Generelt om bibliotekenes som inkluderingsarena
Bibliotekenes rolle er i hovedsak å fremme likestilling, mangfold og inkludering i samfunnet.
Bibliotekene skal jobbe for å inkludere alle grupper i samfunnet, uavhengig av kjønn, alder,
etnisitet, funksjonsevne, seksuell orientering, religion eller sosioøkonomisk bakgrunn.
(Kulturdepartementet, 2020) Folkebibliotekene er spesielt viktige som inkluderingsarenaer
fordi de ofte fungerer som inngangspunkt for innvandrere til mottakersamfunnet. Videre
viser forskning at bibliotekprogrammer kan spille en nøkkelrolle i integreringen ved å skape
inkluderingsarenaer. For eksempel fant en studie på Malmö stadsbibliotek i Sverige at
språkkaféer støtter språklæring, utvidelse av sosiale nettverk, samt informasjonsutveksling
relevant for økonomisk og sosial integrering. Samtidig viste studien av språkkaféene
begrenset bevis for informasjonsutveksling som er relevant for politisk integrering og
samfunnsinkludering. Studien ba imidlertid om ytterligere forskning på emnet, og erkjenner
at slike programmer kan støtte politisk og sosiale integrasjon på andre måter.
(Johnston & Audunson, 2019)
I Norge spiller bibliotekene en viktig sosial rolle. Bibliotekene er ikke bare et sted for å låne
og levere bøker, men tilbyr også kulturarrangement og viktig informasjon som for eksempel
helseinformasjon på flere språk under koronaepidemien. Samtidig har nasjonalbiblioteket,
fylkesbibliotekene og folkebibliotekene en kjernefunksjon i å hjelpe innbyggere, uavhengig
av etnisk bakgrunn, til å bli inkludert i samfunnet. Bibliotekene er blitt viktige møteplasser.
Her kan du lese aviser, få tilgang til internett gratis og sist, men ikke minst få hjelp til å
involvere deg og danne en grunnleggende forståelse for norske lover og regler. Bibliotekene
har blitt en viktig inkluderingsarena. Biblioteker over hele landet har opprettet språkkafeer
hvor nykommere kan møte frivillige for å snakke norsk, lære om norsk kultur og sosialisere
sammen. Ett eksempel på dette er «Lån en nordmann»-konseptet, som er basert på
eksemplet fra den svenske kommunen Hultsfred. Tanken er enkel: Norske frivillige stiller opp
og nyankomne innvandrere kan ta en kaffe og prate med norskspråklige frivillige i en time.
Man kan si at dette er egentlig en umiddelbar inkludering i lokalmiljøet og det norske
samfunnet. (Aftenposten, 2016)
I tråd med regjeringens Nasjonal bibliotekstrategi bør folkebibliotekene videreutvikles som
arenaer for diskusjon og læring, som møteplasser og formidlingsfasiliteter. Et velassortert
bibliotek skal være et sted hvor innvandrere og innbyggere kan knytte seg til gjennom
deltakelse på arrangementer og aktiviteter. (Audunson & Aabø, 2017)
Mange offentlige biblioteker samarbeider med lokale organisasjoner, frivillige og entusiaster
for å tilby relevante og lokalt relevante tjenester, inkludert leksehjelp, dataopplæring, leseog skriveoffiserer, språkkafeer, kvinnegrupper, skriveverksteder og samfunnsklubber for å
sikre bibliotekenes rolle som inkluderingsarne. (Aftenposten, 2016)
Bibliotek som praksisarena
Ett perspektiv på inkludering er inkludering av fremmedspråklige i lokalmiljøet, ved bruk av
biblioteket som lavintensiv møteplass og en arena for arbeidspraksis og språkopplæring.
Lavintensive møteplasser gir folk muligheten til å møte andre verdier og interesser enn sine
egne. Stikkord er toleranse og samhold i lokalsamfunn. Det blir hevdet at demokratiet i en
multikulturell sammenheng er avhengig av lavintensive møteplasser og at biblioteket som en
fysisk møteplass blir aktualisert. Flere forskere har studert innvirkningen biblioteket har på
livssituasjonen til brukerne, på sosial inkludering og etablering av levende lokalsamfunn.
Lavintensive møteplasser er karakterisert ved at det muliggjør møter mellom mennesker
som ellers ikke ville møttes og samhandlet. Bibliotekene er ett av våre få gjenværende
tverrkulturelle samlingssteder. (Audunson, 2005) (Audunson & Aabø, 2013) (Aabø,
Audunson & Vårheim, 2020).
På biblioteket i Modalen er målsetningen å være en integrasjonsarena, med fokus på
språkutvikling. Ett av tiltakene er et samarbeid med NAV om arbeids- og språkpraksis for to
fremmedspråklige kvinner, Aisha fra Syria og Maryana fra Ukraina. I det følgende får vi deres
perspektiv ut fra spørsmål de fikk stilt om hva biblioteket betyr for dem og deres inkludering,
hvordan de bruker biblioteket og andre kulturtilbud, og hva de eventuelt savner ved
biblioteket.
Aisha forteller at biblioteket spiller en viktig rolle for at hun kommer bedre inn i lokalmiljøet,
fordi der treffer hun både folk hun kjenner og nye mennesker. Hun har ofte med seg barna
sine, og det gjør godt å ha kontakt med andre. Møteplassfunksjonen er det aller viktigste for
henne. Biblioteket er et sted hun går for å treffe folk og snakke, og for å komme inn i
lokalmiljøet. Tilbudene hun benytter mest er barneavdelingen i lag med barna, og å lese
aviser. Ellers har hun nylig startet på norskopplæring i biblioteket. Da plasserer hun bøker på
rett plass som en del av opplæringen. Hun deltar også på flere aktiviteter i kommunen, for
eksempel kulturskolen og teatergruppen der to av barna går, og hun pleier være med dem.
Strikkekafeen er hun også med på. På spørsmål om hva hun savner i biblioteket, svarer hun
flere brettspill, digitale spill og bøker på kurdisk og arabisk.
Maryana fra Ukraina er nylig ankommet Modalen. Hun sier at biblioteket er svært viktig for
familien hennes, og spesielt for to av barna, en sønn på tre år og en datter på sju. Biblioteket
er først og fremst viktig når det gjelder utdanningen av familien. I tillegg er det en plass der
barna kan leke og slappe av, samtidig som Maryana også får ro og avkobling. Bøker er et
svært viktig element i livet hennes og familiens, så biblioteket er et sted de besøker ofte.
Leiligheten de bor i er ganske liten, og da er det bra å ha steder å besøke som biblioteket. På
biblioteket kan man også lære om lokale tradisjoner og kunnskap, og få vite mer om
historien til det nye landet de har flyttet til. Bøker er svært inspirerende. Bare å ta en vakker
bok i hendene gir Maryana energi. Hun liker godt at biblioteket har en stor mengde med
trykte bøker, og sier at det er som et slags kunstgalleri for henne. I tillegg er biblioteket
nyttig for å låne og lese lærebøker i norsk språk. Om barnebøker mener Maryana at det er
svært viktig for barn å vokse opp i et miljø med vakre og snille barnehistorier. Hun sier at de
finner mange vakre fargerike bøker for barn på biblioteket, fra de yngste til tenåringer. Hver
gang hun og familien kommer til biblioteket har de det kjekt i lag, og får verdifull leketid og
læring med bøkene. Bøkene utvikler fantasien og det er viktig for barna. Selv liker hun å lese
i Norsk ordbok for å lære mest mulig. På spørsmål om hun savner noe i biblioteket, er det
kun de to novelleforfatterne Theodore Dreiser og Eric Maria Remarque hun savner. Av disse
har biblioteket bare større romaner på norsk. Biblioteket har bestilt inn både noveller av
forfatterne Mayana savnet og norskbøker på arabisk og ukrainsk. Ønskene fra Aisha blir også
oppfulgt og det er bestilt bøker på arabisk og et større utvalg av brettspill.
Bibliotek som emosjonell arena
Utviklingen av biblioteket som det Audunson kaller lavintensiv inkluderingsarena (Audunson,
2005), kan også aktualisere et annet begrep; biblioteket som emosjonell arena, eller arena
for emosjonsregulering. Inga Lena Grønlund og Hege Kristin Ringnes definerer i artikkelen sin
«Bibliotek er fett» fra 2017, fagbibliotek som «en sosial arena som potensielt påvirker
brukernes emosjoner». (Grønlund & Ringnes, 2017) De hevder at biblioteket kan ha en viktig
funksjon som uforpliktende møtesteder for studenter som er ensomme, og refererer til
psykologisk forsking som viser at sosiale faktorer kan dempe negative og fremme positive
følelser. I artikkelen viser de også til studier som viser at skolebibliotek kan skape følelsen av
tilhørighet, noe som naturlig nok vil hjelpe elever som føler seg ensomme. Det er dessverre
flere og flere studier som viser at skoleelever og studenter sliter mer med sosial interaksjon
og med ensomhet enn tidligere. I tillegg til at biblioteket kan være en sosial arena for
uforpliktende samvær med medstudenter, kan de bibliotekansatte også være en potensiell
sosial partner. Studenter kan selvsagt snakke med bibliotekarene om faglige temaer og be
om hjelp til å finne informasjon, men når man først har etablert en samtale vil terskelen for å
dele frustrasjoner, gjerne knyttet til studiene, men også andre deler av livet, være lavere. Og
de fleste vil si seg enige i at det hjelpe å snakke med noen, enten man har store eller små
utfordringer, eller bare for trivsel og «godfølelse».
Funnene i en brukerundersøkelse på Biblioteket for samfunnsvitenskap og musikk ved
Universitetet i Bergen (UBBSV) i 2015 kan si noe om hvilke sosiale funksjoner biblioteket har,
selv om dette ikke var hovedformålet. Av de 232 svarene som kom inn, var 126 knyttet til de
ansatte og alle kunne tolkes som positive. På topp blant de positive svarene var omtalen av
de ansatte som hyggelige, koselige og vennlige. (Grønlund & Ringnes, 2017) Dette får
artikkelforfatterne til å konkludere med at biblioteket er en emosjonell arena, og at denne
oppfatningen kan utfordre den tradisjonelle, ofte mer negative oppfatningen av
bibliotekarrollen. Det stereotypiske bildet vi har av den uvennlige bibliotekaren som hysjer
med strengt blikk, stammer gjerne fra popkulturens fiksjon, og er forhåpentlig ikke et
realistisk bilde. På UBBSV har de erfaring med at kontakten med bibliotekarene er spesielt
viktig for utvekslingsstudenter, en studentgruppe de sier er flittige bibliotekbrukere. Å skulle
studere i et nytt land langt hjemmefra vil selvsagt føre til både faglige, språklige og praktiske
utfordringer som studentene kan be bibliotekarene om hjelp til. Samtidig ser de
bibliotekansatte at de kan bidra til de internasjonale studentene kan føle tilhørighet og
trygghet. Om man møter et kjent og smilende ansikt bak skranken, vil det kunne bli et trygt
holdepunkt i en ellers krevende studietilværelse.
En god relasjon mellom bibliotekaren og brukeren kan sammenlignes med forholdet mellom
elev og lærer. Relasjonspedagogikken hevder at den viktigste faktoren for læring er
kvaliteten av relasjonen mellom elev og lærer. (Spurkeland, 2011) Det er også identifiserbart
for de fleste at det emosjonelle klimaet på arbeidsplassen er viktig for hvordan vi presterer.
Relasjoner er følelsesstyrte. Grønlund og Ringnes kaller bibliotekansatte for emosjonelle
arbeidere, og viser til forskning som sier at det forventes at bibliotekaren «produserer en
emosjonell tilstand» i brukerne, selv om de ikke har fått opplæring i dette. (2017) Ifølge
forskning kan man dermed hevde at brukernes oppfatning av de ansatte på biblioteket er
viktig for biblioteket sin funksjon som lavintensiv møteplass, og for biblioteket sin
integrerende funksjon. Spørsmål videre er om bibliotekarutdanningen i tilstrekkelig grad
klargjør de nye bibliotekarene til å bli emosjonelle arbeidere, og hvordan man i praksis kan
støtte bibliotekarenes utførelse av det emosjonelle arbeidet.
Kilder
Aabø, S. & Audunson, R. (2013). Biblioteket som motor i å skape lokalsamfunn med sammenhengskraft i en
flerkulturell storbykontekst. Nordisk Tidsskrift for Informationsvidenskab og kulturformidling, 2(1).
https://tidsskrift.dk/ntik/article/view/26058/22930
Aabø, S., Audunson, R. & Vårheim, A. (2020). How do public libraries function as meeting places? Library &
information Science Research 32 (1).
Aabø, S., Audunson, R. & Vårheim, A. Folkebibliotekets bidrag til sosial integrasjon: Føreløbige funn fra placeprosjektet.
Audunson, R. (2005). The public library as a meeting-place in a multicultural and digital context: The necessity of
low-intensive meeting-places. Journal of documentation. 61 (3). S. 429-441.
https://doi.org/10.1108/00220410510598562
Grønlund, I. L. & Ringnes, H. K. (2017). «Biblioteket er fett» - Om fagbiblioteket som sosial og emosjonell arena. S.
193- 213. I Anderson, A., Fagerlid C., Larsen, H. og Straume, I. S. (red.). Det åpne bibliotek.
https://oda.oslomet.no/odaxmlui/bitstream/handle/10642/5138/Det%2b%25C3%25A5pne%2bbibliotek.pdf?sequence=1&isAllowed=y
Johnston, J., Pálsdóttir, Á., Mierzecka, A. mfl. (2022). Public librarians' perception of their professional role and
the library's role in supporting the public sphere: a multi-country comparison. Journal of Documentation, 78 (5).
S. 1109-1130). https://doi-org.ezproxy.oslomet.no/10.1108/JD-09-2021-0178
Kulturdepartementet (2018). Meld. St. 8 (2018 –2019). Kulturens kraft - Kulturpolitikk for framtida. (Pensum:
Kapittel 1 og 2). https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-8-20182019/id2620206/
Kulturdepartementet (2020) Nasjonal bibliotekstrategi 2020-2023 - Rom for demokrati og dannelse.
Regjeringen.no Hentet fra:
https://www.regjeringen.no/contentassets/18da5840678046c1ba74fe565f72be3d/nasjonal-biblioteksstrategiendelig-uu.pdf 04.04.2023
Lied, R. (2016) Biblioteka ein viktig integreringsarena, – hugs det i kommunebudsjetta! Aftenposten. Hentet fra:
Lovdata (1985). Lov om folkebibliotek (Folkebibliotekloven). Hentet fra:
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1985-12-20-108 30.03.2023.
?? NTNU Samfunnsforskning Prat, les klikk. Biblioteket som integreringsarena. 2025
Spurkeland, Jan. (2011) Relasjonspedagogikk. Fagbokforlaget.