nr. 1 - 2012 Forbundsstoff Radikal profil Skriftestolen 4 religioner om fasten FA S T E TEMA: akt (Aktuelt Kristenradikalt Tidsskrift) utgis av Norges Kristelige Studentforbund. De meninger som kommer fram i bladet står for redaksjonens og den enkelte forfatters mening. Bladet kommer ut fire ganger i året. Omslagsbilder: www.sxc.hu Ansvarlig redaktør: Leder av NKS, Andreas Ihlang Berg Redaktør: Ida M. H. Gilbert Redaksjon: Oda Helen Evje Mina Berg Håvard Tveit Ihle Sindre Punsvik Heidi Sævareid Layout: Finn Jesper Strandberg Kontaktinformasjon: akt Norges Kristelige Studentforbund Universitetsgata 20 0162 Oslo www.forbundet.no e-post: akt@forbundet.no Vi tar gjerne imot bidrag, både bilder og tekster. Bilder må være i høy oppløsning, minimum 300 dpi, samt egne seg for trykking i svart/hvitt. Dersom ikke annet er avtalt, bør ikke artiklene overstige 5000 tegn, mellomrom inkludert. Omtaler av bøker, musikk, film o.l. bør ikke overstige 2000 tegn. Trykk: Flisa Trykkeri Innhold: Leder Temadel Fire om fasten Fasten i den katolske kirke Fasten i perspektiv Kirkens nødhjelp om fasten Skråblikk på presterollen Til saken Alien or pilgrim Radikal profil Bokanmeldelser Forbundets leder Forbundsstoff Skriftestolen s. s. s. s. s. s. s. s. s. s. s. s. s. s. 3 4 6 10 11 12 14 16 18 20 22 25 26 32 Bidragsytere: Opplag: 1000 Løssalg: 30,Abonnement: 110,Støtteabonnement: 250,Abonnementet løper til skriftlig oppsigelse. ISSN: 0801-9975 Forlagsredaktør i Cappelen-Damm og frilanser, Heidi Sævareid Nødhjelpskoordinator i Kirkens Nødhjelp, Arild Isaksen Stipendiat i teologi, Anders Martinsen Sogneprest i Røst, Gaute Granlund Sogneprest, Thore Wiig-Andersen LEDER Et fastesøkende tankespinn Jeg har lav toleransegrense for folk. Spesielt irriterende folk. Enda verre: irriterende fremmende som snakker om irriterende ting inn i mobiltelefonen på offentlig transport. Min tålegrense er lik null hvis jeg er utmattet. Av å stadig jage; sjekke mail, svare på melding, sende melding om ting jeg stadig kommer på: «Husk å kjøpe ost også!» På t-baneturen til jobb om morgenen gjør jeg meg klar for dagen. Noe som slettes ikke er lett når man omgis av påtrengende reklame på alle kanter. Reklame med slagord for forgjengelighet og forfengelighet – slagord som borrer seg inn og setter seg på hjernen som en grand prix-vinnende låt fra 1995. Slagord om gode kjøp, om ting som er bedre enn det man allerede har. Som hyler om stadig grønnere gress på den andre siden. av gjerdet man aldri kommer over uten å oppdage nok en side av gjerdet. Med enda grønnere gress. Det er opp til oss selv å slå av og stenge ute. Kall meg gjerne nihilist, men lar man det være opp til andre, så graver man seg ned i endeløs håpløshet. Før man aner ordet av det, har man hvilt litt for lenge. Ofte trenger man overskudd for å få dette til. Overskudd for å orke å trene opp viljen. Fasten er en periode som synes å måtte komme med et overskudd. Vi bør ha fylt oss opp på forhånd, for å klare å ville stenge ute alt det som avbryter, avleder, irriterer oss grenseløst. Uten grunn. For i det hele tatt ligger det jo i fastebegrepet at faste er noe man gjør fra noe man har overskudd av. Et overskudd som fort kan bli, eller har blitt, for mye. Det er godt å få bestemt seg, men pokker så vanskelig. Så, dette nummeret av Akt søker den som lurer på om hun eller han skal bestemme seg for noe – å ta steget over grensen til å bestemme seg: Å være i bestemmelsen. Å kunne hvile i bestemmelsen. Og dermed forbli i bestemmelsen. Og hvorfor i all verden det faktisk er en dynamisk hensikt med Skriftens fasteoppfordring. Fasten behøver ikke å være en lidelse, hvor lidelsen er målet. Snarere kan det virke frigjørende. Tenk deg om: Hva stykker opp dagene dine? Hva står i veien for refleksjon og kontemplasjon? Hvilke behov vokser seg sterkere og sterkere? Hvilke begjær blir stadig mer bunnløse, finn ut hva dette er for noe: Og slå av. Du må ville og bestemme deg. Er det facebook, som stadig stjeler tankene dine, slik at hjernen mister evnen til å fordype seg i det du vil fordype deg i? For du vil noe, ikke sant? Bestem deg så for å kutte ut facebook i en måned, om så bare en uke, om så bare en dag. Hjernen nullstilles fort. Forsøk å komme tilbake på det nivået hvor det å gå inn og sjekke facebook igjen blir noe hyggelig, en hyggelig pause. Og ikke lenger noe du bare må gjøre, sjekke – svare – skrive – være synlig – under trykket av avhengighetens rastløshet. Fastetiden kan kanskje gi deg det nødvendige overskuddet til ikke å komme i fristelse til å kverke den høyttalende fjortisen på t-baneturen hjem fra jobb. Ida M. H. Gilbert nr. 1 - 2012 3 Bilder: sxc.hu TEMA: nr. 1 - 2012 FASTE nr. 1 - 2012 Bilde: sxc.hu FIRE TROSRET NINGER om fasten 6 nr. 1 - 2012 I fjor gjennomgikk forbunder, teologistudent og protestant Christian Øien en grundig hard core faste. Her deler han sine erfaringer og grunner med oss. Tekst: Ida Marie Gilbert Haugen Inspirert av Frans av Assisi Hva var hovedårsaken til at du gikk så strengt inn for å faste i fjor? – Det kan være mange grunner til å faste. Jeg har alltid vært opptatt av miljø, og det i kombinasjon med at jeg ville se hvor vanskelig det var å følge de gamle fastetradisjonene. I hovedsak som de ortodokse fortsatt ønsker å følge. Hvor lenge fastet du, og på hvilken måte fastet du? (F.eks. er det folk som kutter ut én ting, men tillater seg andre ting) – Jeg skulle jo forsøke å faste en god del lenger enn det jeg faktisk fastet. Før jul og før påske skal man faste i førti dager (man faster dog ikke på søndager). Jeg måtte gi opp etter fjorten dager. Øien nevner Frans av Assisi som hovedinspirasjonen til fasteavgjørelsen. – I tråd med Frans av Assisi, som vi hadde fått inn via spiritualitetsseminaret fjerde semester, forsøkte jeg ikke bare å avstå fra mat, men fra de fleste ting som «tar fokus fra Gud». Det innebar sosiale medier, TV og diverse andre småting. Jeg drakk bare ellers vann i løpet av fasten. – Ja, fikk du noe mer tid til Gud da? – Uten spisetid, TV-titting og slikt, fikk jeg litt FOR mye tid. Det gjorde at jeg bare lengtet mer etter mat. Etter noen dager fylte jeg tiden med lesing. Det gikk ganske bra. Når jeg avbrøt fasten var det i utgangspunktet ikke fordi jeg var sulten. Sultfølelsen forsvant ca. fjerde dagen. Det var mest fordi venner begynte å bli bekymret, og mente at jeg ikke hang helt med når vi hadde forelesninger og snakket sammen. Hva tenker du er hovedformålet med fasten? Er det for eksempel å komme nærmere Gud? Øve opp evnen til å motstå fristelser? Men så lenge helsen tilsier det, er det i tråd med dagens etiske miljøfordring å faste innimellom – Jeg tenker nok ikke teologisk at man kommer nærmere Gud, hvis man faster. Men så lenge helsen tilsier det, er det i tråd med dagens etiske miljøfordring å faste innimellom. Man reduserer forbruket i noen uker pr år. Jeg tror nok at det er den internasjonale solidaritetsmotivasjonen som veier tyngst for fasting i mitt tilfelle, selv om det alltids er gøy å teste sin egen disiplin. en opplevelse jeg kan gjenta. Bare ikke så veldig ofte. Kan du si noe om hvilke erfaringer du gjorde deg under fasten? Hvordan var opplevelsen? – Jeg leste mye om kroppslige prosesser da jeg fastet, for jeg var jo nysgjerrig på hva jeg hadde begitt meg ut på. Mye av kunnskapen der sitter jeg igjen med. – Jeg følte nok ikke selv noen nevneverdig kognitiv forandring. De første dagene er man selvsagt sulten. Etter at man kommer i ketose, undertrykkes den følelsen, og da fungerer man stort sett normalt. Jeg ble ikke noe særlig mer sliten eller trøttere. Jeg var liksom bare helt jevn. Det eneste jeg selv merket, var at jeg måtte være mer forsiktig enn vanlig med veldig anstrengende aktiviteter. Jeg kunne heller ikke reise meg fra liggende/sittende stilling fort uten å bli svimmel. Så må det jo nevnes at mine venner og studentkamerater hevdet at jeg var mindre på hugget enn vanlig i faglig sammenheng. Det kan jo hende at man reduseres litt når hjernen fyrer på ketoner, ikke vet jeg. Hvordan var opplevelsen i sin helhet? – Opplevelsen som sådan var ganske positiv. Jeg var overrasket over at det så lett lot seg gjøre, og at man ikke ble særlig redusert. I vårt samfunn har vi en tendens til å overdrive betydning av mat; som om man dør etter noen døgn uten liksom. Det er nok nr. 1 - 2012 Er det noen andre aspekter ved fasten som du opplevde som verdifullt? Har du tenkt å gjennomføre fasten også i år? – Jeg har nok tenkt å gjennomføre en faste i år også, men den får vente til etter sommeren. Det er nok en god idé å gjøre det når man har litt mindre å gjøre. Øien avslutter med et annet aspekt på fasten, som synes karakterstyrkende i et overflodssamfunn. – Det er også deilig å vite at jeg behersker det, og har selvdisiplin nok. Ironisk nok er det hovedmotivet (miljø og solidaritet) som har gitt meg minst etter fastingen. Følelsen av at man kan gjøre mer forsvinner ikke, og samvittigheten roper fortsatt om stadige tiltak. Derfor har jeg innledet det man kan kalle en seksdagers kjøttfaste hver uke. Da tillater jeg meg bare å spise kjøtt én gang i uken. 7 Hengiven askese Hare Krishna-tilhenger Sanatani-devidasi (30), forteller om matofring, faste og sølibati. Det er ikke bare, bare. Tekst og Foto: Heidi Sævareid Kvinnen jeg møter i hjemmet hennes på Skullerud, heter opprinnelig Cecilie Herrem. Det var før hun gikk inn i Hare Krishna-bevegelsen. Nå heter hun Sanatani-devidasi, som betyr ”Eternal Maid Servant of Lord Krishna.” Ja, det meste i samtalen vår foregår på engelsk – Sanatani preges av at hun er del av en internasjonal bevegelse. stimuli, som kaffe, te, alkohol, nikotin og narkotika. Melkeprodukter kan inntas – Krishna selv elsker visstnok melk. På spørsmål om hvordan man forholder seg til å innta noe som er produsert av kjøttindustrien, ofte under diskutable forholddyrevelferds- og klimamessig diskutable forhold, forklarer og gravide er unntatt. Fasten er til for å komme nærmere Krishna, å tilbringe tiden man ville brukt på matlaging i bønn og meditasjon. – Krishna sier at den som overholder fasten er nærmest ham, sier Sanatani, og forteller om stort velvære både fysisk og åndelig i det året hun overholdt ekadasi fullstendig. Harde bud? Når melken ofres på alteret, fjernes den dårlige karmaen. Dette kan gi kuas sjel åndelig fremgang, dermed hjelper man den. – Vi kaller oss hengivne. Etter en åndelig inspirert kunstpause manifisteres forklaringen: – Krishna er en personlig Gud, og vi søker å nærme oss ham. Dette gjør vi blant annet ved å chante hans navn – dette er den raskeste veien. Åndelige kyr Hare Krishna Hare Krishna Krishna Krishna Hare Hare Hare Rama Hare Rama Rama Rama Hare Hare ... , står det på en remse som er hengt opp over det lille alteret som finnes i stuen. Her er det også Krishnafigurer, tente lys, friske blomster og et bilde av Sanatani, ektemannens åndelige mester. På dette alteret ofres all mat som inntas i husstanden. Mat som er velsignet av Krishna, kalles prasada. Det betyr dog ikke at alt kan spises. Kjøtt og egg er utelukket, samt purre, løk og hvitløk. – Løkvekster går rett i blodbanene, og påvirker meditasjonen, sie Sanatani. – Vi unngår selvsagt også alle andre former for Sanatani at dette må sees i et større perspektiv. – Når melken ofres på alteret, fjernes den dårlige karmaen. Dette kan gi kuas sjel åndelig fremgang, dermed hjelper man den. Faste for hengivne Faste er en viktig del av de hengivnes liv. To dager i måneden er det såkalt ekadasi – dette er fastedager som følger månefasene i den vediske kalenderen. Ved nymåne og fullmåne må korn, ris, bønner og linser unngås – denne typen mat er nemlig ladet med negativ energi under ekadasi. Dagen etter brytes fasten med at man spiser ett korn fra en av sortene man unngår under fasten. Sanatani forteller at en del faster fullstendig, og verken drikker eller spiser. – Dette gjorde jeg et helt år da jeg bodde i Danmark. Men da jeg flyttet tilbake til kalde Norge, frøs jeg av å gå uten mat, så nå kutter jeg bare ut korn. Fasten er ikke et firkantet krav, og syke, barn 8 nr. 1 - 2012 Når man blir med i International Society for Krishna Consciousness, må man slutte seg til fire hovedprinsipper – Sanatani lister dem opp på engelsk: No eating of meat or eggs No illicit sex No gambling No intoxication ”Illicit sex”, hva er det? Jo, all sex som foregår utenom det formål å lage barn. Ektepar skal dermed ikke ligge med hverandre når de har fått barna de skal ha, og man skal ingenlunde ha sex utenfor ekteskapet. Sanatani rister på hodet til at dette er harde krav. – Man bør ikke ha sex dersom man ikke er klar til å ta konsekvensene. Dessuten er det befriende å slippe alle krav og forventninger som følger med et aktivt sexliv, sier hun, og understreker at mennesker står i en særstilling når det gjelder evnen til selvbeherskelse. – Alle levende entiteter sover, spiser, parer seg, forsvarer seg. Mennesket er i stand til å kontrollere livet. Gjør vi ikke det, blir vi ikke noe annet enn dyr. Faste i Bahá’i Zekrullah Ettehadulhagh (56), student ved Universitetet i Oslo, faster som en del av sin tro. Han ser også fasten som en måte å vekke sovende talenter. Tekst og Foto: Oda Helene Evjen Hvor viktig del av din tro er faste? Hvordan overholdes den? -Det er obligatorisk å faste i nitten dager i mars, fra soloppgang til solnedgang når dag og natt er like lange, eller fra seks om På hvilken måte tror du det å faste kan ha en viktig funksjon for dagens mennesker, i dagens vestlige samfunn? I dagens samfunn bruker mennesket mat og drikke mer enn noen gang til å under- Fasten er til for at mennesket skal forstå at mat og drikke ikke erstatter Gud og alle de evnene Han har utstyrt oss med. Vi trenger mat og drikke som middel, ikke som et idol.” morgenen. til seks om kvelden. Fasten begynner den 2. Mars og varer til 21. Mars. Siste dagen markeres med stor fest og regnes også som nyttårsdagen i Bahá’i. Noen er imidlertid fritatt fra fasten, som gravide, ammende, de over sytti år, de under femten år, reisende (ni timer med transport og to timer til fots er minstetiden for reising for å bli regnet som reisende) og syke. Faster du selv? I så fall, på hvilken måte? Ja, det gjør jeg. Jeg har fastet siden jeg var femten år, bortsett fra de gangene jeg har vært syk eller av andre grunner ikke har kunnet delta. I Bahá’i-fasten, som jeg nevnte, avstår jeg da i fra mat og drikke i tolv timer. Hvilket sinnelag/motivasjon tenker du at bør/skal ligge til grunn for fasten? Fasten er for meg et symbol på lydighet til Gud på grunn av Hans kjærlighet. Vi sier at selv om behovet for mat og drikke er ufravikelig, så kan vi likevel klare å avstå fra disse. For hva annet enn Guds kjærlighet er virkelig umistelig? trykke depresjoner, misnøye, angst eller andre psykologiske behov. Det blir en form for avhengighet. Man bedøver ubehag med mat og drikker for umiddelbar tilfredsstillelse, heller enn å finne hjelp i bønn og meditasjon. I mellomtiden forblir andre kapasiteter, gode egenskaper, talenter og evner liggende og sove, heller enn å brukes og styrkes. Han forklarer at under fasteperioden må likevel Bahá’i arbeide og fungere som normalt. Hvis noen ikke kan, er det fordi de har en spesiell tilknytning til mat og drikke, og dårlige vaner ved å konstant ha en flaske i hånden eller å spise snacks – vaner som blir et slags «handicap» når de tas vekk. Fasten er til for at mennesket skal forstå at mat og drikke ikke erstatter Gud og alle de evnene Han har utstyrt oss med. Vi trenger mat og drikke som middel, ikke som et idol. Alt dette er sant også for sex – dens funksjon er anerkjent og verdsatt mellom kone og mann i Bahá’i-troen. Likevel, den overdrevne fremhevelsen og dyrkingen av sex som vi ser i det moderne samfunn kan vi ikke akseptere. Selv ikke innenfor ekteskapet. nr. 1 - 2012 ! FAKTA • Bahá’i er den yngste av dagens selvstendige verdensreligioner • Religionen ble grunnlagt i Persia, av han som regnes som den nyeste profet i rekken fra Abraham, Bahá’u’lláh • Sentralt i Bahá’i er ideen om én felles menneskehet som nå skal forenes i et globalt samfunn, som en reversert Babels tårn-prosess der en universal sivilisasjon vil fødes ut av en verden splittet mellom nasjoner, klasser og kulturer Kilde: Bahá’i Topics, http://info.bahai.org/ 9 Fasten i Den katolske kirke Katolikk og organist Sara Brødsjø forklarer hvorfor fasten i katolisismen har en historisk og tradisjonelt viktig plass i det katolsle trosliv. Tekst og Foto: Redaksjonen - Hvor stor og viktig plass har fasten i katolsk tro? Og hva er hensikten med faste i katolsk tradisjon? Fasten har historisk og tradisjonelt sett alltid hatt en viktig plass i det katolske trosliv. Bakgrunnen for de 40 dager med faste som Kirken pålegger frem til påsken, er at Jesus Kristus selv fastet 40 dager i ørkenen. Den katolske fastetiden innebærer mindre mat, mer bønn og almisse. Man skiller mellom faste- og abstinensdager: Fasten i ordets rette betydning handler om å begrense matinntaket. Dette består i at man kun en gang om dagen spiser et mettende måltid, og nøyer seg med to mindre mettende måltider resten av dagen. Abstinens består i at man på bestemte dager avstår fra å spise kjøtt. Det er kun askeonsdag og langfredag som er både faste- og abstinensdager. Ellers er alle fredager i året abstinensdager. Katolikker faster, dvs. avstår fra all mat, i én time før de mottar Herrens legeme i messen. Ellers kan andre typer botsøvelser inkluderes i fasten, som f.eks å avstå fra andre materielle goder man kanskje er ekstra knyttet til i hverdagen. Formålene med faste og abstinens er følgende: - å minnes Kristi lidelse og etterfølge ham - å styrke viljen slik at fristelser blir lettere å overvinne - å bli herre over kroppens lyster, og dermed lettere følge de åndelige bud - å gjøre bot for synder. En viktig trossannhet er at menneskets natur (og dermed vilje) er svekket pga. arvesynden, slik at vi lettere lar oss friste til synd, og lar kroppslige og sanselige behov styre livet vårt. For å bli mindre avhengig av verdens timelige 10 fristelser, har Kirkens øvrighet, helgener og Kristus selv oppfordret til å disiplinere kroppen på denne måten for å oppnå hellighet. - Er det vanlig at mange overholder fasten? Det er vanskelig å uttale seg på andres vegne, men generelt sett er nok disiplinen gått ned de siste tiårene. Situasjonen varierer også fra land til land. - Faster du selv? I så fall, på hvilken måte? Ja, jeg faster slik som beskrevet overfor, med kjøttabstinens på alle fredager, faste og abstinens på de påbudte dager, og ellers er mitt fasteforsett for denne fastetiden å avstå fra søtsaker og å besøke Kristus i sakramentet en gang hver dag. ham. Siden vi tror at Den katolske kirke ble stiftet av Kristus selv for å ivareta hans lære og formidle den til alle mennesker, stoler vi på at den vei til helliggjørelse som Kirken foreskriver, er til sjelenes beste. Helgeners liv er en viktig inspirasjon til dette, fordi de viser at en slik vei er mulig å gå. - På hvilken måte tror du det å faste kan ha en viktig funksjon for dagens mennesker, i dagens vestlige samfunn? Kan det f.eks. være en måte å bevisstgjøre alt som stjeler tid - alle lystene som løper løpsk og stjeler fokus fra viktigere ting? - Eller er faste noe som bare har som formål å styrke den troendes forhold til Gud? Jeg har forsåvidt skrevet litt om dette over; en side av saken er at faste som selvfornektelse kan være gunstig for dagens vestlige samfunn Det er vanskelig å uttale seg på andres vegne, men generelt sett er nok disiplinen gått ned de siste tiårene. - Hvilket sinnelag/motivasjon tenker du at bør/skal ligge til grunn for fasten? Jeg opplever at man altfor ofte blir distrahert av verdens materielle goder, som i seg selv ikke nødvendigvis er syndige eller skadelige, men som likevel bare er timelige og derfor bare kan gi begrenset lykke. Derfor er det verdifullt med en viss askese, for å få et riktig perspektiv på ting man gjør i hverdagen og bruke tiden til å forberede seg til livets mål - det evige liv - ved å leve livet slik Kristus ønsker at vi skal det, og bli mest mulig like i rent menneskelig og naturlig forstand. For eksempel kan det føre til en bevisstgjøring av hva man bruker tid og penger på, og endring av prioriteringer. Men i en katolikks perspektiv bør en slik bevisstgjøring være et skritt på veien til å forstå at frelsen etter døden er målet med hele livet, og at våre valg i dette livet avgjør hvordan evigheten vil bli. Slik blir motivasjonen for fasten og botsøvelsene en annen og mer konkret enn om man kun har for øye å forandre eller forbedre livsvilkårene i det korte livet man har på jorden. Illustrasjonsfoto: www.sxc.hu Kirkens nødhjelps fasteaksjon er en moderne tolkning av fastens budskap og tradisjon. Slik minner den om frigjøringsteologi og andre nyforståelser av religiøse tekster og praksiser. Hvorfor og hvordan tenker vi om faste i dag? Faste Økonomisk, åndelig og kroppslig dugnad? Tekst: Oda Helene Evjen Å sette kjente hellige dager, steder og personer inn i nye sammenhenger har vært viktig for de fleste religioner. Som kristne adopterte skikker, tekster og steder som tilhørte jødene, som igjen kanskje bygget på hedenske tradisjoner, trenger vi også i dag å tilpasse det gamle til nye virkeligheter. Prosessen kan kalles hybridisering, der blandinger av uttrykk og inntrykk former nye fortellinger. I dag er ikke som i går, og morgendagen byr på atter nye utfordringer og muligheter. Fasten var i utgangspunktet en tradisjon som ikke tilhørte noen spesifikk religion. Fasten, på engelsk, ”lent”, var en fest og skikk i sammenheng med årstidene, som et vårtegn. Samtidig kommer den til uttrykk i mange av dagens religioner: gjennom kristnes, til muslimers, hinduers og bahaiers tro og handling, som intervjuene i bladet er tydelige eksempel på. Å faste er ikke nødvendigvis religiøst i dag heller. En kan for eksempel faste av helseårsaker. ”Det er sunt å faste” skriver yogasenteret.no. Også nye spisevaner gir en aktuell kontekst for fasten. ”I det moderne samfunnet lever vi ikke lenger så sesongbetont, og slik de tidligere spiste ved høytidene, slik spiser de fleste hver dag” fortsetter nettstedet og oppfordrer til selvransakelse. Her settes fasten og matkulturen i sterk sammenheng, også historisk. Mens en tidligere om vinteren ofte spiste fetere mat og fasten var en måte å kvitte seg med disse av- Hvordan kan jeg gi av meg selv (og min lommebok) uten å måtte føle at jeg skylder noe? fallstoffene på, hevder de at også vi kan ha behov for å faste i blant av helseårsaker. Ikke alle vil være enig i at faste er helsefremmende og det er utvilsomt ikke noe som passer for alle. Tross sine ulike fokus finnes det noen fellestrekk ved fasteaksjonen, religiøs eller helserettet faste. For det første er et viktig stikkord for alle tre renselse – enten det er av ånd, kropp eller …lommebok. Et annet er samvittighet. Ofte appellerer fastens budskap nr. 1 - 2012 til den delen av oss som føler at vi skylder noe, til Gud, til oss selv, til andre. Jeg tror på motivasjon som kommer av glede, som gleden av å bidra. Det er ikke vanskelig å påvise at motivasjon ved hjelp av dårlig samvittighet og skyldfølelse ikke er en bærekraftig strategi på lang sikt. Hver gang jeg assosiere faste med disse følelsene, hemmer jeg min evne til medfølelse og minsker sannsynligheten for at fasten vil komme meg selv eller andre til gode. Så jeg spør: Hvorfor ikke gjøre fasten til noe attraktivt, morsomt, vakkert…gøy? Min gave til fasteaksjonen i år er å spørre meg selv følgende: Hvordan kan jeg gi av meg selv (og min lommebok) uten å måtte føle at jeg skylder noe? Det sies at det dufter av en hånd som har gitt en rose. Kanskje må jeg først bli mer materialistisk, som min venn satte som sitt nyttårsforsett. Som kvinnen som ga det lille hun hadde og likevel var den største giveren: Ved å verdsette penger som midler til våre liv anerkjenner vi samtidig hvor verdifulle og livsviktige våre gaver kan være for andre. 11 Tekst og Foto: Arild Isaksen, Nødhjelpskoordinator i Kirkens Nødhjelp Kirkens Nødhjelps fasteaksjon – en norsk dugnad på sitt beste! Bøsser, konrmanter, engasjement, innsamling, underskrifter og nestekjærlighet er stikkord for fasteaksjon, slik mange kjenner den i Norge. Målet er å samle inn penger til dem som trenger det mest, og å forandre årsaker til nød gjennom beslutningspåvirkning. for går Kirkens Nødhjelps landsomfattende fasteaksjon av stabelen 25-27. mars, en tradisjon vi har hatt siden 1967! Arild Isaksen, Nødhjelpskoordinator i Kirkens Nødhjelp Bibelen, både i det nye testamente som i det gamle testamente, har fortellinger om forhold og hendelser som ikke er så forskjellige fra det som Kirkens Nødhjelp arbeider med i dag. Vi husker alle jødenes kollektive flukt (gjennom 40 år!) fra Egypt til det lovede land, historien om den barmhjertige samaritan, Jesus som metter (5000) sultne i ørkenen og Jesu harme over urettferdighet. Diakoni er en viktig del av kirkenes arbeid over hele verden og i Norge eier de viktigste kirkesamfunn sin egen bistandsorganisasjon; Først og fremst gjennomføres Kirkens Nødhjelps fasteaksjon av frivillige fra menigheter over hele Norge. De sørger for bøssebærere og gjennomfører en rekke lokale markeringer for å samle inn penger og skape engasjement. Det er også mange menigheter og kirker som gir offer fra gudstjenester i fastetiden til aksjonen. Kirkens Nødhjelps fasteaksjon 2012 handler om rettferdighet! Ifølge FN lever over 1 milliard mennesker fremdeles i ekstrem fattigdom. Nelson Mandelas har sagt at "Overcoming poverty is not a gesture of charity, it is an act of justice.” Kirkens Nødhjelps fasteaksjon 2012 setter fokus på økonomisk rettferdighet i Guatemala og Tanzania, men midlene vil ikke være øremerket, men benyttes der de trengs mest. 12 ! FAKTA • Kirkens Nødhjelps fasteaksjon er fra 25.-27. mars • Fasteaksjonen begynte i 1976 •Årets aksjon har tema på økonomisk rettferdighet i Tanzania og Guatemala ”Overcoming poverty is not a gesture of charity, it is an act of justice” Kirkens Nødhjelp. Vi jobber integrert, med katastrofehjelp, langsiktig bistand og beslutningspåvirkning for å oppnå varige resultater i arbeidet med en mer rettferdig verden. Der- på gjennom fasteaksjonen i alle disse årene ville Kirkens Nødhjelps Kirkens Nødhjelps innsats ikke vært så betydningsfull og viktig og nådd ut til så mange mennesker som organisasjonen har maktet. Og når jeg tenker på noen av de enkeltmenneskene jeg har truffet gjennom besøk i katastrofeområder, i Pakistan og Haiti etter jordskjelv, i Zambia etter tørke og matmangel, i Bosnia mens krigshandlingene forgikk så vil jeg utfordre alle til å bidra i årets fasteaksjon. Dere gjør nemlig en forskjell! Jeg har arbeidet i Kirkens Nødhjelp i snart 30 år og vært med på nødhjelpsoperasjoner over hele verden. Uten fasteaksjonen og den dugnad unge og gamle i Norge har vært med nr. 1 - 2012 • Den er en av Norges største dørtil-dør-aksjoner, og hvert år samler 40 000 bøssebærere inn penger til organisasjonens arbeid. KULTUR OG FORBUNDSSTOFF Radikal profil Fra bistandstopp til kirketopp Atle Sommerfeldt mener at man ikke bør blande politikk og presteembete. Tekst: Gaute Granlund, forbunder og sogneprest i Røst DET FØLES LANGT UNNA, Den norske kirkes geistlige og administrative ledelse. Her finnes bare det paddeflate landskapet, den enorme himmelen som strekker seg mot horisonten og de få menneskene som lever sine liv på denne øya langt ut i havet. Jeg taster nervøst nummeret til Sentralbordet på Borg Bispedømmekontor. Biskopen i Borg, Atle Sommerfeldt, er jeg ikke bekymret for å snakke med. Men det er mine ferdigheter som journalist jeg stiller meg smått tvilende til. Jeg blir satt over til en lun røst som tilhører den nye Biskopen. God formiddag, Atle Sommerfeldt. Og gratulerer som Biskop i Borg. Hvordan er livet som nyvigslet Biskop? – Det er spennende og stimulerende - og hektisk! TRIVES PÅ ”GØLVET” Dersom arbeidet ikke er forankret «på Gølvet» har det liten bærekraft. Så jeg trives altså, «på gølvet»! Fra Bistandstopp til kirketopp; du trives kanskje best et stykke unna «gølvet»? – Bistand handler om å mobilisere mennesker og organisasjoner for forandring. Kirkens Nødhjelps strategi er å mobilisere nedenfra både i Norge og ute. Det er grunnlaget for endring i folks liv i lokalsamfunnene i fattigere land og for arbeide med å skape politiske endringer. Dersom arbeidet ikke er forankret «på Gølvet» har det liten bærekraft. SÅ jeg trives altså «på gølvet»! Etter som jeg kan forstå din CV har du ikke så mye presteerfaring. Hvordan ser du på å skulle lede prestene i Borg bispedømme? – Jeg har begrenset erfaring som menighetsprest, men har sett min tjeneste i Mellomkirkelig Råd, Botswana og Kirkens Nødhjelp som en del av mitt ordinasjonsløfte. I tillegg bringer jeg med meg mye menighetserfaring. Så må jeg lytte meg inn til de konkrete erfaringene menighetsprestene i Borg her. Den konkrete ledelsen av prestetjenesten skjer gjennom prostene - og jeg har betydelig erfaring i å lede ledere. Denne spalten heter Radikal profil. Hva legger du i begrepet Kristenradikal, og er det i tilfelle et begrep som du er komfortabel med å knyttes til? – Jeg er ikke spesielt komfortabel med merkelapper. Men jeg forstår radikal profil 14 nr. 1 - 2012 som et engasjement for å levendegjøre den kristne tro i vår tid, forankret i kirkens grunnfortellinger i bibelen og inspirert fra kirkens historie. Det betyr et engasjement som hele tiden utfordrer de med makt og som misbruker denne til å umyndiggjøre mennesker. POLITIKK OG PRESTEEMBETE I forkant av din vigsling til Biskop i Borg kunne vi lese i avisen Vårt Land at du er skeptisk til prester som er politikere. Det finnes det jo en del av i ditt bispedømme. Hva er grunnen til at du tenker at prester ikke bør være politikere? – Vårt Lands oppslag var ikke spesielt presist. Jeg har for min del valgt ikke å engasjere meg i et bestemt politisk parti, men har full respekt for de som gjør det. – Din kone, forstandinne Marianne Uri Øverland, er nestleder i Kristne Arbeidere, som er en del av arbeiderbevegelsen. Er du selv tilknyttet noe politisk parti? – Jeg er medlem av Kristne Arbeidere og vedkjenner meg tilhørighet til arbeiderbevegelsen, men er ikke medlem av noe politisk parti. I min prestetjeneste både i Mellomkirkelig Råd og i Kirkens Nødhjelp har det vært nødvendig å utfordre alle politiske partier og tradisjoner, og å skape allianser med alle politiske partier. F.eks. har vi i Kirkens Nødhjelp hatt store glede av sam- arbeidet med alle politiske partier, også FrP. VIL LÆRE AV ERFARINGENE –Gjennom media har jeg hørt historier om arbeidskonflikter i Kirkens Nødhjelp. I en avisartikkel fra Vårt Land leste jeg følgende; ”Flere tidligere ansatte i Kirkens Nødhjelp har tatt til orde for at Sommerfeldt bør gå fordi de mener han har vanskjøttet arbeidsmiljøet i organisasjonen”. Ikke en særlig god attest for deg som skal være arbeidsgiver i en krevende organisasjon som kirka? – Jeg lærte svært mye av arbeidet med å forbedre arbeidsmiljøet i Kirkens Nødhjelp i samarbeid med de ansattes organisasjoner og ledelsen. Erfaringene fra dette arbeidet er svært viktige i min lederoppgave som biskop. Med egne ord, og ikke hentet fra kirkebyråkratene i kirkens hus, hvordan vil du formulere dine visjoner for Den norske kirke? – Den norske kirke må være et sted og et fellesskap som bekrefter menneskers tilhørighet til kirken og Gud, samtidig som vi utfordrer til et ansvarlig liv i vår verden. Et mangfoldig og forsonet livets og håpets fellesskap, tilstede i menneskers liv og med et robust grunnlag i Jesu inkarnasjon, liv, død og oppstandelse. nr. 1 - 2012 15 Presterollen nå og fremover Tekst: Thore Wiig Andersen JEG BLE UTFORDRA av redaktøren i Akt til å dele noen tanker om presterollen, med utgangspunkt i det å være ung prest i Agder og Telemark bispedømme. Det må med en gang sies at gjennomsnittsalderen her er langt passert 50-åra, og svært mange vil gå av med pensjon i åra som kommer. I tillegg skaper skille stat-kirke usikkerhet om framtidas arbeidsbetingelser for prester i Den norske kirke. Ellers har jeg nok runda den fasen, der jeg nå kan lene meg noe på erfaringen jeg har bak meg. En prestehverdag veksler fra sorg til glede, fra dåp og vigselsamtale til begravelser. Konfirmanter. Kontraster. Hektisk, men flott. Utrolig givende. De aller fleste prester stortrives i jobben, men samtidig opplever svært mange at arbeidssituasjonen er svært krevende, med tanke på forhold arbeidfritid. Disse møtene er ikke synlig for det store lag av samfunnet. Det skjer mellom den enkelte og presten, og er helt unikt. Det kan ikke måles inn i BI-tenkingen som har begynt å infisere kirka vår, gjennom bl.a. kommunesektoren. Bekymra Mange kolleger på min alder er bekymra. Bekymra for hvilken kirke vi får i framtida. En bekymring om det i det hele tatt vil være bemanning og rammevilkår gode nok i by og bygd, til å kalle oss en folkekjerke, som er til stede der folk bor. Selv jobber jeg i en relativt stor menighet med tre kjerker, alle med "sitt" miljø. Jeg har gudstjenester stort sett hver søndag, og har hver fjerde søndag fri, som bygdeprester flest. Jeg har den glede å jobbe med en fantastisk flott prestekollega, som er en nær og rutinert folkekjerkeprest. Det er viktig å gå godt sammen med de en jobber med. For det første – å overleve. Ved å skille stat og kirke, vil økonomi og rammevilkår med all sannsynlighet bli dårligere. Hvilket kan bety at distriktspresten, som bor på hvert nes nær bygdefolket, kan være borte om ti år. Det blir trolig færre som arbeider i kirka i framtida, grunnet dårligere økonomi, men med samme forventninger hos vanlige medlemmer om kirkens tjenester i lokalsamfunnet og kanskje samme arbeidsmengde. Folkekjerka KAN reelt bli ei frikjerke for de spesielt interesserte. Uten tilstedeværelse og ressurser dør den. Rekrutteringa til prestetjenesten har gått noe opp igjen, etter svært dårlige tall. Det er gledelig. Men enda er situasjonen kritisk for antall prester som går av, i forhold til nye i arbeid. Selv er jeg 32 år, har jobba som prest i snart seks år. Vikarprest i Brummundal, Hamar bispedømme, kapellan i Olsvik, Bjørgvin bispedømme, og har nå endt opp på det blide Sørland, Øyestad menighet i Agder og Telemark bispedømme. Alle bispedømmer har noe fint ved seg. Men jeg trives nok best der jeg har kommet nå. For prestejobben er flott. Kjempeflott. Og det er rom for ulike typer i prestejobben. Jeg er selv politisk aktiv SV-er og prest i det myteomspunne "bibelbeltet". Ikke vært noe problem å snakke om. Sørlandet er ikke som før. I hvert fall ikke Arendal. Hektisk, givende prestehverdag 16 Blir usynlig Et av de grunnleggende spørsmål, blir kanskje ikke stilt, kanskje fordi det er blitt tabubelagt i dagens kirkevirkelighet: "Hva skal vi egentlig med presten? Hva er prestens sted og spesielle oppgave? Hva trenger samfunnet presten til?" Uten at kirka anno 2012 klarer å svare på dette, vil ikke en framtidsgenerasjon av unge gidde å bruke over seks år på en slik fagutdanning. Mye av arbeidet presten gjør er usynlig for store deler av samfunnet. Hoveddelen av arbeidet er ikke søndag klokka elleve, som mange faktisk tror, men sorg-, dåps- og vigsels- eller sjelesorgsamtaler uka gjennom. nr. 1 - 2012 Store utfordringer for presterollen Presterollen står etter min mening overfor fire store utfordringer i framtida. Det kan bli en mer sentralisert prestetjeneste. Kan hende vil bispedømmer "resignere" i forhold til å klare å dekke kirkelige tilbud, og hurtigkurse lekfolk til presteoppgaver. Det har en begynt med i vårt bispedømme, som t.o.m har en normalsituasjon enkelte Skråblikk Skråblikk på presterollen, fra en såkalt "radikal" prest på Sørlandet. steder i distriktene. Unge som tar presteutdannelse ti-femten år frem i tid, får kanskje ikke fagmiljøer å arbeide i, dvs null fag- og profesjonutvikling, som er en selvfølge i andre profesjoner, som f.eks. lege og lærer. Den andre utfordringa består i om presten gjennom den massive reformiveren i kirka blir overflødig, og ikke verdsatt for den faglige komptansen en innehar. Prestens særkunnskap i utdanninga neglisjeres, i iveren etter at "alle skal være med og bestemme like mye overalt". Presten blir ikke selvstendig fagperson, men en som bare skal være "toastmaster", og "guide" gjennom en kirkelig handling. Som fjerde og siste utfordring vil jeg nevne at presterollen gir en krevende arbeidssituasjon, som ikke er tilrettelagt for et moderne samfunns- og familieliv. Den tradisjonelle presterollen må endres. I den nye verden har både presten og ektefellen fulltidsjobber. Tidsklemma er formidabel. Håp, for folkets skyld Jeg velger likevel å ha håp for framtidas prest. For folkets skyld. Behovet vil være der. Kan hende "ordnær ting seg." Jeg håper at kjerka skal bli overstrømt av engasjerte unge prester, menn og kvinner, som vil utvikle, utfordre, og ikke minst klare å stå i hverdagen i tjeneste for kjerke og folk. Men som også har en jobb de kan bli gamle i. Jeg er heldig å jobbe i et prosti, med gode (om enn mye eldre enn meg) kollegaer. Det er en usedvanlig raushet her. Agder og Telemark bispedømme har rom for mye. Så herved nr. 1 - 2012 utfordrer jeg radikale prestespirer i Forbundet om å kikke sørover, hvis de tenker prestetjeneste i framtida. Foto: Thore Wiig Andersen En tredje svært alvorlig fare, som allerede er en virkelighet, er at presten blir byråkrat gjennom byråkratiseringen av kirka, slik at mer og mer tid går med til rapportering osv. Vi ser klare tendenser i kjerka, til at førstelinjetjenesten (lokalmenighetenes ansattressurser) svekkes, til fordel for store byråkratstabsutvidelser på kirkeverge- og bispedømmekontorer, i alle mulige fancy byråkratstillinger. DnK styres mer og mer som et AS med markedslogikk, gjennom fellesrådstrukturen. Helgejobbing er en stor familiær belasting på sikt, samt jobbing i alle høytider. Svært mange prester som meg har bare fri en helg i måneden. Dette må forandres, hvis prestetjenesten skal overleve på lang sikt. Unge mennesker finner seg ikke i et slikt arbeidsmønster i vår tid. 17 Til Saken Anders Martinsen til orde for at vi slutter å romantisere Jesus. Et blikk på oversettelser av lignelser viser en annen side ved Jesus. Tekst: Anders Martinsen 18 Bibel 2011 baserer seg på et konkordant oversettelsesprinsipp; det vil si at oversettelsene forsøker å ligge tett på de hebraiske og greske grunntekstene. Motsatt har man det man kaller for en idiomatisk oversettelse; der prioriterer man en oversettelse som gir god mening på norsk. Det betyr at man oversetter tekstens fremmede ord og uttrykk slik at de passer til dagens språk og uttrykksformer. Går man innpå www.bibelen.no kan man enkelt hoppe mellom oversettelsene. Det er et godt tilbud for den jevne bibelleser. Men det er noen valg i oversettelsene som har stått uendret, og som er problematiske. Oppmerksomhet om dette er viktig fordi man kan la seg forlede av bibelselskapets retorikk om en konkordant oversettelse. Det er ikke slik at denne linjen er konsekvent gjennomført. Valgmuligheter Utviskede slaver En grunntekstnær (konkordant) oversettelse tilstreber en mer ord-ord oversettelse (en fullstendig tekstnær oversettelse er verken mulig eller ønskelig). Den idiomatiske oversettelsen forsøker å oversette ordene og uttrykkenes betydning (en gjennomført idiomatisk oversettelse er mulig, men neppe ønskelig). Det kan føre til at de bibelske tekstenes egenart og fremmedhet reduseres, og at de fremstår som mer gjenkjennelige. Det er vanlig å si at 1978/85 oversettelsen er mer idiomatisk, mens Bibel 2011 er mer idiomatisk. Det finnes ingen fasit for å avgjøre hva som er mest riktig. Bibelforskere vil antageligvis lene seg mer mot en konkordant oversettelse og det tyder på, i og med den nye oversettelsen, at man foretrekker en noe mer konkordant oversettelse. Antagelig kan vi være glade for at vi har flere valgmuligheter. Hvis man leser for eksempel Lukas 12,4248 og 17,7-10 eller Matteus 18,23-35 på norsk, vil man ikke finne noen slaver. Det er pussig, fordi vi er fullstendig klare over at slaver fantes i antikken. Faktisk kan man beskrive de greske og romerske kulturene som slavesamfunn. Mennesker var en handelsvare og det var ingen som reelt sett utfordret denne menneskehandelen. Men i mange steder i Bibel 2011 usynliggjøres disse menneskene. Nok et eksempel: i Luk 7,1-10 fortelles det om en romersk offiser som hadde en syk tjener. Han sender noen til Jesus for å be ham redde ”tjenestegutten”. Som sagt så gjort, Jesus helbreder tjeneren. Det som skurrer her er at to ord på gresk brukes: doulos og pais. Det første er det vanlige ordet i Nt for slave (se 1 Kor 7,21, Kol 3,22 og 1 Tim 6,1). Det andre kan bety barn, gutt eller slave. Her er det opplagt at det må bety slave fordi personen allerede er omtalt som doulos. Det samme gjelder i lignelsen om den bortkomne sønn. Da sønnen har kommet ber faren slavene sine (doulos) å stelle sønnen (Luk 15,22). Den eldste sønnen stusser over oppstyret og kaller på en slave (pais). Bibel Vi romantiserer ofte heltene våre. Min erfaring med å lese rockebiografier er at jeg begynner å mislike personene jeg leser om, men vil høre på musikken deres. Vi bør derfor slutte å romantisere Jesus og lese Bibelen grundigere og mer kritisk. nr. 1 - 2012 2011 har ”en av karene” (1930 og 1978 har ”tjener). Dette blir villende fordi vi fort kan tenke at det er noen ”Alfred’er” som jobber på marken for en vennlig herre. Det er de ikke. De er enten kjøpt eller født/avlet fra egen husholdning. Rett nok er ikke dette en sann fortelling, men fiksjon. Likevel må man man forstå teksten ut fra den historiske konteksten og at de antikke samfunnene var slavesamfunn. Dette kunne gå tidvis hardt for seg. Slaven i Matt 18,23-35 blir overlatt til torturistene (Bibel 2011 har ”mishandlet av fangevoktere”), I Matt 24,51/Luk 12,46 skal slaven deles i to. Etiske konsekvenser Hvilken betydning har dette for hvordan vi forstår Gud, Jesus, Nt osv.? Vi kan koke det ned til tre punkter. a) Bibelselskapet er ikke alene om å fortrenge slavene fra lignelsene. Dette er en lang tradisjon innenfor forskning og oversettelser som inntil nylig har fått holde på temmelig fritt. Men dette er ikke historisk korrekt gjengivelse av forholdene på Jesu tid. b) Det blir gjerne anfektet at kristendommen plantet frøene for likhet og gjensidighet mellom slave og herre slik at slaveri som institusjon forvitret og slaveiernes hjerter mildnet overfor slavene sine. Dette argumentet er like gyldig som at kristendommen skulle avskaffe det patriarkalske ekteskapet og husholdningen. c) I lignelsene ser man ofte på herren/kongen/ faren som et bilde på Gud, men denne autoriteten er også en slaveeier. Hva sier det om Jesu gudsbilde? Hvilken teologisk betydning har det? Det skal jeg ikke svare på, men mitt anliggende er at dette handler om forholdet mellom teksttolkning og etikk. Vi kan ikke forandre grunntekstene, den historiske konteksten eller Jesu og Pauli sinnelag. De vokste fram antikkens samfunn og sannsynligvis godtok de slaveri på lik måte som alle andre. Bibel 2011 ble lansert som en stor begiv- nr. 1 - 2012 enhet, Bibelen ble den store boken kulturelt, historisk og litterært. På samme fremstilles Jesus gjerne som det store mennesket. Populært beskrives Jesus som grenseoverskridende, motkulturell, rebel, en som festet med syndere og lignende. Min mening er at vi må bryte disse forestillingene. Ved å få fram Jesu bruk av slaver i lignelsene og tilhørende mishandling de utsettes for, planter vi føttene på Jesus i antikkens kontekst. Dette trosser forsøkene på å rykke ham opp og kle ham i moderne idealer. Jesus var ingen rebell. Han opptrer snarere som en muggen fyr i evangeliene framfor en kul type du henger ut med. Mer seriøst handler det om å bryte ned forestillinger om kristendommens unike rolle i antikken. Vi romantiserer ofte heltene våre. Min erfaring med å lese rockebiografier er at jeg begynner å mislike personene jeg leser om, men vil høre på musikken deres. Vi bør derfor slutte å romantisere Jesus og lese Bibelen grundigere og mer kritisk. 19 Alien or Pilgrim? Tekst og Foto: Pauline Nikola Fleischmann, Trodheimsforbundet 20 nr. 1 - 2012 Experiences of a German Representative of Norway in Sweden When I was going by train to Östersund in Sweden, I was really excited and also a bit afraid. I traveled for the first time to Sweden and my task seemed to be difficult: I was representative of Norges Kristelige Studentforbundet at the annual Nordic-baltic winter meeting, but I am not Norwegian at all. I am an exchange student from Berlin, studying for one year at the Norwegian University of Science and Technology in Trondheim where I participated in different meetings of forbundet. Then I got the chance to go to Sweden together with another Norwegian student, but one day before my departure I got the message that she was ill and I would have to go alone. I felt alien. In the train to Östersund I was thinking about the upcoming event and the topic: Aliens or pilgrims? Well, at least my feeling fit the topic. When I arrived in Östersund I was picked up and we started to make lunch. According to the policy of KRISS (the Swedish equivalent of forbundet) there was no alcohol and no meat allowed during the meeting. The former was no problem for me since alcohol is very expensive in Norway and I am used to drink alcohol seldom. Since I am vegetarian the latter suited me. To be a vegetarian is not very common in Norway – actually I did not meet a Norwegian vegetarian until now. It was great to have the possibility to We were a small group at the conference: Two Swedish organizers, two Swedish participants, one student from Finland and one from Lithuania and me, the part-time Norwegian. The size of the group had many advantages: We could discuss all together and it was also possible to get to know everyone during the miscellaneous program. My personal highlight was the visit in the Sami Information Center of Östersund – or “Staare” the southern Sami name of Östersund which means “city”. We learned that Saepmie, the country of the Sami, reaches from Russia to Norway. In this area there exist at least ten different spoken nr. 1 - 2012 dialects. We discussed the consequences, problems and potential solutions of the completely different, traditional life of Sami people and the modern organization of the northern countries where they live today. But also the other events were very interesting: We had a discussion with the Swedish archbishop K. G. Hammar., we discussed different types of alienation. We attended a presentation about media and their contribution to alienation and racism. We tried out a method of peace and conflict studies to find solutions in situations favoring alienation. We were pilgrims and walked a little part on the St. Olav's Way which ends at the Nidaros Cathedral in Trondheim. Last but not least our self-made meditations and prayers every morning and evening made the conference very personal and special. When I was going back from “Staare” to Norway, directed towards the Nidaros Cathedral in Trondheim, my mind was loaded with thoughts about the experiences of the past four days. By coming closer to the border the Norwegian language started to surround me more and more. I felt, I was a pilgrim going back home. 21 Bokanmeldelse En viktig historie The World Student Christian Federation 1895-1925. Motives, methods, and Influential Women. Av Johanna M. Selles. Isbn: 9781608995080 Antall sider: 312 (pocket) Utgitt av: Pickwick Publications I fjor ble det gitt ut en ny historiebok om den verdensorganisasjonen Norges kristelige studentforbund har hørt til helt fra starten av, World Student Christian Federation (WSCF). Boken tar for seg bevegelsens 30 første år fra grunnleggelsen i Sverige i 1895, og beskriver hvordan WSCF gikk fra å være en evangelisk misjonsorganisasjon for studenter, til å bli en verdensomspennende økumenisk organisasjon med vekt på sosialt engasjement og dialog. Forfatteren Johanna M. Selles har skrevet boken utifra et nordamerikansk ståsted, men med en ambisjon om å dekke bevegelsens utvikling på verdensbasis. Det lykkes hun bare delvis med. Kvinnenes historie Selles har dukket ned i arkivene for å skrive historien om kvinnenes betydning for utviklingen av WSCF, fordi historien frem til nå først og fremst har vært skrevet av og om menn. I innledningskapitlet skisserer hun et spennende og ambisiøst mål for bokprosjektet. Hun vil fortelle historien på nytt, med en kritisk og kontekstuell vurdering av hvordan hvite, høyt utdannete menn og kvinner bygde opp en verdensomspennende studentbevegelse. Problemet hennes er at de kildene hun har som utgangspunkt for sin vurdering, stort sett er tekster som er blitt skrevet av de menn og kvinner som hun skal analysere. Forfatteren har som sitt utgangspunkt at kvinner i mange vestlige land fikk anledning til å ta høyere utdanning fra slutten av 1800tallet. Men som gruppe manglet de fortsatt innflytelse og rettigheter som stemmerett og jobbmuligheter. Enkeltstående kvinners viktige internasjonale innsats er derfor blitt oversett av historieskriverne. Mange kvinner viet livet sitt til å forbedre verden takket være fremveksten av misjonsorganisasjonene og internasjonalt studentarbeid, som ga høyt utdannete, eventyrlystne kvinner et alternativ til den borgerlige tilværelsen som husmødre. 22 nr. 1 - 2012 Johanna Selles har blant annet jobbet som sykepleier, forsker og som foreleser ved en rekke akademiske forum i USA og Canada. For øybelikket jobber hun som foreleser ved Universitet of Torono Forhistorien De to første kapitlene i boken konsentrerer seg om bakgrunnen for at WSCF ble dannet i 1895. Denne femdelen av boken fremstår som en oppramsing av navn på ukjente personer, institusjoner og organisasjoner. Vi blir ikke ordentlig kjent med verken personene eller begivenhetene der de deltok, og forbindelsene til WSCF er uklart fremstilt. Hun lykkes med å trekke frem noen til nå ukjente studenter med afroamerikansk bakgrunn, og noen ustyrtelig rike kvinners økonomiske bidrag, men jeg savner den kritiske og innsiktsfulle historieskrivingen som hun annonserer i innledningen. Nokså uinteressant lesing, som man med fordel kan hoppe rett over. Johanna Selles vil også avdekke hvordan WSCF ble bygget opp med nordamerikanske og britiske metoder for organisering og lederskap, og hvilke negative konsekvenser dette fikk for verdensorganisasjonen. Hun peker på at postkolonial forskning med et kjønnsog etnisitetsfokus klager over mangelen på kilder skrevet av de som selv ble utsatt for kolonialisering og misjonering. Også denne boken lider under dette, og kun i små glimt klarer hun å få frem en kritisk og nyansert fremstilling av historien. Pionertiden I tredje kapittel beveger forfatteren seg inn på den tidsepoken som boken skal omhandle, 1895-1925. Dette kapitlet synes jeg er det mest interessante. Hun beskriver hvordan den kristne studentbevegelsen i begynnelsen var totalt dominert av menn, og hvordan kvinnene kjempet tålmodig for å få lov til å delta på like vilkår som mennene. Noe av kvinnenes drivkraft i arbeidet var å jobbe for at kvinner i en større del av verden skulle få mulighet til å ta høyere utdanning. I dette kapitlet beskriver hun også viktige begivenheter i fremveksten av den moderne økumeniske bevegelsen, og WSCF sin rolle i det. Kapitlet ender med at bevegelsen endrer karakter på 1920-tallet, oppslutningen fra studentene synker og arbeidet splittes opp. Den mest kjente kvinneskikkelsen i WSCF på den tiden var antakelig pionerkvinnen Ruth Rouse. Gjennom ulike innflytelsesrike posisjoner, utstrakt reisevirksomhet og en unik evne til å bygge nettverk, hadde Ruth Rouse avgjørende betydning for den enorme veksten i det kristne studentarbeidet på tidlig 1900-tall. Forfatteren mener at kvinnenes inntog i WSCF hadde avgjørende betydning for bevegelsens endring fra å fokusere på personlig omvendelse og fromhetsliv de første årene, til å jobbe for sosial rettferdighet. De fleste engasjerte kvinnene hadde utdanning innenfor helse- og sosialfag, og de brukte sin fagkompetanse til beste for WSCF. Hun trekker også frem hvordan 1. verdenskrig og de vanskelige levekårene i årene etterpå endret studentenes misjonsiver. Forsoningsarbeid mellom studenter som hadde stått på hver sin side i krigen ble viktig. Solidaritet med studenter i nød resulterte i en ny måte å jobbe på, og man engasjerte seg bl.a. for arbeidernes rettigheter. Krigen hadde ødelagt illusjonen om Vesten som moralsk overlegen. Den kristne studentbevegelsen gikk fra å bare ville hjelpe den enkelte student nr. 1 - 2012 til å få et bedre liv, til å drive aktiv samfunnskritikk for å endre de sosiale forholdene. Glimt fra arbeidet i ulike land For å kompensere for det angloamerikanske fokuset i bokens første halvdel, har Selles i andre halvdel av boken gått inn i historien til de nasjonale studentbevegelsene i Russland, Sveits, Polen, Frankrike, Japan, Sverige og Kina. Hun løfter frem viktige kvinneskikkelser i de forskjellige landene. Det blir fortalt noen spennende historier i disse kapitlene, og Norges kristelige studentforbunds historie blir også så vidt berørt i kapitlet om Sverige, ettersom Norge fortsatt var i union med Sverige frem til 1905. WSCF spredte seg raskt til land med andre kristne tradisjoner. Man gikk etter hvert bort fra å ville misjonere den evangeliske tro til studenter i katolske og ortodokse land, og begynte i stedet å jobbe med dialog som likeverdige partnere. Dette var starten på det tverrkirkelige arbeidet. Konklusjon Denne boken gir et interessant innblikk i hvordan det var å drive kristent studentarbeid på internasjonalt nivå fra midten av attenhundretallet, gjennom første verdenskrig og inn i mellomkrigstiden. Men det blir aldri noe mer enn en litt springende historiefortelling, der innflytelsesrike kvinner riktignok løftes mer frem enn i andre historiebøker. Tekst: Gaute Brækken 23 Bokanmeldelse The Mind-Body Problem The Mind-Body Problem Av: Rebbeca Goldstein Isbn: 9780140172454 Antall sider: 288 (pocket) Utgitt av: Penguin «Korleis er det å væra gift med eit geni?» slik opnar hovudperson og forteljar boka. «Eg legg mitt svar, mitt liv, fram for deg.» «The Mind-Body Problem» handlar om Renee Himmel, filosofistudent ved Princeton-universitetet. Renee ynskjer fyrst av alt å bety noko, å bety noko i den einaste verda som verkeleg betyr noko, den intellektuelle. Renee kjem få ein ortodoks jødisk familie, og sjølv om ho i ungdommen har gjort opprør mot denne trua, påverkar bakgrunnen hennar korleis ho møter alt ute i den sekulære verda. spørsmål: Kva er det som betyr noko? Kva vil det seie å bety noko? Kva er forholdet mellom det vakre og sanninga? Kva er dei mest grunnleggande sanningane, dei fysiske eller dei matematiske? Har kvantefysikken kvitta seg med logikken? Har me ei udøyeleg sjel? Er me berre kropp? Eller er alle desse metafysiske spørsmåla meiningslause? derlege interessa for både tankane og kjenslelivet hjå personane vi møter, gjer henne til ein utrolig interessant forfattar. I teksten kjem ofte små refleksjonar eller kommentarar frå forteljaren (Renee). Her kjem et eit lite eksempel på eit av desse små, morosame, men reflekterte kommentarane i teksten, frå ein samtale mellom Renee og Noam: Men problemet som verkeleg definerer Renee sin identitet er «The Mind-Body Problem»: Kva er forholdet mellom det andelege og det kroppslege? Parallelt ligg spørsmålet om for- «… In fact, if Jews name after a person at all, it`s someone who`s dead.» (Renee) «Why is that? » (Noam) «I`m not quite sure. To honor the dead, I guess, to keep their memory alive. It`s taken very seriously. I`ve known people who actually had a child because there was a name they wanted to pass on» (This has always seemed to me an extraordinarily insufficient reason for creating a person. A person, for Godssakes. But then the awesomeness of this act of responsibility so impress me that I don`t know if I`ll ever come up with a reason I can judge sufficient.) «Goldstein skriv både intelligent og audmjukt, og ho skildrar verda og menneska på ein måte som får ein til å kjenne seg igjen og å smile mens ein les.» Renee fortel heile livshistoria si, om barndomen, opprøret, møtet med akademia og møtet med kjærleiken. Renee er gift med Noam Himmel, matematikkgeni og ei av Princeton sine store stjerner. Men med Noam sitt ufattelige klarsyn og meistring av tankeverda følgjer eit tilsvarande fråvær av interesse for mellommenneskelege kjensler og sosiale normer. Gjennom forteljinga tar hovudpersonen, og menneska ho møter, opp store filosofiske 24 holdet mellom intelligens og sex. Korleis kan desse tilsynelatande ulike substansane koma saman og skapa ein person? Mennesket kan definerast ut frå vala me gjer mellom sinnet og kroppen, mellom tanken og lysta og mellom det verdslege og det andelege. Goldstein skriv både intelligent og audmjukt, og ho skildrar verda og menneska på ein måte som får ein til å kjenne seg igjen og å smile mens ein les. Den kombinerte meistringa av filosofi og språk saman med den in- nr. 1 - 2012 Eg kan ikkje anna enn å anbefale denne boka på det varmaste, det er utan tvil den beste romanen eg har lese. Tekst: Håvard Tveit Ihle KRISS vintermöte utmanade till pilgrimskap – Vi växer i mötet med andra och för att växa som människor måste vi våga möta den andre, sa KG Hammar när han talade på Kristna studentrörelsens nordiskbaltiska vintermöte. 16 – 19 februari träffades studenter från Sverige, Litauen, Norge och Finland i Östersund för att delta i Kristna studentrörelsens vintermöte. Temat för mötet var alienation och pilgrimskap. Inbjuden invigningstalare var förre ärkebiskopen KG Hammar. – Här i Skandinavien pratar vi ofta om Vi. Vi är såhär här och gör saker på det här sättet. När vi möter Någon som inte tillhör Oss stör det vårat Vi. Vi försöker vara öppna, men vi misslyckas ofta, sa han när han träffade mötesdeltagarna för en teologisk reflektion på temat. KG Hammar konstaterade också att i mötet med andra religioner och i mötet med andra människor är det viktigt att sätta gränser. – Det garanterar också andra människor en gräns som de kan förhålla sig till, på ett positivt sätt. Gränssättning behöver inte bara vara negativt. – Vi människor är skapta för kärlek. Om friheten i kärleken fungerar blir det kärlek. Här är Jesus vår förebild, avslutade KG Hammar. Samerna känner inga gränser Det nordisk baltiska vintermötet fortsatte dagen efter på Samecentret Gaaltije i Östersund. Där fick deltagarna lära sig om samer och deras historia och hur det är att vara same i Sverige idag. – I historien har Sverige velat assimilera oss samer och på ett sätt vill Sverige det idag också. Att säga att jag är same har inte känts bekvämt förrän för några år sedan, sa Jerker Bexelius. Nu är jag öppen med det och då känns det bättre, sa han. Han berättade att samerna inte känner några nationella gränser. – Samerna fanns i området som blev Sverige 1648 och idag finns det en extrem okunskap om samerna och den samiska kulturen. Det är en av många strider som vi samer måste hantera, sa Jerker Bexelius. Ny bild av Sverige Vintermötet innehöll också workshops om främlingsfientlighet och internet samt en Tekst og foto: Kristoffer Moldéus Turister, men kan vara pilgrimer Senare på kvällen föreläste KG Hammar på Hornsbergskyrkan. Han refererade till Tomas Tranströmers dikt Romanska bågar. – Tänk om vi är turister i våra egna liv, när vi istället kunde vara pilgrimer. Behovet av kontroll är mycket viktigt för turisterna. Han poängterade att det inte är lika stort för pilgrimerna. – Pilgrimsmentaliteten är att vi som människor inte blir färdiga och det är som det skall vara. Turisterna blir människor i mötet med det främmande. Vill jag bli mer människa måste jag bemöta den andre, sa KG Hammar. Under kvällen pratade han också om kärlek. nr. 1 - 2012 25 Forbundssamhold i Europa De kristelige studentforbundene i Europa er svært ulike. Noen er svært gamle, slik som det norske, mens andre er helt nystartet. På tross av ulikhetene har vi mye å lære av hverandre. Tekst: Gaute Brækken, generalsekretær Ansatte og styremedlemmer fra forbund i ni europeiske land var samlet i februar for å utveksle erfaringer og jobbe med organisasjonsbygging. Evangelische Studierenden Gemeinde (ESG) i Bremen var vertskap, sammen med Europaregionen. Økumenisk fellesskap Verdensforbundet vårt, WSCF, har hentet sitt motto fra Johannes 17,21: «Må de alle være ett». På samlingen deltok både katolikker, ortodokse og protestanter, og det var felles morgenbønn hver dag. I vår sammenheng fungerer det økumeniske fellesskapet på tvers av trosretninger godt. Det var rikelig anledning til å bygge sterkere nettverk mellom landene, og det ble reklamert for den europeiske sommerfestivalen i Norge til sommeren. Europaregionen Europaregionen av World Student Christian Federation har nå flyttet sitt hovedkontor fra Budapest til Berlin. Vi lærte mer om hva den europeiske regionskomiteen jobber med. Vi fikk se de nye nettsidene til europaregionen, og kom med innspill til nytt utseende på europaregionens magasin Mozaik, som nå også blir tilgjengelig for alle på nettsidene. ! Pavel fra Polen, Annette fra Tyskland og Christ fra Samlet under mottoet fra Johannes 8,12: At de alle må være ett. Storbritannia " Ripso fra Armenia og Chris fra Storbritannia utenfor ESG Bremen. 26 nr. 1 - 2012 Vil du være med Forbundet til Palestina i sommer? Norges Kristelige Studentforbund (NKS) har lang tradisjon for solidaritet og samarbeid med organisasjoner i Palestina. Det siste året har vi jobbet for å få samarbeid med vår nyoppstartede palestinske søsterorganisasjon, Palestine Youth Eucumenical Movement (PYEM). NKS hadde besøk av to fra PYEM i august 2011, og tre medlemmer av NKS var på tur til Palestina i oktober for å møte PYEM. Nå skal PYEM og NKS arrangere sommerleirer, og ønsker å rekruttere medlemmer som vil delta på disse. Det kommer fem stykker fra PYEM til Forbundets leir i juni, og fem forbundere får reise fra Norge til Palestina i august. I Palestina blir det vanlige leiraktiviteter sammen med palestinske kristne i studentalder, i tillegg til ekskursjoner til historiske steder og introduksjon til konflikten med Israel. Deltagerne forplikter seg til å: · Delta på og planlegge deler av palestinernes program i Norge (homestay og sommerleir) i juni 2012. De fem som kommer til Norge i juni, vil dere møte igjen i Palestina. · Delta på møte med Palestinagruppa til NKS i forbindelse med planlegging og evaluering av oppholdet i Palestina. · Engasjere seg i Palestina-saken for NKS i løpet av høstsemesteret 2012; for eksempel arrangere et temamøte i et lokalforbund, skrive en artikkel for Akt eller hjelpe til med innsamling til kvinnesenteret i Abu Dis i forbindelse med adventskalenderen til NKS. Har du spørsmål, ta kontakt! Fyll ut søknadsskjemaet på www.forbundet.no og send innen 15. april. Både spørsmål og søknadsskjema kan sendes til post@forbundet.no Når: Leir i Norge 22.-27. juni og leir i Palestina 17.-23. august. Om du ikke kan delta på hele leiren i Norge, ikke la det hindre deg i å søke, men fortell om det i søknaden. NKS: betaler reise tur-retur Norge-Palestina og leiravgift, som inkluderer kost, losji og utflukter. Du må selv betale: - Leiravgift på leiren i Norge kr 1000,- Egenandel på leiren i Palestina kr 1500,- Personlige utgifter i Palestina - Eventuelle vaksiner før turen Hvem: Fem medlemmer av NKS, kanskje du er ett av dem? Norges Kristelige Studentforbund har ledige hybler ybler og melig leie. kollektivboliger i de største norske byene til rimelig nr. 1 - 2012 Forbundet arrangerer europeisk sommerfestival I slutten av juni inviterer vi Forbundere fra ti land til sommerfestival på vakre Haugtun i Oppland. Vi håper på førti deltakere som vil dele sine erfaringer med kristent studentarbeid. Deltakerne har ulik kirketilhørighet, og forskjellig kulturell bakgrunn. Det blir også konserter, workshops og mye tid til å bli bedre kjent. Temaet for festivalen er Kristusetterfølgelse i dag. Påmelding Festivalen er 22.-27. juni. Det er mulig å være med på deler av festivalen. Det blir organisert felles transport til og fra Oslo/Gardermoen. Reiseinformasjon kommer når du har meldt deg på. For norske deltakere koster det kun tusen kroner, og da er alle kostnader til reise og opphold dekket. Påmeldingsfristen er 1. mai. Send påmeldingen din til post@forbundet.no. Følg med på forbundet.no for mer informasjon og detaljert program. Programmet er enda ikke helt klart, men vi kan friste med både internasjonale kulturkvelder og workshoper om seksualitet og spiritualitet, økonomisk rettferdighet, klima og miljø, trosdialog, fredsbygging i Midtøsten, internasjonalt forbundssamarbeid m.m. Det blir også økumeniske messer, konserter, god mat og dype samtaler rundt leirbålet. Deltakere fra ti land For å arrangere sommerfestivalen har vi søkt om prosjektstøtte ulike steder. Søknadene er sendt i samarbeid med Forbundene i Polen, Litauen, Tyskland, Palestina, Ungarn, Georgia, Sverige, Danmark og Finland. Festivalen arrangeres sammen med det årlige nordisk-baltiske sommermøtet. Dette gjør det til sammen mulig for oss å dekke reise og opphold for internasjonale gjester. De som deltar vil få nyttige erfaringer fra internasjonalt og tverrkirkelig arbeid, og vil lære mer om verdensorganisasjonen vår WSCF. Dette er også en bra mulighet til å utvide nettverket med venner fra Forbund i andre land. Vi håper også at en og annen norsk Forbundsvenn tar turen innom i løpet av festivalen på eget initiativ. nr. 1 - 2012 FORBUNDETS LEDER Første gang jeg møtte forbundet var en værsur 1.maidag i 2004. Som sivilarbeider i Landsforeningen for Lesbiske, Homofile og Bifile, var jeg pliktet til å møte for togoppstilling under en parole for homofiles rettigheter. Skeive går i grunn ikke av veien for å troppe opp i et tog for å vise seg fram om så det er en kneipbrødspisende ”hverdagshomo” eller en champagneglad ”flamboyant” i rosa fjærboa og glitrende paljettkjole. På 1.mai presser helen derimot på et helt annet sted, enn i 10cm høye pumps, og så vidt jeg husker var vi knappe ti stykker av typen ”vi spiser kneip” som møtte opp på denne fridagen i mai. Oslo Arbeidersamfunn slo oss en god mil i faktoren flamboyant og utagerende, med sine røde flagrende faner og matchende allværsjakker. ”Jaja, dette blir ikke akkurat noen homoparade” tenkte jeg, eller jeg husker ikke at jeg tenkte det, men det er stor sannsynlighet at den 20 år gamle meg, ville ha tenkt det. Plutselig dukket det opp, som lyn fra klar himmel, en jente ved siden av meg (som nå er min venn Birigtte). Med sitt blide blikk ser hun meg inn i øynene og sier: ”Hei! Skal ikke vi bare slå sammen parolene våres, så blir vi mye større?” Borte ved inngangen til operapassasjen sto det en gjeng med studenter, omtrent en ti-femten stykker. De hadde også funnet ut at i år var det på tide å støtte opp under homofile presters rettigheter i kirken. Og tok jeg heller ikke feil så var det et eller annet forbund, og da jeg så nærmere etter var det til og med knyttet til noen kristne studenter. Slik ble det at vi slo sammen parolene. Vi var ikke den største eller mest fargerike parolen under dette 1.maitgoget, men jeg tror vi gjorde mye ut av oss der vi sang ”Til ungdommen”, hadde det ikke vært for at Blitz gikk rett bak oss. ”113 år er ingen lettvekter” som leder i Skeiv Ungdom, Åshild Marie Vige, sa til oss i sin hilsningstale under LM. 113 år og jeg liker å innbille meg at vi hvert fall har gått i 1.maitog i 100 av dem. Om det ikke skulle stemme, så er det ikke så farlig, fordi Forbundet er alltid oss som medlemmer, det som vi selv gjør den til. Uten oss er Forbundet kun noen døde bygårder rundt omkring i landet, som generer inntekt i et markedsliberalistisk samfunn. Dette er kanskje min måte å si takk på. Takk for et begivenhetsrikt og lærerikt år! Takk for at Forbundet er et sted hvor studenter kan møtes for å tenke innenfor og utenfor boksen. Takk for at jeg har fått lov til å være en del av dette mangfoldet og takk for den tillitten jeg har fått dette året. Og ikke minst; takk for at Forbundet kan være et 1.maitog, en regntung vårdag, med et surt pønkband i helene, mens vi høylytt stemmer ut til verden: ”Solskinn, brød og ånd, eies av alle!” Andreas Ihlang Berg 30 nr. 1 - 2012 Une I Skriftestolen Hva er det ondeste du har gjort? Hilde Akt dro på Pils mot Pels på Lompa på Grønland, for å slippe dyrevernerne til i Skriftestolen. Une Aina Bastholm, 24, politisk rådgiver – Jeg løp etter en sau i to kilometer i Wales en gang. Jeg er en siste som løper etter sau. Jeg angrer på at jeg ikke snudde. Jeg løp etter den som om den var et rovdyr, blør det fra hjertet til Bastholm. Hilde Valbjørn Hagelin, 29 Bjarne – Jeg har studert teologi og latet som om jeg var kristen for å få studielån. Bjarne Dæhlie, tidligere LNU-leder – Jeg har i grunn aldri gjort noe ondt, sier Dæhlie. Han tenker seg litt om. – Jeg klarte å avkristne en venninne engang. Det angrer jeg på. Det må vel være fordi jeg mener det ikke var en god ting. Kvalifiserer det? Hun trakk konklusjonen selv, da, jeg bare hjalp henne over kneika, skrifter han. Lillian Lillian Lunde – Jeg leste brevet som en venninne hadde fått av en gutt hun likte. Et kjærlighetsbrev i ordets rette forstand. Jeg stjal det fra soveposen hennes, da vi var på leir. Etterpå snek jeg det tilbake. Hun oppdaget at noen hadde lest det, men jeg innrømmet det ikke. Etterhvert oppdaget jeg at hun var teit, så da var det (nesten) greit. Men angrer enda. Katia Ivanov, forsker – Jeg har brukt dundyne, og har spist egg fra burhøns. Katya My Cup Runneth Over (Psalm 23:5) King James Version The Lord is My Shepard “Thou preparest a table before me in the presence of mine enemies: thou anointest my head with oil; my cup rnneth over.” “I have received so many benefits that I cannot contain them all when I feel overcome because many good things have happened to me.” “I have more than enough for my needs.”