Mindfulness
- sentrering, desentrering eller
selvsentrering?
Ole Jacob Madsen
Førsteamanuensis
Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo
o.j.madsen@psykologi.uio.no
«Tuning in» eller «tuning out»?
Oppvåkning?
Sløving?
«Det offisielle synet»
 Hvorfor er mindfulness blitt så
populært? Hvorfor er vi samlet her i
Tromsø? Svar: Jo, fordi dere i likhet med
stadig fler oppdager hvordan
mindfulness kan hjelpe oss håndtere
stress, helseplager og sykdom eller
bedre oppmerksomhet og prestasjon i
alt fra skoleværelset til styrerommet.
Og det kommer stadig ny forskning som
understøtter dette som man alltid har
visst i Østen.
«Det kritiske synet»
 Hvorfor er mindfulness blitt så populært?
Svar: Fordi mindfulness er den perfekte
hverdagsideologien for å drapere
senkapitalismens siste kolonisering av
menneskelivet i en grå, myk kosebukse, og
dere er dens nyttige idioter! Mindfulness er
det perfekte løsningsmiddel (les: glidemiddel)
i skolen, arbeidslivet, tidsklemma og
klimasaken, da man har gitt opp ideen om
handlingsalternativer og konsentrerer seg om
å modifisere reaksjonene sine isteden.
Reservasjoner
 Jeg snakker om mindfulness primært som en
kulturell tendens i tiden eller verdensanskuelse
 Jeg er ikke ukjent med at det finnes et vell av
forskning som har dokumentert at mindfulness
har noe for seg
 Jeg har primært tilnærmet meg mindfulness ut fra
tekstlige kilder, det er antageligvis kroppslige,
emosjonelle eller erfaringsnære dimensjoner jeg
dermed ikke fanger opp
 Mindfulness er selvfølgelig ikke bare en ting
Ekstern kritikk
 «The "Western Buddhist" meditative
stance is arguably the most efficient
way for us to fully participate in
capitalist dynamics while retaining the
appearance of mental sanity. If Max
Weber were alive today, he would
definitely write a second,
supplementary, volume to
his Protestant Ethic, entitled The Taoist
Ethic and the Spirit of Global
Capitalism.» - Slavoj Žižek (2001)
Intern kritikk
 Særlig i USA har flere aktører
de siste par årene begynt å
stille spørsmål ved
anvendelsen av mindfulness i
organisasjon- og arbeidslivet:
«it is usually being refashioned
into a banal, therapeutic, selfhelp technique that can
actually reinforce those roots
[greed, ill will and delusion].»
(Ron Purser & David Loy, 2013)
«McMindfulness»
Mitt eget bidrag
 1 – Kritisk potensial eller
tilpasningsideologi?
 2 – Individ vs. samfunn –
vektlegging av hvilke kanaler som
betyr noe?
 3 – Kan mindfulness vekke oss fra
klimaapatien?
Hvis mindfulness er svaret, hva er
spørsmålet?
 «Up to now, the mindfulness
movement has avoided any serious
consideration of why stress is so
pervasive in modern business
institutions. Instead, corporations have
jumped on the mindfulness bandwagon
because it conveniently shifts the
burden onto the individual employee:
stress is framed as a personal problem,
and mindfulness is offered as just the
right medicine to help employees work
more efficiently and calmly within toxic
environments.» (Purser & Loy, 2013)
Teknostresset
 ”Vi springer fra det ene til det andre, men en
distrahert oppmerksomhet som hopper fra
iPoden på øret, til tekstmeldingene,
telefonsamtalene, e-posten, Internett og
oppdateringer av ”facebook”-profilen. Vi er
”alltid på nett” mens vi haster videre fra jobb til
barnehage for å rekke å hente barna før de skal
kjøres videre til fotballtrening.” (Lund, 2011, s. 19)
 Med noen få unntak fremstilles stresset fra ny
teknologi som uunngåelig, det er hvordan du
reagerer på det som vektlegges: ”You can’t stop
the waves…”
 Mindfulness får dermed en tvetydig rolle
Ansvarliggjøring via mindfulness
Mindfulness i arbeidslivet
 “Qualitative interviews indicated
that subjects had attained more
awareness of work-related problems
contributing to stress and had
grown more critical toward their
work environment”
 ”One obvious remedy would be to
alter the underlying mechanisms
that lead to stress in the first place.
However, this would involve large
macroeconomic and political
decisions not at the disposal of
single individuals.” (Walach et. al.,
2007, s. 188; 189)
Mindfulness i arbeidslivet
Danning vs. tilpasning
 Et dannet menneske:
selvinnsikt, refleksjonsevne
og kritisk tenkning,
aktørene påvirker
omgivelsene i en politisk
virkelighet
 Et tilpasset menneske:
lærer seg spillets regler,
men uten å se at «spillet»
både kan diskuteres og
forandres (Hellesnes, 1975)
”A non-judging orientation certainly
does not mean that you cease
knowing how to act or behave
responsibly in society, or that
anything anybody does is okay”
(Kabat-Zinn, 2009, s. 57)
Fra «alt er lidelse» til «alt er stress»
 ”I want to make a connection
between the words stress in
English and our general concept of
it in this society, and the Buddhist
concept of dukkha [lidelse]”
(Kabat-Zinn som sitert i Gordon,
2009, s. 40)
Stressbegrepet trekker utsiden inn
 ”The stress concept draws the
outside in – and in such a way
that we end up believing that
we need to change ourselves so
that we can adjust to societal
conditions, rather than changing
the conditions themselves” –
Dana Becker (2013, s. 3)
Individ - samfunn
 «For å forandre noe vi ikke liker i
verden, må vi starte på
enkeltmenneskets nivå – ikke i
politiske programerklæringer.
Derfor ville det være
hensiktsmessig å starte med
meditasjon i barnehager og
skoler.» (Kroese, 2012, s. 163)
Individ - samfunn
 «Jorden er en stor stresskule.
Verden koker, mens millionbyer
vokser og fattigdommen øker.
Hvor skal vi gå, hvis vi ikke
ønsker å rømme og heller ikke vil
bli dradd inn i heksegryten? Det
eneste vi kan gjøre, er å gå
innover» (Kroese, 2012, s. 163)
Vår tids største problem
Økopsykologer ser til mindfulness
 “Buddhist practice is not confirmed to the
meditation hall. The idea is to take what
one learns there out into the world, where
the task of life becomes to meditatively
work toward the happiness of all beings.
Historically, this has not always converted
into an active pursuit of reciprocal
relations with the natural world, which is
why an eco-Buddhism is now emerging
along with ecopsychology.” (Fisher, 2013,
s. 113)
Engasjerte buddhister
 “The 86-year-old Vietnamese monk,
who has hundreds of thousands of
followers around the world,
believes the reason most people are
not responding to the threat of
global warming, despite
overwhelming scientific evidence, is
that they are unable to save
themselves from their own personal
suffering, never mind worry about
the plight of Mother Earth”
(Confino, 2013, s. i.s.)
Filosofien bak mindfulness
Narsissisme?
 “Plagued by anxiety, depression, vague discontents, a sense of
inner emptiness, the “psychological man” of the twentieth
century seeks neither individual self-aggrandizement nor spiritual
transcendence but peace of mind, under conditions that
increasingly militate against it.”
 “Therapy constitutes an antireligion […] because modern society
“has no future” and therefore gives no thought to anything
beyond its immediate needs.”
 “Having displaced religion as the organizing framework of
American culture, the therapeutic outlook threatens to displace
politics as well, the last refuge of ideology” (Lasch, 1979, s. 13)
Avrunding
 Hvis mindfulness bare forankres i en
terapeutisk logikk har vi i klimasaken bare
håpet igjen om at de harmoniske sjeler en dag
vil våkne og føle et ansvar utover seg selv
 Hvis stressmestring erstatter et begrep som
frigjøring mister vi også
undertrykkelsedimensjonen av synet – jfr.
Purser og Loy
 Appell - “One waits in vain for the
psychologists to state the limits of their
knowledge” – Noam Chomsky
Framtiden vil vise
 If mindfulness is to make true cultural
change, it must look beyond personal
needs for serenity, good health or
success, he says. “People say that, as
people do mindfulness, they will become
involved in something deeper, or look for
more, or even turn to Buddhism. Or
maybe they will find becoming more
compassionate is changing them. These
are possibilities. But it could also be the
other way around. I’m not always sure
which is Troy and which are the Greeks.” David Loy (2013) (Kingston, 2013)
Referanser
















Becker, D. (2013). One nation under stress: the trouble with stress as an idea. New York: Oxford University Press.
Confino, J. (2013). Zen master Thich Nhat Hanh: only love can save us from climatechange. Hentet (24. juni 2013) fra
guardian.co.uk: http://www.theguardian.com/sustainable-business/zen-master-thich-nhat-hanh-love-climate-change
Fisher, A. (2013). Radical ecopsychology (2. utg). Albany, NY: State University of New York Press.
Gordon, D.J. (2009). A critical history of mindfulness-based psychology. Honorsthesis, Wesleyan University. Hentet (20. april 2013)
fra: http://wesscholar.wesleyan.edu/cgi/viewcontent.cgi?article=1245&context=etd_hon_theses
Hellesnes, J. (1975). Sosialisering og teknologi. Ein sosialfilosofisk studie med særlegvekt på pedagogikkens problem. Oslo: Gyldendal.
Kabat-Zinn, J. (2009). Wherever you go, there you are: mindfulness meditation foreveryday life. London: Piatkus.
Kingston, A. (2013). Mindfulness goes corporate – and purists aren’t pleased. Hentet fra: http://www.macleans.ca/society/life/thebattle-for-buddha/
Kroese, A.J. (2012). Stress. Oslo: Aschehoug.
Lasch, C. (1991). The culture of narcissism. American life in an age of diminishing expectations. New York Norton.
Lund, O.C.F. (2011). Senk stresset i familielivet: mindfulness i foreldrerollen. Oslo:Gyldendal Akademisk.
Madsen, O. J. (2014). “Det er innover vi må gå” – en kulturpsykologisk studie av selvhjelp. Oslo: Universitetsforlaget.
Purser, R., & Loy, D. (2013). Beyond McMindfulness. Hentet fra: http://www.huffingtonpost.com/ron-purser/beyondmcmindfulness_b_3519289.html
Thomassen, O.J. (2013). Integritet som arbeidslivsfenomen. Ph.d.-avhandling, Universitetet i Oslo, Oslo.
Thoreau, H.D. (1983). Walden and civil disobedience. London: Penguin Books.
Walach, H., Nord, E., Zier, C.Z., Dietz-Waschowski, B., Kersig, S. & Schüpbach,H. (2007). Mindfulness-Based Stress Reduction as a
method for personnel development: A pilot evaluation. International Journal of Stress Management, 14(2), 188–198.
Zizek, S. (2001). On belief. London: Routledge.