PERSONLIGHET OG
PSYKOPATOLOGI
DIMENSJONELLE MODELLER
MODELLER FOR
SAMMENHENGER
Cato Grønnerød
PSYC4500
PERSONALITY AND
PSYCHOPATHOLOGY
DIAGNOSTICS
Cato Grønnerød
PSY
HOVEDTEMAER
 Historic introduction
• Are individual differences important?
• What has mental illness got to do with psychology?
 Topics in personality psychology
• Domains of personality
• What’s normal, anyway?
 Assessment and diagnosis
• Methods and approaches
MAJOR TOPICS
 Psychological approaches to personality and
abnormality
•
•
•
•
Psychoanalysis
Cognitive theories
Motivation and the Self
Stress and health
 Major disorders
•
•
•
•
Anxiety disorders
Mood disorders
Personality disorders
Schizophrenias
HVA ER NORMALT?
 Statistisk modell
• Avvik fra gjennomsnittet er unormalt
 Sosial modell
• Man er unormal hvis samfunnet ikke tolererer atferden
 Sykdomsmodell
• Man er frisk inntil man får en sykdom
 Tilpasningsmodell
• Uorganiserte tanker, forstyrrende persepsjoner eller
uvanlige oppfatninger og holdninger skaper problemer
BEGREPER
 Nevrose
• Opprinnelig: sykdom i nervesystemet
• Senere: forstyrrelse med inntakt evne til selvinnsikt
• Nå: angst- og stemningsforstyrrelser
 Psykose
• Opprinnelig: sykdom i hjernen
• Senere: forstyrrelse preget av manglende
sykdomsinnsikt
• Nå: forstyrrelser med perseptuelle forstyrrelser
BEGREPER
 Borderline
• Opprinnelig: på grensen til psykose
• Psykoanalytisk/psykodynamisk teori:
personlighetsforstyrrelser
• Spesifikk diagnose:
• DSM-IV: 301.83 Ustabil personlighetsforstyrrelse
• ICD-10: F60.3 Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse
• F60.31 Impulsiv type
• F60.32 Borderline-type
FORSTYRRELSE (DISORDER)
 Psykisk lidelse
 Et atferdsmønster eller opplevelsesmønster
som
• Er slitsomt og smertefullt for personen
• Fører til nedsatt eller sviktende fungering i viktige
områder i livet
• Henger sammen med økt risiko for videre lidelse,
funksjonstap, død eller innleggelse/innsettelse
KLASSIFISERING
 Deskriptiv diagnostikk
• Kategoriell klassifisering
• Ja/nei-kategorier, sjekklister
• Dimensjonell klassifisering
• Variasjon langs en skala
 Funksjonell diagnostikk
• Dimensjonell klassifisering
• Kun et utgangspunkt
• Struktur og dynamikk
• Hvordan og hvorfor
KLASSIFISERING
 DSM-IV-TR
• Diagnostic and Statistical Manual of Mental
Disorders, Fourth Edition, Text Revision (2000)
• Kun psykiske lidelser
• DSM-V: 2013
 ICD-10
• International Classification of Diseases,10th Edition
(1993)
• Psykiske lidelser i kapittel F
• ICD-11: 2015
DSM-IV
KRITIKK AV
KATEGORISYSTEMER
 Stor grad av komorbiditet
 Inadekvat avgrensning/dekning
 Vilkårlige og ustabile grenselinjer mellom
psykopatologi og normalpsykologi
 Stor grad av heterogenitet innen samme
diagnosekategori
 Inadekvat forskningsmessig basis
PSYKIATRISK SAKKYNDIGHET
 Utilregnelighet
• Psykotisk eller bevisstløs
• Psykisk utviklingshemning
• Personen er ikke i stand til å vurdere hvorvidt det som
gjøres er riktig eller galt
 Risiko for gjentakelse
 Behov for behandling
PERSONLIGHET OG
PSYKOPATOLOGI
 Generell definisjon av abnormalitet
•
•
•
•
Dysfunksjon (Dysfunction)
Stress og plager (Distress)
Avvikende fungering (Deviance)
Farlighet (Dangerousness)
 Diagnostisk definisjon av psykopatologi
• Klinisk signifikant hemning i psykisk fungering
• Kriteriebasert
PERSONLIGHET OG
PSYKOPATOLOGI
 Patoplastisk relasjon
• Personlighet påvirker framtoningen av patologi
• Patologi påvirker framtoningen av personlighet
 Spektrummodell
• Patologi er ekstreme uttrykk for normale trekk
 Etiologiske relasjoner
• Arrteorier
• Personlighet som sårbarhetsfaktor
• Metode
PATOPLASTISKE RELASJONER
 Hvordan forklare den store variasjonen i
framtoningen av samme lidelse?
 Spiseforstyrrelse
• Patologisk opptatthet av vekttap
• Anoreksi: Høy C
• Bulimi: Lav C, høy impulsivitet
 Stoffavhengighet
• N og E modererer hvilket stoff personen søker
PATOPLASTISKE RELASJONER
 Personlighetsavhengig behandling?
Høy O
Høy E
Lav E
Lav O
Dramatiske, ekspressive:
Verbale, pompøse:
Gruppeterapi,
psykodrama
Problemfokusert terapi,
målrettet
Introspektive, meditative:
Passiv, apatisk:
Psykoanalyse, analytisk
terapi (Jungiansk)
Direkte, ikke-emosjonell
terapi
PATOPLASTISKE RELASJONER
 Hvordan framstår personligheten i en
tilstand preget av psykisk lidelse?
• Er personlighetsvurderinger hensiktsmessige i
inntaksvurderinger?
• ”Typiske måter å tenke, føle og oppføre seg på”
• Piersma (1987)
•
•
•
•
Kort sykehusopphold, jobbet med angst og depresjon
Fra 25% til 7,5% for Borderline PD
Fra 12% til 4% for Schizotyp PD
Økning i narcissistiske og histrioniske symptomer
SPEKTRUMMODELLER
 Personlighet → Personlighetsforstyrrelse
• ”Personlighetsforstyrrelser er kvalitativt atskilte kliniske
syndromer” (Am.Psychi.Ass., 1994, s. 633)
 Alternative modeller
•
•
•
•
•
•
•
Big Five
Eysencks PEN / Tellegens tre faktorer
Van Kampens 5DPT
Ashton & Lees HEXACO
Harkness & McNultys PSY-5
Type D-personlighet
Interpersonlige circumplex
SPEKTRUMMODELLER – B5
SPEKTRUMMODELLER – P
 Psykotisisme
• Korrelasjoner med
• Hallusinasjoner
• Øyebevegelser
• Schizofreni
• Bipolar lidelse
• Svekkelse i høyresidige
cerebrale funksjoner
• osv. (Eysenck, 1994)
SPEKTRUMMODELLER - P
C
27 P-ledd ift
A og C i B5
(Goldberg &
Rosolack, 1994)
A
SPEKTRUMMODELLER – 5DPT
 Van Kampen (2012)
 Reformulering av Psykotisisme
• Insensitivitet (S): schizoid kvalitet i P
• Orderliness (G): depressiv kvalitet i P
• Høy G en premorbid personlighet som øker risiko for
depresjon (bl.a. Van Kampen, 1997)
 Absorption
• O1 (fantasi), O2 (estetikk), O3 (følelser)
• Korrelerer med schizotypi
 AGENS = OCENA
SPEKTRUMMODELLER – PSY-5
 Harkness, McNulty & Ben-Porath (1995)
 MMPI-baserte skalaer
•
•
•
•
•
•
Replikert rasjonell utvelgelse av ledd
Aggresjon
Psykotisisme
Begrensning (Constraint)
Negativ emosjonalitet/Nevrotisisme
Positiv emosjonalitet/Ekstroversjon
SPEKTRUMMODELLER - HEXACO
 Ashton & Lee (2005)
 6-faktorløsning som alternativ til B5
•
•
•
•
•
•
H: Honesty – Humility
E: Emotionality
X: eXtroversion
A: Agreeableness
C: Conscientiousness
O: Openness to Experience
SPEKTRUMMODELLER – TYPE D
 Denollet (2005)
 Personlighetsmønster knyttet til økt risiko
for forskjellige typer sykdom og plager
• Angst, depresjon, PTSD
• NA: Negativ affektivitet
• Tendens til å oppleve mye negative affekt
• SI: Sosial hemning (inhibition)
• Tendens til å hemme uttrykk for emosjoner i sosiale
sammenhenger for å unngå negative reaksjoner
SPEKTRUMMODELLER - IP
Agency
Borderline
Dominans
Narcissisitisk
Hysteriform
Paranoid
Tvangspreget
Antisosial
Communion
Schizoid
Schizotyp
Varme
Depressiv
Unnvikende
Monsen, Hagtvedt, Havik & Eilertsen (2006)
SPEKTRUMMODELLER
 Personlighet → Personlighetsforstyrrelse
 Haigler & Widiger (2001)
• Er leddene i NEO-PI-R for mye fokusert på adaptiv
fungering?
• Nevrotisisme: 2%
• Ekstroversjon: 90%
• Åpenhet: 88%
• Medmenneskelighet: 83%
• Planmessighet: 90%
SPEKTRUMMODELLER
 Personlighet → Personlighetsforstyrrelse
 Haigler & Widiger (2001, forts.)
• Endret adaptive ledd til maladaptive, maladaptive til
adaptive
• La til “excessively,” “too much,” “preoccupied with”
• “I would rather cooperate with others than compete with
them” endret til “I cooperate with others even when it would
be better to be competitive”
• “I am a productive person who always gets the job done”
endret til “I am an excessively productive person”
SPEKTRUMMODELLER
 Personlighet → Personlighetsforstyrrelse
 Haigler & Widiger (2001, forts.)
• Planmessighet og Tvangspreget PD
• NEO-PI-R: r = -0,15 – 0,27
• EXP-NEO-PI-R: r = 0,47-0,69
• Medmenneskelighet og Avhengig PD
• NEO-PI-R: r = 0,04 – 0,17
• EXP-NEO-PI-R: r = 0,45-0,66
• Åpenhet og Schizotyp PD
• NEO-PI-R: r = -0,15 – -0,06
• EXP-NEO-PI-R: r = 0,24-0,33
SPEKTRUMMODELLER
 Personlighet → Personlighetsforstyrrelse
 Lindwall, Barkoukis, Grano, et al. (2012)
• Rosenbergs Self-Esteem Scale
• Depresjon og livstilfredshet
• 940 personer over 60 fra fem land
• Høy på depresjon og lav på livstilfredshet: høyere
sannsynlighet for å være enig i negativt formulerte
ledd
• Faktoranalyse identifiserte underliggende
metodefaktor
SPEKTRUMMODELLER
 Personlighet → Personlighetsforstyrrelse
 DSM-V
• Noen kategorier
• Antisocial, unnvikende, borderline, narsissistisk,
tvangspreget, schizotyp
• Trekkspesifisert PD
• 37 (?) trekk (fasetter) som samles i overordnede domener
• Livesley (2011): ” Definitions of each type is not
based on evidence, […] they are simply ‘made up’”
SPEKTRUMMODELLER
 Personlighet → Personlighetsforstyrrelse
 DSM-V
• Negative Emotionality
• Emotional lability, Anxiousness, Separation insecurity,
Depressivity
• Detachment
• Antagonism
• (Manipulativeness, Deceitfulness, Callousness,) Hostility
• Disinhibition
• (Irresponsibility,) Impulsivity, Risk taking
• Psychotisism
SPEKTRUMMODELLER
 Akse I-lidelse → Personlighetsforstyrrelse
 Er det et faktisk skille mellom akse I og II?
•
•
•
•
DSMs Schizotyp PD vs. ICDs Schizotyp lidelse
Avhengig PD vs. Sosial fobi
Depressiv PD vs. Dystymi
Paranoid PD vs. Paranoid psykose
 God ide å fjerne ideen om maladaptive
personlighetsmønstre?
SPEKTRUMMODELLER
 Personlighet → Akse I-lidelse
 Stor grad av komorbiditet
 Kendler, Prescott, Myers & Neale (2003)
• Multivariat analyse av 10 lidelser i 5600 tvillinger
• Genetisk basert variasjon:
• Eksternalisering - Internalisering
 Achenbachs CBCL, B5s høy N og lav C,
Grays BIS/BAS, Higgins’
Prevention/Promotion focus, Blatts
introjektiv/anaklitisk…
ETIOLOGISKE RELASJONER
 Arr-teorier
• ICD-10: Personlighetsendringer som følge av traumer
eller andre psykiske lidelser
• Kompleks PTSD
• Likner Ustabil PD
 Hartmann et als depresjonsstudier
•
•
•
•
Hartmann, Wang, Berg & Sæther (2003)
Hartmann, Halvorsen & Wang (in press)
Rorschach-metoden og BDI
Oppfølging etter 9 år
ETIOLOGISKE RELASJONER
 Hartmann, Wang, et al (2003)
• CD: Klinisk deprimerte: N = 16
• Kognitive og aggressive forstyrrelser, sårbarhet, arr-effekter
• PD: Tidligere deprimerte: N = 19
• Noe affektive og kognitive forstyrrelser, ingen arr-effekter
• ND: Ikke-deprimerte: N = 18
 Hartmann et al. (in press)
•
•
•
•
Alle CD og PD hadde hatt depressive episoder
Flere episoder øker risiko for nye episoder
Flere episoder endrer tankemønstre
PD ble mer like CD jo flere episoder: arr-effekter
ETIOLOGISKE RELASJONER
 Personlighet som sårbarhetsfaktor
• Reaktiv transaksjon
• Vi reagerer forskjellig på ytre hendelser
• Evokativ transaksjon
• Vi vekker forskjellige reaksjoner hos andre
• Proaktiv transaksjon
• Vi velger forskjellige miljøer og utfordringer
 Nevrotisisme
 Manglende hemning
 Avhengighet
ETIOLOGISKE RELASJONER
 Nevrotisisme
•
•
•
•
•
•
Ensomhet
Stress og hjemlengsel hos studenter
Psykiske lidelser (angst og depresjon)
Helse og livskvalitet
Predikerer skilsmisse
Problemer i sosial interaksjon
ETIOLOGISKE RELASJONER NEVROTISISME
ETIOLOGISKE RELASJONER NEVROTISISME
ETIOLOGISKE RELASJONER NEVROTISISME
ETIOLOGISKE RELASJONER NEVROTISISME
ETIOLOGISKE RELASJONER ILLUSORISK MENTAL HELSE
 Shedler, Mayman & Manis (1993)
• The illusion of mental health
 To undergrupper hos de som framstår som
“gode” på skalaer for mental helse
• Psykologisk “sunne”
• Illusorisk mental helse: framstår som “sunne” ved
hjelp av forsvar mot og benektelse av forstyrrelse
ETIOLOGISKE RELASJONER ILLUSORISK MENTAL HELSE
Metode
Klinisk
Vurdering
God
Dårlig
God
God mental
helse
Illusorisk
mental helse
Selvrapport
Dårlig
Dårlig
Dårlig mental
helse
selvpresentasjon
ETIOLOGISKE RELASJONER ILLUSORISK MENTAL HELSE
ETIOLOGISKE RELASJONER ILLUSORISK MENTAL HELSE
 Mange psykologiske prosesser er ikke
tilgjengelige for bevisst kognisjon
 En del personer beskytter seg mot
ubehagelige tanker og følelser
 Undertrykkelse av følelser gir større risiko
for sykdom
• Nonnestudien (Danner et al., 2001)
ETIOLOGISKE RELASJONER
 Manglende hemning
• Eksternaliserende atferd gir skyldfølelse, fiendtlighet
og tilbaketrekking hos adoptivforeldre
• Høy reaktivitet og lav oppmerksomhet ved 3-5 år
medierte eksternalisering ved 8 år
• Manglende hemning (disinhibition) knyttes til større
grad av positiv utfallsforventning uavhengig av faktisk
resultat
• Forventninger til aksjeavkastning
• Risiko for alkoholavhengighet
ETIOLOGISKE RELASJONER
 Avhengighet
• Avhengighet bidrar til utvikling av depresjon som
følge av interpersonlig tap eller avvisning
• Overdrevent fokus på å unngå konflikt, blir deprimerte
når harmonien forstyrres
• Symptomgrad medieres av dysfunksjonelle
tilknytningsmønstre
• Frykt for avvisning, sviktende tillit til andre
• Kjønnsforskjeller i avhengighet kan forklare forskjeller
i prevalens for depresjon
ETIOLOGISKE RELASJONER
 Avhengighet eller karaktertrekk?
• Avhengighet = høy N, høy A, høy E
• Skaper temperament både avhengighet og
depresjon?
 Eller situasjon?
• Er avhengighet en reaksjon på ustabile relasjoner?
• Er det bedre å være i et destruktivt forhold enn å ta
risikoen ved å bryte ut?
• Upålitelige menn!