OSLO TINGRETT
advertisement
OSLO TINGRETT DOM Avsagt: 27. juni 2013 i Oslo tingrett Saksnr.: 12-192763TVI-OTIR/03 Dommer: Tingrettsdommer Saken gjelder: Krav om betaling av meglerhonorar Increased Oil Recovery Limited Jonas Petter Madsø Advokat Per Magne Ristvedt mot DNO International ASA Ingen begrensninger Advokat Christian Hauge i adgangen til offentlig gjengivelse DOM Saken gjelder krav fra Increased Oil Recovery Limited om betaling av meglerhonorar i forbindelse med en trekantfusjon som ble gjennomført mellom DNO International ASA og RAK Petroleum Public Company Limited 10. januar 2011. De omtvistede spørsmål i saken er om det ble inngått en bindende og gyldig avtale mellom Increased Oil Recovery Limited og DNO International ASA 26. august 2009 som ga Increased Oil Recovery Limited rett til et meglerhonorar på 2 % av verdien på transaksjonen som ble gjennomført 10. januar 2011. Framstilling av saken Increased Oil Recovery Limited (heretter IOR) er et konsulentselskap som arbeider mot selskaper innen olje- og gassindustrien. IOR er basert i Skottland, med kontor i Aberdeen. DNO International ASA (heretter DNO) er et internasjonalt olje- og gasselskap notert på Oslo Børs. Selskapet har foruten hovedkontoret i Oslo fiere kontorer i utlandet, henholdsvis i London, Dubai, Yemen og Irak. Berge Gerdt Larsen hadde på det anførte avtaletidspunkt i saken (2009) sterk tilknytning til både IOR og DNO. Han var ansatt i IOR og eide indirekte ca. 32 % av aksjene i IOR. Gerdt Larsen var videre styreformann i DNO og eide indirekte ca. 5 % av aksjene i DNO. Han var også innleid som konsulent i DNO fra IOR. Partene hadde helt siden 1999 inngått konsulentavtaler hvor IOR skulle bistå DNO og motta et årlig honorar for dette. I henhold til konsulentavtalen, som var gjeldende på det aktuelle tidspunkt i saken, skulle Gerdt Larsen arbeide med prosjekt- og forretningsutvikling honorar på NOK 4, 2 millioner for denne bistanden. for DNO, og IOR mottok et årlig I desember 2008 tok RAK Petroleum Public Company Limited (heretter RAK) initiativ til et møte med DNO for å diskutere en mulig transaksjon mellom partene. RAK er et olje- og gasselskap hjemmehørende i Ras Al Khaimah, en av de syv Forente Arabiske Emirater. RAK eide lisenser med og uten og uten olje- og gassproduksjon i Midtøsten og nordlige delen av Afrika (MENA-regionen). RAK tok kontakt med Gerdt Larsen som var styreformann i DNO. Bijan MossavarRahmani var styreformann og administrerende direktør i RAK, og han hadde møter med Gerdt Larsen både i London og Paris i desember 2008. Det ble senere inngått en konfidensialitetsavtale mellom RAK og DNO som Gerdt Larsen signerte på vegne av DNO 26. januar 2009. Etter dette oversendte RAK informasjon om selskapet til DNO v/Gerdt Larsen. Kontakten mellom RAK og Gerdt Larsen fortsatte utover vårenisommeren 2009. Arbeidet med en mulig transaksjon mellom RAK og DNO ble kalt Project Muscat. Ruby og Zinc ble videre benyttet som kodenavn for henholdsvis -2- 12-192763TVI-OTIR/03 RAK og DNO. Gerdt Larsen mottok ytterligere informasjon fra RAK under konfidensialitetsavtalen, herunder transaksjonsforslag og tidsplan som var utarbeidet av RAKs finansielle rådgiver. Gerdt Larsen informerte ikke administrasjonen eller styret i DNO om sin kontakt med RAK. Ved flere tilfeller videresendte Gerdt Larsen informasjon han hadde mottatt fra RAK til IOR. Den første gang slik videresending fant sted var 29. juli 2009. Den 20. august 2009 sendte IOR et brev til DNO v/administrerende direktør Helge Eide. I brevet ble Project Muscat presentert som en forretningsmulighet for DNO. Ruby ble benyttet som kodenavn, slik at det ikke fremgikk at selskapet var RAK. Det ble opplyst at IOR allerede hadde nedlagt et tidkrevende og betydelig arbeid med å utvikle denne forretningsmuligheten som nå var tilgjengelig for DNO. IOR var klar til å gjennomføre due diligence, og kostandene for dette ble anslått til USD 200 000. Dersom DNO var interessert i forretningsmuligheten, ville IOR kreve disse kostandene dekket av DNO. Videre opplyste IOR at dersom Project Muscat ble gjennomført, ville IOR kreve et honorar på 2 % av transaksjonsverdien fra DNO. Brevet ble sendt per epost slik at Helge Eide mottok dette samme dag. Den 21. august 2009 ble det avholdt styremøte i DNO og brevet fra IOR ble da behandlet. Gerdt Larsen informerte fortsatt ikke styret om sin kontakt med RAK, og han opplyste heller ikke om at han hadde oversendt informasjon til IOR. Under styremøtet ble følgende vedtak fattet: "The board noted the letter from IOR. The board resolved that DNO can offer IOR exclusivity as broker and a 2% success fee for this transaction, but the board did not accept the requirement for payment of the estimated due diligence cost, before receiving additional information about the acquisition target." Den 26. august 2009 sendte Helge Eide en epost til IOR hvor han på vegne av DNO ga en tilbakemelding på IORs brev av 20. august 2009. I eposten sto det følgende: "Thank you for the proposal provided on behalf of Increased Oil Recovery Ltd. (IOR) which we have reviewed within the DNO board and management. Before we can make our decision to proceed, DNO would kindly ask for additional information about Ruby, and DNO cannot at this stage commit to pay the due diligence costs of USD 200,000 as proposed by IOR. Any such additional information will be treated strictly confidential. DNO can also confirm that IOR will have full exclusivity as broker f DNO decides to proceed to -3- 12-192763TVI-OTIR/03 evaluate and consider the transaction, and if the transaction is completed IOR will be entitled to 2 % marketfee." IOR besvarte eposten senere same dag hvor IOR takket for tilbakemeldingen fra DNO. Det ble videre opplyst at IOR hadde besluttet å gå videre med vurderingen av prosjektet og at IOR ville holde DNO informert. Den 22. september 2009 sendte IOR et brev til DNO der det ble opplyst at IOR for egen regning hadde innhentet en verdivurdering av RAK (High Level Asset Valuation) som var basert på en begrenset due diligence, og denne verdivurderingen ble også oversendt sammen med brevet. Senere samme dag ble det avholdt et møte mellom DNO og RAK i Bergen hvor Gerdt Larsen, Marit Instanes og Trygve Bruvik møtte på vegne av DNO og Bijan Mossavar- Rhamani og Paul Connolly møtte på vegne av RAK. RAK oversendte senere et utkast til en intensjonsavtale til DNO v/Gerdt Larsen den 29. september 2009. Utkastet omhandlet fusjon av RAKs eiendeler i Oman og DNOs aktiva i Kurdistan og Jemen. Gerdt Larsen mente RAKs eiendeler var overpriset og at DNOs eiendeler var underpriset. Gerdt Larsen fant derfor ikke grunn til å videresende utkastet til DNOs øvrige styremedlemmer eller administrasjonen. Den 6. november 2009 sendte RAK et brev til DNO der RAK informerte om at selskapet hadde kjøpt 4,9 % av aksjene i DNO. RAK ga videre uttrykk for at selskapet kunne være villig til å forbedre sitt tilbud som fremgikk av utkastet som ble sendt til DNO 29. september 2009. Som foreløpig løsning, for å styrke DNOs likviditet, kunne RAK være villig til å kjøpe DNOs egne aksjer over markedspris. DNO v/Gerdt Larsen avslo indirekte tilbudet fra RAK i brev av 17. november 2009 ettersom det ble opplyst at dette var et spørsmål som aksjonærene måtte ta stilling til, og ikke styret i DNO. Samme dag ble det sendt børsmelding fra både RAK og DNO. RAK informerte om at selskapet hadde passert 5 % eierandel i DNO, mens DNO meddelte markedet at RAK hadde informert om at det var interessert i å kjøpe ytterligere aksjer i DNO til en pris over børskurs. Etter DNOs offentliggjøring av informasjon fra RAK opphørte diskusjonene mellom DNO og RAK. RAK fortsatte å kjøpe opp aksjer i DNO. I april 2010 eide RAK 30 % av aksjene i DNO. Den 19. april 2010 sendte DNO v/Gerdt Larsen et brev til Scotia Capital Inc. hvor det sto følgende: "DNO appreciate your efforts in becoming an advisor to DNO in general, and dealing with RAK Petroleum Ltd, in particular. -4 - 12-192763TVI-OTI R/03 The Board of Directors of DNO has no discussions with RAK Petroleum about merger our combinations in any way. However, our Business Development Contractor Increase Oil Recovery Ltd (IOR) of Aberdeen, Scotland, has some time ago had discussions with RAK about valuation and possible acquisition by DNO of all or part of RAK's Oman and other licensees. DNO's Board has without approving any deal, offered IOR 2 pct of the transaction value f RAK are willing to sell (about USD 250 mill). RAK have since then acquired more licensees in Tunisia and possibly elsewhere as well as drilled wells. IOR is in dialogue with RAK to do a revised transaction and request Scotia to revise the value estimate using the work IOR previously have carried out. DNO hereby agree that we will pay you USD 400,000 for the valuation whether an transaction with these assets are carried out or not. Please coordinate with IOR att.: Director David Montgomery. IOR will use their network party in Dubai." Brevet ble sendt i kopi til styremedlemmene i DNO, til IOR v/David Montgomery og til RAK v/Bijan Mossavar-Rahmani. Scotia utarbeidet senere en rapport "RAK Petroleum Asset Valuation" datert 9. juni 2010 som inneholdt en verdivurdering av alle RAKs eiendeler. Den 10. mars 2011 ble avholdt ordinær generalforsamling i DNO, og Bijan MossavarRahmani ble da valgt som nytt styremedlem i DNO. Det ble avholdt styremøte i DNO 29. mars 2011 hvor RAK presenterte forslag om innfusjonering av RAKs MENA-eiendeler, og det ble besluttet å opprette en felles "Task Force" for å arbeide videre med RAKs forslag. Partene sto imidlertid langt fra hverandre. Det ble avholdt nytt styremøte i DNO 10. mai 2011 hvor styret besluttet å gå videre med fusjonsprosessen, herunder ble det besluttet å engasjere DeGoyler & MacNaughton for å foreta verdivurderinger. Den 9. juni 2011 ble det avholdt ordinær generalforsamling i DNO, og generalforsamlingen vedtok da å bytte ut Gerdt Larsen med Bijan Mossavar-Rahmani som styreformann etter benkeforslag. Styret besluttet deretter at alle avtaler og arrangementer mellom DNO og Gerdt Larsen skulle termineres, herunder konsulentavtalen med IOR. Fusjonsforhandlingene mellom DNO og RAK fortsatte. Den 4. juli 2011 inngikk DNO og RAK en avtale, benevnt Heads of Agreement, hvor prinsippene som hadde blitt drøftet og -5- 12-192763TVI-OTIR/03 prosedyre for sammenslutningen ble nedfelt. I samsvar med avtalen ble sammenslutningen gjennomført i form av en såkalt trekantfusjon iht. asal. § 13-2 annet ledd ved at et heleid datterselskap av RAK (NORAK Holdings AS) ble fusjonert inn i et heleid datterselskap av DNO (DNO MENA AS). Begge datterselskaper hadde forut for fusjonen blitt tilført de eiendeler, rettigheter og forpliktelser som henholdsvis DNO og RAK skulle bidra med. Som fusjonsvederlag mottok RAK aksjer i DNO. Den 3. september 2011 inngikk fusjonspartene (de aktuelle datterselskapene) en såkalt fusjonsplan i samsvar med asal. §§ 13-6 flg. Det er på det rene at Gerdt Larsen kjempet mot fusjonen. Så vidt skjønnes mente Gerdt Larsen at verdsettelsen av tingsinnskuddet fra RAK i forbindelse med fusjonen var sterkt overvurdert. Gjennom sitt eierskap i Petrolia ASA og Petrolia Invest AS var Gerdt Larsen indirekte aksjonær i DNO. På vegne av Petorlia ASA sendte Gerdt Larsen den 15. oktober 2011 et brev til aksjonærene i DNO hvor det ble oppfordret til å stemme nei til den foreslåtte fusjonen under den ekstraordinære generalforsamlingen som skulle avholdes. Gerdt Larsens kamp mot fusjonen førte ikke frem. På den ekstraordinære generalforsamlingen i DNO 1. november 2011 ble fusjonen vedtatt med ca. 76 % av de fremmøtte aksjonærenes stemmer. I samme generalforsamling ble det også truffet nødvendige beslutninger for utdeling av vederlagsaksjer til RAK. Gerdt Larsen var fortsatt sterk motstander av fusjonen, og Petrolia Invest AS innga 9. desember 2011 en begjæring om midlertidig forføyning til Oslo byfogdembete for å få stanset fusjonen. Begjæringen førte imidlertid ikke frem. Den 15. desember 2011 sendte IOR et brev til DNO der det ble vist til at det nå var gjennomført en transaksjon mellom DNO og RAK til en verdi av USD 250 millioner. Under henvisning til tidligere korrespondanse mellom partene krevde IOR å få utbetalt et honorar på 2 % av transaksjonsverdien, hvilket utgjorde USD 5 millioner. IOR vedla en faktura på dette beløpet. Fakturaen ble ikke betalt av DNO. Fusjonen ble gjennomført og registrert i Foretaksregisteret 10. januar 2012 i henhold til asal. § 13-17. Petrolia Invest AS tok den 27. januar 2012 ut stevning mot DNO med påstand om at beslutningen fattet i DNOs generalforsamling 1. november 2011 var ugyldig. Subsidiært ble det nedlagt påstand om at DNO plikter å betale erstatning. Ugyldighetspåstanden ble senere frafalt, mens erstatningspåstanden ble opprettholdt. Petrolia Invest AS trakk senere inn RAK og alle styremedlemmene i DNO som saksøkte i saken, og påsto at de var solidarisk erstatningsansvarlig. Retten finner ikke grunn til å gå nærmere inn på dette søksmålet her. -6- 12-192763TVI-OTI R/03 Den 25. september 2012 sendte IOR søksmålsvarsel til DNO vedørende betaling av honoraret på 2 % av transaksjonsverdien. DNO bestred kravet i brev av 12. oktober 2012. IOR v/advokat Per Magne Ristvedt tok den 26. november 2012 ut stevning for Oslo tingrett med påstand om at DNO dømmes til å betale US$ 5 millioner til IOR med tillegg av forsinkelsesrenter. DNO v/advokat Magnus Hellesylt tok til motmæle ved tilsvar av 4. januar 2013 med påstand om frifinnelse. Hovedforhandling ble avholdt i Oslo Tinghus 3.-6. juni 2013. Berge Gerdt Larsen avga partsforklaring på vegne av IOR. Det ble avhørt 3 vitner, og ellers foretatt slik bevisføring som fremgår av rettsboken. Saksøkeren har i det vesentlige gjort gjeldende Hovedspørsmålet transaksjonsverdien RAK i 2011. i saken er om IOR har rett til meglerhonorar på 2 % av på RAK ved transaksjonen som ble gjennomført mellom DNO og IOR mener bevisførselen har sannsynliggjort at IOR og DNO i 2009 ble enige om at IOR skulle motta et honorar på 2 % av verdien på RAK ved en transaksjon mellom DNO og RAK. IOR gjorde det også klart at det i forhold til Project Muscat skulle gjelde spesielle betingelser, og at man ikke var under den den generelle konsulentavtalen med DNO. I brev av 20. august 2009 tilbød IOR seg å være mekler ved å introdusere en forretningsmulighet av Ruby som kunne være av interesse for DNO, og vurdere verdien av Ruby. Hvis det ble en transaksjon, krevde IOR å motta 2 % honorar. IOR ønsket også refusjon av kostnader til due diligence. Brevet ble avsluttet med at IOR imøteså "confirmation of the above", hvoretter IOR uttalte at "whereupon a detailed agreement can follow" . Administrerende direktør Helge Eide presenterte brevet fra IOR på styremøte i DNO 21. august 2009. Styreprotokollen viser at DNO forsto innholdet i IORs brev, og det er heller ikke tvilsomt at DNO oppfattet vilkårene som IOR ønsket akseptert. Det fremgår av styrevedtaket at DNO besluttet å tilby "IOR exclusivity as a broker and a 2 % success fee for this transaction". Samtidig sier styrevedtaket at "but the board did not accept the requirement for payment of estimated due diligence costs, before receiving information aout the acquisition target". Ordene "but did not accept" viser at man hadde akseptert det som sto foran, nemlig at IOR skulle få 2 % honorar dersom det ble transaksjon, samtidig som man besluttet at IOR skulle være eksklusiv megler. Innholdet i styrevedtaket ble også formidlet til IOR gjennom Helge Eides epost av 26. august 2009. Det ble meddelt at DNO ønsket ytterligere informasjon om Ruby og at DNO -7- 12-192763TVI-OTIR/03 på dette stadiet ikke kunne forplikte seg til å dekke due diligence kostander. I det neste avsnittet bekrefter Eide at DNO vil behandle mottatt informasjon konfidensielt og at "DNO can also confirm that IOR will havefull exclusivity as broker if DNO decides to proceed to evaluate and consider the transaction, and if the transaction is completed IOR will be entitled to 2 % marketfee." Det ble ikke tatt noe forbehold fra DNOs side. IOR fortsatte deretter sitt arbeid, og innrettet seg etter tilbakemeldingen fra DNO. Den 22. september 2009 oversendte IOR "High Level Asset Valuation" til DNO. Vurderingen viste at verdiene var mye lavere enn det Ruby mente, og denne verdivurderingen ble et svært nyttig forhandlingskort for DNO. En detaljert avtale var ingen avtalerettslig forutsetning eller krav for binding. Verken IOR eller DNO anså det nødvendig med noen detaljert avtale selv om IOR hadde åpnet for det. IOR hadde selv intet behov for en detaljert avtale etter å ha fått eksklusivitet og 2 % honorar bekreftet av DNO. Høyesterett har i flere saker slått fast at dersom en part har rimelig grunn til å tro at den annen part har bundet seg, foreligger det avtalerettslig binding. IOR hadde i dette tilfellet rimelig grunn til å tro at partene hadde inngått en avtale 26. august 2009. Etterfølgende forhold underbygger også at det ble inngått en bindende avtale. Det vises til DNOs brev av 19. april 2010 som sementerer IORs berettigede tro. Brevet ble sendt i kopi til DNOs styre uten at det kom innsigelser fra noen av styremedlemmene. RAK ved dets styreleder fikk også kopi av brevet. Han visste altså før han selv ble styreleder i DNO, og før transaksjonen gikk gjennom i 2011, at IOR skulle ha 2% ved en transaksjon. DNOs subsidiære anførsel om at den gjennomførte fusjonen ligger utenfor avtalen kan ikke føre frem. Megleravtalen inneholdt ingen slike begrensninger som DNO nå gjør gjeldende. Transaksjonen i 2011faller både saklig og tidsmessig innenfor avtalen som ble inngått i 2009. Dette var Prosject Muscat fra start til mål. Det eneste nye i 2011 var at man fant en vei rundt tilbudsplikten, og gjennomførte transaksjonen som en trekantfusjon. At det tok ca. 2 år før RAK og DNO vedtok og gjennomførte transaksjonen, er ikke noen urimelig tid etter omstendighetene. IOR hadde dessuten en eksklusiv meglerrolle, og megleravtalen gjaldt helt frem til det forelå en endelig avklaring på om det ble en transaksjon mellom DNO og RAK. DNOs anførsel om at det kreves årsakssammenheng mellom IORs arbeidsinnsats og transaksjonen er forfeilet i sitt utgangspunkt. IOR vil som eksklusiv megler ha rett på 2 % honoraret selv om dets arbeid eventuelt ikke har hatt betydning for transaksjonen som ble gjennomført i 2011. Noe krav om årsakssammenheng kan rettslig sett ikke oppstilles i vår sak. DNOs atter subsidiære anførsel om ugyldighet som følge av misligholdt lojalitetsplikt kan heller ikke føre frem. Det bestrides at avtalen kan kjennes ugyldig på grunn av påståtte skjulte opplysninger for DNO. Hvilken informasjon som kan forventes gitt ved -8- 12-192763TVI-OTIR/03 avtaleinngåelsen må vurderes i lys av partenes stilling. Det dreier seg her om profesjonelle parter som må kunne forventes å ivareta sine egne interesser, blant annet ved å stille spørsmål. Det var ingen som stilte Gerdt Larsen noen spørsmål under styremøtet 21. august 2009. Det ble videre avholdt et møte mellom DNO-styret og Bijan Mossavar- Rahmani i Bergen 22. september 2009. Styret fikk da vite at det var RAK som var Ruby uten at dette avstedkom noen reaksjoner fra styret da eller senere. Det fremheves at verken avtaleloven § 33 eller ulovfestede regler om lojalitetsplikt har fått noen praktisk anvendelse i utpregede forretningsforhold med noenlunde jevnbyrdige parter. Når det gjelder DNOs anførsel om at avtalen er ugyldig fordi Gerdt Larsen kjempet mot fusjonen, er denne forfeilet av flere grunner. Det er ikke grunnlag for noen identifikasjon mellom Gerdt Larsen og IOR hva angår kampen mot fusjonen. Gerdt Larsen kjempet mot fusjonen i kraft av at han var aksjonær i Petrolia. IOR er ikke nevnt noe sted i denne kampen. IOR har ikke kjempet mot fusjonen, og har heller ikke opptrådt illojalt. DNOs atter, atter subsidiære anførsel om ugyldighet etter avtaleloven § 36 er grunnløs. Høyesterett har ennå ikke anvendt avtaleloven § 36 mellom tilnærmet jevnbyrdige parter i kommersielle avtaleforhold, og det er klart at det i disse tilfellene bare unntaksvis kan bli tale om lemping. DNO har ikke gjort gjeldende lemping, men har kun anført ugyldighet som er enda mer vidtrekkende. Verken kravets størrelse på USD 5 millioner eller forsinkelsesrenter av dette beløpet fra 15. januar 2012 er omstridt, og kan derfor legges til grunn av retten. Saksøkerens påstand DNO International ASA dømmes til å betale Increased Oil Recovery Limited et beløp stort US$ 5 millioner, med tillegg av forsinkelsesrente fra 15. januar 2012. DNO International ASA tilpliktes å betale Increased Oil Recovery Limited sakskostnader. Saksøkte har i det vesentlige gjort gjeldende Bevisførselen har vist at Gerdt Larsen forsøkte å bringe IOR i posisjon til å skaffe seg en avtale om 2 % meglerkommisjon, at han forsøkte å holde liv i en avtale som ikke eksisterte og at han senere jobbet iherdig mot transaksjonen som IORs krav bygger på. Gerdt Larsen fikk som styreformann i DNO tilgang på konfidensiell informasjon om RAK og Project Muscat som han videresendte til IORJDove. Gerdt Larsens forklaring på hvorfor han overførte denne informasjonen er vanskelig å få tak på, og forklaringen hans er også i strid med begivenhetsnære bevis. Det må anses som sannsynlig at Gerdt Larsen var involvert i utarbeidelsen av IORs brev av 20. august 2009 selv om han i retten hevdet noe annet. I styremøtet 21. august 2009 holdt Gerdt Larsen tilbake viktig informasjon, og dette er -9- 12-192763TVI-OTI R/03 alvorlig. Det ble imidlertid med forsøket ettersom det ikke ble inngått noen slik megleravtale som Gerdt Larsen forsøkte å fremskaffe for IOR. Prinsipalt anføres at det ikke foreligger noen bindende megleravtale mellom IOR og DNO. IORs brev av 20. august 2009 utgjorde ikke et tilbud i avtalelovens forstand. Brevet må forstås slik at en eventuell interesse fra DNO skulle følges opp med en endelig og detaljert avtale. Dersom det likevel legges til grunn at IORs brev var et tilbud, var DNOs epost av 26. august 2009 uansett ingen aksept. DNO gjorde det klart at selskapet ikke ville betale due diligence kostander, og DNO ba også om ytterligere informasjon om Ruby før selskapet kunne treffe noen beslutning om å gå videre. Hvis DNO, etter mottak av ytterligere informasjon om Ruby, valgte å gå videre, ble det bekreftet at IOR ville få eksklusivitet som megler og være berettiget til 2 % kommisjon hvis transaksjonen også ble gjennomført. IOR hadde ikke bedt om eksklusivitet. DNOs epost må anses som et nytt tilbud. En megleravtale kan etter dette ikke anses inngått. Det gjensto dessuten en rekke sentrale vilkår, herunder om målselskap, en tidsmessig avgrensning og angivelse av IORs plikter. IOR hadde ingen berettiget forventing om at det var inngått bindende avtale. Etterfølgende begivenhetsnære bevis viser også at IOR ikke anså en bindende avtale for å ha kommet i stand. IORs svar i eposten av 26. august 2009 inneholdt ikke noe utkast til det som tidligere var varslet om "detailed agreement", hvilket hadde vært naturlig hvis IOR anså bindende avtale for å være inngått. Dersom IOR etter 26. august 2009 anså seg som DNOs eksklusive megler, var det heller ikke naturlig for IOR å tilbakeholde opplysninger for DNO slik det ble gjort i epostkorrespondansen av 20.-21. september 2009 mellom Maxwell, Hodcroft og Gerdt Larsen. I brev av 22. september 2009 oversendte IOR mer informasjon om Ruby, men det var fortsatt hemmelighold om kjøpsobjektets identitet. Det var ingen henvisning i brevet til at det var inngått noen bindende avtale, men det sto i stedet at "We await your review and reply and if interested a detailed Agreement to progress the project between IOR and DNO can follow to include the terms noted in our 20 August 2009 letter". Dette må anses som en klargjøring fra IOR om at det ikke forelå noen avtale, men at en avtale kunne bli en realitet hvis DNO var interessert. DNO kom imidlertid ikke med noen slik tilbakemelding, og saken var dermed avsluttet. Fraværet av IORs oppfølgning etter dette brevet underbygger også at det aldri ble inngått noen avtale. Brevet fra DNO til Scotia Capital av 19. april 2010 endrer ikke dette. Brevet ble skrevet av Gerdt Larsen, og det inneholdt en uriktig gjengivelse av de faktiske og rettslige forhold. Gerdt Larsen hadde en personlig interesse i en slik fremstilling. Hvis retten likevel skulle komme til at det foreligger en bindende megleravtale, må denne utfylles og tolkes. Det anføres subsidiært at IOR ikke har krav på meglerkommisjon i henhold til den avtale som eventuelt ble inngått, og det gjøres gjeldende tre alternative grunnlag for dette. Et megleroppdrag kan ikke stå ved lag for all fremtid. Det var ingen livstegn fra IOR etter september 2009, og IORs oppdrag må betraktes som bortfalt ultimo 2009. Trekantfusjonen mellom RAK og DNO faller også saklig utenfor IORs - 10 - 12-192763TVI-OTI R/03 megleroppdrag. Project Muscat i 2009 hadde ikke det samme innholdet som Project Muscat i 2011. IOR har heller ikke bidratt til trekantfusjonen mellom RAK og DNO, og kravet til innsats og årsakssammenheng er derfor ikke oppfylt. Dersom det legges til grunn at det forelå et eksklusivt megleroppdrag uten tidsbegrensning, må megleren til gjengjeld være forpliktet til å arbeide med oppdraget. Gerdt Larsen jobbet mot fusjonen, og han må identifiseres med IOR. DNO anfører atter subsidiært at en eventuell megleravtale uansett er ugyldig på grunn av IORs brudd på lojalitetsplikten ved avtaleinngåelsen. Gerdt Larsen, som både var aksjonær og ansatt i IOR, samt styreformann og innleid konsulent i DNO, har brukt sin posisjon i DNO til å skaffe konfidensiell informasjon om RAK og Project Muscat. Gerdt Larsen videreformidlet ikke denne informasjonen til styret eller administrasjonen i DNO, men allokert i stedet dette til IOR. Informasjon som var sendt til DNO ble senere brukt som grunnlag for en "forretningside" som ble presentert for DNO i IORs brev av 20. august 2009. IOR hadde ikke gjort annet enn å få informasjon oversendt fra DNOs styreformann. Gerdt Larsens langvarige kontakt med RAK og informasjonsoverføringen til IOR ble holdt skjult for øvrige styremedlemmer og administrasjonen i DNO. De var derfor ikke klar over at "forretningsideen" ikke kom fra IOR, og at IOR ikke hadde "spent significant time and effort developing this business oppurtuity" slik IOR hevdet i brevet av 20. august 2009. Administrerende direktør og øvrige styremedlemmer i DNO forsto derfor heller ikke at det var et åpenbart misforhold mellom partenes ytelser. Ettersom kontakten mellom DNO og RAK allerede var etablert trengte man ikke IOR. Gerdt Larsens og IORs handlemåte må karakteriseres som klart klanderverdig, og tilbakeholdelsen av informasjonen utgjør et brudd på lojalitetsplikten som må medføre ugyldighet. Gerdt Larsens etterfølgende arbeid mot fusjonen utgjør også et brudd på lojalitetsplikten som må medføre ugyldighet. Et suksesshonorar på 2 % forutsetter et aktivt og kvalifisert bidrag for transaksjonen, og er uforenlig med et engasjement mot transaksjonen. Gerdt Larsen må identifiseres med IOR på grunn av hans eierskap og ansettelsesforhold i DNO. Gerdt Larsen var også den mest sentrale personen i IOR, og det var han som ga informasjonen som IOR baserte sitt introduksjonsbrev på. Atter, atter subsidiært anføres at en eventuell megleravtale er ugyldig etter avtaleloven § 36. En totalvurdering av megleravtalens innhold, forholdene ved avtalens inngåelse, partenes stilling, senere inntrådte forhold og omstendighetene for øvrig tilsier at avtalen er urimelig og at det vil stride mot god forretningsskikk å gjøre den gjeldende. Alle de momenter som DNO tidligere har nevnt vil her være relevante. Det var et åpenbart misforhold mellom partenes ytelser, IOR tilbakeholdt vesentlig informasjon, IOR opptrådte klanderverdig og illojalt både ved og etter avtaleinngåelsen og det det foreligger gjentatte brudd på konfidensialitetsavtalen som var inngått mellom DNO og RAK. - 11 - 12-192763TVI-OTI R/03 Saksøktes påstand DNO International ASA frifinnes. Increased Oil Recovery Limited dømmes til å betale DNO International ASAs sakskostnader. Rettens vurdering Saken reiser spørsmål om det ble inngått en avtale mellom partene 26. august 2009 som ga IOR rett til et meglerhonorar på 2 % av transaksjonsverdien dersom det ble gjennomført en transaksjon mellom DNO og RAK, om trekantfusjonen som senere ble gjennomført mellom DNO og RAK 10. januar 2011 ga IOR rett til meglerhonorar i henhold til avtalen som eventuelt ble inngått, og om en eventuell avtale uansett må settes til side som ugyldig etter ulovfestede regler om lojalitetsplikt i kontraktsforhold eller etter avtaleloven § 36. IOR har til støtte for sin anførsel om at det ble inngått en avtale mellom partene vist til IORs brev av 20. august 2009, DNOs styrevedtak av 21. august 2009, DNOs epost av 26. august 2009 og IORs etterfølgende epost samme dag. De momenter som IOR har trukket frem kan etter rettens syn tale for at det ble inngått en avtale mellom partene. Det vises særlig til bekreftelsen som ble gitt i eposten fra DNOs administrerende direktør av 26. august 2009: "DNO can also confirm that IOR will have full exclusivity as broker if DNO decides to proceed to evaluate and consider the transaction, and if the transaction is completed IOR will be entitled to 2 % market fee." Brevet fra DNOs styreformann (Gerdt Larsen) av 19. april 2010 er en etterfølgende omstendighet som også kan tale for at det hadde blitt inngått en slik avtale. Retten finner det imidlertid ikke nødvendig å ta uttrykkelig stilling til om det ble inngått en avtale som ga IOR rett til et honorar på 2 % av transaksjonsverdien på RAK ved trekantfusjonen som ble gjennomført mellom DNO og RAK 10. januar 2011. Retten finner uansett at en slik avtale må settes til side som ugyldig som følge av illojalitet ved avtaleinngåelsen. Retten bemerker at en avtale kan bli kjent ugyldig fordi den ene part ved avtaleinngåelsen har opptrådt illojalt. For å statuere ugyldighet må det foreligge årsakssammenheng mellom det illojale forholdet og inngåelsen av avtalen, samt at løftemottageren ikke har vært i aktsom god tro. Det vises til Geir Woxholth, Avtalerett 8. utgave, side 272-274. Høyesterett har for øvrig slått fast at illojalitet kan være ugyldighetsgrunn også i kontraktsforhold mellom parter i kommersielle forhold, jf. Rt-1995-1460. - 12 - 12-192763TVI-OTI R/03 Ved ugyldighetsvurderingen må det tas utgangspunkt i den avtale som anføres å være inngått. IOR mener det ble inngått en bindende avtale mellom partene 26. august 2009 som ga IOR rett til et meglerhonorar på 2 % av transaksjonsverdien ved en eventuell transaksjon mellom DNO og RAK. Hva IOR skulle gjøre for å få krav på honoraret ble under IORs prosedyre beskrevet på følgende måte: "I vår sak er det et viktig poeng at det var tale om en eksklusiv meglerrolle for IOR, og at IOR etter å ha introdusert prosjektet og oversendt sin verdivurdering hadde gjort det IOR skulle og ikke hadde noen ytterligere arbeidsplikt. Oppdraget faller da ikke bort selv om IOR ikke foretar seg noe/følger opp ytterligere. Den andre siden av dette er at IOR ikke kan prøve å selge den mulige transaksjonen til andre inntil det foreligger endelig avklaring mellom DNO og RAK om det ble en transaksjon eller ikke." IORs ytelse besto følgelig av å introdusere prosjektet for DNO og innhente en verdivurdering. I brevet fra IOR av 20. august 2009, hvor prosjektet ble introdusert for DNO, sto det følgende: "Re: The Muscat Project - Confidential Increased Oil Recovery Ltd (IOR) received and has been following up on an opportunity to purchase a single purpose company (SPV) with four oil and gas producing and exploration assets in the Middle East code name: Ruby. DNO, hereinafter code name Zinc, f interested in this opportunity then Zinc will be able to pay with Zinc shares and receive Ruby (SPV) and possible cash. The asking price for Zinc is USD 275 mill and the owners of Zinc may provide more equity for a total share of Zinc between 20-30% subject to negotiation. Ruby is owned by Arab interests with significant political status. IOR has already spent significant time and effort developing this business opportunity which is available to Zinc. IOR is now in a position to commence due diligence which is estimated to cost approximately USD 200,000 which, f Zinc is interested in the opportunity, will need to be reimbursed to IOR. Subject to successful purchase of the Muscat transaction, IOR will require a market fee of 2% of Muscat purchase value plus equity injected into Zinc. - 13 - 12-192763TVI-OTI R/03 Subject to Zinc Board approval of the above, due diligence will need to commence 21 August 2009. IOR trust the above business opportunity is of interest to DNO and we await tour reply and confirmation of the above where upon a detailed agreement can follow." IOR fremhevet altså at det hadde mottatt og fulgt opp en forretningsmulighet i forhold til Ruby som var kodenavn for RAK. Det ble videre opplyst at IOR allerede hadde nedlagt et tidkrevende og betydelig arbeid med å utvikle denne forretningsmuligheten som ble presentert for DNO. Etter rettens vurdering ble det både gitt uriktige opplysninger og tilbakeholdt vesentlige opplysninger i dette brevet. I realiteten var det Gerdt Larsen som hadde mottatt angjeldende informasjon fra RAK i kraft av at Gerdt Larsen var styreformann i DNO. Det var også Gerdt Larsen som i lengre tid hadde jobbet med Prosject Muscat som ble presentert som en forretningsmulighet for DNO i IORs brev av 20. august 2009. IORs brev var følgelig basert på informasjon som IOR hadde mottatt fra Gerdt Larsen. Ovennevnte opplysninger ble imidlertid holdt skjult for DNOs administrasjon og øvrige styremedlemmer. Retten finner grunn til å redegjøre nærmere for hendelsesforløpet forut for IORs brev av 20. august 2009, og det som etter rettens vurdering fremstår å være motivet for at DNOs styre og administrasjon ikke ble gjort kjent med de nevnte opplysninger. Retten bemerker at Gerdt Larsen i den aktuelle periode var ansatt i IOR og at han også var indirekte eier av minst 32 % av aksjene i IOR. I tillegg til at Gerdt Larsen var styreformann i DNO var han også innleid som konsulent fra IOR. I henhold til konsulentavtalen skulle Gerdt Larsen blant annet jobbe med prosj ekt- og forretningsutvikling for DNO. For denne konsulentbistanden betalte DNO et årlig honorar på NOK 4,2 millioner til IOR. Det første møte mellom RAK v/Bijan Mossavar- Rahmani og DNO v/Gerdt Larsen ble avholdt i London i perioden 8.-11. desember 2008. Det er uomtvistet at dialogen mellom RAK og DNO om en mulig transaksjon kom i stand etter initiativ fra RAK. Det ble avholdt et nytt møte mellom Mossavar- Rahmani og Gerdt Larsen i Paris 16. desember 2008. Reiseutgiftene til Gerdt Larsen ble belastet DNO. Etter rettens syn var det også naturlig at disse utgiftene ble belastet DNO. Gerdt Larsen var som nevnt styreformann i DNO. Kontakten mellom RAK og DNO vedrørende en mulig transaksjon må også sies å ligge i kjerneområdet for den konsulentbistand som Gerdt Larsen skulle utføre for DNO, og som DNO betalte et betydelig årlig honorar for. Gerdt Larsen informerte imidlertid ikke styret om sine møter og diskusjoner med RAK da det ble avholdt styremøte i DNO 7. januar 2009. Heller ikke administrasjonen i DNO ble informert om dette. Det ble senere inngått en konfidensialitetsavtale mellom RAK og DNO. Gerdt Larsen signerte avtalen på vegne av DNO 26. januar 2009. Etter dette oversendte RAK informasjon om selskapet til DNO v/Gerdt Larsen. Det ble avholdt et nytt møte mellom - 14 - 12-192763TVI-OTIR/03 RAK og Gerdt Larsen i Dubai i begynnelsen av februar 2009, og reiseutgiftene ble belastet DNO. Kontakten mellom RAK og Gerdt Larsen fortsatte utover våren/sommeren 2009, herunder mottok Gerdt Larsen ytterligere informasjon om RAK under konfidensialitetsavtalen som var inngått mellom RAK og DNO. Larsen informerte fortsatt ikke øvrige styremedlemmer eller administrasjonen i DNO om sin kontakt med RAK. Den 29. juli 2009 videresendte Gerdt Larsen en epost som han hadde mottatt fra RAK til IOR v/Ken Hodcroft og Dave Montgomery. Eposten som Gerdt Larsen videresendte til IOR hadde overskriften "VERY CONFIDENTIAL!!!" og inneholdt RAKs regnskap for 2008. I sin forklaring for retten framholdt Gerdt Larsen at han ikke fant det naturlig å informere styret i DNO om sin kontakt med RAK. Gerdt Larsen ga uttrykk for at det ikke var vanlig å informere styret eller administrasjonen om denne type samtaler før det var noe konkret å meddele, og i følge Gerdt Larsen var det ikke noe konkret å meddele i dette tilfellet ettersom han mente transaksjonsforslaget fra RAK ikke var interessant for DNO. Når det gjaldt eposten av 29. juli 2009 med RAKs regnskap, forklarte Gerdt Larsen at han hadde videresendt denne til IOR til orientering ettersom prosjektet muligens kunne være av interesse for IOR. Forklaringen til Gerdt Larsen fremstår etter rettens vurdering ikke som troverdig. Gerdt Larsen har ikke gitt noen plausibel forklaring på hvorfor han mente dette prosjektet kunne være av interesse for IOR, men ikke for DNO da han videresendte eposten med RAKs regnskap til IOR 29. juli 2009. At Gerdt Larsen mente at prosj ektet var uten interesse for DNO på dette tidspunktet står dessuten i klar motstrid til de øvrige bevis i saken. Gerdt Larsens forklaring er etter rettens syn helt uforenlig med begivenhetsnære dokumentbevis i saken. Det er ingen ting som tyder på at Gerdt Larsen hadde signalisert til RAK at prosj ektet var uten interesse for DNO på det angjeldende tidspunkt. Macquarie Capital Adviseres var RAKs finansielle rådgiver. Det fremgår av kontaktlisten som Macquarie Capital Adviseres utarbeidet for Project Muscat 3. august 2009 at den eneste kontaktperson for Zinc (DNO) var Gerdt Larsen i egenskap av styreformann i DNO. Den 7. august 2009 sendte Paul Connolly i Macquarie Capital Adviseres en epost til Gerdt Larsen hvor det blant annet var vedlagt en indikativ tidsplan for gjennomføring av en mulig transaksjon mellom Ruby (RAK) og Zinc (DNO). I eposten ble det vist til diskusjoner som Paul Connolly hadde hatt med Gerdt Larsen tidligere samme dag. Det fremgår også av eposten at Gerdt Larsen skulle snakke med en advokat neste mandag, og at Paul Connolly ventet på en tilbakemelding fra Gerdt Larsen i forhold til hvordan det var mest hensiktsmessig å følge opp saken med hensyn til struktur. Dette viser med all tydelighet at Gerdt Larsen fortsatt jobbet aktivt med Prosject Muscat, og at han gjorde dette i kraft av sin posisjon som styreformann i DNO. - 15 - 12-192763TVI-OTIR/03 At Gerdt Larsen fortsatt jobbet aktivt med Prosject Muscat underbygges ytterligere av at han innhentet en rettslig vurdering fra advokatfirmaet Vogt & Wiig AS vedrørende bruk av DNO-styrets fullmakter i en mulig transaksjon med Ruby (RAK). Advokatfirmaet Vogt & Wiig AS oversendte et notat med sine rettslige vurderinger til Gerdt Larsen 10. august 2009, og utgiftene for utarbeidelsen av dette notatet ble belastet DNO. Den 12. august 2009 ble det avholdt styremøte i DNO som ble ledet av Gerdt Larsen. Han informerte fortsatt ikke styret om kontakten med RAK og de transaksjoner som var foreslått fra RAKs side. Gerdt Larsen informerte heller ikke om notatet han hadde innhentet fra advokatfirmaet Vogt & Wiig AS i denne forbindelse. Retten bemerker videre at Philip Maxwell i IOR sendte en epost til David Evans 12. august 2009 hvor det fremgår at Gerdt Larsen hadde bedt Philip Maxwell om å sette opp et due dilligence-team på vegne av DNO/IOR for gjennomgang av RAK. Philip Maxwell ba om at dette ble gjort av David Evans i Dove Enery Group Limited (Dove). Philip Maxwell opplyste samtidig at Gerdt Larsen ville ha et snarlig overslag over due diligence kostandene. David Evans sendte senere en epost til Gerdt Larsen og Philip Maxwell 13. august 2009 hvor han ga uttrykk for at Dove foreløpig hadde lite informasjon, men han anslo at Dove kunne gjennomføre due diligence for ca. USD 166 450. Den 14. august 2009 sendte Paul Connolly en epost til Gerdt Larsen hvor han vedla en rapport om Project Muscat som Macquarie Capital Adviseres hadde utarbeidet. I eposten sto det blant annet følgende: "Please see attached summary thoughts from our side on strategic and structural options —may be useful for your discussions on the 21 st." Paul Connolly mente altså at denne rapporten kunne være nyttig for diskusjonene som Gerdt Larsen skulle ha den 21. Retten bemerker at det skulle avholdes styremøte i DNO den 21. august 2009, og retten legger til grunn at det også var dette Paul Connolly siktet til. Noe annet har etter rettens syn formodningen mot seg når sakens øvrige omstendigheter tas i betraktning. Dette viser at Gerdt Larsen også hadde planlagt at Prosject Muscat skulle diskuteres i styremøtet 21. august 2009. Det er imidlertid på det rene at Gerdt Larsen fortsatt ikke informerte styret i DNO om sin langvarige kontakt med RAK. I stedet fortsatte Gerdt Larsen å videresende informasjon han hadde mottatt under konfidensialitetsavtalen mellom DNO og RAK til IOR/Dove, hvilket han gjorde både den 19. og 20. august 2009. I sin forklaring for retten hevdet Gerdt Larsen at han ikke hadde vært involvert i utarbeidelsen av det sentrale brevet i saken som IOR sendte til DNO 20. august 2009. - 16 - 12-192763TVI-OTI R/03 Retten fester ingen lit til denne forklaringen. IOR hadde ikke hatt noen direkte kontakt med RAK eller dets rådgivere før dette brevet ble sendt 20. august 2009. Det var først tre dager senere at det inngått en konfidensialitetsavtale mellom IOR og RAK. All informasjon som IOR tidligere hadde mottatt om Project Muscat kom utelukkende fra Gerdt Larsen. At Gerdt Larsen var involvert i utarbeidelsen av IORs brev av 20. august 2009 underbygges for øvrig av vitneforklaringen til Ken Hodcroft som var den som skrev og signerte brevet på vegne IOR. Hodcroft var riktig nok noe vag da han fikk spørsmål om Gerdt Larsen hadde hatt noen befatning med utarbeidelsen av brevet. Retten forsto imidlertid Hodcrofts vitneforklaring dithen at han nok trodde han hadde diskutert med Gerdt Larsen hvordan prosjektet skulle beskrives i brevet. Retten er for sin del ikke i tvil om at Hodcroft diskuterte med Gerdt Larsen hvordan dette brevet skulle utformes. Som tidligere nevnt legger retten til grunn at Gerdt Larsen også hadde planlagt at Project Muscat skulle diskuteres i styremøtet 21. august 2009. Ettersom Gerdt Larsen selv ikke hadde informert styret i DNO om Project Muscat må han nødvendigvis også ha vært involvert i utarbeidelsen av introduksjonsbrevet som IOR sendte til DNO per epost dagen før styremøtet skulle avholdes. Gerdt Larsen hadde dessuten i lang tid hatt omfattende kontakt med RAK og dets rådgivere helt frem til IOR sendte brevet til DNO 20. august 2009, og etter rettens syn tyder alle sakens omstendigheter på at det også var Gerdt Larsen som var arkitekten bak dette brevet. Slik retten ser det ble det både gitt uriktige opplysninger og tilbakeholdt vesentlige opplysninger i brevet som IOR sendte til DNO 20. august 2009. I brevet ble det blant annet opplyst at: "IOR has already spent significant time and effort developing this business opportunity which is available to Zinc." Som det fremgår av gjennomgangen ovenfor var det ikke IOR som hadde arbeidet lenge med å utvikle Project Muscat som ble opplyst å være en forretningsmulighet for DNO. Det var derimot Gerdt Larsen som hadde gjort dette på vegne av DNO. IOR hadde i det alt vesentlige kun mottatt informasjon fra Gerdt Larsen, og IOR hadde ikke selv hatt noen kontakt med RAK eller dets rådgivere. Informasjon som Gerdt Larsen videresendte til IOR hadde han dessuten mottatt under konfidensialitetsavtalen mellom DNO og RAK. Dette ble det imidlertid ikke opplyst om i IORs brev av 20. august 2009. Det ble heller ikke opplyst om at initiativet til Project Muscat —som altså gjaldt en mulig transaksjon mellom RAK og DNO —hadde kommet fra RAK, og at RAK i denne forbindelse hadde tatt kontakt med Gerdt Larsen fordi han var styreformann i DNO. Det ble ikke opplyst noe om den langvarige kontakten som Gerdt Larsen på vegne av DNO hadde hatt med RAK om Project Muscat, og det ble heller ikke opplyst om at Gerdt Larsen hadde belastet DNO med flere utgifter som relaterte seg til hans arbeid med dette prosjektet. - 17 - 12-192763TVI-OTI R/03 Gerdt Larsen var som tidligere nevnt innleid som konsulent fra IOR for å drive med prosj ekt- og forretningsutvikling for DNO. Arbeidet med Project Muscat må videre sies å ligge i kjerneområdet for den konsulentbistanden som Gerdt Larsen skulle utføre, og som DNO betalte et betydelig årlig honorar for. Under prosedyren ble det fra IORs side påpekt at man gjennom brevet av 20. august 2009 gjorde det klart at det skulle gjelde spesielle betingelser for Project Muscat, og at dette prosjektet ikke var omfattet av den generelle konsulentavtalen. At IOR ville holde Prosject Muscat utenfor den generelle konsulentavtalen med DNO, fremstår etter rettens vurdering også å være årsaken til at det ble gitt uriktige opplysninger og tilbakeholdt vesentlig informasjon i IORs brev av 20. august 2009, og at motivet for dette var å skaffe IOR en betydelig økonomisk fordel. I brevet ble det opplyst at "the asking price for Zinc is USD 275 mill". IOR krevde videre å få et meglerhonorar på 2 % av transaksjonsverdien dersom DNO gikk videre med prosjektet og det ble gjennomført en transaksjon. Honoraret til IOR ville således utgjøre over NOK 30 millioner dersom det ble gjennomført en transaksjon til den anslåtte pris. IORs brev av 20. august 2009 ble behandlet i DNOs styremøte 21. august 2009. Under dette styremøtet sa Gerdt Larsen fortsatt ingen ting om den langvarige kontakten han på vegne av DNO hadde hatt med RAK om det samme prosjektet som ble presentert i IORs brev. Retten finner det klart at Gerdt Larsen hadde en ubetinget plikt til å informere styret om dette. Når Gerdt Larsen ikke ga noen slik informasjon måtte han også forstå at styret fattet sitt vedtak på et uriktig og mangelfullt grunnlag. Bekreftelsen som DNOs administrerende direktør sendte til IOR 26. august 2009 var naturlig nok også basert på styrevedtaket. Styret i DNO ble imidlertid gjennom fremstillingen i brevet fra IOR forledet til å tro at det var IOR som hadde utviklet Project Muscat, og at IOR hadde nedlagt et tidkrevende og betydelig arbeid med å presentere dette som en forretningsmulighet for DNO. I realiteten var dette et arbeid som Gerdt Larsen hadde utført på vegne av DNO. DNO har under saksforberedelsen og hovedforhandlingen 20. august 2009 på følgende måte: beskrevet IORs brev av "IOR bruker informasjon gitt til DNO til å presentere DNO for Project Muscat" Retten anser at dette er en dekkende beskrivelse. Retten er også enig med DNO i at motviet til Gerdt Larsen var å bringe IOR i posisjon til å skaffe selskapet en avtale som ga et betydelig meglerhonorar. Gerdt Larsens opptreden i denne forbindelse var etter rettens syn grovt illojal overfor DNO, og Gerdt Larsens handlinger må også betegnes som sterkt klanderverdige. Informasjonen om Project Muscat som Gerdt Larsen hadde mottatt på vegne av DNO ble i realiteten underslått og senere videresendt til IOR. Dette var bedriftsintern informasjon som tilhørte DNO, og som Gerdt Larsen hadde mottatt under konfidensialitetsavtalen som var inngått mellom DNO og RAK. IOR benyttet deretter - 18 - 12-192763TVI-OTI R/03 denne informasjonen til å presentere DNO for Project Muscat i sitt brev av 20. august 2009. Etter rettens vurdering foreligger det årsakssammenheng mellom Gerdt Larsens illojale opptreden og den avtale IOR mener ble inngått. Dersom Gerdt Larsen hadde oppfylt sin opplysningsplikt finner retten det klart at DNO ikke ville ha ilmgått noen avtale som ga IOR rett til et meglerhonorar på 2 % av transaksjonsverdien. DNO ville i så fall hatt kunnskap om at det langvarige arbeidet med dette prosjektet var utført av Gerdt Larsen på vegne av DNO, og at all informasjon fra dette arbeidet allerede tilhørte DNO. I en slik situasjon trengte naturlig nok ikke DNO å akseptere IORs krav om et betydelig meglerhonorar selv om DNO ønsket å gå videre med prosjektet. DNO ville også stått fritt til å innhente en verdivurdering fra en annen aktør. Verdivurderingen som IOR senere innhentet fra Dove kostet for øvrig USD 21 699, hvilket utgjør rundt NOK 128 000. Retten finner det helt usannsynlig at DNO ville ha akseptert å betale et meglerhonorar til IOR på rundt NOK 30 millioner for at IOR skulle innhente en verdivurdering av RAK. Retten legger videre til grunn at Gerdt Larsen også forsto at DNO ikke ville ha inngått en slik avtale dersom han hadde oppfylt sin opplysningsplikt. Etter rettens syn viser sakens omstendigheter med all tydelighet at dette også var årsaken til at Gerdt Larsen bevisst valgte ikke å informere styret eller administrasjonen i DNO om sin langvarige kontakt med RAK og arbeidet med Project Muscat. Retten er som tidligere nevnt enig med DNO i at Gerdt Larsen tilbakeholdt denne informasjonen nettopp for å bringe IOR i posisjon til å fremskaffe en avtale som ga et betydelig meglerhonorar. Den illojalitet som er utvist i nærværende sak er etter rettens syn langt grovere og mer alvorlig enn hva som var tilfellet i Rt-1995-1460. I den saken ble en aksjekjøpsavtale kjent ugyldig som følge av selgeren ikke hadde opplyst om en patentsøknad som ble ansett å være av vesentlig betydning for kjøperens beslutning om å kjøpe aksjene. Selv om Høyesterett la til grunn at selgeren ikke hadde hatt til hensikt å bruke det eventuelle pantet på en illojal måte i forhold til kjøperen, ble avtalen likevel kjent ugyldig. I nærværende sak kan det derimot ikke være tvil om at Gerdt Larsen også hadde illojale hensikter da han ikke opplyste om de forhold som var av helt vesentlig betydning for DNOs beslutning i forhold til avtalespørsmålet. Retten finner det videre klart at IOR fullt ut må identifiseres med Gerdts Larsens illojale opptreden og klanderverdige handlinger. Gerdt Larsen var ansatt i IOR og utleid som konsulent til DNO. Han var for øvrig en betydelig aksjonær i IOR. Retten legger også til grunn at det var Gerdt Larsen som var arkitekten bak brevet som IOR sendte til DNO 20. august 2009. Retten er etter dette kommet til at en eventuell avtale mellom partene om meglerhonorar til IOR uansett må settes til side ugyldig, hvilket medfører at DNO må frifinnes for det krav - 19 - 12-192763TVI-OTIR/03 som IOR har fremsatt. Det er derfor ikke nødvendig for retten å ta stilling til de øvrige frifinnelsesgrunner som DNO har påberopt i saken. Sakskostnader DNO har vunnet saken, og har da etter hovedregelen i tvisteloven § 20-2 første ledd krav på full erstatning for sine sakskostnader. Retten har vurdert unntaksbestemmelsen i tvisteloven § 20-2 tredje ledd, men kan ikke se at det foreligger noen tungtveiende grunner som gjør det rimelig å frita IOR for erstatningsansvaret i dette tilfellet. Advokat Hauge har fremlagt en kostnadsoppgave på kr. 1 407 325, hvorav kr. 1 362 300 utgjør salær og kr. 45 025 utgjør utgifter. Kostnadskravet inkluderer ikke merverdiavgift ettersom DNO har fradragsrett. Motparten har reist innsigelse mot salærkravet som anføres å gå utover det som kan anses som rimelige og nødvendige utgifter i saken. Etter tvisteloven § 20-5 første ledd er det bare nødvendige kostnader ved saken som kan kreves dekket. Ved vurderingen av om kostandene har vært nødvendige, skal det legges vekt på om det ut fra betydningen av saken har vært rimelig å pådra dem. Salærkravet som DNO krever dekket er høyt. IORs prosessfullmektig har til sammenligning fremlagt en kostandsoppgave på totalt kr. 759 040 inklusive merverdiavgift. Nivåforskjellen i partenes kostandsoppgaver må imidlertid ses i sammenheng med at partene har forberedt og presentert saken på forskjellige måter. IOR mener DNO har vidløftiggjort saken, mens DNO på sin side mener IOR har overforenklet presentasjonen av saken. Retten bemerker at IOR fremsatte krav om betaling av et betydelig beløp. Det er derfor forståelig at DNO har ansett det som nødvendig å bruke tid på å imøtegå dette kravet på en forsvarlig måte. Etter rettens syn har DNO heller ikke vidløftiggjort saken ved å undersøke og deretter dokumentere hva som skjedde forut for det anførte avtaletidspunkt, herunder ved å fremsette provokasjoner under saksforberedelsen som resulterte i fremleggelse av en rekke dokumenter. Når det ses hen til de illojale handlinger som er beskrevet i rettens merknader, var det det etter rettens syn også all grunn for DNO til å gå grundig til verks i sine undersøkelser for å kunne dokumentere de angjeldende forhold på en pedagogisk måte under hovedforhandlingen. sakskostnadsoppgaven Etter en samlet vurdering finner retten at til DNO bør aksepteres som nødvendige utgifter i saken, og retten legger derfor oppgaven til grunn, jf. tvisteloven § 20-5. Dommen er ikke avsagt innen fristen i tvisteloven § 19-4 femte ledd som følge av sakens omfang og annen saksavvikling i tingretten. - 20 - 12-192763TVI-OTI R/03 DOMSSLUTNING DNO International ASA frifinnes. Increased Oil Recovery Limited dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale 1 407 325 - enmillionfirehundreogsyvtusentrehundreogtjuefem - kroner i sakskostnader til DNO International ASA. Retten hevet /Jop etter Mads: - 21 - 12-192763TVI-OTI R/03 Rettledning om ankeadgangen i sivile saker Reglene i tvisteloven kapitler 29 og 30 om anke til lagmannsretten og Høyesterett regulerer den adgangen partene har til å få avgjørelser overprøvd av høyere domstol. Tvisteloven har noe ulike regler for anke over dommer, anke over kjennelser og anke over beslutninger. Ankefristen er en måned fra den dagen avgjørelsen ble forkynt eller meddelt, hvis ikke noe annet er uttrykkelig bestemt av retten. Den som anker må betale behandlingsgebyr. Den domstolen som har avsagt avgjørelsen kan gi nærmere opplysning om størrelsen på gebyret og hvordan det skal betales. Anke til lagmannsretten over dom i tingretten Lagmannsretten er ankeinstans for tingrettens avgjørelser. En dom fra tingretten kan ankes på grunn av feil i bedømmelsen av faktiske forhold, rettsanvendelsen, eller den saksbehandlingen som ligger til grunn for avgjørelsen. Tvisteloven oppstiller visse begrensninger i ankeadgangen. Anke over dom i sak om formuesverdi tas ikke under behandling uten samtykke fra lagmannsretten hvis verdien av ankegjenstanden er under 125 000 kroner. Ved vurderingen av om samtykke skal gis skal det blant annet tas hensyn til sakens karakter, partenes behov for overprøving, og om det synes å være svakheter ved den avgjørelsen som er anket eller ved behandlingen av saken. I tillegg kan anke —uavhengig av verdien av ankegjenstanden —nektes fremmet når lagmannsretten finner det klart at anken ikke vil føre fram. Slik nekting kan begrenses til enkelte krav eller enkelte ankegrunner. Anke framsettes ved skriftlig ankeerklæring til den tingretten som har avsagt avgjørelsen. Selvprosederende parter kan inngi anke muntlig ved personlig oppmøte i tingretten. Retten kan tillate at også prosessfullmektiger som ikke er advokater inngir muntlig anke. I ankeerklæringen skal det særlig påpekes hva som bestrides i den avgjørelsen som ankes, og hva som i tilfelle er ny faktisk eller rettslig begrunnelse eller nye bevis. Ankeerklæringen skal angi: ankedomstolen navn og adresse på parter, stedfortredere og prosessfullmektiger hvilken avgjørelse som ankes om anken gjelder hele avgjørelsen eller bare deler av den det krav ankesaken gjelder, og en påstand som angir det resultatet den ankende parten krever de feilene som gjøres gjeldende ved den avgjørelsen som ankes den faktiske og rettslige begrunnelse for at det foreligger feil de bevisene som vil bli ført grunnlaget for at retten kan behandle anken dersom det har vært tvil om det den ankende parts syn på den videre behandlingen av anken Anke over dom avgjøres normalt ved dom etter muntlig forhandling i lagmannsretten. Ankebehandlingen skal konsentreres om de delene av tingrettens avgjørelse som er omtvistet og tvilsomme når saken står for lagmannsretten. - 1- 12-192763TVI-OTIR/03 Anke til lagmannsretten over kjennelser og beslutninger i tingretten Som hovedregel kan en kjennelse ankes på grunn av feil i bevisbedømmelsen, rettsanvendelsen eller saksbehandlingen. Men dersom kjennelsen gjelder en saksbehandlingsavgjørelse som etter loven skal treffes etter et skjønn over hensiktsmessig og forsvarlig behandling, kan avgjørelsen for den skjønnsmessige avveiningen bare angripes på det grunnlaget at avgjørelsen er uforsvarlig eller klart urimelig. En beslutning kan bare ankes på det grunnlaget at retten har bygd på en uriktig generell lovforståelse av hvilke avgjørelser retten kan treffe etter den anvendte bestemmelsen, eller på at avgjørelsen er åpenbart uforsvarlig eller urimelig. Kravene til innholdet i ankeerklæringen er som hovedregel som for anke over dommer. Etter at tingretten har avgjort saken ved dom, kan tingrettens avgjørelser over saksbehandlingen ikke ankes særskilt. I et slikt tilfelle kan dommen isteden ankes på grunnlag av feil i saksbehandlingen. Anke over kjennelser og beslutninger settes fram for den tingretten som har avsagt avgjørelsew Anke over kjennelser og beslutninger avgjøres normalt ved kjennelse etter ren skriftlig behandling i lagmannsretten. Anke til Hoyesterett Høyesterett er ankeinstans for lagmannsrettens avgjørelser. Anke til Høyesterett over dommer krever alltid samtykke fra Høyesteretts ankeutvalg. Slikt samtykke skal bare gis når anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende saken, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken behandlet av Høyesterett. —Anke over dommer avgjøres normalt etter muntlig forhandling. Høyesteretts ankeutvalg kan nekte å ta til behandling anker over kjennelser og beslutninger dersom de ikke reiser spørsmål av betydning utenfor den foreliggende saken, og heller ikke andre hensyn taler for at anken bør prøves, eller den i det vesentlige reiser omfattende bevisspørsmål. Når en anke over kjennelser og beslutninger i tingretten er avgjort ved kjennelse i lagmannsretten, kan avgjørelsen som hovedregel ikke ankes videre til Høyesterett. Anke over lagmannsrettens kjennelse og beslutninger avgjøres normalt etter skriftlig behandling i Høyesteretts ankeutvalg. -2- 12-192763TVI-OTIR/03