Diskriminering og fordommer av eldre i lys av sosial identitetsteori

advertisement
Utvikling i sykepleien . Nursing Development
Diskriminering og
fordommer av eldre i lys av
sosial identitetsteori og sosial
dominansteori
på den offentlig- så vel som den
private arena. Valgte perspektiv
Gjennom historien har det vært
vil kunne tydeliggjøre mekanisulike oppfatninger av eldre og
mer av sosialpsykologisk art
PREJUDICE AND DISCRIMINA- alderdommen. Nyere tid har tegsom kan ligge bak diskrimineTION AGAINST THE ELDERLY, net et bilde av eldre som sykere
rende holdninger og fordommer
HIGHLIGHTED BY SOCIAL og mer ynkverdige enn de kani samfunnsmessige prioriteIDENTIFICATION THEORY AND skje er. Denne tendens er bekref- ringer, og hos dem som har sitt
SOCIAL DOMINANCE THEORY. tet i ulike empiriske studier.
arbeid i omsorgstjenesten. ForFlertallet av yngre- og middelal- håpentligvis kan det bevisstgjøre
ABSTRACT drende mennesker tror f.eks. at
egne holdninger, og hvilken
This article seeks, with help of eldre flest er mer ensomme enn
makt og hvilket ansvar det ligsocial identification theory and de er i virkeligheten (1), og at
ger hos personer som på ulike
social dominance theory to high- pensjonister har dårligere råd
nivåer, det være seg politikere
light prejudice and discrimination enn hva som er realiteten (2).
eller helsearbeidere, forholder
against the elderly. Central in dis- Dette kan trolig i noen grad rela- seg til eldregruppen og den
cussion is the disconsolate perspec- teres til medisinens fremvekst
enkelte eldre.
tive of elderly that is often presented med tendensen til å betrakte
Et sentralt aspekt ved stereoin our society. These theoretical aldring som en sykdom. Det kan typering og fordommer er den
approaches explain in different og knyttes til levedyktige elenrolle de spiller for legitimering
ways prejudice and discrimination dighetsmyter. Massemedias ten- av eksisterende mellomgruppewith emphasis respectively on, «in densiøse vinklinger bygger også forskjeller (5). Vi vet at stereogroup favouritism» and «legitimi- opp under allerede eksisterende
typier skapes gjennom personzing» within the existing society. In forestillinger om de eldre som
lige erfaringer. Positive- eller
light of theory, discussion with syke, ensomme og avstumpede
negative inntrykk av enkeltmenactual examples from earlier rese- (1). Slike «forestillinger» går
nesker i en gruppe er en viktig
arch finds. The theories vary as well også under betegnelsen aldedel av vår utforming av et geneas deepen each other regarding risme. I begrepet ligger fordom- relt inntrykk av hele gruppen.
human need for group belonging mer og diskriminerende holdVi husker best det som er i overidentity, but separate sharply from ninger overfor mennesker på
ensstemmelse med våre stereoeach other in regard to cause expla- basis av deres alder. Kjernen i
typier. Sosiale roller fremkaller
nation and understanding of preju- fordommer er en «de» «vi»korresponderende bias (attribudice and discrimination, especially holdning; der «de» ikke har
sjonsfeil): Vi trekker slutninger
within an institution character. In samme behov, interesser og verdi om gruppens felles trekk ut fra
order to prevent prejudice and dis- som «oss». Alderisme handler
en/ fleres handling. Men det er
crimination it is necessary to be altså om at noen blir annerledes
noe mer: Vi kan f.eks. ha forconscious of our own attitudes enn «oss» fordi de har levd et
dommer mot eldre som gruppe
towards the set values concerning bestemt antall år (3). En konseuten å ha personlig erfaring
the elderly and aging. Such a pro- kvens av alderisme kan være
med enkeltmennesker. Det er
cess of increasing awareness can ulike former for diskriminering,
relevant i forhold til problemmake people, for instance within f.eks. i omsorgstjenesten. Inklu- stillingen å spørre seg hvorfor
health organization work and work dert i begrepet ligger negative
vår persepsjon av gruppen er så
of caring nature to ask, and per- talemåter, forskjellsbehandling,
upresis.
haps to keep aloof from group cate- aktiv ekskludering og fysiske
I denne artikkelen anvendes to
gorization which disfavour the overgrep (4).
ulike forståelserammer for å forelderly in the light of productivity,
Det finnes en del spesifikke
klare fordommer mot- og diskrieffectiveness and youth. A step in kulturdrag i det moderne vesterminering av eldre i samfunnet
this increasing awareness may be, landske samfunn som det i denne vårt. Det inkluderer sosial identifrom personal as well as social sammenheng kan være fruktbart å tetsteori (SIT), samt en teoretisk
considerations, to point out a more sette søkelys på. Hertil hører spe- antakelse om at fordommer har
positive and optimistic view of the sielle verdinormer. Produktivitet, en funksjon ved å bekrefte det
elderly and aging than the domina- effektivitet og selvstendighet er i bestående samfunnet. For å
ting «misery perspective» up to this dag honnørord; en slags sambelyse sistnevnte perspektiv brudate has represented. funnsmessige «set-verdier» for
kes sosial dominans teori (SDT).
hva som betyr noe. Dette gjelder
I diskusjonen introduseres et
KEY WORDS: Prejudice, discrimiogså vår omsorgstjeneste. Økono- elendighetsperspektiv på eldre og
nation, elderly, social identification
miske prioriteringer, lønnsomhet aldring. Eldre defineres som pertheory, social dominance theory,
og avkastning er førende begreper soner over 65 år.
«misery perspective»
Førstelektor Magnhild
M. Høie, Høgskolen i Agder
56
Introduksjon
VÅRD I NORDEN 4/2005. PUBL. NO. 78 VOL. 25 NO. 4 PP 56–59
Downloaded from njn.sagepub.com by guest on April 1, 2015
Sosial identitetsteori (SIT)
Sentralt i sosial identitetsteori,
utviklet av Tajfel på 1980-tallet,
er distinksjonen mellom inn- og
utgrupper. Premiss for dette knyttes til sosiale kategoriseringsprosesser (6). Betoning av kategorielle forskjeller, kombinert med
behovet for en positiv måte å
skille seg ut på, vil ifølge sosiale
identitetsteoretikere føre til favorisering av den gruppe man selv
anser seg som en del av. Tajfel
hevdet at fordommer hadde sin
årsak i behovet for en positiv
sosial identitet med en «inngruppe». Ved å kategorisere folk i
inngruppe og utgruppe minimaliseres inngruppeforskjeller, medlemmene betraktes som en homogen masse («de ser alle like ut»),
mens mellomgruppeforskjeller
økes («de er annerledes enn
oss»). Tajfel argumenterte, utfra
eksperimentelle undersøkelser
han gjorde, med at mennesker har
et generelt ønske om positiv
sosial identitet. Når det er uklart
hva som er meningen med et
minimalisert gruppemedlemskap,
konstruerer vi meningen til å
være positiv slik at det på en god
måte kan avspeile og tjene oss
selv. Vi gjør det ved å forutsette
egen gruppes overlegenhet og,
som en konsekvens at dette, ved å
tildele mer til inngruppen enn til
utgruppen. Eldre kan betraktes
som en utgruppe, mens yngre er
inngruppe og «tildelere.» Et elendighetsperspektiv på eldre og
aldring forsterker mellomgruppeforskjellene og minimaliserer inngruppeforskjellene.
Sosial dominansteori (SDT)
Sidanius & Pratto (6) fremhevet
et «allestedsnærværende» og stabilt gruppebasert sosial hierarki.
Sidanius introduserte tre primære
antakelser som grunnlag for
sosial dominansteori (SDT); et
alderssystem, et kjønnssystem og
et tilfeldig set-system. Mens
alders- og kjønnsbasert hierarki
tenderer til å eksistere innen alle
sosiale systemer, vil det tilfeldige
set-systemet bestå av sosialt konstruerte gruppedistinksjoner som
er relevante innen spesifikke og
historiske kontekster. Denne
strukturen karakteriserer humane
sosiale system som produserer
sosiale «gevinster». Sidanius (7)
hevdet at de fleste former for
gruppekonflikter og undertrykkelse er ulike manifestasjoner av
en opprinnelig predisposisjon
mennesket har mot gruppebaserte
sosiale hierarkier. Humane sosiale system er gjenstand for innflytelse av markedskreftene som
fremmer ulikheter mellom grupper, og krefter som søker å minske denne forskjellen. Basert på
dette søker SDT å undersøke på
hvilken måte psykologiske,
mellomgruppe- og institusjonelle
prosesser interagerer med hverandre i produksjon og opprettholdelse av slike gruppebaserte hierarkiske sosiale strukturer (4).
Flere undersøkelser støtter antakelsen om at samfunnet minimaliserer gruppekonflikter ved å
skape ideologier som fremmer
fortrinn/ overlegenhet for en
gruppe versus en annen. Fenomenet er blitt kalt «hierarkisk legitimering av myter» (8). Fremhevet
blir også at det bak systemrettferdiggjørelse ligger en tendens til å
holde individer ansvarlige for sin
egen situasjon, med attribuering
av situasjonen til kontrollerbare
faktorer.
eldre mennesker flere og alvorligere problem enn hva de selv
angir å ha (1). Ulike sosialpsykologiske undersøkelser avspeiler
også folks ambivalente holdninger til eldre (12). Eldre mennesker blir betegnet som kloke så
vel som demente, vennlige så vel
som uvennlige. Alderdommen
omfattes altså både av positive og
negative stereotypier. Forskning
har vist at det er forestillingen vi
har om alderdommen som er årsak
til negative holdninger overfor
eldregruppen (13). I overnevnte
undersøkelse var det altså ikke
alder i seg selv som gav negativ
oppfatning av personens jeg-styke,
men det at uproduktivitet og sykdom ble forbundet med høy alder.
En rekke holdningsstudier har
også vist at vi vanligvis ikke åpent
uttrykker negative følelser overfor
eldre, vi synes heller synd på dem
(14, 15). Kanskje kan nyere forskning der det har fremkommet at
mestringsevne og tilfredshet faktisk er økende med alder, tross
sykdom og plager, bidra til å synliggjøre alderdommens styrke. Her
imøtegåes en eventuell forståelse
av eldre med mange plager som
ynkverdige og klagende, en forståelse som kan bunne i fordommer.
Dataanalysene viste tvert imot at
både mestringsevne og tilfredshet
faktisk var økende med alder i
denne gruppen (16).
Diskusjon
I lys av valgte teoretiske perspektiver vil begreper som makt og
Undersøkelser viser at det er evi- hierarkisk system versus inngrupdens for fordommer mot- og dis- peidetifisering være sentralt i diskriminering av de eldre i samfun- kusjonen omkring fordommer og
net vårt. Det å overse og neglidiskriminering mot eldre. To
sjere kan og forståes som fordom- hoveddistinksjoner ved institusjomer og diskriminering (9,1). Folk nell diskriminering kan fremheves: Henholdsvis individmellomhar en tendens til å ha mer negative enn positive forestillinger om liggende og standard- i praksisde eldre og alderdommen (10), og institusjonell diskriminering (5).
er tilbøyelige til å evaluere eldre
I vårt helsevesen kan førstnevnte
mennesker mer negativt enn
fenomen henspeile på den enkelte
ansattes diskriminering av eldre i
yngre (11). Antall problemer
mennesket tillegger seg selv er
forhold til andre pasienter. Litteraturen viser fyldig evidens for at
ikke forskjellig for ulike aldersgrupper. Men folk flest tilskriver
folk behandler eldre forskjellig
Tidligere forskning
fra yngre på den medisinske,
institusjonelle og samfunnsmessige arena (17,18). Diskriminering som en del av systemet i
helsevesenet kan eksemplifiseres
ved generell bruk av babyspråk
og eldres opplevelse av å være
«propp i systemet» mellom sykehusopphold og tilbakeføring til
kommune. Tankevekkende er de
opplysninger man fra tid til annen
får i ulike medier om plassering
av yngre eller funksjonshemmede
på eldreinstitusjoner. Med store
bokstaver fremheves at de nyinnflyttede «stues bort blant eldre og
senile» de «visner», «lever i uverdige forhold», «blir understimulert» og «får dårlige og uverdig
behandling». Selv om innspillene, positivt nok, er ment og
være en støtte for dem det gjelder, preges fremstillingen av
eldrefordommer og blindhet for,
eller aksept av forskjellsbehandling. Dersom institusjonsforholdene er uverdige med dårlige tilbud; et forvisningssted for en
gruppe mennesker, er de så ikke
også det for eldre mennesker?
Eller er andre menneskers samkvem med eldre å betrakte som
«visning», «uverdighet» og «stimuleringsfattigdom»? Et eksempel fra den medisinske arena er
screeningprogram som ofte ignorerer folk over 65 år, til tross for
økt kreftrisiko nettopp for denne
gruppen.
Tydeliggjøring av alderismeholdninger i samfunnet vårt
påvirker i det minste våre styresmakter på den måten at det fra
tid til annen kommer lovnader og
mishagsytringer, spesielt i valgtider. Den ofte negative oppmerksomhet massemedia skaper bygger opp under et elendighetsperspektiv som på sikt kan øke fordommer mot eldre i samfunnet.
Fremstillinger av scenarioer som
«den truende eldrebølgen», gir
forestillinger om noe uhåndterlig
som vil drukne det som kommer i
dens veg, og er et eksempel på
den stigmatiserende effekt språket kan ha. Det skapes inntrykk
av krise og aktualiserer følgende
spørsmål: Avspeiler et elendighetsperspektiv på eldre og aldring
vår tids forakt for svakhet? Det
har vært hevdet at vårt bilde av de
eldre tilsvarer en virkelighet som
var sann i begynnelsen av dette
århundre, eller representerer de
aller svakeste av dagens eldre.
Vår virkelighetsoppfatning har
ikke hengt med i den raske forbedring i de eldres levevilkår (1).
Noe er det sikkert i dette. En
alternativ forklaring på våre elendighetsmyter er de grunnleggende
verdimønstre i samfunnet som
bestemmende for vår måte å oppfatte ikke bare de eldre, men også
oss selv på. Vi lever i et samfunn
som kjennetegnes av en sterk
prestasjonsorientering. Men hva
skjer med dem som ikke når opp
til disse idealer? Filosofen
Harald Ofstad (19) søker i en
tankevekkende bok «vår forakt
for svakhet» å gi svar på dette.
Han sier at vi ser ned på, og forakter de uproduktive, ineffektive
og uselvstendige. I den utstrekning det gjelder oss selv vil vi
gjøre det samme. Vi vil kjenne
selvforakt. De eldre kan ikke – eller
tillates ikke- å leve opp til samfunnets ideal. De er ikke som
«oss». Dermed finns en grunn til
forakt.
Sosial orden og aldres- og
kjønnsbaserte hierarkier eksisterer i alle sosiale systemer. Ulike
samfunnet har egne vedtatte spilleregler for «å kjenne sin plass».
Hva er det for spesielle trekk
ved samfunnet vårt som fremmer alderisme, depersonalisering og elendighetstenkning?
En faktor ved vårt vesterlandske
levesett knyttet til et ønske om
selvstendighet, er individualismen. Forankret i vår kultur ligger en stor verdi i det å kunne
verne om egen integritet og selvstendighet. Individualismen er
funksjonell fordi vårt konkurransesamfunn krever en slik mennesketype. Derved kontrasteres
tydelig de mennesker og grupper, f.eks. eldre, som av ulike
årsaker virker forstyrrende i en
slik anskuelse.
MAGNHILD M. HØIE
Downloaded from njn.sagepub.com by guest on April 1, 2015
57
Utvikling i sykepleien . Nursing Development
58
Men vårt samfunns kulturelle
røtter er mange, også fra tradisjoner der alderdom og visdom ble
høyt verdsatt. Her aner man en
konflikt med verdimønster som
genererer forakt for de eldre.
Ofstad mener at løsningen på
denne «konflikt» vil være å
«gjemme» forakten, eller
omforme den til noe som lar seg
forene med en tradisjon med
respekt og høy verdsetting av
eldre. Det vi gjør i følge Ofstad er
å omforme vår forakt til en nedlatende omtanke. Vi synes synd på
de stakkars syke, ensomme gamle
i så stor grad at vi tvinger oss selv
til å oppfatte dem på en måte som
bekrefter at vi har rett når vi
synes synd på dem! Et velkjent
psykologisk fenomen er at vi
oppfatter verden slik vi har behov
for. Vi har altså behov for å oppfatte og vedlikeholde en myte om
de eldre som ynkelige og skrøpelige rett og slett for å kunne synes
synd på dem. Slik produseres et
falskt elendighetsbilde av de
eldre, mens vi «løser» vårt problem med forakt for uproduktive,
ineffektive og uselvstendige
eldre. Ulike myter i samfunnet
vårt innebærer f.eks. at vi tror vi
vet noe om bestemte grupper.
Mytene er ofte livskraftige, og lar
seg ikke radere ut av en enkel
informasjonskampanje eller en
eldre-milliard over statsbudsjettet. Mytene kan på sett og vis
betraktes som nødvendige ved at
de har en funksjon for oss. De
bidrar til å gjøre virkeligheten
mer oversiktlig, samtidig som de
potenserer samhold innen en
gruppe, i dette tilfellet hos dem
som ikke hefter ved stigmaet
eldre.
Det er en link fra myter til stereotypier i følge Thornstam (1).
En stereotyp oppfatning av eldre
kan være at de er alle syke,
ensomme og rigide. For de fleste
eldre vil dette ikke være tilfelle
(16). Det som skjer er at vi
betrakter de eldre om en homogen gruppe der alle er like, noe
som ulike forskningsresultater
sterkt avkrefter (19, 1, 21, 22).
Aldringens vilkår er tvert imot
svært ulike. Men studier rettet
mot aldringsprosesser har i
hovedsak vært basert på observasjoner som beskriver middelverdier og gjennomsnitt (20). Den
eldres tilstand diagnostiseres etter
dikotomien frisk/ syk, og klassifiseringen skjer etter funksjonsdyktighet. Ikke uventet vil eldre ofte
vise dårligere testresultat enn
yngre, både i forhold til fysisk
kapasitet og intellektuelle og kognitive funksjonstester. Sammenlikninger på tvers av grupper kan
imidlertid gå på bekostning av
variasjoner innen enkeltgrupper,
som eldregruppen. Ved å følge
eldre over tid gis et annet bilde.
Den intellektuelle kapasitet viser
seg langt på vei å være stabil
(21).
Distinksjonen mellom inn- og
utgrupper er sentral i sosial identitetsteori (SIT). Premiss for dette
er sosiale kategoriseringsprosesser. Ved å betone kategorielle forskjeller, her mellom eldre og
yngre, kombinert med en positiv
måte å skille seg ut på (f.eks. som
produktiv, uavhengig, ung, sterk
og frisk) vil dette i lys av SIT
føre til favorisering av den gruppen man selv anser seg som en
del av. Et aspekt ved vår «plassering» av eldre i så henseende er
det tidligere nevnte elendighetsperspektiv eldre som gruppe ofte
betraktes i lys av (1). Dette kan
ha sammenheng med en naturlig
synonymisering av sykdom og
alderdom. Å betrakte eldre i et
slikt perspektiv kan forståes som
fordomsfull holdning, fordi
forskning viser at problemer og
vansker som tillegges alderdommen ofte savner rot i virkeligheten
(1). Tidligere holdningsstudier
konkluderer og med at de personer som uttrykker klare negative
holdninger til eldre i liten grad
uttrykker denne innstilling i
forhold til alder, men fordi de
eldre oppfattes som syke (17).
Funnene kan, i et sosial-kognitivt
perspektiv på stereotypering, forståes som illusorisk korrelasjon
mellom negative «trekk» og våre
sosiale skjema. I følge Sidanius
& Pratto (5) kan dette knyttes til
en predisposisjon hos individet.
Undersøkelsen viste at det mer
enn noe annet er menneskenes
«avhengighet» som leder til en
negativ oppfatning. Men også
sykdom og det ikke å arbeide
leder til negativ oppfatning. Samfunnets forventninger om «uavhengighet», produktivitet og
helse oppfylles ikke; de eldre
oppfattes som svake og uattraktive. I lys av SIT vil det være
naturlig å trekke inn menneskets
identitetssøkning og behov for
gruppetilhørighet. Vår tids hurtighets-, produktivitets- og effektivitetskrav sier noe om rådende verdier og idealer.
Sosial dominansteori ser ikke
på grupperettferdiggjørelse som
det eneste redskapet for å forklare
fordommer og diskriminering i
samfunnet vårt. Ved å ta utgangspunkt i menneskets tilbøyelighet
til å rangere i hierarkiske systemer blir stereotypering betraktet
som systemrettferdiggjørelse (7).
Det inkluderer fordeling og rettferdiggjøring av egne fordeler. I
et «rynkefritt» samfunn, der markedskreftene råder og økonomien
styrer, vil stereotypering av eldre
som avhengige og syke kunne gi
grobunn for et elendighetsperspektiv på eldre og aldring.
Effektivitet honoreres fremfor
erfaring. En funksjon av stigmatisering og fordommer kan som
altså være legitimering av dette i
forhold til grupper som oppfattes
som ulike (ikke jevnbyrdige) i
samfunnet (6). Sosial dominanssteori (SDT) søker, ved å ta inn
elementer både fra individgruppe- institusjon- og strukturelt
nivå, å analysere fordommer og
diskriminering i et mer generelt
samfunnsmessig perspektiv. «Vår
tids forakt for svakhet» kan i
dette lys knyttes til sosiale diskurser, f.eks. ideologi og holdninger.
Fenomenet kan og knyttes til
individuell- og institusjonell
atferd som bidrar til, og er influert av, ideologi og holdninger,
med de konsekvenser dette kan gi
VÅRD I NORDEN 4/2005. PUBL. NO. 78 VOL. 25 NO. 4 PP 56–59
Downloaded from njn.sagepub.com by guest on April 1, 2015
som medvirkning og bidrag til
gruppebasert sosialt hierarki. I
situasjoner hvor hierarkiske
grupper ikke lett kan identifiseres, f.eks. ved daglig sosial
omgang, vil trolig sosial dominansteori ha begrenset forklaringsverdi. I institusjonell og
samfunnsmessig sammenheng
derimot kan teorien forklare
ulike sider ved prioriteringer i
helsevesenet. Det forutsetter at
man f.eks. i institusjoner for
eldre kan identifisere hierarkiske
strukturer. Pasientgrupper rangeres til en viss grad etter lidelsesstatus, med medisinske «tunge»
felt som hjerte- nyre- og hjerneforskning i den produktive del
av befolkningen i front. Eldres
helse- og sykdommer heftes det
ikke samme status ved.
Veien mot et elendighetsperspektiv av eldre og aldring er ikke
lang der kulturen bærer i seg en
forakt for svakhet. Konvensjonell
gerontologi har vært opptatt av
hvordan samfunnsmessige forhold kan være problemskapende,
men er blir kritisert for å være lite
opptatt av aktører, krefter og
mekanismer som skaper problemene. En representant for kritisk
gerontologi, Peter Townsand (23),
fremlegger en tese om den strukturen som skaper avhengighet.
Han ser på eldre mennesker som
ofre i samfunnet, og bygger på
ideen om at det moderne kapitalistiske samfunnet gjør eldre
mennesker til mer avhengige enn
de trenger å være i kraft av sin
alder. Sosialpolitikken har bidratt
til denne prosessen via pensjonspolitikken og utformingen av
omsorgstjenesten. Alderisme, sier
Towsand, blir institusjonalisert i
det moderne samfunn, og i denne
alderismen ligger former for diskriminering som er like dyptgripende som diskriminering av
kvinner og etniske minoriteter
(23). Den sosialgerontologiske
forskning har, i følge Towsand,
blitt en stilltiende tjener i denne
sammenheng. Gerontologene har
en tilbøyelighet til å ta sosiale
strukturer for gitt, og til å rette
oppmerksomheten mot individet.
Denne holdningen kaller
Towsand for stilltiende funksjonalisme.
Oppsummering
Intensjonen med denne artikkelen
har vært å løfte frem ulike mekanismer bak holdninger til – og
behandling av eldre på et mer
fundamentalt grunnlag i et samfunn der et elendighetsperspektiv
på eldre og aldring har fått gode
vekstvilkår. Det er gitt eksempler
på konsekvenser dette kan ha,
spesielt innen helse- og omsorgstjenesten. En slik diskusjon kan
være en spore til bevisstgjøring
av egne holdninger og egen
atferd, og potensere tverrfaglig
forskning i skjæringspunktet
mellom samfunnsstrukturer,
gruppeforståelse, holdningsdannelse og omsorgsutøvelse.
Takk til Britt-Marie Drottz
Sjøberg, Professor i psykologi,
NTNU, for faglige innspill.
Førstelektor
Magnhild M. Høie
Høgskolen i Agder
Fakultet for helse- og idrettsfag,
Serviceboks 604
NO – 4800 ARENDAL
Magnhild.Hoie@hia.no
Litteraturliste
1. Thornstam, L. 1998. Åldrandets socialpsykologi. Stockholm: Raben Prisma
2. Lødemel, I. & Flå, J. (1993). Sosial
puls. Myter og fakta om velferd.
Oslo: Fafo, rapport 156
3. Bytheway, B. 1995. Ageism. Open
University Press, Buchingham Philadelphia
4. Allport, G.W. 1954. The nature of
prejudice. Reading Mass: Addison
Wesley
5. Sidanius, J. & Pratto, F. 1999. Social
dominance: an intergroup theory of
social hierarchy and oppression. Cambridge: University Press
6. Tajfel . H. & Turner, J.C. 1986. The
social identity theory of intergroup
behaviour. In S. Worchel & W.G.
Austin (eds.), Psychology of intergroup relations, Chicago: NelsonHall, pp. 7–24
7. Sidanius, J. 1993. The psychology of
group conflict and the dynamics of
oppression: A social dominance perspective. In W. McGuire & S. Iyengar
(eds.). Current approaches to political psychology. Durham, NC: Duke
University Press
8. Pratto, F., Sidanius, J. Stallworth,
L.M. & Malle, B.F. 1994. Social
dominance orientation: A personality
variable predicting social and political attitudes. Journal of personality
and Social Psychology, 67, pp.
741–763
18. Derby, S.E. 1991. Ageism in canser
care of the elderly. Oncology Nursing
Forum, 18, pp. 921–926
Nygaard (red.). Tverrfaglig geriatri.
En innføring. Fagbokforlaget Vigmostad og Bjørke AS
19. Ofstad, H. 1972. Vårt forakt for svaghet. Nazismens normer och varderingar- och våra egna. Stockholm:
Prisma
22. Dalland, T.E. 2001. Psykologisk
utvikling i eldre år. I G. Fossan & K.
Raaheim (red.). Eldreårenes psykologi. Fagbokforlaget Vigemostad &
Bjørke AS
20. Seim, S. 1997. Tenåringen blir pensjonist. Rapport 23, Norsk Institutt for
forskning om oppvekst og aldring, Oslo
21. Nordhus, I.H. Psykologisk aldring
1999. I M. Bondevik & H.A.
Nordisk
konferanse
9. Lott, B. & Maluso, D. 1995. The
Social Psychology of Interpersonal
Discrimination. The Guilford Press
10. Heckkhausen, J., Dixon, R.A. & Baltes, P.M. 1989. Gains and losses in
development throughout adulthood
as perceived by different adult age
groups. Development Psychology, 25,
pp. 109–121
11. Crockhett, N.H. & Hummelt, M.L.
1987. Perceptions of aging and
elderly. In K.W. Schail (eds.). Annual
review of gerontology and geriatrics,
pp. 217–224 New York: Springer
12. Baltes, M.M. & Wahl, H. 1992. The
dependency-support script in institutions: Generalization to community
settings. Psychology of aging, 7, pp.
409–418
13. Thornstam, L. 1985. Kanslomassiga
attityder till aldra. Uppsala: Arbetsrapport nr. 20 från prosjektet. Aldra i
samhallet- forr, nu och i framtiden
14. Helin, K. 1974. 10 och 12- åringars
kontakter med och attityder till
gamla manniskor. Jønkøping: Institutet for gerontologi
15. Skoglund, J. 1977. Aging and Retirement. Studies of Attitudes Toward the
Elderly in Sweden, Uppsala: Akad.
avhandling
16. Høie, M. 2004. Mestringsevne, helseplager og tilfredshet. En Surveyundersøkelse blant hjemmeboende
eldre. Vård i Norden, 3–2004
17. Pasupathi, M., Carstensen, L.l. &
Tsai, J.L. 1995. Ageism in interpersonal settings. In B. Lott & D.
Maluso, (eds.), The social psychology of interpersonal discrimination.
New York-Guilford pp. 160–082
23. Towsand, P. 1986. Ageism and social
policy. In C. Phillipson & A. Walker
(eds.); Ageing and social policy. A
critical assessment. Aldershot:
Gower
Informations- och
kommunikationsteknologi i vården
– dagsläge och framtidsvisioner i Norden
Hilton – Fiskartorpet, Helsingfors
12.–13.10.2006
Informations- och kommunikationsteknologin (IKT) påverkar
redan nu hälso- och sjukvårdens alla områden. Konferensen är
därför aktuell för alla som arbetar inom vård och vårdutbildning.
Utgående från IKT i hälsovården är konferensens målsättning:
– att presentera dagläget i de nordiska länderna
– att ge deltagarna möjlighet att diskutera olika klassifikationer
– att ge exempel på hur en integrerad (tvärfacklig) patientjournal
kan se ut
– att ge idéer för dokumentering
– att ta fram patientens möjligheter att aktivt delta i sin vård
– att belysa möjligheterna till stöd för evidensbaserad vård
– att visa på de etiska problem som kan uppstå
– att presentera olika utbildningsmodeller inom skola, universitet
och på klinik
– att betona betydelsen av gott ledarskap
– att ge visioner för fortsatt utveckling och framtida strategier
Föreläsare från samtliga nordiska länder är inviterade.
Konferansen arrangeres av Sykepleiernes Samarbeid i Norden og
Finlands sjuksköterskeförbund. Du kan få mer informasjon på:
post@vardinorden.org.
Ett mera detaljerat program hittar du i januari på:
www.sairaanhoitajaliitto.fi eller ditt eget förbunds webadress.
Välkommen till Helsingfors önskar Finlands sjuksköterskeförbund
MAGNHILD M. HØIE
Downloaded from njn.sagepub.com by guest on April 1, 2015
59
Related documents
Download