1 Korinterbrev
lørdag 22. september 12
lørdag 22. september 12
lørdag 22. september 12
lørdag 22. september 12
lørdag 22. september 12
lørdag 22. september 12
Brev
Besøk
Detaljer
Referanse
Første i 51-52
(2. reise)
“Da jeg kom til dere… med
frykt og beven”
1 Kor 2:1-3, Apg 18:1-7
Tapt brev: “Jeg skrev til dere…”
1 Kor 5:9
Kloes folk forteller om noen av
problemene i Korint.
1 Kor 1:11
Paulus mottar et brev.
1 Kor 7:1
1 Korinterbrev, fra Efesus
1 Kor 16:8
Raskt og smertefullt
2 Kor 2:1, 12:14, 13:1-2
Trolig enda et tapt brev strengt (ikke 1 Kor?)
2 Kor 2:3-4, 7:8
Nyheter fra Titus: “Alt er vel”
2 Kor 7:5-8
2 Korinterbrev, fra Makedonia
2 Kor 2:12-13, 7:5
Et besøk etter at alle brev har
blitt skrevet
Apg 20:1-3
Første
Andre
Andre
Tredje
Fjerde
Tredje i 57
(3. reise)
lørdag 22. september 12
Intro (1:4-9)
4. Jeg takker alltid min Gud for dere, for den nåde han har gitt
dere i Kristus Jesus.
5. I ham er dere blitt rike på alt, på all lære og all kunnskap; 6. vitnesbyrdet om Kristus har da også fått sikkert feste hos dere.
7. Derfor mangler dere ikke noen nådegave mens dere venter på at
vår Herre Jesus Kristus skal åpenbare seg.
8. Han skal også grunnfeste dere helt til enden kommer, så dere
kan stå uten å bli anklaget på vår Herre Jesu Kristi dag.
9. Gud er trofast, han som har kalt dere til fellesskap med sin
Sønn, Jesus Kristus, vår Herre.
lørdag 22. september 12
Problemene i menigheten
Splittelser (1:10-12), umodenhet, misunnelse og stridigheter (3:1-3).
De var for opptatt av visdom, filosofi og retorikk (kap 1-4)
Kap 5-10:
En mann lever med sin fars kone (kap 5)
De saksøker hverandre for småting (6:1-11)
De ser ut til å drive hor med prostituerte (6:12-20)
Spørsmål om ekteskap, sølibat og skilsmisse (kap 7)
Spising av avgudskjøtt førte til problemer (kap 8-10)
Kvinnene dekket ikke til hodene (11:1-16)
De misbrukte nattverden (kap 11:17-34)
De misbruker nådegavene (kap 12-14)
Roten til problemene kan ha vært “et overrealisert endetidssyn”: De trodde
de allerede hadde fått sine himmelske kropper (kap 15)
lørdag 22. september 12
lørdag 22. september 12
1:17 - 3:23
Hva er forholdet mellom verdens visdom og
korset/evangeliet? (1:17- 2:5)
Hva er Guds holdning til verdens visdom?
(1:17-31, 3:18-23)
Hva er evangeliet/Jesus for den som tror?
(1:17-31)
Hva mener Paulus med "en visdom for de
modne"? (2:6 - 3:4)
lørdag 22. september 12
Hva er forholdet mellom
verdens visdom og korset/evangeliet?
Kan gjøre at korset mister sin kraft (1:17)
Korset er tåpelig i verdens øyne, kan ikke forenes med verdens
visdom (1:18)
Korset er en motsetning til tegn og visdom (1:22-23)
Paulus brukte med vilje ikke "fremragende talekunst eller
visdom" (2:1, 4)
Det skulle bare handle om Jesus og korset (2:2)
Han opptrådte ikke som noen stor taler (2:3)
Han bygde alt på Guds "Ånd og kraft" (2:4-5)
Vil ikke at troen skal bygges på menneskelig visdom (2:5)
lørdag 22. september 12
Guds holdning til verdens visdom
Skal ødelegge den (1:19)
Har vist at den egentlig er tåpelig (1:20, 3:19)
Frelser ved korset for å gjøre de vise til skamme (1:27)
Ingen skal kunne skryte av sin visdom overfor Gud
(1:29, 31, 3:21)
Det er "dåren" som er den virkelig vise (3:18)
Setter de vise på plass (3:19)
Verdslig visdom er tomhet (3:20)
lørdag 22. september 12
Hva er evangeliet/Jesus for den som tror?
Guds kraft og ikke en tåpelighet (1:18,
24)
Gjelder både jøder og grekere (1:24)
Guds visdom (1:24)
Visere enn menneskene (1:25)
Jesus er vår visdom fra Gud (1:30)
lørdag 22. september 12
Hva mener Paulus med "en
visdom for de modne"?
Paulus forkynner denne (2:6)
Ikke verdslig visdom (2:6, 8)
Et mysterium (2:7)
Guds skjulte visdom (2:7)
Fra før tidenes begynnelse
(2:7)
Leder til herligheten (2:7)
Avvisning av Jesus viser at man
ikke kjenner denne (2:8)
Åpenbares ved Ånden (2:10)
lørdag 22. september 12
Kristne har fått Guds Ånd så vi
kan forstå hva vi har fått (2:12)
Uttrykkes med ord fra Ånden,
ikke fra verdslig visdom (2:13)
Kan ikke mottas av "naturlige"
menneskene (2:14)
Tåpelig for "naturlige"
mennesker fordi de ikke har
Guds Ånd(2:14-15)
Forstås av de som har Ånden
(2:15)
2:13
"Slik menneskene er i seg selv":
'Psychikos': sjelelig/naturlig. Fra hebraisk
“nefesh”, livspusten som Gud blåser inn i alle
mennesker.
En kontrast til “åndelig” også i 15:44-46.
Det "naturlige" mennesket - uten Guds Ånd.
Den troende = åndelig (har Guds Ånd)
Kan man bli “mer åndelig”?
lørdag 22. september 12
2:16
"Hvem kjente Herrens sinn så
han kan gi ham råd?"
"Hvem kan måle HERRENS
ånd...?" (Jes 40:13 heb.)
"Hvem har kjent Herrens
sinn?" (Jes 40:13 gr.)
lørdag 22. september 12
lørdag 22. september 12
Korinterne
Apostlene
Mette
Aller nederst
Rike
Som dødsdømte
Herskende konger
Et skuespill for verden
Kloke i Kristus
Dårer for Kristi skyld
Sterke
Svake
Får ære
Får skam
lørdag 22. september 12
Apostlenes slit - 4:11-13
sult
tørst
mangler klær
mishandling
hjemløshet
strev for å livberge
seg med egne hender
lørdag 22. september 12
utskjelling
forfølgelse
hån
som utskudd i
verden
som avfall for alle
Tidløse sannheter fra kap 1-4
Jesus må alltid være i sentrum. Ledere må aldri bli opphøyet slik at
fokuset mistes. Slik som det kunne være stort å ha blitt døpt av
Paulus, slik bør vi passe oss for å opphøye mennesker.
Vi må passe oss for å gjøre dåpen viktigere enn den er. I Korint var den
en årsak til splittelse, og det er den i dag også. Det viktigste er ikke når
man blir døpt, men at man blir døpt og dermed blir en del av det
kristne fellesskapet. La Gud være den som velger måten det skjer på.
Vi kan ikke la vår menighetstilhørelse bestemme hva vi skal tro på. Vi
bygger alle på Jesus som fundament, og enhver må passe på hva han
bygger på dette fundamentet. Vi kan ikke la et kirkesamfunn definere
vår teologi.
lørdag 22. september 12
Splittelse er barnslig. Det er umodent å henge seg opp i detaljer
som skiller, eller konkurrere med hverandre. Dette er “verdslig”
ifølge Paulus, så kristne burde ikke oppføre seg slik.
Apostlenes liv vitner ikke om noen herlighetsteologi. Forfølgelse er
en del av kristendommen, og vi må være forberedt på det.
Man kan ikke tenke seg til frelse. Det siste skrittet er å tro. Det
kommer ikke an på IQ, kunnskap eller visdom - det er likt for
alle.
Ikke la innpakningen bli viktigere enn budskapet.
Hvordan kan vi ta 2:6-16 med oss når vi snakker med andre om
kristendommen?
lørdag 22. september 12
“Du skal ikke kle din fars kone
naken; hennes nakenhet tilhører
din far.” (3 Mos 18:8)
lørdag 22. september 12
“hor”
‘porneia’ = of illicit sexual intercourse in general
(Thayer’s Greek Lexicon)
pornevo: prostituere seg, (av “å selge”)
porne/pornos: prostituert
lørdag 22. september 12
“slik at kroppen hans blir ødelagt...”
kroppen = ofte “den syndige natur” hos Paulus. Men det
er også en fysisk (“kjødelig”) relasjon som må brytes.
Hans “kroppslige synder” må avsluttes.
Overgi ham til Satan:
Hvis ikke konfrontasjon hjelper, skal han utestenges
fra menigheten (i følge Matt 18)
“Satans territorium” = utenfor Guds folk?
Hensikt: Ikke straff men omvendelse.
Kanskje Paulus håper at ære/skam-kulturen vil få
ham til å omvende seg for ikke å “tape ansikt”.
lørdag 22. september 12
Dualisme hos Paulus?
Den himmelske kroppen ikke er den
samme som den jordiske. Den jordiske
sammenlignes med et korn og den
himmelske som planten. (15:37)
Den jordiske kroppen forgår, den
himmelske er uforgjengelig (15:42)
“Kjøtt og blod” (Vår nåværende kropp?)
kan ikke arve Guds rike (15:50)
lørdag 22. september 12
Rens ut den gamle surdeigen (5:6-8)
Jesus brukte surdeig som et bilde på fariseernes
lære, men også på Guds rike i lignelsen i Matt 13
og Luk 13.
Den gamle surdeigen = det gamle livets ondskap
og synd (v. 8)
Indikativ & imperativ:
Rens ut surdeigen, siden dere jo er usyret.
“Lev slik Gud har gjort det mulig for dere å
leve!”
lørdag 22. september 12
“Få da den onde bort fra dere!”
9 ganger i 5 Mos.
Hele folket er den “fornærmede” part, ikke
enkeltpersoner. De må reagere for å beskytte seg selv.
“Det er [...] utenkelig at Kristus skulle synde. Det er
derfor Paulus anbefaler at en åpenbar synder blir
skilt fra kirken og overgitt til Satan [...] Kristus
kan ikke overse synd eller splittelse i sin kropp noe
mer enn du eller jeg kan overse en kreftsvulst som
vokser.” (David Neff)
lørdag 22. september 12
Vårt Land 25.05.12
Presten Ludvig Nessa utenfor Stortinget foran grunnlovsendringene mandag
denne uka. Nå lyser han politikerne i bann. – Det er et sterkt uttrykk for at
Nessa mener de som står bak de nye grunnlovsbestemmelsene skal settes
utenfor det kirkelige fellesskap,” sier professor i kirkehistorie, Vidar L. Haanes.
lørdag 22. september 12
“Ekskommunikasjon, på
norsk omtalt som
bannlysning, betyr at
mennesker som har brutt
kirkens regler settes
utenfor
nattverdfellesskapet.”
“Man har tenkt at det å lyse i bann var et våpen for å få mennesker til å
angre, gjøre bot, forsone seg med kirken og bli tatt inn igjen i fellesskapet
av troende.”
“Denne muligheten finnes i prinsippet i alle kirker. I protestantisk
forståelse av Det nye testamentet er det kirken som er gitt
«nøkkelmakten» til å løse og binde synder.”
“Lokalt er [...] kirketukt praktisert: De som levde i synd eller hadde
uoppgjort synd, kunne for eksempel ikke få lov til å gå til nattverd. Dette
blir ikke omtalt som bannlysning, men det er noe av det samme.”
lørdag 22. september 12
Kirkelig disiplin i dag?
1. “Hvordan kan en betydningsfull disiplin bli
gjenfunnet i en kultur som foretrekker ingen
ansvarlighet i det hele tatt?”
2. Er vi redde for å fordømme? Blir vi hindret av
“bjelken i vårt eget øye”? Postmoderne
tenkning? Janteloven?
3. Kan vi lære noe av historien om Ananias og
Saffira i Apg 5?
lørdag 22. september 12
John Wesley
•
Våre møters utforming er å adlyde det Guds bud som sier “bekjenn deres... (Jakob
5:16)
•
Til dette formål har vi til hensikt:
1.
Å møtes minst en gang i uken.
2.
Å komme presis til den fastsatte tid, uten noen ekstraordinær grunn.
3.
Å begynne (de av oss som er til stede) nøyaktig på tiden, med sang eller bønn.
4.
Å snakke hver av oss etter tur, fritt og rett fram, om våre sjelers sanne tilstand,
med de feilene/syndene vi har gjort i tanke, ord eller gjerninger, og om fristelsene
som vi har følt siden forrige møte.
5.
Å avslutte hvert møte med bønn passende til tilstanden til hver av personene som
er til stede.
6.
Å ønske at en person blant oss snakker først om sin egen tilstand, og så deretter
spør resten, etter tur, så mange og så granskende spørsmål som det kan være,
angående deres tilstand, synder og fristelser.
lørdag 22. september 12
Problemene i menigheten
Splittelser (1:10-12), umodenhet, misunnelse og stridigheter (3:1-3).
De var for opptatt av visdom, filosofi og retorikk (kap 1-4)
Kap 5-10:
En mann lever med sin fars kone (kap 5)
De saksøker hverandre for småting (6:1-11)
De ser ut til å drive hor med prostituerte (6:12-20)
Spørsmål om ekteskap, sølibat og skilsmisse (kap 7)
Spising av avgudskjøtt førte til problemer (kap 8-10)
Kvinnene dekket ikke til hodene (11:1-16)
De misbrukte nattverden (kap 11:17-34)
De misbruker nådegavene (kap 12-14)
Roten til problemene kan ha vært “et overrealisert endetidssyn”: De trodde
de allerede hadde fått sine himmelske kropper (kap 15)
lørdag 22. september 12
Løsning: Lid heller urett og
fiks problemene innenfor
menigheten, slik Israel
gjorde det i GT. Ikke gi
menigheten et dårlig rykte.
6:7 - Følg Jesu eksempel. Lid
urett og tål tap.
6:8 - i stedet gjør de motsatt,
de gjør urett.
Tidløst prinsipp: Ikke gå til
media med noe som kan
ordnes innenfor menigheten.
lørdag 22. september 12
6:1-9
"I løpet av kirkehistorien har vi prøvd alt
mulig for å vinne mennesker for Jesus
[...] Men vet du hva? Vi burde prøve å
komme overens med hverandre. Vi burde
prøve å sette pris på og ære hverandre!”
(Dean Sherman)
lørdag 22. september 12
6:12
Jeg har lov til alt, men ikke alt tjener til det gode. Jeg har lov
til alt, men jeg skal ikke la noe få makt over meg.
“Jeg har lov til alt”, men ikke alt tjener til det gode. “Jeg har
lov til alt”, men jeg skal ikke la noe få makt over meg.
Just because something is technically legal doesn’t mean
that it’s spiritually appropriate. If I went around doing
whatever I thought I could get by with, I’d be a slave to my
whims. (The Message)
lørdag 22. september 12
lørdag 22. september 12
6:12
lørdag 22. september 12
Sitat i menigheten? Misforstått Paulus’
egne uttrykk?
Andre mulige “slagord”:
samme sitat i 10:23
v. 13
“Det er godt for en mann ikke å røre en
kvinne.” (7:1)
“Vi har alle kunnskap om kjøtt som har
vært ofret til avgudene.” (8:1)
“Vi vet at ingen avgud i verden er til, og
at det er ingen Gud uten én.” (8:4)
“Men mat gjør ikke til eller fra for Gud.
Ikke vinner vi noe om vi eter, og ikke
taper vi noe om vi ikke eter.” (8:8)
“Det er ikke noen oppstandelse fra de
døde.” (15:12)
lørdag 22. september 12
“hor”
‘porneia’ = of illicit sexual intercourse in general
(Thayer’s Greek Lexicon)
pornevo: prostituere seg, (av “å selge”)
porne/pornos: prostituert
lørdag 22. september 12
6:15-20
De ser ut til å ha ment at prostitusjon var irrelevant for
deres åndelige liv.
“Det må ikke skje!” - et av Paulus’ kraftigste uttrykk.
(Tidl. “Slett ikke!”)
Den kristnes kropp er knyttet til Jesus, derfor er det ikke
fritt fram til å gjøre hva man vil.
Vi er alle individuelle templer for Den Hellige Ånd og må
derfor inkludere kroppen i vår livsstil etter Guds vilje.
lørdag 22. september 12
“For Paulus er sex en forening av din kropp med en
annens. I dåpen ble du en del av Kristi kropp, og det
er Kristi kropp som må gi deg tillatelse til å forene
kroppen din med en annens. Vi har ingen rett til sex.
Kirken gir deg det privilegiet i bryllupet; bryllyp gir
oss lov til å ha sex med noen. Avholdenhet, med
andre ord, er en del av kristenlivet. I Det nye
testamente er sex utenfor ekteskapets grenser rett og
slett forbudt. Å ha sex utenfor disse grensene er å
begå en synd mot Jesu kropp. Avholdenhet før
ekteskapet og trofasthet innenfor ekteskapet; all
annen form for sex er kroppslig frafall.”
Lauren F. winner
lørdag 22. september 12
Ordne opp internt & lide urett
Sex før ekteskapet
Ære Gud med det fysiske - ikke bare det
åndelige.
lørdag 22. september 12
“Sex is, in Paul's image, a joining of your body to someone
else's. In baptism, you have become Christ's body, and it is
Christ's body that must give you permission to join his
body to another body. In the Christian grammar, we have
no right to sex. The place where the church confers that
privilege on you is the wedding; weddings grant us license
to have sex with one person. Chastity, in other words, is a
fact of gospel life. In the New Testament, sex beyond the
boundaries of marriage—the boundaries of communally
granted sanction of sex—is simply off limits. To have sex
outside those bounds is to commit an offense against the
body. Abstinence before marriage, and fidelity within
marriage; any other kind of sex is embodied apostasy.”
lørdag 22. september 12
Strukturen i kapittel 7
1-7: De gifte om samliv
8-9: De ugifte og enkene
10-16: De gifte om skilsmisse i blandede
ekteskap
17-24: Å forbli som man var
25-28: De forlovede (?)
29-35: Disse vanskelige tider
36-38: Mennene og deres forlovede
39-40: Enkene
lørdag 22. september 12
Romerske ekteskap
For det meste arrangerte ekteskap
Ble en måte å utvide eiendom og høyne status på
Mannen hadde mer makt og autoritet enn kona
Uttrykket “kjøpe seg en kone” var fortsatt vanlig
Mannen var ofte mye eldre enn kona (Under Augustus var
det lovlig for jenter å bli forlovet 10 år gamle og gift 12 år
gamle). Mange jenter var gift som 15-åringer. Menn var
vanligvis over 25 år gamle.
Hensikten var å bo sammen som gift. En formell seremoni
var ikke nødvendig.
lørdag 22. september 12
Ekteskap i gresk kultur
De fleste så på ekteskapet som normen.
Noen så på ekteskapet som en hindring
for religiøs hengivenhet, men syntes
likevel at sex med prostituerte var greit og
normalt.
Sølibat var ikke spesielt populært.
Det var ille å dø ugift.
lørdag 22. september 12
Ekteskap i jødisk kultur
Ekteskap var veldig viktig. Noen mente det var en synd å ikke
gifte seg.
Jødene Var minst like imot sølibat som grekere var.
Noen rabbinere oppfordret skriftlærde til å gifte seg tidlig for
ikke å bli distrahert av fristelser. Noen ser ut til å ha vært så
opptatt av studiene at de likevel ikke giftet seg, selv om dette
gikk imot tradisjonen.
Noen av essenerne levde i sølibat, noe som tyder på at noen så på
det som spesielt “fromt” å trekke seg unna samfunnet og
familieliv.
lørdag 22. september 12
7:1-7 - De gifte
Ut fra 6:12-20, kan Paulus være enig i at det er bra å ikke “røre en
kvinne” utenfor ekteskapet, men ikke nødvendigvis generelt.
De gifte bør leve “gift”, fordi seksuell umoral kan være en fristelse
hvis de ikke gjør det.
De “ekteskapelige plikter” inkluderer å ikke trekke seg unna fysisk
fordi det kan medføre fristelser.
Få romere ville i utgangspunktet være enige i at mannens kropp
“tilhørte” kona. Et slikt likestillingssyn var helt uvanlig.
Han understreker at dette ikke er et påbud om sølibat. Avholdenhet er
deres idé, ikke Paulus sin.
lørdag 22. september 12
Now, getting down to the questions you asked in your letter to me. First, Is it
a good thing to have sexual relations? Certainly--but only within a certain
context. It's good for a man to have a wife, and for a woman to have a
husband. Sexual drives are strong, but marriage is strong enough to contain
them and provide for a balanced and fulfilling sexual life in a world of
sexual disorder. The marriage bed must be a place of mutuality--the husband
seeking to satisfy his wife, the wife seeking to satisfy her husband. Marriage
is not a place to "stand up for your rights." Marriage is a decision to serve the
other, whether in bed or out. Abstaining from sex is permissible for a period of
time if you both agree to it, and if it's for the purposes of prayer and
fasting--but only for such times. Then come back together again. Satan has
an ingenious way of tempting us when we least expect it.
I'm not, understand, commanding these periods of abstinence--only
providing my best counsel if you should choose them. Sometimes I wish
everyone were single like me--a simpler life in many ways! But celibacy is
not for everyone any more than marriage is. God gives the gift of the single
life to some, the gift of the married life to others.
lørdag 22. september 12
Skilsmisse i antikken
“Hollywood-tilstander”: Altfor vanlig i de høyere
samfunnslagene. Det ble sagt at noen kvinner skilte seg for å
gifte seg igjen og giftet seg for å skille seg igjen.
Ingen offentlig juridisk handling nødvendig for å oppheve
ekteskapet. Skilsmisse skjedde vanligvis når mannen sa: “Ta
tingene dine og gå!”
Plutark (ca. 46-120 e.Kr.) antydet at det var feigt ikke å skille
seg når man hadde en “dårlig” kone.
Kvinner i Romerriket kunne få skilsmisse like lett som
mannen. I jødisk kultur bare i ekstreme tilfeller, men det ser ut
til at jøder utenfor Israel fulgte romerske skikker.
Romersk lov krevde skilsmisse ved utroskap.
lørdag 22. september 12
7:10-11: Jesus om skilsmisse
Matt 5:32 - “Den som skiller seg fra sin
kone av noen annen grunn enn hor, han blir
skyld i at det begås ekteskapsbrudd med
henne. Og den som gifter seg med en
fraskilt kvinne, bryter ekteskapet.”
Matt 19:8-9: “Fordi dere har så harde hjerter,
har Moses tillatt dere å skilles fra konene
deres. Men fra begynnelsen av var det ikke
slik. Jeg sier dere: Den som skiller seg fra
sin kone av noen annen grunn enn hor, og
gifter seg med en annen, han begår
ekteskapsbrudd.”
Dette er det generelle prinsippet som
oppfordrer kristne til å jobbe for ekteskapet.
lørdag 22. september 12
7:12-16: Skilsmisse i “blandede” ekteskap
Paulus tar opp et problem som Jesus ikke nevnte fordi han
snakket kun til jøder i Israel: Hva om en kristen er gift med en
ikke-kristen?
Paulus mener at utsagnet må modifiseres (som det også blir i
Matt 5:32, 19:9). “Ja, Jesus avviser skilsmisse, men dette er
ikke en universell regel.” Paulus ser ut til å mene at det er et
generelt prinsipp som tillater noen unntak.
Hadde han blitt tolket som at man ikke kunne fortsette å være
gift med en hedning? (5:9-10) Kanskje noen hadde skilt seg
pga dette?
lørdag 22. september 12
"Ikke bundet" (7:15)
At de ikke trenger å være “loviske” i slike situasjoner?
Ikke bundet til å leve med ektefellen, eller ikke bundet
av ekteskapet?
I jødiske skilsmissepapirer var man etter en gyldig
skilsmisse “fri” til å gifte seg igjen.
Ville en leser i det 1. århundre forstå dette som et
generelt forbud mot gjengifte når dette var vanlig?
lørdag 22. september 12
Skilsmissepapirer (Masada, 72 e.Kr.)
«I H divorce and release of my own free
will, today you W who had been my wife
before this time. You are free on your part
to go and become the wife of any Jewish
man that you wish. This is for you a
written document of release and a bill of
divorce...»
lørdag 22. september 12
7:17-24: Bli der du er
v. 20: “Enhver skal forbli i det kall han var da han ble kalt.”
Det angår ikke troen om du er slave, fordi alle kristne er fri
men samtidig Guds tjenere.
v. 24: “Enhver skal forbli der han var da han ble kalt, og
være der “i Guds nærvær”.”
Uansett posisjon i samfunnet kan man være der for Gud, i
Guds nærvær. Slik blir enhver jobb “kristen”.
Paulus sier ingenting om at de må “finne ut Guds plan for
livene deres”. Guds plan for dem er at de skal bli der de er.
lørdag 22. september 12
7:27
lørdag 22. september 12
Gresk: “Har du blitt bundet til en kvinne, ikke søk å bli
løst. Har du blitt løst fra en kvinne, ikke søk en
kvinne.”
Løst: Skilt eller opphevet forlovelse?
Argumenter for at det er snakk om skilte:
Samme ord for “bundet” i Rom 7:2
“Løse” brukes om skilsmisse i 27a, så det kan godt
bety “har blitt skilt” i 27b.
“Løst fra” er nært nok til “fraløst” som brukers for
skilsmisse i Matteus.
“Søk ikke å bli løst” i antikkens skilsmissekontrakter betydde “ikke søk skilsmisse”.
Argumenter mot:
Han bruker ‘skille’ og ‘separere’ om skilsmisse i v.
10-11, mens han her bruker ‘løse’. Tenker han på
forlovelser her? (ESV, v. 25)
“Fraløst” kan også brukes om helbredelse, løslatelse
og tilgivelse. Dermed også opphevede forlovelser?
Konteksten gjelder "jomfruene"! (v. 25)
7:36-38
Fedrene og deres jomfrudøtre? Eller mennene og
deres forloveder?
Problematisk tekst å oversette: “mot sin jomfru”
Ugift datter: NO88, NASB, GO97
(jomfruelig) forlovede/”kjæresten sin”: NO11,
NIV, ESV
Det er ok å gifte seg, det er ingen synd. Men Paulus’
egen mening er at det er bedre å la være.
lørdag 22. september 12
lørdag 22. september 12
1 Kor 7
1. Gjør alt du kan for å unngå skilsmisse. Ikke tro at
det aldri kan skje deg, men jobb aktivt imot det.
2. Vi kan ikke skille oss av hvilken som helst grunn.
3. Det er mulig at gjengifte for "den uskyldige part" er
ok i visse tilfeller.
4. Nyt tiden som singel. Det er en gave, ingen
forbannelse. Meningen med livet er ikke å bli gift.
5. Familieliv og en "vanlig" jobb er også bibelsk og bra.
lørdag 22. september 12
Kap 8-10
Kap 8: Deres “rett” til å
spise avgudskjøtt kan føre
andre til fall.
Kap 9: Paulus som et
eksempel på en som oppgir
sine “rettigheter”.
Kap 10: Ved å delta i
tempelfestene har de
fellesskap med onde ånder.
lørdag 22. september 12
Kap 8
Antikkens restauranter var “tempelrestauranter”, spiserom
hvor de som brakte et offer kunne fortsette i et privat
selskap og spise kjøttet de bar fram.
Den religiøse koblingen var helt tydelig, selv om det
sosiale var mer uskyldig. Man kunne bli invitert til en
slik middag som gjest, men det var likevel klart at det var
ved en guds bord. Guden var vert for middagen.
Kjøtt var dyrt, og “de svake” (v. 9) hadde kanskje spist
kjøtt bare som en del av avgudsdyrkelsen. Derfor ville de
enda mer naturlig koble det til en avgud når de spiste
kjøtt generelt.
lørdag 22. september 12
Ikke alle er klar over at avgudene ikke finnes (v. 7)
“Den svake” regner med at disse gudene fortsatt
eksisterer. Han faller tilbake til sin avgudsdyrkelse.
Paulus sier at kjærligheten må avgjøre hvordan de
oppfører seg, og sier de må være villige til å avstå fra
denne “retten” til å spise avgudskjøtt (v. 13).
Anvendelse: Brukes ofte som begrunnelse for
totalavhold fra alkohol, selv om dette ikke knyttes
sammen med avguder. Også spilleavhengighet og
andre ting som gir andre store problemer.
lørdag 22. september 12
Kap 9
“Er jeg ikke fri?” (v. 1) knytter dette sammen med kap 8.
Paulus hadde rett til å ta imot underhold som enhver
apostel, men han sier at han også har rett til å ikke benytte
seg av denne retten.
v. 19-23 (”Paulus’ misjonsregel”): For å vinne så mange
som mulig har han gjort seg selv til alles tjener. Poenget
med friheten er å gjøre det som tjener evangeliet.
v. 24-27: Fokuser på målet, ikke på alt underveis. Noen
rettigheter må oppgis, slik som en idrettsutøver må være
avholdende for at målet skal kunne nås, selv om denne
kransen visner.
lørdag 22. september 12
Kap 10
v. 1: Han nevner muligheten for å bli diskvalifisert i kap 9 og
illustrerer dette ved å vise til Israels vandring i ørkenen.
v. 1-4: “Alle” gjentas. “Alle” var med fra starten, men ikke alle nådde
fram.
v. 1-6: Kanskje korinterne hadde et “magisk” syn på dåp og nattverd
og trodde dette garanterte frelse.
v. 14-22:
Avgudsofferkjøtt settes opp mot nattverden. Spising av offerkjøtt
er fellesskap med avguden. Selv om det ikke skulle finnes noen
andre guder, så setter dette dem i kontakt med onde ånder, og det
går ikke an å ha åndelig fellesskap med både onde ånder og Gud.
De vet ikke at de ofrer til demoner. Avgudene selv er ingenting,
men de blir brukt av onde makter.
lørdag 22. september 12
v. 25-33
Så lenge forbindelsen med templet er brutt, så er kjøtt
kjøtt og det er greit. Alt det gode som Gud har skapt
skal vi bruke og det er ikke noe problem med det.
Når man er på besøk kan man spise, men hvis noen
sier at det er offerkjøtt blir ting annerledes. Kanskje
andre sier dette fordi de har problemer med det, og det er
hensynet til nesten som blir fokuset igjen.
lørdag 22. september 12
Mannen er kvinnens hode (11:3)
Fysisk hode, overhode eller opphav/kilde? Og inkluderer “overhode”
automatisk “autoritet”?
Betydningen “leder” er ikke vanlig nok til at vi automatisk kan
tolke det slik her.
‘kefalé’ brukes vanligvis ikke til å angi autoritet i LXX (kun
18 av 180 forekomster), oversetterne brukte helst ‘archon’ for
det hebraiske ‘rosh’.
Men det blir aldri brukt om ‘kilde’ eller ‘opphav’ i LXX.
Betyr det at Jesus står under Gud?
Arianerne på 300-tallet brukte dette verset til å argumentere
at Jesus var skapt.
Trenger ikke være “subordinasjonisme” at Jesus har en annen
rolle enn Gud, de er likevel av samme natur (15:28).
lørdag 22. september 12
Er kvinnen under mannen, eller kom hun fra mannen?
Snakker Paulus om rekkefølgen på skapelsen/
frembringingen? Hvis rekkefølgen i teksten er ment
kronologisk: Kristus skapte Adam, deretter Eva fra Adam, og
deretter inkarnasjonen.
Eller nevner han “men Gud er Kristi hode” fordi han vil si at
mannens posisjon som kvinnens hode ikke betyr at kvinnen
er mindreverdig? Selv om Gud er Kristi hode, så er han ikke
større enn Kristus når det kommer til natur/vesen. Følger han
samme mønster som i v.11-12?
Betyr det bare at mannen har fått denne posisjonen av Gud, og
kvinnen har fått en annen, uten at dette berører deres verdi?
Sammenhengen er ikke om mannens autoritet. Jesus er
menighetens overhode, men han viste at bibelsk lederskap er å tjene
andre.
lørdag 22. september 12
Kvinnenes hodeplagg (11:5-6)
Kvinner med utildekkede hoder ble ofte sett på som usømmelige. Bare
mannen hennes skulle se henne med løst hår.
Rike damer som ville vise fram sine fine frisyrer dekket ikke til hodet,
spesielt om de kom fra de områdene i Romerriket der dette ikke var
vanlig.
“Snauklipt”:
Jødene barberte hodene til kvinner som hadde vært utro.
I gresk-romersk kultur var et barbert hode eller meget kort hår et tegn
på skam og ydmykelse, eller ulykke og sørging.
De ville se ut som menn, miste sin femininitet.
Kvinnen får blikk fra menn ved å ha håret løst, fra andre menn enn
hennes mann, og dermed angår det hennes manns ære? Kanskje at
håret hennes får oppmerksomheten i stedet for Gud.
lørdag 22. september 12
For englenes skyld? (11:10)
1. Fordi de er tilstede og observerer og kanskje er med i tilbedelsen?
Dette ser ut til å ha vært et jødisk syn i Dødehavsrullene.
2. De englene som ifølge 1 Mos 6 falt fordi de syntes menneskenes
døtre var vakre.
3. Englene som menneskene skal dømme/styre over (6:3). Siden
de skulle dømme engler en dag, burde de være i stand til å finne
ut av hva de skulle ha på hodet nå.
4. “Budbringere”. Apg 18:7 sier Justus bodde rett ved siden av
synagogen i Korint, og noen mener dette er Gaius (1 Kor 1:14),
han som var vert for hele menigheten i Korint (Rom 16:23).
“Budbringerne” ville da være jødene som kunne gå til
synagogen og rapportere hvordan de kristne naboene oppførte seg.
lørdag 22. september 12
Anvendelse av 11:3-16
Både menn og kvinner må kle seg så de ikke ser ut som
det motsatte kjønn, ut fra hva kulturen angir som
passende. Gud har skapt to kjønn og disse må holdes
adskilt. Når vi tilber Gud bør vi gjøre ære på
skaperverket.
Vi må ikke kle oss usømmelig når menigheten samles.
Fokus skal være på Gud og ikke på mennesker.
Kvinner er ikke mindre verdt enn menn, uavhengig av
hvordan “hode” tolkes. Om Gud har gitt menn og kvinner
ulike roller, så er begge likevel skapt i hans bilde.
lørdag 22. september 12
Kap 12-14
Kap 12: De misbrukte nådegavene og
dette gikk utover enheten.
Kap 13: Kjærlighet er bedre enn alle
nådegaver.
Kap 14: Profeti er bedre enn tungetale
fordi den bygger opp menigheten.
lørdag 22. september 12
Kap 12
Konteksten er enhet (som i Rom 12 og Ef 4), ikke først og fremst
å forklare de ulike nådegavene selv om han tar for seg de gavene
som lagde størst problemer.
Korinterne misbrukte nådegavene og var splittet over dem i stedet
for at det hjalp enheten. En helt motsatt bruk av gavene.
Annen liste enn i Rom 12 og Ef 4 (også i v. 28 og 14:26), tyder
på at det ikke var en fast liste og at det kan være nådegaver som
ikke er nevnt. Så lenge de bygger opp fellesskapet og/eller får
evangeliet ut, ville Paulus trolig vært positiv.
Det er nok ikke meningen at vi skal eller kan ha “alle” nådegaver,
for halve poenget er jo at det gjør oss avhengige av hverandre. Hvis
alle har alle gaver, trenger vi ikke hverandre på samme måten.
lørdag 22. september 12
Kap 13
v. 1: De talte i tunger.
v. 2: De hadde profetisk gave, visdom og kunnskap (kap 1-3).
v. 4: De var misunnelige (3:3) og oppblåste (4:6 osv).
v. 5: De var usømmelige, søkte sitt eget (kap 8-10) og gjemte
på det onde (6:1-8).
v. 11: De var umodne (3:1).
Anvendelse:
At kjærligheten er størst betyr ikke at vi kan definere
kjærlighet som vi vil og la denne overstyre resten av
Bibelens bud. Vi må la Bibelen definere kjærlighet.
Vi må ikke bli fanget av skruppelløst karrierejag og
ambisjoner.
lørdag 22. september 12
Kvinnene skal tie (14:34-35)
“Orden i menigheten” ser ut til å være temaet i v. 26-40.
Johannes Chrysostemos (slutten av 300-tallet) er en av de første
som hevder det er kvinnenes småprating, og han kjente nok til
dette problemet fra egen menighet.
Men Paulus bruker et helt vanlig ord for å tale/snakke.
Begrunnelsen er ikke uorden, men at det ikke sømmer seg.
v. 28: Også tungetalerne skal tie hvis ingen kan tyde.
v. 30: Profetene skal også tie innimellom.
Hvis de skal tie i alle sammenhenger, så kan de ikke be, synge,
profetere osv (14:26, kap 11).
lørdag 22. september 12
Har tydeligvis noe med spørsmål å gjøre
Kanskje de var vant til å stille spørsmål til oraklet i Delfi (50 km
fra Korint). Oraklet var forbundet med Apollo (profetienes gud),
som hadde et tempel i Korint.
Ble profetene i menigheten avbrutt av kvinner som stilte slike
spørsmål som ble vanligvis stilt oraklet i Delfi - om barnløshet,
skjebne, velstand osv?
Spørsmål om ekteskap, skilsmisse og ektefellens død var typiske
spm til andre orakler, men vi mangler klare bevis på at man spurte
om dette i Delfi også, selv om det kanskje kan antas.
Antikkens kvinner generelt hadde mye mindre utdannelse enn
mennene, og menigheten ga dem en mulighet til å lære. Kanskje de
gjorde for mye ut av denne muligheten.
Plutarks “Råd til brud og brudgom” gir et bilde av forholdet mellom
ektefeller på den tiden. Det sies tydelig at det er mannens ansvar å
sørge for hustruens opplæring.
lørdag 22. september 12
15:35-50
Den jordiske kroppen
Den himmelske kroppen
forgjengelighet (v. 42, 50)
uforgjengelighet (v. 42, 50)
vanære (v. 43)
herlig glans (v. 43)
svakhet (v. 43)
kraft (v. 43)
naturlig/med sjel (v. 44-46) åndelig/Åndens (v. 44-46)
(ut) av jord (v. 47-49)
lørdag 22. september 12
(ut) av himmelen (v. 47-49)
16:14
Gjør alt i kjærlighet
lørdag 22. september 12