the book of Program & Abstracts

Program & abstrakt 2012 Den 7. nordiske konferanse om barnemishandling og o msorgssvikt / Barnemishandling og omsorgssvikt i et k rysskulturelt p erspektiv Bergen, 14. - 16. mai 2012 Foto: Julian Osley www.nfbo.org 2 | Den 7. nordiske konferanse om barnemishandling og omsorgssvikt PROGRAM | Innholdsfortegnelse Organisasjonskomité/organising Committee...................... 4 Den vitenskapelige komité/Scientific Committee............... 4 Velkommen/Welcome......................................................... 5 Program............................................................................... 6 Hovedforelesere/Keynotes................................................... 10 Abstrakt: Short presentations & Workshops........................15 Abstrakt: Posters.................................................................. 44 3 4 | Den 7. nordiske konferanse om barnemishandling og omsorgssvikt VELKOMMEN / WELCOME | Organisasjonskomité/Organising commitee Velkommen Leder/Chair: Reidun Dybsland På vegne av Nordisk Foreningmot Barnemishandling og Omsorgssvikt, ønsker vi deg velkommen til den 7. Nordiske konferansenom barnemishandling og omsorgssvikt i Bergen, 14. - 16. mai 2012. Hanne Siri Austgulen Marion Ophaug Inge Nordhaug Øyvind Heen Ottesen Temaet for konferansen er barnemishandling og omsorgssvikt i et krysskulturelt p erspektiv. Muligheter og utfordringer. Dagens nordiske samfunn består av familier fra mange ulike kulturer.Dette innebærer muligheter og utfordringeri forhold til å forebygge, avdekke, utrede, behandle, og forske på barnemishandling og omsorgssvikt. Hvilke muligheterhar vi for å hjelpe utsattebarn fra ulike kulturer og garanteredem en trygg oppvekst? Den vitenskapelige komiteen/Scientific Committee Medarrangører er Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging - region vest (RVTS Vest), Statens Barnehus Bergen, og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Leder/Chair: Carolina Överlien Kirsten Laila Moesgaard Carl Göran Svedin Raisa Lounamaa Hrefna Fridriksdottir Welcome On behalf of the the Nordic Association for Prevention of Child Abuse and Neglect we are pleased to welcome you to the 7th Nordic Congress on Child Abuse and Neglect in Bergen, 14th - 16th of May 2012. The theme of the congress is Child abuse and neglect in a cross-cultural perspective: Possibilities and Challenges, and reflects the fact that Nordic s ocieties today have become a tapestry woven from a diversity of cultures. What possibilities and challenges does that provide us with regard to the disclosure, investigation, treatment, research and prevention of child abuse and neglect? How can we s upport children from all cultural backgrounds who are exposed to abuse and neglect and ensure them a safe childhood? The Congress is organized in cooperation with Resource Centre on Violence, Traumatic Stress and Suicide Prevetion, Bergen Children’s Advocacy Centre, and the Norwegian Centre on Violence and Traumatic Stress Studies (NKVTS). 5 6 | Den 7. nordiske konferanse om barnemishandling og omsorgssvikt min.) 0 2 ( n o entati s e r p t r min.) Sho 5 4 0 3 op ( Worksh NO: Alle foredrag i plenum foregår i Salem konferansesal. Parallelle sesjoner foregår i Teatergaten, Musèplass, Tårnplass og Salem. Teatergaten, Musèplass og Tårnplass ligger på Scandic Bergen City, en liten spasertur fra Salem konferansesenter. Mandag 14. mai 2012 0900-1000 Registrering. Kaffe/te. Registration. Coffee/tea Salem 1045-1145 Barn som far illa – ett samhällsperspektiv, Marie Köhler Salem 1000-1045 1145-1200 1200-1300 1300-1400 Velkommen og åpning av konferansen/Welcome and opening Pause Sharing the burden of parenting under multicultural stress: Primary prevention of child abuse and neglect, Jukka Mäkelä Salem Salem Lunsj 1400-1530 Parallelle sesjoner 1 1530-1545 Pause 1545-1715 Parallelle sesjoner 2 1830 Mottagelse i Håkonshallen/Reception in Håkonshallen Child welfare, cooperation Prevalens og kart legging Rettsvesen – barnefordeling Barn och unges stemmer om utsatthet 1 Working together in 5 Utsatthet för våld 9 Er det tilfeldigheter som 12 Erfaringer og råd 2 Written Agreement Between the Public Dental Service and Child Welfare – an Agreement with Possibilities? s.15 3 Communities, Social Disorganization and the Structure of Child Welfare Activities, s.16 under uppväxten i Sverige - rapport från 2500 unga vuxna, s.17 6 Immigrant children and victimization in Sweden , s.17 7 Rutinmässig kart fra unge, om barnemishandling og omsorgs svikt, s.21 omsorgssvikt, s.20 four years journey, s.21 11 Witnessing violenceläggning av våld mellan dialoging the past, the presföräldrar på en barnent and the future, s.20 och ungdomspsykiatrisk öppenvårds mottagning, s.18 4 Recurrent Use of Mental 8 Forekomst av omHealth Services by Children Exposed to Intimate Partner Violence, s.16 bestemmer om omsorgs svikt i barnefordelingssaker oppdages? s.19 10 Når samlivsbrudd blir sorgssvikt og mishand ling av barn i familien i Norden, s.18 EN: All plenary sessions takes place in Salem Convention Center. Parallel sessions takes place in Teatergaten, Muséplass, Tårnplass and Salem. Teatergaten, Muséplass and Tårnplass is located at Scandic Bergen City, a short walk from Salem Convention Center. 13 Stories from a girl’s oms ikt/ro s r e v o Rom Parallelle sesjoner 2, kl 1545-1715 Sekuella overgrep, krisesenter, behandling Behandling, program Child abuse investigations and police reports Kultur och hjelpeapparatet 14 Children with repeti- 18 Jag blir inte slagen tive stays at Norwegian shelters: What do we know and what can we assume? s.22 hemma mer. Erfarenheter av kombinerad behandling för barn och föräldrar där fysisk barnmisshandel förekommit, s.24 22 A study of police- 24 Hva er god omreported cases of suspected child physical abuse in a metropolitan area, s.26 sorgs- og oppdragelses praksis- og for hvem? s.28 15 Søskendeincest: 19 Violence by women can 23 Recent Research 25 Møte med foreldre 16 Ethnicity, Cultural 20 Intercultural dialogue, 17 Tidlig opsporing 21 Udvikling af behand ilknytning, T sexuelleovergrep & mediationsmøder, s.22 Parallelle sesjoner 1, kl 1400-1530 child protection - the participation between child protection and schools, s.15 PROGRAM | Background and Treatment after Child Sexual Abuse, s.23 af overgreb mod børn i Danmark, s.23 be prevented – The Demeter Programme, s.25 Affecting Child Abuse Investigations, s.27 women’s empowerment and violence prevention – The MaSu Project, s.25 som bruker oppdragervold – erfaringer i arbeid med minoritetsforeldre, s.28 26 Barn hvor minst en av foreldre har annen landbakgrunn enn norsk, s.29 lingsmodeller til børn, der har været udsat for vold, s.26 (Noen titler er forkortet / Some titles are shortened) ROMOVERSIKT: Parallelle sesjoner 1, kl 1400-1530 Child welfare, cooperation Prevalens og kartlegging Rettsvesen – barnefordeling Barn och unges stemmer om utsatthet 1, 2, 3, 4 5, 6, 7, 8 9, 10, 11 12 , 13 Teatergaten 2. etg Musèplass 3. etg Tårnplass 4. etg Salem ROMOVERSIKT: Parallelle sesjoner 2, kl 1545-1715 Sekuella overgrep, krisesenter, behandling Behandling, program Child abuse investigations Kultur och hjelpeapparatet and police reports 14, 15, 16, 17 18, 19, 20, 21 22, 23 24, 25, 26 Teatergaten 2. etg Musèplass 3. etg Tårnplass 4. etg Salem 7 8 | Den 7. nordiske konferanse om barnemishandling og omsorgssvikt NO: Posterpresentasjoner står på side 44. EN: Read about the posters on page 44. Tirsdag 15. mai 2012 0830-0845 Registrering/Registration 0845-0900 Kulturelt innslag Salem Parallelle sesjoner 4, kl 1315-1445 Salem Kultur, barnevern 0900-1030 Child Protection and Minority Ethnic Children: Lessons from the UK, Salem Dr. Ash Chand 1030-1045 Pause 1215-1315 Lunsj 37 Om gode arbeids 1315-1445 Parallelle sesjoner 4 1445-1500 Pause 1500-1600 Barneloven, omsorgssvikt og vold, Kristin Skjørten Salem 1600-1700 NFBO Generalforsamling Salem Konferansemiddag på Fløien Folkerestaurant/Conference dinner Fysisk barnemishandling, behandling Metodeutvikling, minoriteter Traumefokusert behandling 27 Vem följer mig? s.29 31 Minoritetskvinners opp 34 Traumafokuserad 28 Hur kan kunskapen om risk- 32 Barnfrid Stockholm faktorer för fysisk barnmisshandel användas i det praktiska arbetet? s.30 29 The hospital-based child protection team in Sweden: An update, s.30 relasjoner i det flerkulturelle barnevernet: Etniske minoritetsforeldre og saksbehandleres erfaringer, s.36 35 TF-KBT i gruppför 39 Forældres holdning er afgørende for udfaldet i genoprettende møder mellem barn og krænker, s.37 lemlestelse og lurt på hva du skal gjøre? Presentasjon av en nettbasert veiviser, s.33 RO SIKT: MOVER 5-1215 ert 4 0 1 l k r 3, fokus Para sjone riteter llelle se ino isha arnem b k s i s y F ling behand 29, 30 27, 28, etg aten 2. g r e t a e T ing, m eutvikl od , Met ndling 33 31, 32, etg lass 3. Musèp 46 Hva er omsorgs Barnens berättelser, s.40 svikt, egentlig? s.41 41 Project Barnablick- 44 Forebyggelse af redefining child advocacy seksuelle overgreb within a non-for-profit mod børn og unge på organization, s.38 anbringelsessteder, s.40 Traumedling behan 34, 35 Salem 47 Utvikling av en nettbasert veileder for helsepersonell ved mistanke om fysisk barnemishandling, s.42 45 Symboliskt våld och familjens unika kultur, s.41 1445 5 1 3 1 r 4, kl ing og ROM sjone ere s e l l e arall p- Sekuellyemovbolsk P : T K I u grep, s jelpsgr OVERS ern barnev Kultur, Selvh plysning per, op 38, 39 36, 37, etg aten 2. g r e t a e T (Noen titler er forkortet / Some titles are shortened) barn som utsatts för sexuella övergrepp, s.34 Avdekking og utredning 43 Syskonövergrepp. hetens arbete för barn som upplever våld, s.38 42 Alarmtelefonen for å fordømme. Ivare barn og unge 116 111, tagende hensyn og sosiale s.39 forhandlinger blant jenter med bakgrunn fra land som praktiserer omskjæring av jenter, s.36 33 Har du støtt på kjønns- 30 Hodepine i relasjon til interpersonlige, traumatiske erfaringer hos ungdom, s.31 gruppbehandling för förskolebarn som upplevt våld, s.34 integrerar Signs-of-Safety vid stadens utredningsenheter – för barnets skydd och trygg hets skull, s.32 Sekuelle overgrep, symbolsk vold 38 Å ta avstand uten Parallelle sesjoner 3, kl 1045-1215 levelse av barneomsorg, s.32 Selvhjelpsgrupper, opplysning 36 Omsorgsovertakinger 40 Brottsoffermyndig i Fylkesnemnda – en kvalitativ dokument analyse, s.35 1045-1215 Parallelle sesjoner 3 1930 PROGRAM | 42 40, 41, etg lass 3. Musèp vold 45 43, 44, g ss 4. et Tårnpla Avdekk ing utredn 46. 47 Salem Onsdag 16. mai 2012 0845-0900 Kulturelt innslag 1000-1015 Pause 0900-1000 1015-1115 1115-1130 11.30 Salem Upbringing and abuse of children: Historic and cultural perspective, Jónína Einarsdóttir Salem The Difficulties of Adolescents from Ethnic Minorities in Denmark, their Parents’ Use of Corporal Punishment, and the Difficulties of Danish Social Authorities in handling Cases of Child abuse and Neglect in Families from Ethnic Minorities, Talli Ungar Felding Salem Avslutning og vel hjem/Closing Ceremony Lunsj Salem 9 10 | Den 7. nordiske konferanse om barnemishandling og omsorgssvikt Marie Köhler (SE) Barn som far illa – ett samhällsperspektiv Vad har samhället för betydelse för barn som far illa – som bakgrunds faktor, och för upptäckt och stöd? Hur agerar professionella när barn far illa tillsammans med sin familj? Utgångspunkten är barns rättigheter och erfarenheter från Malmö, en segregerad stad i södra Sverige. Marie Köhler är barnläkare med mångårig erfarenhet av utvecklingsarbete inom barnhälsovård nu som verksamhetschef för Kunskapscentrum för barnhälsovård i Region Skåne i södra Sverige. Marie har länge arbetat med och engagerat sig för flyktingbarn och hemlösa barn i Malmö. Hon forskar om familjehemsplacerade barns hälsa och upptäckt av barn som far illa och är en av de drivande i Svenska barnläkarföreningens arbetsgrupp för barn som far illa. Marie är en av författarna till boken ”Leva med barn” som riktar sig till nyblivna föräldrar. Hon är kommissionär i Kommissionen för hållbar social utveckling och jämlik hälsa i Malmö Stad. Kristin Skjørten (NO) Barneloven, omsorgssvikt og vold Barneloven setter en rettsligstandard for hva som er akseptabelatferd fra foreldre. Dette kommer særlig til uttrykk i samværs- og barnefordelings saker. Hva legger retten vekt på i vurderinger av foreldres omsorgs evne? Hva kjennetegner saker hvor retten mener at foreldre mangler omsorgsevne? Hvordan vurderes vold i familienmed hensyn til samvær med barn? Og hvilken betydning har etnisitetog kultur i slike saker? Kristin Skjørten er Forsker I ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk Stress og professorved Institutt for offentlig rett, Universiteteti Oslo (professor at D epartment of Public and International Law, University of Oslo). Skjørten har i en årrekke forsket på t emaer som omhandler vold i familien, samlivsbrudd og barnefordeling. De senere årene har hun vært tilknyttet barneretten ved Universitetet i Oslo som professor II. HOVEDFORELESERE / KEYNOTE SPEAKERS | 11 Ash Chand (UK) Child Protection and Minority Ethnic Children: Lessons from the UK The presentation will consider the statistical evidence base that suggests inequality in the child protection system in the UK in the way it responds to children from different ethnic backgrounds; - Research evidence from studies about how the CP system responds to minority ethnic children; - Child abuse fatalities involving minority ethnic children and the subsequent reforms of the child protection system in the UK; - Specific issues on language and culture; - Culturally sensitive assessments and interventions for minority ethnic children and families; - How to improve the process and outcomes of the child protection system to redress the balance for minority ethnic children and families. Ash Chand is Head of strategy and development with a national children’s organisation in the UK for the protection of cruelty to children. Responsible for child protection policy, research and practice as it affects minority ethnic children. Prior to working for the National Society for the Prevention of Cruelty to Children (NSPCC), I worked for the Government Office to identify ways of improving children’s services in England, specifically on the recruitment and retention of social work professionals in child protection services. I have also spent over ten years as a social work academic in various UK universities teaching, researching and publishing in the field of child protection and minority ethnic children. I began my career as a social work practitioner. Jónína Einarsdóttir (IS) Upbringing and abuse of children: Historic and cultural perspective Upbringing strategies vary with time and space. What may be considered a rightful punishment in one society or during a certain period of time may be illegal in another. Likewise, the line between c ulturally-acceptable punishment and violence against children is sometimes blurred. For instance, in 1746 laws on upbringing were passed in Iceland that obliged parents to punish their children physically for noncompliance. Today such punishment is impeachable. In this presentation upbringing of children will be examined in an historic and cultural perspective with particular focus on Iceland. 12 | Den 7. nordiske konferanse om barnemishandling og omsorgssvikt Jonìna Einarsdòttir is Professor of Anthropology, Department of Anthropology, Faculty of Social and Human Sciences, University of Iceland. Her main fields of research interests are Anthropology of Children, Medical Anthropology and Development. Prof. Einarsdóttir has conducted extensive fieldwork in Guinea-Bissau and Iceland, and had s horter assignments in Mozambiqueand Malawi. Talli Ungar Felding (DK) The Difficulties of Adolescents from Ethnic Minorities in Denmark, their Parents’ Use of CorporalPunishment, and the D ifficulties of D anish Social Authorities in handling Cases of Child abuse and Neglect in Families from Ethnic Minorities Child abuse is illegalin Denmark; regardless of ethnicity.Children’s personality development depend on basal psychological conditions commonto all human cultures. The presentation will focus on two studies: 1) An analysis of psychosocial factors associated with criminal behavior in adolescentboys from immigrant families in Denmark; and 2) the difficulties experienced by Danish schools and Social Authorities when trying to help adolescent girls from immigrant families who were threatened, enforced or corporally punished by their families. Talli Ungar Feldig is authorized psychologist, Cand. Psych., approved by Dansk Psykologforening as Specialist and Supervisor in Psychotherapy. Since 1985 Ungar Felding have been working at Psykologisk Center, an outpatient clinic specialized in psychological e xamination and treatment of adolescents referred from the social authorities. Ungar Felding has also published articles on immigrant adolescents, culture and criminal behavior. (see www.psykologisk-center.dk) HOVEDFORELESERE / KEYNOTE SPEAKERS | 13 Jukka Mäkelä (FI) Sharing the burden of parenting under multicultural stress: primary prevention of child abuse and neglect The presentation will give an overview of the development of resilience in children in relation to parenting, and of the development of parenting under the various stressors of multicultural adaptation. The presentation will describe human parenting as a shared project, the stress brought by the experience of not belonging, and the risk of abuse and neglect this creates. The presentation will conclude with some practical implications for programs aimed toward the prevention of child abuse and neglect. Jukka Mäkelä is MD, Child Psychiatrist,Child and parenting psychotherapist. He is Development Manager; Child, Adolescent and FamilyServices Unit National Institutefor Health and Welfare, Finland. Mäkelä is a Child Psychiatrist and a father of two with an interpersonal and evolutionary approach to development of both child and parenting. He have specialized in translating multidisciplinary developmental science into every day practice in the various contexts of childhood. 14 | Den 7. nordiske konferanse om barnemishandling og omsorgssvikt ABSTRAKT: SHORT PRESENTATIONS & WORKSHOPS | 15 1. Working together in child protection - the participation between child protection and schools, Anni G. Haugen Lektor, Félagsráðgjafardeild, Félagsvísindasviðs Háskóla Íslands (IS) When the assessment in child protection cases reveals that special measures are required for children the social workers are obliged to make a written plan for further handling of the case. This plan is to be made in collaboration with the parents and if applicable the child, aged 15 or over. Younger children are to be consulted, according to their age and development. The child protection committee is also required to involve other, such as teacher, in making the plan. In the presentation the partnership between child protection and school will be discussed ntation e s e r p t Shor through an Icelandic research on participation. The result shows that teachers and other working in schools do not take part in this work even when the plan contains several tasks related to the child’s attendant to school. Results from another Icelandic research shows that most teachers want to work more closely with the child protection and find the provision in the law about confidentiality a hindrance in the partnership. It seems that social workers in child protection need to re-evaluate the role of the school in building support and solutions for children. 2. Written Agreement Between the Public Dental Service and Child Welfare – an Agreement with Possibilities? n entatio s e r Linda Næss og Ingfrid Vaksdal Brattabø p t r Sho Fagleder/Folkehelserådgiver, Tannhelse Rogaland FKF Hordaland Fylkeskommune (NO) The public dental services of Sogn og Fjordane, Hordaland and Rogaland have develope procedures to ensure that dental health care personel report to child welfare authorities on suspicion of neglect and/or abuse of children. This work has been in cooperation with University of Bergen/Dental University Hospital Pediatric Unit, State Children`s House Bergen and RVTS (Resourcecenter about violence, traumatic stress and suicide prevention – region Vest) Foto: www.photographybyjoelle.com, med tillatelse fra foreldre/parents have agreed The procedures are reviewed anually by the local child welfare and the public dental clinic, and constitutes a written agreement. Dental health personnel examines most children (018) on a regular basis. This provides a unique opportunity to observe conditions that are caused by neglect, abuse or assault. Examples of this include wounds and injuries that do not match the story told, the behaviour of the child, the interaction with the parents and hygiene. The public dental services in Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland wish to ensure that dental health personnel have routines and knowledge needed in this difficult area to ensure that the welfare of children is maintained. The written agreement is an important tool in this work. In order to assess the effect of this agreement, we are planning a prospective study, where the number of no-show at the clinic, and the number of reports sent to the child welfare is measured before and after the agreement was made. 16 | Den 7. nordiske konferanse om barnemishandling og omsorgssvikt 3. Communities, Social Disorganization and the Structure of Child Welfare Activities, Timo Harrikari ntation Adjunct Professor, Academy Research Fellow, Department of Social Research/ Social Work, University of Helsinki (FI) The increasing number of children within the child protection services has recently provoked a significant concern in Finland. The number of children in community open welfare has more than trebled during the past 15 fifteen years and the children in custody more than doubled during the past twenty years. In general, the growing number of children within child protection services has been presented to follow from the growing malaise of children, the young and families with children. The main focus in explaining the child welfare problems has mainly been on the psychosocial dimension and the problems of clients at the individual level. se re Short p The presentation addresses the structure of the local child welfare activities in the light of the community-level factors. I am asking, how different community-level factors are related to the child welfare client structures in the communities and the extent to which factors explain the structural differences. The theoretical framework applied is based on social disorganization, strain and societal reactions theories. The data is collected from two Finnish national databases and it consisted of the variables containing 279 Finnish municipalities. The results suggest that the local child welfare structures are linked with social disorganization, policing and culture as well as the intensity of social control in the communities. 4. Recurrent Use of Mental Health Services by Children Exposed to Intimate Partner Violence, Tanja Hillberg Linköping University, Sweden, and University of Birmingham, UK. Co-authors: Catherine Hamilton-Giachritsis & Louise Dixon (University of Birmingham, UK). Children’s exposure to intimate partner violence (IPV) is a global public health problem, with approximately 40-60% of the IPVexposed children exhibiting clinical levels of symptomatology and in need of specialized mental health care (Gewirtz & Edleson, 2007; Grych, Jouriles, Swank, McDonald & Norwood, 2000). Yet, little is known about patterns of specialized service utilization for children growing up in a violent environment. To address this gap, we investigated which characteristics distinguish between children (and their families) who are referred only once to mental health services (single referral group) and those that are re-referred on more than one occasion (recurrent re-referral group) following exposure to IPV. This is a retrospective file based study of 329 children (aged 11 months to 17 years) ation t n e s e r Short p who had all been exposed to IPV and been referred for intervention to a Swedish Child and Adolescent Psychiatry Service (CAPS) between September 1998 to October 2006. The results showed that 38.6% (n=127) of the children had recurrent re-referrals to mental health services. Children in the recurrent re-referral group were significantly more likely to have experienced concurrent child maltreatment (CM) alongside exposure to IPV. Looking within the re-referral group, childrens’ level of functioning had significantly deteriorated between referrals and many had experienced a new incident of IPV and/or CM. Family and environmental factors associated with re-referral were also investigated. The findings are discussed in the light of policy and practice implication. ABSTRAKT: SHORT PRESENTATIONS & WORKSHOPS | 17 5. Utsatthet för våld under uppväxten i Sverige - rapport ation från 2500 unga vuxna, Åsa Källström Cater present Forskare, Örebro Universitetet (SE) Barns utsatthet för olika former av våld är ett betydande problem. Internationell forskning visar att ett och samma barn ofta drabbas av flera olika typer av våld, såsom fysisk eller psykisk barnmisshandel, sexuella övergrepp, mobbing respektive att uppleva våld mellan föräldrarna, och försummelse. Internationell forskning visar också att barn som utsätts på flera sätt löper ökad risk för att utsättas även senare i livet. Det övergripande syftet med Resumé-studien (REtrospektiv Studie om Unga Människors Erfarenheter av utsatthet och stöd i unga år) är att, i ett representativt urval av unga vuxna i Sverige, ta reda på hur vanligt det är att de har utsatts för olika typer av våld och försummelse under barndom och ungdomsår. Short Ett slumpmässigt urval av 2 500 20-24-åringar i Sverige har face-to-face-intervjuats och besvarat frågor om utsatthet via en elektronisk enkät. I denna presentation presenteras för första gången resultat från Resumé-studien. Presentationen besvarar frågor som: Hur vanligt är det att unga vuxna i åldrarna 20-24 år rapporterar att de varit utsatta för olika typer av våld? Vem har utfört våldet och var någonstans har personerna utsatts? Hur vanligt är det att man utsatts för olika typer av våld av samma person och/eller i samma miljö i förhållande till att ha utsatts av flera personer och i olika miljöer? Vilka statistiskt typiska och antitypiska kombi nationer av utsatthet kan utifrån svaren på dessa frågor identifieras bland unga vuxna i Sverige idag? 6. Immigrant children and victimization ation t n e s e r Short p in Sweden, Carl Göran Svedin Professor, Dep of Child and Adolescent Psychiatry, Faculty of Health Sciences, Linköping University (SE) In a Swedish study of 5 960 students (representing 4.8 % of all 17 years old) 16.0% were not born in Sweden and 25.7% were second-generation immigrant with at least one parent born abroad. The aim of this paper is to present data concerning victimization and polyvictimization among immigrant children. This school-based computer supported study showed that immigrant students differed in their lifetime experience of child maltreatment (especially more experiences if coming from outside Europe and physical abuse by caregiver) and peer and sibling victimization (especially less experiences coming from outside Europe). Immigrant status had also an impact on witnessing victimization especially witnessing domestic violence including parent assault of a sibling. These bivariate differences disappeared when adjusting for gender, parental employment rate, family composition and community size. Having a parent born outside Europe seemed to be a protective factor concerning sexual abuse. The results and their implications will be discussed during the presentation. 18 | Den 7. nordiske konferanse om barnemishandling og omsorgssvikt 7. Rutinmässig kartläggning av våld mellan föräldrar på en barnoch ungdomspsykiatrisk öppenvårds tion mottagning, Ole Hultmann resenta Psychologist/PhD student, BUP Gamlestaden, Göteborg (SE) Förekomsten av våld i familjer som besöker Barn och ungdomspsykiatrin (BUP) ligger på ca 25 % enligt existerande studier. 14 terapeuter på BUP intervjuades om deras erfarenheter av att rutinmässigt använda ett kort frågeformulär; Partner Violence Screening (PVS) för att vid nybesöket kartlägga för våld mellan föräldrar. Terapeuterna hade vid tiden för studien praktiserad rutinmässigt tillfrågande om våld under flera år och var därför erfarna inom området. I studien fokuserades på kvarvarande svårigheter hos terapeuter vid rutinmässig kartläggning av våld. I analysen av deras svar framkom tre teman: 1) Ett hinder; rutinmässigtfrågande om våld kunde leda till att den våldsutsatta utsattas för ytterligare fara Short p eller påverkade relationen till terapeuten negativt, 2) Ambivalens; vikten av att ställa frågan om våld erkändes och gav anledning till reflektioner om egna begränsningar, 3) En hjälpsam struktur. Studien visade att implementering av rutinmässig tillfrågande om våld vid nybesöket är en process om tar lång tid. Processen har lett till en markant ökning i frågande om våld vid nybesöket. Rutinmässig kartläggning vid nybesöket förutsätter individuella samtal i som komplement till familjesamtalet. Under lättande faktorer har varit samarbete med universitetet, diskussioner i arbetsgruppen och kontroll och stöd vid införandet av rutinen. Preliminära kvantitativa resultat av kartläggning med PVS kommer också att presenteras. 8. Forekomst av omsorgssvikt og mishandling av barn i familien i Norden, Kathrine Kloppen/Magne Mæhle/ Øyvind Kvello/Kyrre Breivik tion resenta RKBU Vest (NO) Bakgrunn: En barndom preget av omsorgssvikt og mishandling gir en betydelig øket risiko for utvikling av psykiske vansker. Hvor mange barn det er som utsettes for ulike former for mangelfull eller skadelig omsorg varierer fra land til land, og er påvirket av et samfunns kulturelle verdier, historie og økonomiske forhold. I tråd med det man kan forvente ut fra kontekstuelle forhold, blir langt færre barn mishandlet til døde i de nordiske landene sammenlignet med for eksempel USA og England. Imidlertid vet man mindre om forekomsten av omsorgs svikt og mishandling med mindre fatale følger i Norden sammenlignet med det som er funnet i andre vestlige land. Tilsvarende vet man lite Short p om omfanget har blitt redusert de siste tiårene, slik noen studier har funnet er tilfelle for USA. Design: Studien er basert på systematisk litteratursøk etter gjennomførte nordiske forekomststudier publisert internasjonalt, og på søk etter upubliserte rapporter. De inkluderte studiene oppfylte følgende kriterier: a) de var basert på selvrapporteringsundersøkelser, hvor respondentene ble spurt om sine erfaringer; b) de undersøkte forekomst av én eller flere former for omsorgssvikt eller mishandling i løpet av barndommen; c) de skilte mellom mishand ling innen og utenfor familien, og d) de var publisert i perioden 1990-2011. Forekomst- ABSTRAKT: SHORT PRESENTATIONS & WORKSHOPS | studier fra Grønland ble ikke inkludert. Totalt ble elleve internasjonalt publiserte studier og elleve studier publisert i rapporter inkludert. Resultater: Resultatene viser en forekomst av seksuelt misbruk av en forelder på 0.2–1.2% og av grov fysisk mishandling på 3–9%. Mellom 7 og 12% av respondentene i studiene rappor terte at de hadde vært vitne til vold mot en av omsorgsgiverne. Resultatene indikerer en reduksjon i omfanget av seksuelt misbruk og fysisk mishandling i familien de siste 20 årene, 19 mens nivået av vitneerfaringer ser ut til å ha vært mer stabilt det siste tiåret. Konklusjon: Selv om forekomsttall er lavere for nordiske barn sammenlignet med funn internasjonalt, er det likevel mange nordiske barn som opplever omsorgssvikt eller mishandling i familien. Resultatene viser også betydningen av å inkludere det å være vitne vil vold i familien som en belastning som et betydelig antall barn og unge blir utsatt for. 9. Er det tilfeldigheter som bestemmer om omsorgssvikt i barnefordelingssaker oppdages? Per Arne Rød p Førstelektor/Associate Professor, Høgskolen i Bergen/Bergen University College (NO) Ca 20.000 til 25.000 barn i Norge berøres årlig av at foreldrene skiller lag. De fleste foreldre og meklere ved familiekontor mente i en tverrsnittsundersøkelse at «barnets beste» var styrende for avtaler om fast bosted og samvær etter samlivsbrudd (Ådnanes, Haugen, Jensberg, Husum, Rantalaiho 2011). Den store utfordringen var konfliktsakene. I 12 % av meklingssakene konkluderte forfatterne med at det var høy grad av konflikt mellom foreldrene ved samlivsbrudd. Vi har noe kunnskap om hvilke konsekvenser konfliktfylte samlivsbrudd har på barna som berøres av konfliktene. Eksempelvis Rød, Ekeland og Thuen (2008), som intervjuet 18 barn i alderen 11 til 19 år med erfaring fra konfliktfylte samlivsbrudd. Mange av barna hadde betydelige emosjonelle reaksjoner og problemer i årevis etter bruddene. Barna opplevde at de ikke ble sett eller hørt – foreldrene prioriterte retten til å være i konflikt fremfor ansvaret som foreldre. o Worksh I en annen norsk undersøkelse (Rød, Iversen og Underlid 2012) var problemstillingen: Hvilkevurderinger ligger til grunn for ulike beslutninger i barnevernet i saker som angår barnefordeling, sett ut fra barneverns arbeidernes synspunkt? Basert på individuelle intervjuer av 12 barnevernsarbeideres arbeid med 37 meldinger som barnevernsarbeiderne definerte som barnefordelingssaker, fant vi at likeså vel som faglige vurderinger, så hadde utenforliggende forhold avgjørende betydning for om meldinger i barnefordelingssaker ble undersøkt eller henlagt. Utenforliggende forhold var blant annet samarbeidsrutiner og perioder med ferieavvikling eller sykemeldinger. Når melingene inneholdt påstander om vold, førte det så godt som alltid til undersøkelse. Også meldinger fra noen hjelpeinstanserhadde større sannsynlighet for å bli undersøkt enn andre meldinger. I workshopen vil barnevernsarbeidernes vurderinger diskuteres og problematiseres. 20 | Den 7. nordiske konferanse om barnemishandling og omsorgssvikt 10. Når samlivsbrudd blir omsorgssvikt, Frode Thuen/Tina Gerts Andresen/Egil Halleland op Worksh Professor og psykologspesialist Frode Thuen, HiB, Barnevernkonsulent Tina Gerts Andresen, Øvre Eiker kommune, og prosjektleder/familieterapeut ved Bufdir/Modum Bad, Egil Halleland (NO) Årlig opplever over 20 000 barn i Norge foreldres samlivsbrudd. Mange barn involveres i store konflikter mellom foreldrene; uenighet om hvor barna skal bo og samværsløsninger, aggresjon, trusler og vold. Langvarige og dype konflikter påvirker foreldres omsorgsevne, og faktiske omsorgsutøvelse. Undersøkelser har påvist en sammenheng mellom store psykiske belastninger og opplevelse av ikke å mestre foreldrerollen. Foreldre kan i en livssituasjon med samlivsbrudd få så store vansker med å kontrollere egen sinnsstemning og følelser at de bare i begrenset grad klarer å se barnet og dets behov. I denne workshopen tar vi opp problemstillinger knyttet til hjelpeapparatets rolle, ansvar og tilbud når det gjelder barn som utsettes for denne type omsorgssvikt, blant annet forholdet mellom familievern og barnevern. Vi omtaler også den offentlige satsing på hjelp til høykonfliktfamilier, blant annet gjennom Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets prosjekt ”Ser du meg?” og det nye kursprogrammet for foreldre som har skilt lag; Fortsatt Foreldre (Bufetat). 11. Witnessing violence- dialoging the past, the present and the future, Anna Margrete Flåm kshop Psykologspesialist, Familievernkontoret i Tromsø (NO) How can a mother se, hear, and realize the experiences and consequences for her child after domestic violence from their father towards their mother? How can she come into dialogue with the children about the past and the future after such events? The Norwegian Law and Judicial System use a Dialogical Method to interview and get a report from children when being exposed to violence. This workshop will show how dialogical processes can be evoked from letting the mother see videotapes from her children´s report to the police. The presentation will focus on how dialogical processes can be created Wor by letting the mother meet her children for talking and sharing their understanding, questions, answers and wonderings. Issues will be discussed about how room can be created for the children to ask difficult questions including shame, guilt, neglect, fear or despair, and how room can be made for the mother to answer her children. Main focus for the presentation and discussion will be how room can be made for mothers and children to share doubt, courage, difficulties, hope, and to do search and re-search for joint willingness to look for a better future. ABSTRAKT: SHORT PRESENTATIONS & WORKSHOPS | 21 12. Forandringsfabrikken: Erfaringer og råd fra unge, om barnemishandling og omsorgssvikt, Marit Sanders Forandringsfabrikken (NO) • • • • Erfaringer fra barnemishandling og omsorgssvikt i familier med minoritetsbakgrunn Tanker fra unge om hva dette gjør med dem Tanker fra unge om hvordan et land skal møte familier som bruker vold Råd fra unge til hva samfunnet kan gjøre med barnemishandling og omsorgssvikt Unge deler erfaringer og gir råd, i samtale med Marit Sanders i Forandringsfabrikken. Dialog mellom unge og de voksne som deltar i verkstedet. op Worksh Forandringsfabrikken lytter til barn og unge, i ulike livssituasjoner. Oftest lytter de til unge med erfaring fra psykisk helsevern, barnevern eller som lovbrytere. De unge inviteres til å dele erfaringer og råd og deretter til å presentere dette til voksne med makt til å forandre. Deretter bidrar de i opplæring av politikere, administrasjon og fagfolk. For at svarene fra de som mottar hjelp i hjelpesystemene, i større grad bidrar til å utvikle systemene. 13. ’Stories from a girl’s four years journey’, a documentary about children and youth at risk in the Barents region and the artist’s experience of working with children over time, Hanne Johnsen og Are Evang rkshop Fotograf /Psykologspesialist(NO) Over the past four years Hanne Johnsen has interviewed and photographed children and youth in different types of institutions, in foster families and in their biological families, trying to capture in images and word the child’s experience of their lives. Johnsen believes that the children have valuable knowledge and experience that we all learn from independent of nationality. Johnsen has edited the interviews into a sound piece where the child speaks for it self – poignant and knowledgeable. One of these children is a girl who we meet at the age of seven. She is just about to move from the centre to a children’s home. Over the span of four years and six interviews we learn of Wo this girls journey, her thoughts and emotions, and her strategies to master what life gives and throws at her. In this workshop Johnsen will share a sample of her documentary work featuring the girls story in her own voice. Then Johnsen and Evang will engage in a conversation about her work. In particular they will discuss the interaction between the children and Johnsen, the interaction between her art and a professional approach to children at risk, and finally issues of methodology and ethics when interviewing children, whether it is for artistic or research purposes. Audience will be welcome to participate in the discussion. 22 | Den 7. nordiske konferanse om barnemishandling og omsorgssvikt ABSTRAKT: SHORT PRESENTATIONS & WORKSHOPS | 23 14. Children with repetitive stays at Norwegian shelters: What do we know and what can we assume? tation n e s e r Sabreen Selvik p Short 16. Ethnicity, Cultural Background and Treatment after Child Sexual Abuse, Helene Almind Jansen/ ntation e s e r p t Shor Anette Baadsgaard/Anne Wodschow Intro and objectives: Many children experience repetitive stays at shelters for battered women during their childhood. There is little research on this group. This article sheds light on these children, taking Norway as a case study. It aims to answer the following questions: What do we know about children with repetitive stays in Norwegian shelters? What can we assume about their unstable life situation? Background The Centre for Sexual Abuse receives referrals concerning sexual abuse of children in the age of 0 – 15 years. A total of 1155 children and their families have received a multidisciplinary treatment in the Centre. 109 children had nonwestern immigrant background.1 Barnekoordinator/spesialpedagog, Oslo krisesenter (NO) Method: The article studies the statistics available on children with repetitive stays at shelters for battered women in Norway (2003-2010) and summarizes the available national research to answer the first question. Then based on the literature on children and domestic violence it pinpoints and discusses three challenges that are unique for children with repetitive stays at shelters: First, their long and repetitive exposure to domestic violence (DV); Second, their repetitive disruptions in close relations; and Third, their repetitive disruptions in school and kindergarten. Results: Since 2008 percentages of children with repetitive stays are no longer presented in the yearly statistics of the Norwegian shelters. However, the mothers’ yearly percentage of returning to the batterer indicates that their number continues to increase yearly. The article argues that children experiencing several stays at shelters are at a higher risk of developing serious emotional, behavioral disorders, reduced adaptive functioning “resilience”, and school failure. Recommendations: The fact that children with repetitive stays at Norwegian shelters are not counted in the statistic is alarming and calls for a total reform of statistics starting with giving children their own registration forms. The scarcity of knowledge on these children calls for further research involving them as informants to explore all aspects of their experience with domestic violence and its impact on their lives. 15. Søskendeincest: Tilknytning, sexuelle overgreb tation & mediationsmøder, Mimi Strange n e s e r p t Centerleder, psykolog, specialist i psykoterapi&supervision, JANUSCentret (DK) Sexuelle overgreb mellem søskende udgør en betydelig del af de overgreb som børn/unge udsætter andre børn for. I det danske sample udgør de 25%; svarende til udenlandske forskningsresultater ses osse i det danske sample at overgrebene er alvorligere, længerevarende og hyppigere end ved overgreb mod ofre som ikke er søskende. Hertil kommer at ofrene er yngre. Shor Møde mellem overgriber og offer er et betydningsfuldt terapeutisk redskab søskende incestsager både for offer, krænker og familie. Resultater fra det første danske sample, hvor der har været anvendt mediation i søskende incestsager, vil blive præsenteret sammen med data, refleksioner over tilknytning og sexuelle overgreb mv JANUSCentret har et sample på 230 børn/ unge med sexuel overgrebsadfærd og 330 ofre. MA Psychology, Clincal psychologist/ Social worker/ MSc Sociology. Copenhagen University Hospital Rigshospitalet, Centre of Sexual Abuse, Children (CSO) (DK) Purpose The aim of the study was to compare the treatment families with non-western immigrant background receive with the treatment received by families with Danish background . Methods Sociodemographic registration and clinical and medical record data were obtained and analyzed. Result The study shows that families with nonwestern background often receive a medical examination, as opposed to the Danish families 1 Immigrants and descendants with at least one parent with non-western origin. that more often receive psychological treatment and psychosocial first aid. The families with non-western background often decline this offer of psychosocial treatment. Discussion The fact that families with non-western immi grant background do not received the same amount of psychosocial treatment as Danish families after child sexual abuse might be an issue. Such treatment seems to play a significant role in bringing back the child on a healthy developmental track and enables the parents to support the child in this process. The study calls upon more attention towards cultural differences in the treatment after child sexual abuse. How can professionals comply with nonwestern cultural traditions in order to make sure that families with non-western immigrant background receive sufficient treatment when a child has been sexually abused? There is a need for special treatment methods and other modifications to the treatment model used. 17. Tidlig opsporing af overgreb mod børn i Danmark – kommunernes indsats og udfordringer, Anne Melchior Hansen/Anette Hammershøi entation Faglig leder af SISO, Socialstyrelsen / Konsulent i SISO, Socialstyrelsen (DK) Langt hovedparten af de danske kommuner har udarbejdet skriftlige beredskaber, der skal støtte dem i at forebygge, opspore og håndtere sager om børn, der har været udsat for seksuelle og voldelige overgreb. Det viser en undersøgelsefra 2011, som er udarbejdet res Short p af SISO - Videnscenter for Sociale Indsatser ved Vold og Seksuelle Overgreb mod børn (Socialstyrelsen). Et skriftligt beredskab giver ideelt set kommunerne en grundlæggende faglig viden om vold og seksuelle overgreb og en kvalificeret fore- 24 | Den 7. nordiske konferanse om barnemishandling og omsorgssvikt byggelse og håndtering af sager af denne karakter. Men hvis beredskabet aktivt skal bidrage til dette er det afgørende, at det er implementeret i hele organisationen. SISOs undersøgelse peger på en række udfordringer, som de danske kommunerne står overfor, bl.a. i forhold til at sikre en tværfaglig og tværsektoriel belysning, koordinering og erfaringsudveksling i sager om overgreb mod børn. Siden 2007 har de danske kommuner haft mulighed for at få gratis konsulentbistand hos SISO om, hvordan man opbygger, implementerer og vedligeholder et beredskab til sager om overgreb mod børn. I denne præsentation gør SISO status for dette arbejde og peger på vigtige udfordringer i det forebyggende arbejde og den tidlige opsporing af børn og unge der udsættes for overgreb. 18. Jag blir inte slagen hemma mer. Erfarenheter av kombinerad behandling för barn och föräldrar där fysisk n barnmisshandel förekommit , Cecilia Kjellgren sentatio Universitetslektor, Linnéuniversitetet (SE) Antalet polisanmälningar rörande fysisk miss handel av barn har ökat under de senaste tio åren och föräldrar rapporterar en ökad benägenhet att använda fysiskt våld i sin uppfostran jämfört med för tio år sedan. Trots kunskap om negativa konsekvenser för den som blivit utsatt för misshandel finns det begränsat med specialiserad behandling för barn som blivit utsatta för misshandel eller för föräldrar som slagit sina barn. Modellen CPC-CBT (Combined Parent Child CBT for Families at Risk for Child Physical Abuse) presenterades av CARES Institute (Runyon et al, 2004) och introducerades i Sverige för fem år sedan. Behandlingsmodellen bygger på traumafokuserad kbt och kognitiva behandlingsprogram för vuxna. Modellen kallas KIBB (Kognitiv Integrerad Behandling vid Barnmisshandel) i Sverige. Fyra team (inom socialtjänst och barnoch ungdomspsykiatri) har utbildats för att använda behandlingsmodellen i Sverige. Barn och föräldrar får behandling i parallella re Short p grupper och i en integrerad familjesession. Behandlingen pågår under 16 veckor. Omkring 90 familjer har hittills genomgått behandlingen I Sverige. En pilotstudie inleddes 2010 för att undersöka effekter av behandlingen för barn och föräldrar. Hittills har femton familjer deltagit i föreoch eftermätning. Preliminära resultat visar signifikant minskade symptom på depression hos föräldrar. Barn rapporterade initialt höga nivåer av PTSD symptom. Efter behandling är symptombelastningen reducerad liksom att barnen rapporterar mindre våld från föräldrar. Få behandlingsmodeller fokuserar på fysisk misshandel vilket resulterar i att få barn och föräldrar får möjlighet till adekvat behandling. Lovande resultat från pilotstudien indikerar att behandlingsprogrammet kan implementeras till fler enheter och bli tillgängligt för fler barn och familjer. ABSTRAKT: SHORT PRESENTATIONS & WORKSHOPS | 19. Violence by women can be prevented – The Demeter Programme, Maria Lindroos 25 ntation e s e r p t Shor Maria Lindroos (Maria Akatemia ry, Finland) Co-authors: Marjo-Riitta Karhunen, Britt-Marie Perheentupa (Maria Akatemia ry, Finland) (FI) The Demeter Programme by Maria Akatemia is a preventive model against family and intimate partner violence by women. The programme, developed by psychotherapist Britt-Marie Perheentupa and based on a gender specific, family-based and psychodynamic approach, has researched the dynamics of psychological and physical abuse since 2003. The Demeter model includes three phases: the Avoin linja helpline, exploratory individual counselling sessions and facilitated group processes. Critical reflection of cases and colla borative learning has been used to develop an experiential theory of violence dynamics. The theory includes concepts of abuse dynamics, inner scripts and the critical significance of interaction and primal love in infancy and early childhood. The main finding of the programme has been that key attachment figures and experiences of shame and loss in early childhood have long-term effects on self-esteem, inner scripts and social relations. Every victim of childhood abuse and neglect is a potential perpetrator of violence. As clients of the Demeter programme have gained awareness of own inner scripts, aggressive impulses and violent behaviour have decreased. The programme’s preventive model and theory can be applied at the individual, family, community and societal level to prevent violence and transmission of abusive tendencies across family generations. Wider implementation of the model is recommended across all health, social care, education and religious settings and helping organisations with the policy supports for societal change. Knowledge of gender specific violence dynamics and awareness of own inner script is a professional quality factor, and an important means to prevent vicarious traumatisation among workers. 20. Intercultural dialogue, women’s empowerment and violence prevention – The MaSu Project, Tanja Harju Tanja Harju (Maria Akatemia ry, Finland) Co-authors: Marjo-Riitta Karhunen, Britt-Marie Perheentupa (Maria Akatemia ry, Finland) (FI) The MaSu Project 2010-2013 is a development project by Maria Akatemia against family and intimate partner violence by immigrant women. The project is a continuation of the Demeter Programme, which was developed by psychotherapist Britt-Marie Perheentupa and has researched the dynamics of psychological and physical abuse since 2003. MaSu supports women’s integration and empowerment in Finland and is named from two Finnish words, maahanmuuttajataustainen (with an immigrant background) and suomalainen (Finnish). MaSu targets women with immigrant back- ation t n e s e r hort p S grounds who are living in Finland and have physical and/or emotional abusive tendencies towards the self, child and/or intimate partner. The objective is to develop a gender specific multiprofessional service model for violence prevention. Special attention is given to culture -bound violence and corporal punishment, in which women often have a central role. Services include interactive events, the Avoin linja helpline, exploratory counselling sessions and facilitated support groups for women who use violence, as well as consultation and training for professionals, students and volunteers 26 | Den 7. nordiske konferanse om barnemishandling og omsorgssvikt working with immigrants. To date, some 95 women representing thirty nationalities have participated in the project’s multicultural preventive activities and crisis support services. The project is based on psychodynamic, existential and family systems frameworks and it raises individual, group and societal awareness about inner scripts and cross-generational transmission of abusive tendencies. Results of the Demeter and MaSu programmes have shown that every victim of physical, emotional and/or sexual abuse is a potential perpetrator of violence. The theory and model facilitate early intervention and good practice in family and child protection services. 21. Udvikling af behandlingsmodeller til børn, der har været udsat for vold, Susanne Dal Gravesen/Inger Kjeldsen Projektleder Projekt Børn og Kvinder i Familier med Vold og konsulent i SISO, Socialstyrelsen / Konsulent i SISO, Socialstyrelsen (DK) Fem danske kommuner har over en tre-årig periode i et tæt samarbejde med Socialstyrelsen arbejdet systematisk med at udvikle, afprøve og beskrive modeller for behandling af børn, der har været udsat for eller overværet vold i familien. Behandlingsmodellerne og de teorier, der ligger til grund for metodeudviklingen er beskrevet i 2 bøger, som er udgivet i forbindelse med udviklingsprojektet.: ”Børn i familier med vold – behandlingsmodeller” og ”Børn i familier med vold – teorierne bag behandlings modellerne”. tation n e s e r p Short Behandlingsmetoderne er baseret på 4 psykologiske teorier – traumeteori, kognitiv teori, narrativ teori og mentalisering. Erfaringerne fra udviklingsprojektet viser, at børnenes trivsel forbedres ved en koordineret indsats, hvor et målrettet behandlingstilbud er et af elementerne. Erfaringerne viser også, at det er en stor udfordring for kommunerne at sikre fremdrift i et udviklingsprojekt og efterfølgende at sikre implementering af de opnåede resultater. Socialstyrelsen har i projektperioden haft en central rolle i forhold til at understøtte dette arbejde. 22. A study of police-reported cases of suspected child physical abuse in a metropolitan area, Gabriel Otterman/ Katrin Lainpelto/Frank Lindblad rkshop Uppsala Children’s Hospital/ Stockholms Universitet/Uppsala Universitet (SE) Background and objective: Despite a dramatic rise in the number of police reports of suspected child physical abuse in Sweden in the past decade, the rates of criminal prosecution and adjudication are low. We analyzed police-reported cases of child physical abuse to examine whether case characteristics such as the severity of the alleged abuse influenced Wo criminal investigative procedures and judicial outcomes. Methods: We included all police-reported cases (n=158) during calendar year 2006 in 2 metropolitan police districts concerning suspected physical abuse of a child younger than 15-years of age at the time of the abuse ABSTRAKT: SHORT PRESENTATIONS & WORKSHOPS | and when the suspect is a member of the household. We examined the rates of prosecution and conviction, rates of forensic interview of the suspect and victims, as well as rates of forensic physical examinations of the alleged victims as proxies for quality of the criminal investigative process. The authors categorized the cases according to severity of alleged abuse as documented in the police files using a Conflict Tactic Scales scoring (as adapted by Janson). We further categorized the cases by gender and age of victim, presence of witness, confession of suspect, victim-suspect relation, presence of multiple suspects, co-occurrence of custody dispute, and co-occurrence of domestic violence. Results: 88 (56%) of the victims were boys and 70 (44%) girls. The age ranged from 3 months to 18 years; the median age group was 9 to 12 years. 12 (8.0%) victims were alleged to have been subjected to mild abuse, 77 (51%) moderate abuse, and 62 (41%) severe physical abuse. 27 14 (11%) were examined by a physician and 4 (2.5%) were examined by a forensic specialist. 11 (7.0%) cases were prosecuted and 2 (1.3%) were adjudicated by order of summary punishment. Interrogation of the suspect was conducted in 82 (53%) cases, and forensic interview of the alleged victim in 81 (52%) cases. An association was not found between the severity of the alleged abuse and forensic interview of the child, or physical examination of the child victim or prosecution. Conclusions: This study is consistent with previous reports that show low rates of prosecution and adjudication of suspected child physical abuse. The demonstration of exceedingly low rates of physical examination or forensic examination of the child victim despite high severity of the alleged violence may suggest a need for reevaluation of criminal investigative procedures with regard to child physical abuse in Sweden. 23. Recent Research Affecting Child Abuse Investigations, Chris Newlin rkshop National Children’s Advocacy Center (US) This workshop is intended for all levels of professionals who are involved in the investigation of child abuse. We are working in a continually changing field in regards to both practice experience and research publication. Over the past twenty years, the volume of child abuse research conducted and published has increased dramatically. However, most frontline child abuse professionals have little to no time to stay abreast of this research although it may dramatically affect their work. It is impossible to cover all of the most relevant research in one workshop, but this workshop will provide a Wo review of noteworthy recent research affecting child abuse investigations and challenge the attendees to relate this information to their current practices in the field. All studies included in this presentation directly relate to the fields of forensic interviewing, non-offending caregiver dynamics, poly-victimization, offender behaviors, investigation, and prosecution of child abuse; and have been published within the past three years. Suggestions for practice improvement and particular needs for additional research will also be included. 28 | Den 7. nordiske konferanse om barnemishandling og omsorgssvikt 24. Hva er god omsorgs- og oppdragelsespraksis- og for hvem? Judith van der Weele og Lill Salole hop Psykologspesialist og sakkyndig psykolog / cand.polit. med spesialisering i krysskulturell utviklingspsykologi (NO) Når vi tematiserer barnemishandling og omsorgssvikt, så definerer vi samtidig hva som er god eller dårlig omsorg og oppdragelse. Vi bestemmer hva som er normalt og hva som er avvikende, som igjen avgjør både når og hva som skal settes inn tiltak. Dette gjør vi ut fra vårt eget kulturelle ståsted. Den spesifikke kulturelle og sosiohistoriske konteksten som vår forståelse oppstår i tematiseres imidlertid sjelden, verken i faglitteraturen eller i praksis. Det blir tatt for gitt at det synet som vår egen kultur har på barn og helsefremmende eller helsehemmende oppvekstforhold, er overførbart til alle andre samfunn. Vårt utgangspunkt er at foreldre i forskjellige samfunn har forskjellige forventninger til barns ferdigheter og utviklingsmål, også i det fler Works kulturelle Norge. Allikevel er det majoritetsbefolkningen som har definisjonsmakten om hva som er god omsorg og hva som er mishandling. I denne workshopen ønsker vi å utfordre noen antakelser som dominerer både i utviklings psykologien og deler av det norske hjelpe apparatet. Dette tenker vi å gjøre gjennom å presentere og drøfte fem kulturelle ”teser”. Vi vil foreslå arbeidsverktøy og forbedringer som er mindre kulturblinde, blant annet våre erfaringer i bruken av ”cultural formulations”. Workshopholdere, begge tidligere spesialrådgivere ved RVTS, vil hente eksempler fra sitt mangeårige arbeid med temaene vold i minoritetsfamilier, tvangsekteskap, oppdragervold og sakkyndighetsarbeid. 25. Møte med foreldre som bruker oppdragervold – erfaringer i arbeid med minoritetsforeldre, op Judith van der Weele Worksh ABSTRAKT: SHORT PRESENTATIONS & WORKSHOPS | 26. Barn hvor minst en av foreldre har annen landbakgrunn enn norsk: erfaringer fra Statens Barnehus Oslo, Shirley Stormyren og Astrid Johanne Pettersen orkshop W Statens barnehus Oslo (NO) Tiltak nr 1 i Vendepunkt - handlingsplanen mot vold i nære relasjoner 2007-2011 er opprettelsen av barnehus i alle regioner. Dommeravhør, medisinske undersøkelser og behandling samlokaliseres for å ivareta barn best mulig der hvor det pågår etterforskning grunnet mistanke om at barnet er utsatt for vold eller seksuelle overgrep. Etter godt og vel 2 års drift og mer enn 1200 gjennomførte dommeravhør ved Statens Barnehus Oslo, ser vi at barn hvor minst en av foreldrene har annen landbakgrunn enn norsk er overrepresentert ved dommeravhør i forhold til befolkningsgrunnlaget ellers. Denne overrepresentasjonen finner vi i saker hvor det er mistanke om at de kan ha vært utsatt for vold og/ eller vært vitne til vold. Når det gjelder dommeravhør ved mistanke om seksuelle overgrep er barn hvor minst en av foreldrene har en annen landbakgrunn enn norsk representert på lik linje med befolkningsgrunnlaget ellers. Vi vil belyse dette ved tallmateriale og ved hjelp av kasuseksempler. Dette reiser flere spørsmål som vi med dagens kunnskapsgrunnlag vans kelig kan svare på. Er det slik at disse barna oftere utsettes for vold i oppdragerøyemed enn barn hvor foreldre har norsk landbakgrunn? I hvilken grad gjør foreldrenes kulturelt betingede holdninger til bruk av vold i barneopp dragelse seg gjeldene? Og likeledes i hvilken grad påvirker migrasjon, levekår og foreldrenes psykiske helse foreldrene slik at barna oftere eksponeres for vold? Mer forskning på dette området er nødvendig for å kunne iverksette målrettede og effektive tiltak slik at vold mot barn forebygges. 27. Vem följer mig? Björn Tingberg/ Anna-Carin Magnusson/Per Borgström Judith van der Weele, psykologspesialist og sakkyndig psykolog (NO) RN/RN/Barnläkare, Barnskyddsteamet MIO (SE) Med bakgrunn i kapittelet om dette temaet i boken ”Barn som lever med vold i familien ” legger hovedforfatteren frem perspektiver i praktisk klinisk arbeid. Hun har systematisert arbeidet med oppdragervold i 4 kategorier. Dette er oppdrager vold som intendert omsorgsfull oppdragelse, tankeløs overføring av skadelige familietradisjoner, foreldrefrustrasjon av emosjonelt dysregulerte foreldre og oppdrager vold som et systematisk ledd i familie terror. Disse forskjellige former for vold trenger noe ulik tilnærming. Hvordan kan man utvikle gode dialoger med minoritetsforeldre? Vestlig utdannede terapeuter trenger å spisse kompetansen i deres dialoger slik at de er preget av verdighet Bakgrund Barnskyddsteamet MIO på Astrid Lindgrens barnsjukhus bemannar tre barnahus i Stockholms län vid samråd samt genomför rättsmedicinska undersökningar på barn. Barnen undersöks på barnahusen eller på barnsjukhuset. Undersökningarna utförs av barnläkare i barnskyddsteamet och med är alltid en av teamets barnsjuksköterskor. På samråden finns enighet om att barn behöver ha trygghetsperson med sig till både undersökning och förhör. En trygghetsperson är primärt barnets vårdnadshavare men i dessa sammanhang måste oftast annan person utses. Denne kan vara förskolepersonal, skolpersonal, fremfor skamfremmede og låsende samtaler. Hvordan man kan ha konstruktive samtaler til tross for foreldrenes benektelse av oppdragervold? Både høy kontekst kommunikasjon og indirekte kommunikasjon fremvises. Samtaler i en kollektivistisk kontekst vil også bli nærmere belyst. Hva kan du gjøre dersom foreldre har en eksternaliserende forståelse av problemene i familien? Her vil blant bruk av metoden ”klagekraft” beskrive alliansebyggende muligheter for hjelperen. Kultursensitivt arbeid med oppdragervold kan fremstå som et godt eksempel på arbeid med andre problemområder i minoritetsfeltet. Metodene vil kunne medføre større grad av utvikling av kulturell trygg helsepraksis. 29 tation n e s e r p Short eller en annan anhörig. Jourhemsföräldrar kan vara trygghetspersoner men det beror på hur länge barnet varit placerat där. Resultat Barnskyddsteamet MIO undersökte 79 barn under 2011. Av dessa kom 29 barn till läkarundersökningen med en trygghetsperson och ytterligare 16 barn med jourhemsförälder. Bland förskolebarn 2-5 år hade 14/26 barn trygghetsperson med sig. I åldersgruppen 6-12 år var det 14/32 barn och i åldersgruppen 13-16 var det 1/12 som kom i sällskap med en trygghetsperson. Något fler flickor än pojkar kom med trygghetsperson. Oavsett om barnet 30 | Den 7. nordiske konferanse om barnemishandling og omsorgssvikt hade en trygghetsperson med sig var även särskild företrädare med, samt polis och/eller handläggare från socialtjänsten. Diskussion När hälso- och sjukvården möter barn utgår man ifrån att barnet kommer med vårdnad- shavare eller annan närstående vuxen. Barn behöver och har rätt till stöd av en vuxen som de känner. Alla myndigheter som samarbetar på barnahus håller med om detta, trots det är det bara 37% som får det. Vad kan vi göra för att fler barn får ha någon de känner som följer med till läkarundersökningen? 28. Hur kan kunskapen om riskfaktorer för fysisk barnmisshandel användas i det praktiska arbetet? tation n Eva-Maria Annerbäck e s e r p ort Enhetschef, Centrum för klinisk forskning Sörmland (SE) Syfte: Att undersöka kännetecknande drag vid fysisk barnmisshandel i syfte att utveckla praxis. Metod: I två olika studier har riskfaktorer för barnmisshandel studerats. Dels har ett kliniskt material utifrån ärenden som anmälts till polis använts i en retrospektiv journalstudie (N=142). Dels har data från en populationsbaserad enkätundersökning riktad till samtliga elever i tre årskurser i ett svenskt län analyserats (N=8494). Resultat: Fyra olika grupper av ackumulerade och interagerande riskfaktorer identifierades i materialen. Dessa var förövarfaktorer som psykisk sjukdom, missbruk och tidigare förekomst av partnervåld. Stress- och belastningsfaktorer som ekonomisk utsatthet, utlandsfödda föräldrar, konflikter och hälsoproblem hos föräldrar och syskon. Faktorer som tyder på brister i det sociala nätverket Sh och barnfaktorer som låg ålder, sjukdom och funktionsnedsättning. Dessa kan sammanfattas i en teoretisk modell: Barnmisshandel uppstår då det 1) finns en person med benägenhet att använda våld i konfliktsituationer 2) föreligger en onormal belastning på familjen som upphäver de spärrar som annars finns mot att använda våld 3) uppstått brister i det sociala nätverket som inte förmår skydda barnet och 4) finns ett barn som inte förmår skydda sig själv. Konklusion: I presentationen kommer att diskuteras hur kunskapen om risk- och bak grundsfaktorer kan komma till användning i arbetet med utsatta barn. Modellens innebörd är att riskbedömningar, utredningar och interventioner måste genomföras inom varje delområde för att bli verkningsfulla. Ett arbete som förutsätter att olika myndigheter med skilda ansvarsområden var för sig och i samverkan med varandra aktivt tar ansvar i arbetet. 29. The hospital-based child protection team in Sweden: An update, Gabriel Otterman/Steven Lucas/Åsa Borulf tion (SE) At the 2006 NAPSCAN conference in Malmö, we presented a proposal to adapt the hospital-based child protection team (CPT) model to a Children’s Hospital in Sweden. The enta s e r p t r Sho intervening years have seen the establishment of CPTs at two academic teaching hospitals, Astrid Lindgren Children’s Hospital, and Upp sala Children’s Hospital. ABSTRAKT: SHORT PRESENTATIONS & WORKSHOPS | We report on the recent establishment of a pediatrician-led multi-professional CPT at Uppsala Children’s Hospital. The team consists of pediatricians, child psychologist, nursing and an administrator. Team members provide pediatric consultation to the multidisciplinary team at Barnahus in Uppsala. The CPT is aiming to develop a regional network of pediatricians specializing in child maltreatment with internet-based peer review as well as real-time case consultation. Errors and delays in the medical evaluation in cases of suspected child abuse or neglect are costly and cause unnecessary suffering for the affected child. The CPT in Uppsala coordinates and provides timely healthcare services 31 and medical expertise to community agencies, child protective services, law enforcement and judicial systems. The establishment of medical CPT units can ensure that interventions to protect children and investigation of serious abuse will occur promptly, and that such capabilities will be available continuously and with rapid response times. We anticipate that coming years will see the establishment of other hospital-based CPTs due to a growing recognition of the need to develop specialized health services, evidencebased preventive strategies for children at risk, and greater expertise and scholarship in the emerging field of child abuse pediatrics. 30. Hodepine i relasjon til interpersonlige, traumatiske erfaringer hos ungdom, Synne Øien Stensland/Grete Dyb Siri Thoresen/Tore Wentzel-Larsen/John-Anker Zwart tation Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NO) Residiverende hodepine er en vanlig plage i ungdomsårene, som mange medfører et betydelig funksjonstap. Hodepine i barneårene vedvarer ofte inn i voksenlivet, spesielt ved hyppige plager. Vi har lenge visst at residiverende hodepine kan ha sammenheng med psykososiale forhold og stress, og de senere tiårene har forskning frembrakt økt kunnskap om hvordan oppvekstmiljø generelt, og traumatiske hendelser spesielt, former både psykisk og somatisk helse og utvikling. I vår studie har vi sett på månedlige og ukentlige hodepineplager hos ungdom, i rela sjon til interpersonlige traumatiske erfaringer. Vi ønsket å undersøke i hvilken grad psykiske helseplager slik som depressive symptomer, angstsymptomer og posttraumatiske stressymptom påvirker denne sammenhengen. Mellom 2006 og 2008 ble en kohort på 10.464 ungdommer i Nord-Trøndelag in- resen Short p vitert til å delta i den tredje ungdomsundersøkelsen innenfor Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (ungHUNT3). Studien bestod av et spørreskjema for selvutfylling og et validert hodepineintervju. Spørreskjemaet omfattet blant annet spørsmål om generelle psykologiske plager, eksponering for potensielt traumatiserende interpersonlige erfaringer (PTIE) og posttraumatiske stress symptom. Svarprosenten var på 72,8%. Foreløpige resultat viser at 16,4% (629) av jentene og 10,7% (407) av guttene opplever hodepine månedlig, mens 13,2% (507) av jentene og 4,8% (181) av guttene angir ukentlige hodepineplager. Analyser av sammenhengen mellom PTIE og hodepine viser økende risiko med økende eksponering, både for månedlig og ukentlig hodepine. Resultatene antyder at psykologiske plager etter traumatiske erfaringer kan ha betydning for utvikling av hodepine. 32 | Den 7. nordiske konferanse om barnemishandling og omsorgssvikt 31. Minoritetskvinners opplevelse av barneomsorg, Chiku Ali shop Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging - vest (NO) Minoritetskvinner blir ofte overveldet over forskjellen mellom deres opprinnelige kultur og den de møter i det moderne samfunnet. Usikkerhet rundt forståelsen av fundamentale tema som familieliv og barneoppdragelse kan bidra til en negativ psykososial utvikling blant minoritetsgruppene. Undertegnende har utviklet en metode for å arbeide med disse utfordringene. Arbeidet involverer samlinger med minoritetskvinner i smågrupper med rom for usensurert gjengivelse av opplevelser og utfordringer de har erfart i møte med offentlige hjelpeinstanser og samfunnet for øvrig. Det overordnede temaet for samlingene er ”Minoritetskvinner snakker ut”. Kvinnene inviteres å dele sine historier ved å gi et vitnesbyrd som så åpnes for diskusjon med de andre deltagerne. Et viktig prinsipp er å bygge opp langsiktige grupper av individer som stoler på hverandre og føler seg fri til å diskutere private opplevelser. Work Blant de hyppigste temaene som tas opp er foreldrerollen, trygg oppvekst, omsorgsvikt, vold i nærrelasjoner, lovverk, barnehager, barnevern, adopsjon og fosterforeldre. En stor andel av kvinnene har hatt opprivende erfaringer med barnevernet og flere har blitt fratatt barn. Gruppenes analyser av problemene identifiserer kulturforskjeller og krysskulturelle misforståelser som rot til problemene. Prosessen identifiserer et behov blant minoritetskvinner for synliggjøring av lovverket rundt barneomsorg og faktorer som kan føre til at barn blir omplassert og eventuelt tilbakeført til foreldre. Erfaringene peker på viktigheten av forebyggende tiltak for å styrke minoritetskvinners foreldrerolle og sikre at lover og regler rundt barneoppdragelsen blir ivaretatt. Videre arbeid innen dette feltet kan føre til en gjensidig og balansert forståelse mellomminoriteter og samfunnet. 32. Barnfrid Stockholm integrerar Signs-of-Safety vid stadens utredningsenheter – för barnets skydd och trygghets skull, Marianne Gabrielsson op Beatrice Lötstedt, Hägersten-Liljeholmens stadsdelsförvaltning , Karolina Frykstedt, Hägersten-Liljeholmens stadsdelsförvaltning (SE) Vid Stockholms stads socialförvaltnings utvecklingsenhet drivs Barnfrid sedan drygt två år tillbaka. Projektet startades utifrån erfarenheter bland professionella om barns utsatthet i familjer där det det förekommer våld – mot barnet eller mot mamma med barnet som vittne. Trots en stor medvetenhet bland professionella har stadens beredskap för att möta barn som lever i våld varit begränsade. Erfarenheter har visat att barnen ofta bor kvar hemma med båda föräldrarna efter avslutad Worksh utredning då utredningen inte har visat sådana brister att LVU varit tillämpligt. Ofta har inte heller utredningen lett till frivilliga insatser då våldet förnekats eller bagatelliserats. Barnets långsiktiga trygghet har därmed inte kunnat säkerställas. Under projektet blev det tydligt att det fanns behov av att utveckla barnavårds utredningen. Barnfrids fokus ligger under projektets tredje år vid att implementera och integrera den aus- ABSTRAKT: SHORT PRESENTATIONS & WORKSHOPS | traliensiska utredningsmodellen Signs-of-Safety vid samtliga 14 utredningsenheter för barn i staden. Signs-of-Safety ger metoder för stärkt samarbete med familj och nätverk samtidigt som en bedömning görs baserad på risk, skydd, styrkor och resurser. Målet för satsningen är att socialsekreterare vid utredningsenheterna kan använda sig av modellen, att barn är trygga under barnavårdsutredningen, att barnen omfattas av en långsiktig detaljerad säkerhetsplan där barnet inte längre misshandlas eller försummas och att föräldrar tar emot hjälp. 33 Projektledare Marianne Gabrielsson berättar om arbetet med att utveckla socialtjänstens arbete med misshandlade barn och social sekreterare delar med sig av erfarenheter av att arbeta med Signs-of-Safety i en mångkulturell stadsdel. Utgångspunkt ligger vid skillnader i arbetet jämfört med ordinarie barnskydds arbete – med familjer och i arbetsgruppen. 33. Har du støtt på kjønnslemlestelse og lurt på hva du skal gjøre? Presentasjon av en nettbasert veiviser , Geir Borgen/Jon-Håkon Schultz/Mona Iren Hauge/Runhild Grønlie/Inger Lise Lien kshop Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NO) Kjønnslemlestelse representerer et alvorlig overgrep, inngrepet er smertefullt, skadelig og i strid med internasjonal rett og det har store helsemessige og sosiale konsekvenser for jentene som rammes. I Handlingsplan mot kjønnslemlestelse 2008-2011, fikk Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) ansvaret for å utgi en generell, tverrfaglig veileder. I samråd med BLD, som koordinerte arbeidet med handlingsplanen, ble man enige om å utvikle en nettbasert veiviser. Veiviseren gir dem som i sitt daglige arbeid møter barn som står i fare for å bli kjønnslemlestet eller allerede har blitt kjønnslemlestet oversikt over praktiske og lovgivningsmessige redskaper til rådighet. Veiviseren er preget av et tydelig barnefokus. Det overordnete målet er å forhindre kjønnslemlestelse. Når inngrepet allerede er utført, er det primære målet å hjelpe og støtte barnet. Veiviseren har tatt utgangspunkt i konkrete problemstillinger, f eks: “Jeg arbeider i skolen, og vi er bekymret for at barn Wor X fra land Y skal bli kjønnslemlestet. Hva kan vi gjøre for å få mer klarhet? Hvilke spørsmål er viktige å få svar på? Hvilke handlingsvalg har vi og hva innebærer de ulike valgene? Det gis praktiske råd om hvordan man kan snakke med barn og lykkes i å skape dialog med foreldrene. Feltet er preget av motsetninger og utfordringer. Ytterpunktene er på den ene sida feiloppfatninger, fordommer og moralsk fordømmelse, på den andre kulturrelativisme og manglende handlekraft og -mot. Det har derfor vært viktig at veiviseren også skal være en kilde til kunn skap om kjønnslemlestelse og den inneholder rikelig med referanser og henvisninger. 34 | Den 7. nordiske konferanse om barnemishandling og omsorgssvikt 34. Traumafokuserad gruppbehandling för förskolebarn som upplevt våld, Anna Norlén kshop Leg Psykolog, Leg Psykoterapeut, BUP Grinden (SE) Forskning och erfarenhet visar att de yngsta barnen både är de mest sårbara och mest exponerade för våld inom familjen. Stöd till dessa unga offer erbjuds traditionellt sett i form av rådgivning och stöd till föräldrar, oftast mammorna, och andra omsorgspersoner. Genom sådana insatser riskerar vi att osynliggöra och förbise svåra traumasymtom och andra psykologiska skador hos små barn. BUP Grinden är en specialenhet inom barnoch ungdomspsykiatrin i Stockholms Läns Landsting för barn som upplevt våld och/eller sexuella övergrepp i familjen/nätverket. På enheten har en modell för traumafokuserad behandling i grupp för barn i åldrarna ca 2.5 – 6 år utvecklats. Parallellt med barnets behandling deltar den icke våldsutövande föräldern i en stödgrupp. Behandlingsmodellen är integrativ och inne håller inslag från såväl psykodynamisk som beteendeterapeutisk behandling och i seminariet Wor presenteras grundprinciperna. Inför behandling bedöms stabilitet samt risk- och skyddsfaktorer i barnets liv, exempelvis med fokus på kontakt mellan barnet och den våldsutövande föräldern.Barnets symtom och behandlingsbehov undersöks liksom förutsättningarna att tillägna sig behandling. Gruppbehandlingen är tidsbegränsad (12 sessioner) och traumafokuserad. Lek, såväl i strukturerad som fri form, används som huvudsaklig psykoterapeutisk teknik i syfte att stödja patienterna att fokusera på, uttrycka och bearbeta de traumatiska upplevelserna av våld. I lekens form erbjuds barnen även stöd i utveckling av diverse färdigheter, t ex förmåga att kommunicera och lösa konflikter. Enkla bild- och lekbaserade terapeutiska tekniker tillämpas även för att fokusera på anknytnings relaterade svårigheter. Behandlingsmodellen är utvärderad med goda resultat inom ramen för en nationell utvärdering (Broberg et al, 2011). 35. TF-KBT i gruppför barn som utsatts för sexuella övergrepp, Moa Mannheimer orkshop Leg Psykolog, BUP Grinden (SE) TF-KBT har god evidens vid traumasymtom efter upplevelser av sexuella övergrepp, våld och annan utsatthet. I USA har behandlingsmetoden sedan länge tillämpats såväl i individuell terapi som i gruppbehandling. I Norden genomförs just nu en omfattande satsning där metoden sprids och utvärderas, tonvikten ligger emellertid på individualterapi. BUP Grinden är en specialenhet inom barnoch ungdomspsykiatrin i Stockholms Läns Landsting för barn som upplevt våld och/eller W sexuella övergrepp i familjen/nätverket. BUP Grinden har en lång tradition av att erbjuda gruppbehandling till sexuellt utsatta barn och ungdomar. De senaste åren har vi utvecklat en modell för att använda TF-KBT i grupp för barn i åldrarna 5-12 år. TF-KBT är en komponentsbaserad metod. Den bygger på olika delar som kombineras och varieras utifrån patienternas behov och symptom. Komponenterna är: psykoedukation, copingstrategier, exponering för traumatiska ABSTRAKT: SHORT PRESENTATIONS & WORKSHOPS | minnen, arbete med känslor, tankar, framtida skydd och föräldrafärdigheter. En stor del av behandlingen ägnas åt att hjälpa barnen att dela sina upplevelser med föräldrarna och stödja föräldrarna i att bemöta barnens svårigheter på ett konstruktivt sätt. Behand lingen är utformad som en barngrupp och en parallell föräldragrupp som också sammanförs i gemensamma övningar. 35 Seminariet presenterar grundprinciperna i TFKBT och hur de kan anpassas till gruppformat. Exempel ges på behandlingsinslag lämpade för grupp liksom hur man i gruppformat både kan ge utrymme för varje individs behov och samtidigt möjliggöra en positiv utveckling i föräldra-barn relationen. 36. Omsorgsovertakinger i Fylkesnemnda – en kvalitativ dokumentanalyse. Mønster og variasjoner i begrunnelser vedrørende omsorgsovertakelser av barn med etnisk norske foreldre og barn av utenlandske foreldre Ingun Klepp og Anne Marie Verpe ntation Prosjektleder og Høgskolelektor/Høgskolelektor (NO) rese Short p Begrunnelse for prosjektet: Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Møre og Romsdal har fungert i 18 år og det har ikke tidligere vært gjort denne type undersøking knytt til vedtak om omsorgsovertaking for barn i dette forvaltningsnivået i fylket. fatter 312 barn) der det er fattet vedtak etter Lov om barneverntjenester § 4-12 og 4-24. Analysen av data er kategorisert i tabeller. Det er disse tabellene vi ønsker å bruke i en presentasjon og legge opp til en kort diskusjon om våre funn. Metode Datainnsamlingen ble gjort høsten 2011, der vi systematisk gikk gjennom alle behandlede barnevernssaker i fylkesnemnda sitt arkiv i perioden 2007 – 2010. En systematisk gjennomgang av dokumenter med sikte på ei kategorisering av innholdet og registrering av relevante data for problemstillinga, kan omtales som en kvalitativ innholdsanalyse (Grønmo 2004). Grønmo sine perspektiv er derfor særlig aktuelle for vår studie nettopp fordi vårt dokumentmateriale har et verbalt og normativt innhold. Gjennomgangen ble utført i fylkesnemnda sitt lokale, der vi fikk tilgang til vedtak med begrunnelser. Totalt var dette 254 saker (som om- 36 | Den 7. nordiske konferanse om barnemishandling og omsorgssvikt 37. Om gode arbeidsrelasjoner i det flerkulturelle barnevernet: Etniske minoritetsforeldre og saksbehandleres erfaringer, Marte Knag Fylkesnes tion resenta Short p Barnevernkurator, Bergenhus barneverntjeneste (NO) Bakgrunn og målsetting: Barnevernet har ansvar for å iverksette nødvendige tiltak ovenfor utsatte barn og unge. Foreldre er sentrale samarbeidspartnere i dette arbeidet, både når barn får hjelp i hjemmet (hjelpetiltak) og når kontrolltiltak iverksettes (plassering utenfor hjemme). Forskning tyder på at saksbehandlere i barnevernet opplever kulturforskjeller og språk som barrierer i samarbeid med etniske minoritetsforeldre. Målsettingen med denne studien var å få kunnskap om hvordan foreldre med etnisk minoritetsbakgrunn og saksbehandlere beskrev godt samarbeid (dvs. en «bestepraksis»-studie). Metode: Seks foreldre og deres saksbehandlere ble intervjuet, om relasjonen dem imellom og saksbehandlernes tilnærminger (til sammen 12 informanter). Resultater: To sentrale tema var fremtredende i datamaterialet: saksbehandlernes fremgangsmåter og betydningen av kulturelle forskjeller. Saksbehandlernes fremgangsmåter var kjennetegnet av 1) å ta foreldrenes ønsker og behov på alvor, 2) være tilgjengelig, og 3) gi informasjon på en forståelig og åpen måte. Kulturelle forskjeller mht. syn på barn og barns behov, oppdragelse og omsorg var tema i foreldre-saksbehandler-relasjonene, men ble likevel ikke sett på som noe som vanskeliggjorde samarbeidet. Dette funnet kan synes å stå i motsetning til tidligere forskning som har konkludert med at kulturforskjeller vanskeliggjør barnevernsarbeideres arbeid med etniske minoritetsforeldre. Konklusjon og implikasjoner: Dette gir grunnlag for å foreslå at saksbehandleres framgangsmåter har betydning for om hvorvidt kulturforskjeller vanskeliggjør foreldre-saksbehandler-samarbeidet. Fremtidig forskning bør studere betydningen av saksbehandleres kulturforståelse for hvilke tilnærmingsmåter som blir benyttet i arbeid med etniske minoritetsforeldre. 38. Å ta avstand uten å fordømme. Ivaretagende hensyn og sosiale forhandlinger blant jenter med bakgrunn fra land som praktiserer omskjæring av jenter, ation t n e s e r Mona-Iren Hauge Short p Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NO) I Norge er praksisen med å omskjære jenter møtt med sterk fordømmelse, og regjeringen har utarbeidet tre Handlingsplaner som har hatt som formål å forhindre at denne helse skadelige tradisjonen forekommer. Det er også utarbeidet en særlov som forbyr kjønnslemles- telse av jenter. Studien ‘Omskjæring som tema i en norsk skolekontekst’ har undersøkt hvilke erfaringer jenter og gutter med bakgrunn fra land der omskjæring av jenter er utbredt har med at omskjæring blir tematisert i nyheter, of entlig debatt og skolehverdag. I undersøkelsen ABSTRAKT: SHORT PRESENTATIONS & WORKSHOPS | deltok 18 jenter og 5 gutter med bakgrunn fra land som knytter dem til omskjæringspraksisen i kvalitative intervjuer som utforsket hvordan de forholder seg til at omskjæring blir tematisert og den sosiale fordømmelsen av praksisen. I intervjuene forteller mange av ungdommene som deltok at de opplever å bli gjort til talspersoner for en praksis de ikke selv støtter, samtidig som de er klar over at de 37 ved å fordømme den står i fare for samtidig å fordømme utsatte jenter. En måte å forstå ungdommenes forhandlinger, er å se disse som forsøk på å navigere seg frem til en posisjon som ivaretar utsatte venninner og familiemedlemmer, samt tilhørighet til kultur og tradisjoner - noe som for mange innebærer å finne måter å ta avstand fra praksisen som ikke støtter opp under den offentlige fordømmelsen. 39. Forældres holdning er afgørende for udfaldet i genoprettende møder mellem barn og krænker, ation t n e s e r Anette Baadsgaard Short p Daglig leder og socialrådgiver i Center for Seksuelle overgreb, Rigshospitalet, København (DK) Baggrund Når et seksuelt overgreb afsløres, bekymrer barnet sig om krænkeren på mange niveauer: Hvorledes reagerer krænker på afsløringen? Hvorledes trives krænker? Uvished herom kan gøre barnet utrygt og angst og give anledning til bekymringer. For mange børns vedkommende vil individuel behandling eller gruppebehandling ikke være tilstrækkeligt til at afhjælpe dette. Erfaringer viser, at et genoprettende møde mellem barn og krænker, kan hjælpe barnet og være et positivt element i behandlingen af det seksuelle overgreb Formål Forældre til det krænkede barn kan have svært ved at rumme, at barnet bekymrer sig om krænker og udviser ambivalente følelser overfor krænker. Forældrenes holdninger, reaktioner og forståelse vil være afgørende for om et genop rettende møde kan indgå i behandlingen. Metode Brug af denne metode i behandling af børn udsat for seksuelle overgreb stiller særlige krav til forældrearbejdet. Forældrene skal have hjælp til bearbejdning af egne følelser og reaktioner, samt bibringes forståelse for barnets behov. Oplægget vil fokusere på, hvorledes professionelle kan forberede forældrene på et genop rettende møde, således at mødet bliver til gavn for den samlede familie Resultater I CSO-børneteam har vi i tæt samarbejde med institutioner, der arbejder med krænkere forberedt og gennemført 9 genoprettende møder. Krænkerne har været både børn og voksne. Konklusion Forældrenes holdning til det genoprettende møde er essentiel for et succesfuldt møde og en helende effekt for barnet. 38 | Den 7. nordiske konferanse om barnemishandling og omsorgssvikt 40. Brottsoffermyndighetens arbete för barn som upp lever våld, Per Rubing/Anna Sigfridsson/Anna-Lena Dahlgren Per Rubing, brottsskadechef/Anna Sigfridsson, jurist, Brottsofferfonden/ Kunskapscentrum /Anna-Lena Dahlgren, socionom, Brottsofferfonden/ Kunskapscentrum (SE) Brottsoffermyndighetens övergripande mål är att arbeta för att främja alla brottsoffers rättig heter samt uppmärksamma deras behov och intressen. Myndigheten har nationellt ansvar för tre verksamhetsområden: - Betala ut brottsskadeersättning, - Fördela medel till brottsofferinriktade projekt och forskning genom Brottsofferfonden, - Vara ett Kunskapscentrum på brottsofferfrågor. handlägga ärenden om brottsskadeersättning, administrera Brottsofferfonden och vara ett kunskapscentrum. På föreläsningen tar vi upp några exempel på Brottsoffermyndighetens arbete kring barn som utsatts för brott. Barn som har bevittnat ett brott som är ägnat att skada barnets trygghet och tillit i för hållande till en närstående person har rätt till brottsskadeersättning. Staten har ett särskilt ersättningsansvar för barn som bevittnat allvarliga brott mot en närstående, trots att barnet inte kan få skadestånd från förövaren. Det som framförallt avses är att barnet bevittnar våld och hot i en nära relation. Brottsskade ersättning till barn som bevittnat våld hand tation n e s e r p Short läggs av Brottsoffermyndigheten. Brottsofferfondens medel delas ut till forskning och andra brottsofferinriktade projekt drivna i ideell, offentlig eller privat regi. Brottsoffer fonden kan bevilja medel till forskning och projekt om till exempel barns utsatthet för våld och övergrepp. Brottsoffermyndigheten drev 2009-2010 ett europeiskt projekt, CURE, om barns rättsliga ställning i straffrättsprocessen i EU-länderna. Myndigheten deltar nu i ett EU-finansierat projekt som handlar om våld mellan unga och på vilket sätt ungdomar bör informeras om den typen av våld. Brottsoffermyndigheten har ett regerings uppdrag att vidareutveckla och genomföra ett utbildningsprogram som riktar sig till personal inom polisen, Åklagarmyndigheten och domstolsväsendet. Programmet ska öka kunskapen om sexualbrottsoffer och förbättra bemötandet av dessa brottsoffer i samband med polisanmälan, förundersökning och rätte gång. Utbildningen ska bl.a. fokusera särskilt på barn och ungdomars särskilda utsatthet och behov vid dessa brott. 41. Project Barnablick- redefining child advocacy within a non-for-profit organization, Therese Ek Blidberg and tation n e Martin Broby s e r p ort Stockholm City Mission (SE) For over 150 years, we have helped Stockholm’s most at risk citizens. Today with its 25 different operations we reach out to 1000 vulnerable people every day. In 2009 we invested in Sh a three year project to challenge and develop existing welfare models, by redefining child advocacy. ABSTRAKT: SHORT PRESENTATIONS & WORKSHOPS | To correctly carry a child’s voice into an adult world and to demand change requires a trusted relationship between child and worker, a relationship built over time with mutual honesty and open communication about expectations. Our method is simple: Provide an open family night where children and families can come as they are and there we inform and offer various other types of psychosocial services- all under the same roof, with the same worker. The worker’s emphasis is on her approach: seeing the human in the child in a child adjusted environment. Through formative assessment, observation and feedback, both child and worker are able to adjust the various services on a continuous basis. 39 The qualitative data shows that (1.) Children feel that meeting the worker and participating in the various services is meaningful and provides momentary freedom from daily worries, (2.) Parents of children find motivation in seeing their children positively interact with others and (3.) Both child and parent feel confident in turning to the worker In the case of need of further help. The results emphasise the importance of focus on how to reach and thereafter work with and help vulnerable sub groups in our society such as children at risk. 42. Alarmtelefonen for barn og unge 116 111, tation n e Marit Moland og Stine Engeland s e r p ort Barnevernskuratorer, Barnevernvakta, Kristiansand kommune (NO) Opprettelsen av et nødnummer for barn og unge var et eget tiltak i regjeringens handlings plan ”Vendepunkt. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2008 – 2011.” Målgruppen for Alarmtelefonen er barn og unge i alderen 0 – 18 år som trenger hjelp som følge av omsorgs svikt, risikoatferd eller fordi de på annen måte er i fare fysisk eller psykisk. Voksne, det være seg foreldre, naboer, lærere eller andre, som er bekymret for barn og unge som lever under slike forhold, er også en målgruppe.1 På bakgrunn av mangelfull akuttberedskap i mange av landets kommuner, foreslo Barneombudet i 2007 å opprette en alarmtelefonen for barn. 57 prosent av landets kommuner hadde ikke akuttberedskap i barnevernet utenfor kontortid.2 Alarmtelefonen skulle være et gratis døgn åpent nødnummer og ble etablert som et toårig pilotprosjekt fra juni 2009. Prosjektperioden 1 Barneombudet ( 2007 ) Alarmtelefonen – Barneombudets forslag om en telefon for bekymringer om barn 2 NOVA ( 2009 ) NOVA rapport – problemer har ikke kontortid. Akuttberedskap i barnevernet. Sh ble i januar 2011 forlenget ut året. Telefonen ble knyttet til Kristiansand kommunes inter kommunale barnevernvakt. Evaluering av drift i prosjektperioden: I perioden mai til september 2011 ble det gjennomført evaluering av Alarmtelefonen på oppdrag fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet ( BLD ). En av evalueringens hovedkonklusjoner var at det er behov for Alarmtelefonen både som et supplement til lokal akuttberedskap, og som et telefonnummer der barn og voksne kan hen vende seg. Dette gjelder både muligheten for å søke hjelp, eller å melde bekymring for at barn utsettes for vold, overgrep eller omsorgssvikt. Funnene viser at dette gjelder både i kommuner med og uten barnevernvakt. 3 Departementet har foreløpig bevilget midler til drift av Alarmtelefonen 116 111 for 2012. 3 Rambøll Management Consulting ( 2011 ) Evaluering av Alarmtelefonen for barn og unge 40 | Den 7. nordiske konferanse om barnemishandling og omsorgssvikt 43. Syskonövergrepp. Barnens berättelser - Skydds- op Worksh och riskbedömning - Krissamtal - Behandling Elisabet Kjellander/Jessica Price/Marie Norman/Inga Retka Duncanson Barnahus i Lund (SE) Beskrivning av ett multiprofessionellt arbete inom ett Barnahus för att hjälpa familjer att skydda och stödja det utsatta barnet samtidigt som de kan ge stöd till förövaren. Barnahus i Lund har inte bara offren utan också unga förövare av sexualbrott upp till 18 år som målgrupp. Alldeles särskilda svårigheter uppkommer för familjer när övergreppen sker mellan syskon eller mellan barn inom den närmaste familjekretsen. Det är då viktigt att de möter professionella som har kunskap och som kan skapa trygghet i det kaos familjen hamnat i efter avslöjandet. Även för professionella skapar dessa fall osäkerhet och många känslor. Fördelarna är många när Barnahus har special kunskaper. Myndigheterna har olika roller och ansvar men planeringen görs tillsammans. Under 2011 aktualiserades 17 unga förövare vid Barnahus i Lund. Presentationen utgår från fallbeskrivningar och ger en fördjupning av viktiga delar i handlägg ningen: • Barnens berättelser med offrets som utgångspunkt. Polisens barnutredare intervjuar offer och förövare. • Socialtjänst ansvarar för skyddsbedömning. • Föräldrar och barn erbjuds krissamtal på Barnahus. • Bedömning av risk för återfall i sexuella övergrepp görs med hjälp av instrumentet ERASOR (Estimate of Risk of Adolescent Sexual Offense Recidivism, Worling och Curwen). • Övergreppsspecifik behandling sker i både öppen eller sluten vård. Vid hög risk rekommenderas vård på institution. • Stödjande samtal för föräldrar. Eventuell traumabehandling för det utsatta barnen. 44. Forebyggelse af seksuelle overgreb mod børn og unge på anbringelsessteder, Merete Bonde Jørgensen/ op Karen Jørgensen/Berit Møller Worksh Konsulenter i SISO, Socialstyrelsen (DK) SISO - Videnscenter for Sociale Indsatser ved vold og Seksuelle Overgreb mod børn – præsenterer resultaterne af et udviklings arbejde med fokus på forebyggelse af seksuelle overgreb mod børn og unge, der er anbragt uden for hjemmet. Udviklingsarbejdet er iværksat på baggrund af en landsdækkende undersøgelse, der viste, at anbragte børn har to til tre gange højere risiko, når det drejer sig om seksuelle overgreb. Udviklingsarbejdet er gennemført i tæt samarbejde med fagpersoner fra anbringelsesstederne samt fagpersoner med socialfaglig, lægefaglig og psykologfaglig viden på området. Det forebyggende sigte med materialet er dels at forebygge, at børn og unge bliver udsat for sek¬suelle overgreb, mens de er anbragt og dels at sikre en øget afdækning og tidlig opsporing af seksuelle overgreb og herigennem at hindre yderligere overgreb. Udviklingsprojektet har resulteret i fem forskellige materialer, der henvender sig til anbringelsesområdet: • Et fagligt vejledningsmateriale om tegn og ABSTRAKT: SHORT PRESENTATIONS & WORKSHOPS | • • reaktioner på seksuelle overgreb mod børn og unge Et inspirationsmateriale om skabelse af trygge udviklingsmiljøer på anbringelses steder Et Inspirationskatalog til udarbejdelse af • • 41 beredskab på anbringelsessteder Et udviklingshjul der kan medvirke til at afdække anbringelsesstedets udviklingsbehov i forhold til forebyggelse og beredskab. Et dialogspil der kan bidrage til dialog og debat på anbringelsessteder. 45. Symboliskt våld och familjens unika kultur, op Monica Hartzell Worksh PhD, Uppsala Universitet (SE) Till traumatiska upplevelser kan räknas många former av kränkningar, såsom fysisk misshandel, mobbning, våldtäkt och andra sexuella övergrepp, omsorgsbrist och att bevittna våld. Sådana upplevelser drabbar barn i alla länder och kulturer. Krigsupplevelser och svåra förhållandenunder en flykt är ytterligare exempel,som drabbar barn från mer begränsade områden. Varje enskild familj och varje individ har en unik position i världen och står i relation till andra på sitt unika sätt. Omgivningens stöd, inställningen till ett eventuellt trauma eller till barnets lidande är faktorer som avgör vilka möjligheter barnet har att handskas med svårigheter i livet. Symboliskt våld kan beskrivas som den akt som består i att vissa värden, vissa bilder av hur världen ser ut, vissa kunskaper, visst språkbruk och vissa synsätt på vilka mänskliga egenskaper som är eftersträvansvärda överförs till och erkänns av en individ, en grupp eller ett samhälle. Det symboliska våldet är oftast osynligt och utövas genom att den som underkastas det själv övertar och erkänner de värden våldet gäller. Det symboliska våldets mekanismer kan försvåra eller göra det omöjligt för barnet eller någon annan i en familj att synliggöra våld och övergrepp. Att göra det osynliga synligt är en förutsättning för att kunna hindra att barn fortsätter att vara utsatta för våld och försummelse. I min workshop kommer jag att utveckla begreppet symboliskt våld och sätta det i relation till sammanhang där barn far illa och riskerar att gå miste om den hjälp de behöver. 46. Hva er omsorgssvikt, egentlig? Grete Dyb/Mia Myhre/ Synne Øien Stensland/Siri Thoresen/Carolina Øverlien/Helene Flood Aakvaag rkshop Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NO) Vi vet at når barn opplever at omsorgen svikter vil mange streve med hverdagen, ikke bare som barn, men også ofte som voksne. Fra epidemi ologiske studier har vi nå økende kunnskap om utbredelse og skadeomfang av omsorgsvikt innenfor ulike populasjoner. I tillegg har forskning innenfor både basalfagene og i det kliniske feltet de senere årene bidratt med økt Wo kunnskap om hvordan omsorgssvikt endrer og skader barns fysiske, emosjonelle, kognitive og sosiale forutsetninger for helse og utvikling. Likevel mangler vi enhetlige, konsistente definisjoner, mål og metoder for å avdekke omsorgssvikt. Mangelen på felles definisjoner og verktøy hindrer oss i å identifisere barn i risiko for omsorgssvikt, forebygge, intervenere. 42 | Den 7. nordiske konferanse om barnemishandling og omsorgssvikt Vi vil fokusere på omsorgssvikt som manglende oppfyllelse av barns grunnleggende behov. Vi vil derfor belyse det empiriske grunnlaget for vår kunnskap om barns basale behov i et barnehelse- og utviklingsperspektiv, ved å skjele til epidemiologisk forskning og kvalita- ABSTRAKT: SHORT PRESENTATIONS & WORKSHOPS | tive studier innenfor feltet. Med utgangspunkt i empirien vil vi diskutere implikasjoner for forskning og klinisk praksis. Vi vil da spesielt se på hvordan vi kan forstå, definere og operasjonalisere omsorgssvikt for å imøtekomme utfordringer i krysskulturell, klinisk praksis. op 47. Utvikling av en nettbasert veileder for Worksh helsepersonell ved mistanke om fysisk barnemishandling, Mia Cathrine Myhre/Geir Borgen/Kathinka Aslaksen/Arne Myhre Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress og Ressurssenter vom vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging - midt (NO) Fysisk overgrep er en trussel mot barns helse og utvikling, men kan lett bli oversett i helsevesenet. Som legg i det å sikre at mishandlede barn blir godt nok ivaretatt, har Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, NKVTS, fått i oppdrag fra Helsedirektoratet å utvikle en nettbasert veileder for helsepersonell ved mistanke om fysisk barnemishandling. Formålet med veilederen er å styrke kunn skapen om skader, symptomer og hendelser som bør vekke mistanke om barnemishand ling, samt gi råd om rutiner som kan øke sannsynligheten for at barnemishandling blir fanget opp i helsetjenesten. Vi ønsker videre å beskrive beste praksis for medisinsk utredning ved mistanke om fysisk barnemishandling, gi kunnskap om hensiktsmessig dokumentasjon og sikring av bevis i tilfeller der en mistanke om mishandling og omsorgssvikt, gi oversikt over lover og regler som helsepersonell må forholde seg til ved mistanke om barne mishandling, og gi praktiske retningslinjer for fremgangsmåten i saker med mistanke om barnemishandling slik at både barns og foreldresrettsikkerhet blir ivaretatt. Vi ønsker også at veilederen skal gi praktiske retningslinjer for tverrfaglig og tverretatlig samarbeid i tilfeller hvor det er mistanke om barnemishandling slik at barnet sikres rask medisinsk hjelp, beskyttelseog oppfølging. Veilederen vil ha følgende åtte hoved faner: Innledning, kliniske tegn, utredning, dokumentasjon, helsetjenestens arbeid, samarbeid med andre instanser og ressurser/lenker. Vi vil her legge frem kunnskapsgrunnlaget under de ulike fanene og hvordan dette er fremskaffet. Tekniske muligheter for å formidle denne kunnskapen elektronisk på internettet vil også bli demonstrert og diskutert. Foto: Pratham Books under CC-lisens 43 44 | Den 7. nordiske konferanse om barnemishandling og omsorgssvikt 1. ”Våg å se, våg å handle” - en tiltaksplan for barne hager ved bekymring for et barn, Kathinka Aslaksen Overlege, Sørlandet sykehus/Haukeland universitetssykehus (NO) Omsorgsvikt og mishandling vil kunne prege et barn gjennom hele livet, derfor legges det nå sterke helsepolitiske føringer for å fange opp barn i risiko så tidlig som mulig. Barnehagen bør være i stand til å identifisere disse barna men forskning viser at barnehageansatte mangler kunnskap om små barns symptomer på mishandling/omsorgssvikt og at tiltaksrutiner bør styrkes. I Mandal går over 90% av førskolebarn i barnehage. Gjennom prosjektet ”Våg å se, våg å handle”, et samarbeidsprosjekt mellom barnehageetaten, helsestasjon, Barnevern Sør og Barnesenteret ved Sørlandet Sykehus har man ønsket å bedre kompetansen på dette området. En prosjektgruppe har utviklet et kompetanse hevingsprogram med følgende hovedtemaer: 1. Kunnskap nær barnet: Alle barnehage ansatte i Mandal har deltatt på to kurskvelder Poster med tema: symptomer og tegn som bør vekke bekymring. Man har vektlagt at små barn ofte har uspesifikke og vage symptomer; de vekker en bekymring men ikke i en slik grad at det utløser melding til barnevernet. Barnehagen bør likevel igangsette tidlige tiltak for å kartlegge hjelpebehov. Tiltakene innebærer systematiske observasjoner av forhold ved barnet, foreldre og foreldre/barn samspill. I tillegg har alle pedagoger blitt kurset i tema: ”Barnesamtalen” ved bekymring for mishandling og ”Den nødvendige foreldresamtalen”. 2. Tidlig og tett samarbeid med foresatte i aktuelle saker 3. Tidlig samarbeid med andre etater: helse stasjon, PPT, fastlege, barnevern 4. Skriftlig brukervennlig prosedyreperm med tiltakskjede og nødvendige vedlegg 5. Generell informasjon til alle barnehageforeldre om barnehagens prosedyrer for å sikre barns trivsel og utvikling 2. Identification and Treatment within the Swedish er Child and Adolescent Psychiatry Service of Children Post Exposed or Subjected to Family Violence, Ole Hultmann ABSTRAKT: POSTERS | on the child’s exposure to violence and/or treatment during the period. c) Two treatment methods, Trauma-Focused Cognitive Behavior Therapy (TF-CBT) and Attachment Based Family Therapy (ABFT), 3. Livsmod, Conni Gregersen are compared to treatment as usual (TAU) for patients who have been exposed to family violence. A general outline of the study design and some preliminary results will be presented. Poster Cand.psych.aut., specialist Og supervisor i psykoterapi, Klinikfællesskabet Psych&Soma (GL) Som dansk psykolog ved døgninstitutionerne i Grønland blev jeg inspireret til at skrive en bog om erfaringer og refleksioner over arbejdet i og med en anden kultur. visningen – teorier, holdninger og teknikker i behandlingsarbejdet, samt afsnit om specifikke temaer, f.eks. familieløse børn, vold og alkoholisme. Der var noget ”anderledes” i arbejdet, som optog og inspirerede mig til at skrive bogen. Kombinationen af supervision, undervisning og terapi var afsæt til at komme rundt også i det socialpædagogiske område og se sammenhænge mellem det pædagogiske og det psykoterapeutiske arbejde – hvordan de to kan berige hinanden og dermed børnene. Bogen reflekterer over erfaringer og teorier og foreslår konkrete handleanvisninger. Teoretisk grundlag er eksistentialistisk, psykodynamisk og systemisk. Livsmod afspejler bl.a. vigtigheden af at holde fokus på problemerne og samtidig på de muligheder og ressourcer der på trods også viser sig. Der er refleksioner over det sociale arbejde, sammendrag af temaer, som har fyldt i under- Livsmod er illustreret af den grønlandske kunstner Niels Motzfeldt og oversat til grønlandsk af Bolette Papis. De to udgaver: Livsmod og Inoorusunneq udkom samtidig. Cand. Psych. Amalia Lynge Pedersen har læst fagkorrektur på Inoorusunneq, dermed er der også tale om et pionerarbejde i forhold til udviklingen af grønlandsk fagterminologi på det pædagogisk-psykologiske område. 4. ”Unga Station”- en öppen stödverksamhet för barn, ungdomar och deras nätverk, Inger Ekbom Poster Psychologist, PhD student, BUP Gamlestaden, Göteborg (SE) Socionom, leg psykoterapeut, Stockholms stadsmission, Unga Station och Terapicenter Three interlinked studies at a Swedish Child and Adolescent Psychiatric mental health clinic (CAP - BUP Gamlestaden, Gothenburg) are presented. a) Clinicians administer a short questionnaire at intake; Partner Violence Screening (PVS), consisting of three questions about occurrence of violence in current and former partner relations. Also Life Incidence of Traumatic Events (LITE), a self-report questionnaire for children that assesses the occurrence of several types of traumatic events, including physical UNGA STATION är en av Stockholms Stadsmissions verksamheter för barn, tonåringar och föräldrar. and sexual abuse in the family, is administered. The aim is to identify what percentage of CAP patients age 9 - 17 have been exposed to family violence and to which types of violence they have been exposed. b) Structured risk/protection assessments are tried out for children and parents identified as violence exposed. The questions here pertain to the effectiveness of risk/protection assessments according to CAP staff, patients, and parents, and whether children and parents feel that the risk/protection assessment has had any impact 45 Stockholmas Stadsmissions övergripande mål med de verksamheter man driver är att utmana och komplettera samhällets insatser för att motverka utsatthet hos barn, ungdomar och deras nätverk. Unga Station kliver in där det offentliga samhällets resurser och insatser inte räcker till eller fungerar. Vi anpassar verksamheten utifrån de behov vi möter och ser i Stockholm – både akuta och långsiktiga. På Unga Station möts man av en hemlik miljö med tid för samtal, gemenskap och reflektion. Unga Station är en plats där man kan få stöd och ork för att ta kontakt med myndigheter eller sitt nätverk. Unga Station erbjuder både öppen verksamhet och stöd i olika former. Öppna verksamheter: Öppen verksamhet för tonårstjejer – öppet 46 | Den 7. nordiske konferanse om barnemishandling og omsorgssvikt för tjejer 13-20 år som har det jobbigt i livet på ett eller annat sätt Öppen förskola för unga föräldrar – för föräldrar mellan 14 och 23 år med barn under fem år. Öppna torsdagaskvällar - med soppa och gemenskap för alla våra besökare Utflykter, Aktiviteter Stödverksamheter: Stödsamtal Ombudsmannaskap Nätverksarbete Barn och familjekolloverksamhet Samtalsgrupper för barn, tonåringar och föräldrar – Hälso- och berättargrupper som träffas vid 12 tillfällen. I grupperna arbetar vi med teman som ”min egen historia”, ”känslor”, ”hälsa” och framtiden” Föräldrautbildning för unga föräldrar Ekonomisk rådgivning och hjälp Poster 5. What characterizes the offender? Helene Almind Jansen/Anette Baadsgaard/Anne Wodschow Rigshospitalet (DK) Purpose The aim of this study was to characterize the offender in cases of sexual abuse against children treated in the Centre from 2001-2011. Age, sex, type of abuse, and the relationship between child and offender were analyzed. Methods Using clinical records, sociodemographic registration and medical records, data were obtained and analysed for the 1005 cases with a known offender. Results Sex and age: The study shows that 98% of the offenders are male. The age distribution is very different for male and female offenders. 47% of the female offenders are girls younger than 15. In comparison, only 18% of male offenders are boys younger than 15, and more than 60% are adults. Relation, abuse and age: Type of abuse and the relation between child and offender differ depending on the age of the offender. More than 50% of the adult offenders were related to the abused child and only 14% were accused of rape/attempted rape. As opposed to the adults, 45% of the young offenders (15-18 years old) were accused of rape/attempted rape and they were related to the child in only 30% of the cases. In general, most offenders were family members or friends/acquaintances. Less than 4% had a work relation to the child (pedagogues, teachers etc.) and only 7% of the offenders were complete strangers. Conclusion Across age and gender most offenders are family members or friends/acquaintances. Characteristics of offenders in child sexual abuse vary dependent on age and sex of the offender. ABSTRAKT: POSTERS | 47 6. Ethnicity, Cultural Background and Treatment Poster after Child Sexual Abuse (Presenteres også som short presentation), Helene Almind Jansen/Anette Baadsgaard/ Anne Wodschow Rigshospitalet (DK) Background The Centre for Sexual Abuse receives referrals concerning sexual abuse of children in the age of 0 – 15 years. A total of 1155 children and their families have received a multidisciplinary treatment in the Centre. 109 children had nonwestern immigrant background . Purpose The aim of the study was to compare the treatment families with non-western immigrant background receive with the treatment received by families with Danish background . Methods Sociodemographic registration and clinical and medical record data were obtained and analyzed. Result The study shows that families with nonwestern background often receive a medical examination, as opposed to the Danish families that more often receive psychological treatment and psychosocial first aid. The families with non-western background often decline this offer of psychosocial treatment. Discussion The fact that families with non-western immigrant background do not received the same amount of psychosocial treatment as Danish families after child sexual abuse might be an issue. Such treatment seems to play a significant role in bringing back the child on a healthy developmental track and enables the parents to support the child in this process. The study calls upon more attention towards cultural differences in the treatment after child sexual abuse. How can professionals comply with nonwestern cultural traditions in order to make sure that families with non-western immigrant background receive sufficient treatment when a child has been sexually abused? There is a need for special treatment methods and other modifications to the treatment model used. 7. Age- and development adjusted treatment after child sexual abuse: An open door to follow-up treatment, Poster Helene Almind Jansen/Anette Baadsgaard/Anne Wodschow Rigshospitalet (DK) Introduction Follow-up treatment seems essential for some children and families’ ability to cope with the sexual abuse. All children and families are accordingly offered the opportunity to return to the Centre of Sexual Abuse for additional treatment. This procedure reflects the treatment philosophy that children’s ability to cope with sexual abuse depends on their theory of mind, age, developmental stage, age at the time of disclosure and how the family copes with the crisis. 48 | Den 7. nordiske konferanse om barnemishandling og omsorgssvikt Purpose The aim of this study was to describe the 70 children and families who contacted the Centreafter end treatment. The study describes the reasons for re-admission, what kind of treatment the families receive under re-admission, the average time span between first treatment and re-admission. Methods Sociodemographic registration and medical and clinical records of the 70 families under re-admission to the Centre were analyzed. Results Reasons for re-admission are; problems with the child-parent interaction, re-traumatizing, the legal proceedings or a new incidence of sexual abuse among others. Conclusion The study indicates that families have various reasons for returning to the Centre, and some sexually abused children and their families will benefit from readmission. 8. Statens Barnehus Bergen- utvikling av Barnehusmodellen og bedret rettsikkerhet for overgrepsutsatte barn, Statens Barnehus Bergen ster Statens Barnehus Bergen (NO) Vi ønsker å presentere en Poster med utvikling av Statens Barnehus i Bergen. Bergen var den første by som startet Barnehus og åpnet 01.10.2007. Vi ønsker å presentere «Barnehusmodellen» og hvordan vi har utviklet denne gjennom fire års drift i Norge. Vår visjon: Barnehuset i Bergen skal gjennom aktiv samhandling fremme trygghet, god helse og rettssikkerhet for overgrepsutsatte barn. Po Noen av de viktigste grunnelementene vi vil presentere er hvordan vi jobber for å: • å sikre at barn utsatt for seksuelle overgrep og vold, herunder eksponert for vold i familien, blir tatt i mot i barnevennlige omgivelser og mottar koordinerte tjenester under samme tak. • at overgrepssaker skal håndteres helhetlig og at aktuelle myndigheter samarbeider på tvers av profesjon og ulike lovverk • å bedre rettsikkerheten for barna, gi tilbud om støtte, hjelp og behandling. • ha fokus på barnets behov for beskyttelse. ABSTRAKT: POSTERS | Formålet med veilederen er å styrke kunnskapen om skader, symptomer og hendelser som bør vekke mistanke om barnemishandling, samt gi råd om rutiner som kan øke sannsynligheten for at barnemishandling blir fanget opp i helsetjenesten og at utsatte barn sikres medisinsk hjelp, beskyttelse og oppfølging. Vi vil her presentere veilederens utforming og struktur. Fagkonsulent, Aleris Ungplan, region vest (NO) Denne undersøkelsen har som mål å belyse problemstillinger knyttet til enslige mindre årige fra den etniske Hazara befolkningen i Afghanistan. Jeg vil se på årsakene og motivene til at de forlater hjemstedet sitt og legger ut på en reise ”alene” til Europa og Norge. Undersøkelsen tar utgangspunkt i hva de enslige mindreårige fra Hazara etnisiteten selv sier om dette, og betydningen disse fortellingenekan ha for barneverntjenesten som skal ta imot disse barna. Dette har munnet ut i følgende problemstilling; 9. Norsk nettbasert veileder for helsepersonell ved mistanke om fysisk barnemishandling, Mia Cathrine Myhre1/ Geir Borgen2/Kathinka Aslaksen3/Arne Myhre4 Poster Fysisk overgrep er en trussel mot barns helse og utvikling, men kan lett bli oversett i helsevesenet. Som ledd i det å sikre at mishandlede barn blir godt nok ivaretatt, har Nasjonalt Undersøkelsen er basert på kvalitative intervjuer, hvor det spesielt er lagt vekt på å få fram de enslige mindreåriges egne erfaringer og forståelser. 1 Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress og Oslo Universitetssykehus, Oslo, Norge 2 Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, Oslo, Norge 3 Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, og Sørlandet Sykehus, Kristiansand, Norge 4 Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt og St. Olavs Hospital, Trondheim, Norway Veilederen vil ha følgende åtte hoved faner: Innledning, kliniske tegn, utredning, dokumentasjon, helsetjenestens arbeid, samarbeid med andre instanser og ressurser/lenker. 10. ”Det er den draumen”, Erfaringer og resiliens hos enslige mindreårige fra Afghanistan. Hvordan kan barneverntjenesten møte enslige mindreårige? Vidar Strøm Poster - Hvordan kan man forstå fortellinger gitt av enslige mindreårige asylsøkere om hvordan de kommer seg til Norge? - Kan disse fortellingene si noe om hvilke individuelle behov som bør dekkes av barne verntjenesten? kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, NKVTS, fått i oppdrag fra Helsedirektoratet å utvikle en nettbasert veileder for helsepersonell ved mistanke om fysisk barnemishandling. 49 Utvalget i undersøkelsen bestod av fem unge enslige mindreårige som har bodd i Norge mellom to og fire år. Intervjuguiden jeg brukte var delt inn i fire temaer: barndom, oppholdet i Iran, reisen til Norge og hvordan de nå opplever å ha det. Undersøkelsen viser at årsaken til oppbrudd fra hjemlandet er sammensatt. Basert på hva de selv sier, er krig, konflikt, fattigdom og en tradisjon med sosial mobilitet med på å utløse reisen. Det var familien som tok initiativet til avgjørelsen til oppbrudd. I fortellingene om turen til Norge, beskriver de unge en rekke utfordringer og vanskeligheter, som de på forhånd ikke var forberedt på. Ulike beskyttelsesstrategier ble tatt i bruk for å møte disse vanskelighetene. Ut i fra undersøkelsen vil vi se at, bortsett fra en av ungdommene, var det tilfeldigheten som styrte valget om å dra til Norge. Etter å ha bodd i Norge i mellom tre og fire år, går det tilsynelatende bra med dem, men de føler seg ikke helt som en del av det norske samfunnet. 50 | Den 7. nordiske konferanse om barnemishandling og omsorgssvikt ABSTRAKT: POSTERS | 51 Ressurssenter om vald, traumatisk stress og sjølvmordsførebygging (region vest) Utforming: Sylvia Haukanes

the book of Program & Abstracts

Related documents

Products

Support

the book of Program & Abstracts

Related documents

Add this document to collection(s)

Add this document to saved

Suggest us how to improve StudyLib