varierer søkning og opptak mellom de ulike studieprogrammer. For studier med ledige plasser blir det særlig viktig å gjennomgå søknads- og opptakstallene nøye for å vurdere eventuelle endringer. Slike vurderinger vil universitetsstyret eventuelt få seg forelagt som egne saker eller som del av en større porteføljesak. For ytterligere informasjon utover vedlagte saksunderlag vises også til S-sak 87/11 Orientering om opptaket, når det gjelder antall søkere i 2012. Følgende sider gir også detaljert statistikk om høyere utdanning: - http://dbh.nsd.uib.no/dbhvev http://www.samordnaopptak.no/info/soekertall/ Forslag til vedtak: Universitetsdirektørens redegjørelse tas til orientering Tor A. Aagedal Side 98 Saksunderlag Generelt om søknadstall Samordna opptak (SO) har per april 2012 registrert rundt 115 800 søkere til høyere grunnutdanning. Det er ca. 7 000 (+ 6,6 %) flere søkere enn i 2011. Dette er det høyeste antall søkere i Samordna opptaks historie. Økningen er større enn det veksten i ungdomskullene skulle tilsi, og det er heller ingen nye læresteder eller studier som kan forklare den store økningen. Det ser ut til at det er en økt interesse for høyere utdanning i befolkningen. Økningen i søkermassen påvirker ikke kjønnsfordelingen. I 2012 er 59,2 % av søkerne kvinner, mot 59,4 % i 2011. Av utdanningsområdene med over tusen studieplasser har teknologiske fag størst økning med en oppgang på 20,0 %. Deretter følger pedagogiske fag (+ 14,0), jus (+ 11,8) og lærer (+ 11,7). Innen utdanningsområdet lærer (+ 11,7) ser vi at førskolelærer har 22,0 % flere søkere. Grunnskolelærerutdanning for 1.- 7. trinn går frem med 8,8 %, mens for 5.- 10. trinn er økningen på 6,0 %. Utdanningsområdet helsefag, som er det største utdanningsområdet, har en økning på 4,1 %. Av helsefagene er vernepleier (+ 24,7 %), sykepleier (+ 7,5) og medisin (+ 6,4 %) blant de utdanningstypene med størst økning. I årets SO-opptak har Universitetet i Agder 14 892 søkere fordelt på 77 studier. UiAs oppgang er størst blant universitetene og de største høyskolene. 5371 søkere har Universitetet i Agder som førstevalg gjennom Samordna opptak (SO) per 1. juli 2012. Det er 865 flere enn i fjor, og betyr en vekst på over 19,1 prosent. I 2011 hadde universitetet en økning på 2,65 % og i 2010 kunne vi vise til en økning på 5,9 %. UiA har sendt ut 4214 tilbud i årets opptak. I 2011 sendte vi ut 3849. Den prosentvise utviklingen må ses i sammenheng med hvilke studier som inngår i Samordna opptak de enkelte år og på fordelingen mellom studier i Samordna opptak og i det lokale opptaket. UiA – Søknadstall SO (2008-2012) År Søkere Søknader Søknader førstevalg tilbud 2008 10578 3684 3135 2009 11553 4173 3368 2010 12135 4334 3876 2011 12902 4449 3849 2012 14892 5371 4214 Førstevalg pr plasser 1.6 1.8 1.9 1,9 2,12 Norgesstatistikken (% andel førstevalg) 3,9 4,0 4,2 4,1 4,7 Nye studenter Universitetet i Agder har i høstopptaket registrert 4 375 nye studenter per 10. september. Enkelte årsstudier har opptak gjennom Samordna opptak samtidig som det arrangeres et internt lokalt opptak til breddeenheter som del av bachelorprogram, eller valg som kan inngå i allmenn/grunnskolelærerutdanningen og førskolelærerutdanningen. Disse blir ikke registrert i statistikken som nye studenter. Når det gjelder opptak av nye studenter, er det totale måltallet høsten 2012 på 4 606. Dette inkluderer både studenter i Samordna og i lokalt opptak. I tallet ligger også interne studenter på breddeenheter samt internasjonale studenter. Det har blitt økt konkurranse om studieplassene på flere studier, og antallet på åpne studier (studier der alle kvalifiserte søkere kommer inn) har gått ned. 1 UiAs studieprogram med høyest poenggrense i ordinær kvote ORD* ORDF* UIA 201526 Rettsvitenskap 52,4 47,4 Side 99 2 UIA 201767 Industriell økonomi og tekn. ledelse, Grimstad, 5-årig master 52,0 50,4 3 UIA 922 Litteratur, film og teater 51,8 Alle 4 UIA 201646 Ernæring, mat og kultur, årsstudium 51,4 44,5 5 UIA 201676 Pedagogikk, årsstudium 49,4 39,6 6 UIA 201080 Sosionomutdanning, bachelor 48,7 41,8 7 UIA 201864 Ernæring, mat og kultur, bachelor 48,7 44,4 8 UIA 201203 Folkehelsearbeid, bachelor 48,2 41,2 9 UIA 201012 Ingeniør maskin 47,9 43,6 10 UIA 201345 Økonomi og administrasjon – siviløkonom, 5-årig master 47,8 46,9 *ORD=Ordinær kvote, ORDF=Ordinær førstegangsvitnemålkvote Restplasser i Samordna opptak Restetorget åpnet 20. juli. Fakultet for helse- og idrettsvitenskap og Fakultet for økonomi- og samfunnsvitenskap hadde ikke studier på Restetorget i 2012, som i 2011. De 23 studieprogrammene universitetet utlyste med restplasser i år (mot 29 i 2011), var fordelt med 12 (13) på Fakultet for humaniora og pedagogikk, 7(10) på Fakultet for teknologi og realfag, 3 (3) på Fakultet for kunstfag og 1 (3) på Avdeling for lærerutdanning. UIA – Opptakstall Restetorget Samordna opptak (2009-2012) År Antall Søknader Tilbud Ja-svar Møtt studier på Restetorget 2009 39 1233 943 377 249 (reg. per 12. sept.) 2010 36 1612 1286 437 374 (reg. per 1. okt.) 2011 29 1785 1439 456 310 (reg. per 9. sept.) 2012 23 1484 1195 402 303 (reg. per 9. sept.) Enkeltemner Universitetet gir også tilbud om studieplass på enkeltemner. Det er interne studenter som ønsker å ta emner i tillegg til sin utdanningsplan, og eksterne søkere som ønsker å følge emner som for eksempel er relevant for deres arbeidssituasjon. I år var søknadsfristen satt til 15. august. I høst er det registrert 282 eksterne søkere til enkeltemner, 188 fikk tilbud. Høsten 2011 var det 283 eksterne registrerte søkere. I tillegg er det 341 interne søkere til enkeltemner. Side 100 Internasjonale studenter I 2010 innførte Sverige og Danmark skolepenger for utenlandske gradsstudenter, og det var forventet at antall internasjonale søknader til norske læresteder ville øke. Fra 2010 til 2011 økte antall søknader fra 535 til 920. I 2012 er det registrert 1792 søkere. Av disse var 47 kvalifiserte og fikk tilbud, 27 takket ja og 21 har møtt. Det er verdt å merke seg at bare 21 av de 1792 internasjonale søkerne ved UiA er registrert som ”møtt”. Dette utgjør om lag 1 % av søkerne. I 2011 utgjorde dette 2%. Antall internasjonale søkere til 2-årige masterprogram ved UiA høsten 2012 (I 2012 er det ikke registrert studenter finansiert gjennom Norads Programme for Master Studies (NOMA) ved Development Managem ent, master) 2-årig masterprogram: Søkere 2011 Søkere 2012 Tilbud 2011 Tilbud 2012 Ja-svar 2012 Møtt 2011 Møtt 2012 6 5 0 25 2 8 0 0 1 Jasvar 2011 6 0 1 16 0 1 0 0 0 Business Administration, Int. Management Development Management* Engelsk Information Communications Technology Matematikkdidaktikk Music Management Music Performance, Western Classical Music Music Performance, African-American Music Religion, Ethics and Society 407 107 147 230 24 3 0 0 5 740 169 132 650 53 18 0 0 30 11 4 1 33 0 3 0 0 0 5 2 0 10 2 8 0 0 0 3 0 1 15 0 1 0 0 0 3 0 0 9 1 8 0 0 0 SUM 920 1792 46 47 23 27 19 21 Studentutveksling Internasjonal avdeling har høstsemesteret 2012 registrert totalt 158 nye utenlandske utvekslingsstudenter på opphold som er 3 måneder eller mer ved UiA. Det er registrert 236 UIA-studenter med 3 måneder eller mer på utveksling i utlandet. Til sammenlikning rapporterte Internasjonal avdeling om 144 nye utenlandske studenter høsten 2011, og 220 studenter ble sendt fra UiA til utlandet. I tillegg ble det i 2012 tatt opp 24 nye kvotestudenter mot 16 i 2011. Opptak på grunnlag av realkompetanse I 2012 er det for UiA registrert 186 realkompetansesøkere i SO, hvorav 100 hadde UiA som førsteprioritet. Dette utgjør 1,88 % av de 5 299 som hadde universitetet som førstevalg. 39 personer ble vurdert til å oppfylle kravet om realkompetanse for det studiet de søkte opptak til. 18 har fått tilbud og møtt. Kommentarer fra universitetsdirektøren: Med forbehold om at tallene ikke er endelige, gir universitetsdirektøren følgende kommentarer: Situasjonen ser generelt sett bra ut, og vi har en god utvikling når det gjelder studentrekruttering til grunnstudiene. På flere av de 2-årige masterprogrammene burde vi hatt flere studenter. Det kan være noe vanskelig å få et korrekt bilde av situasjonen for noen av studiene i den vedlagte oversikten, da interne studenter kan komme i tillegg til tallene oppført. Noen studier inngår også i andre studier eller kan ha felles undervisning med andre studieprogram. Side 101 1. Fakultet for helse- og idrettsvitenskap: Det er god rekruttering til studiene ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap. Det er litt flere studenter enn i 2011. Flere av fakultetets bachelorprogram er blant programmene med høyest poenggrense i ordinær kvote. Grunnet lav søkning ble årsstudium idrett deltid Hovden/Sirdal trukket. Master Helsefag, klinisk sykepleievitenskap ble også trukket. Noen av masterprogrammene har plass til flere studenter. Det er god søkning til det nye masterprogrammet i spesialsykepleie. Tilbudet om gjennomføring av distriktsvennlig utdanning i sykepleie har også vakt stor interesse og har mange søkere. 2. Fakultet for humaniora og pedagogikk: I Samordna opptak har Fakultet for humaniora og pedagogikk i år rekruttert flere studenter enn på lenge. Mange av studiene er åpne og har vært på Restetorget. Det har kommet spesielt mange på årsstudiene i filosofi og historie, og også årsstudiet i religion og etikk har fått flere studenter enn forventet. Årsstudiet i tysk har også hatt en fin økning. Årsstudiet i nordisk språk og litteratur har fått en økning, mens bachelorprogrammet kunne hatt flere studenter. Generelt ser det ut til at årsstudiene er mer attraktive enn bachelorprogrammene, men vi har nå innført muligheter for å søke seg over fra årsstudiene til bachelorprogrammene etter hvert i studieforløpet. Når det gjelder bachelor og årsstudium i litteratur, film og teater, er det totalt tatt opp 23 nye studenter til de 25 ledige studieplassene. I 2011 tok vi inn 29. I det lokale opptaket, er det grunn til bekymring når det gjelder et par av masterprogrammene. Religion, etikk og samfunn har bare 5 studenter. Engelsk har bare 7. Master i historie har hatt en god økning fra 4 i 2011 til 15 i år. Master i Nordisk språk og litteratur har også hatt god økning fra 6 i 2011 til 10 i år. 3. Fakultet for teknologi og realfag: Av utdanningsområdene har teknologifag hatt størst økning på landsbasis. Ved UiA har vi også hatt god økning, spesielt på ingeniørsida. Opptaket er fleksibelt og tilpasset grupper med ulik bakgrunn. Mens Samordna opptak håndterer søkere med generell studiekompetanse pluss særkrav i realfag, tar det lokale opptaket seg av søkerne til TRES-ordningen (de bruker sommerferiene på å ta realfag de mangler) og Y-veien (søkerne har yrkesbakgrunn innen fagfeltet). Bort i mot samtlige av bachelorstudiene i Samordna opptak har flere registrerte studenter enn i fjor. Ingeniør elektronikk (bachelor, TRES, Y-vei) utmerker seg, og har hatt størst økning. Årsaken kan være at det i år har vært spesielt stor søkning på Ingeniør maskin, og at flere av søkerne som ikke nådde opp har fått tilbud og takket ja til tilbud på lavere prioritet, elektronikk. Masterstudiene er i konkurranse med andre universiteter, og et godt arbeidsmarked for kandidater med bachelorgrad i ingeniørfag. Samtidig øker avgangskullene for bachelor, og fakultetet håper at dette på sikt vil bidra til økt rekruttering på masterstudiene. Alle tre femårige mastere har hatt økning i forhold til i fjor. Bachelorstudiet i fornybar energi har 74 registrerte studenter i Samordna opptak/TRES/Y-vei. Med et måltall på 70, kan man ikke si at dette er galt, men i forhold til 2011 er dette en nedgang. Da var det 92 registrerte studenter på dette studiet. Nedgangen kan ha sammenheng med konjunkturer i industrien. Bachelor i matematikk og fysikk har hatt en økning på 4 sammenlignet med i fjor, det er i år 9 studenter registrert. Årsstudiet i Side 102 biologi har hatt en merkbar nedgang. Antall studenter er bare 13. Det var 21 i 2011. Årsstudiet i matematikk har hatt en god økning. Det er 20 studenter registrert, 11 mer enn i fjor. 4. Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap: Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap har god rekruttering og oppfyller måltallet godt og vel. Grunnstudiene i Samordna opptak er alle notert med poenggrenser, det vil si at det har vært konkurranse for å komme inn. På Økonomi studiene og juss studiet har det i 2012 vært vanskeligere å komme inn enn det var i 2011. Noen av de 2-årige masterprogrammene kunne hatt flere studenter. Det bør også nevnes at den 2-årige masteren i økonomi og administrasjon i år har hatt venteliste. 5. Fakultet for kunstfag: Generelt kan man si at situasjonen for kunstfag på studiene i Samordna opptak ser bra ut. Faglærerutdanningen i drama har hatt god økning i forhold til i fjor. Økningen er fra 11 til 16. Kunst og håndverk årsstudium er registrert med 9 studenter. Dette kan vurderes til å være noe snevert når man ser på måltallet, men ser man tallet i sammenheng med bachelor og de interne stiller saken seg annerledes. Årsstudiet og bacheloren har til sammen 30 studieplasser. Her er det registrert 39 studenter til sammen, og fordelingen er 15 på årsstudium (inkl. interne) og 24 på bacheloren. Fakultet ønsket å øke antall studenter på bachelor og redusere på antallet årsstudiet. Masterprogrammene har hatt en liten vekst siden i fjor, men burde imidlertid hatt flere studenter. I år ble det besluttet at bachelor utøvende musikk, klassisk skulle trekkes. Dette grunnet få søkere. Kvalifiserte søkere fikk tilbud på faglærerutdanning i musikk. Studiet hadde søknadsfrist 15. desember 2011. Planlagt oppstart var høsten 2012. 6. Avdeling for lærerutdanning På lærerutdanningene i Samordna opptak er det registrert 56 flere studenter enn på tilsvarende tid i 2011. Antallet studenter på samtlige av våre grunn- og førskolelærerutdanninger har økt sett i forhold til fjoråret. Størst økning har det vært på den fem-årige masteren i grunnskolelærerutdanning 5-10, Kristiansand. Her er studenttallet 41 mot 25 registrerte i fjor. Forklaringen ligger i at det er bevilget penger til flere studieplasser enn opprinnelig planlagt, antall studieplasser er økt fra 20 til 30. Også i år er det i det lokale opptaket registrert kraftig økning av søkere til praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), og det har vært sterk konkurranse om plassene. Studenttallene er tilnærmet like sett i forhold til 2011. Vedlegg 1 Opptakstall høst 2012 Side 103 Opptakstall høsten 2012 Universitetet i Agder Fakultet Avd LU Opptak Samordna Kat Mas Bac Yrk Studieprogram Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn, Krs Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn, Krs Førskolelærer, Grm Førskolelærer, Krs Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn, Grm Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn, Krs Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn, Krs SP 300 300 180 180 240 240 240 S-kode 0084 0083 0132 0130 0548 0547 0651 60 60 60 8881 8560 8880 Totalt Samordna Lokalt Yrk Praktisk pedagogisk utd (PPU) allmenn, deltid Praktisk pedagogisk utd (PPU) allmenn, heltid Praktisk pedagogisk utd (PPU) yrkesfag, deltid Totalt Lokalt Totalt Avd LU HelseIdrett Samordna Bac Års Mas Bac Års Hår Påb Opptakskontoret 9. september 2012 2012 Møtt studiestart Studenter 9. sept 2011 2012 2011 2012 8 13 10 12 25 41 25 41 34 44 36 44 125 144 132 146 26 32 25 33 65 75 66 72 76 70 75 77 359 419 369 425 30 70 30 130 30 70 30 130 71 188 155 414 96 224 151 471 30 65 33 128 34 60 30 124 34 68 33 135 35 63 33 131 510 510 894 1068 487 543 504 556 10 27 14 106 123 37 12 25 55 409 11 27 17 116 140 36 20 16 58 441 15 30 19 114 134 39 16 24 56 447 11 32 23 125 145 38 19 16 61 470 30 35 10 12 9 18 24 29 41 10 14 10 19 24 29 6 Ernæring, mat og kultur Folkehelsearbeid Idrett Sykepleie, Grm Sykepleie, Krs Vernepleie, Grm Ernæring, mat og kultur Friluftsliv og naturguiding Idrett 180 180 180 180 180 180 60 60 60 0864 0203 0440 0052 0050 0060 0646 0172 0649 10 24 12 105 115 30 30 24 52 402 10 24 12 115 130 30 30 24 52 427 92 68 70 160 288 124 48 26 130 1006 75 67 75 175 384 121 56 27 112 1092 Folkehelsevitenskap, helsefremmende arbeid Helse og sosialinformatikk Helsefag, alderdom og helse Helsefag, klinisk sykepleievitenskap Idrettsvitenskap Psykisk helsearbeid Spesialsykepleie med spesialisering i anestesisykepleie Spesialsykepleie med spesialisering i barnesykepleie Spesialsykepleie med spesialisering i intensiv sykepleie Spesialsykepleie med spesialisering i operasjonssykepleie Sykepleie, distriktsvennlig Idrett, årsstudium, deltid Hov/Sir Kroppsøving 1 Mat og helse 1 Idrett/Kroppsøving, påbygging Psykisk helsearbeid Psykososialt arbeid med barn og unge 120 90 120 120 120 120 120 120 120 120 180 60 30 30 30 60 60 9903 9841 9241 9240 9741 9220 9905 9908 9906 9907 9171 8735 8962 8943 8710 9110 9192 30 30 15 15 15 30 30 30 30 30 15 30 9 11 16 10 40 20 113 82 15 25 50 50 96 30 18 10 62 51 48 18 35 17 100 11 Totalt Samordna Lokalt Verdier År Måltall totalt 1. pri søk April Interne 2011 2012 2011 2012 2011 10 10 12 20 20 20 39 46 35 35 53 76 140 140 117 154 35 35 49 34 70 70 96 142 70 70 114 125 380 380 480 597 20 32 48 32 24 20 48 32 24 20 14 7 10 12 96 49 6 18 107 25 19 9 4 32 10 6 9 25 3 3 0 2 25 16 6 10 19 11 10 20 10 1 9 20 10 9 3 0 2 25 19 11 20 11 10 21 10 44 1 9 25 13 Side 1 av 5 Opptakstall høsten 2012 Universitetet i Agder Fakultet HelseIdrett Opptak Kat Lokalt Totalt Lokalt Vid Studieprogram Sexologi SP S-kode 60 9200 Totalt HelseIdrett HumPed Samordna Bac Års Engelsk Historie Kommunikasjon Kommunikasjon, tekst og medieanalyse Kommunikasjon, visuelle medier Litteratur, film og teater Nordisk språk og litteratur Oversetting og interkulturell kommunikasjon, eng Pedagogikk Religion, etikk og kultur Skolebibliotekkunnskap, deltid Engelsk Filosofi Fransk Historie Kommunikasjon Kommunikasjon, årstudium, tekst og medieanalyse Kommunikasjon, årstudium, visuelle medier Litteratur, film og teater Mediefag Nordisk språk og litteratur Pedagogikk Religion og etikk Spansk Tysk 180 180 180 180 180 180 180 180 180 180 180 60 60 60 60 60 60 60 60 60 60 60 60 60 60 0887 0481 0850 0850 0851 0456 0889 0303 0852 0482 0336 0170 0366 0174 0179 0794 0794 0663 0922 0663 0210 0676 0652 0912 0690 Engelsk Historie Nordisk språk og litteratur Pedagogikk Religion, etikk og samfunn Samfunnskommunikasjon Engelsk 1 Førstesemesterstudiet Norsk som andre språk og kulturkunnskap Pedagogikk 1, deltid (enkeltemne) Religion, livssyn og etikk 2 Skolebibliotek 1 Skolebibliotekkunnskap 2 Spesialpedagogikk 1 Tilpasset opplæring 120 120 120 120 120 120 30 30 30 30 30 30 30 30 30 9730 9735 9711 8471 9751 9475 8620 9991 8312 8745 8791 8460 8465 8630 8801 Totalt Samordna Lokalt Mas Hår Opptakskontoret 9. september 2012 Måltall totalt 1. pri søk April Interne 2011 2012 2011 2012 2011 30 341 395 153 676 652 743 822 1 682 1744 30 50 25 40 50 38 50 58 36 49 10 15 25 30 25 50 60 40 15 120 35 15 12 25 30 50 40 15 717 15 15 15 20 15 20 25 200 50 30 20 30 12 10 15 25 30 25 20 80 40 15 120 25 12 14 30 35 60 30 20 738 15 15 15 20 15 20 200 50 8 10 27 36 8 28 76 28 16 51 35 12 30 29 111 27 30 11 719 22 24 11 55 15 80 29 23 38 18 5 15 50 30 25 30 52 30 18 10 28 52 13 15 104 37 13 47 34 26 19 37 110 32 43 15 820 8 0 0 14 5 2 2 2 5 5 4 0 47 25 16 2 2 12 4 3 5 2 4 8 5 0 63 23 30 14 80 9 77 92 Møtt studiestart Studenter 9. sept 2011 2012 2011 2012 30 193 150 35 216 234 602 591 663 704 38 58 27 42 48 41 63 28 45 54 9 11 23 31 16 16 106 35 14 86 23 17 11 30 30 51 38 13 683 9 4 7 18 10 25 6 3 26 15 3 18 64 94 103 63 31 32 2012 31 9 10 18 28 34 11 59 74 19 112 24 10 8 33 32 67 34 17 720 7 14 10 19 5 25 15 25 11 13 22 34 15 18 107 40 19 111 27 18 11 32 31 65 35 13 754 9 4 6 18 12 25 7 31 27 18 6 1 16 31 10 10 16 28 38 15 10 61 80 23 130 26 10 8 37 31 73 34 18 788 7 15 10 19 5 25 33 28 32 60 19 14 13 66 21 15 17 Side 2 av 5 Opptakstall høsten 2012 Universitetet i Agder Fakultet Opptak HumPed Kat Lokalt Påb Ann Enk Studieprogram Filmvitenskap og filmproduksjon Historie Norsk 2 Pedagogikk Skolebibliotek 3 Småbarnspedagogikk og barnehageutvikling Ex.phil. og ex.fac. i Hellas Pedagogikk 2 SP S-kode 60 30 30 30 30 60 20 30 8325 8300 8310 8472 8466 8340 8121 8750 Totalt Lokalt Totalt HumPed Kunstfag Samordna Bac Års Mas Bac Hår Påb Mas Bac Opptakskontoret 9. september 2012 650 15 35 30 30 544 1 367 25 30 13 14 15 7 3 2 6 25 9 0 4 3 25 8 27 1 10 29 629 31 42 274 139 344 11 1 29 6 245 1 282 1 348 1406 78 105 957 859 1 098 1 033 3 6 5 14 5 18 10 17 18 28 96 13 24 10 15 8 22 92 5 18 11 19 17 27 97 16 24 10 15 9 21 95 7 5 3 2 10 9 8 6 3 2 10 9 7 26 11 14 29 64 151 15 39 18 20 24 41 157 Kunstfag Music Management Utøvende master i musikk, klassisk Utøvende master i musikk, klassisk uten teoretisk oppg Utøvende musikk, klassisk (inkl 9441) Utøvende musikk, rytmisk Faglærerutdanning i musikk, klassisk Faglærerutdanning i musikk, rytmisk Utøvende musikk, klassisk Utøvende musikk, rytmisk Design og teknologi, deltid Arrangement/komposisjon, klassisk Arrangement/komposisjon, rytmisk Kammermusikk Kunst og håndverk Musikk Musikkteknologi, rytmisk 120 120 120 120 120 120 180 180 180 180 30 30 30 30 30 30 30 8641 9345 9440 9441 9440 9340 9404 9304 9401 9301 9845 9430 9330 9421 8645 8361 9510 15 15 4 4 15 15 28 14 6 6 23 14 0767 0807 0828 0702 0327 0003 5 5 10 0 31 15 10 10 20 20 20 95 300 300 300 180 180 180 Møtt studiestart Studenter 9. sept 2011 2012 2011 2012 15 4 45 13 586 11 52 15 10 10 20 20 20 95 Industriell økonomi- og teknologiledelse Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Lektorutdanning i realfag Bioingeniør Biologi Ingeniørutdanning, byggdesign 2012 8 0 0157 0200 0437 0618 0642 0667 Totalt Kunstfag Samordna 4 35 180 180 180 60 60 60 Totalt Lokalt TekReal 15 25 15 10 Faglærerutdanning i drama Kunstfag med fordypning i kunst og håndverk Kunstfag med fordypning musikk Drama Kunst og håndverk Musikk Totalt Samordna Lokalt Måltall totalt 1. pri søk April Interne 2011 2012 2011 2012 2011 1 5 4 10 15 19 56 43 179 12 0 1 1 22 16 47 30 166 10 3 2 4 4 9 7 15 10 0 1 14 12 5 4 4 6 9 7 16 8 0 0 15 20 4 140 8 8 16 8 8 13 15 4 4 4 15 20 4 157 7 8 1 395 5 4 7 350 2 3 0 72 2 1 6 106 2 3 0 74 2 1 6 98 235 252 546 507 168 198 171 193 10 10 20 20 15 55 10 10 20 20 15 35 43 13 20 41 23 114 45 10 14 42 39 99 10 7 15 23 19 44 12 9 17 25 21 48 17 7 16 23 22 45 17 9 20 27 21 47 8 8 8 8 8 15 4 4 10 14 11 13 9 10 11 13 9 10 14 4 5 4 Side 3 av 5 Opptakstall høsten 2012 Universitetet i Agder Fakultet Opptak TekReal Kat Samordna Bac Års Studieprogram SP S-kode Ingeniørutdanning, data Ingeniørutdanning, elektronikk Ingeniørutdanning, flyteknikk Ingeniørutdanning, fornybar energi Ingeniørutdanning, maskin Matematikk og fysikk Matematisk finans Multimedieteknologi og -design, Grm Biologi Fysikk Matematikk 180 180 180 180 180 180 180 180 60 60 60 0004 0803 0007 0006 0012 0862 0301 0149 0184 0661 0205 30 10 10 35 55 10 20 50 20 15 30 415 30 10 10 35 50 10 20 50 20 15 30 390 34 26 24 46 89 5 8 70 14 5 15 590 58 14 28 48 154 7 13 68 14 8 27 688 Didactics of Mathematics, Joint Nordic Master Fornybar energi Industriell økonomi- og teknologiledelse Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Matematikkdidaktikk Mekatronikk, sivilingeniør Ingeniør, TRES, bygg Ingeniør, TRES, data Ingeniør, TRES, elektronikk Ingeniør, TRES, flyteknikk Ingeniør, TRES, fornybar energi Ingeniør, TRES, maskin Ingeniør, TRES, mekatronikk Ingeniør, Y-veien, bygg Ingeniør, Y-veien, data Ingeniør, Y-veien, elektronikk Ingeniør, Y-veien, flyteknikk Ingeniør, Y-veien, fornybar energi Ingeniør, Y-veien, maskin Matematikk 1 Matematikk 2 Matematikk 2, deltid Naturfag 1 Datateknikk Programmering og multimedia Forkurs for ingeniørutdanning, Krs Forkurs til ingeniørutdanning, Grm 120 120 120 120 120 120 180 180 180 180 180 180 180 180 180 180 180 180 180 30 30 30 30 60 60 0 0 9722 9837 9850 9830 9720 9835 9910 9911 9912 9914 9913 9916 9916 9935 9965 9970 9960 9980 9940 8285 8270 8286 8515 9820 9870 9920 9900 10 30 30 30 10 30 15 10 5 5 10 10 30 30 30 10 30 20 10 5 5 20 10 1 56 98 41 9 50 66 38 22 22 42 2 22 84 22 10 57 113 60 11 26 47 108 Totalt Samordna Lokalt Mas Bac Hår Påb Ann Totalt Lokalt Totalt TekReal ØkSamf Samordna Mas Bac Opptakskontoret 9. september 2012 Måltall totalt 1. pri søk April Interne 2011 2012 2011 2012 2011 Økonomi og administrasjon Arbeids-og velferdsforvaltning IT og informasjonssystemer 300 180 180 0345 0900 0260 10 5 5 5 25 15 30 30 20 20 5 5 20 15 49 37 14 3 36 55 38 4 30 30 5 5 60 60 470 2012 0 0 0 0 Møtt studiestart Studenter 9. sept 2011 2012 2011 2012 36 14 13 41 50 4 26 53 17 6 8 386 33 27 22 36 62 8 28 55 13 9 21 446 35 14 9 38 50 5 27 51 21 6 9 395 33 27 21 38 64 9 31 55 13 10 20 462 0 14 22 17 3 17 25 24 6 7 29 0 6 30 18 7 22 28 26 14 5 20 18 0 14 22 27 3 17 25 24 5 6 29 0 6 30 19 7 24 30 27 14 5 21 18 16 27 52 14 5 4 35 54 3 1 25 18 28 2 23 6 2 1 15 18 17 27 3 1 25 18 34 2 15 5 5 60 60 455 6 11 3 217 152 1070 4 2 297 254 1298 885 845 1 660 1986 100 30 40 100 30 40 175 31 117 206 26 127 23 6 2 1 15 18 6 0 2 5 0 56 69 416 4 0 55 67 385 1 5 0 58 69 432 56 70 402 802 831 827 864 105 43 52 107 38 66 108 43 56 111 38 67 4 Side 4 av 5 Opptakstall høsten 2012 Universitetet i Agder Fakultet Opptak ØkSamf Kat Samordna Bac Års Studieprogram SP S-kode Opplevelsesbasert reiseliv Regnskap og revisjon Rettsvitenskap Revisjon Samfunnsendring og kommunikasjon Sosionom Statsvitenskap Utviklingsstudier Øk.adm. Grm Øk.adm. Krs IT og informasjonssystemer Samfunnsfag Statsvitenskap Utviklingsstudiet 180 180 180 180 180 180 180 180 180 180 60 60 60 60 0317 0318 0526 0318 0474 0080 0881 0484 0404 0369 0189 0242 0238 0247 Development Management Informasjonssystemer Innovasjon og kunnskapsutvikling Offentlig politikk og ledelse Velferdsstudier Økonomi og administrasjon HR og organisasjonsutvikling Europeisk integrasjon 120 120 120 120 120 120 60 30 8070 8040 8066 8030 8036 8061 8005 8120 Totalt Samordna Lokalt Mas Års Hår Totalt Lokalt Totalt ØkSamf Totalsum Opptakskontoret 9. september 2012 Måltall totalt 1. pri søk April Interne 2011 2012 2011 2012 2011 30 55 20 30 50 40 30 40 80 20 30 30 20 645 30 20 55 95 2012 92 52 288 Møtt studiestart Studenter 9. sept 2011 2012 2011 2012 30 30 50 40 30 40 80 20 30 30 20 645 338 50 21 282 82 48 108 314 34 58 36 51 1840 32 319 81 59 114 379 43 62 21 44 1945 25 30 25 30 25 60 30 25 250 25 30 25 30 25 60 30 25 250 92 43 56 72 37 304 113 54 771 80 50 44 69 34 336 61 37 711 895 895 2 611 2656 32 4 635 4 606 8741 9367 152 4 14 5 9 32 29 33 31 75 27 79 59 32 55 139 18 24 20 27 827 69 22 28 74 47 33 67 134 22 30 18 33 813 28 79 59 34 58 136 18 23 22 27 839 23 19 15 19 13 50 19 30 188 18 22 12 26 17 52 13 22 182 22 19 15 20 13 50 18 29 186 16 23 16 26 19 52 13 21 186 36 991 1 009 999 1 025 180 4 007 4 031 4 262 4 375 1 17 8 10 36 69 22 27 73 46 33 69 132 20 31 18 33 803 33 31 72 Side 5 av 5 Arkivsak: 2012/2070 Saksbeh: Kjetil Hellang Dato: 10.09.2012 Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg 103/12 Universitetsstyret Møtedato 18.09.2012 Oppløsning av Skipskredittforeningens stiftelse for maritim forskning på Sørlandet Hva saken gjelder Uttalelse fra universitetsstyret vedr. oppløsning av Skipskredittforeningens stiftelse for maritim forskning på Sørlandet. Forslag til vedtak: Universitetet i Agder (UiA), org. nr. 970 546 200, er gjort kjent med at det på styremøte i Skipskredittforeningens stiftelse for maritim forskning på Sørlandet den 22. juni 2012 er fremmet forslag om oppløsning og avvikling av stiftelsen, samt med begrunnelsen for dette. UiA er enig i de vurderinger som ligger til grunn for forslaget om opphevelse, og anser stiftelsens hovedformål som oppfylt. UiA er videre inneforstått med at stiftelsen etter utdeling av den frie kapitalen ikke lenger vil være i stand til å tilgodese sitt formål på en rimelig måte. På denne bakgrunn godkjenner UiA forslaget om å oppheve og avvikle stiftelsen. Tor A. Aagedal Side 109 Saksunderlag Skipskredittforeningens stiftelse for maritim forskning på Sørlandet ble etablert i 1998 for å styrke maritimt rettet økonomisk – administrativ forskning ved Agderforskning og Høgskolen i Agder. Totalt har stiftelsen hatt opp mot 10 mill kr i kapital etter gaver fra Norges Rederiforbund og Skipskredittforeningen i Kristiansand. Rektor ved UiA, Torunn Lauvdal, er i dag ett av fire styremedlemmer i stiftelsens styre. Stiftelsen har siden opprettelsen støttet prosjekter ved UiA og Agderforskning. Stiftelsen har gitt UiA et verdifullt bidrag til forskning, spesielt ved Senter for internasjonal økonomi og skipsfart ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap. Gjennom 14 år har nå stiftelsen brukt opp sin frie kapital, og styret i stiftelsen har gjennom et vedtak 22. juni 2012 foreslått å avvikle stiftelsen, og samtidig bedt bl.a. styret i UiA om å uttale seg i den forbindelse. Vedlegg 1 Skipskredittforeningens stiftelse - Årsberetning 2011 2 Skipskredittforeningens stiftelse - Sak om oppløsning 3 Skipskredittforeningens stiftelse - protokoll fra styremøtet 22.05.12 Side 110 Side 111 Side 112 Side 113 Side 114 Sak: Oppheving og avvikling av Skipskredittforeningens stiftelse for maritim forskning på Sørlandet Skipskredittforeningens stiftelse for maritim forskning på Sørlandet ble etablert i 1998 for å styrke det økonomisk-administrative forskningsmiljøet ved Agderforskning og Høyskolen i Agder, med prioritet til maritimt rettet forskning. Virksomheten er basert på en grunnkapital på kr 1. million fra Norges Rederiforbund. Etter opprettelsen mottok stiftelsen en gave på kr 8.8 millioner fra Skipskredittforeningen i Kristiansand. Da stiftelsen ble etablert var intensjonen at bevilgede fondsmidler skulle brukes opp i løpet av en tiårsperiode. Gjennom flere forskningsprogrammer og flere enkeltstående vedtak har stiftelsen i sin levetid finansiert virksomhet som har gitt mange synlige resultater, herunder en rekke publiserte forskningsartikler i internasjonale i tidsskrift. Kompetansebyggingen er også synliggjort ved at forsker ved Agderforskning har fått støtte av stiftelsen til doktorgradsutdanning og at ved at 3-4 av forskerne ved Senter for internasjonal økonomi og skipsfart, som er tilført forskningsmidler og støtte fra stiftelsen, har fått professorkompetanse de senere årene. I årsregnskapet for 2009 viste balansen at det gjenstod kr 2.384.457 av stiftelsens midler, herav kr 1.000.000 i bunden grunnkapital. Styret i stiftelsen vedtok i styremøte den 26.11.10 i sak 07/10 å innvilge søknad om støtte til forskningsprosjektet Krise, omstilling og vekst. Vedtaket innebærer en stønadsramme på 2,4 mill. kr til dette prosjektet. Dvs. et beløp tilsvarende det gjenstående av stiftelsens midler. I første omgang er det utbetalt stønad i størrelsesorden 1,4 mill. kr til prosjektet. Utbetaling av ytterligere 1 mill. kr forutsetter at disse midlene gjøres tilgengelige ved en nedleggelse av stiftelsen. I stiftelsens vedtekter §.8 fremkommer følgende: « Dersom stiftelsen ikke lenger oppfyller sitt formål kan den oppløses». Videre står det følgende i vedtektenes §.8: «Ved oppløsning skal stiftelsens midler stilles til disposisjon for maritimt rettet forskning ved Agderforskning» I henhold til stiftelsens vedtekter §.2 er stiftelsens formål å fremme maritimt rettet, økonomiskadministrativ forskning ved Agderforskning og Høgskolen i Agder. Stiftelsen skal samle inne midler til slik forskning, gi økonomisk støtte til forskningsprosjekter og tilhørende virksomhet og arbeide for samordning av forskningen på Sørlandet med annen maritim rettet forskning i Norge. I Lov om stiftelser (stiftelsesloven) § 46, punkt a. fremkommer det at omdanning kan foretas når en bestemmelse i vedtektene eller den rettslige disposisjonen som danner grunnlaget for stiftelsen ikke lar seg etterleve, for eksempel fordi stiftelsens kapital er utilstrekkelig til å tilgodese dens formål på en rimelig måte (§.46, punkt a). Med omdanning menes i loven her endring eller opphevelse av den rettslige disposisjonen som danner grunnlaget for stiftelsen, eller av stiftelsens vedtekter. I tillegg til endring eller opphevelse av enkeltbestemmelser i den rettslige disposisjonen som danner grunnlaget for stiftelsen, eller i stiftelsens vedtekter, kan omdanning blant annet gå ut på at stiftelsen oppheves og avvikles (jfr. Stiftelsesloven §. 45 generelt og §.45 punkt a spesielt) Pr 31.12.11 har stiftelsen kr 1.053.390 i kapitalbeholdning, hvorav kr 1.000.000 er bunden stiftelseskapital. Med bakgrunn i at det ikke lenger foreligger fri kapital i stiftelsen, vurderes det slik Side 115 at Skipskredittforeningens stiftelse for maritim forskning på Sørlandet ikke lenger anses å kunne fylle sitt formål. Vilkårene for omdanning anses derfor å være i tråd med Stiftelseslovens § 46, punkt a. Det anbefales at stiftelsen oppheves og avvikles (jfr Stiftelseslovens § 45, punkt a). I stiftelsens vedtekter §.8 fremkommer det at vedtak om oppløsning må godkjennes av styrene i Norges rederiforbund, Høyskolen i Agder (nå Universitetet i Agder)og Agderforskning. Forslag til vedtak: Styret i Skipskredittforeningens stiftelse for maritim forskning på Sørlandet ber styrene i Norges rederiforbund, Høgskolen i Agder (nå Universitetet i Agder) og Agderforskning om å godkjenne oppløsning og avvikling av Skipskredittforeningens stiftelse for maritim forskning på Sørlandet. Oppløsning og avviklingsvedtaket gjøres i henhold til vilkårene i Stiftelseslovens §.46, punkt a. Side 116 Side 117 Arkivsak: 2012/2111 Saksbeh: Bente Guttormsen Dato: 12.09.2012 Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg 104/12 Universitetsstyret Møtedato 18.09.2012 Personalpolitikk for universitetet i Agder for perioden 2012-2015 Hva saken gjelder Orientering om utarbeidet ny personalpolitikk for universitetet i Agder for perioden 2012-2015 Forslag til vedtak: Styret slutter seg til personalpolitikk for Universitetet i Agder for perioden 2012-2015 Tor A. Aagedal Side 118 Saksunderlag En partssammensatt arbeidsgruppe har utarbeidet et forslag til ny personalpolitikk for Universitetet i Agder. Arbeidsgruppen valgte å utarbeide en politikk gjeldene for perioden 20122015, for å følge samme periode som for strategi for Universitetet i Agder. I følge tilpasningsavtalen til Hovedavtalen i Staten for Universitetet i Agder skal personalpolitikken være et redskap som fremmer best mulig forvaltning av den menneskelige resurs som Universitetet i Agder rår over. Personalpolitikken skal bidra at ansatte sikres faglig og personlig utvikling og beholde god helse, trivsel og arbeidslyst. Universitetets personalpolitikk utformes gjennom samarbeid mellom ledelsen og de tillitsvalgte. Grunnlaget for dette er overordnede plan- og strategidokumenter. Personalpolitikken skal være grunnlag for å utarbeide konkrete tiltak for å nå de aktuelle mål. Arbeidsgruppen har jobbet seg grundig gjennom de valgte hovedområdene i personalpolitikken; arbeidsmiljø, ledelse, personaloppfølging, medvirkning, kompetanseutvikling, lønn og belønning og rekruttering. Det er for hvert av områdene utarbeidet mål og konkretet tiltak. Arbeidsgruppens forslag ble sendt på høring til alle fakultet/avdelinger/fellesadministrasjonen og til alle tjenestemannsorganisasjoner. Saken er tidligere blitt utsatt, bl.a. på grunn av streik. Universitetsdirektøren har gjennomgått arbeidsgruppas forslag og innkomne høringsuttalelser, og vil på denne bakgrunn legge saken frem på IDF-møte 14. September. Såfremt en kommer fram til et omforent forslag til ny personalpolitikk vil dette bli ettersendt til styret. Styret kan i denne sak enten slutte seg til forslaget eller hvis en ønsker endringer be universitetsdirektøren ta disse tilbake til ny IDF-behandling. Side 119 Arkivsak: 2012/2110 Saksbeh: Anne Cathrine Flå Dato: 11.09.2012 Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg 105/12 Universitetsstyret Møtedato 18.09.2012 Reglement om håndtering av rettigheter til forskning og arbeidsresultater ved Universitetet i Agder Hva saken gjelder Styret har bedt om at det utvikles et utkast til rettighetspolitikk for Universitetet i Agder med oppdatert forslag til meldesystem, system for håndtering av meldingene og utfyllende retningslinjer. En nedsatt arbeidsgruppe har jobbet fram et reglement om håndtering av rettigheter til forskning og arbeidsresultater ved Universitetet i Agder. Universitetsdirektøren beklager at det ikke er utarbeidet en felles rettighetspolitikk for alle statlige uhr-institusjoner. Det fremstår som unaturlig at institusjoner under samme lov og samme eier skal ha ulike regelverk på dette området Forslag til vedtak: Styret vedtar fremlagte «Reglement om håndtering av rettigheter til forsknings- og arbeidsresultater ved Universitetet i Agder» Rektor får fullmakt til å gjøre mindre vesentlige endringer i reglementet ved behov. Tor A. Aagedal Side 120 Saksunderlag Styret vedtok i S-Sak 110/08 om Felles rettighetspolitikk for Norges Universiteter: 1. Styret gir sin tilslutning til «Felles rettighetspolitikk for Norges universiteter» med unntak for punktet «faglitterære publikasjoner og annet forsknings- og undervisningsmateriale» 2. Styret ber om at det utarbeides en egen sak om rettighetspolitikken knyttet til «faglitterære publikasjoner, kunstnerisk utviklingsarbeid og annet forsknings- og undervisningsmateriale» når det foreligger et bedre beslutningsgrunnlag. 3. Styret ber videre om at det utvikles et utkast til rettighetspolitikk for Universitetet i Agder med oppdatert forslag til meldesystem, system for håndtering av meldingene og utfyllende retningslinjer. 4. Utkastet sendes på høring til Fakultetene, Avdeling for Lærerutdanning, tillitsvalgte og Økonomiavdelingen før endelig behandling i Styret. 5. I tiden etter behandlingen av denne styresaken har det pågått et omfattende arbeid ved landets universiteter. «Felles rettighetspolitikk for Norges Universiteter» fra Forskningsrådet fra2007 regnes ikke lenger relevant, og følges derfor ikke ved noen universitetene. Universitetet i Agder har ønsket å avvente arbeidet ved de andre institusjonene, særlig arbeidet ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen, som innehar betydelig juridisk kompetanse på området, og har satt av ressurser i arbeidet med å utforme sin rettighetspolitikk. De andre universitetene har ikke så langt vi kan se, lagt inn egne bestemmelser for kunstnerisk utviklingsarbeid. Etter vår oppfatning er det heller ikke ved UiA grunnlag for å gå nærmere inn på dette, da dette reguleres direkte gjennom åndsverksloven. Når det gjelder styrets forespørsel om meldesystem, system for håndtering av meldingene mv viser vi til orienteringen styret fikk i møte 16.05.12 fra Forskningssekretariatet om Innovation Management (IMA) som er et 2årig pilotprosjekt for dette. Forskningssekretariatet har fått bevilget en 50 % stilling i 2012-2013 til dette formålet (S-sak 138/11), mens 50 % er finansiert gjennom midler fra Norges forskningsråd i samme periode. Om Styret ønsker en videreføring etter prosjektets utløp, må dette tas opp i budsjettbehandlingen. Arbeidet med å utvikle rettighetspolitikk har tatt tid, fordi det ikke er satt av ressurser til dette krevende arbeidet. For perioden 01.10.11-29.02.12 fikk vi en trainee med juridisk kompetanse, og kjennskap til deler av immateriell rett, som førte til økt fremdrift i utarbeidelsen av eget reglement for UiA. Det er nedsatt en IPR-gruppe (IPR - intellectualpropertyrights), som har jobbet frem et utkast til «Reglement om håndtering av rettigheter til forsknings- og arbeidsresultater ved Universitetet i Agder». Gruppen består av: Greta Hilding - Studiesekretariatet Simone Heinz - Forskningssekretariatet Siv Holt - Universitetsbiblioteket John Olav Bjørnestad - Forskerforbundet Even Guttormsen – Trainee ved Personal- og organisasjonsavdelingen (perioden 01.10.1129.02.12) Anne Cathrine Flå - Personal- og organisasjonsavdelingen (leder) Gruppen har lagt vekt på å følge det som er gjort ved de andre universitetene, særlig UiO og UiB. NTNU har lagt mer vekt på patentretten ut fra sin egenart, men følger de samme utgangspunkt som UiO og UiB. UiT som har valgt et noe annet utgangspunkt, og dette har medført en del uro og motstand blant de ansatte. UiS har lagt seg på noenlunde samme lest som oss. Side 121 Utkastet ble sendt på høring i februar 2012. Det kom inn merknader fra Fakultet for teknologi og realfag, samt en mindre merknad fra Fakultet fra helse- og idrettsfag. IMA har etter høringsfristen bidratt med innspill til gruppens arbeid. Høringsuttalelsene har vært behandlet og er til en viss grad innarbeidet i utkastet som nå legges frem for styret. Utkastet bygger hovedsakelig på åndsverkloven og arbeidsopptakerfinnerloven. Disse to lovene har forskjellig utgangspunkt. Utgangspunktet i åndsverksloven er at den som skaper et åndsverk har opphavsrett til verket, og har enerett til å råde over åndsverket, uansett om åndsverket fremkommer i eller utenfor arbeidsforholdet. Arbeidstakeroppfinnerloven derimot har som utgangspunkt at arbeidsgiveren kan kreve retten til en oppfinnelse overført til seg, dersom utnyttelsen av oppfinnelsen faller innenfor bedriftens virksomhetsområde. Fra begge lover er det unntak, og behov for nærmere presiseringer som er gjort gjennom reglementet. Vedlegg 1 Reglement om håndtering av rettigheter til forskning og arbeidsresultater ved Universitetet i Agder Side 122 Reglement om håndtering av rettigheter til forsknings- og arbeidsresultater ved Universitetet i Agder Universitetet i Agder (UiA) legger stor vekt på at man som universitet har et samfunnsansvar i forhold til å spre og formidle kunnskap og forskningsresultater, jf universitet- og høyskoleloven § 1.3 bokstav d. I tråd med UiAs strategiplan er det en forventning at ansatte skal være innovative i sin bruk av teknologi og kommunikasjonsmedier, også gjennom bruk av nye undervisningsformer. UiA ønsker at ansatte ved universitetet gjennom gode og klare regler rundt ansattes rettigheter til forsknings- og arbeidsresultater, skal være trygge på når UiA eventuelt vil benytte seg av retten til å dele den ansattes materiale med allmennheten. 1. Formål Formålet med dette dokument er å klargjøre UiAs ståsted i forhold til rettigheter til forsknings- og arbeidsresultater frembrakt av ansatte og studenter ved UiA. Reglementet bygger på prinsippene i åndsverkloven og arbeidstakeroppfinnelsesloven og må sees i sammenheng med disse. Dette reglementet skal bidra til å: Sikre at forskernes og institusjonens akademiske frihet ivaretas Øke bevisstheten om betydningen av de verdiene forskningsresultater representerer Øke bevisstheten om betydningen av å ta vare på og beskytte de forskningsresultatene som skapes Skape entydige og forutsigbare rammer for interne og eksterne samarbeidspartnere Øke mulighetene for effektiv og formålstjenlig utnytting av forskningsresultatene innenfor akademia, samfunns- og næringsliv 2. Utgangspunkt Den som skaper et forsknings- eller arbeidsresultat, har i utgangspunktet rettighetene til dette med mindre annet følger av lov, avtale eller dette reglementet. Reglementet presiserer i hvilke tilfeller UiA som arbeidsgiver, har rett til slike forsknings- og arbeidsresultater. Der UiA har slike rettigheter, skal det sikre at resultatet blir utnyttet til beste for samfunnet. Dette kan være gjennom kommersiell utnyttelse eller ved at det gjøres allment tilgjengelig, der dette er mulig. 3. Hvem omfattes av reglementet? Reglementet gjelder for alle ansatte ved UiA. Studenter eier selv de resultater de frembringer som del av studier eller studieopphold ved UiA dersom ikke annet er avtalt. For resultater som er frembrakt av en eller flere studenter og en eller flere ansatte i felleskap (sameie), har UiA rett til å overta den ansattes andeler i sameiet, i samsvar med lovgivningen, eventuelle inngåtte avtaler og dette reglementet. 1 Side 123 Studenter som har et ansettelsesforhold ved UiA, for eksempel i en prosjektstilling, som stipendiat eller vitenskapelig assistent, behandles som andre ansatte når det gjelder resultater som har sammenheng med oppgaver innenfor tilsetningsforholdet. For gjesteforskere-forelesere bør rettighetshåndteringen avklares gjennom egen avtale. Dersom en ansatt har flere arbeidsgivere, må arbeidsgiverne bli enige om hvordan deres rettigheter skal fordeles dem imellom. Dersom et prosjekt har ansatte fra forskjellige arbeidsgivere, må arbeidsgiverne bli enige om hvordan deres rettigheter skal fordeles dem imellom. 4. Hva omfattes av reglementet? Reglementet gjelder bare resultater som har sammenheng med arbeidstakerens ansettelsesforhold ved UiA. Selv om reglementet omfatter slike forsknings- og arbeidsresultater, betyr ikke det at UiA vil kreve å overta rettigheter til alle resultater. Forsknings- og arbeidsresultater kan i hovedsak grupperes slik (listen er ikke uttømmende): Faglitterære fremstillinger (som monografier, lærebøker, vitenskapelige artikler og doktorgradsavhandlinger, eller fremstillinger på vei mot dette) Andre litterære og kunstneriske verk. Undervisnings- og formidlingsmateriale (som muntlige forelesninger, ulike presentasjoner, instruksjonsvideoer og digitale undervisningsopplegg) Datamaskinprogrammer (herunder algoritmer med mer) Kataloger og databaser (en samling selvstendige verk, data eller annet materiale ordnet på en systematisk og metodisk måte som det er individuell adgang til ved elektroniske eller andre midler). Patenterbare oppfinnelser (Oppfinnelser som er industrielt anvendbare, som er nye i forhold til hva som var kjent før patentsøknadens inngivelsesdag, og som dessuten skiller seg vesentlig fra dette (har oppfinnelseshøyde), jf. Patentloven § 1 første avsnitt, jf § 2 første avsnitt) Ikke-patenterbare oppfinnelser (Oppfinnelser som bare er patenterbare etter utenlandsk lovgivning, eller oppfinnelser som ikke er patenterbare etter Patentloven) Fysisk materiale (ethvert materielt produkt (organisk, uorganisk og biologisk materiale), inkludert substanser, organismer, avlinger og materialer) Administrative arbeider (som utredninger, høringsuttalelser, pensumlister, undervisningsplaner og eksamensoppgaver). 5. Nærmere om håndtering av rettigheter til de ulike resultatene a. Faglitterære fremstillinger Som hovedregel kan de ansatte selv bestemme bruken av (som kopiering, arkivering, endring og offentliggjøring) egne faglitterære verk. I særlige begrunnede tilfeller kan UiA få en ikkeeksklusiv, begrenset rett til å bruke slike resultater. Dette gjelder spesielt der UiA har brukt eller bruker betydelige ressurser i utarbeidingen av disse. Spørsmål om UiA skal ha slike rettigheter, avklares på forhånd. 2 Side 124 b. Andre litterære og kunstneriske verk Som hovedregel kan den ansatte selv bestemme bruken av (som kopiering, arkivering, endring og offentliggjøring) egne litterære og kunstneriske verk. I særlige begrunnede tilfeller kan UiA få en ikke-eksklusiv, begrenset rett til å bruke slike resultater. Dette gjelder spesielt der UiA bruker betydelige ressurser i utarbeidingen av disse. Spørsmål om UiA skal ha slike rettigheter, avklares på forhånd. c. Undervisnings- og formidlingsmateriale Som hovedregel kan den ansatte selv bestemme bruken av (som kopiering, arkivering, endring og offentliggjøring) eget undervisnings- og formidlingsmateriale. Spørsmål om endringer må avklares på forhånd. UiA har rett til bruk av slikt materiale dersom: Det er utarbeidet til generell bruk (standardisert materiale) UiA har bidratt med betydelige ressurser, enten i form av penger, teknisk bistand eller redusert undervisningstid UiA har inngått en avtale med tredjeperson om et bestillingsverk nettopp til bruk i denne undervisningen Bruk er avtalt enten med den som har utarbeidet det eller på en annen måte Vilkår for UiAs bruksrett: Bruksretten skal ikke gå lenger enn det som kan begrunnes ut fra UiAs oppgaver Bruksretten skal ikke være til hinder for den ansattes egne bruksretter Den ansatte beholder sine ideelle rettigheter (rett til å bli navngitt) Den ansatte gis anledning til å få sitt navn fjernet Den ansatte kan motsette seg endringer som er krenkende Den ansatte kan trekke tilbake UiA sin bruksrett til materialet på grunn av faglig foreldelse d. Nærmere om forelesninger UiA kan ikke i kraft av ansettelsesforholdet kreve noen rettigheter til den ansattes muntlige undervisning. Når forelesninger filmes og legges ut på UiAs nettsider, må dette skje med den ansattes samtykke gjennom avtale. Spørsmål om endringer må avklares på forhånd. e. Datamaskinprogrammer UiA har rett til datamaskinprogrammer som er utarbeidet av den ansatte, gjennom oppgavene som omfattes av arbeidsforholdet eller UiAs anvisninger, med mindre annet er avtalt. Videre skal UiA rett ikke være til hinder for den ansattes egne bruksrettigheter, for eksempel bruk av åpne programvarelisenser (open source) f. Kataloger og databaser UiA har enerett til å bruke (ved kopiering, arkivering, endring og offentliggjøring) kataloger og databaser som er blitt til ved en betydelig investering fra universitetet. Utøvelse av eneretten skal ikke komme i konflikt med prinsippet om akademisk frihet eller være til hinder for at kataloger og databaser kan gjøres offentlig tilgjengelige eller på annen måte stilles til rådighet for forskningsformål. For øvrige kataloger og databaser tilhører eneretten den ansatte som har utarbeidet disse, med mindre UiA har bedt en ansatt spesielt om å frembringe katalogen eller databasen UiA har inngått en avtale med tredjeperson om et bestillingsverk 3 Side 125 Annet er avtalt g. Patenterbare oppfinnelser Hovedregelen er at UiA har rett til, helt eller delvis, å kreve overført til seg retten til «her i riket patenterbare oppfinnelser» som faller inn under UiAs virksomhetsområde. Arbeidstakeren skal melde fra om patenterbare oppfinnelser til UiA. Meldeplikten for patenterbare oppfinnelser er fastsatt i arbeidstakeroppfinnelsesloven. Det er vesentlig at oppfinnelsen ikke blir offentliggjort før patentsøknad er inngitt, da offentliggjøring hindrer muligheten for patentering. Arbeidstakeren skal derfor vente med å gjøre oppfinnelsen tilgjengelig for andre, muntlig eller skriftlig, til etter at UiA har tatt stilling til om rettighetene skal overtas og – hvis retten til oppfinnelsen overtas – til søknad om patent er inngitt. Etter at patentsøknad er inngitt står arbeidstakeren fritt til å offentliggjøre oppfinnelsen, for eksempel som foredrag eller som del av faglitterær publikasjon, slik som den er beskrevet i patentsøknaden og i samråd med UiA. Det er etter arbeidstakeroppfinnelsesloven § 6 gjort unntak for hovedregelen, slik at ansatte ved UiA likevel har adgang til å velge publisering fremfor patentering. I slike tilfelle skal arbeidstaker eksplisitt ved innmelding til UiA gjøre oppmerksom på at vedkommende vil publisere uansett. h. Ikke-patenterbare oppfinnelser Meldeplikt til UiA for oppfinnelser gjelder på samme måte for ikke-patenterbare oppfinnelser som for patenterbare oppfinnelser, da det kan være vanskelig å avgjøre på et tidlig stadium hva som er eller ikke er patenterbart etter norsk patentrett. Retten til ikke-patenterbare oppfinnelser tilhører arbeidstakeren, jf. formuleringen ’her i riket patenterbare oppfinnelser’, med mindre noe annet er avtalt eller må anses avtalt, eller med mindre oppfinner ønsker å overdra oppfinnelsen frivillig. i. Fysisk materiale Fysisk materiale som er blitt til ved bruk av UiAs ressurser, er universitetets eiendom og kan fritt brukes av UiA til undervisnings-, forsknings og kommersialiseringsformål. Dette gjelder likevel ikke dersom avtale med tredje part eller andres rettigheter er til hinder for dette. Den som har frembrakt materialet, har Rett til livslang tilgang og bruk Rett til å dele materialet med andre (også utenfor UiA), på følgende vilkår: 1. Noe av materialet skal være igjen på UiA, dvs. man skal normalt ikke tømme kilden; 2. Mottaker skal ikke videreformidle materialet til tredjepart uten UiAs godkjenning; 3. Fysiske gjenstander skal bare deles med andre til forskningsformål, deling til kommersielle formål krever særlig avtale; 4. At det innhentes undertegnet avtale om bruken av det utleverte materiale fra mottaker før utsendelse. 4 Side 126 j. Administrative arbeider UiA har alle rettigheter til administrative arbeider 6. Ansvar for innhenting av tillatelse fra tredjepart. Den ansatte plikter å innhente tillatelse fra tredjepart dersom den ansatte benytter seg av andres rettighetsbeskyttete verk i sammenheng med arbeider utført ved UiA. 7. Generelt om kommersialisering av forsknings- og arbeidsresultater Formålet med kommersialisering er å spre og formidle kunnskap som kommer samfunnet til gode, samt bidra til å utløse ressurser til forskningsmiljøet hvor det aktuelle resultatet er oppnådd. Kommersialiseringsaktiviteter skal ikke komme i konflikt med prinsippet om akademisk frihet. Den ansatte står fritt til å prioritere publisering og til å velge at resultatet skal gjøres allment tilgjengelig, selv om dette vil kunne komme i konflikt med kommersialiseringsmulighetene. Alle ansatte oppfordres til å kontakte universitetet dersom de har ideer som kan ha muligheter for næringsmessig utnyttelse. Ansatte har en plikt til å melde fra om oppfinnelser til UiA. I henhold til åndsverksloven kan det i visse tilfeller også være meldeplikt for datamaskinprogrammer og databaser. Eksempler på andre resultater som kan meldes er ideer eller fysisk materiale med muligheter for kommersiell utnyttelse, for eksempel varemerker og design. UiA vurderer om kommersialisering av resultatet skal forsøkes. Vurderingen gjøres i dialog med den ansatte. Den ansatte orienterer sin instituttleder om saken når kommersialiseringsprosessen startes/saken er oversendt Innovation Management. Inntekten av en kommersialisering skal fordeles mellom den ansatte, universitetet, forskningsmiljøet hvor det aktuelle resultatet er oppnådd og eventuelt eksterne parter etter nærmere avtale. Fordelingen reguleres gjennom nærmere avtale jf modellen for Innovation Management. Dersom UiA ikke utnytter et forskningsresultat eller viderefører kommersialiseringen av det innen en gitt tidsfrist, kan den ansatte utnytte resultatet etter avtale med UiA. 5 Side 127 Arkivsak: 2009/1217 Saksbeh: Øyvind Nystøl Dato: 31.08.2012 Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg 106/12 Universitetsstyret Møtedato 18.09.2012 Tildeling av graden philosophiae doctor - Ziaul Haq Abbas Hva saken gjelder Forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Agder har følgende bestemmelse i § 21, første ledd: ”På grunnlag av fakultetets innberetning om at opplæringsdelen, avhandlingen og doktorgradsprøven er godkjent, kreerer universitetsstyret kandidaten til philosophiae doctor.” Det vises til vedlagte rapport fra Fakultet for teknologi og realfag. Innberetningen viser at komiteen enstemmig har godkjent prøveforelesningen og forsvaret av avhandlingen. På dette grunnlag foreslås at Ziaul Haq Abbas kreeres til philosophiae doctor. Det vises til vedlagte innberetning fra fakultet og bedømmelseskomite. Forslag til vedtak: Med henvisning til bedømmelseskomiteens rapport og rapport fra Fakultet for teknologi og realfag, Ziaul Haq Abbas kreeres til philosophiae doctor. Tor A. Aagedal Vedlegg 1 Innberetning fra fakultetet 2 Rapport fra bedømmingskomite 28.08.2012 Side 128 Styret ved UiA Dato: 30. august 2012 Besøksadresse: Direkte: 37 23 32 92 Faks: 37 25 30 01 Saksbehandler: Tonje Sti tonje.sti@uia.no Rapport om godkjente doktorgradsprøver: Ziaul Haq Abbas __ Det vises til vedlagt innberetning fra den sakkyndige komiteen som var oppnevnt for å bedømme Ziaul Haq Abbas’ ph.d.-avhandling, prøveforelesning og disputas. Med dette har Fakultet for teknologi og realfag gleden av å rapportere godkjent resultat av Ziaul Haq Abbas’ doktorgradsprøver til Styret ved Universitetet i Agder. Med hilsen Sign. Frank Reichert Dekan Fakultet for teknologi og realfag Side 129 Side 130 Arkivsak: 2012/2039 Saksbeh: Øyvind Nystøl Dato: 07.09.2012 Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg 107/12 Universitetsstyret Møtedato 18.09.2012 Tildeling av graden philosophiae doctor - Gwynyth Marshall Øverland Hva saken gjelder Forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Agder har følgende bestemmelse i § 21, første ledd: ”På grunnlag av fakultetets innberetning om at opplæringsdelen, avhandlingen og doktorgradsprøven er godkjent, kreerer universitetsstyret kandidaten til philosophiae doctor.” Det vises til vedlagte rapport fra Fakultet for humaniora og pedagogikk. Innberetningen viser at komiteen enstemmig har godkjent prøveforelesningen og forsvaret av avhandlingen. På dette grunnlag foreslås at Gwynyth Marshall Øverland kreeres til philosophiae doctor. Det vises til vedlagte innberetning fra fakultet og bedømmelseskomite. Forslag til vedtak: Med henvisning til bedømmelseskomiteens rapport og rapport fra Fakultet for humaniora og pedagogikk, Gwynyth Marshall Øverland kreeres til philosophiae doctor. Tor A. Aagedal Side 131 Side 132 Side 133 Side 134 Side 135 Side 136 Arkivsak: 2009/2046 Saksbeh: Øyvind Nystøl Dato: 03.09.2012 Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg 108/12 Universitetsstyret Møtedato 18.09.2012 Tildeling av graden philosophiae doctor - Devinder Thapa Forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Agder har følgende bestemmelse i § 21, første ledd: ”På grunnlag av fakultetets innberetning om at opplæringsdelen, avhandlingen og doktorgradsprøven er godkjent, kreerer universitetsstyret kandidaten til philosophiae doctor.” Det vises til vedlagte rapport fra Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap. Innberetningen viser at komiteen enstemmig har godkjent prøveforelesningen og forsvaret av avhandlingen. På dette grunnlag foreslås at Devinder Thapa kreeres til philosophiae doctor. Det vises til vedlagte innberetning fra fakultet og bedømmelseskomite. Forslag til vedtak: Med henvisning til bedømmelseskomiteens rapport og rapport fra Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap, Devinder Thapa kreeres til philosophiae doctor. Tor A. Aagedal Vedlegg 1 Godkjenning av doktorgradsprøve 2 Innstilling Devinder Thapa Side 137 Side 138 Side 139 Arkivsak: 2012/537 Saksbeh: Helge Simon Møll Dato: 11.09.2012 Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg 109/12 Universitetsstyret Møtedato 18.09.2012 Revisjon av UiAs strategi 2010 - 2015 Hva saken gjelder Styret behandlet utkast til revidert strategi for UiA på sitt ekstraordinære styremøte 29. og 30. august. Styret mottok en ny versjon 7.9.2012, justert etter innspillene i august-møtet. Det er per 11.9. ikke kommet merknader eller kommentarer til denne versjonen. Den legges fram for styret for godkjenning. Forslag til vedtak: Styret vedtar revidert strategi for Universitetet i Agder for perioden fram til 2015. Tor A. Aagedal Vedlegg 1 UiAs strategi 2010 - 2015 Side 140 Strategi for Universitetet i Agder 2010 – 2015 Vedtatt av universitetsstyret 14. oktober 2009, revidert 19. september 2012 Side 141 Samfunnsoppdraget Universitetet i Agder er en statlig institusjon som skal gi høyere utdanning, drive forskning og utviklingsarbeid, formidle kunnskap om universitetets virksomhet og det faglige arbeidets metoder og resultater, og bidra i utviklingen av samfunnet generelt og Sørlandet spesielt. Visjonen UiA skal med utdanningene, forskningen og sin kunnskapsformidling være en sterk regional drivkraft, nasjonalt betydningsfull og internasjonalt respektert. Verdigrunnlaget Universitetet bygger på den demokratiske og humanistiske kulturarven. Universitetet skal preges av intellektuell nysgjerrighet, åpenhet, raushet og toleranse, respekt for andre, integritet og redelighet. Ved Universitetet i Agder skal det utvikles stolthet over egne og andres resultater. Det er viktig å vise anerkjennelse og engasjement når universitetet som institusjon, enkeltmiljøer eller enkeltpersoner viser framgang og oppnår gode resultater. UiA har sterke bindinger til og et stort ansvar overfor sin egen landsdel. Det innebærer også at universitetet skal preges av internasjonal orientering, ta globalt ansvar og bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling. Profilen UiA er kjent for et godt læringsmiljø med nærhet til studentene og et godt utviklet samarbeid med virksomheter i regionen. UiAs studieportefølje er preget av de flerfaglige og yrkesrettede utdanninger for helse- og sosialsektor, skole, teknologi, administrasjonsfag og økonomi. Disiplinfagene og utøvende kunstutdanninger er selvstendige utdannings- og forskningsområder, men er også viktige fag i de flerfaglige og yrkesrettede studiene. UiA er preget av anvendbar nærings- og samfunnsrelevant forskning. UiA skal være en attraktiv utdannings- og forskningspartner for de teknisk-industrielle miljøene i Sør-Norge. UiA har et særlig ansvar for grunnforskning på fagområdene der universitetet tildeler doktorgrader. Strategiske mål Universitetet i Agder skal ha attraktive og anerkjente studier og læringsmiljøer ha anerkjente forskningsmiljøer ved alle fakultetene i samarbeid med samfunn og arbeidsliv være en aktiv samfunnsaktør Attraktive og anerkjente studier og læringsmiljøer Studiene ved UiA skal være etterspurt av studenter og anerkjent av fagmiljøene nasjonalt og internasjonalt. Attraktive studier og et godt læringsmiljø skal sikre en god og voksende søkning til universitetet, og bidra til å sikre ressursgrunnlaget for kvalitetsutviklingen ved institusjonen. Studiene ved UiA skal ha et nært forhold til det praktiske livet og samfunnet utdanningene skal forberede til. De skal være knyttet til det fremste i forskning og utviklingsarbeid, og gi et læringsutbytte som er relevant og anerkjent. Ved UiA skal studenter få kunnskap om fagenes 2 Side 142 forskningsmetoder gjennom deltakelse i forskningsarbeid. Studiene gi relevant kunnskap om arbeidslivet bl.a. ved å legge vekt på entreprenørskap og innovativ virksomhet. Universitetsstudier er tilegnelse av kunnskaper og ferdigheter. Men det er også en innføring i kulturarven og holdningene som skal prege akademisk utdanning. Gjennom studiene skal studentene få kjennskap til andre fagområder enn sitt eget, og få trening i samarbeid på tvers av profesjoner og fagområder. Alle studieprogram skal ta opp globale dimensjoner. Studiene skal fremme den enkeltes selvstendighet og dannelse, og åpne for etisk og kritisk refleksjon. UiA må hele tiden vurdere sitt tilbud av studier etter universitetets kompetanse og ressurser, og etter studenters etterspørsel og samfunnets behov. UiA skal i økende grad ta i bruk ny teknologi i undervisning og veiledning. Alle fakultetene ved UiA skal tilby etter- og videreutdanning som er tilpasset ressurser, etterspørsel og behov. Universitetet skal arbeide for at fordelingen mellom kjønnene kan bli mer lik på alle studier. UiA skal være del av et internasjonalt akademisk miljø. På områder der det er aktuelt skal UiA søke anerkjent, internasjonal akkreditering. Det skal utvikles flere studieprogrammer med undervisning på engelsk. Undervisning og læremidler på engelsk er også viktig for å gjøre norsktalende studenter kjent med internasjonal terminologi og uttrykksmåte innenfor fagområdet. UiA skal ha gode internasjonale samarbeidspartnere, og legge til rette for mobilitet, både for studenter og ansatte. UiA skal delta i nasjonale og internasjonale forskerskoler, og ha koordinatoransvar for flere av dem. UiA skal utvikle flere av forskerutdanningene i nært samarbeid med arbeids- og næringslivet i landsdelen, og arbeide for utvikling av stipendiatordningene i samarbeid med arbeidslivet i privat og offentlig sektor. Universitetet har et særlig ansvar for å utvikle forskerutdanningene med relevans for de store, yrkesrettede utdanningsområdene. I 2015 er det et mål at en økende andel av studiesøkerne i Norge har UiA som førstevalg. de store utdanningsprogrammene ved UiA har god søking og gode tilbakemeldinger i nasjonale evalueringer. UiA har minst tre fagmiljøer som er godt kvalifisert for søknader om status innenfor NOKUTs ordninger med sentre for fremragende utdanning. alle de yrkesrettede studieprogrammene aktivt søker partnerskap i arbeidslivet og har samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner. det skrives masteroppgaver knyttet til forskningsprosjekter ved alle fakultetene. alle gradsstudier ved UiA inneholder emner som gir innføring og øvelse i kritisk og etisk refleksjon. alle fakultetene og lærerutdanningene har tatt i bruk ikt-støttet undervisning, veiledning og evaluering. alle fakultetene og lærerutdanningene har fleksible og nettbaserte studietilbud. alle fakultetene har tilbud om engelskspråklige masterprogram. alle bachelor- og masterprogram har deler av undervisning eller pensumlitteratur på engelsk. andelen utvekslingsstudenter og utenlandske studenter blant heltids gradsstudenter ved UiA er økt til 15 %. UiA uteksaminerer 30 kandidater fra egne ph.d.-program hvert år. 3 Side 143 Anerkjente forskningsmiljøer ved alle fakultetene UiA skal ha aktive forskningsmiljøer på alle fagområder, og skal på noen områder ha anerkjennelse som fremragende. UiA legger vekt på oppbyggingen av gode forskningsmiljøer som er relevante for profesjonsområdene. UiA har særlig ansvar for i grunnforskningen å gjøre bruk av empiri fra Agder, og at resultater fra denne forskningen bidrar til den internasjonale teori- og fagutviklingen. Forskningskompetansen ved universitetet skal styrkes, ved bedre organisering av forskningsgrupper, ved internasjonal utlysing av stillinger, og ved avsetting av tid til forskning. Forskningen ved UiA skal bygges opp både med egeninitiert forskning og oppdragsforskning. UiA skal gjennom sin forskning og forskningsformidling være en drivkraft for utvikling i SørNorge, og skal være en aktiv bidragsyter i regionale og nasjonale medier og andre fora av betydning for samfunnsutviklingen. God forskning er internasjonal. Uavhengig av om forskningsobjektet er lokalt eller globalt, blir forskningen vurdert etter internasjonal målestokk. UiA skal publisere i anerkjente norske og internasjonale kanaler, og gi synlige bidrag internasjonalt. UiA skal ha forskningssamarbeid over fag- og profesjonsgrenser, og med andre institusjoner. UiA skal styrke fagområdene der universitetet kan utvikle særlig kompetanse på internasjonale og globale utfordringer. UiA skal i samarbeid med regionale aktører gjennomføre forsknings- og utviklingsarbeid av høy internasjonal kvalitet. UiA skal aktivt utøve sitt eierskap i Agderforskning og Teknova, og bidra til utviklingen av disse forskningsinstituttene på en god måte. Også andre offentlige og private forskningsmiljøer i landsdelen er sentrale samarbeidspartnere. Gode forskningsmiljøer må tilføres tid og ressurser for å utvikle seg. UiA skal arbeide for styrket ekstern finansiering av forskningen ved institusjonen. UiA skal medvirke til etablering av forskningsgrupper som kan bidra i nasjonale og internasjonale forskningsprogrammer. I 2015 er det et mål at forskningsgrupper er den vanlige organiseringen av FoU-virksomheten i fagmiljøene og tverrfaglige miljøer. UiA har anerkjente forskningsgrupper med relevans for alle de store profesjonsfaglige studieprogrammene. UiA sammen med Agderforskning og Teknova er en attraktiv forsknings- og utviklingspartner for de teknisk-industrielle miljøene i Sør-Norge. UiA har tre etablerte forskningsgrupper som er godt kvalifiserte for søknader om status innenfor NFRs senterordninger. UiA har fordoblet sin vitenskapelige publisering i forhold til 2008, til 520 publiseringspoeng. professor- og førstestillinger lyses ut internasjonalt. 70 % av de ansatte i undervisnings- og forskerstillinger har førstekompetanse/ professorkompetanse. UiA har fordoblet inntektene fra NFR og EU i forhold til 2008, til 50 mill. kr og økt den øvrige eksterne forskningsfinansieringen med 15 mill. kr i forhold til 2011. 4 Side 144 En aktiv samfunnsaktør i samarbeid med samfunn og arbeidsliv UiA skal være godt synlig og viktig i den offentlige debatten og i populærvitenskapelig formidling av forskning i regionale og nasjonale medier. UiA skal bidra til innovasjon i privat og offentlig sektor, og at kunnskap fra forsknings- og utviklingsarbeid ved universitetet kommer til anvendelse for samfunnet ved kommersialisering eller på annen måte. UiA skal bidra aktivt til nettverk og innovasjonssystemer som er relevante for arbeidslivet i offentlig og privat virksomhet. UiA skal bidra til utvikling av gode samarbeidsmodeller med organisasjoner og arbeidsliv. UiA skal være en samarbeidspartner i realiseringen av Regionplan 2020. UiA skal sammen med næringsliv, kulturinstitusjoner og andre i landsdelen delta på internasjonale arenaer for å bidra til utviklingen av regionen som et åpent, utadrettet samfunn. UiA skal søke samarbeid med og lære av utenlandske utdannings- og forskningsinstitusjoner som har en nær tilknytning til sin region. UiA skal bidra til opplæring i fremmedspråk og interkulturell forståelse. UiA skal i stigende grad ta i bruk digitale medier og utvikle god metodikk for bruk i studier, forskning og formidling, og i samhandlingen med omverdenen. Det skal skje ved oppbygging og stimulering av egne fagmiljøer pedagogisk, teknologisk og systemteknisk, ved å utvikle samarbeid om teknologi- og metodeutvikling, og ved å bruke åpne kanaler for forskningspublisering. Landskapet av universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter i Norge er i endring. UiA har inngått et institusjonsforankret samarbeid med Høgskolen i Telemark om å utvikle faglige og administrative fellestiltak for å styrke universitetsfunksjonene og profesjonsutdanningene, og posisjonere seg i konkurransen om studenter, ansatte og forskningsoppgaver. Grunnlaget for å kunne ta stilling til en eventuell fusjon eller et utvidet samarbeid mellom de to institusjonene skal også utredes. Sammen med de andre nye universitetene i Norge skal UiA ta posisjonen som ledende institusjon for forskningsbasert profesjonsutdanning, fagutvikling og forskning på helse- og sosialsektoren og i skolesektoren. På andre faglige eller administrative områder skal UiA også søke samarbeid for å utvikle faglig kvalitet og ressursmessig effektivitet med andre institusjoner i universitets- og høyskolesektoren. I 2015 er det et mål at møteplasser for dialog med regionen er videreutviklet og synlige. viktig informasjonsmateriale til studenter og ansatte foreligger på engelsk der det er relevant. 30 % av den faglige publiseringen ved UiA blir digitalt tilgjengelig i åpne publiseringsarkiv. UiA årlig er arrangør eller medarrangør av faglige konferanser eller seminarer for bruk av digitale medier og ny teknologi i undervisning, forskning og formidling. det institusjonelt forankrede samarbeidet med Høgskolen i Telemark har resultert i flere felles studieprogram, flere felles forskningsprosjekter og felles bruk og utvikling av infrastruktur og administrative støttetjenester samarbeidet med de andre nye universiteter har resultert i felles faglige samarbeidstiltak med en ekstern finansiering på 10 mill. kr. årlig. 5 Side 145 Organisasjonskultur og infrastruktur UiA skal ha et levende akademisk miljø, preget av kvalitetsbevissthet, relevant undervisning og nære kontakter mellom forelesere, studenter og samfunns- og arbeidsliv. Viktige verdier i organisasjonskulturen er åpenhet, medvirkning og akademisk frihet. Ved UiA videreføres og utvikles disse verdiene. Organisasjonen skal preges av respekten for den enkelte og verdsetting av mangfoldet. Ansatte i vitenskapelige stillinger og teknisk-administrative stillinger har ulike oppgaver ved universitetet. Alle medarbeidere skal verdsettes og vises respekt for sitt arbeid. Åpenhet og gjensidig respekt skal også prege samarbeidet med tjenestemannsorganisasjonene. På samme måten som universitetets ledelse skal opptre på en lojal måte på vegne av institusjonen og de ansatte, skal den enkelte medarbeider bidra til å oppfylle universitetets oppgaver og målsettinger. Ledere på alle nivåer har et særlig ansvar for at alle medarbeidere skal oppleve å bli hørt og sett. UiA skal være en attraktiv arbeidsplass som tiltrekker seg dyktige medarbeidere. UiA skal fortsette arbeidet med å øke andelen faste tilsettinger. Ved Universitetet i Agder skal det legges vekt på å utvikle endringskultur og innovasjonsevne, utvise fleksibilitet og systematisk samle erfaringer i organisasjonen. Endring stiller krav til at alle ansatte systematisk utvikler sin kompetanse. Universitetet skal legge forholdene til rette for dette. UiA skal legge vekt på bevisstgjøring om lokale og globale miljøutfordringer i drift og vedlikehold av universitetets bygninger og lokaler, i utviklingen av institusjonen, i de ansattes og studentenes reisevirksomhet, og i den faglige og administrative virksomheten generelt. Ved UiA skal det arbeides målbevisst for en effektiv ressursforvaltning kombinert med et godt arbeidsmiljø. Faglige og administrative tjenester skal ha høy og anerkjent kvalitet, men samtidig være ressurseffektive. Igangsatte og planlagte tiltak for å bedre arbeidsmiljøet skal videreføres. Universitetets campusområder i Grimstad og Kristiansand skal preges av institusjonens internasjonale orientering. Studentmiljøet og arbeidsmiljøet skal gjenspeile at mange av studentene og de ansatte har internasjonal bakgrunn. UiA skal samarbeide videre med de to vertskommunene om utviklingen av universitetsbyene og berørte grunneiere om utviklingen av campusområdene. Det skal legges vekt på skal god funksjonalitet og kvalitet på lokaler og infrastruktur, med fortløpende tilpasninger til endrede behov, i utviklingen av begge campusene. Ved universitetet skal det arbeides målbevisst for jevnere fordeling og lønnsmessig likhet mellom kjønnene i alle stillingskategorier. UiAs lønns- og personalpolitikk skal følges opp. UiA skal ha en bevisst bruk av ny teknologi i undervisning, forskning og administrasjon. Det kreves vilje, disiplin, respekt og tillit fra ansatte og studenter, og engasjement fra en hel landsdel om Universitetet i Agder skal lykkes i sine målsettinger. Samtidig kreves det hardt arbeid og samarbeid internt, med andre utdannings- og forskningsinstitusjoner, og med samfunnet generelt. 6 Side 146 Arkivsak: 2012/537 Saksbeh: Tor A. Aagedal/Elin Gauslaa Dato: 21.08.2012 Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg 110/12 Universitetsstyret Møtedato 18.09.2012 Referat og rapportsaker 18.09.2012 Sakene trykkes ikke men legges ut på styrets ew b - sider: http:/./w uia.no/index.php/no/portaler/om_universitetet/organisasjonen/styret_og_utvalgene 1. Referat fra møte i Det sentrale forskningsutvalget, 14.06 .12 2. Referat fra møte i Styret for lærerutdanningene ved iU A, 18.06.12 3. Supplerende tildelingsbrev – Statsbudsjettet 2012 Kap. 260 post 50 barnehagelærerutdanning – SAK- midler til 4. Supplerende tildelingsbrev – Statsbudsjettet 2012 Kap. 260 post 50 mellom iU A og HiT – SAK- samarbeid 5. Referat fra drøftingsmøte med tillitsvalgte, 27.08.12 6. Referat fra møte i Det sentrale forskningsutvalget, 04.09.12 7. Avsluttet pålegg, unntatt offentlighet (ikke lagt på ew b) 8. Referat fra drøftingsmøte 27.08.2012 9. Referat fra drøftingsmøte 14.09.2012 Forslag til vedtak: Styret tar referat- og rapportsakene til orientering Tor A. Aagedal Side 147 S 112/12 Informasjonsutveksling og oppfølging Side 148