Magasin 2012 Nr.1 Utg.5

advertisement
årgang 2012 #1 utgave #5
juridisk rådgivning for kvinner stiftet 1974
MAGASIN
KVINNE
KJENN
DIN
RETT.
NICARAGUAS
TAPTE
REVOLUSJON
Sammen med kolleger fra Amnesty Internationals hovedkontor i London og Amnestys seksjoner i Venezuela og Spania
deltok jeg på en delegasjonsreise til Nicaragua i juli 2011.
Målsetningen med besøket var å sette vold mot kvinner på
den politiske dagsorden. Mer side 10.
&
LEAVE OF
ABCENSE
PROBATION
JURK was contacted by Angela, who
is serving a sentence in a Norwegian
prison. Her question was regarding the
right to leave of absence and 2/3 probation. She also wanted to know if foreigners are met with the same condition as
Norwegian citizens. Mer side 14.
BPA
MIDTSIDEMANNEN
THE AU PAIR
PROJECT
In the last edition of JURK magasin, JURK wrote
an article about the start of a cooperation to change
the au pair scheme in Norway. Since then, research
has been done, discoveries have been made and
suggestions have been specified. Here is an update
on JURKs’ au pair project, an update which was
presented at the Research Centre for Legal Studies
in Welfare and EU Market Intergration (WELMA)
in Copenhagen in October this year. Mer side 24.
VISSTE DU DETTE OM DEPOSITUM?
REDAKSJON &
BIDRAGSYTERE
Redaksjonen:
Toril Charlotte Reynolds
Kari-Johanne Iversen
Besforta Lajqi
Layout:
Rebecca Sakshaug Hoseth
INNHOLD
4. Daglig leder informerer
6. En uke på JURK
8. Visste du dette om depositum?
9. Jurks eksterne styre
10. Nicaraguas tapte revolusjon
Mari Jerpset Sandersen
14. Leave of abcense and probation
Illustrasjoner:
15. Jurk høsten 2011
Miriam Flur
Bidragsytere:
Patricia Kaatee
Gunhild Vedhusheia
Toril Charlotte Reynolds
Kari-Johanne Iversen
18. Midtsidemannen
22. BPA - en kvinnes villkår for selvstendighet
24. The Au pair project
28. Opprettelse av familierettsgruppe
Stine Ørnevik
Caroline Sophie Lassabliere
Nazneen Pervez Soltvedt
Besforta Lajqi
Linn Cecilie Hellum
Lene Løvdal
29. Oppgjøret i samboerforhold
32. Ordensstraff
33. Jurk våren 2012
34. Jurkere og bidragsytere
2
Jurk Magasin
Våren 2012
3
KVINNE
KJENN
DIN
RETT.
Kvinne, kjenn din rett…. Stopp opp; smak litt
på denne tittelen, kjenn etter. Hva tenker du
når du stopper opp? Hva føler du…?
Første følelsen min er en en glede og facinasjon over at
redaksjonen har valgt dette som tittel. Så tar hodet overhånd, og jeg tenker at det kanskje kan skape en del motstand ”ute i verden” at vi på denne måten bringer 70 –
tallet tilbake....vi er jo i 2012... og verden går da
fremover?!? Deretter tenker jeg at motstand i grunnen er
bra – for motstand betyr i hvert fall at noen tar stilling til
det vi holder på med – og er det noe vi trenger i dag så er
det mennesker som tar stilling til og debatterer spørsmålet
om likestilling mellom kvinner og menn. I pensum i 5
klasse kan man nemlig lese at likestilling mellom kvinner og menn var noe man kjempet for tidligere...!? Det er
ganske urovekkende at skolen på denne måten lærer
jenter (og gutter) i Norge at alt er i den skjønneste ordenFor på JURK erfarer vi hele tiden at rettsregler slår
annerledes ut for kvinner enn menn. Ta for eksempel
underholdskravet som asylsøkere må tilfredsstille for å
kunne hente sine kjære til Norge. Og så ser du for deg en
minoritetskvinne som har tre små barn.... Hvordan
henger dette sammen? Kanskje er det riktig og bra med
et strengere underholdskrav, men det samme kravet slår
annerledes ut for kvinner enn menn – fordi vi lever til
dels ulike liv enda... Og vi har mange flere eksempler i
de ulike bidragene fra de forskjellige arbeidsgruppene vi
har på JURK.
”Hun har jo valgt det selv!” – kan man høre når kvinnen
f.eks. kommer dårligere ut av et samlivsbrudd fordi
mannen sto som eier av de fleste eiendelene, og hennes
lønn har gått til løpende utgifter. Men har hun egentlig
valgt det selv? På JURK erfarer vi at kvinnene ikke vet
om den fattigdomsfellen som de potensielt setter seg i når
de går inn i samboerskap. Du kan lese mer om dette i
artikkelen om samboerskap.
• Menn oppmuntres til å ta barselpermisjon, mens
kvinner får spørsmål om hun skal steppe ut av
krevende stillinger når de er gravide med barn
nummer to. Tilbudet til gravide og fødende
bygges ned.
• Det er absolutt flere kvinner enn menn som er
utsatt for vold i nære relasjoner og voldtekt.
Listen er lengre, men jeg tror du har tatt poenget.
Strukturene våre er bedre tilpasset et tradisjonelt
mannsliv enn et tradisjonelt kvinneliv – og da blir det
viktig å kjenne sin rett!
Det som er den største utfordringen i dag er at det
ikke lenger finnes regler som direkte diskriminerer
kvinner, men reglene vi har i dag favoriserer menn og
menns tradisjonelle måte å leve på. Eller så har samfunnet valgt å gi svakere rettsvern og rettigheter i
forhold til situasjoner som rammer kvinner mye
oftere enn menn. Og det verste er at de fleste går
rundt og tror at Norge er rettferdig.... – for de kjenner ikke til reglene...
For å få rett må du kjenne til rettighetene dine. Og
ikke minst; for ikke å miste rettigheter er det viktig å
kjenne til lover og regler. Så her er dagens utfordring:
Kvinne, kjenn din rett!
Gunhild Vehusheia
Daglig leder
Juridiske Rådgivning for Kvinner
[email protected]
Strukturell diskriminering, kaller feministen Berit Ås
det. For faktum er jo at:
• Kvinner eier mindre enn menn.
• Kvinner tjener mindre enn menn.
• Kvinner i fengsel har dårligere vilkår enn menn.
4
Jurk Magasin
Våren 2012
5
En uke på Jurk
Av: Kari-Johanne Iversen
Mandager er gjerne blå på JURK som den er andre
steder. Det er likevel ingenting en kopp krutt-kaffe
eller tre ikke kan fikse. Denne dagen og tirsdagen går
stort sett til å skrive ferdig brev som skal være klare til
saksbehandlingsmøtet på onsdag. JURK tar også
inn nye saker disse dagene, både på telefon og ved
personlig oppmøte. Det fyker damer opp og ned i
gangene til enhver tid som skal kopiere noe, poste
noe, er på vei til et foredrag eller et møte. Kanskje du
nesten snubler over vår yngste «medarbeider». Den
ett år gamle sjarmøren er sønnen til daglig leder, og
det hender han blir med på jobb for å passe på de
rundt 20 tantene sine.
Onsdag er obligatorisk dag. Da lukker alle gruppene
seg inn i kontorene sine, og går gjennom alle brev
som skal sendes ut. Hjemler og språk sjekkes nøye, og
det er ingen garanti for at brevet ditt går klar for
møtet. Alle i gruppen skal nemlig stå bak et brev som
sendes ut i JURK sitt navn. På kvelden er det mottak.
Onsdagene kan bli lange, og da er det godt at dette
også er dagen for kos. En i gruppen har denne dagen
ansvar for å fikse noe godt til møtet. Cookies, varm
lunsj eller frukt hjelper på arbeidsmoralen!
Torsdag er også obligatorisk. Denne dagen starter
med morgenmøte. Da samles alle for å ta opp saker
som omhandler saksbehandlingen, det organisatoriske arbeidet og holder de andre oppdatert på det
som skjer både i og utenfor JURK. Resten av dagen
går gjerne til å arbeide med alle de prosjektene som
pågår ved siden av saksbehandlingen. I tillegg til å
være med i en saksbehandlingsgruppe, er også hver
jurker med i en organisatorisk gruppe. Mange benytter også dagen til å fordele saker som har kommet
inn i løpet av uken.
Fredag er den dagen ting gjerne roer seg litt ned.
Man går i gang med de nye sakene man har fått inn,
og ordner det man ikke fikk gjort i løpet av en hektisk
arbeidsuke. Praten går som det gjerne gjør i et åpent
kontorlandskap fullt av jenter, men den kan fort bli
litt mindre fagorientert når hjernen etterhvert stiller
seg inn på helgemodus.
Mandag er det på’n igjen, og slik går no dagan i
Juridisk Rådgivning for Kvinner.
6
Jurk Magasin
Våren 2012
7
Visste du dette om depositum?
Av: Besforta Lajqi
JURK har en egen gruppe som jobber med bolig- og innvandringssaker. Av boligsaker får vi inn mange saker
som handler om husleie. Vi ser at mange kvinner blir
lurt når de skal inngå leiekontrakt. De vet rett og slett
ikke hva utleier kan kreve i forbindelse med betaling av
depositum. Jeg skal i denne artikkelen fortelle om sakene
til en av våre klienter.
Klienten kom til oss i forbindelse med at hun hadde flyttet ut av leiligheten hun leide. Hun fortalte at hun ved
inngåelsen av leiekontrakten hadde innbetalt depositumspengene på samme konto som den hun skulle betale
husleie til. Da hun ved leieforholdets opphør krevde depositumspengene utbetalt fra utleier, fikk hun til svar
at disse var brukt opp og at hun derfor måtte vente til
utleier fikk spart opp det skyldige beløpet. Siden det i
dette tilfellet var snakk om et stort depositumsbeløp, ble
klienten vår i realiteten bedt om å vente ganske lenge på
å få pengene sine tilbake. Klienten kom til oss for råd.
Ved å leie ut sin egen bolig, tar utleier en nokså stor
økonomisk risiko. For å bøte på dette, har utleier etter
husleieloven § 3-5 mulighet til å kreve et depositum. Å
avtale dette er frivillig. Likevel gjelder det visse regler
dersom man først velger å avtale
dette.
“DA HUN VED LEIEFORHOLDETS
OPPHØR KREVDE
DEPOSITUMSPENGENE UTBETALT
FRA UTLEIER, FIKK HUN TIL SVAR AT DISSE
VAR BRUKT OPP OG AT HUN DERFOR
MÅTTE VENTE TIL UTLEIER FIKK SPART OPP
DET SKYLDIGE BELØPET”
Etter husleieloven § 3-5 «kan det
avtales at leieren til sikkerhet for
skyldig leie, skader på husrommet,
utgifter ved fraviking og for andre
krav som reiser seg av leieavtalen,
…». Depositumet kan avtales til
maksimum seks måneders husleie.
Så til det avgjørende. Depositum
er en slags deponering av penger.
Pengene tilhører leietakeren, men skal være utenfor
både hans og utleiers råderett under leieperioden.
Pengene skal settes inn på en egen depositumskonto, i en bank som er godkjent for dette, på leietakers
navn. Når leieforholdet opphører må begge parter
samtykke i at de tas ut av kontoen.
I vår sak hadde altså utleier krevd et ulovlig depositum. Utleier hadde fått depositumet innbetalt på
samme konto som den fikk husleien inn på, og under
leieforholdet har hun hatt anledning til å bruke disse
opp. På vegne av vår klient ble det derfor sendt et
påkrav til utleier pålydende hele depositumets verdi.
Resultatet i saken var at det ble sendt flere opprettholdelser av påkravet ut over sommeren, mens
utleier spurte om å få utsettelse. Dette fikk hun en del
ganger, men til slutt så ønsket vår klient hele beløpet
utbetalt. Vår klient fikk til slutt hele beløpet med forsinkelsesrenter utbetalt.
8
Jurk Magasin
J U RK HAR O PPRETTET E KSTE RNT ST YRE
Av: Toril Charlotte Reynolds
JURKs nye styre ble vedtatt innstilt av JURKs første generalforsamling som ble holdt 25.10.11. Alle
ansatte, samt andre medlemmer som hadde betalt årskontigenten til JURK innen møtedagen,
hadde stemmerett.
Bakgrunn for opprettelsen
JURK har hatt samme organisasjonsmodell i lang
tid. Det var viktig å se på om JURK burde organiseres annerledes, slik at vi står bedre rustet for fremtiden. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe som skulle
komme med et begrunnet forslag til Fellesmøtet til
JURK. Da Fellesmøtet vedtok å fremme forslaget om
eksternt styre, var Fellesmøtet JURKs øverste organ.
Våren 2010 var dette ønsket fra organisasjonen: Vi
ønsker en mer profesjonell organisasjon, med sterkere bånd til vesentlig kompetanse i utenomverdenen.
Vi ønsker at daglig leder på JURK skal ansettes av,
samt rapportere til et eksternt ledd, slik at også personalansvar for denne ligger hos et eksternt ledd. Vi
ønsker i tillegg å sikre dialogen med universitetet.
Målsetting med ny organisajonsstruktur slik det ble
definert av arbeidsgruppen som ble satt ned i utredningsarbeidet:
• En endring av organisasjonsstrukturen og en ny
løsning må sikre kontinuitet
• Ny løsning må sikre fortsatt eierskap hos
medarbeidere
• Et eksternt styre skal ha det overordnede ansvaret for JURKs økonomi og fremtidig strategi
• Sikre kompetente strategiske valg for JURKs
videre drift og utvikling
• Økonomiske overordnede forhold ut av Fellesmøtet
Styret skal også ha personalansvar for daglig leder,
ansvar for daglig leders lønnsvilkår og være en støtte
og kontroll for daglig leder.
Hva blir styrets funksjoner?
• Ha ansvar for foreningens virksomhet
• Ha det overordnede ansvaret for driften av
JURK
• Ansette daglig leder
• Vedta lønns- og ansettelsesvilkår for alle ansatte
i JURK
• Behandle budsjett
• Behandle revidert regnskap og velge stiftelsens
revisor
• Behandle hovedlinjene i faglig utviklingsarbeid
• Fastsette strategi og planer for virksomheten
• Være rådgivende organ for daglig leder.
Hvem er valgt inn i styret?
Valkomiteen bestod av Linn Cecilie Hellum, Ida
Thorsrud, Frøydis Patursson, Marta Trzcinska
og Gunhild Vehusheia. Det endelige forslaget fra komitéen til styrets sammensetning var:
1. Kari Helene Partapouli, daglig leder ved antirasistisk senter
2. Anne Hellum, professor ved UiO og tidligere
ansatt på JURK
3. Kristi Strøm Bull, professor ved UiO og tidligere ansatt på JURK
4. Ida Solberg Henning, ansatt i Trygderetten og
tidligere ansatt på JURK
5. Tina Storsletten Nordstrøm, advokatfullmektig
og tidligere ansatt på JURK
6. Marte Johansen, jusstudent på fjerde avdeling
og nedtrapper på JURK
I tillegg skulle det velges en representant fra JURK
som skulle ha observatørstatus.
Vararepresentanter som ble foreslått var følgende:
1. Thomas Benestad
2. Helga Aune
3. Camilla Grande
4. Kristin Sannes Hansen
5. Kirsti Holmbo
Valgkomiteen informerte om at kriteriene som ble
stilt ved innstilling til styret var at styremedlemmene
kunne bidra til at ulike ressurspersoner og tidligere
JURKere ble knyttet til JURK.
Valkomiteens forslag til styret med faste representanter og varaer ble enstemmig vedtatt av 21 stemmeberettigede. Fellesmøtet valgte 03.11.11 å innstille
Beate Wenes til styret som JURKs representant.
Dagens ansatte i JURK håper at vi på denne måten
har sikret en trygg og profesjonell drift av organisasjonen i mange år fremover, slik at organisasjonen
kan fortsette å gi rettshjelp, rettighetsinformasjon og
arbeide rettspolitisk for å sikre kvinners rettigheter i
Norge!
Våren 2012
9
NICARAGUAS
TAPTE REVOLUSJON
Av: Patricia Kaatee, politisk rådgiver i Amnesty International Norge.
Sammen med kolleger fra Amnesty Internationals hovedkontor i London og Amnestys
seksjoner i Venezuela og Spania deltok jeg på
en delegasjonsreise til Nicaragua i juli 2011.
Målsetningen med besøket var å sette vold
mot kvinner på den politiske dagsorden.
Den gangen jeg besøkte Nicaragua som ung student
for 25 år siden var revolusjonen ung og håpet
allesteds nærværende. I år er det et helt annet land
som møter meg. Fattigdommen er langt mer fremtredende og synlig. Gatebildet i Managua er preget
av nedslitte busser og fattigslige bølgeblikkhus. I alle
gatekryss, også de største og farligste, finnes gatebarn
som vasker bilvinduene og gjøgler i håp om å få en
liten slant. En av fem nicaraguanere lever i ekstrem
fattigdom, for mindre enn en dollar om dagen, ifølge
Verdensbanken.
– I perioden 2005-2009 var det særlig den ekstreme
fattigdommen som økte. Den viktigste årsaken til dette
10
Jurk Magasin
dette var omleggingen til et nyliberalt økonomisk
regime med en omfattende privatisering av offentlige
tjenester, forteller menneskerettighetsrådgiveren Ardi
Voets på den nederlandske ambassaden. – De siste
årene har det faktisk vært en positiv økonomisk utvikling. Det skyldes ikke minst store direkte overføringer fra Venezuela. Problemet med disse overføringene er at det ikke finnes noen form for åpenhet
rundt hvordan midlene faktisk brukes, påpeker hun.
Omfattende vold mot kvinner
Vold mot kvinner og jenter er et omfattende problem
i Nicaragua, spesielt på landsbygda. Fravær av tall og
statistikk bidrar til at voldens alvor og omfang i liten
grad blir synliggjort.
– Omfanget av vold mot kvinner er omfattende, og
det er økende, forteller Martha Maria Blandon, som
representerer i El Groupa Strategico, en allianse av
ulike organisasjoner som jobber med seksuelle og
reproduktive helserettigheter. – På bakgrunn av
rapporterte tilfeller i aviser og andre medier har vi så
langt registrert 99 kvinnedrap i 2011. Til tross for at
det nå er opprettet egne enheter for vold mot kvinner
ved 59 politistasjoner blir volden fremdeles ikke
registrert på noen skikkelig måte, og politiets egne
tall viser bare 35 tilfeller av kvinnedrap.
Seksualisert vold og voldtekt er utbredt, og det er
særlig unge jenter som er utsatt. I følge Nicaraguas
rettsmedisinske institutt er offeret i anmeldte voldtektssaker i 74 prosent av sakene mellom 11 og 17 år.
Når jentene anmelder overgrepene blir de ofte mistrodd og mistenkeliggjort. Svært få overgrep resulterer i rettssak og dom.
– Det er et stort problem at det er en nærmest fullstendig straffefrihet for voldtekt i landet. Av alle
voldtektsanmeldelser er det kanskje 6-7 prosent som
ender med fellende dom, forteller Juanita Jimenez
fra kvinneorganisasjonen Movimiento Autónomo de
Mujeres (MAM).
Korrumpert rettsvesen
I det nicaraguanske rettsvesenet blir sentrale åremålsstillinger forlenget gjennom presidentens direkte
inngripen, selv om dette i prinsippet ikke skal være
mulig. Dette gjelder så vel sentrale lederstillinger i
Politidirektoratet, som stilingene til flere av høyesterettsdommerne. Med dette bidrar Ortega til å opprette effektive patron-klientforhold til nøkkelpersoner i rettssystemet, noe som fører til at rettslige prosesser og beslutninger blir følsomme for politiske
føringer fra president og regjering. Et eksempel på
dette er hvordan Nicaraguas høyesterett etter flere år
med vurdering fremdeles ikke har konkludert med
hvorvidt innføringen av et totalforbud mot abort i
Nicaragua er grunnlovsstridig.
– Det har skjedd en deregulering av hele det juridiske
systemet, påpeker Azalea Sollis fra MAM. – Det er
klart at dette har store konsekvenser for kvinner, og
bidrar til å svekke kvinners mulighet til å få oppreisning etter overgrep i rettssystemet. I voldtektssaker
Våren 2012
11
der det er politiske eller personlige interesser involvert blir eksisterende lover og gjeldende rettspraksis tilsidesatt, og det blir nærmest umulig å få til en
fellende dom. Det skjer ikke bare i voldtektssaker,
men i alle saker der presidentens eller sandinistpartiets interesser er involvert. Rettsikkerheten er alvorlig
svekket, og sivilsamfunnet inkludert kvinnebevegelsen er blitt satt på sidelinjen, forklarer hun.
Fatima Hernandez
Mens vi er i Nicaragua kommer Nicaraguas høyesterett med en oppsiktsvekkende dom i landets antagelig
mest omtalte voldtektssak, saken til Fatima Hernandez.
Fatima Hernandez ble bortført på en bensinstasjon
av tre menn om kvelden 24. juli 2009. Hun blir kjørt
til et hotell. Her blir hun voldtatt gjentatte ganger
av Farington Reyes, en av mennene som bortførte
henne. Klokka fire neste morgen blir hun dumpet på
trappene til Roberto Huembes sykehus i Managua.
Fatima Hernandez blir innlagt på sykehuset i over en
måned med omfattende skader. De første tre ukene
er hun ute av stand til å gå, og må kjøres i rullestol.
Saken blir umiddelbart anmeldt til politiet. I første
rettsinstans blir overgriperen dømt til åtte års fengsel.
Dommen blir anket til lagretten, deretter til høyesterett. Noe av det mest betenkelige i ankeprosessen er at
påtalemyndighetene under rettsprosessen åpent støtter tiltaltes krav om frifinnelse. Etter statsadvokatens
mening kan det nemlig ikke bevises at tiltalte har gjort
12
Jurk Magasin
seg skyldig i overgrepet.
Oppsiktsvekkende voldtektsdom
Høyesterett halverer straffen fra åtte til fire års fengsel, innskrenker tiltalen, og åpner opp for å frafalle
straffen i sin helhet. Dommer i høyesterett er Juana
Méndez, en av dem som nylig har fått forlenget sin
åremålsstilling gjennom president Ortegas direkte inngripen. Rettens begrunnelse for å sette ned
straffen er at voldtekten ”ikke var planlagt men
skjedde i et anfall av lidenskap, under innflytelsen av
alkohol”. Retten anfører videre at overgrepet skjedde
med offerets ”aksepterende samarbeid” siden hun
”hadde tatt noen øl med overgriper i forkant av voldtekten”.
Dommen er alvorlig, fordi den fordreier det faktiske
hendelsesforløpet i saken fullstendig, og ser bort fra
et omfattende medisinsk bevismateriale som dokumenterer at den seksuelle handlingen ble gjennomført med langvarig og særdeles grov vold og tvang. I
tillegg bekrefter dommen fordommer og kjønnssterotype oppfatninger om kjønn og seksualitet som tilrettelegger for overgrep, eksempelvis at en mann ikke
kan kontrollere sine seksuelle lyster, og at en kvinne
er seksuelt tilgjengelig fra det øyeblikket hun åpner
opp for sosial kontakt.
Personlige forbindelser avgjør
Det er all grunn til å stille spørsmål om hvorvidt
høyesteretts beslutning har sammenheng med at
Farrinton Reyes er medlem av Sandinistpartiet, hans
mor en nær venninne av presidentens kone, og hans
gudmor et fremtredende medlem i sandinistregjeringen. Dommen synliggjør hvordan sentrale rettsstatsprinsipper fravikes når personlige eller politiske interesser står på spill. Resultatet er at kvinners tilgang
til rettferd etter overgrep blir alvorlig svekket i saker
der overgriperen har sterke bånd til landets maktelite.
Jeg snakker med Fatima rett etter at dommen i høyesterett falt. Hun er sliten og sint.
– Familien til mannen som voldtok meg, har truet
meg og min familie fordi jeg har prøvd å oppnå
rettferd. Min mor og bror har blitt banket opp. En
av mennene som var delaktige i bortføringen min
prøvde å kvele meg med en pute da jeg var innlagt
på sykehus etter voldtekten, sier Fatima. – Hver gang
jeg går ut av huset møter jeg mennesker som stopper meg, slenger fornærmelser og hånsord. Volden
jeg har vært utsatt for fortsetter, tilsynelatende uen-
Fatima Hernandez har nå brukt opp alle muligheter
i det nicaraguanske rettsvesenet. Hun planlegger nå
å anke saken til Inter-amerikanske kommisjonen for
menneskerettigheter og håper hun vil få rettferd der.
– Uten støtten fra mine foreldre, mine brødre og søstre, ville jeg aldri ha klart å stå i denne kampen. Men
noen ganger vet jeg ikke hvor jeg skal finne styrken
til å fortsette, sa hun til meg da jeg møtte henne i
Managua i juli.
Amnesty Internationals kampanje mot vold mot
jenter og kvinner i Nicaragua fortsetter. Vårt viktigste krav til politikerne er å få på plass en nasjonal
handlingsplan mot vold mot jenter og kvinner. Det
er et nødvendig første skritt for å sikre nicaraguanske
jenter og kvinner en grunnleggende rett til respekt
for fysisk og psykisk integritet, og beskyttelse mot alle
former for overgrep.
For mer informasjon, se www.amnesty.no.
delige. Jeg frykter det aldri vil ta slutt, sukker hun
fortvilet.
Kampen fortsetter
Den 22. november, et par dager før FNs internasjonale dag mot vold mot kvinner, besluttet retten å oppheve dommen i sin helhet. Reyes, som opprinnelig
var dømt til åtte års fengsel, endte med å få mindre
enn 18 måneder i fengsel for en særdeles grov voldtekt med omfattende voldsbruk, mot en forsvarsløs
ung jente.
Våren 2012
13
LEAVE OF
ABSENCE AND
PROBATION
Av: Nazneen Pervez Soltvedt
JURK was contacted by Angela, who is serving a
sentence in a Norwegian prison. Her question was
regarding the right to leave of absence and 2/3
probation. She also wanted to know if foreigners are
met with the same condition as Norwegian citizens.
According to Execution of Sentence Act § 33
(straffegjennomføringsloven), an inmate can get
leave after he or she has served 1/3 of the whole sentence. For example if one person has a sentence of
one year or less, he or she needs to have served at
least four months. The terms of leave will be calculated at ones arrival at the prison.
In order to be granted leave, there must be no
security reasons contradicating this. One example
could be the risk of escape in the inmates’ leave of
absence. Furthermore, there must be special and
weighty reasons, or it can also be deemed appropriate. Leave may be deemed appropriate for example
if the inmates wishes visit to his or her family, or he
or she needs to perform a necessary task, for example
to repair his or her house and so on. One of the
intentions of leave is to prepare one for a forthcoming
release.
Before the prisoners first leave is granted, it needs to
be cleared and approved by the prison. The application will be judged by the inmate’s behavior.
Furthermore it has to be decided whether an inmate
is at a high risk of committing a new act of crime
in his or her leave of absence, cf. the Execution of
Sentence Act § 33 subsection 3.
14
Jurk Magasin
Foreign citizens, who have received a warning of
deportation or are to be expelled after the terms of
imprisonment, will not be easily granted leave. The
reason is that it can be regarded as a risk of failure,
because the prison considers him or her particularly
liable to escape. Warning of deportation in itself is
not a valid reason for denying leave. If the concerned
has arguments to why he or she will not leave the
country after the terms of imprisonment, it should be
included in an application or an appeal.
Høsten 2011
Jurk
After Execution of Sentence Act § 6 the decision is
made by the prison administration where the sentence
is served. (Guidelines item 1.2)
Furthermore, Angela wanted to know what the rules
were about release after having served 2/3 of the sentence
for a foreign citizen.
An inmate may be released on probation when 2/3
of the sentence has been served. After Executing of
Sentences act § 42 subsection 1 probation does not
apply if he or she is serving a sentence of less then 60
days, or if the time remaining until release is less
than 14 days. The same rules apply for foreign citizen
as for Norwegian citizen. However, Executing of
Sentences § act 42 subsection 4 continues the right to
grant release on probation after 1/2 of the sentence is
completed. Release of this provision may be made in
the period between 1/2 and 2/3 of sentence. It requires compelling reasons to be released under this
provision. For example if the inmate or someone in
his or her family get seriously ill.
Våren 2012
15
August
Mandag 8. august 2011 møtte alle JURK’erne fra forrige
semester på kontoret. Sommerferien var over, og de 10 nye
JURK’erne begynte onsdag 17. august.
September
JURK arrangerte 22. september et seminar om «Kvinner,
korrupsjon og kapitalflukt» på Utviklingshuset sammen
med PWYP. Spørsmålene som ble tatt opp var blant
annet: 2/3 av verdens fattigste mennesker bor i land som
er rike på naturressurser. Hvorfor blir ikke disse landene
da rikere? De fattigste av de fattige er kvinner. Hva betyr
dette for kvinners rettssikkerhet?
Lørdag 24. september stod JURKere sammen med ferdig
utdannede jurister på Grønland
torg. Anledningen var Juristdagen 2011. Vi gikk aktivt ut,
og fikk hjulpet mange tilfeldige
forbipasserende. Vi var veldig
fornøyd med egen innsats!
Semesterets
rettighets-turné
startet med tur til Vestfold og
Buskerud. Marte Johansen,
Mirella R. Hoel, Ingvild Bjørnstad og Besforta Lajqi gjorde en
kjempeinnsats!
Fire JURKere; Norsien Ishtiaq
Ahmad, Sobia Muzzafar Ali,
Toril Charlotte Reynolds og
Irsa Fatima Iqbal, reiste på
rettighets-turné til Østfold. De besøkte
flere steder og holdt mange foredrag.
Flinke jenter!
Oktober
Søndag 2. oktober reiste Emma Caroline Hermanrud, Caroline Sophie
Lassabliere, Nazneen P. Soltvedt,
Benedicte Olsen og Besforta Lajqi til
Bergen, og videre til Sogn og Fjordane på rettighets-turné. Førde, Florø,
Nordfjordeid, Stryn og Sogndal var
byene som fikk besøk av JURK.
10. oktober reiste den siste gruppen JURKere på rettighets-turné, denne
gangen til Sørlandet. Kari-Johanne Iversen, Camilla Aarhus Narvestad, Tone
Birgit Nordibø og Stine Ørnevik holdt foredrag, hengte opp plakater og tok inn
16
Jurk Magasin
mange saker. Mange kvinner fikk hjelp!
Mandag 17. oktober kjørte en buss full av JURKere og JussBussere opp til Dr.Holms hotell på Geilo. Det var tid for studentrettshjelpstiltakenes årlige seminar. Her var Jussformidlingen fra
Bergen, Jusshjelpa Midt-Norge og Jusshjelpa Nord-Norge samlet
i tillegg til Juss-Buss og Jurk fra Oslo. Temaet var forhandlingsteknikk den andre dagen, og retorikk den tredje dagen.
25. oktober ble den første generalforsamlingen på JURK avholdt.
28. oktober reiste samboergruppa sammen med Gunhild og Lene
på lunsj-møte til Stortinget. Der hadde vi en uformell lunsj med
SVs stortingsrepresentant Gina
Barstad og hennes politiske
rådgiver Olivia Corso Salles.
Fredag 28. oktober reiste Nazneen P. Soltvedt og Henriette
Christoffersen til Sarajevo i
Borsnia. De har hatt opplæring
for en organisasjon som er i oppstartsfasen, og bidratt med sin
kunnskap om vold og kvinner.
29. oktober deltok JURKere i
fakkeltoget som ble arrangert
av Kvinnegruppa Ottar. Parolen var «Fra angst til aksjon – ta
natta tilbake».
November
12. november var JURK medarrangør for Feminismekonferansen 2011. Det ble holdt debatt om «Samboerskap –
risikosport eller fattigdomsfelle for kvinner?», som JURK
hadde ansvar for. Mandag 24. november arrangerte
JURK debatt på Holbergs terrasse. Tema for debatten
var: «Voldtektsbølgen, – har myndighetene sviktet eller er
kvinner i Norge ansvarsløse?»
Desember
Samboergruppa, som jobber for lovfesting av samboeres
rettigheter, var i møte med BLD torsdag 1. desember.
5. desember arrangerte JURK Idédugnad sammen med
Antirasistisk senter. Idédugnaden gjaldt au pairer og deres
manglende rettigheter.
Fredag 16. desember var siste dagen på JURK før jul.
Våren 2012
17
MIDTSIDEMANNEN
Intervju med Abid Raja
Av: Besforta Lajqui, Toril Charlotte Reynolds og
Kari-Johanne Iversen
Hvorfor ble du jurist?
Da jeg var liten så jeg filmen
”JFK” med Kevin Costner i
hovedrollen. Filmen handler om
Kevin Costner i rollen som en
advokat, må finne bevis for å løse
en konspirasjon. Advokatrollen,
slik den ble fremstilt i filmen,
fascinerte meg. Min mor var
analfabet og min far jobbet på
fabrikk. Det var dermed ikke mye
snakk om juristyrket og lignende
hjemme rundt kjøkkenbordet. Det
eneste forbildet jeg hadde innen
jussen, var dermed Costners rollefigur.
En annen grunn til at jeg valgte
jussen var mitt ønske til å hjelpe
andre. Det var derfor jeg etter
hvert begynte å jobbe som forsvarsadvokat.
Hva motiverer deg som jurist?
Som jurist lærer du å bli ekstremt
effektiv. For eksempel må man
mestre evnen til å sluke store
mengder av dokumenter på veldig
kort tid. Slike krav er veldig motiverende.
Det er også motiverende å vite at
jo mer du sikter etter, jo flinkere
vil du bli. Du bestemmer selv hvor
du vil hen i livet.
Til slutt er det også motiverende
å vite at man kan forstå loven og
dens oppbygging, noe folk flest
ikke kan.
Nå jobber du for politiets
utlendingsenhet (PU). Hvor
jobbet du før du jobbet her?
Jeg begynte å jobbe med forretningsjus i et privat advokatfirma.
Her jobbet jeg i to år, mest med
saker om tingsskade. Etter disse to
årene begynte jeg som forsvarer,
og jobbet som dette i fire år. Jeg
jobbet med åtte eller ni drapssaker, større narkotikasaker og en del
barnerettssaker. Videre har jeg
jobbet som nemndsleder i UNE.
Jeg har arbeidet i UNE i tre år, og
18
Jurk Magasin
nå har jeg permisjon for å jobbe
i PU.
Jeg har kanskje gått en litt uvanlig
vei hva gjelder karriere. Istedenfor
å jobbe meg oppover i lønnshierarkiet har jeg jobbet meg nedover.
Jeg gikk betraktelig ned i lønn da
jeg begynte å jobbe for UNE, og
enda mer da jeg begynte hos PU.
Hvis jeg følger denne utviklingen
er jeg vel snart industriarbeider.
Haha.
Hvordan er hverdagen din?
Som
forretningsadvokat
og
forsvarer jobbet jeg aldri med
utlendingsrett og følte at dette
feltet var et felt jeg kunne lite om.
Dette var grunnen til at jeg søkte
meg til UNE. Jeg ville lære om utlendingsretten og forvaltningen.
Etter tre år hos UNE var jeg klar
for å lære mer om hva som faktisk
skjer i utvisningssaker.
Jobben min hos PU går mest ut
på å kvalitetssikre vedtak fattet
av PU. Særlig i saker som omfatter barn er terskelen for utvisning høy, og det er ekstra viktig at
kvaliteten på kontrollen er god.
En ting jeg har fått være med
på gjennom PU er pågripelse.
Gjennom dette har jeg lært at
norsk politi er veldig humane.
En pågripelse er ikke særlig
dramatisk.
Jeg har også vært med på å ta i
mot førstegangs asylsøkere. Jeg
har også vært med på gransking
av ID dokumenter og biologiske
data.
Nå har jeg søkt om å få være
med på en uttransportering. Det
blir spennende å følge prosessen
helt til den utvistes hjemlands
autoriteter og få oppleve gangen i
det hele.
Jeg lever kanskje ikke hverdagen
til en typisk jurist. Jeg har, og har
tidligere hatt, mange forskjellige
roller og verv. Blant annet har jeg
vært aktiv i Studentparlamentet
og i partiet Venstre.
Samtidig prøver jeg å holde meg
aktiv. Som politiker ønsker jeg å
gå foran som et godt eksempel,
også innenfor helse. Tidligere i år
(i 2011 red.anm.) løp jeg maraton
i New York. Jeg løp på 3,54 timer.
Nå skal jeg begynne stå på ski! Jeg
vurderer faktisk å melde meg på
Holmenkollen skimaraton. Jeg
har aldri prøvd å stå på ski før, og
kjøpte mine første ski i fjor. Men
du kan banne på at jeg skal delta,
med mindre jeg brekker bena.
Dette er en del av mitt såkalte
”Forbildeprosjekt”, som går ut på
å være et forbilde for minoriteter
i Norge.
Tror du det er en styrke
eller ett hinder at du har minoritetsbakgrunn?
Egentlig så er det jo et hinder.
Hudfargen og religionen taler mot
deg som minoritet. Det er høyere
krav til minoriteter for å bevise at
vi er ”gode nok”. Særlig hvis man
er muslim i tillegg. Likevel tror jeg
det å forstå en annen kultur og
et annet språk har vært en styrke
for meg i møtet med klienter og
parter i utvisningssaker.
Vi som er kjente i samfunnet kan
bidra på å motbevise fordommene
som finnes der ute. Det er viktig å
gå foran som et godt eksempel og
bidra til at folk tenker ”hvis han
kan det, som er minoritet, så kan
sikkert hun også det, som også er
minoritet”. Da er det viktig at vi
som er kjente ikke dummer oss ut
og og drar andre minoriteter med
oss ned i dragsuget.
Er du bevisst på din rolle som
forbilde?
Jeg var ikke bevisst på det da jeg
var yngre, men jeg er det nå. Jeg
ser at det er viktig at ”utlendinger” er synlige som godt utdannede
Våren 2012
19
“Det er høyere krav til minoriteter
for å bevise at vi er ‘gode nok’.
Særlig hvis man er muslim i tillegg”
mennesker i høye stillinger. Jeg
tror dette kan motivere andre
minoriteter til å tørre å gå samme
vei som meg.
Det beste komplementet jeg
noen sinne har fått var en gang
jeg møtte på to søstre. Den ene
søsteren spurte meg: ”Hva tror du
søsteren min har lyst til å bli?”.
”Jurist”, svarte jeg, og antok at jeg
fikk spørsmål om dette ettersom
jeg selv er utdannet jurist. ”Jeg
skal bli Abid Raja”, svarte den
andre søsteren. Det er gøy å høre
at jeg er et forbilde for andre.
Hva mener du er de største
utfordringene i likestillingsdebatten anno 2011?
Jeg tror at det største problemet
i likestillingsdebatten i dag er at
politikere ikke skjønner at likestillingsdebatten for majoritetskvinnen og likestillingsdebatten
for minoritetskvinnen har helt
forskjellige grunnlag.
Jeg er veldig opptatt av likestillingsdebatten for minoritetskvinner og ser at det å oppfordre
minoritetsmannen til å ta seg av
bleieskift og oppvask ikke hjelper til i denne debatten. I denne
debatten handler det om grunnleggende frihet! Da blir det helt
bak mål å snakke om likestilling
20
Jurk Magasin
ved barnevognstrilling. Mange
minoritetskvinner som vokser opp
i Norge i dag opplever å bli styrt
av far, brødre og til slutt ektefellen. Vi snakker i noen tilfeller om
tvangsekteskap, kjønnslemlestelse
og frihetsberøvelse.
Jeg merker at det er snakk om
likestillingsdebatt for minoritetskvinner kun når et offer står
frem i media. Debatten er så saksavhengig! Grunnen til dette tror
jeg er at mange politikere ikke tør
å ta denne debatten, grunnet frykten for å bli stemplet som rasistisk.
Bruker du jussen privat?
Jeg bruker jussen som politiker.
Det er viktig å kunne loven for
å klare å ta høyde for det som er
gjeldende rett. Det er nok lurt å
ha utdanning som politiker og jeg
ser også at flere politikere nå er utdannet. Det er nok en styrke å ha
bakgrunnskunnskap.
Hvilke samfunnsproblemer
opptar deg i dag?
Villaksen er utrydningstruet. Det
er kanskje litt rart at jeg er opptatt
av det? Dette er en debatt jeg har
tatt opp tre ganger på Stortinget,
som en del av miljøpolitikken.
Men det er jo viktig! Blir villaksen
utryddet, kommer den jo aldri
tilbake.
En av tre innvandrerbarn lever
under fattigdomsgrensen. Dette
vet stortingspolitikere og regjerningen. Sist Venstre foreslo å
jobbe for å bekjempe fattigdomsproblemet, ble vi nedstemt. Dette
er ikke en sak regjeringen ønsker
å prioritere.
Og til slutt: Hvorfor går ikke de
fordømte togene?
Hva er det beste med å være
mann?
I dagens voldtektsdebatt tenker
jeg at det beste med å være mann
er at man er trygg. En mann kan
gå hjem alene uten å tenke på
farer man kan bli utsatt for.
Videre er det kanskje enklere å
være mann når man skal pynte
seg til fest. Dressen er ganske
enkel. Det eneste jeg må spørre
meg selv om er svart slips eller
rødt slips. Damer må tenke på
sko, hår, kjole, sminke og alt det
der.
Det jeg synes er best med å være
mann er at jeg kan bidra til å gi
innvandrerkvinnen likestilling.
Det er selvsagt viktig at innvandrerkvinnene går foran, men det
er like viktig at vi menn stiller
opp.
Tror du det hadde vært vanskeligere å komme deg opp
og fram om du hadde vært
kvinne?
Som ”brun nordmann” er det
ikke lett å få jobb. Det var ikke
lett å være muslimsk mann i arbeidsmarkedet for ti år siden, da
jeg hadde fullført jusstudiet.
Hvis jeg hadde vært kvinne, hadde jeg ”rula” Norge! Jeg tror faktisk det hadde vært lettere for meg
om jeg hadde vært akkurat den
jeg er, men kvinne. Jeg tror det
er lettere å få jobb som muslimsk
kvinne enn som muslimsk mann.
Man fyller jo to kvoter; man er
både minoritet og kvinne.
Hvordan er kvinnen i ditt liv?
Kona mi, Nadia, er kvinnen i mitt
liv. Hun er en oppegående dame
og jobber som psykolog. Nadia
er en god og trygg omsorgsperson som liker å le og oppleve ting.
Vi utfyller hverandre. Jeg er den
fartsfylte pappaen mens Nadia er
den som klarer å ”lande” barna
på kvelden.
Et kriterium jeg satte før jeg
giftet meg var at min fremtidige
kone ikke skulle være avhengig
av meg. Jeg synes det er veldig
viktig at Nadia har frihet til å
være seg selv og leve sitt eget liv.
Hun har sitt eget liv, jeg har mitt
eget liv og så har vi vårt liv. Alle
menn bør finne seg i at kvinnen
har sin egen verden utenfor hjemmet, og at hun er selvstendig.
Har du noen gang ønsket å
være kvinne?
Nei, det har jeg ikke. Jeg er jo
mann! Men jeg har tenkt på
hvordan det ville vært. Særlig
etter at tvillingdøtrene mine kom
til verden.
Omtrent seks måneder etter at
jentene ble født dro familien min
på ferie til Pakistan. Jentene var
i hver sin bæresele og var synlige for de andre passasjerene på
flyet. Vi fikk flere kommentarer
av typen ӌh, stakkars dere. To
jenter!”. Det å bli far til to jenter
har bidratt veldig til min interesse
for likestillingsdebatten for minoritetskvinner. Jeg kan ikke la de
vokse opp i en verden hvor de kan
føle seg som en byrde og en belastning, fordi de er kvinner. Det må
være et helvete å være bli født inn
i en patriarkalsk minoritetsfamilie som viderefører tradisjoner fra
hjemlandet. Vi må gjøre noe for
disse jentene.
Våren 2012
21
BPA
- en kvinnes vilkår for selvstendighet
Av: Caroline Sophie Lasssabliere, Stine Ørnevik
og Kari-Johanne Iversen
Dagens sosiallovgivning fører til en diskriminering
av funksjonshemmede, og per dags dato er de på ingen
måte likestilt med andre borgere. Denne rettstilstanden opprettholdes i forslag til ny lov om kommunale
helse- og omsorgstjenester.
Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en ordning
for funksjonshemmede som har behov for praktisk
hjelp og assistanse i hverdagen.
Intensjonen bak BPA var opprinnelig å gi mennesker
med funksjonshemming en mulighet til å ta kontroll
over sitt eget liv og styre sin egen hverdag. BPA hadde
som hensikt å fremme likestilling ved å gi funksjonshemmede mulighet til å delta og bidra i samfunnet
på lik linje med andre borgere.
Bestemmelsen i ny lov om kommunale helse- og
omsorgstjenester gir kommunene en plikt til å tilby
sosiale tjenester, herunder brukerstyrt personlig assistanse. Imidlertid er dagens situasjon slik at det er
opp til hver enkelt kommune hvorvidt en bruker skal
få innvilget BPA eller ikke. Dette fører til en vilkårlig
rettstilstand, og det blir store forskjeller fra kommune
til kommune. Det at BPA ikke er individuelt rettighetsfestet ved lov, medfører at enkelte menneskers
livskvalitet avgjøres av hvilken kommune den enkelte
bor i. Dette er altså en videreføring av rettstilstanden
etter den gamle bestemmelsen i sosialtjenesteloven.
Funksjonshemmedes situasjon har dermed ikke blitt
bedret.
JURK mener at den enkelte kommunes organisasjonsfrihet ikke kan være til hinder for at den enkelte
kvinne skal kunne leve et selvstendig og innholdsrikt
liv.
Det er en større andel kvinner (60 % prosent) enn
menn blant brukere av BPA. Statistikken viser
videre at kvinneandelen øker med stigende alder.
Fra en kvinnes perspektiv har retten til BPA en helt
avgjørende rolle. Funksjonshemmede, særlig kvinner,
er i større grad utsatt for overgrep enn andre grupper.
Når kommunen avgjør hvem som skal hjelpe deg
med personlig stell og hygiene, og man er avhengig av denne hjelpen, blir man nødt til å risikere at
«overgriperen» inviteres inn i ditt eget hjem.
22
Jurk Magasin
Den selvstendigheten man tilegner seg ved hjelp av
BPA er en viktig faktor i det å forebygge overgrep og
vold. Dette fordi man som leder av sin egen hverdag
selv velger hvilke assistenter man ønsker til de ulike
oppgavene.
Videre har BPA en avgjørende rolle for mange kvinners
hverdag, da det er mange oppgaver som faller under denne tjenesten, men som ikke dekkes av andre
tilbud. Dette gjelder eksempelvis hjelp til å ta seg av
barn, hus, foreldre, og utføring av andre oppgaver
som er typisk for arbeid i hjemmet. Dette er ansvar
som i dag vanligvis ligger hos kvinner.
BPA er en kostbar ordning. Flere politikere har uttrykt skepsis til en individuell lovfesting av BPA på
grunn av de økonomiske konsekvensene ordningen
vil medføre.
Andre mener imidlertid at de samfunnsøkonomiske
gevinstene bak en selvstendiggjøring av funksjonshemmede vil være større enn de kostnadene politikerne frykter. En individuell rett til BPA vil gi flere
mulighet til å delta i arbeidslivet, det politiske liv
og i samfunnet for øvrig. Det kan også medføre at
en gruppe i større grad benytter seg av service- og
kulturtilbud, for eksempel kino, teater, kafé m.m.
Behovet for assistenter for hver enkelt person vil også
skape flere arbeidsplasser.
Prinsipielt bør ikke økonomiske forhold være av
avgjørende betydning der det er tale om en rettighet som vil etablere enkeltmenneskers anledning til
selvbestemmelse og kontroll over eget liv.
Allerede i 1994 lovfestet Sverige retten til BPA, og
i dag har nesten 20 000 svenske borgere personlig
assistanse. Som Jonas Franksson, informasjonsmedarbeider i Stockholm independent living, uttaler
har funksjonshemmede ”blitt mye mer synlige i gatebildet. Nå kan vi delta og ha fullverdige, aktive liv”.
Videre påpeker han ” den faktiske konsekvensen er at
mange har kommet seg ut av institusjoner eller fra en
isolert tilværelse i sin egen bolig, og ut i samfunnet”.
“ENKELTE
MENNESKERS
LIVSK VALITET
AVGJØRES AV
HVILKEN
KOMMUNE
DEN ENKELTE
BOR I”
Individuell rettighetsfesting av BPA er nødvendig for
å sikre enkeltmenneskets rett til individualitet og frihet. Det er også nødvendig for å skape et samfunn
basert på likestilling, og hvor diskriminering hører
fortiden til.
Våren 2012
23
In the last edition of JURK magasin, JURK wrote an article about the
start of a cooperation to change the au pair scheme in Norway. Since
then, research has been done, discoveries have been made and suggestions have been specified. Here is an update on JURKs’ au pair
project, an update which was presented at the Research Centre for
Legal Studies in Welfare and EU Market Intergration (WELMA) in
Copenhagen in October this year.
Research and discoveries
JURKs discoveries come from three branches of
research; general questionnaires filled out by au
pairs, co-operation with a reference group of about
20 au pairs (the au pair group) and through working
with specific cases.
The questionnaires:
Though only ten au pairs have filled out the questionnaires, the questionnaires gave us some information on what can be defined as a general problem.
Our discoveries were as following:
THE AU PAIR
PROJECT
Av: Toril Charlotte Reynolds og Lene Løvdal
24
Jurk Magasin
1. Two au pairs answered that they have been
employed without having signed contracts.
2. Four au pairs answered that their current or
previous host family has breached the contract.
3. The breaches that are mentioned are that the
scheme is experienced as an employment and
not as a cultural exchange. One au pair is not
even living with her host family.
4. One au pair works up to 45 hours per week,
though the law states a maximum of 25 hours.
5. Two au pairs are not paid extra when working
overtime.
6. Two au pairs have worked for more than one
family at a time.
7. Six au pairs are not attending Norwegian
classes. Only one of them by choice.
8. One au pair has received legal aid. One has attempted to get legal aid, but did not understand
any of the information she was given as everything was in Norwegian.
9. One au pair suggests that there should be a place
to go for au pairs to get legal and practical help.
10. One au pair suggests that there should be a mandatory course for host families regarding rights
and duties for au pairs and host families.
The au pair reference group
Discoveries JURK has made through working with
the au pair group are as following:
1. Many au pairs that come to Norway are motivated into becoming au pairs by earning money. They are generally not here on a cultural
exchange. The au pairs therefore generally support the idea of au pairs being included by the
term “workers” in “Arbeidsmiljøloven” (The
Labour Act) and “Arbeidstilsynet” - the Labour
Inspection Authority.
2. Another, and very important, discovery that
JURK has made through working with the au
pair group, is that one male au pair has experienced violence from a host father.
3. This group has mainly been for discussing the
different challenges that the current au pair
scheme brings. The results of these discussions
have been presented to the Ministry of Justice.
Specific cases
JURK has worked with three larger cases concerning the au pair scheme during the past nine months
and have made a few discoveries through case working. Our discoveries were as following:
1. Au pairs are in a particularly vulnerable situation as they come to live with families who are
either Norwegian or who have lived in Norway
for a long time, who speak the language and who
are very well aware of Norwegian rights and
customs.
2. Host families are normally economically well off
and come across as powerful. We see that these
factors can create a power imbalance between
the host family and the au pair that is very unfortunate for the weaker player, the au pair.
Våren 2012
25
3. A reason for au pairs being less aware of their legal rights, is
language and cultural barriers. For an au pair with no Norwegian
knowledge before travelling to Norway, understanding legal information provided for example by the UDI, will not only be hard, but
impossible. The information can often be found in English, but in
advanced English. And English translations aren’t always helpful
as many who travel to Norway are from the South East Asia where
they speak little or no English. About 90 % of au pairs in Norway
come from the South East Asia.
4. Access to information for au pairs can be difficult. Not only are au
pairs in a new and foreign country, but they are here without a family
and a social network that can guide them to the right places for infor-
“JURK is now working towards further
research to better cover the issues of the
au pair scheme in Norway, and the extent
of the issues that are discovered”
5.
6.
7.
8.
mation. The host family can of course be a source for help, but there
are few other options. Particularly difficult is the situation when an
au pair is in need of help due to breaches of contract or other forms of
exploitation by the host family. JURK has a lot of experience in
reaching otherwise hard-to-reach immigrant women through
Norwegian classes. But there are no standardized Norwegian classes for au pairs, and many au pairs don’t attend classes even though
they have a right to. This is therefore not a good option for au pairs.
The regulations are hard to come by. They can only be found
through specific pages on UDIs webpage and not through the legal
database “Lovdata”. The information is mostly in Norwegian.
The regulations come across as having limited authority, as they
are additions to an addition to Utlendingsloven (the Norwegian act
of Immigration).
There are no supervising governmental offices where breeches of
the law can be notified. Breeches of either law or contract can only
be reported to the police station local to where the host family lives.
The cases are dismissed by the police due to heavy workloads.
Suggestions
Jurk Magasin
Until now, JURK has been involved in practical, as
well as legal issues concerning au pairs. Some practical tasks are joining the au pair to the police station
to report breeches of law and contract, and communicating with social services to ensure emergency
financial aid. These practical tasks have been taken
over by Caritas, our partner in the au pair project.
Assistance in meeting with the
host family
We often see that the assistance the au pair needs
strictly speaking, is not legal aid. Very often they
need someone to join them in a meeting with their
host family, to counter the power imbalance, to fill
out forms or more practical issues. Caritas recently
opened an information centre for work migrants,
where they try to provide these kinds of services as
well, since this falls outside the scope of JURK’s
work.
Changes in the law
JURK, Caritas and the Filipino Workers’ Organisation have had several meetings with the au pair
reference group in order to map the terrain. We also
invited two researchers to one of the first meetings:
Cecilie Øien from Fafo, author of a well-known report on the au pair scheme, and PhD student in sociology Mariya Bikova from the University of Bergen.
We finally agreed on a number of suggestions for improvement, opting for one of the suggestions of Cecilie Øien with some modifications or specifications: A
youth exchange scheme with possibilites for a certain
number of hours of work and/or studies, while living
with a host family. The main goal of this is to uphold
the possibility for cultural exchange, while making
sure that the work they do is named labour also in
legal terms, making it possible for au pairs to enter
trade unions and receive various types of existing
support for workers.
One of our main focuses at the moment is making sure that the au pairs
have access to legal information. While we await necessary changes in
the au pair scheme, it is important that the rights that are already established for au pairs are upheld.
Working with the au pair scheme is an ongoing project where we have realized that we have only just
skimmed the surface. JURK is now working towards
further research to better cover the issues of the au
pair scheme in Norway, and the extent of the issues
that are discovered.
Major challenges for the au pair group are:
• that the au pairs are dispersed in private homes all over the country,
• that they speak a variety of languages,
• that some have very little education or language skills,
• that there are no standardized and compulsory Norwegian classes
or other regular meeting places for all au pairs
JURK arranged a workshop on the 9th of December
this year where all organizations dealing with the au
pair scheme, both governmental and non governmental, attended. Amongst these organizations were
the Justice Department, the Norwegian Directorate
of Immigration and the Philippine Embassy.
Access to legal information
26
From JURK’s experience, it is essential that legal information is given together with an immediate possibility for seeking free legal aid. It is a known fact
that au pairs have less money that the general population. With 4000 kr as a minimum, and a standard,
monthly wage, au pairs will not have the capacity to
pay for legal aid. For legal aid to be available to this
group, it needs to be free of charge. The legal aid
must be provided by a non-state actor, preferably an
NGO, so that the au pairs don’t fear for their residence permit while seeking aid.
Våren 2012
27
OPPRETTELSE AV
FAMILIERETTSGRUPPE
Høsten 2011 ble det opprettet en fjerde saksbehandlingsgruppe på JURK –
familierettsgruppa. Bakgrunnen for opprettelsen av denne gruppa var at saksbehandlerne ønsket å kunne gi bedre hjelp i familierettssaker. Omtrent 35
% av sakene som kom inn til JURK i 2010 var familirettslige, så behovet for
rettshjelp på dette området er stort.
Til nå har familirettssaker vært fellesområder på JURK. Dette betyr at familierettslige saker har blitt fordelt på alle JURKs saksbehandlere. Et problem
som sprang ut av dette var at har ingen av saksbehandlerne fikk konsentert seg
om familierettslige spørsmål, og for det meste foregikk saksbehandlingen ved
at klienten mottok svar i form av brosjyrebrev. JURKs saksbehandlere satte seg
for eksempel ikke inn i det økonomiske oppgjøret ved samlivsbrudd.
Et annet problem, enn oppfølging til den enkelte klienten, var at det var vanskelig å kartlegge de rettspolitiske problemene, da sakene ble spredt på tvers av
JURKs saksbehandlingsgrupper. Det var vanskelige å se gjentakelser i saker
som kom inn, og å følge med på rettsutviklingen.
På bakgrunn av disse to problemstillingene, besluttet JURK vinteren 2010 at
det skulle jobbes mot en egen saksbehandlingsgruppe som jobbet med familiesaker.
Familierettsgruppen ble opprettet for første gang høsten 2011 og bestod av
Bente Bjørke og Ida Thorsrud som nedtrappere, Irsa F. Iqbal og Toril C. U.
Reynolds som andresemestringer ,og Mirella R. Hoel og Benedicte Olsen som
førstesemestringer.
I løpet av semesteret har familierettsgruppa hatt opplæring i økonomisk oppgjør ved samlivsbrudd og gått inn i flere skifte-/oppgjørssaker. Det har vært
mye å lære. Vi har måttet finne frem kalkulatoren også, noe som har vært veldig spennende.
Noe vi jobber mot er et samarbeid om et mulig barnerettsprosjekt og vi kommer til å arrangere en barnerettslig idédugnad i mars.
Nå ligger familierettsgruppa og vold- og fengselsgruppa (VOF) under et
prøveprosjekt som innebærer at familierettsgruppa tar gjeldssakene. I gjengjeld
tar VOF arverettssakene. Dette for at antallet korte og lange saker skal bli
nogen lunde likt fordelt over de enkelte saksbehandlingsgruppene.
Det er fastslått at familierettsgruppa skal fortsette til neste semester med fire
saksbehandlere. Vi gleder oss til videre utvikling!
Oppgjøret i samboerforhold
– fungerer de
lovfestede reglene i praksis?
Av: Linn Cecilie Hellum
For et år siden jobbet jeg som saksbehandler i JURK.
Gjennom saksbehandlingen har jeg sett at mange
kvinner som har levd i langvarige samboerskap kommer svært uheldig ut av det økonomiske oppgjøret
ved samlivsbrudd. Oppgjøret skjer etter eiendomsgrensene, og hver samboer tar sine eiendeler og sin
gjeld. Imidlertid har partene ofte har innordnet seg
slik at kvinnen har brukt sin inntekt på familiens forbruk, mens mannen har investert sine midler i bolig,
hytte og bil. Ved en utgiftsfordeling som beskrevet
her vil da mannen i utgangspunktet eie de faste verdiene, mens kvinnen har forbrukt sine midler. Fordi
dette kan føre til svært urimelige resultater har det
blitt utviklet visse oppgjørsregler i rettspraksis som
skal sikre den økonomisk svakeste samboerens rettigheter.
Utgangspunktet for min masteroppgave var et tilfeldig utvalg saker fra JURK og et annet rettshjelpstiltak fra 2010. Totalt ble 20 saker undersøkt nærmere.
Sentrale spørsmål var hvilke problemer det var som
oppstod ved samlivsbruddene, og hvorfor disse problemene oppstod. Hensikten var å avdekke om det
fantes noen fellestrekk i problemene, og hvilken betydning disse hadde ved det økonomiske oppgjøret.
På bakgrunn av dette er det mulig å si noe om de
ulovfestede reglene fungerer i praksis. Varigheten på
forholdene varierte fra tre til 25 år, og gjennomsnittlig varighet var ca. 12 år.
Gjeldende rett
Sameie kan stiftes enten ved avtale eller som følge av
28
Jurk Magasin
partenes bidrag. Det er uomtvistet at indirekte bidrag kan være sameiestiftende også for samboere.
Indirekte bidrag innebærer at dersom en samboer
tar mer enn sin del av hus- og omsorgsarbeidet eller betaler mer enn halvparten av forbruksutgiftene,
frigjør denne kapital eller tid som den andre samboeren kan bruke til å arbeide ute. Dersom denne
frigjorte kapitalen eller muliggjorte inntekten brukes
til en investering, for eksempel boligkjøp, vil også
den indirekte bidragsyter kunne bli medeier. Forutsetningen er imidlertid at ervervet har vært et felles
prosjekt. Regelen om ”husmorsameie” er utledet av
rettspraksis. For ektefeller er denne regelen lovfestet.
For samboere er regelen ulovfestet.
Det kan imidlertid tenkes at bidraget ikke er stort
nok til å stifte sameie, eller at medeiendomsrett i
praksis er utelukket fordi den andre eide boligen fra
før. Dersom den ene samboeren i løpet av samlivet
har tilført den andre en betydelig økonomisk fordel
er det da anledning til å kreve vederlag basert på
alminnelige berikelses- og restitusjonsprinsipper.
Den økonomiske fordelen er da bestemmende for
hvor stort vederlaget kan være – vederlaget kan ikke
overstige den økonomiske fordelen. Om vederlag
skal tilkjennes, og hvor stort vederlaget i så fall vil bli,
avgjøres ut i fra en rimelighetsvurdering. Samlivets
varighet, partenes økonomiske stilling og bidragets
art og omfang er av betydning i vurderingen. Det er
viktig å merke seg at vederlag er et unntak fra hovedregelen om at hver tar sitt. Høyesterett ar uttalt i
HR-2011-1739-A at man i mangel på avtale mellom
partene må man ”bygge på at samboerne yter til
Våren 2012
29
livsfellesskapet uten at det blir spørsmål om å jevne
ut eventuelle mellomværende når samboerskapet en
gang tar slutt”.
Det finnes altså ulovfestede regler som skal gjenopprette et økonomisk skjevt forhold mellom partene ved
et samlivsbrudd. Spørsmålet er imidlertid om disse
reglene er anvendelige for samboere ved oppgjør.
Noen typiske funn fra undersøkelsen
I undersøkelsen fant jeg at tvistene som oppsto hadde
en sammenheng med eierforholdet til boligen, og
partenes utgiftsfordeling. Boligen er ofte den største
verdien mellom samboerne. Tre trekk ble trukket
fram som karakteristiske i undersøkelsen. For det
første er boligens eierforhold i mange tilfeller uklart.
I syv av de 20 sakene var samboere uenige om boligen var i den ene samboerens eneeie eller i sameie.
Årsakene var enten at den ene samboeren ikke ville
anerkjenne betydningen av den andres indirekte
bidrag til ervervet, eller at en registrering med begge
som eiere på skjøtet ikke ble akseptert som en avtale
om eierforholdet. I alle tilfellene var det mannen som
hevdet å være eneeier.
For det andre bruker kvinnen oftere sin inntekt på
familiens forbruk, mens mannen investerer. I åtte
saker flyttet den ene samboeren inn til den andre, og
i syv av disse tilfellene var innflytteren en kvinne. I
alle disse sakene betalte hun forbruksutgifter, mens
mannen fikk frigjort kapital til å nedbetale på sin
bolig. I sakene der eierforholdet var uklart hadde
partene i tre tilfeller innrettet seg slik at kvinnen
betalte forbruk, mens mannen betalte for boligen.
Et tredje trekk ved undersøkelsen er at i de tilfeller en
samboer flytter inn hos den andre, legger vedkommende ned stor innsats i den andres bolig. Eksempler
på dette er nedbetaling av lån, betaling av reparasjoner og vedlikehold og husarbeid. Når en samboer
bor i den andres bolig hektes vedkommende ofte av
boligmarkedet og har ikke mulighet til å få nyte godt
av boligens verdistigning.
Et eksempel på at kvinnens innsats var svært stor var
en sak der samlivet opphørte etter 18 år. Her hadde
kvinnen flyttet inn i mannens bolig, som ikke var
nedbetalt. Hun hadde i samlivet vært i inntektsgivende arbeid, og brukt hele sin inntekt på familiens
forbruk. I tillegg hadde hun foretatt nærmest alt husog omsorgsarbeid med parets to barn, fordi mannen
var selvstendig næringsdrivende og brukte all sin tid
på sitt firma. Høyesterett har i Rt. 1999 s. 177 uttalt
at det skal ”atskillig til” for å oppnå medeiendomsrett
i en bolig en samboer eide før samlivet ble etablert.
30
Jurk Magasin
Omfanget til kvinnens innsats i denne saken, sett i
sammenheng med at boligen ikke var nedbetalt, kan
tilsi at boligen ligger i sameie.
Rettspolitiske betraktninger
Vederlagsreglene fører i mange tilfeller ikke fram.
For at den økonomiske fordelen som er overført til
den andre skal ha betydning må den være av et betydelig omfang. I september avsa Høyesterett to
dommer om vederlagskrav etter samlivsbrudd. I den
ene dommmen, HR-2011-1739-A, hadde kvinnen
gjennom det 16 år lange samlivet hatt hovedansvar
for hjem og barn, og brukt det meste av sin inntekt
på familiens forbruk. Mannen brukte sin inntekt på å
nedbetale boligen, og bygge opp sitt firma. Ved samlivsbruddet var hans formue ca. 5 millioner kroner.
Kvinnen ble tilkjent et vederlag på 200 000 kroner,
selv om den økonomiske fordelen hun hadde tilført
mannen var 500 000 kroner. En oppgjørsavtale
mellom partene som ble inngått ved samlivsbruddet
stengte for fremtidige krav, og retten fant at denne
ikke kunne settes til side.
Mange samboere tror dessuten at de er beskyttet av
et lovverk som ikke finnes. De ulovfestede reglene
er også lite tilgjengelige for samboerne, og dette
gir den samboeren som vil hevde sine rettigheter et
vanskeligere forhandlingsgrunnlag. Det er lettere
”å slå i bordet” med en lov enn med alminnelige
berikelsesprinsipper. Jeg har også sett i min undersøkelse at flere misforstår reglene og trekker uriktige
analogiske slutninger til ekteskapsloven. Et eksempel
på dette er samboere som hevder at alle verdier skapt
i samlivet skal likedeles, slik hovedregelen er for ektefeller.
“Mange samboere
tror at de er beskyttet
av et lovverk som ikke
finnes”
hensiktsmessig å sette en øvre grense for hvor mye
som skal være gjenstad for likedeling, for eksempel
opp til normalinntekt. Dette begrunner jeg med det
jeg mener vil være lovens viktigste hensyn: å sikre et
rettferdig oppgjør for den antatt svakeste samboeren.
En samboerlov bør, etter min mening, gjelde for samboere som har levd sammen i et ekteskapslignende
forhold i tre år, eller som har felles barn. På denne
måten kan man lettere skille stabile ekteskapslingnende forhold fra kjærester som har bodd sammen av
praktiske årsaker, enn dersom det ikke var en avgrensning. Loven bør også kunne tilsluttes ved en registrering, dersom begge parter ønsker dette før de har
levd sammen i tre år eller har felles barn. En samboerlov må kunne fravikes ved avtale.
Handlingsplikten ligger i dag hos den svakeste samboeren. Dette innebærer at det er denne samboeren
som må sikre sine rettigheter i samboeravtale allerede ved samlivets start, og det er denne samboeren
som må gå til sak mot den andre dersom det er uenighet om medeiendomsrett eller vederlagskrav. Ved en
samboerlov vil handlingsplikten snus slik at det er
den samboeren som ikke ønsker å være omfattet av
en lov som må ta initiativ til en avtale for å unngå at
loven får anvendelse på forholdet.
Videre er de ulovfestede reglene skjønnsmessige og
vanskelige å anvende. Både medeiendomsrett som
følge av indirekte bidrag og vederlag fastsettes på
bakgrunn av samboernes innsats i samlivet. Dette
kan fremme ytterligere konflikt fordi samboerne har
som regel hver sin hukommelse. Faren er stor for at
de vil huske forskjellig, og små detaljer som hvem har
laget middag eller hentet flest ganger i barnehagen
kan bli avgjørende for oppgjøret.
Konklusjon og forsalg til lovfesting
Jeg mener at en lov bør ta utgangspunkt i at de verdier som er skapt i samlivet bør likedeles. Verdier
som klart kan føres tilbake til tiden før samlivet ble
etablert, og arv eller gave fra andre enn samboeren bør imidlertid kunne holdes utenfor delingen.
Unntaket vil da følge skjevdelingsregelen som gjelder
for ektefeller i ekteskapsloven. Jeg tror likevel det er
Våren 2012
31
ORDENSSTRAFF
Av: Kari-Johanne Iversen
JURK fikk dette semesteret inn to saker der klientene
hadde blitt ilagt ordensstraff. De var begge kommuneansatte, men arbeidet i to forskjellige kommuner.
Den ene kvinnen hadde mottatt ordensstraff i form
av skriftlig advarsel, og ønsket at vi skulle klage på
vedtaket på hennes vegne.
Vedtaket oppga ingen hjemmel,
og var kun begrunnet i de
faktiske forhold. Det ble opplyst i vedtaket at den skriftlige advarselen vil bli lagret
i hennes personalmappe.
I forbindelse med klagesaken tok JURK kontakt med
ulike aktører for å finne det rettslige grunnlaget for
ordensstraff overfor kommuneansatte. Arbeidsdepartementet mente at det ikke finnes slik hjemmel.
KS ønsket ikke å gi noe svar på generelt grunnlag,
da de anså oss som en motpart. Sivilombudsmannen kunne ikke gi noe klart
svar, men henviste til de
uttalelsene der Sivilombudsmannen har vurdert
hvorvidt forvaltningslovens
regler kommer til anvendelse på vedtak om ordensstraff overfor kommuneansatte. Det er derimot
ingen av uttalelsene som vurderer hvorvidt det i
det hele tatt er adgang til å ilegge kommuneansatte
ordensstraff. Det viste seg videre at flere kommuner
har en bestemmelse om ordensstraff i sitt personalreglement. Bestemmelsenes utforming i reglementene er som regel lik den i tjenestemannsloven § 14.
På denne måten får kommunen både pose og sekk.
De er forpliktet til å følge arbeidsmiljølovens regler,
men benytter seg av regler som ikke er ment å brukes
annet enn overfor en klart avgrenset yrkesgruppe,
nemlig statsansatte.
“ PER I DAG HAR IKKE
KO MM U NEN
HJ EMMEL TIL Å ILEG GE
S INE ANSAT TE
ORDENSSTR AFF”
Tjenestemannsloven
§14
hjemler adgangen til å gi ordensstraff. Denne
loven får kun anvendelse for statsansatte. Kommuneansatte sitt arbeidsforhold reguleres av arbeidsmiljøloven, og denne inneholder ingen bestemmelser som åpner for lignende sanksjoner overfor
arbeidstakere ansatt i kommunen. Hensynet bak
reglene i tjenestemannsloven følger av statsansattes
styrkede oppsigelsesvern. Ansatte i kommunen har
ikke det samme vernet. Tjenestemannslovens bestemmelser om ordensstraff trådte aldri
i kraft overfor kommuneansatte. Arbeidsmiljøloven
§ 14-16 (2) forbyr å fastsette bøter for forseelse mot
reglement. Dette kan tolkes slik at det heller ikke er
hjemmel i arbeidsmiljøloven for annen straff som ordensstraff vil utgjøre.
Per i dag har ikke kommunen hjemmel til å ilegge
sine ansatte ordensstraff. Arbeidsmiljøloven er preseptorisk. Det er ikke anledning til å avtale dårligere
vilkår enn de loven tillater. Dette innebærer at
også at det arbeidsreglement arbeidstakeren
sier seg enig i å følge ved inngåelsen av en arbeidskontrakt, må gå klar av arbeidsmiljølovens regler. En avtale som innebærer samtykke
til et reglement om ordensstraff, medfører
således dårligere vilkår for den ansatte enn det
loven tillater.
JURK måtte finne ut hvorvidt kommuner
har anledning til å gi sine ansatte ordensstraff, og i så fall hva det rettslige grunnlaget er for dette.
32
Jurk Magasin
Jurk våren 2012
9. januar
De nye saksbehandlernes første arbeidsdag
10. februar
Seminar på LDO med de andre rettshjelpstiltakene i Norge
Uke 8
JURK og professor Tone Sverdrup inviterer til
debatt!
Med oss fra England har vi jus-professor John
Mee, Cork University, Irland.
"Oppgjørsregler i samboerforhold: Har kvinner i
England de samme problemene som i Norge?
Uke 10
8. mars
Uke 17
Uke 19 og uke 21
Idédugnad om rettighetsinformasjon til barn
JURK markerer kvinnedagen
Studietur til St. Petersburg
Rettighetsturné
Det at arbeidstaker mottar en skriftlig advarsel
kan i seg selv ikke kreve hjemmel. JURK reagerer
derimot på at kommunene kaller denne reaksjonen
ordensstraff. Videre er det kritikkverdig at de fatter advarselen som et enkeltvedtak og lagrer det
i arbeidstakers personalmappe. Det at de lagrer
ordensstraffen på den ansattes
«rulleblad», kan ha konsekvenser for arbeidstakerens
mulighet til å skaffe seg ny
jobb i kommunen ved en
senere anledning.
Dersom kommuner skal ha
anledning til å ilegge ordensstraff med det innhold og
den form de praktiserer i dag,
krever dette hjemmel i lov.
Se www.jurk.no for fortløpende arrangementer og eventuelle endringer.
Våren 2012
33
JURKERE HØSTEN 2011
BIDRAGSYTERE
Gunhild Vehusheia: Daglig leder i
JURK. Gunnhild ble uteksaminert fra
juridisk fakultet i Oslo i 2004 med
masteroppgaven "Den juridiske konstruksjon av den gode mor"
Lene Løvdal: Er jurist og jobber som
rettighets- og prosjektansvarlig på
JURK
Patricia Kaatee: Politisk rådgiver i
Amnesty International Norge
Linn Cecilie Hellum: Linn ble uteksaminert fra Det juridiske fakultet i
Oslo høsten 2011 med masteroppgaven ” Oppgjøret i samboerforhold
– fungerer de ulovfestede reglene i
praksis?”
Toril Charlotte Reynolds: Har fullført
3. avdeling ved UiO og arbeider
på familierettsgruppen som andresemestring
Nazneen Pervez Soltved: Har fullført
3. avdeling ved UiO og jobber på
volds-, fengsels- og gjeldsgruppen
som førstesemestring
Kari-Johanne Iversen: Har fullført 2,
avdeling ved UiO, og er saksbehandler på arbeid-, trygd og sosialrettsgruppen
Caroline Sophie Lassabliere: Har
fullført 3. studieår ved UiB, og er
saksbehandler på vold-, gjeld- og
fengselsgruppen
Stine Ørnevik: Hun har fullført 2,
avdeling ved UiO, og er saksbehandler på bolig- og utlendingsgruppen
Besforta Lajqi: Har fullført 3. avdeling ved UiO og er saksbehandler på
bolig – og utlendingsgruppen
34
Jurk Magasin
Saksbehandlingsgrupper høsten 2011:
Gjeld-, vold- og fengselsgruppen:
Caroline Sophie Lassabliere
Henriette Christiansen
Emma Caroline Hermanrud
Nazneen Pervez Soltvedt
Nedtrappere:
Eli Apold
Marte Johansen
Bolig- og utlendingsgruppen:
Stine Ørnevik
Norsien Ishtiaq Ahmad
Sobia Muzzafar Ali
Tone Birgit Nordibø
Besforta Lajqi
Nedtrappere:
Linn Cecilie Hellum
Marianne Jonsson
Familiegruppen:
Benedicte Olsen
Mirella R. Hoel
Irsa Fatima Iqbal
Toril Charlotte Reynolds
Nedtrappere:
Bente Bjørke
Ida Thorsrud
Arbeid-, trygd- og sosialgruppen:
Frøydis Patursson
Nadja Rosenqvist
Beate Wenes
Ingvild Bjørnstad
Kari-Johanne Iversen
Nedtrappere:
Samia Boulebtina
Linn Muffetangen Guste-Pedersen
Administrasjon JURK høsten 2011:
Gunhild Vehusheia
Lene Løvdal
Heidi Fjeldstad
Linn Muffetangen Guste-Pedersen
• JURK er et uavhengig rettshjelps- og
likestillingstiltak som arbeider for å bedre
kvinners rettsstilling
• JURK drives av kvinnelige jusstudenter,
og yter rettshjelp innen de fleste rettsområder
• JURK tilbyr hjelp til kvinner over hele
landet, og har ingen inntektsgrenser
• All hjelp er gratis
• Vi tar inn nye saker på telefon
22 85 29 50
- Mandager og tirsdager kl. 09.00 - 15.00
- Onsdager kl. 17.00 - 20.00
• Du kan også sende brev per post eller
møte opp personlig i Arbins gate 7, 0253
Oslo
• Tider for personlig oppmøte:
- Tirsdager kl. 12.00 - 15.00
- Onsdager kl. 17.00 - 20.00
Våren 2012
35
Download
Related flashcards

Non-lethal weapons

21 cards

Criminal procedure

17 cards

Drug traffickers

14 cards

Non-lethal weapons

21 cards

Create Flashcards