Nr. 2 – 1991 - Litauen-Nytt

LITAUEN-NYTT LIETUVOS NAUJIENOS Kr 20 Nr. 2 - 1991 Organ for Foreningen Norge litauen • English press releases Pp.12-15 Over 30 russiske angrep mot Litauen Side 4 Litauens historie Side 5-8 Sovjets Litauendeporta. sJoner 1944-52 Side 16-18 Landsbergis I Vestfold Vestfoldfestspillene fikk en regntung, men meget verdig start da president Landsbergis 22. juni åpnet festspillene på Slottsfjellet i Tønsberg. Fylket hadde ene og alene sendt et jetfly til Nantes i Frankrike for å hente ham. Og knappe 12 timer senere forlot presidenten Norge i samme fly med kurs for Tyskland! Lederen for Litauens informasjonskontor Leon Bodd tok i mot president Landsbergis med frue da de ankom Torp flyplass utenfor Sandefjord. Senere samme dag var de tilstede da Litauens Nasjonalfilharmoniske orkester og Kaunas Stats kor med dirigent Juoazas Domarkas sto for festspillenes åpningskonsert på Hjertnes i Sandefjord. Salen var nesten fuIlsatt, og fikk meget god mottakelse. Tidligere statsminister Jan P. Sy se var også tilstede under åpningen av festspillene der nasjonalartisten Ciurlionis' symfoniske dikt "I skogen" fremført av fiolinisten Vilhelmas Cepinskis som solist, dannet en verdig åpning . - Tiden inne for litauisk ledelse Under en konferanse mellom Landsbergis og Bodd samme kveld sa Bodd at tiden nå er inne Hvordan . nnge til Litauen Side 9 President Vytautas Landsbergis blir ønsket velkommen av lederen for Republikken Litauens informasjonskontor Leon Bodd. for at en litauisk statsborger overtar representasjonen i Norge. Bodd har siden 17. september i fjor ledet informasjonskontoret. Bakgrunnen var i grunnen tilfeldig . Det var under et møte i Tallinn i fjor vår han traff litaueren Emanuel Zignis som senere ble innvalgt i parlamentet hvor han ble vagt til formann i utenrikskomiteen. Både under Zignis' og president Landsbergis ' rådgiver Ramunas Bogdanas' besøk i Norge takket Bodd nei til oppgaven. Mens Landsbergis var i Oslo i forbindelse med Hat-konferansen, ble saken tatt opp igjen. Først da aksepterte Bodd oppgaven etter å ha blitt forespurt av presidenten selv. .}dvokat Leon Bodd har bidratt sterkt til det meget gode politiske forholdet Norge har etablert til Litauen, og vil fortsette i stillingen inntil videre. Leon Bodd mener tiden er moden for at en litauisk statsborger leder inforOslo. masjonskontoret i LITAUEN-Nm - NR. 2 - 1991 JUSTINAS MARCINKEVICIUS (f. 1930): Redaksjonelt I mitt liv I mitt liv har jeg ikke forstått at treet skal tie, at åkeren aldri skal si noe med sin grønne og dype stemme. J eg hører hvordan stenen roper kanskje den ble skjøvet bort ved porten, jeg hører hvordan millioner gresstemmer hvisker kjærlig på marken. • • En kvinne ringte meg forleden. Hun hadde vært i et av de baltiske landene for første alistiske sovjetrepublikken. I mellomtiden får det heller ta litt tid. Har disse litauerne gang. Som journalist hadde hun reist mye omkring i verden. Men dette var noe nytt. vært okkupert av russerne i 50 år, så kan de vel holde ut i fem år til. Sier Gro. Og så må vi jo ikke glemme at vi aldri har anerkjent Sovjets annektering av de baltiskerepublikkene. Meget matnyttig, spør De meg. • • Flyreisen hennes tok kort tid. Fra Fornebu var det kun en kort mellomlanding i Stockholm før man fortsatte til Tallinn. To-tre timer fra Oslo, med andre ord . Men det landet hun kom til minnet min venninne om Norge i etterkrigstiden. ten av 1940-tallet. Jeg kan ikke tro at det skal være mørkt, at ingenting skal lyse ved synsranden, og at ingen skal blåse liv i de utbrente glør. Vi lyser opp når vi synger og når vi bøyer oss ned til sprogets og hjemlandets sårende hender og når vi ydmyke kysser dem. Slut- Det er rasjonering på matvarer, sko, klær, tobakk og hva nå det måtte være. • • Våre politiske organer er flinke til å understreke at vårt land må samkjøre sin utenrikspolitikk med de land som det er naturlig å sammenligne oss med. Det virker som om det er mindre betydning hvor mange millioner dollar de enkelte baltiske landene taper for hvert år de må fortsette å være Jeg kan ikke forstå døden. Jeg sier at døden er ubegripelig. Nu og i all evighet forstår jeg ikke døden. okkupert av sitt naboland. Det virker som om det bekymrer vår Regjering mer at Litauen først får betalt Sovjetunionen for fabrikkene de så godhjertet skjenket den litauiske sosi- Her: som en utlært lekse tause bærer vi ut et menneske, men det er som vi bærer ut en elv, den flyter over breddene. • • Men det er slett ikke vår mening å henge noen ut. Vår Regjering har gjort en god innsats på mange plan. Bevilgninger er foretatt, og vår forenings kontakt med Utenriksdepartementet er den god. Men den kan bli bedre. Det er ikke fordi vi er programforpliktet til å mene det som vedtas i det litauiske parlamentet, men ærlig talt: Nå går det for sakte! Siden fordømmingen av drapene ved TV-tårnet i Vilnius den 13. januar i år har svært lite skjedd fra offisielt norsk hold. Det er ikke tilstrekkelig å la Nordisk Råd være den utøvende instans for norsk Li tauenpolitikk. Og hvorfor skal Norge plutselig gjøre alle tre landene til satsningsområde? Dette blir for lite rasjonelt, Nordisk Råd! -jsk LITAUEN-NYTT, POSTBOKS 8298 HAMMERSBORG, 0129 OSLO ANSVARLIG (Hentet fra diktsamlingen "Åkrene taler", Dreyers Forlag 1984. Gjendiktet til norsk av Odd Abrahamsen i språklig samarbeide med Alma Loeeryte Dale.) REDAKTØR: JAN S. KROGH Abonnement: 1/1 år: kr. 100 sendes til Foreningen Norge Litauen, Almeveien 22, 0855 Oslo (tlf. 02/23 1493). Vennligst bruk postgirokonto 0824.0921457. 2 LITAUEN-Nm - NR. 2- 1991 Formannens side Ferge-trafikk mellom Norge, Sverige og Danmark og Klaipeda burde være selvsagt i dag. - Utenriksdepartementet kunne hjelpe til med å legge forholdene til rette for norsk skipsfart og andre interessenter ved å ta opp forholdene i Klaipeda. Representasjon Vr HAR HATT EN voldsom vekst i forbindelsene mellom Norge og Litauen i de siste to år. Det har skjedd, nær sagt, på tross av eksisterende vanskeligheter. Kontaktene er ikke lenger bare sporadiske. I løpet av juni, juli og august vil omkring 400 litauere ha vært i Norge. Antallet nordmenn som besøker Litauen, er mindre målbart. Likevel er det et betydelig antall som reiser, sammenliknet med i fjor. Kommunikasjonene En del litauere og nordmenn har vært flere ganger i samarbeidslandet i løpet av de siste ti måneder. Samarbeidet øker, arbeidsoppgavene blir flere. Det er oppstått et sterkt behov for forenkling av kommunikasjonene. Den usikre og langtekkelige postgangen er en kilde til fortvilelse. Ventetiden i telefonen er tidvis et problem. Det er altfor få lin- En eller annen form for norsk representasjon, "tilstedeværelse", presser seg frem. Foreningen registrerer behovet. Styret er i ferd med å bli overbelastet med oppgaver. Det samme kan nok sies om Litauens Informasjonskontor i Norge. Advokat Leon Bodd er en ildsjel, med behovet for styrking/ avlastning er nå til stede. jer. Disse problemene er til for å løses! Når jordstasjonen for telekommunikasjoner over satelitt er klar til høsten, skulle i alle fall telefonforbindelser kunne fungere "normalt". Under alle omstendigheter må Norge få et eget informasjonskontor i Vilnius. Mange av de forespørsler og oppdrag foreningen får, er av konsulær art. I den grad vi makter det, vil selvfølgelig vår forening og en rekke privatpersoner stille opp. Det er bare ikke tilstrekkelig. Vi trenger direkte flyforbindelse mellom Oslo og Vilnius. Å måtte fly til Moskva, Leningrad eller Riga for å komme til Litauen gjør oss ganske oppgitte. Havnen i Klaipeda må igjen komme i full bruk. Det er meningsløst å la den gode havnen være dårlig utnyttet. Den bør utvides og mulighetene for omfattende transitt-handel, både med tog og landeveistafikk, er så absolutt til stede. Herfra når man raskere frem til Hvite-Russland, Ukraina og Øst-Polen. 3 Slik forholdene har utviklet seg, er det påtrengende behov for fast, norsk representasjon i Litauen. Det er ikke likegyldig for oss hva slags status en norsk representasjon vil få. Vi foretrekker en umiddelbar utveksling av ambassadører mellom Norge og Litauen. Når dette for tiden ikke lar seg gjøre, bør man forsøke å være litt oppfinnsomme. Utvekslingene Med fortsatt fredelig samkvem over østersjøen må vi regne med at tusener av nordmenn vil besøke de baltiske land sommeren 1992. Utveksling av forskere, studenter og skoleungdom er i gang - og øker. Representanter for en rekke forskjellige yrker og næringer har allerede fått gode kontakter i Litauen. Flere pilot-prosjekter søkes nå realisert. Det vil derfor være betimelig for egne og litauiske privatpersoner og institusjoner å få et norsk informasjonskontor. Vår regjering må nå sørge for at Norge harfast representasjon i Litauen. LITA{ID;-NYTT - NR. 2 - 1991 Sett & Over 30 sovjetiske angrep mot litauiske toll kontorer Hørt Under et angrep på tollstasj onen ved bygda Salociai skjøt sovjetiske soldater på bilen til Atomkraft-stopp Ifølge en melding i avisen "Respublika" er det i Moskva vedtatt å ikke bygge den tredje reaktoren på Ignalina atomkraftverk, og heller ikke ta del i byggingen av nye atomkraftverk i Litauen. Ifølge høytstående embetsmenn, meddeler avisen, er ikke den politiske situasjonen i republikken slik at den sikrer muligheten for en normal utvikling av atomkraftutbyggingen. (IAN) parlamentsmedlemmet R. Rastauskiene og skadet henne. Mange aviser Selv om redaksjonene klager over papirmangel, finner man i dag et stort utvalg av aviser i salg i hele Litauen. Alle de elleve politiske partiene og hundrevis av forskjellige organisasjoner i landet har sin egen publikasjon. Ved kontoret for pressekontroll er det allerede registrert 374 aviser og 142 magasiner. Til sammenligning ble det før perestroikaen utgitt 140 aviser og 32 magasiner. (IAN) Sovjetiske spesialstyrker var i mai m/med særlig aktive mot litauerne. Kvelden 4. juni aksjonerte de mot det litauiske parlamentet. De litauiske tollstasjonene er Over 30 liigjen åpnet etter at russiske tauiske tal/OMaN-styrkene brente ned stasjoner er over 30 av Litauens omkring angrepet. 50 tollstasjoner. Også stasjo- Tol/tjenestemennene nen ved Vilnius-flyplassen er ble avkledd gjenåpnet. Nabolandene og de og sl/m. tilgrensende sovjetrepublikkeStasjonsbygne har også tollstasjoner på ningene ble sine sider av grensen, men brent ned. disse er ikke angrepet av OM ON -styrkene. Børsen startet i Vilnius Den litauiske børsen har startet opp i Vil ni us. Åpningen av den er en viktig hendelse i den økonomiske reformen i republikken det første halvåret, sa lederen for stiftelseskomiteen, dr. oceon. Kiastutis Glaviatskas til Novosti. Operasjonene børsen utfører bidrar etter mitt syn til å blåse liv i de gjensidige handelsesforbindelsene mellom Litauen og Sovjetunionen. På børsens åpningsdag ble det under auksjonen tilbudt varer for 379 mill. rubler. Det var dobbelt så mye som på Moskva-børsens åpningsdag. Landets største statlige bedrifter, private firma og aksjeselskaper står bak opprettelsen av Vilnius-børsen. (IAN) Litauerne får nytt pass Utarbeidingen av et nytt pass til den litauiske republikkens borgere blir snart avsluttet. En del av befolkningen vil få passene utstedt allerede i år. Dette meddeler nestleder Vytautas Sinkiavitsius i den juridiske avdeingen i landets øverste Råd i et intervju med avisen "Lietuvos aidas". Sinkiavitsius sier at det nye passet blir gyldig både i og utenfor landet. Et stort antall sider vil bli avsatt til visumstempler. Nasjonaliteten vil bli angitt i den litauiske republikkens pass bare i tilfelle skriftlig søknad eller anmodning om det fra innehaveren av passet, melder "Interfaks" . (JAN) Det katolske akademiet tilbake gresser i den daværende hovedstaden Kaunas. 11957 En høymesse i Vilnius-katedralen 16. juni satte punktum for arbeidet i kongressen for Litauens katolske akademi. Her har ikke bare lærde katolikker fra Litauen deltatt, men også gjester fra Norge, Tyskland, Polen, Italia, USA og Canada. Etter et 52-årig avbrudd var dette allerede den fjerde i rekken i Litauen. - Litauens katolske akademi lyktes det å få til den første kongressen i utlendighet i Roma. Senere ble det med tre års mellomrom holdt kongresser i henholdsvis Chicago, New York, Boston, Los Angeles og andre steder. Akademiet driver en aktiv vitenskapelig virksomhet. Ved hjelp av akademiet er det utgitt titalls vitenskapelige arbeider. Det har 310 medlemmer i utlandet. ble grunnlagt i 1922, sa lederen Antanas Liuima, professor ved et Roma-universitet. - Før krigen innkalte akademiet i Litauen til bare tre kon- 4 Denne gangen ble det holdt foredrag i katolisismen og filosofi, språkvitenskap, arkitektur, bikjemi, juss, psykologi, økonomi, medisin og samfunnsfag. (IAN) LITAUEN-Nm - NR. 2- 1991 Litauens historie alder, 11. til 9. årtusen f. Kr. Mot slutten av det tredje årtusen f. Kr. forflyttet indoeuropeere seg til Litauen fra sør og vest og blandet seg med den lokale befolkningen. Litauen eller Lietuva som det litauiske navnet er, ble i 1009 for første gang omtalt i den tyske krøniken Annales Quedlinburgenses. Arkeologiske funn etter de første innbyggerne - nomadiskejegere - stammer fra den eldre steinDette førte til at de baltiske stammene ble større. De dyrket jorda og holdt tam-dyr. Den litauiske nasjonen begynte å ta form mot slutten av det første årtusen. Spredningen av den litauiske kulturen var en viktig faktor i dette området der litauerne utgjorde den største stammen. Allianser ble dannet mellom de litauiske stammene i landskapene Lietuva, Deltuva, Dainava, Suduva, Skalva, NalsiaKeklys, Karsuvaog Upyte - og førte til opprettelse av fyrstedømmer. Dagens geografiske Litauen ble heljet av nordboere i vikingetiden - varjagerne ("svensker") - som tiltvang seg støtte fra litauerne langs kysten. Apuole slott ble stormet av svenskene i 854, og danskene er antatt å ha stått bak plyndringen av Palanga slott i 1161. Fra det 11. århundre ble Litauen og særlig området til jotvingerne invadert av hærstyrkerfra det daværende "Rus" (Novgorod- og Kiev-rikene) og Polen. Litauiske styrker foretok en rekke streiftog både inn Russland og Polen, og til de jotvingske, latviske og estiske områdene som til dels var underlagt Novgorod- og Kievrikene og dels polakkene. På begynnelsen av 1200tallet hadde man en forholdsvis stabil militær og politisk konføderasjon i landskapene Lietuva, Nalsia, Deltuva, Neris og Zemaitija. Allianser var inngått mellom flere fyrster. De mektigste var Zivinbudas, Daujotas, Viligaila og brødrene Daunsprungas og Mindaugas. Dette går frem av avtalen mellom Litauen og det gallenvolyniske fyrstedømmet fra 1219. Omkring 1236 forenet i Litauen var en stormakt i middelalderen. Ridder Gediminas er den mest berømte statslederen i litauisk historie, og våpenmerket på skjoldetlil venstre, "Gediminas-søylene", er selv i dag et ve/kjent symbol på Litauen. FOla: Gylis Duniauskas fyrst Mindaugas av Fyrstedømmet Litauen deler av andre områder, og ble dermed storfyrst av Litauen. Han regjerte frem til 1263. På denne måten ble Litauen samlet til ett rike. Europa. På 1200-tallet ble Litauen utsatt for angrep fra nord og vest fra tyske korsridderordener. Hensikten var å drive misjon blandt hedningene. Den Livlandske Orden hadde underlagt seg mesteparten av Latvia. Tyskridderordenen (1230-1525) fungerte som et styringsorgan for denne ordenen. Sverdridderordenen hadde i 1283 underlagt seg de vestlitauiske områdene Nadruva og Skalva. Tyskridderordenen erobret litauiske landområder i 1208 og 1229. Dette besvarte litauerne mellom 1200 og 1225 med 13 militære motaksjoner. I 1249 fikk Mindaugas i mot seg en koalisjon bestående av Mindaugas ble akseptert av landskapene Nalsia, Deltuva, og delvis av zemaiterne ogjotvingerne. Innlemmingen av de fleste andre litauiske områdene fant sted under Traidenis (ca. 1270-82) og Vytenis (12951316). Utvidelsen av Litauen pågikk helt inn på 1400-tallet. Korsridderordenene Oppbyggingen av Litauen styrket kreftene som kjempet mot angrepene fra det føydale Vest- 5 de opprørske fyrstene Tautvilas, Edivydas og Vykintas, endel zemaitere og jotvingere, den Livlandske Orden og Erkebiskopen av Riga, Gallen og Vo~ lynia. Dermed hadde han ingen annen utvei enn å slutte fred med den Livlandske Orden, sin bitreste fiende, og konverterte til katolisismen i 1251. Til gjengjeld ble han kronet til konge av pave Innocent IV i 1253, og måtte erklære undergivenhet til kurien. Likevel ble ridderne sendt til Slaget ved Durbe. Dermed var det slutt på freden mellom Mindaugas og den Livlandske Orden. Den innenlandske befolkningen var motstandere av katolisismen. LITAUEN-NYTT - NR. 2 - 1991 De kristne forlot landet, og i 1261 gikk Mindaugas tilbake til hedenskapen. Rus' militære svakhet og følgene de mongolske tartarenes erobringer hadde medført, fristet de litauiske herskerne til å ekspandere østover. Fra slutten av 1200-tallet øket ekspansjonen inn i de russiske områdene. Noen ønsket uavhengighet fra tartarene og overgav seg til litauerne på eget initiativ. Andre ble innlemmet i Litauen gjennom ekteskap som Fyrstedømmet Vitebsk. Den dyktige diplomaten og storfyrst Gediminas (1316-41) deltok i de grusomme slagene mot den Gyldne Horde. På forhånd hadde han fått vite om hordens fremrykninger mot vest. Under Gediminas ble den sentraliserte statsmakten og statsbyråkratiet samlet. Funksjonene til Storfyrstens Råd ble fastsatt og arverettighetene til Gediminas-dynastiet (fra slutten av det 13. århundre til 1572) sikret. Under Algirdas (1345-1377) og Kestutis (1381-82) foretok Tyskridderne over 100 angrep mot Litauen fra sine baser i Livland og Prøyssen. I 1365 og 1377 kom de så langt som til Trakai og Vilnius. Fra 1379 86 blandet nabostatene og særlig Tyskridderordenen seg inn i arvestriden mellom Gediminas etterkommere. Etter å ha bedt kors farerne om hjelp, avstod Jogaila Zemaitija til ordenen i 1382/84. I sammenheng med interne kamper og krigføring mot den tyske adelen, inngikk den litauiske adelen under storfyrstJogaila (1377-81 og 1382-92) en personalunion mellom Litauen og Polen (Kreva-unionen 14. august 1385). Jogaila lot seg døpe i 1386. Deretter giftet han seg med den 14-årige polske dronningen Jadwiga (norsk: Hedvig). Etter brylluppet ble Jogaila konge av Polen og tok senere de polske navnene Jagiello og Wladislaw IL Dermed ble Litauen og Polen forenet for de neste 400 årene. Aukstatija innførte kristendommen i 1387 og Zemaitija lovene han forordnet. Stor fyrstedømmet Litauens tilbakegang begynte på midten av 1400-tallet. Adelen med Jonas Gostautas i spissen, kom stadig i konflikter med sine polske medspillere om Podolia i forsøkene på å nå Svartehavet. Litauen deltok ikke i Trettenårskrigen (145~6) som Polen innledet mot Tyskridderordenen. Dette førte til at Lillelitauen forble tapt for Litauen. Fyrstedømmet Prøyssen som overtok Tyskridderorden-statens territorium i 1525, ble vasall under Polen til 1657. Ved Lublin-unionen i 1569 gikk Polen og Litauen sammen i en realunion, Det Polsk-Litauiske Samveldet (Rzeczpospolita). Kongen var valgt av både den polske og den litauiske adelen og bar også tittelen "Storfyrst av Litauen". Man hadde også felles seimas (parlament) og senat. Litauen fikk tilbake det samme i årene 1413-17. Kong Jogaila reiste tilbake til Vilnius i 1387. Der arrangerte han massedåp i Neris-elven og grunnla den litauiske katolske kirken. Biskopene og de fleste geistlige var selvsagt polakker. Zemaiterne støttet av storfyrst Vytautas' tropper forviste tyskridderne i 1409. Kurien fortsatteå støttekorsfarerne selv etter de facto å ha anerkjent den litauiske staten i 1416. Dermed hindre den Litauen i å få tilbake sine vestlige områder. Litauen ble brukt som et redskap for ekspansjonen østover. Litauiske og polske styrker knuste Tyskridderordenen i Slaget ved Tannenberg i 1410; nå i Polen, omkring 80 km sørøst for den polske byen Malbork. Storfyrst Aleksandras Resultatet ble at ordenen stoppet angrepene østover. Seieren styrket Polen, men enda mer Litauen. I Zemaitija var Vytautas' makt allerede styrket ettersom Litauen fikk tilbake Zemaitija ved fredsavtalen i Torun, men dog bare for så lenge Vytautas og Jogila fremdeles levde. I motsetning til Polen kom først nå lavadelens midlere og lavere sjikt inn som en politisk faktor. Fra midten av det 15. århundre utviklet Storfyrstedømmets Råd seg gradvis til Adelens Råd. Storfyrst Aleksandras (1492-1506) underkastet seg adelen i 1492, og lovet å godta lovene rådet hadde vedtatt. Storfyrst Zygimantas den Gamle (1506-48) forpliktet seg selv i 1506/29 til ikke å forordne lover uten at han hadde fått bifall for dette fra Adelens Råd. Lovsamlingen 'Den Første Litauiske Lov' (1529) bekreftet adelstandens ledende rolle. Ukraina og Podlasie fra Polen, og egen administrasjon, skattevesen, hær, rettsvesen og lovgivningsmakt. Den øverste Litauiske Domstol som var uavhengig fra storfyrsten ble etablert i 1581. Gjenopplivningen av økonomien, spredning av humanistiske ideer og Reformasjonen på 1500-tallet førte til en viktig utvikling av det litauiske kulturelle samfunnet. De første publikasjonene dukket opp, utdanning og skrivekunsten ble mer utbredt. Universitetet i Vilnius ble da også grunnlagt i 1579. Litauisk historie i perioden 17. til tidlig på det 18. århundre preges av mange og lange kriger: Det polsk-litauiske samveldet mot Russland, Det polsklitauiske samveldet mot Sverige, og Den store nordiske krig. Hungersnød, epidemier og interne konflikter resulterte i ytterligere økonomisk og politisk nedtur . På begynnelsen av 1600tallet deltok Litauen i Polens Parlamentarisme Lovene fra 1566 og 1588 ga adelen juridisk autoritet og skattefritak. Den begrenset storfyrstens lovgivende makt ved å kreve godkjenning fra Seimas (parlamentet) for alle intervensjon av Russland og krig mot Sverige. Under krigen fra 1600-29 brukte Sverige den vestlige delen av Latgallen (Vidzeme) som opera- 6 sjonsbase. Den østlige delen forble under kontroll av samveldet. Etter Altmark-freden (1629) fikk de disponere Klaipeda for seks år. Stadige kriger Mellom 1654-67 var samveldet igjen i krig med Russland om Ukraina og Hviterussland. Mellom 1655-61 ble Vilnius og Kaunas okkupert av den russiske hæren. Under Andrusovo-våpenhvilen (1667) ble Vest-Ukraina gitt til Polen og det hviterussiske området til Litauen. For å kvitte seg med svenskene i de østligste delene av Baltikum, gikk Litauen inn i Den store nordiske krig. Undervisningen og vitenskapen ble alminneliggjort rundt 1750. Utdanningskommisjonen, Europas første regjeringsoppnevnte utdanningskomite, reformerte utdanningssystemet i Polen (1773-94) og Litauen (1797-1803). Den kulturelle utviklingen var i fremgang. Disse og andre reformer forsvant like etter at samveldet opphørte. Grunnen var de tre delingene av Polen-Litauen som Prøyssen, Russland og Østerrike sto for i 1772, 1793 og 1795. Oppstanden i 1794 maktet ikke å holde staten samlet innenfor dens tidligere grenser. Året etter, i 1795, lå dagens Litauen under prøyssisk og russisk styre. Under napoleonskrigene tidlig på 1800-tallet ble det gjort forsøk på å gjenopprette samveldet. Napoleon I (1769-1821) innlemmet i 1807 Uznemune i Fyrstedømmet Warszawa, som han tidligere hadde opprettet. Men under den russisk -franske krigen i 1812 ble det klart at han likevel ikke ville gjenopprette den polsk-litauiske staten som han hadde lovet. Alt han tillot var en marionett-kommisjon under den provisoriske litauiske regjering som igjen bestod av landeiere. Med Napoleons fall ble Uznemune gitt til Kongedømmet Polen som ble opprettet i 1815, forenet med Russland. Innlemmingene i 1795 av de fleste litauiske om- LITAUEN-Nm - NR. 2- 1991 Straffen Av Vaida Totoraityte - Når skjedde det? - Jeg husker ikke! - Var du ung da? - Ja! - Pleide du å leke med tinnsoldater? -Nei! - Hva husker du best fra din barndom? - Og hva er barndom? Legen stoppet utspørring en og så tankefullt på Vidas som var lenket til armstolen med kabler og elektroder. Legen hadde i flere år prøvd å få hukommelsen hans tilbake. I det minste få ham til å huske litt, men dette enkle spørsmålet tok fra ham pågangsmotet. Legen var en tålmodig mann, men nå ga selv han opp. - Følg ham til avdelingen, sa han trett til sykepleierne, - og fortell ham at han ikke trenger komme tilbake ... Vidas ventet mens sykepleierne tok av ham elektrodene. Plutselig sa han: - Jeg visste det, doktor, jeg visste at Vizas fordømmelse ikke kunne oppheves. De nærmet seg Viza ganske forsiktig. Den høytstående sivilisasjonen nektet å besvare radiosignalene fra jordboernes romskip. Da fartøyet skulle til å lande begynte mannskapet å lete etter en landingsplass på planetens overflate. Landskapet på planeten overasket og forbløffet de reisende en del. Naturen var lik den påjorden, men mer fargerik. Planeten hadde mange byer. De nyfikne astronautene var himmelfallen over denjordlike arkitekturen og dens omfang. Bygningene var broket, men fargene var valgt med en skarpsindig smak. Statuen av frihetsgudinnen i Kaunas er et typisk symbol på litauisk frihetskamp. frigjøre seg fra åket, kom det ~enere og 44.000 ansatte i andre til en oppstand i 1830-31. Tsartyper stillinger. Omkring 46.000 regjeringens undertrykkelse av alle arbeidet i byene. førte til forfølgelser. I 1832 ble Industrikjedene var ikke så utbredt i Litauen som i andre Universitetet i Vilnius stengt, og Vilnius utdanningsdistrikt industrielle regioner i keiserdømmet. Det var kun metallsom var under dets tilsyn, ble industrien som ble direkte konforbudt. Russisk straffe- og sivilrett ble i 1840 innført istetrollert av kjedene. På grunn den for litauisk rett. Fra 1795 av den internasjonale krisen var det russiske keiserdømmets mellom 1900-03 ble industrilover og strenge sensur gradvis produksjonen redusert med en blitt innført over hele Litauen. tredjedel og lønningene ble I tiden 1864-1904 var det forminsket. Den revolusjonære budt å trykke litauiske bøker bevegelsen ble større. Mellom med latinsk alfabet, noe som 1901-04 var det omkring 70 hemmet litteraturen såvel som streiker hvor tilsammen 6.000 arbeidere deltok. pressen. Kaunas Guberniya (kommune) grunnlagt i 1843. Uznemune tilhørte fra 1837Da Første verdenskrig brøt ut 67 til Augustavas Guberniya, ble det erklært krigssone i deler og fra 1867 til Suvalkija Guav Litauen. Tyske hæravdelinberniya; Kaunas og Suvalkija ger erobret i 1915 deler av landet. Fra 1915-18 ble Litauen Guberniyas eksisterte til 1915. en del av Oberost og styrt som - Klar for landing!, beordret Vidas, mens fartøyet nærmet seg et område som var bevokst med tykk skog. Plassen var perfekt - ingen ville finne far-tøyet. - Er landingsinstrumentene slått på? - Ja! Vidas studerte landingsområdet på skjermen. Bare to tusen meter stod igjen. To små menneskelignende skapninger, hånd i hånd og med øynene vendt mot himmelen beskuet det nedstigende romskipet. Monsteret som pustet ild svevet like over hodene deres. De små barna så ut hverken være redd ild eller øredøvende bråk fra motorer. Vidas fUckangst. Fartøyet brente ut et svært hull i bakken som ble til en altfor tidlig grav til de to små ... Ved hjelp aven mikro-TV-sender kunne Vidas' kolleger i fartøyet følge ham på skjermen, selv om de ikke var i stand til å hjelpe ham. (forts. s. 8) 7 Rettsaken begynte en tidlig fargerik morgen. Fem dommere, en aktor og en full rettsa! med vizanere. Vidas hadde ingen forsvarer. Hvordan skulle en Viza-borger kunne forsvare en fremmed? Dommen var kort og uventet. - For drap på to barn er nykommeren fradømt sin barndom! Dette kom helt uventet på Vidas. -Jeg har den ikke lenger. Livet og tiden har selv tatt den fra meg. - Hverken livet eller tiden kan ta fra deg det som er skjult i din hukommelse, nykommer. Men det kan vi ... I det øyeblikket opplevde Vidas en spesiell lettelse og ba om at alt måtte bli overstått snarest mulig. - Når skal straffen eksekveres? - I morgen. Neste morgen virket tungsindig. Ubevisst ble Vidas også opprømt. Med et trist uttrykk over ansiktet kom han inn i salen der en svær skjerm nå var blitt installert i stedet for dommerbordet. Vidas stirret forbauset på det som viste seg på skjermen, og med ett opplevde han det som om han ble fodt påny uten å vite hvordan man snakker med mennesker. Han kommuniserer med fugler og sin elskede hund Jimmy istedet. Han lekte med tinnsoldater, skjøt med sitt tregevær og til og med gråt i skammekroken. Igjen kunne han føle mykheten til sin mors hals mens han gjemte seg for problemene i hennes armer. Samtidig følte han en gjennomtrengende smerte i sjelen sin, minnets brutalitet, følelsen av at alt han skjulte inne i seg ble snappet og tatt fra ham. Bildet forsvant umiddelbart fra skjermen. Aktor kunngjorde en pause. Etter en stund tok man opp saken igjen. Et sted dypt inne i sjelen var det fremdeles opprør, og Vidas kunne på den tomme skjermen se de forskjellige episodene, særlig de som hadde gjort sterkest inntrykk. Hans siste bamdomsminne var da han reiste fra moren sin. Han var tenåring da hun dro på en vitenskapelig ekspedisjon og hadde ikke kommet tilbake da Vidas selv førte fartøyet til Viza. Vidas stirret på den tomme skjermen. - Du kan gå! Vizanianeren hadde ingen tydelige taleorganer. Men likevel var han i stand til å tale på et vis. Etter farvel med vizanianerne, følte Vidas en ubehendig stillhet. Hvor kan du komme deg på fote igjen? Vennene hans var forberedt og kom etter ham. - Er hun din mor? - Jeg vet ikke. - Var du et barn? - Jeg vet ikke. - Elsker du barn? - Ja! - Hvem elsket du mest i din barndom - far eller mor? - Og hva er barndom? ... Kilde: 1he Contact nr. 1(2)/1991. Science fiction-klubben Dorado • Planetarium. Ukmerges 12a. 232005 Vilnius. LITAUEN-Nm - NR. 2 - 1991 en koloni. Økonomien var omstilt for å støtte den tyske hæren på østfronten, og tysk økonomi generelt. Under krigen ble Litauen et stridens eple blant de imperialistiske maktene. Den polske lederen Joseph Pilsudski og hans tilhtmgere gjorde krav på deler av Litauen. Tyskland som ville beholde det selv, avviste kravet, og lovte til gjengjeld selvstyre for Litauen. landet medlem av Folkeforbundet. Litauiske produkter ble eksportert til mange land, og i sport vant Litauen Europacupen i basketball i 1939. Det var Litauens ulykke å geografisk skulle ligge mellom Russland og Tyskland. Disse landene undertegnet i 1939 Molotov/Ribbentrop-pakten, som delte Europa inn i et russisk og et tysk interesseområde. Litauen ble liggende i den russiske delen. I 1940 invadere Den røde hær Litauen og sto for enorme grusomheter, blant annet myrderier og deportasjoner til Sibir av over 40.000 personer i okkupasjonens første år. En marionett-regjering ble raskt innsatt, og Litauen ble annektert av Sovjetunionen. Den demokratiske verden fordømte den ulovlige sovjetiske handlingen mot Litauen. Ame- rikas Forente Stater, Storbritannia, Frankrike, Canada, Australia og Vatikanet anerkjente aldri USSRs innlemmelse av Litauen. I henhold til folkeretten ble Iitauens suverenitet bare midlertidig opphevet, ikke avskaffet. Fra 1944 til 1952 førte vel organiserte militære motstandsstyrker krig mot de sovjetiske Forts. s. 18 I det okkuperte Litauen øket kampen for selvstyre sterkt andre halvår av 1917. Det Litauiske Råd ble stiftet i september samme ar. Lederen ble juristen og jøurnalisten Antanas Smetona, senere president i Republikken Litauen. Den 11. desember vedtok det forbudte Litauiske Rådet en resolusjon om gjenoppretting av Den litauiske stat, og om opphør av alle tidligere allianser med andre stater. Den 16. februar 1918 vedtok man en ny resolusjon om gjenoppretteIsen av Den litauiske stat. Deretter ble Republikken Litauen proklamert. Tyskland anerkjente Litauen den 23. mars 1918. Frihet igjen Den første provisoriske litauiske regjering ble dannet den 11. november 1918. Den bestod av fungerende presidium i Det Litauiske Råd, ledet av Antanas Smetona og regjeringen under ledelse av Augustinas Voldemaras. Den andre regjeringen som bestod av medlemmer fra alle partier samt høyrefløypartiet Sosialdemokratene, ble den 26. desember samme år sammensatt og ledet av den høyrevridde Liaudininkas (populistiske) Mykolas Slezevicius. Polakkene på sin side hadde gjort krav på Vilnius-området som de okkuperte fra april 1919 til 1939. Derfor ble Kaunas brukt som provisorisk hovedstad under hele frihetstiden (1918-40). I denne perioden blomstret litauisk kultur, utdanning og industri. Rakrygget tok litauerne sin plass i Verdenssamfunnet. I 1922 ble Da Napoleon under sittfelttog mot Moskva oppholdt seg i Vilnius ble han så betatt av St. Annes kirke like ved Ridder Gediminas-åsen, at han erklærte at han ville ta den med seg om så han måtte bære hver en stein med seg til Paris. Men kirka stårfremdeles i Vilnius! Foto: GytisDuniauskas 8 LITAUEN-Nm - NR. 2- 1991 Følgende land anerkjenner ikke den sovjetiske anneksjonen av de baltiske republikkene: Amerikas Forente Stater Australia Belgia Canada Columbia Costa Rica Danmark Estland Fillipinene Hellas Guatemala Irland Japan Latvia Litauen Luxembourg Norge Polen Portugal Spania Storbritannia Taiwan Trinidad og Tobago Tsjekkoslovakia Tyrkia Tyskland Hvordan telefonere til Litauen Resolusjon Om etnisk likhet Man trenger ikke ringe Televerkets rikstelefon for å slå 6-siffrede telefonnummer i Litauen. Det er mulig å ringe automatisk fjernvalg til enkelte nummer. VI, MEDLEMMER AV de øverste Råd i Republikken Estland, Republikken Latvia og Republikken Litauen, bekrefter vår forpliktelse til å garantere alle borgere av Estland, Latvia og Litauen rettigheter uavhengig av nasjonalitet, morsmål og politiske eller religiøse overbevisninger, i henhold til internasjonale menneskerettigheter og i overenstemmeise med våre Da slår man 095-7-0122. Deretter det 6-siffrede telefonnummeret. Når det gjelder 5-siffrede nummer må man gå gjennom Rikstelefonen i Kongens gt. 21 i Oslo, som igjen må gå via Vilnius-operatøren. "Landsnummer" til egne lover og andre bestemmeiser, som anerkjenner den. Vi bekrefter igjen vår bestemte forpliktelse om å bedre våre statlige institusjoner og forstre respekt for kulturene og tradisjonene til borgere av alle nasjonaliteter. Vi ber alle etniske samfunn om aktivt støtte utviklingen av demokratiske institusjoner som vil etablere fundamenter for alles beste og fremskritt i de selvstendige baltiske statene. Vilnius 10. desember 1990 Latvia er 7-0132, og til Estland 7-0142. Det koster kr. 5.90 Ifl'"/(ull R«Idel formann øverste Råd pr. min. å ringe til de baltiske landene, uansett tidspunkt på døgnet. Om du likevel vil bruke Rikstelefonen tar de ikke noe If/(atufjj> ~UI'"J«I(UN' tl"ta«ta.r LMirJtI'"llj> formann president øverste Råd øverste Råd Republikken Estland Republikken LatvilJ ekstra for denne ljenesten. Nonnalt kommer man ikke Republikken Litauen Postgangen til Litauen igjennom på første automatforsøk. Norge har bare fem linjer til hele Sovjet! Erfaring viser at etter tre til fem forsøk Inntrykket er at postgangen fremdeles er meget ustabil. Man må fremdeles regne med minst to uker før brev kom- går det bra. Gi ikke opp! Rikstelefonen har 10 ekstra mer frem. Men av og tillcan det ta en måned eller mer. Brevene bør rekomanderes. linjer via Murmansk. Så er det helt umulig en dag, ring 0115! Det koster ikke noe ekstra, og det kan være verdt forsøket! Pakkepost er det enda verre med. I det hele tatt kan det ikke anbefales å sende pakker til Litauen. Grunnen er utstrakte tyverier på veien. Kjenner man noen som skal reise til Litauen bør man heller forhøre seg om disse ta med et brev eller en liten pakke. Ta gjeme med brev tilbake for postering i Norge! Litauen i tall Areal: 65.200 km2• Befolkning: 3.723.200. Folketetthet: 57 pr. km2• Bybefolkning: 2.549.400 (68.5%). Landbefolkning: 1.173.800. (31.5%). Menn: 1.765.000 (47.4%). Kvinner: 1.958.000 (52.6%). Fødte (pr. 1.000): 15,03• Døde (pr. 1.000): 10,33. Naturlig befolkningsøkning (pr. 1.000): 4.83• Nasjonaliteter3: Litauere: 2.924.200 (79.6%). Russere: 344.400 (9.4%). Polakker: 258.000 (7.0%). Hviterussere: 63.200 (1.7%). Ukrainere: 44.800 (1.2%). Jøder: 12.400 (0.3%)2. Andre: 27.800 (0.8%). Alderssammensetning: Barn (under 16 år): 24.2 %. Voksne (menn - 16-60 år, kvinner - 16-54 år): 56.9%. Eldre (menn· over 60 år, kvinner - over 54): 18.9%. Folkeforflytning pr. år3: Innvandring: 154.800. Utvandring: 138.500. Forventet Gjennomsnittsalder: Hele befolkningen: 34.9 år. - Menn: 32.7 år. - Kvinner: 37.0 år. levetidl : Hele befolkningen: 72.4 år. - Menn: 67.7 år. - Kvinner: 76.6 år. I 1989 var det i Litauen 542 Befolkningen i de største byene3: -Vilnius: 582.621 -Kaunas: 422.931 personer over 100 år, 120 menn og 422 kvinner. -Klaipeda: 204.248 9 -Siauliai: 145.056 -Panevezys: 126.419 Handelsbalansen (i mill. rubel)3: Totalt: 1.796.6 -Eksport: 507.8 -Import: 1.288.8 Forkortelser: ': I henhold til statistiske data fra 1988. ': Pga. emigrasjon er antallet jøder i dag betydelig lavere. ': I henhold til statistiske data fra 1989. Kilde: litauens statistiske departement. LITAUEN-NYTT - NR. 2 - 1991 Anden Den lette siden ... i lampen En litauisk arbeider gikk seg en tur langs stranden da han plutselig oppdaget en oldgammel oljelampe som stakk opp av sanden. Han tok den opp og begynte å gni på den. Da dukket en ånd opp og fortalte at han ville få oppfylIt tre ønsker. Litaueren behøvde ikke be- - LENGE LEVE DET FRIE LITAUEN! EN RUSSER, EN AMERIKANER, EN FRANSKMANN OG EN LITAUER VAR PASSASJERER OMBORD I ET FLY. PLUTSELIG KOM KAPTEINEN INN I KABINEN OG FORTALTE AT FLYET MISTET HØYDE PÅ GRUNN AV EN TEKNISK SVIKT. "TRE AV DERE MÅ OFRE DERE FOR AT VI SKAL KUNNE REDDE DE ANDRE," KOM DET KONTANT FRA KAPTEINEN. UMIDDELBART ROPTE AMERIKANEREN "LENGE LEVE DET FRIE USA", OG HOPPET UT. FOR IKKE Å VÆRE DÅRLIGERE SKREK FRANSKMANNEN "LENGE LEVE DET FRIE FRANKRIKE" OG FULGTE ETTER AMERIKANEREN. "LENGE LEVE DET FRIE LIT AUEN", ROPTE LITAUEREN, TOK TAK I RUSSEREN OG KASTET HAM UT ETTER DE ANDRE. undret seg over et slikt merkelig ønske. "Du har nå bare ett ønske igjen," uttalte ånden - "tenk nøye over hva du mest av alt i verden ønsker deg, så vil du få ditt ønske oppfylt." "Jeg ønsker at den kinesiske hæren skal invadere Litauen," forlangte mannen for tredje gang. "Hvorfor i all verden ønsker du at Kina skal invadere lan- tenkningstid: "Jeg ønsker at den kinesiske hæren skal invadere Litauen!" Ånden oppfyllte dette ønsket og ba ham komme med det neste. "Jeg ønsker at den kinesiske hæren skal invadere Litauen det ditt tre ganger?," spurte ånden med stigende nysgjerrighet. "Selvfølgelig for da må kineserne pløye over Russland seks ganger." igjen," sa han. Ånden ble noe forbauset og Hyttebygging En gruppe sosiologer ville studere intelligensen til engelskmennene, franskmennene, spanierne,russerne og litauerne. De plasserte to menn og en kvinne av hver nasjonalitet på en stillehavsøy. Det eneste de fikk med seg var tømmer. Noen måneder senere kom sosiologene tilbake for å se hvordan utviklingen hadde gått. Da de kom til britene så de det var bygget tre pene hytter med gjerder rundt noen små hageflekker. "Som vanlig," svarte russerne. "Hvor er kvinnen?" "Proletariatet? Å, hun arbeider på åkeren," svarte de mens de fortsatte å spille. Sosiologene fortsatte til de kom til litauerne. De sto i en gruppe og klødde seg i hodet som om de undret seg fælt. Like ved var det satt opp pæler som markerte tomtene. Tømmeret var pent ordnet i tre stabler. talelse til Gorby "Hvorfor har dere ikke startet byggingen?," spurte sosiologene. "Tja," svarte den ene litaueren. "Vi venter et regjeringsskifte snart ..." Landsbergis i denne iHans første årene, men deretter vil det oppstå en akutt mangel på sand. Spørsmål: Hva erforskjellenpå sosi- alismeog kapitalisme? Svar: Kapitalisme kers utbytting er menners- av andre mennesker. Sosialisme motsatte. er nøyaktig det Sosiologene gikk så til franskmennene og noterte seg to hytter. "Hvordan har du det?," spurte de i den første hytta. "Bon bon," svarte en mann som satt sammen med en kvinne på en liten benk. menn satt rundt et provisorisk bord og spilte kort. Tø,mmeret var borte. "Hvordan har dere det?," spurte forskerne. Vytautas Spørsmål: Hvavil/e skje ommaninnførte kommunisme iSahara? Svar: Alt ville være bra de tre "Hvordan har du det?," spurte de en brite. "Jolly good," svarte han. "Hvordan er naboene dine?" "Vet ikke. Vi er ikke blitt skikkelig introdusert ennå," svarte engelskmannen. Sosiologene noterte seg dette og fortsatte så ned til den spanske kolonien. Der ble de møtt aven kvinne kledd i sort som knelet foran to kors. Stille fortsatte de til russerne. To synes å være helt enig - dell i Stillehavet "Og hvordan har madam det?" "Å, hun har det utmerket. En uke er hun min hustru og min nabos elskerinne, og neste uke er hun min nabos kone og min elskerinne." President Innføring i kommunisme ut- saken ... FOfO:GyrisDuniauskas 10 SpØrsmål: Hvoifor reiser KGB joik alltidtreogtresammen? Svar: Den ene kan lese, den andre kan skrive, og den tredje holder et øye med de to intellektuelle. SpØrsmål: Hva er Moskva Strykekvartett ? Svar: Moskva Symfoniorkester tilbake fra en tur til Vesten. Spørsmål: Hva er defire største problemenefor sovjetisklandbruk? Svar: Våren, sommeren, høsten og vinteren. Spørsmål:Hvamenesmed ''proletari- atets internasjonale solidaritet"? Svar: F.eks. når det ikke fins kjØtt i butikkene i Moskva tidig som slakterne streiker. sam- i Budapest LITAUEN-Nm - NR. 2- 1991 • Mai I Litauen Våren hadde fjorten dagers forsprang på Oslo i ViInius. I alle fall var det inntrykket 14. mai i år. Foreningen Litauen-Norge stod i spissen for arrangement av store 17. mai-festligheter. Som formann i vår forening var jeg invitert til å delta. Dessuten skulle jeg holde gjesteforelesning ved Vilnius Universitet. fjernsynstårnet 13. januar. En utstilling av norske grafikere ble åpnet 17. mai. Jurate Stauskaite fra styret i Foreningen Litauen-Norge var drivkraften bak den- filharmoniske orkesters konsert til ære for dagen i byens flotte opera. Scenen var pyntet med litauisk og norsk flagg. - Det norske en gave fra vår forening. Dirigenten var Av Johan L. Stang norsk, Terje Mikkelsen, 17. mai ble vi norske omvisning i byen og ne. - og hardingfeien var mottatt av ByrtJdet i beveget møte med steDagens store begivnorsk, Sven Nyhus. Vilnius, fulgt opp av det for massakren ved enhet var det litauiske Toner fra Edvard Grieg og Johan Halvorsen flommet over oss i litauisk formidling. Bak dette gedigne arrangementet og kombinerte festmøte og medlemsmøte 18. mai, stod en annen litauisk ildsjel, Jurate Mikiskaite. Litauens nasjonalitetssammensetning % antall % 1959 antall % 100 2.711.445 100 1923 antall Total befolk. 2.1~8.159 80.6 Litauere 1.739.489 Russere Polakker 50.727 65.628 2.3 4.421 0.2 Hviterussere Ukrainere Jøder Latviere Tartarer Tyskere Sigøynere Armenere Uzbekere Moldavere Azerbajdzjanere Tsj uvasjinere Kasakher Grusere Estere Tadsjikere Mordvinere Basjkirere Karaemere Osettere Marienere Bulgarere Udmurtere Turkmenere Grekere Rumenere Finner Karelere Komere Koreanere Kirgisere Lezginere Ungarere Andre 154.321 14.883 88.568 3.0 7.2 0.7 4.1 1979 antall % 3.391.490 100 1989 3.674.802 2.150.767 79.3 2.712.233 80.0 2.924.251 79.6 231.014 230.107 8.5 303.493 247.022 8.9 344.455 257.994 9.4 30.256 17.692 24.672 6.318 3.023 11.166 1.238 471 8.5 1.1 0.7 0.9 0.2 0.1 0.4 164 57.584 31.982 14.697 4.354 4.006 2.616 2.306 955 2.011 724 1.078 468 567 623 546 207 366 293 352 7.3 1.7 1.0 0.4 0.1 0.1 0.1 0.1 0.1 0.1 277 142 158 137 193 168 28 121 138 110 140 223 49 59 40.122 1.9 100 4.557 0.16 11 1.114 0.1 63.169 44.789 12.392 4.229 5.188 2.058 2.718 1.655 1.453 1.450 1.314 687 663 658 598 522 491 420 289 273 241 237 224 193 174 173 162 159 134 119 118 112 107 933 Hun var for øvrig med sitt eminente ensemble, Banchetto Musica le, i Oslo i februar. - Hun er ventet med dansere og musikere til Oslo og Telemark i juli. Korene imponerte 1.7 Festmøtet 18. 1.2 mai ble holdt i et 0.3 nyoppusset, 0.1 gammelt pale, 0.1 kalt "Kunstner0.1 palasset" - og var 0.1 nærmest en fort0.1 satt 17. mai-fest. 0.1 Programmet var 0.1 preget av mu0.1 sikk, korsang og danseinnslag - og taler for dagen med professor Uudvikas Kimtys og Johan L. Stang som hovedtalere. 7.0 Barne- og ungdomskorene imponerte. De haddetil og med lært noen norske folkeviser - og sang på norsk. - Tre norske musikkstudenter utgjorde et solid norsk, musikalsk innslag som trio. LITAUEN-NYTT - NR. 2 - 1991 viet Army invasion of Lithuania in 1940, at that time, two Soviet Border guards were killed as a means to cause provocation along the borders of Lithuania. Press releases from Supreme Council of The Republic of Lithuania Bureau of Information Audrius Release No. 206 - May 19, 1991 Exchange Of Fire At The Salcininkai Border Results In ODe Death. On Mai 18, 1991, at 1:05 pm, at the Salcininkal border post, at Soviet type "V AZ-2109" government car, No Z7229, drove past and stopped 2030 meters from the post. Out of the carclimbed out an individual dressed in civilian clothing with a pistol and began to fire upon the post workers. An exchange of fire took place in which border offieer, A. Stasaitis, with a hunting rifle, fatally wounded the individual, later identified as Aleksander Nikolajevic sianmilitia. Fijaz, member of the Belorus- To investigate this incident a governmental commission of the Republic ofLithuania has been fonned which, together with the public prosecutorts department of the Republie of Lithuania and the Byelorussian Government, is making inquiries as to whether the officer of the Lithuanian border security did not exceed indispensable fence. de- Release No. 207 - May 19, 1991 Military Another Acts Of Provocation Death. Results Butkevicius, the National Security Department Director, stated that the acts of the Soviet agression encompass many spheres: Eeonomic pressure, Division of Lituanian Territory (May 22, 1991 the Polish-ethnic minority in the region of Vilnius declared autonomy in that they demanded to have both Soviet, Lithuanian and/or Polish citizenship, their own flag and national emblem, and that the customs post and national se- In Between 2:30-3:00 this morning at the Krakunai Border post, Lithuanian border captain, Gintaras Zagunis, was shoot dead by a hunting rifle. After the fatal incident at the Salcininkai border yesterday (see relase No. 206), the Lithuanian National Security Department placed all border posts off duty for the night in order to prevent another incident of provocation. At the Krakunai border post, workers stayed nearby with local residents whereby G. Zagunis went on the post to assess the situation. During the night local residents attest to hearing four shots and a car driving without its lights on from the post. At 6:00 this morning, the body of G. Zagunis was found shot dead at the post. Also during this night, in Salcininkai region, two border posts were [ound destroyed by bullets. These military acts of aggression are taking place in order to create a provocation and to destabilize the present political situation in The Republic of Lithuania. curity department structures demonstration of power. be eliminated), and Release No. 209 - May 23, 1991 Continuing Aggressions By Soviet Military Forces Against Border Control Customs Posts. Between 3 and 7 am today on the LithuanianLatvian border, border control customs post in the following regions of Lithuania were devastated and burned: Birzu reg, Germaniskis post., Pasvalio reg., Salciai post., Akmenes reg., Vegeriu post., Zarasai reg., Smelynes post. The attackers, who are believed to be black beret OMON soldi- concerning Lithuania, besides what the latest acts ofviolence by the Soviet military are, is what stage are Lithuanian and Soviet talks at. An official meeting between Soviet and Lithuanian official delegations took place in Moscow at the beginning of April, during which a joint protocol was signed stating that the next official meeting should take place at the end of April or beginning of May. As of yet, all attempts by the Lithuanian side to contact representatives of the Soviet delegation have been fruitless. Numerous telephone calls have been made, but official Soviet representatives are consistently "unavailable". Since no headway is being made on a leve! of official de1egations, already last month President of the Suprerne Council of The Republic of Lithuania, Vytautas Landsbergis, suggested to Soviet President Mikhail Gorbachev that they meet and discuss the situation one-on-one, moreover since aggression by the Soviet military on Lithuanian territory is continuing. (As reported in earlier releases, in the past week two people have been killed and just this past night four Lithuanian customs posts have been destroyed by Soviet military, causing injuries. Also, one division of Soviet Pkov paratroopers has returned to Lithuanian-Byelorussiian border. The Pkov paratroopers are the division which executed the bloody aggression in Vilnius 00 January 13.) On May 21 in a telegram President Landsbergis once again repeated his proposal to Mr. Gorbatchev to meet, but has yet not resceived an answer. Mr. Landsbergis also attempted to telephone the Soviet President today, but has as yet been unsuccessful in reaching him. Release No. 210 - May 23, 1991 Occupation Organization Of The Technical Sports "Vytis" Mr Stanislovas Ramoska Stated: division of the Vilnius Technical Sports Club (Basanaviciaus street l~), were expelled from their office building. These actions were led by Lieutenant Colonel Nikolaj Ivanovic Fomenko, the deputy of General Taurinskas, who was the head of the former military sports organisation, DOSAAF. The non-existant DOSAAF rifle club, which is led by Juozas Adomaitis, who was the head of the former Vilnius Lenin District police and a participant in the Afghanistan pied three rooms. war, has occu- ers and special division paratroopers posted in Latvia, drove from Latvia into Lithuanian temtory in "UAZ" Soviet type jeeps. The attackers didn't shoot, but forced the border control guards to lay down on the ground and vandalized and burned the customs post. In the region of Birzu, Donatas Kaulinis, a customs post guard, was heavily beaten with the butt end of an automatic weapon and was hospitalized. In the region of Zarasai, Virginius Burkauskas, also a customs post guard, was similarly beaten and hospitalized. Similar acts of aggression at customs post earlier along the Byelorussian border. Audrius Azubalis, the offidal press-spokesman for the Supreme Council of the Republic of Lithuania, siated that the destruction of customs post along the borders of Lithuania is intended not only to increase terrorism in Lithuania and to provoke exchanges of fire, but al&<>to destroy the Lithuanian economy. The destruction of customs post creates opportunities for black marketeers and, ,?rganized crime members to smuggle goods out of Lithuania without regulation. Azubalis noted that these acts of aggression by the So- sedconcern that agroup of OMaN militiaon May 24,1991, at 9.10 om, in the Pasvalio region, at the Salociai customs post, had shot up Lithuanian Parliament member R. Rastauskiene's automobi- sing it may lead to the most serious of problems. Difficult to stop the anger of our citizens concerning the developing situation, we categorically dem and that you take the most active measures to stop any sort of incidents c.onducted by the Soviet Army, units of the USSR Ministry of Internal Af· fairs or private persons throughout the entire temtory of The Republic of Lithuania. The note from the Republic of Lithuania's Ministry expresses regret that such OMON actions are occuring in contradiction with the positive moves in dialogue between the Soviet Union and Update on Lithuanian-Soviet Relations. The most recently asked question by journalists y esterday between 3 and 4 pm several employees of the "Darius and Girenas" aeronatics club, a Release No. 208 - May 23, 1991 The escalation of such terrorist activity forces to government of Lithuania to categorically state that the patience of our people has its bounds, that only a few steps remain before reaching open confrontation, and that through careless actions the Soviet military is destroying the attempts of the Government of Lithuania to stop people from taking repercussional action after effective and useful contacts between representatives of the USSR leadership and The Republic of Lithuania had been set. We have reached a critical treshold, and cros- Release No. 211 - May 24, 1991 Lithuanian Prime Minister Sends Telegram To Moscow Concerning Latest Violent Acts By Soviet Military In Lithuania. The following telegram was sent taday by prime minister of the Republic of Lithuania, Gedeminas Vagnorius, to USSR Minister of Internal Affairs Pugo and USSR minister of Defence Yazov: The Government of The Republie of Lithuania draws YOUI attention to the fact that the Soviet annyand units of the USSR Ministry ofIntemal Affairs. These activities include attacks on customs post, government offices, offidals and citizens of the Republic of Lithuania. In such a way, on the night on May 22-23 five customs posts became the victims of regular acts of barbarism, they were in essence demolished. Great anger is raised by the fact that during these attacks peaceful citizens are beaten, their dignity is insulted, and theft of government and private belongings is executed. Release No. 212 - May 24, 1991 Vilnius Police Ammunition Wharehouse Robbed By Lithuanian Police Deserters. At 12:40 am today the Vilnius Police ammunition wharehouse (Jogaila street) was robbed of 40 automatic weapons and 10,()(X)rounds of ammunition. The nine Lithuanian police deserters, who were led by a former militia communist politrook-functioneer named Roschin drove to the wharehouse in three "UAZ" Soviet type jeeps, threatened the two guards with guns" forced therr way into the wharehouse, stole the weapons and ammunition, and transferred the goods to the Black Beret OMON. Release No. 213 - May 25, 1991 The Destruction Of Border Control Custom Posts Along The Lithuanian-Latvian Border By Soviet Military Continues The Lithuanian National Security Department has informed us that on the evening of May 24, 1991, at 8:30 om, the Kalviai bordercontrol customs post in the Joniskis region was devasiaied and bumed. The attackers, wearing camoflage uniforms and black berets entered Lithuania from Latvian temtory. They arrived at the Kalviai post in two "UAZ" automobiles which had militia insignias (yellow , with blue stripes), a 'Latvija' van, and a 'Ziguli' automobile. There were 16 attackers, the Kalviai post workers, resceiving warning prior to the attack, managed to leave unhanned. The attackers worked in two groups. ane group surrounded the Latvian border post while the other surrounded and fired upon windows and burned the Kalviai post and tore down the Lithuanian national flag. The group then moved on to the post liv ing quaters where they forced their way inside, ransacked and seized nine bully clubs. Local residents upon withnessing the attack, informed the police. The Lithuanian police anived at the post to find themselves threatened with a rocket launcher, automatic weapons, and grenades. A grenade detonator was later found at this site. The entire attack lasted approximately ten minutes. At 9:25 om, this same evening, the same above mentioned vehicles and men wearing camoflage uniforms with black berets destroyed and bumed the Salociai border control customs post. The post workers were forced to undress and the post captain was beaten. A car, belonging to a member of Lithuanian parliament was destroyed with bullets. At 11 :30 pm, again this same evening, the Lavoriskis border control customs post was burned and workers were beaten by the same above mentioned individuals. At l: 15 am this morning, the Medininkai border control customs post (approx. 30km from Vilnius) was destroyed and bumed again by the same individuals. (Details to follow) Release No. 215 - May 25, 1991 Lithuanian Ministry Of Foreign AfTairs Sends A Note To The Soviet Ministry Of Foreign AfTairs Expressing Concern Of Recent Acts Of Aggression Against Lithuanian Control Customs Posts. Border On May 24, 1991, the Republic of Lithuania's Ministry of Foreign Affairs which stated a protest of Soviet Union Ministry of Internal Affairs for allowing the members of the special division of militia to raid and attack border control customs post. The noteexpresses that in the OMaN attacks, which began on April 28, 1991, post workers have been harrassed and property of the posts have been destroyed or seized. Lithuanian Ministry expres· 12 le. On the even~ng of May 23-24 the Vilnius police patrel post was raided and from the wharehouse was seized 40 automatic rifles, 11 pistols, 11.000 rounds of ammunition, 3 walkie-talkies, lO-bully clubs and a car. Everything was brought to the USSR Internal Affairs Special Militia Division base stationed in Vilnius. the Republic of Lithuania. These uncontrolled armed people are endangering the lives of the people and creating an escalating dangerous situation. The Ministry of Foreign Affairs of the Repubtic of Lithuania expresses hope that these members of the special division of militia will stop their banditry and return the seized property. The Ministry has faith that objective justiee will be served in trying the guilty individuals and will do everything to ensure that in the future no more such events will take place. Release No. 216 - May 25, 1991 Lithuanian And Byelorussian Officials Sign Joint Protocol Concerning Deaths Of Two Persons At The Byelorussian-Lithuanian Border Earlier This Week. As reported in earlier releases, on May 18 and 19 two persons were killed by gunfire at Lithuanian border, one a Byelorussian militia officer and the other a Lithuanian customs officer. After the incident Lithuanian and Byelorussian governments decieded to form government commitees to investigate the inddent. At a meeting of commitee representatives yesterday, chairman of the government commitee of the Republic of Lithuania, Z. Vaisvila, and deputy chairman of the government comrnitee of the Byelorussian SSR signed a joint protocol. The text is as follows: l. Government commission representatives, after having heard reports by representatives of the procuracies of the Republic of Lithuania and Byelorussia on the incidents which took place at the border of friendly republics, view these incidents not as political conflicts, but qualify them as a tragedy resulting in two deaths. 2. Procurators of the Republie of Lithuania and the Byelorussian SSR recommened that (the commitee) find forms of action according to law investigating the facts of these two people's death at the Lithuanian-Byelorussian border on May 18 and 19, 1991 thorougWy, carefully and objectively. Release No. 217 - May 25, 1991 Lithuanian in Moscow. and Soviet Representatives meet The press bureau of the Government of the Republic of Lithuania issued information on yesterday's meeting in Moscow between the initiator, Lithuanian Prime Minister Gedimoinas Vagnorius, and the USSR Council of Ministers Deputy Chariman Vitaly Doguzhyev. During the meeting they discussed issues of the process of negotiations between Lithuanian and Soviet delegations. It was agreed that delegation working groups will meet in the upcoming week to discuss an official meeting of delegations which is to take place in the first half of June. With an aim of cooperatioo in the sphere of crirne, it was agreed to coordinate the activities of law enforcement agencies. With this in mind, the USSR Ministry of Internal Affairs and the Ministry ofInternal Affairs of the Republic ofLithuania will exchange representatives. Also discussed were the customs border control post incidents. The USSR Government expressed confidence that the Governments of Republics will take measures to put an stop to the incidents, and that arising conflicts will be sol ved , constructively. Issues of ecoqomic relations between the Republic of Lithuania and the USSR were touched upon. Among these, the possibility of a representative from the Government of the Republic of Lithuania to take part in the work of the Inter-Republic Eeonomic Commitee was discussed. Also participating in the meeting were Republic of Lithuania Minister Aleksandras Abisala and USSR Internal Affairs Minister Boris Pugo. LITAUEN-NYTT responsibility for such acts lies with the leadership of the USSR Ministry of Internat Affairs. Mr. Pugo could not explain the self-willed activities of his subordinate OMaN groups, he only noted that he will send a group of persons to investigate the situation. and other individuals from any sort of dangerous criminal attacks by using all legal means and methods, and to resist any attacker. 4. To charge law enforment agencies. of the Republic of Lithuania, in cooperation with institutions of neighboring states, to take supplementary actions that all such crimes be thorougWy and objectively investigated, and their executors be prosecuted and punished. It is necessary to make the concJution, based on al ready executed actions of armed robbery by the "OMON" formations of the USSR Ministry of Internal Affairs and the said investigation, whether this entire formation may be declared a group of bandits and terrorists with relevant responsibility placed on each member of the group. 5. To charge the Government of the Republic of Lithuania to fundamemally strengthen the security of the state borders of the Republic of Lithuania, to conduct the reconstruction and fortification of the demolished border control post and custorns offices of the Republic of Lithuania. 6. To authorize the local govemments located at borders to prov ide the departmenlS of national security and customs with all-round support so that the normal functioning of border control posts and customs be guaranleed. Release No. 221 - May 27, 1991 Release No. 222 - May 27, 1991 Parliament Adopts Resolution Conecrning Illegal Activities Of The" OMaN". The Supreme Council of the Republic of Lithuania adopted a resolution today "On the 'OMaN' (black berets) of the USSR Ministry of Internal Affairs and other formations of the USSR in Lit· Lithuanian Par lia ment Issues Appeal At a dosed session of the Supreme Council of the Republic of Lithuania today the following "Appeal to the Citizens and Residents of Lithuania" was adopted: Release No. 220 - May 25, 1991 Release No. 218 • May 25, 1991 Council Of The Baltie States lssues Appeal Concerning Latest Acts Of Violence. The leaders of the Baltie States, Arnold Ruutel, Anatolijs Gorbunovs, and Vytautas Landsbergis. signed a council of the Baltie States appealloday "to the parliaments, govemments, and nations of the World". The text is as follows: "The armed fOTces of the Soviet Union and unils of the [nterior Minisuy have, in reeent weeks, attacked various buildings and facilities on the territory of Estonia. Latvia, and Lithuania. These attacks have resulted in numerous injuries and severe material damages. Each day brings grealer insolence, harassments, and a new level of aggressive and provocatory anacks. On May 24, near the Lithuanian settlement of Salociai, Soviet soldiers, during their auack on a customs post, shot at and damaged an automobile being driven by a memberof Parliarnent of the Republic of Lithuania, Mrs. R. Rastauskiene, and later crudely assaulted her. The present situation is reminiscent of the period prior to the tragic events of January, 1991. Once again we are faced with a broadly coordinated operation being conducted simultaneously in all three Baltic states. That which is now transpiring c1early es given by constructive delegations USSR have USSR. shows the insincerity of the guarantethe Kremlin to the entire World when negotiations between the offidal representing the Baltic states and the not commenced due to inaction by the The Council of the Baltie states appeals to parliaments, govemments, and nations, asking them to voiee their resolute protest against new violenl acts by the USSR in the "'Baltie states. So long as these attacks on people and facilities continue, it is impossible to earnestly rely on assen-ions of the continuation of reform and the process of democratization in the Soviet Union. In January, international solidarity was capable of nOliceably influencing the course of events, only after, unfortunately, irreperable damage had already occured. This time, this must not be allowed to occur." Release No. 219 - May 25, 1991 Lithuanian Parliament President Issues Appeal The President of the Supreme Council of the Republic of Lithuania Vytautas Landsbergis, issued an appeal today "To The Leaders Of The Western Democraties". The text is as foUows: "The USSR, which, in 1940 brutally violated and broke its own peace treaty of 1920 as well as other bilateral agreemenls with the Republic of Lithuania, to this day does not acknowledge international legal norms regarding Lithuania, and refuses to conduct constructive negotiatjons with representatives of Lithuania. Furthermore, as of January of this year, the anned forces of the USSR have not desisted in their actions against Lithuania. COnlinuing the occupation of television facilities, new buildings are now occupied, property is destroyed, people are killed, injured, abducted, and harassed. Today, new targets have been chosen in the continuing policy of Soviet state-sanctioned violence: Cusloms services, national defence institutions, and the police force. Morover, pseudo legalist reasoning is used in seeking legitimacy for the destruction of these Lithuanian state institutions, such as decrees issued by the USSR President and other Soviet documents, the interpretation of which continues to be used to lay c1aim to Soviet "sovereignty" over Lithuania. The agreements signed between Hitler and Stalin in 19391eft the state ofLithuania, a member of the League of Nations, to the disposal of the USSR, within its "sphere of interest" . From that moment on, with Hitler's consent, the USSR could do what it pleased to and in Lithuania. Can it be that this agreement between two criminals is still valid today? Can itbethat the RepublicofLithuania is still considered to be within the "sphere of Soviet interest", in which the USSR may act as it pleases? Vour silenee on this matter may be decisive and unforgivable. Silence in this time of danger may be interpreted as theequivalent of new signatures beneath those of Ribbentrop and Molotov. That is why I trusl that you will speak out and c1early voice the position of the democratic countries. The events of January must not reoccur in the Baltic states." Soviet Internal Have No Hand Affairs Minister Claims In Violenee In Balties. To At approximately l pm today Deputy Prime Minister Zigmas Vaisvila spoke with USSR Minister of Internal Affairs Boris Pugo over the telephone. Mr. Pugo affirmed that he knew of the events (recent attacks on customs post in Lithuania) and slated that the OMaN (black berets) groups in Riga and Vilnius were acting without orders issued by him. In Mr. Vaisvila's option the conversation was not constructive. Mr. Pugo, basing his argument on the decree of the President of the USSR to liquidate customs posts, attempted to turn the conversation in another direction, expressing his option on Lithuania's independence. Mr. Vaisvila stated that the Ministry of lntemal Affairs of the USSR, in suppoI1ing divisions of the OMON who are executing criminal acts and rnocking unarmed civilians, is condoning selfwill and terrorist activities. He stressed that all huania and their activities against the Republic of Lithuania and its citizens". RecentJy, violent actions of armcd formations of tile USSR against public offices and organizations of the Republic of Lithuania, against their officers and civilian population, have become more frquent. These actions are being carried out by the "OMaN" armed formations of the USSR Minislry of Internal Affairs as we)) as by other armed military groups ofthe USSR. Despite the fact that such actions of violence are condernned by the govemments and the public in rnany countries of the World, that the USSR leaders have more than once promised not to use force against Lithuania, rnilitary forces of the USSR and armed units of the USSR Ministry of Internal Affairs are escalating actions of violence is directed against border control posts, customs offices and their officers, as well as against people residing in the border area. These actions disturb the normal functioning of state institutions of the Republic of Lithuania, their property is being devastated and vandalized, people are being injured and their Iives endangered. By such provocative actions the USSR seeks to destabilize the political situation, to provoke disturbances, and thereby innict harm on the Lithuanian state. These actions contain signs of serious crimes, therefore legal proceedings under the laws of the Republic of Lithuania must be instituted against the persons who cornmitted thern. The unlawful subdivision of the USSR procuracy in Lithuania attempts to cJoak these actions of violence in the image of lawfulness. All responsibility for the actions of annOO formations in Lithuania falls on the USSR leadership, it. despite its auempts to evade The Supreme Council of the Republic of Lithuania, condemning these unlawful actions and stri ving to insure the security of the Republic of Lithuania and its population, accordingly resolves: l. Todeclare that the "OMON" formation of the USSR Ministry of Internal Affairs functioning in Lithuania, as well as any other formations which are not provided for in the laws of the Republic of Lithuania, are illegal, and any actions of force carried out by these formations against the republic of Lithuania and its population are criminal. 2. To note thal under the laws of the Republic of Lithuania criminal proceedings are instituted not onJy against direct perpetrators of relevant crimes, but also against their organisers, investigators and accessories, as well as persons who covered up the crimes, made their uncovering more difficult, or did not inform anyone about them. '[be execution of an illegal order does not exempt the individual who committed the crime from criminal responsibility. 3. To remind that each offidal, citizen and any resident of the Republic of Lithuania enjoys the enforced and state-guaranteed constitulional right, according to the provisional basic law, to defend oneself and one's state, secured property The political and military leadership of the Union of Soviet Socialist Republics, in continuing and expanding its acts of aggression against the Republic of Lithuania, its institutions and residents, is attempting to hire mercenaries from arnong the latter and pull them into crimes which may be qualified both as international terrorism and as simple armed robbery. The participants of those crimes will have to account for Ihern according to law, as well according to the An-ide 75 of the Penal Code of the Republic of Lithuania which allows for the punishment of participation in activities of banditry. The Supreme Council of the Republic of Lithuania urges individuals serving in the terro· rist ranks of the "OMON" to SlOp their criminal activities against the Republic of Lithuania and itsw residents, not execute illegalorders received, to Icave that service, and to not become criminals without understanding whether they are doing this against their own will. The Supreme Cøuncil of the Republic of Lithuania invites all residents of Lithuania to remain calm, uphold law and order, and not give in to provocation and threats. Release No. 223 - May 29, 1991 Attaeks On Lithuanian Border Customs Posts Continues Control May 28, 9:30 pm a "Ural" Soviet type truck with approximately 15 passengers dressed in both civilian and military elothing and carrying automatic weapons dreve up to the Lavoriskes (region of Vilnius near Vilnius-Polockas road) border control post where four guards were on duty. The attackcrs kicked the guards and heavily beat the guards using the butt end of automatic rifles, burned the post, and drove away towards Sumskas by 9.49 pm. Algirnantas Mitickas, the shift's head, suffered broken ribs and head injuries. Vladas Cesiunas, a customs post worker, suffered severe head and body injuries. Both workers were hospital ized. Relase No. 224 - May 29, 1991 Lithuania Ultimatum Onee Again Reeeives An The President of the Supreme Council of the Republic of Lithuania, Vytautas Landsbergis, received a letter today dated May 24, 1991, from the head of the General Staff of the USSR Anned Forces and Deputy Defence Minister, M. Mose· jev, concerning problems of the USSR Anned Forces. The letter demands that youths in the Republic of Lithuania serve in the USSR Anny or Ihat money be paid for those who do not serve, and that the Republic of Lithuania execute the orders of the USSR Cabinet of Ministers concerning the 1991 draft into the USSR Army, otherwise the General Staff of the USSR Armed Forces "retains 2- 1991 the right to utilize any means" to do so. The President of the Supreme Council of the Republic of Lithuania, Vytautas Landsbergis, notOO that citizens of the Republic of Lithuania, both according to the constitution and to law, do not have to serve in a foreign annyand that this is well known to the leaders of the USSR military. "Each fact conceming earlier kidnapping of youths in Lithuania has been documented", said Mr. Landsbergis, "with a legal case filed against USSR military personnei, even though they hid inside their units or in the territory of their garrisons." "The new threats directed at Lithuania by the USSR Anned Forces are reminiscent of their actions in Vilnius in January ofthis year," he said. "These threats do not help in the attempt to form an atmosphere for constitutional negotitiations, and perhaps even strive to create waves in that atmosphere before negotiations begin. It is regrettable that the USSR does not refrain from a style of ultimaturns, while the demand for money is all too similar to the nearly daily anned robberies in Lithuania by USSR military personneI. " "Neither Lithuania, nor its citizens are hostages of the U~SR", he concluded. Release No. 225 - May 30, 1991 The Joint BaUic Council Met Today In Vilnius In Vilnius, leaders of the three Baltie states met today in a joint Baltic Council and adopted the following resolution on 'Agreement on cooperation preparaing for negotiations with the Union of Soviet Socialist Republics': The Council of the Baltic states obligates the delegations of Estonia, Latvia, and Lithuania, which are holding meetings with the delegations of the Union ofSoviet Socialist Republics, to cantinueefforts to accelerate the comencement of true negotiations, to exchange detailed information on the topics and results of each meeting. This should facilitate the coordinatian of Current positions and serve the preparation for eloser cooperation in coming negotiations with the Union of Soviet Socialist Republics. The Council of the Baltic states also issued a 'Statement on the actions of the USSR against the Baltic states and their people'. The text is as following: From the beginning of 1991, the leadership of the Union of Soviet Socialist Republics terminated consultative contacts and negotiations with the authorised delegations of the Baltic states and turned to armed violence. Despite the apparent resumption of these contacts at the present time, military actions of the Union of Soviet Socialist Republics against the Baltie states and their peoples continue. The ministries internal affairs of the Baltic states, the Depanment of National Defence of the Republic of Lithuania, driving and pilot tra· ining centres, and most recently, boarder checkpoints. In this way, following the events of January this year, additional buildings and other fad· lities have been seized, accompanied by the devastation of property and new instances of beatings and robbery of citizens' personal effects. Exceptional insolence has been exhibited by the OMON special forces unit of the USSR Ministry of Inter· nal Affairs, from which the military and political leadership of the USSR has repeatedly attempted to dissociate itself. These attempts are entirely un- ' lawful, as the OMaN forces are maintained and anned by the Union ofSoviet Socialist Republics. The maintenance of such military formations of terrorist character, at times assuming the role of mercenaries, must be condemned everywhere as a continuation of stalinist aggression inco~patible with the prornises of the USSR not to use force and to seek reform in keeping with the prinsiples of a democratic, law-govemed state. A state which pennits the use of violence as a political instrument must not expect multi-billion dollar credits from democratic states. Political organisations directed at present from Moscow which have survived or have been newly established must abide by the legal norms of the Baltic states. Their manipulation by the Union of Soviet Socialist Republics against the sovereignty of the Baltic states is impermissible subversive activity. Furthermore, it is impermissible to designate military formations temporarily stationed on the territory of the Baltie states as a local political power called to solve the future of the said region in Europe. New ultima by the anned forces of the USSR containing demands that young Baltic citi- 13 I - NR. ~_ LITAUEN-NVTI • NR. 2 - 1991 zens serve in a foreign army or issued threalS of forced conscription, so reminiscent of the situation on the eve of the January invasjon, give rise to a new wave of tension and anxiety. The peoples of the World must not remain indifferent to these de- are bridges). A numberof soldiers made their way through the barricades and harrassed several civiJians before returning to the other side of the barricades. About 20 soldiers posted themselves near the Lithuanian Govern- velopments. ment buildings. Militarycheckpoints were set up on several bridges in Vilnius, as weU as in the Vilnius airport and Central railway station. Military patrols were also spotted near the Ministry of Internal Affairs and a number of Vilnius police stations. Two members of the Release No. 226 - May 31, 1991 Lithuanian Government Issues Statement On Participants In ~OMON" Activities. y esterday the Government of the Republie of Lithuania issued a slatement conceming a promiseofcenainguaranteeslO participants in "OMON" activities who leave the ranks of the "OMON", as well as filed crimina] cases against those who do not. The text of the statement is as follows: From January through M.y of 1991. special task force of the mililiaofthe USSR Ministry of lntemal Aff.i" (OMON), fl.grantly breaking the law and with the use of weapons, has been auaeking government institutions of the Republic of Lithuania, as weJl as robbing and injuring its residents and officials_ This force participated in terrorist activities, during which customs post were attacked. They stole money, automobiles, weapons, ammunition, documents and other propeny. The Supreme Council of the Republic of Lithuania has decJared that the OMON group of the USSR Ministry of Internal Affairs which is involved in criminal activiry and other anned formations in Lithuania which are not set fonh by law of the Republic of Lithuania are illegal. The USSR Ministry of Internal Affairs and leaders of the armed forces have assured (the Lithuanian Government) that these terrorist anacks are not being executed under theirorders. Therefore, the activities ofthis formation areconsidered to be an anned group's criminal outbursts. The Government of the Republic of Lithuania promises all who leave the "OMON" by June 7, 1991, that it will assist them with employment, and guarantees that they will not be discriminated against. Those whodo not leave and wiJl remain in this formation witl be considered panicipants of a criminal group and will be held accountable according to penal responsibility set by law. The Government of the Republic of Lithuania invites ressidents to remain calm and not to give in toprovocation. Out weapon is patience and peaceful opposition. Only official establ ishements of law and order should bar the way for criminal activity. Release No. 227 - June 4, 1991 Lithuanian Parliament To Soviet Prosecutor's President Reaction Office Statement On January 13 Incident In Vilnius. The Soviet prosecutor general's office issued a document today todeputies of the USSR Supreme Soviet on its concJusions concerning the bloody events that took place on January 13, 1991 during the take-over of the Lithuanian television tower and station, leaving 14 dead and hundreds injured. In the repon the prosecutor, Nikolai Turbin, cJaimed that the troops were called in 10 restore order and were met with violence. This is in direct contradiction to hundreds of eye-witnesses, including representatives of foreign media, who saw unanned people be crushed by tanks and shot by automatic weapons. In reaction to the document, Presidenl of the Supreme Council of the Republic of Lilhuania, Vytautas Landsbergis, said the following: 'It would be difficult for any law enforcement establishment and slate to compromise thernselves more (than the USSR has through this document), a state in which the establishment oflaw and order is called the General Prosecutor's Office. Truth and Justice are not valued there whatsoever, there are not even signs of evolulion towards a state under law. In such state the general prosecutor could be someone like journalist Nevzorov, who manufactures false propaganda for government money. Now the USSR general prosecutor's office iseaming its living in the same way. Its lies are as impudent and boundless as crime against humaness, which has no statute of limitations.' Release No. 228 - June 4, 1991 Lithuanian Parliament Presents Comments On lncreased Military Movement In Vilnius Earlier Tonight.. At about 9.30 pm tonight, significanl Soviet military movements was noted Vilnius. Approximately 50-100 fuUy-armed soldie" drove up on lhree approaches to the Suprerne Council (of these, two Lithuanian National Security Force were detained by Soviet soldiers. 80th have since been released and did not experience any significant mistratment. The Lithuanian leadership tried repeatedly, but unsuccesfuUy, to contact Soviet Defence Minister Dmitry Yazov, the Baltic Military District Commander Colonel-General Fyodor Kuzmin, and the Vilnius City Soviet Military Commander, General Grigory Uskhopchik. Following information given by Supreme Council President Vytautas Landsbergis concerning the increase of military activity throughout the city broadcast on Lithuanian television, citizeos of Lithuania gathered around the building. At the present time the military checkpoints around the Parliament building have dispersed, although there are still scattered reports of checkpoints in the city. President of the Supreme Council of the Republic of Lithuania, Vytautas Landsbergis, commented on the military activity: "According to certain indications, the present time is right for a new Soviet attack against the Republic of Lithuania. Gorbatchev is traveLIing to Norway, Yelstin is outside of Moscow, busy with his election campaign. I would also note today's information release signed by Soviet procurator-general Nikolai Trubin, which directly encourages the Soviet military to engage in such action. This is the last attempt to change the course of events in Lithuania before the signing of new union treaty, and before Gorbatchev's desire meeting with the G- 7 leaders in London, and before a positive solution to the problem of Lithuania's independence which is inevitably approaching. In light of the Soviet's repeated threats to liquidate the Lithuanian National Security Department, which would only be a pretext for Soviet military 10 utilize force againsl Lithuania's legitimately elected Parliament and Government, the month of June might be fateful", said Mr. Landsbergis. Release No. 230 - June 5, 1991 Lithuanian Parljament President Writes Open Letter To Sovjet President. The President of the Supreme Council of the Republic of Lithuania, Vytautas Landsbergis, wrote an open letter to the President of the USSR, Mikhail Gorbalchev, taday. The text is as follows: Mr. President: I ask you to declare in public, for all to hear, that for as long as you retain your position as President, no military force will be used against the Republic of Lithuania. And please agree to apen authorized negoliations 50 that relations between our countries can be normalized. Release No. 231 - June 7, 1991 Lithuanian Negotiating Delegation Discusses Soviet-Lithuanian Relations A meeting of the state delegation of the Republic of Lithuania on inter-state negotiations with the USSR took place taday, chaired by head of the delegation and Supreme Council President, Vytautas Landsbergis. The delegation discussed the state of the negotiating process. Regardsless of consistent attempts by the leaders of the Lithuanian delegation to continue talks, a meeting of Lithuanian and Soviet delegations did not take place, even though it was initially scheduled for the beginning of May, then for June though this was to be done already at the beginning of April. Lithuanian experts do not have a negotiating partner on concrete issues for the preparation of an official meeting of delegations. One must conclude that the USSR is stalling negotiations. Also, military force is being demonstrated and utilized, and the occupation of state buildings continues. It is possible to inferthat there are hopes of sol ving the problems in Lithuanian and Soviet relations by the afore-mentioned means, and not though negotiations. The delegation of the Republic of Lithuania is very concerned with the present state of relations. It has been agreed to continue to urge the USSR through all means to begin conslructive negotiations. Issues of coordinating the negotiating process with Latvia and Estonia were also discussed. A draft of an agreement with the USSR on economic and trade relations for the years 1991-1992, prepared by Lithuanian experts, will be discussed in detail at the next meeting. Release No. 232 - June 8, 1991 Lithuanian Leader Sends Telegram To Moscow On Negotiations Aleksandras Abisala, Minister of the Republic of Lithuania and leader of the state delegation of the Republic of Lithuania on inter-state negotiations with the Union of Soviet Socialist Republics, sent a telegram late last Right to Alexandr Troshin, Deputy Ch.inn.nofthe USSR PI.nning Commiltee. The text is as follows: Honorable Alexandr Nikolayevich, during the official work meeting of delegations of the Republic of Lithuania and the USSR which took place in April 4, an agreement was made concerning an analogous regularmeeting to be held at the end of April or beginning of May, and also that delegation work groups will be formed to prepare for negotiations. However, funher anempts made on the Lithuanian side to tind out who is appointed the head ofthe USSR delegation's work group, as well as to begin constructive preparations for the delegation meeting, were unsuccessful, and the planned meeting did not take place. Desiring to mobilize the negotiating pro· cess, Prime Ministerofthe Republic ofLithuania, Gediminas Vagnorius, was successful in gaining a meeting with Deputy Chairman of the USSR Council of Ministers and head of the USSR delegation, Vitalij Doguzhyev_ I also had the honor of anending this meeting. During this discussion, which took place on May 25, we were infonned that you have been appoinled head of the work group and that you will notify us on the readiness ofthe Soviet side to begin preparatory work on negotiations, which could begin on June 6-7. The Lithuanian side is concemed not only with the fact that the official delegation meeting did not take place at the scheduled time, but also because preparatory work has not even begun. We would not like to assess this as being an intentional delay in negotiations. We ask you to coordinate the commencement of work by the work group and expert groups as soon as possible so that an official delegation meeting could take place directly. We suggest working on June 11-12 in Vilnius. Release No. 233 - June 8, 1991 Lithuanian Parliament President Comments On Soviet President's Statements in Norway. Reports have been received that during Soviet President Mikhail Gorbatchev's visit in Norway he accused the Bahs of being "opposed to Perestroika". President of the Supreme Council of the RepublicofLithuania, Vytautas Landsbergis, noted to the Bureau of Information taday that the USSR seems to forget what Mikhail Gorbatchev's Perestroika was, orwhat it was promised to be when the Baltic states turned onto a road of peaceful reform. "Perestroika was supposed to be the ack· nowledgement of democratization and rights, the liberation of individual and nation", said Mr. Landsbergis. "We in Lithuania took and continue to take this road. This is why we are opposing aggression and violence, not Perestroika. " "ff today's Perestroika is identified with aggression and violence, then Perestroika is at an end. In that case, Western credits will be in suppon of violence, not Perestroika", he concluded. 60r7. The Lithuanian delegation has not yet received official notice on the formation of USSR expen groups and work gro.uP, even Release No. 235 - June 10, 1991 Lithuanian Statement 14 Parliament President Issues On More Lies By Soviet Officiais. The President of the Supreme Council of the Republic of Lithuania, Vytautas Landsbergis, issued astatement through the Bureau ofInfonnation yesterday evening. The text is as follows: USSR General Procurator Nikolai Trubin's scandalous "Informational Document" on the January 13, 1991 events in Vilnius stated that, supposedly, it was agreed with Vytautas Landsbergis, President of the Supreme Council of the Republic of Lithuania, and the leadership of the Procuracy of the Republic of Lithuania to consolidate their attempts, and that later, and to the present moment, the employees of the Procuracy of the Republic of Lithuania refuse "To panicipate in the investigation of January 13 events together with the USSR procuracy and under its command". Also writing on this subject to the General Procurator, of the Republic of Lithuania, Arturas Paulauskas, in a note on June 6, 1991 is a representative of the USSR General Prosecutor's office who works in Lithuania and was sent here from Moscow 10 investigate this case, a Senior Prosecutor on special cases, J. Liubimon. He asserts that in Januaryof 1991 Mr. Landsbergis and V. Kravcev, USSR Deputy Prosecutor General, with the panicipation of G. Tarazevich, agree "To join all material about the facts into one investigation accor· ding to valid laws of the penal process so that it would be analyzed by both the General Procurator of the Republic ofLithuania and the USSR Procuracy lnvestigatiors, under the direction of the USSR Procur.cy". In one small paragraph of this document there are three lies, even though it seems Mr. Liubimov was himself in the office of the Presi· dent of the Supreme Council of the Republic of Lithuania on the evening of Januar 22, 1991 for a discussion of the possible cooperation of the two procuracies. True, the Soviet side did demand or request similar things, however, soon Mr. Kravcev gave in and agree to accept a principle of cooperation based on parity, according to which neither side would be in charge of the investigation or would demand that all material be given over, including the evidence and material proof. Instead, these things were to be shared and there would be consultation in the auempt to reachjoint conclusions. Istressed that such cooperation would not mean Lithuania's General Procuracy would not work independently as weU. After this V. Kravcev discussed more conc· rete melhods of cooperation based on parity with Mr. Paulauskas, even after, it seems, he called Moscow and was forced to decline on preliminary agreements. I was briefed by Mr. Paulaskas on categorical demands to hand over the evidence immediately and how we were to work under the leadership of the USSR procuracy. Of course, we declined, and in this way we preserved theevidence, while the Latvians, who had agreed lO Cooperate by the Kremlin's conditions, lost theirs. We are not suprised by another lie, nor by three lies in one sentence. We are a little suprised when the lies come from such high officials oflaw and order. Release No. 236 - June 10, 1991 Lithuanian Parliament Adopts resolution Concerning Compensation From The Soviet Union During The Years Of Soviet Occupalion, 1940-1991. The Supreme Council of the Republic ofLithuania adopted a resolution on June 4,1991 concerning compensation from the Soviet Union for the damages suffered by the Republic of Lithuania and her inhabitants during the years of Soviet occupation, 1940 - 1991. The text follows: The Supreme Council of the Republic of Lithuania: Seeks to restore the property rights of the citizens of Lithuania which were violated from 1940 - 1991, Attests that the occupation and annexation of the Republic of Lithuania occured in 1940 and was again reinstated in 1944, creating great hann for the Republic of Lithuania and her inhabitants, Is of the option that this harm was crealed to deslroy and imprison innocent Lithuanian inhabitants," and includes the illegal expropriation of land, the destruction arid exportation of the Lithuanian agricultural structure by forcedcollectivization ·and by other means, Supports universally recognizednational and civil rights standards and principles, Representing the wronged Lithuanian citizens and Lithuanian inhabitants to rightful compensation, RESOLVES: J. To empower the Supreme Council of the LITAUEN-NYTT Republie of Lithuania to entrust the Lithuanian delegation invo/ved in international negotiations with the USSR with calculations based on the damage caused to the Republie of Lirhuania and her inhabitants by the USSR between the years of 1940 -1991. 2. Obligate the international negotiating de/egation of the Supreme Council of the Republic of Lithuania 10 offtcially raise the question of compensarion for damages done by the Soviet Union at the negotiations with the USSR. That any potential credits and other economic assistance to the Ballic states needed for the reconstruction of their respective economies based on private ownership and a free marked system, shoutd be extended to them directly. The same should apply to the most favoredd nation status that Estonia, Latvia, and Lithuania enjoy with the United States on the basis of bilateral part of the Soviet Union and, they request that the administration and the Congress of the United States as well as all democratic nations, take this into consideration. The Council Of The Baltic States Adopt A Release No. 237 - June 11, 1991. Joiot Baltic Council Issues An Appeal To The President Of The USSR And To The Leaders Of The Nine Republics Who Signed The Statement Of April 23, 1991. Leaders of the joiot Baltic Council met today in Tallinn, Estonia and have issued the following appeal: The Council of the Baltic states has carefully examined the principles of your signed statement, aimed at attaining concord and overcoming the economic and political crisis. The Council of the Baltic states welcomes the recognition ofprinciples of self-determination and voluntary participation in the union, as well as measures aimed at the well being of the peoples of the union. Yours statement is also significantlo the Baltic states, aiming at good neighbourghly relations and cooperation with the Union of Soviet Sovereign Republics, as well as with the sovereign states constituting it. The Council of the Baltic states is con vinced that none of the nine states which intend to sign the treaty on the union of sovereign states believe that the last paragraph of Article 23 of the draft ofthis treaty (June 4, 1991) binds the Baltic states, nor does it infringe upon their sovereign right to pursue their own choice. The Council of the Baltic states acknowledges the complexity of the problems that must be resolved in order to restore the state independence of the Republic of Estonia, the Republic of Latvia and the Republic of Lithuania. The Council, as well as each of its constituent states, has repeatedly decJared that the resolution of these problems can be achieved in the course of extensitive negotiations based on generally recognized norms of international community at the present time as negiotiations are not, as yet, negotiations, because there has been no agreement as to the object and the principles of negotiations, and because of the Soviet delegation stililack the necesstl.ry authorization. The Council of the Baltic states is of the option that, in order to actually begin negotiations between the three states and the Soviet Union it would be desirable to sign protocols between the Ieadership of the Soviet Union and each of the Baltic states, documenting the object and principles of the negotiations. Release No. 238 - June 11, 1991. The Joint Raltic Council Adopts A Resolution On The Joining Of The Nuclear Arrnament Non-Proliferation Treaty. Today, in Tallinn, Estonia, the Ioint Baltic Council have adopted the following resolution: The Council of the Baltic states, on the basis of its decJared aims to contribute to the strenghtening of international security, has resolved: - To propose to the Supreme Councils ofthe Republic of Estonia, the Republic of Latvia, the Republic of Lithuania to examine and to resolve the issue of joining the nuclear armament liferation treaty. non pro- Resolution On Investigating The Represive Activities Of The Soviet Union In The Baltic States. The Council of the BaItic states met in Tallinn, Estonia on June li, 1991 and adopted the following resolution: Prosecutor General of the Soviet Union concJudes that in order to conduct a complete and objective investigation of these crimes, the participation of international organizations is requi- red. Release No. 241 - June 13, 1991. The Council Of The Raltic States Adopts A Resofution On Coodernating The Basis Of Their Economic Relations With The Soviet Union. The Council of the Baltic states met in Tallinn, Estonia on June Il, 1991 and adopted wing resolution: Considering the new situation emerged as a result of the forthcoming the treaty of the Union of the Sovereign Council of the Baltic states resolve: the followhich has signing of States, the nia due to persecution by the USSR forces. The Union of Soviet Socialist Repub- new terroristic acts executed by the "OMON" against Lithuania customs posts. The Prime Mi- independent state of Lithuania by its act of March Il, the Supreme Council dec1eared nister noted that the customs posts in to way limit economic and trade relations, and do limit people in their travel, as well as allowing businesses to take their production and materials in and out of the country without duty. invalid have faith that you will do all in your power that the use of force be avoided. Nikolay Trubin has distributed an official document in wtIich he tries to conceal the reponsibility of the Soviet organizers and executors of the crackdown against civilians in Vilnius on January 13, 1991. In relation to this, the Council of the Baltic states expresses its protest and indignation about the position taken by the prosecutor general of the Soviet Union. Considering the fact that the show of force taken by the Soviet Union against citizens and government institutions in all three Baltic states continues, the Council of the Baltic states back, and drove towards Kaliningrad, the minibus donned falsified traffic police licence plates. The Prime Minister of the Republic of Lithuania, Gediminas Vagnorius, sent a telegram today to USSR Deputy Prime Minister and head of the delegation on negotiations with Lithuania, Vitalij Doguzhyev, express ing concern over the "In our opinion", the telegram reads, "the problem arising from border economic security and customs work cannot be sol ved from positions of force, only through peaceful negotiations. The use of brutal force provokes the armed terrorism of USSR military groups, who hurt completely innsocent and peaceful people of Lithuania, and make the regulation between the USSR and the Republic ofLithuania, which is in the best interests ofboth countries, much moredifficult. We Release No. 240 - June 13, 1991. Release No. 242 - June 14, 1991. More Customs Posts Attacked By Soviet Forces In Lithuania Overnight. Two customs post on the Lithuanian-Latvian border, Germaniskes and Salociai, were attacked last night by the Soviet "OMON". According to the Lithuanian National Defence Department, a group of 6-7 "OMON" based in Latvia arrived at the Germaniskes customs post at 2:30 am in a minibus, a black "Vol ga" and green "Lada", drove the customs officers out of their boot and bumed it down. One customs officer on duty, Virginijus Flinderis, was beat up. One and a half hours later at the Salociai customs post five men in "OMON" uniforms jumped out of a red "Lada", threatened the customs officers with automatic weapons, mocked them, and beat up two customs officers, the rest were able to hide. The "OMON" forced the shift fore- The Council Statement Of The Baltic States Issues On The Illegal Representation A Of The R;ghls And Interesls Of The Baltie States By The Soviet Union. The Council of the Baltic states met in Tallin, Estonia on June Il, 1991 and issued the following statement: Affirming the positions presented in the statement of the Council of the Baltic states on September 5, 1990, on the illegal representation of the BaItic states by the Soviet Union, the Republic of Estonia, Republic of Latvia and Republic of Lithuania declare: Defence Department said that these were the same "OMON" people based in Latvia who auacked customs post on May 24, and that they greeted the customs officers like old friends. They were not successful in buming down this customs booth, but did bum down two Latvian customs booths on the other side of the border. According to the Ministry of Internal Affairs of the Republic of Lithuania, another customs post was threatened today. At approozimately noon a minibus arrived at the Panemune customs post on the Lithuanian-Kaliningrad (Russian) border. Four uniformed soldiers (guessed to be "OMON") jumped out and threatened the customs officers with automatic weapons, promised to be having occupied and annexed Release No. 243 - June 14, 1991. Lithuanian Parliament President Sends Telegram To Soviet Proeurator General. Vytautas Landsbergis, President of the Supreme Council of the Republic of Lithuania, sent a telegram today to the USSR Procurator General, Nikolai Trubin. The text is as follows: I would like to inform you, that on] anuary 2223,1991 an agreementwas reachedwith V.Kravcev concemingthecooperationoftwoprocuracies(F oiflVestigate theJanuary 13 events J, that o/the USSR and the Republic ofLithuania, on the basis of parity, and that Mr.Kravcev,ajteraconversation withMoscow ,rejec· tedthisagreement. As is shown by the "conclusions" of the USSR ProcuratorGeneral'sOfficeontheevents in Tblisi and Vilnius, regardslessofyourassertions tothecontrary, it does not seek todetennine the "objective truth", on the contrary,itconsciouslyhidesmurderers.Ofwhatvalue is such law and order which serves falsehood and uncleanpoliticalpropaganda? Anexplainationcanbe givenMssr.Nevzorov, whohasalreadybeendrivenout of the USSR Association of JournaJists. I am inciuding the text of aCouncil of the Baltic statesresolution. forcefully making in army citizens of occupation. USSR of Lithuania Having Post Destroyed laws in Lithuania and determi- freely such express such a desire themselves. Other resolutions have which strive to guarantee also been adopted the security of citizens of the Repubtic of Lithuania according to standards of intemationallaw. In the same way, Lithuania's goal is that these issues be solved through negotiations with the USSR, although until now negotiations are not taking place due to the fault of the USSR. Units of USSR armed territory forces of Lithuania which remain continue on the to ose violen- of the Republie of Lithuania while per- secuting and kidnapping those who have left the USSR armed forces and who have refused to execute nuing these Soviet Republie illegal military demands. of Lithuania at its citizens The conti- aggression against and violence was particutary the directed openly and brutally expressed during the events of January 11-13: Having used armed force against the peaceful residents of Lithuania, 15 people died and more than 600 were injured. All of this altests to the fact that the Republic of Lithuania absolute while temporarily security cannot guarantee the of life and of its citizens a foreign country and constantly uses threatens military force it. The Supreme Council of the Republic of Lithuania, considering that Artic1e 14 of the Universal declares, Declaration "Everyone of Human Keeping World, in mind in seeking Rights has the right to seek and to enjoy in other countries secution". asylum from per- that countries to secure human people forced to seek rights in other countries. Drawing Union uniforms burned down the Vytenis customs post of the Mazeikiai region (please refer to Latvian sources for more information). At the same time, 3 pm, five men in civilian c10thes arrived at the Vegeriai border post of the region Akmene, shot into the air with automatic weapons, undressed three customs officers, stole their documents and other belongings, beat them up and set fire to the customs booth. There was at total of four customs officers at the post, one managed to run away, another auempted, but was turned back by gunfire. Preliminary dagnoses are that one customs officer has a broken nose, the other a concussion. According to Valerionas Valickas, senior assistant of the Lithuanian Customs Department, by the methods used it was apparent "that this was the work of people well trained in the military field". of the rights. de- protection attention of Sovjet of their to the fact that the Socialist by con- Republics, tinuing to take citizens huania Article into its armed forces, gross ly violates 51 of the Geneva Convention on the Security of Peaceful War, whieh Residents prohibits on of residents army of the Republic in Time the forceful of occupied of Lit- of conscribti- tenitories into the of occupation. Noting that many citizens of the Repubtie of Lithuania categorically refusing to serve in the armed forces of the USSR, and seeking to avoid persecution for this by USSR military personneI, and seeking to secure their life and ·health, take refuge in foreign selves countries where in an ill-defined they of ten fmd thenlegal situation APPEALS to the parliaments andgovernments countries of the W orldandrequests of the that they -- asserts the legal status ofcitizens of the Republic ofLithuania wha have takenrefuge in foreigncountries Release No. 245 - June 18, 1991. Lithuanian Parliament Issues Appeal. The Supreme Council of the Republic of Lithuania issued an appeal ments and Governments today to the "Parliaof countries of the World". The text is as follows: The Supreme Council of the Republic of Lithuania appeals to the parliaments and goverments of countries of the World with the request that they provide the status and based on standards Law to those citizens of International of the Republics of Lit- huania who have Ieft the territory of Lithua- 15 the ned that citizens of the Republic of Lithuania do not have to serve in the USSR army. and that they can serve in this army only if they By Soviet At approximately 3 pm today reports were received from the Lithuanian-Latvian border that gunfire was heard from the Latvian side. The results, as we know now, are that Soviet "OMON" in security serve reinstated termined, through the 1951 United Nations Convention and the 1967 protocol relating to the status of refugees, the rights and duties of Release No. 244 - June 18, 1991. More Customs Forces. the Re- public of Lithuania in the year 1940, is still to serve in the army of occupation, man to undress, and took the money and the documents of the customs officers. The National Release No. 239 - June 13, 1991. lies, ce, force citizens That the leaders of the Republic of Estonia, Republic of Latvia and Republic of Lithuania coordinate the foundation of their economic relations with the Union of the Soviet Sovereign Republics and that they present ideas related to this at the next session of council. 2- 1991 - NR. due to the afore-mentioned persecuJionby USSR armedforcesaccording to the 1951 UnitedNationsConventionand its 1967 protocol refugees, relating to the status of -- recognize these citizens of the Republic of Lithuaniaas refugeesseeldng shelterfromthe forcibleactionsofthe USSR, -- assist in guaranteeingfulftllment of the rights andduties relatedto recognitionofthis status. LITAUEN-Nm - NR. 2 - 1991 50 år siden deportasjonene: Folkemordet på Litauen Særlig i år henger en uhygge over juni. Det er 50 år siden iverksettelsen av den blodige totalitarismen i vårt land. Det grønne juni ble til en svart ubeskrivelig sorg. Hele Litauen samlet seg under den triste markeringen. Den røde fascismen forsøkte å utrydde nasj onen vår, og vi mistet mange. Men overlevde. Av Vilius Vaseikis, vise-redaktør i tidsskriftet "Pasaulis" Annekteringen i juni 1940 foregikk uten tap av liv, men var bare et forspill på hva som skulle komme. Stalin og hans kompanjonger planla å omgjøre Litauen til en skikkelig sovjetrepublikk. Derfor planla de å transportere 700.000 innbyggere fra Litauen til Sovjet. De utvalgte var de som holdt samfunnshjulene i gang: gårdbrukere, intellektuelle, politikere og samfunnstopper . De viktigste transportasjonene foregikk i 1941,1948, 1949 og 1951. I nabolandene Latvia og Estland var tapene ikke så store da motstanden mot Sovjet var langt større i Litauen. Det fins ikke en familie i Litauen som ikke ble berørt av folkemordet. Alle har noen i sin slekt som enten havnet i en leir i øst, eller klarte å rømme fra bolsjevikene til Vesten. Det er anslått at Litauen mistet en tredjedel av sin befolkning, omkring en million ofre under bolsjevikene og nazistenes okkupasjoner - deportert eller emigrert. Under den første massedeportasjonen 14. juni 1941 ble 34.200 ,personer sendt. Aksjoneri:fikk et midlertidig opphold etter en uke på grunn av krigsutbruddet. Selv om underkuingen av folket allerede hadde pågått i ett år, hadde den aldri hatt tilnærmelsesvis så stort omfang. Jernbanetransporten foregikk med kuvogner, uten proviant. Familie-overhoder ble fraktet i Den 14. juni var det 50 år siden kommunistene bes lunet å deportere hundretusener av litauere til Sibir og Nord-Russland. Artikkelforfatteren antar at ca. 50.O<XJpersoner ble drept eller døde som enfølge av forvisningene. (lllustrasjonsfoto: Gytis Duniauskas) egne vogner. De fleste ble sendt fra Naujoji Vilna, utenfor Vilnius. Der ble de samlet i store leirer før de fikk kastet et siste blikk på sitt fedreland. Denne første massedepor- Disse skulle deporteres 1: Alle som hadde vært medlemmer av oppløste borgerlige partier og økonomiske eller kulturelle organisasjoner, alle sosialdemokrater, syndikalister og trotskister. 2. Embetsmenn, dommere, offiserer og politifolk under det tidligere styret. 3. Deltakere i krigen mot bolsjevikene 1918-20. 4. Tidligere medlemmer av kommunistpartiet som var gått ut eller var utstøtt. 8. Slektningerav politiske flyktninger. 5. Flyktninger og innflyttede. 9. Geistlige og aktive medlemmer av religiøse organisasjoner. 6. Folk som hadde arbeidet i fremmede lands diplomati eller representerte utenlandske firmaer. 7. Folk som brewekslet med utlendinger, f.eks. esperantister og filatelister. 10. Adelsmenn, godseiere, industridrivende, bankfolk, forretningsfolk og restaurantører. Alle disse skulle sammen med sin familie - barn og eventuelle foreldre - sendes til ødemarkene i Russland. 16 tasjonen rystet landets grunnvoller. Ingen kunne fatte en grusomhet som denne. Nazistene angrep den 22. juni ble derfor også starten på Litauens opprør. Igjen erklærte Litauen sin selvstendighet, som nazistene satte en stopp for seks uker senere. Også under Den røde hærs tilbaketrekking ble litauere myrdet, særlig de som var fengslet som "antisovj etiske elementer". De drepte fangene på utspekulerte måter i Pravieniskes-Ieiren. I Rainiai-furuskogen ble det funnet grusomt maltrakterte lik av 74 mennesker. I Panevezys fant man leger etc. LrrAlJN'l-Nm Etter den andre sovjetiske okkupasjonen i 1944 fortsatte motstandskampen, selv under nazistregimet. Da mot geriljagrupper som kom fra den ordinære hæren eller NKVD, og som holdt til i skogene. De som var mistenkt for å samarbeide med motstandsbevegelsen ble sendt til Sibir eller NordRussland. Deportasjonene frem til 1949 var basert på russisk lov. De som ikke innrømmet "skyld" fikk fabrikkerte løgner servert mot seg fra agenter eller offentlige myndigheter. I et dokument vedrørende deportasjonen 22.:'27. mai 1948 da 39.482 menn, kvinner og barn ble sendt til Sibir, heter det: Avgjørelsen er tatt av Ministerrådet i Den litauiske sosialistiske sovjetrepublikken og Sentralkomiteen i Det litauiske kommunistpartiet den 18. mai 1948. Politisk deporterte Blandt de deporterte fra Litauen var tidligere president Stulginskis fra Det katolske agrarpartiet. Innenriksminister Barkauskas fra Det nasjonale parti, ungdomslederen i partiet Benedikatas Grebliunas, generalsekretær Janavicius og redaktør Razma fra partiets medlemsblad. Fra Det radikale agrarpartiet generalsekretær Jonas Kalnenas og tidligere forsvarsminister Papeckys. Fra Kristlig-Demokratene fungerende statsminister Bisauskas og tidligere statsminister, journalist Leonas Bistras. Vedtaket for deportasjonene av bandittene og deres medskyldige kulakkjamilier (... ) er somfølger: 1. I forbindelse med de pågående terroristiske bourgeois-nasjonalistiske bandittenes undergrunnsaksjoner mot innbyggerne i enkelte områder av republikken, og arbeidsfolkets henstilling om å bli beskyttet mot kulakk-nasj onal i stenes hevn,erdetåbeifa~esom nødvendig å deportere ut av republikkenfamilier der medlemmer er a~ive i slike gjenger, familier som er dømt for å ha tilhørt den nasjonalistiske undergrunnen, væpnede gjenger eller å ha drept noen i væpnede konjliker, også kulakk-familier som har assistert slike gjenger. 2. Eiendommene til de deporterte familiene konfiskeres (og selges i henhold til vedlagte instruks( ... )). fikk de adgang å rehabilitere de som ble deportert etter vedtak fra litauiske myndigheter. Senere rehabiliterte myndighetene alle som kunne dokumentere å ha vært deportert. Den nå vedtatte loven om tilbakeføring av eiendom garanterer kompensasjon eller tilbakeføring av eiendom til tidligere forviste. Disse har også fått pensjoner og andre privilegier. Men fremdeles bor flere hundre forviste og deres etterkommere i Sovjet. De kan ikke vende tilbake til Litauen fordi de ikke har noe sted å bo - i sitt eget hjemland. Ildefonsas Barauskas, sjef for informasjonssenteret i det litauiske innenriksdepartementet, og Vladas Pauza, sjef for arkivgruppen, er to av fem personer som jobber med forvisningarkivene, og skriver anbefalingsbrev for rehabilitering. Mange ringer dem ettersom dette henger nært sammen med tilbakeføringsretten av eiendom. De fleste henvendelsene kom i Folkernordet mot Litauen skiller seg ut med sin råskap. Hittil har sovjetiske myndigheter og deres viktigste medspiller - KGB, 1988-89. Da fikk de mye gjemt arkivene sine, for hjelp fra departements ansatte. Men selv da måtte de ikke å få alle forbrytelsene offentliggjort. Derfor er ta nettene til hjelp, og jobtallene på deporterte svært . bet nesten døgnet rundt. På denne tiden skrev de ut forsJqellige fra en forsker til en annen. Å anslå et nesten 500 brev pr. dag. eksakt tall er svært vanskeNå får de mellom 40 og lig. La oss anta at det i 60 henvendelser hver dag. I væpnet motstand etter kridepartementets arkiv har de gen ble drept omkring samlet forvisningssakene 47.000 - som tilsammen 10.000 mann, og at 20% av de over 200.000 deporberører 135.000 personer. terte døde eller ble drept i Men innenriksdepartemenSovjet. Da Litauen "våktet har ingen av de sakene som berører de som ble annet" påny, rundt 1990, kom samfunnet for alvor i gang klaget for antisovjetisk virksomhet. Disse sakene er med rehabilitasjonsprosessene. Det litauiske parlahos KGB og departementet mentsmedlemmet Jurgis må henvende seg dit for å få svar. Jurgelis forteller at først 17 - NR. 2- 1991 I følge informasjonssenteret ble det fra Litauen i perioden 1941-52 deportert 155.796 personer eller 39.318 familier. For de forskjellige årene er de dokumenterte tallene slike: 1941: 17.760 personer - 4.440 familier 1944: 798 personer - 354 familier 1945: 8.226 personer - 1.939 familier 1946: 1.422 personer - 365 familier 1947: 5.833 personer - 1.490 familier 1948: 56.178 personer -14. 750 familier 1949: 41.350 personer -10.077 familier 1950: 714 personer - 179 familier 1951: 19.837 personer - 4.842 familier 1952: 3.658 personer - 882 familier. Mange saksdokumenter er fremdeles ikke tilbakeført til Litauen. De ansatte ved informasjonssenteret korresponderer med kolleger i Russland og andre land for å få hjelp i forskningen. Responsen er vanligvis positiv til tross for at samarbeidsviljen nesten forsvant fra russisk side etter fornyelsen av selvstendighetserklæringen den 11. mars 1990. Forskerne var i de' sibiriske byene Krasnoyarsk, Bamaul og andre som de litauiske deporterte satte opp på sine lange lister. Disse danner basis for rehabiliteringen, og man frykter russerne vil slette saksmappene. Samarbeidsproblemene med Russland og Sovjet samt KGB-arkivene skyldes forhand ingene Litauen har innledet. Denne våren åpnet Det litauiske Forskningssenteret LITAlJE'I-NYTT - NR. 2 - 1991 Folkemordet Forts. fra s. 17 for Undertrykkelse ved Litauens Akademi for Vitenskapelig Filosofi, sosiologisk og juridisk institutt. Det har sitt utspring fra Sajudis-bevegelsens Offent -' ligeKommisjon for studier av forbrytelser under stalinismen. Senterets direktør, Gina Vosyliute sier at det viktigste arbeidet så langt har vært å bearbeide spørreskj emaene de sendte ut da prosjektet startet. Alle opplysningene skal i løpet av de neste to år være lagt inn i en database som er gitt av Verdens Litauiske Samfunn. De bruker også opplysninger fra KGB som basis for svar på henvendeIser. KGB har omtrent 60.000 personmapper fra 1939-56, deriblant 12.000 "ikke lukkede" mapper, de forviste under nazist-okkupasjonen. Forskningssenteret planlegger å avslutte prosjektet i løpet av året med utgivelsen aven bok om disse underkuede skjebnene. Direktøren forteller at undertrykkerne ikke tok hensyn til hvilken nasjon man kom fra, de bare utførte ordren. Målet for senteret er å dokumentere forbrytelsen, omfanget, og at det blir vedtatt en lov som gir slike kriminelle ansvar for sine handlinger, både bakmennene og de som utfører handlingene. Dette senteret i Litauen er det eneste av sitt slag i de baltiske statene. Deportasjonsforskerne i Latvia og Estland er' ikke så aktive. Grunnen er at det ikke er utstedt lover som gir ofrene sil store kompensasjoner. Arbeiderpartiet om Litauen Litauens historie Forts. fra side 8: militære okkupantene. Omkring 50.000 liv gikk tapt på hver side. Slutten av 50- og hele 60tallet var forholdsvis uvirksomme år. De sovjetiske institusjonene ble etablert, og kollektiviseringen av landbruket og industrien gjennomført. Men på 70-tallet blomstret det igjen en sterk og intens nasjonal og religiøs motstandsbølge. I forrige nummer av Litauen-Nytt fikk vi dessverre ikke plass til Aps Litauen-politikk: Ap har nylig etablert kontakten med det sosialdemokratiske partiet i Litauen. Ap bidrar også til den store trafikken mellom Oslo og Vilnius. Partiet mener at opprettelse av diplomatiske forbindelser landene i mellom ikke ville tjene Litauens sak, og kan i tillegg føre til store problemer for Norge. - Jeg regner med det vil bli en økning i den offentlige økonomiske støtte til Litauen, sier Bjørn Tore Godal (A) til Litauen-Nytt. Demokrati igjen Gorbatsjov og hans ambisiøse planer om å "restrukturere" samfunnet, førte til en dramatisk oppmykning av politisk kontroll og oppblomstring av nasjonale og demokratiske bevegelser i hele Sovjetunionen. Etter over 40 år med terror, Den første utstillingen i det nyestatsmuseet i Vilnius i juni hadde tittelen "Ikke forsvunnet i den mørke natten" . Denne tittelen henspeilet pil Litauens mest tragiske epoke - deportasjonene. Det er umulig å forbli uberørt av nipsfigurene fra Sibir-leirene, bildene "Jul i leirens vaskeri" og "De litauiske forvistes basketbaIlag i Jakutsk", malerier, gjenstander fra den siste hjemsendeIsen av de litauiske deportertes aske. Bare her kan De få et visst -Utenlandsk: -Norsk: Peder Meyhoff: Tre små brikker - om Estlands, Lettlands og Litauens historie, Hinnerup 1990, 120s, ill., dansk, ISBN 87-983485-1-5. Mary Dau & Steven Sampson: Øst-Europas Hvem Hva Hvor, Oslo 1990, 206s, ill., ISBN 82-516-1357-4. Terje Baalsrud: 40 år i lenker, Oslo 1979, 152s, ill., ISBN 82-505-02035. Pål Kolstø: Kjempen vakler, Oslo 1990, 341s, ill., ISBN 82-00-21085-5. Bitten oppgjør, Oslo 1990, 362s, ill., ISBN 82-10-03341-7. Tor Eigil Hodne & Jørgen Andre Nilsen: Reisehåndbokfor Øst-Europa 1991, Oslo 1991, 30ls, ill., ISBN 82-02-12837-4. 18 - Kan en nasjonsfrihet bli solgt for en annens frihet? I såfall, hva er så meningen medfrihet ? Litteratur Martin Gunnar Knudsen: inntrykk av det planlagte folkernordets skrekk og omfang. En tredjedel aven nasjon. Derfor har ogsil Unionen for politiske fanger og forviste 57 forskjellige medlems-organisasjoner og tilsammen over 130.000 medlemmer. løftet det litauiske folket seg i fredelige protester. Utallige politiske, kulturelle og økologiske organisasjoner oppstod for å gi uttrykk for, og utvikle en demokratisk gjenfødelse, og for å støtte kravet om nasjonalt selvstyre. Den 11. mars 1990 erklærte det frie og demokratisk valgte parlamentet i Republikken Litauen gjeninnføringen av selvstendigheten. Litauerne vil basere sin kamp for frihet og demokrati på moral og lov, og ikke på supermaktenes politiske interesser. Mangelen på vestlig støtte for Litauens selvstendighet fikk president Landsbergis til å uttale: Lithuania 700 years New York 1969, 469s, ill., engelsk, Congress Catalog No. 7580057. Eastern Lithuania, Chicago 1985, 663s, ill., engelsk, Congress Catalog No. 8580740. Andrejs Urdze: Das Endedes Sowjetkolonialismus , Hamburg 1991, 160s., tysk, ISBN 3-499-12897-7. LITAum-Nm - NR. 2-1991 Vilnius-gregorianere til Norge og Sverige De 40 fra ungdomskoret ved Vilnius-katedralen ogfem andre sangere, deriblant den berømte Fader Jonas Kastytis Matulionis og domorganist Bernardas Vasiliauskas, kommer trolig fra Leningrad til Stockholm 16. juli. Det er dog en liten mulighet for at Oslo-delen av programmet må avlyses. ,1 --l I~ 'IJl l~ . r~·····I· J Fader Jonas var tidligere Litauens største tenor. Under kommunisttiden ble han kastet ut av Vilnius musikkonservatorium da det ble kjent at han hadde sunget en kirke. Fra 1984-87 var i i Sibir fordi han hadde latt seg hemmelig ordinere til prest. Vilnius-kaledralen (fra 1388) hvor Iwrdellakeme Iwmmer fra. Inne Ulauens skytshelgen. Under Iwmmuniststyrel ble bygningen bruk/til i kaledralen ligger legemeneI eUer Sl. Kazimir, kunszmuseum! Ciurlionis Vilnius-domen ble gjenåpnet i 1989 etter at den høsten 1988 ble gitt tilbake til den katolske kirken. Det var her Fader Jonas var direktør mens kirken tjente som kunstgalleri. Koret skal synge en del litauiske folkesanger og litt gregoriansk musikk, deriblant noe Ciurlionis, nasjonalkomponisten, Litauens "Grieg". Viktig å holde Litauen varm i media! Ildsjelen og personlig arrangør i Den gregorianske sangs venner i Nidaros sangkor, Dordi Glærum Skuggevik, regner med at turneen vi omtalte i forrige nummer av Litauen-Nytt i store trekk kommer til å gå etter planen. - Jeg orka jobben fordi vi ble så fantastisk mottatt i '89 da vi gjestet Vilnius. Jeg er lei meg for at så langt jeg vet har NRK ikke i det hele tatt har belyst den litauiske kortradisjonen. Dessuten er de en fin måte å holde Litauen- saken varm i media, sier den entusiastiske organisatoren som tidligere har gitt ut boka "Messer i Murmansk" på Sollum forlag i 1990. Her forteller hun også en del om besøket i Vilnius. Har gått bra tidligere ... Dordi Glærum Skuggevik håper til slutt at alle som har mulighet til det, møter opp. Hun håper hun slipper å ta opp banklån, men sier til Litauen-Nytt at de - Vi ønsker henne deltakerne lykke til! og kor- Programmet er som følger: Onsdag 17. juli: Søndag 21. juli: Torsdag 25. juli: Pressekonferanse legget kl 1200. Tingvoll kirke (fra 1180), høymesse kl 1100, konsert kl 1600. Deretter til Surnadal hvor det blir den første ka- Mini-konsert i Ringve musikkhistoriske museum kl 1130. Olaf-spillet på Stiklestad (ingen opptreden fra kormedlemmene) Id 1800. Natt- i Vigelandsan- Torsdag 18. juli: Konsert i Rådhushalen i Oslo kl 1200. Deretter er koret invitert til en kort lunch i Oslo rådhus. Dette har ordfører Petter N. Myhre personlig sørget for! tolske messe siden Reformasjonen! øye kirke kl 2000. konsert i Sakshaug kirke Id 2300. Fredag 26. juli: Stangvik kirke Id 2000. Nattkonsert i Frosoen Kyrka kl 2200. Organisten i Frosoen menighet har gjort en enestående innsats for turneen. Song och dans på gågata:n i Ostersund Id 11 :00. Sen matinekonsert i Ostersund Stora Tirsdag 23. juli: Rindal kirke kl 2000. Lørdag 20. juli: Hamar domkirke kl 1300, Oppdal kirke kl 2100. i Mandag 22. juli: Onsdag 24. juli: Kyrkald Vår Frue kirke, Trondheim kl 2000. Storsjobadet. 19 I tidligere prosjektene hennes har gått bra. Så langt har hun bare fått litt økonomisk støtte fra Rikskonsertene. 14:00. Med fri adgang til • •••••••••••••••••••• • Ettersendes ikke ved varig adresse- • : endring, men sendes tilbake til adres- : • saten med melding om ny adressel • Navn/adresse: ••••••••••••••••••••• Retur: Foreningen Norge Litauen, Almeveien 22, 0855 Oslo, Norway. Svenskene aktive Svensk-Litauiska Foreningen har omkring 200 medlemmer, men motsetning til sin norske søsterforening er alle medlenvnerforpliktet til å delta aktivt! Om man ikke gjør det blir man "degradert" til "Litauenvan" eller passivt medlemskap. i De vil i tiden 21 - 29 september satse stort med en Litauen-uke i Folkens Museum der det blir en bred utstilling som skal speile litauisk historie, religion,deporteringeneog partisankrigen 1944-58. Dessuten blir det workshop med treskulpturarbeider. Dette har vi her hjemme til 4. august ved Kvitåvatn hardverkstun i Telemark. Albertas Martinaitis stiller ut der (nærmereinfo på tlf. 036-91174.) I tiden fremover vil vi nok få høre mer til våre svenske naboers arbeide. Den svenske regjeringen arbeider med å få opprettet et informasjonskontor i Vilnius. Lokaler er ordnet, men kontoret er ikke startet opp. I Stockholm har Litauen åpnet et informasjonskontor som ledes av Algirdas Miskinis fra litauisk UD. Adressen er Sturegatan 29, 114 36 Stockholm. Telefon er 09546-8-6130040 (eller -41 ) og faks 61 30042. Formannen i SvenskLitauiska Foreningen, Leif Windmar, skal til Kaunas i august for ~ se nærmere p~ mulighetene om ~ støtte de to store WILH. WILHELMSEN WILH. WILHELMSEN L1MITED AS er et av Norges største rederi- og offshoreselskaper. Virksomheten omfatter internasjonal linjefart, tank- og bulkfart, biltransport, linjeagenturer, spedisjon, fraktterminaler, ship management, ingeniørtjenester og offshoreaktiviteter. WILH. WILHELMSEN L1MITED AS disponerer en stor moderne flåte av skip og rigger og eier helt eller delvis mer enn 60 agentkontorer over hele verden. Totalt er det nærmere 6000 ansatte i konsernet. WILH. WILHELMSEN L1MITED AS Postboks 1359 Vika, 0113 Oslo 1 Roald Amundsensgt. 5, Oslo Telefon: (-0~-4-8~Je--3B- barnehjemmene der.

Nr. 2 – 1991 - Litauen-Nytt

Related documents

Products

Support

Nr. 2 – 1991 - Litauen-Nytt

Related documents

Add this document to collection(s)

Add this document to saved

Suggest us how to improve StudyLib