John A. Hunnes
jahunnes@gmail.com
August 2022
TFL126 Etikk, bærekraft og bedrifters samfunnsansvar
Modul 2.1 Økonomi og etikk
HANDOUT til forelesning tirsdag 23. august
Agenda
-
[A] Hva er økonomi? Kritikk mot økonomifaget
[B] Koblingen mellom økonomi og etikk
[C] Bedrifter, profitt og etikk
[D] Introduksjon til etikk
Anbefalt pensum
●
●
●
Heyne, Paul L., Peter J. Boettke og David L. Prychitko (2014). The Economic Way of
Thinking. Pearson New International Edition. Ch. 1 The Economic Way of Thinking (s. 1 –
17). Tilgjengelig i kompendium på Canvas.
Carson, S. G., & Skauge, T. (2019). Etikk for beslutningstakere (2. utg.). Cappelen Damm.
Kap 1 og 2.
Kvalnes, Ø (2012). Etikk og samfunnsansvar. Kap 2 – 5 (ss. 20 – 41). Tilgjengelig i
kompendium på Canvas. Frivillig å lese, men anbefales.
[A] Hva er økonomi? Kritikk mot økonomifaget
“en utvikling der den økonomiske tenkemåten blir så dominerende at alle andre verdier blir
kommersialisert og underlagt økonomiske vurderinger” (Ingebrigtsen og Jakobsen, 2004)
Notat fra forelesning:
Når vi jobber med økonomi, må vi tenke etikk
Etikk er hvordan vi begrunner handlingene våre
Hva er det som får oss til å gjøre ulike ting
Finanskrisen 2008 – store effekter på økonomien
Når det gjelder økonomi er forståelse av etikk og historie viktig
Markedsbasert/liberalistisk tankegang:
1
Politikere er opptatte av økonomi/økonomisk vekst
Målet er at økonomien skal vokse
Vekst måles gjennom BMP
Om økonomien vokser får vi materiell velferd
Alltid på jakt etter hvordan vi kan bli mer effektive slik at vi får større materiell velstand
Hva gjør det med oss som samfunn?
- Vi ønsker alltid det som er best for oss selv
- Hvordan kan vi få mest mulig av pengene våre igjen?
- Profitt
- Normativt – hvordan ting bør være
- Når vi alltid tenker økonomi, hva gjør dette med samfunnet?
Økonomifagets rolle er å si hvordan ting fungerer i samfunnet – politikere bestemmer hvordan ting
burde være
Økonomi og etikk henger sammen
- Etikken får kritikk av mange andre fag
Kritikker mot økonomifaget
Bruken av matematikk
- Umulig å forstå hva de holder på med
- Blir mer og mer økonomi dess høyere i faget man kommer
- Matematikken hjelper oss å sette opp gode modeller og klare forutsetninger
- Mye av økonomifaget handler om mennesket
- Hvordan klarer vi å modulere menneskelige relasjoner?
- Bruken av matematikk er vanskelig å forstå menneskelige relasjoner og vanskelig å forstå det
som ikke
- Det matematiske språket ufarligjør og umenneskliggjør mennesker
- Det er lettere å snakke om etterspørselen av mennesket en selve mennesket
Menneskesynet I økonomiske modeller(economic man)
- Mennesker blir kalt agenter eller aktører i økonomiske modeller
- Alle blir gjort like, egoistiske, rasjonelle og kalkulerte
- Hvorfor bruker vi i slike modeller når vi vet at dette ikke stemmer --Fordi det er så lett å
modulere
- Derfor bruker vi dette veldig forenklede menneskesynet
- Veldig homogent menneske
- Hva er konsekvensen ??
Homogenitet
- Om vi sammenligner økonomifaget blir det fremstått veldig homogent
- Alle lærer det samme
- Det er en bestemt måte å tenke på
- Om en tenker på en annen måte blir en satt litt utenfor
- Vi blir fra dag en satt inn i en bestemt tenkemåte
- Det er bare en måte å tenke på som er riktig
2
En kumulativ disiplin
- Om det kommer inn en alternativ ide inn i økonomifaget vil den bli forkastet
- Vi må forstå konteksten som ideene oppstod i
- Finanskrisen – noen økonomer advarte om denne krisen, de økonomene som gjorde dette
kunne økonomisk historie som gjorde at de kjente igjen tegnene
Det positivistiske vitenskapssynet
- Den falske tryggheten
- Økonomenes utgangspunkt – økonomifagets oppgave er å beskrive verden om hvordan den er
- Noen andre finner ut av hvordan verden burde være
- Friedman mener to ulike ting innenfor økonomien – Verdinøytral – legger bort alle dine
verdier
-
“Den verdinøytrale økonomiske vitenskapen er imidlertid like mye en myte som myten om
det verdinøytrale markedet. Et vitenskapsteoretisk poeng som er sentralt i vår tids forståelse
av menneskevitenskapene, er teoriens betydning for samfunnsutformingen. [Disse teoriene] er
internt forbundet med menneskenes selvforståelse – at de kan utfordre, kritisere og forandre
hvordan menneskene selv forstår sin aktivitet og sine verdivalg.” (Nyeng, 2002, s. 15).
Nyen sier at når vi lærer en bestemt måte å tenke på, tar vi med disse ideene ut blir forkastet
Skummelt når vi ikke lærer alternative måter å tenke på- får et svakt syn på hvordan verden
egentlig er
Økonomifaget er verdinøytralt – det er ikke slik det er!
To definisjoner av økonomi
1.
-
-
Økonomi er hva økonomer gjør
Meningsløs definisjon
Hva er det økonomer gjør?
Økonomer er opptatte av mye av det som skjer i verden, abort, hvor mange barn en burde få,
eldre, narkotika, kriminalitet, klima osv.
Økonomer er ute etter at folk skal få bedre liv (eks. Menneske nyrer)
Alle bøker om økonomi sier: Hvis du forstår økonomisk tankekang og anvender økonomisk
tankegang så får du et bedre liv
Bør adoptivbarn burde fordeles gjennom aksjon??
- Tanken er da at gode barn med gode gener vil gå til bedre familier
- Går raskere
- Bedre match mellom familie og barn
Skal vi bare tenke økonomi??
Hvor bør grensene gå?
Argumentet om at vi har et verdinøytralt fag blir mindre og mindre gyldig
Eksemplene er etiske spørsmål, slike spørsmål er med på å definere hvilken type samfunn vi
vil ha
3
2.
-
-
Økonomi handler om bruken av knappe ressurser
Det meste er knappt, tid, en kan ikke være to steder smatidig
Ressursene våre er knappe
Økonomifaget generelt sett handler om hvordan vi kan forvalte ressurser på best mulig måte
Eks. Hvordan skal vi utnytte oljen?  Etisk/verdimessig spørsmål
Det grunnleggende økonomiske problem
- Hva skal produseres?
- Hvordan skal vi produsere de?
- Hvordan skal vi fordele det vi produserer?
Alle ressurser er knape og derfor må vi prioritere
Det grunnleggende økonomiske problemet
1. Hva skal produseres?
2. Hvordan skal vi produsere det?
3. Hvordan skal vi fordele det vi produserer?
Stat eller marked?
-
Markedskreftene: tilbud og etterspørsel
Etterspørslene gir oss en pris i markedet, markeringsmekanisme
Hva er et marked?
-
Et marked er et sted hvor kjøper og selger møtes for å utveksle varer/tjeneste mot penger –
over føring av eigendomsrett.
4
-
Etterspørselen er fallende fordi vi anntar ar jo lavere pris jo mer etterspør vi
Sier noe om betalingsvillighet
Tilbudssiden = hvor mye vil produsentene tilbyr til enhver pris = ønsker å selge noe
Likevekt = hvor tilbud og etterspørsel møtes = tilbudet likt etterspørsel = balanse
Eksempel fra kaffemarkedet (prisen på kaffe øker, hva skjer?)
-
Hvis prisen på en vare er høy betyr det at det ikke er like mye etterspørsel, eller veldig mye
etterspørsel på en vare med høy verdi (eks. diamant)
Forskyvning til venstre, nytt skjæringspunkt = høyere pris
Det at prisen har gått opp er et resultat av at noe har endret seg i markedet, og det vil resultere
i endret atferd.
Prisen i et marked er et godt signal på hvordan tilstanden er i et marked
Prisen påvirker hvordan vi oppfører oss
Prisene gir oss insentiver  gir oss motivasjon til å utføre en handling
5
Ulike markedsformer
-
-
Monopol
- En tilbyder
- Setter prisen høyere enn hva en ville gjort i et frimarked
Duopol
- To tilbydere
Oligopol
- Mer en to tilbydere
Perfekt konkurranse
- ..
Jo lengre venstre vi er (monopol) jo større markedsmakt har aktøren
Liker ikke markedsmakt fordi prisen er høy og etterspørselen er lav
..
Men ligger det noen etikk i de ulike markedsformen?
Ja, Det ligger ulike typer etikkformer i markedet
Liker ikke markedsmakt – derfor har vi konkurransetilsynet
Ulike måter å organisere økonomien på
To ytterpunkter
- Myndighetene styrer økonomien
- Markedet sturer seg elg uten statlig innblanding
En tredje variant
- En miks er mest vanlig: markedene er stort sett frie, men myndighetene regulerer markedene når det
er behov for det. (hvordan denne miksen er, varierer fra land til land)
[B] Koblingen økonomi og etikk
Adam Smith (1723-1790)
-
The Wealth of Nations (Nasjonenes velstand)
- Uregulerte markeder & privat eiendomsrett
- Mente at dette er bedre der myndighetene forsøker å styre markedet.
- Ville ha en minimalistisk stat som ikke blandet seg inn i for mye hvordan markedene
fungerer.
- Tenker på markedskreftene
- Merkantilismen – bygge sterke nasjonal velstand
- Theory of Moral Sentiments (Moralske følelser)
Hva har økonomene oversett hos Adam Smith?
- The theory of moral sentiments
- Ko mut første gang I 1759 – før Smith sin første økonomibok
- Lite kjent bok hos økonomer
- Boken diskuterer det filosofiske og etiske hos mennesker sine handlinger
6
-
Medfølelse er viktig for Smith, dette er noe helt annerledes enn å snakke om egoismen til
mennesker.
Smidt så ned på folk som gikk for høye formuer og status
Laissez-faire
- Viktig poeng:
- La myndighetene holde fingrene av markedes, så vil dette gå bra
Hvorfor er privat eiendomsrett viktig i en markedsøkonomi?
- Sikrere å investere, vi vet hvem som har investert og hvem som eiger
- Ta vare på det vi eier på en bedre måte selv
- Vi vet hvem som eier hva
- Invistere trygt, ingen kan ta det fra deg
- Veldig viktig for at makredet skal fungere
(Kritikk av frikonkurransemodellen
- Urealistiske forutsetninger
- Eks. Alle vet alt
- Eksternaliteter
- Ekstremt viktig begrep
- Positiv eksternaliteter
- Negativ eksternaliteter
- Eks. En fabrikk som forurenser men må ikke betale for
forurensningen
- Fabrikken har egentlig noen kostnader som de ikke krever inn i
prisen
- Det finnes kostnader som produsenten ikke tar med i sine
kostnadskalkyler
- Mennesker motiveres ikke bare av profitt
- Andre motiver også
- Det er i noen tilfeller ønskelig med inngrep fra myndighetenes side)
“Prinsippet som styrer markedet, er ikke prinsippet som styrer samfunnet: Smith understreket
markedets, og dermed egeninteressens, grenseoppgang overfor samfunnet som helhet. Hans
poeng var at bare ved å verne et moralens rike mot alle former for instrumentell atferd, kan et
samfunn være i stand til å tillate rendyrket økonomisk nyttemaksimering å finne sted innenfor
dets rettmessige område – altså markedet… Markedet kan bare fungere slik det skal i ly av en
moralsk orden definert av ikke-økonomiske bånd mellom menneskene, bånd av sympati, tillit
og samhørighet… Smiths «economic man» er ikke ment å være det hele mennesket.”
(Johansen & Vetlesen, 1996: 87)
7
Smiths todeling:
- Markedet
- Egeninteresse råder
- Individet
- Vi lever i relasjoner med andre mennesker, og her finner vi hensikten og verdien ved
å være et menneske
Den økonomiske tankegangen har blitt dominerende i samfunnet
Smith sier det motsatte
I hvilke områder i samfunnet skal vi tillate den økonomiske tankegangen, og hvor skal vi sette
grenser.
Så, er studier av sammenhengen mellom økonomi og etikk et nytt fenomen?
Nei
Etikken har vært ekstremt marginalisert
Men vi ser at den kommer mer og mer inn i ulike fag
Mitt hovedpoeng: Alle økonomiske spørsmål er også verdispørsmål!
Etikken er det vi skal bruke når vi rettferdiggjør handlinger
Etikken er med oss 24/7 og det er økonomien også – alt henger sammen
Det er viktig å få inn flere perspektiver i økonomien
Vær kritisk til faget
[C] Bedrifter, profitt og etikk
Får bedrifter som opptrer ansvarlig får høyere profitt?
- Jo mer ansvarlig en bedrift er, jo høyere profitt får de
- Jo mer samfunnsansvarlig en bedrift er, vil tjene på dette langsiktig
- Det er vanskelig å måle dette
-
Skyggestrategi vs solstrategi
- Skyggestrategi  reaktiv strategi
- Solstrategi  proaktiv strategi
- Skal bedrifter bare maksimere profitt?
Bedrifter og CSR: To motstridene syn
- Har selskaper et ansvar for å gi gaver eller for å gi de ansatte høyere lønn og kunder bedre og
tryggere produkter?
- Er selskapet forpliktet til å maksimere eiernes profitt?
- Det grunnleggende spørsmålet: Hva er formålet med bedriften?
- CSR: bedriftens samfunnsansvar
- Etikken er et fundament for CSR
8
-
Bedriften burde gi noe tilbake til samfunnet utover profitten
-
Milton Friedman (shareholder) vs Edward Freeman (stakeholder theory).
- Løsning Friedman: bedrifter må gjerne bidra til å løse problemer, men la bedrifter
maksimere profitten og la eierne bestemme hva de gjør med den.
- Vi vet ikke hvilke preferanser eiere har når det kommer å løse samfunnsproblem.
- Stakeholder theory: Mange andre enn eier som er interesserte i at bedriften skal gå
bra
- Mange ulike interessenter som er knyttet til en bedrift
- Interessenter; hvert individ eller gruppe som bidrar til at bedriften fungerer eller blir
påvirket av bedriftens aktiviteter.
- Freeman sin tanke: En bedrift kan ikke bare maksimere bedriften, fordi da tar man
bare hensyn til eierne. Men en burde balansere interessene til interessentene.
- Må skape verdier for alle interessentene, ikke bare eierne.
Næringslivsetikk: spesifikk for etiske dilemma for næringslivet
- Hvor mye lønn burde en gi ens ansatte?
Foregår på ulike nivåer:
- individets relasjon til andre individ
- Samfunnsnivå: eks. Hva slags fordeling skal vi ha
Ikke bare CSR
- Ved å bare snakke om bærekraft, skyver vi ofte vekk de etiske problemene som forekommer
med bedrifter.
[D] Introduksjon til etikk
“Etikk, kalles også for moralfilosofi, og er en systematisk refleksjon over hvilke prinsipper
som skal legges til grunn når vi bedømmer handlingers moralske kvalitet, skiller mellom rette
og urette handlinger og vurderer betingelsene for det gode liv.”
(Lavik & Fjørtoft, 2008)
-
Hvor kommer moralen vår fra?
Kultur og etikk. Moralsk relativisme.
Kohlbergs teori om moralsk utvikling
-
-
Første nivå: Før-konvensjonelle stadier (meg)
- straff og lydighet
- individuell instrumentelle formål og utvekslinger
Andre nivå: Konvensjonelle stadier (oss)
- gjensidige mellommenneskelige forventninger, relasjoner og tilpasning
9
-
- samfunnssystem og samvittighet
Tredje nivå: Post-konvensjonelle stadier (alle)
- tidligere rettigheter og samfunnspakt eller nytte
- universielle etiske prinsipper
Heinz’ dilemma.
Moralske resonnementer
-
Hva er den moralske standarden?
Informasjon (fakta)
Moralsk vurdering
Når er man moralsk ansvarlig for en handling?
-
Kausalitet
Kunnskap
Frivillighet
Noen grunnleggende moralske prinsipper
-
Det formale likhetsprinsippet
Offentlighetsprinsippet
Fire prinsipper (les selv s. 40-53 i boken)
-
Respekt for autonomi
Velgjørenhet (å gjøre godt)
Ikke skade
Rettferdighet
10