1
Kapittel 4: Elastisiteter
Priselastisiteter beskriver formen på etterspørsels- og
tilbudskurvene: hvor mye etterspørsel og tilbud endres når prisene
endres
Krysspriselastisitet: Hvor mye etterspørselen endres når prisen på
et annet gode endres
Inntektselastisitet: hvordan konsumentenes etterspørsel avhenger
av konsumentenes inntekter
Elastisitetene uttrykker prosentvise endringer
Hvorfor prosentvise endringer?
Absolutte endringer gir ikke mye mening:
Hvor mye endres etterspørselen etter sjokolade når prisen øker med
1 krone?
Hvor mye endres etterspørselen etter Ford Focus når bilen blir 1
krone dyrere?
2
Mer meningsfylt:
Hvor mye endres etterspørselen etter sjokolade når prisen øker med
10 %
Hvor mye endres etterspørselen etter Ford Focus når bilen blir 10
% dyrere?
3
Hvordan etterspørselen avhenger av prisen
(kapittel 4.1)
Egenpriselastisiteten:
Hvordan prisen på godet påvirker etterspørselen (også kalt bare
priselastisiteten)
Krysspriselastisiteten:
Hvordan prisen på andre goder påvirker etterspørselen
Definisjon på elastisitet:
Prosentvis endring i kvantum når prisen endres med én prosent
NB! Litt upresist, egentlig relativ endring i kvantum ved en liten
relativ endring i pris. I praksis det samme
4
Eksempel:
Hvis prisen på Sneakers øker med 1%, reduseres etterspørselen
med 2 %. Priselastisiteten = -2
NB! Av og til droppes minustallet og elastisiteten settes lik 2
I praksis er egenpriselastisiteten alltid negativ, eneste avvik er
Giffen goder
Priselastisiteten vil generelt avhenge av prisen
Eksempel: Lineær etterspørselskurve
5
Priselastisiteten er høy for høy pris og lav for lav pris:
I praksis oppgis bare én priselastisitet – for faktisk omsatt
kvantum
6
Faktorer som bestemmer priselastisiteten
Etterspørselen er
Jo lettere det er å kutte ut godet eller bytte til et annet gode,
jo mer elastisk er etterspørselen => priselastisiteten er
høyere i absoluttverdi
7
Norske estimater:
Etterspørselen etter mat og drikke uten alkohol er lite elastisk.
Folk må ha mat uavhengig av prisen
Tobakk er lite elastisk => Få substitutter
8
Bred versus smal varegruppe
Brede varegrupper har lavere priselastisiteter (i
absoluttverdi)
9
Effekt av skift i tilbudskurven
Figur 4.3, side 61:
Lite elastisk etterspørsel
Positivt skift i tilbudet (til høyre) fører til sterk reduksjon i
prisen og en liten økning i kvantum
10
Elastisk etterspørsel
Positivt skift i tilbudet (til høyre) fører til liten reduksjon i
prisen og en sterk økning i kvantum
11
Priselastisitet og utgifter til kjøp av et gode
(kapittel 4.2)
Problemstilling:
Vil lavere pris føre til at konsumentene bruker mer eller mindre
penger på godet?
To effekter:
- Lavere pris => Bruker mindre penger
- Høyere kvantum => Bruker mer penger
Hvilken effekt som er sterkest, avhenger av
priselastisiteten:
Hvis priselastisiteten er høy (i absoluttverdi), øker kvantum mye
og totale utgifter til godet øker
Hvis priselastisiteten er lav (i absoluttverdi), øker kvantum lite
og totale utgifter til godet reduseres
Grensen går ved en priselastisitet på -1:
Hvis priselastisiteten < -1: totale utgifter øker
Hvis priselastisiteten > -1: totale utgifter reduseres
Hvis priselastisiteten = -1: totale utgifter forblir det samme
12
Forklaring:
Anta at pris = kvantum = 1
Utgiftene til kjøp av godet = pris x kvantum = 1
Prisen reduseres så med 1% og blir 0.99
Hvis priselastisiteten = -1, blir nytt kvantum 1.01
 Nye utgifter = 0.99 x 1.01 ≈ 1
Hvis priselastisiteten = -2, blir nytt kvantum 1.02
 Nye utgifter = 0.99 x 1.02 ≈ 1.01
Hvis priselastisiteten = -0.5, blir nytt kvantum 1.005
 Nye utgifter = 0.99 x 1.005 ≈ 0.995
13
Tabell 4.4 illustrerer hvordan maksimale utgifter til et gode
(billetter) finner sted når priselastisiteten = -1
For pris > 6.25 er elastisiteten < -1 => utgiftene stiger når prisen
reduseres
For pris < 6.25 er elastisiteten > -1 => utgiftene reduseres når
prisen reduseres
For pris = 6.25 er elastisiteten = -1 => utgiftene er maksimale
NB! Tilbyderne har normalt ikke som mål å maksimere
etterspørrernes utgifter (= tilbydernes inntekter). Tilbyderne vil
normalt ønske å maksimere overskudd, som er inntekter minus
kostnader
14
Effekt av dårlige avlinger (kapittel 4.3)
Mat er et uelastisk gode. Priselastisiteten er lav (i absolutt verdi)
Når tilbudet av mat reduseres, må også etterspørselen reduseres
Men siden etterspørselen påvirkes lite av prisen (fordi godet er
uelastisk), må prisen øke kraftig for at etterspørselen skal falle
tilstrekkelig
Derfor øker prisene kraftig når det er dårlige avlinger, boikott av
land som produserer mat, osv.
Siden mat er uelastisk, vil konsumentenes utgifter til mat gå opp
når prisen øker. Produsentenes inntekter vil også gå opp
Eksempel 1:
Frost i Brasil reduserte produksjonen av kaffebønner i 2022.
Kvantum gikk ned, mens pris og inntekter gikk opp
15
Eksempel 2:
Matvarekrisen i 2022
Krigen i Ukraina reduserte total eksport av korn da både Ukraina
og Russland er eksportører av korn. I tillegg er Russland eksportør
av kunstgjødsel. Resultatet ble en kraftig økning av kornprisene på
verdensbasis. Ifølge Verdens Matvareprogram økte antall
mennesker utsatt for sult fra 190 til 250 millioner
16
Priselastisiteten på kort og lang sikt (kapittel 4.4)
Priselastisiteten er lavere (i absoluttverdi) på kort sikt enn på lang
sikt
Årsaken er at det ofte tar tid å finne substitutter til et gode. Når
prisen på et gode øker, vil kvantum først gå litt ned. Etter hvert vil
kvantum bli ytterligere redusert
17
Krysspriselastisiteten (kapittel 4.5)
Krysspriselastisiteten sier hvor mange prosent etterspørselen etter
et gode endres når prisen på et annet gode øker med én prosent
Krysspriselastisiteten kan være både positiv og negativ
Positiv: Godene er substitutter
Negativ: Godene er komplementære
Null: Godene er uavhengige
Eksempel substitutter:
Når prisen på Sneakers går opp, vil sannsynligvis etterspørselen
etter Mars sjokolade øke
Eksempel komplementære goder:
Når prisen på ski går opp, vil sannsynligvis etterspørselen etter
skistaver reduseres
18
Tabell 4.7 Egen- og krysspriselastisiteter
Egenpriselastisitetene for frukt, meieriprodukter og søtsaker er
ganske like ≈ -0.7
Krysspriselastisitetene er generelt små. Etterspørselen etter frukt
og meieriprodukter er tilnærmet uavhengig av prisene på de andre
produktene
Prisene på søtsaker har derimot en viss positiv effekt på
etterspørselen etter frukt og meieriprodukter. Søtsaker er altså et
substitutt til frukt og meieriprodukter
19
Effekt av inntekt på etterspørsel (kapittel 4.6)
Inntektselastisiteten til etterspørselen:
Prosentvis endring i etterspørselen når inntekten øker med én
prosent
Budsjettandel:
Utgifter til et gode som andel av totale utgifter
Normalt gode:
Inntektselastisiteten > 0. Det kjøpes mer når inntekten øker
Inferiørt gode:
Inntektselastisiteten < 0. Det kjøpes mindre når inntekten øker
De fleste goder er normale. Det er ikke mulig at alle goder er
inferiøre (da ville vi ikke ha brukt opp inntekten)
20
Luksusgode:
Inntektselastisiteten > 1. Det kjøpes mye mer når inntekten øker
Nødvendighetsgode:
Inntektselastisiteten < 1. Det kjøpes enten noe mer (hvis et normalt
gode) eller mindre (hvis inferiørt gode) når inntekten øker
Hvordan endres budsjettandelen når inntekten endes?
Anta at inntekten øker med 1 %. For at budsjettandelen skal øke,
må utgiftene til godet øke med mer enn 1%. Det er tilfelle hvis
inntektselastisiteten er større enn 1.
Altså har vi:
Luksusgode:
Budsjettandelen øker når inntekten øker
Nødvendighetsgode:
Budsjettandelen reduseres når inntekten reduseres
21
Figur 4.5 viser skift i etterspørselskurven når inntekten øker
Før inntekten øker er etterspørselskurven DD
Hvis inntektselastisiteten er lav, skifter etterspørselskurven til
D’D’
Hvis inntektselastisiteten er høy, skifter etterspørselskurven til
D’’D’’
22
Internasjonale estimater av inntektselastisiteter
Kilde: U.S. Department of Agriculture
Income group: Land med henholdsvis høy, middel og lav inntekt
Mat og klær:
Nødvendighetsgode i alle landgrupper. Matvarer faktisk inferiørt
gode i rike land
Bolig:
Luksusgode i alle landgrupper
Rekreasjon / fritid:
Luksusgoder i alle landgrupper, særlig i fattigere land
23
Budsjettandeler
Matvarer utgjør en langt større andel av utgiftene i fattigere land
Utgifter til bolig utgjør en større andel i rikere land
Utgifter til rekreasjon/fritid utgjør en betydelig større andel i
rikere land
24
Inflasjon (kapittel 4.7)
Når prisnivået i samfunnet øker, har vi inflasjon. Realprisen til et
gode er den faktiske prisen (nominell pris) korrigert for generell
prisstigning
Eksempel:
Inflasjonen er 10 %. Prisen på matvarer øker med 15%.
Realprisen på matvarer har økt med ≈ 5%
NB! 5% er en tilnærming. Helt korrekt er å si at realprisen har økt
med 1.15/1.1-1 = 4.5 %
Elastisitetene for egen pris, andre priser og inntekt er basert på
realpriser
Hva hvis alle nominelle priser og inntekter øker like mye?
25
Sett at alle priser fordobles og alle inntekter fordobles
Eksempel:
Tidligere tjente vi 200 000 kr i året, melk kostet 18 kroner per
kartong og bussen kostet 23 kroner
Nå tjener vi 400 000 kr, melk koster 36 kroner per kartong og
bussen koster 46 kroner
Ingenting er reelt sett endret
Vi har råd til akkurat like mange kartonger melk og bussturer som
før
Forholdet mellom prisene på melk og bussturer har heller ikke
endret seg. Både før og nå koster en busstur 28 prosent mer enn
en kartong melk
I en slik situasjon vil ikke etterspørselen etter de ulike godene
endre seg (med mindre det har skjedd andre ting som skifter
etterspørselen). Konsumentene vil kjøpe akkurat like mye melk
og kjøre akkurat like mye buss som før
Det kan se ut som om inntektselastisitetene er null: Inntekten er
fordoblet, men vi kjøper ikke mer
Det er en feilslutning. Vi glemmer at prisnivået også er fordoblet
26
Tilbudselastisiteten (kapittel 4.8)
Tilbudselastisiteten:
Hvor mange prosent tilbudet øker hvis prisen på et gode øker med
én prosent
Elastisk tilbud:
Tilbudet øker mye når prisen øker
Uelastisk tilbud:
Tilbudet øker lite (eller ikke i det hele tatt) når prisen øker
27
Ekstremtilfeller
Perfekt elastisk tilbud:
Tilbudskurven er flat
Perfekt uelastisk tilbud:
Tilbudskurven er vertikal
28
Markedet for boliger
Stor forskjell på tilbudskurven på kort og lang sikt
Kort sikt:
Boligmassen er gitt. Tilbudselastisiteten er nær null
Lang sikt:
Nybygg og rehabilitering påvirker boligtilbudet.
Tilbudselastisiteten er høyere
Langsiktig tilbudselastisitet avhenger av tilgangen på
tomteområder, som igjen avhenger av arealregulering
Jo flere områder en kommune regulerer for boligformål, jo
mer elastisk vil tilbudet være
Etterspørselen øker med innflytting og nye årsgrupper som
ønsker å bo for seg selv. En økning i etterspørselen vil føre
til prisøkning på boliger med mindre tilbudet øker
tilsvarende