MUNCH I KOFFERT
MUNCH KOFFARIS
MUNCH ON TOUR
Den landsomfattende turneen
«Munch i koffert» er ledd i
feiringen av 150-årsjubileet
for Edvard Munchs fødsel.
Selvportrett med sigarett skal
reise til syv steder i Norge før
maleriet ender opp i utstillingen
«Munch 150» i Oslo.
Riikaviidosaš turnéa “Munch
koffaris” lea oassi 150 jagi
ávvudeamis dassá go Edvard
Munch riegádii. Iežasportreahtta
sigareahtain galgá johtit čieža
báikái Norggas ovdal čájáhusa
“Munch 150” Oslos.
“Munch on Tour” will travel from
the Arctic north to the south of
Norway during the celebration of
the 150th anniversary of Edvard
Munch’s birth. Self-Portrait with
Cigarette will be exhibited seven
places in Norway before the
painting ends up at the “Munch
150” exhibition in Oslo.
Utstillingen «Munch 150» blir
tidenes mest gjennomgripende
presentasjon av Munchs
kunst. Den vil bli delt på to
visningssteder; verk fra 1882–
1903 i Nasjonalgalleriet, mens
arbeider fra 1904–1944 blir vist
på Munch-museet. Den vises i
perioden 2. juni – 13. oktober
2013. Utstillingen blir en unik
mulighet til å oppleve nye sider
av Munchs banebrytende bidrag
til den moderne malerkunsten.
I tillegg vil det både i Norge og
utlandet bli arrangert andre
markeringer av 150-årsjubileet.
Det blir forestillinger, utstillinger,
bokutgivelser, konserter
og andre tilbud. For mer
informasjon om jubileet se
www.Munch150.no.
Les mer / Loga eambbo / Read more:
www.nasjonalmuseet.no
www.munch-museet.no
www.eMunch.no
http://digitaltmuseum.no/
Edvard Munch: Selvportrett med sigarett / Iežasportreahtta sigareahtain / Self-Portrait with Cigarette, 1895
Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. © Munch Museum / Munch-Ellingsen Group / BONO, Oslo 2012
Photo: Børre Høstland, National Museum
Čájáhus “Munch 150” šaddá
stuorimus ovdanbuktin Munch
dáidagiin mii lea goassege
leamaš. Dat čájehuvvo guovtti
báikkis, dáidagat jagiin 1882–1903
čájehuvvojit Nasjonalgalleriet
báikkis ja dáidagat jagiin
1904–1944 čájehuvvojit Munchmuseas. Čájáhus čájehuvvo
áigodagas geassemánu 2. b.golggotmánu 13.b. 2013. Čájáhus
lea earenoamáš vejolašvuohta
muosáhit ođđa beliid Munch
ovddasmanni oasis ođđaáigásaš
njuohtandáidagis.
Lassin dasa lágiduvvojit sihke
Norggas ja olgoriikas eará
doalut 150 jagi ávvudeamis.
Šaddet čájálmasat, čájáhusat,
girjealmmuheamit, konsearttat ja
eará fálaldagat. Jus áiggut eanet
dieđuid ávvudeami birra, geahča
www.Munch150.no.
“Munch 150” is going to be the
most comprehensive presentation of Munch’s art ever staged.
It requires two venues; works
from 1882–1903 will be displayed
at the National Gallery, while
ones from 1904–1944 will be
at the Munch Museum. The
exhibition will run from 2 June
– 13 October 2013. It will offer a
unique opportunity to experience
new sides of Munch’s groundbreaking contributions to modern
visual art.
The 150-year anniversary will
be celebrated in multitudinous
ways both in Norway and abroad.
These include performances,
exhibitions, book releases, concerts and other events.
For more information, see
www.Munch150.no.
Omslagsbilde/ Cover picture:
Edvard Munch på sin reisekoffert i Berlin / Edvard Munch iežas
mátkekoffara alde Berlin:as / Edvard Munch on his travel suitcase, 1902
© Munch-museet
MUNCH I KOFFERT
MUNCH KOFFARIS
MUNCH ON TOUR
MUNCH I KOFFERT
MUNCH KOFFARIS
MUNCH ON TOUR
Edvard Munch (1863–1944) er Norges viktigste
billedkunstner og en pioner innen den moderne
europeiske billedkunsten. Han vakte i sin samtid
både harme og beundring på grunn av sin friske
og uortodokse malemåte. Munchs kunst har
fortsatt å inspirere stadig nye generasjoner.
Edvard Munch (1863–1944) lea Norgga
deaŧaleamos govvadáiddár ja ođđaáigásaš
eurohpá govvadáidaga ovddasmanni. Son
bovttii sihke suhtu ja hervvošeami su duostilis
ja eahpedábálaš njuohtanmálle dihte. Munch
dáidda movttiidahttá ain ođđa buolvvaid.
Edvard Munch (1863–1944) is Norway’s major
visual artist and a pioneer of modern European
visual art. In his day his novel, unorthodox painting style elicited both indignation and admiration.
Munch’s art continues to inspire new generations.
Munch hadde lite formell kunstutdannelse. Fra
midten av 1880-årene var han del av kunstnermiljøet i hjembyen Oslo (den gang Kristiania).
Etter flere studieopphold i Frankrike bodde han
fra høsten 1892 hovedsakelig i Tyskland før han
i 1909 flyttet tilbake til Norge for godt. Munch
kjøpte flere eiendommer i østlandsområdet, og
i 1916 bosatte han seg på eiendommen Ekely i
Aker kommune (nå Oslo).
Munch:as lei unnán formálalaš dáiddaoahppu.
Gaskkamutto 1880-jagiid rájes gulai son
ruovttugávpoga Oslo (dalle Kristiania)
dáiddárbirrasii. Maŋŋil go lei máŋgga geardde
orron Frankriikkas oahpu oktavuođas orui son
jagi 1892 čavčča rájes eanemusat Duiskkas
ovdal go fas fárrii Norgii gosa de bisánii.
Munch osttii máŋga opmodaga nuortaguovlluin
(østlandsområdet), ja jagis 1916 ássagođii Ekelybáikkis Aker suohkanis (dál Oslo).
Bildene fra slutten av 1890-tallet og rundt
århundreskiftet kretser særlig rundt temaene
angst, kjærlighet, sjalusi og død. Mest kjent er
Skrik fra 1893, der det maskelignende ansiktet
uttrykker en universell angst som forsterkes av
landskapets blodrøde farger og buktende linjer.
Munch gjentok og varierte ofte sine motiver, og
Skrik finnes i fire utgaver samt flere grafiske
versjoner. Utover 1900-tallet tok han opp nye
motiver og en sterkere fargepalett, som i det
monumentale verket Solen fra 1910-13. De
største samlingene av Munchs kunst finnes i
Munch-museet, Nasjonalmuseet i Oslo og Bergen Kunstmuseum.
Det er få kunstnere som i like stor grad som
Munch har sysselsatt seg med å skape framstillinger av seg selv i ulike roller og situasjoner.
Gjennom sitt 60-årige kunstnerskap laget han
mer enn 50 malte og til sammen flere hundre
grafiske, tegnede og fotografiske selvportretter.
I Selvportrett med sigarett har Munch valgt å
framstille seg selv som en gåtefull og moderne
kunstner. Kunstnere bruker ofte pensel eller
pallett for å vise sin rolle som skapende. Munch
anvender derimot utradisjonelle og mer subtile
virkemidler for å fortelle betrakteren hvem han er.
Han har plassert seg med en sigarett i hånden
i et mørkt og udefinert rom. Rommet ligger i et
Edvard Munch: Selvportrett ved husveggen / Iežasportreahtta seaidneguoras / Self-Portrait in Front of the
House Wall, 1926. © Munch-museet / Munch-Ellingsen
Gruppen / BONO, Oslo 2012. Foto: © Munch-museet
blåfiolett, flakkende skjær. Ansiktet og hånden er
sterkt belyst nedenfra. Pannen viser til en aktiv
tankevirksomhet, og en mørk skygge på veggen
bak ham rammer inn hodet. Hånden er plassert
på brystet, og over hjertet. Det intense blikket er
rettet utover, men han ser like mye inn i seg selv
som ut i den ytre verden.
Med det urolige lysspillet viser kunstneren at
han er sensitiv for virkelighetens synlige og
skjulte fenomener. Røykskyene kan også ses
som symbol på tanke og sinn, mens de heftige
penselstrøkene minner om at det er en dreven
og moderne kunstner som har malt bildet. Det
røykfylte rommet blir en grunnleggende del
av Munchs framstilling av seg selv som maler,
på samme måte som hodet og hånden er det.
Slik forteller Munch at han er en kunstner som
skaper med tanke, hjerte, hånd og ånd, og at det
kreative er hentet fra hans eget sinn og egne
erfaringer.
Vi håper «Munch i koffert» gir deg en kunstopplevelse i jubileumsåret – kanskje inspirerer den
til en Oslo-tur for å se jubileumsutstillingen?
«Munch i koffert» følges av «Få øye på Munch»,
et digitalt verksted på iPad for unge.
Fáttát govain loahpageahčen 1890-jagiin ja
čuohtejagimolsunáiggi leat earenoamážiid ballu,
ráhkisvuohta, balaheapmi ja jápmin. Eanemus
dovddus lea Biškkas mii ráhkaduvvui jagis 1893,
mas dat hápmalágan ámadadju čájeha balu mii
nannejuvvo eanadagaid varrarukses ivnniiguin
ja mohkkelinjjáiguin. Munch gearddui ja varierii
dávjá iežas motiivvaid, ja Biškkas gávdno njealji
hámis ja maiddái máŋgga gráfalaš veršuvnnas.
1900-jagiid mielde válddii son ođđa motiivvaid
ja garraset ivdnepaleahta, nugo dan stuora
dáiddabarggus Beaivváš mii ráhkaduvvui jagiin
1910-13. Stuorimus Munch-dáiddačohkkehusat
leat Munch-museas ja Nasjonalmuseet i Oslo ja
Bergen Kunstmuseum:as.
Eai leat galle dáiddára geat seamma olu go
Munch leat bargan ráhkadit govvádusaid alddis
iešguđetlágan rollain ja dilálašvuođain. Iežas
dáiddárvuođas, čađa 60 jagi ráhkadii eambbo go
50 njuhttojuvvon ja oktiibuot máŋga čuođi gráfalaš,
tevdnejuvvon ja govvejuvvon iežasportreahta.
Govas Iežasportreahtta sigareahtain lea
Munch válljen govvidit iežas ovddolažžan ja
ođđaáigásaš dáiddárin. Dáiddárat geavahit
dávjá guštta dahje paleahta čájehandihte
iežaset hutkáivuođa rolla. Munch baicca
geavaha eahpevirolaš ja suollemas gaskaomiid
muitaleamis gehččiide gii son lea.
Edvard Munch: Skrik / Biškkas / The Scream, 1893
© Munch-museet / Munch-Ellingsen Gruppen /
BONO, Oslo 2012. Photo: © Børre Høstland,
National Museum
Son lea bidjan iežas, sigareahtta gieđas,
muhtinlágan sevdnjes latnjii. Latnja lea
alitfioleahtta, libaideaddji čuovggas. Ámadadju
ja giehta čuvgejuvvo bures vuolil. Gállu čujuha
aktiivvalaš jurddašeapmái, ja sevdnjes suoivvan
seainnis duogábealde lea rámman oaivvi birra.
Giehta lea biddjon ratti ala, váimmu bokte. Su nanu
geahčastat lea olggosguvlui, muhto son geahččá
seamma olu iežas sisa go olgguldas máilbmái.
Dáinna libaideaddji čuovggain čájeha dáiddár
ahte son lea hearki duohtavuođa oainnus ja
čiegus fenomenaide. Suovvabalvvat sáhttet
maid leat jurdaga ja miela mearka, ja garra
guštanjuohtamat muittuhit ahte lea hárjánan
ja ođđaáigásaš dáiddár gii lea njuohtan gova.
Suovvalatnja šaddá vuođđooassi Munch:a
govvádusas alddis dáiddárin, seammaládje
go oaivi ja giehta leat. Nu muitala Munch ahte
son lea dáiddár gii hábme jurdagiin, váimmuin,
gieđain ja vuoiŋŋain, ja ahte hutkáivuohta
boahtá iežas mielas ja iežas vásáhusain.
Mii sávvat “Munch koffaris” addá dutnje
dáiddamuosáheami ávvudanjagis – soaitá
movttiidahttit Oslo-mátkái geahččat
ávvudančájáhusa?
Munch koffaris” maŋis čuovvu “Munch:a áicát”,
digitála dagahat iPad:as nuoraid várás.
Munch had little formal art education but from
the mid-1880s he was a member of artists’
circles in his home town of Oslo (at the time
Kristiania). Following sojourns to study in
France, he lived mainly in Germany from the autumn of 1892 until 1909, when he moved back to
Norway for good. Munch bought several properties in Eastern Norway and in 1916 he took up
residence at the Ekely estate in Aker Municipality
(now Oslo).
His pictures from the 1890s and the turn of the
century revolved around the themes of anxiety,
love, jealousy and death. The most famous
of these is The Scream from 1893, in which a
mask-like face projects universal anxiety, an expression that is accentuated by the landscape’s
blood-red colouring and undulating lines. Munch
often repeated and altered his motifs and he
made four renditions of The Scream plus several
graphic versions. Further into the 1900s he
would pursue new motifs and adopt a stronger
colour palette, as seen in his monumental work
The Sun from 1910-13. The largest collections
of Munch’s art are at the Munch Museum, the
National Museum in Oslo and the Bergen Art
Museum.
Few artists have portrayed themselves in a
wider variety of roles and situations than Munch.
In the course of his 60 years as an active artist
he made over 50 painted self-portraits and
turned out several hundred more as graphic
works, drawings and photographs.
In his Self-Portrait with Cigarette, Munch chose
to portray himself as an enigmatic and modern
artist. Artists often convey their creative professions by including a paintbrush or palette in their
self-portraits. Munch, however, uses untraditional and much more subtle means to tell the
viewer who he is.
Edvard Munch: Solen / Beaivváš / The Sun, 1911
Universitetet i Oslo, Aulaen. © Munch-museet /
Munch-Ellingsen Gruppen / BONO 2012. Foto: ©
Munch-museet
He has placed himself holding a cigarette in a
dark, undefined room. A blue-violet flickering
glow encompasses this room. The face and
hand are strongly lit from below. His forehead
is pensive and his head is framed by a dark
shadow on the wall behind him. He has placed
his hand at his breast, over his heart. Although
the intense gaze is outward he’s looking just as
much into himself as out into the world.
With this turbulent play of light the artist shows
his sensitivity to both the visible as well as the
obscure phenomena of reality. The wafting
smoke can also be perceived as a symbol of
thought and mind, while the intense brushstrokes indicate this painting is by an experienced, modern artist. Hence, the smoky room
is an essential element of Munch’s depiction of
himself as a painter, as are his head and hand.
Munch is telling us here he’s an artist who creates with his intellect, his heart, his hand and his
spirit and that his creativity stems from his own
mind and experience.
We hope “Munch on Tour” treats you to an exhilarating art experience during the anniversary
year – maybe it will inspire you to take a trip to
Oslo to see the “Munch 150” exhibition?
“Munch on Tour” will be accompanied by
“See Munch”, a digital workshop on iPad for
young people.