IRONI - SPRÅKLIGE BILDE
Ironi er en litterær teknikk der forfatteren uttrykker noe ved å si det motsatte av det de
egentlig mener. Dette skaper ofte en kontrast mellom det som blir sagt og det som er den
underliggende betydningen eller intensjonen. Ironi kan brukes for å fremheve absurditeter,
kritisere noe på en subtil måte eller skape humor.
Her er noen eksempler på ironi i norske dikt:
1. Ibsen i diktet "To brune Øine" skrev:
"To brune Øine, Et Blik, der vil falme
Som Liljens en Dag, En Mand, som vil kalme
Dit Hjertes Behag!"
Her bruker Ibsen ironi ved å beskrive øynene og mannen på en overfladisk romantisk måte,
mens den egentlige betydningen er mer sarkastisk.
2. Andre Bjerke i diktet "Om igjen, Norge!" skrev:
"Der er Sørensen atter general,
og Kaasen er kansler."
Dette diktet bruker ironi til å kommentere samfunnet og politikken på en humoristisk
måte. Å beskrive vanlige etternavn som "generaler" og "kanslere" gir et satirisk blikk på
samfunnets strukturer.
3. Sigbjørn Obstfelder i diktet "Jeg ser" skrev:
"Jeg ser at Maalet kun for Spott er naaet.
Jeg ser at Strævet kun har drevet Bølger
mod Nytelsens lade Strand."
Obstfelder bruker ironi til å kommentere menneskets streben etter mål og ambisjoner, og
hvordan det ofte ender opp i en meningsløs jakten på nytelse og komfort.
4. Henrik Wergeland i diktet "Den norske Sjømand":
"Den norske Sømand er en stolt Kamrat,
Som Heimveens Sorgen sig saa tungt til Tar."
Ironisk nok fremstilles den norske sjømannen som stolt, men samtidig beskriver
Wergeland den tunge byrden av hjemlengsel.
5. Arnulf Øverland i diktet "Du må ikke sove" skrev:
"Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer dig selv."
Ironisk utfordrer Øverland leseren til å ikke være likegyldig overfor urettferdighet som ikke
direkte angår dem selv.
6. Inger Hagerup i diktet "Du må ikke sove" (ja, det er et annet dikt med samme tittel!)
skrev:
"Du må ikke sove! Du må ikke sove!
Du må ikke tro, at du kan lette
skylden fra deg med et: Jeg var ikke med!"
Her bruker Hagerup ironi til å appellere til samvittigheten til de som er likegyldige til
urettferdighet.
7. Nordahl Grieg i diktet "Til ungdommen" skrev:
"Du skal ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer dig selv."
Grieg bruker ironi til å oppfordre ungdommen til å kjempe for rettferdighet og ikke være
passive tilskuere til urettferdighet.
8. Bjørnstjerne Bjørnson i diktet "Ja, vi elsker dette landet" skrev:
"Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem."
Ironisk nok beskriver Bjørnson den norske naturen som værbitt og furet, noe som vanligvis
ikke er positive beskrivelser, men likevel fremstiller han det som elskverdig.
9. André Bjerke i diktet "Avskjed" skrev:
"Vi sier ikke farvel.
Vi sier adjø.
Det er norsk."
Bjerke bruker ironi til å kommentere den norske mentaliteten med å unngå
følelsesmessige farvel og heller si "adjø", som er mer distansert.
10. Halldis Moren Vesaas i diktet "Det er den draumen" skrev:
"Det er den draumen me ber på
at noko vedunderleg skal skje,
at det må skje –
at tidi skal opna seg –
at hjarta skal opna seg –
at dører skal opna seg –
at berget skal opna seg –
at kjeldor skal springa –
at draumen skal opna seg –
at me ei morgonstund skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um."
Vesaas bruker ironi til å utforske ideen om en drøm som forventes å oppfylles, men
samtidig vet leseren at virkeligheten ofte ikke er slik.
11. Jan-Magnus Bruheim i diktet "Skriving":
"Eg hadde tankar, men ikkje ord.
Eg hadde lyst, men ikkje mot.
Eg hadde skyld, men ikkje bot.
Eg hadde flaks, men ikkje lott."
Bruheim bruker ironi til å utforske motsetningen mellom hva en person har og hva de
ønsker eller mangler.
12. Tarjei Vesaas i diktet "Åleine":
"Det går ei granne
forbi der ute,
det høyres langt
når klokkene ljuvast."
Vesaas bruker ironi til å understreke ensomheten i diktet ved å antyde at selv den minste
aktiviteten utenfor kan høres som noe viktig.
13. André Bjerke i diktet "Fragment":
"Når eg ser deg, verkar du å vera lykkelig.
Og lykken er nå endå mindre verdt, enn eg trudde."
Bjerke bruker ironi til å utforske ideen om hvordan andres lykke kan påvirke ens egen
oppfatning av lykke.
14. Inger Hagerup i diktet "Forbud":
"Stjernene er forbudt.
Himlen er forbudt.
Å elske er forbudt.
Men vi gjør det likevel."
Hagerup bruker ironi til å kommentere hvordan kjærlighet og naturlige skjønnheter kan
være forbudt eller vanskelige å oppnå, men likevel skjer det.
15. Rolf Jacobsen i diktet "Ung kvinne på stranden":
"Ung kvinne på stranden,
ser du ikke bølgene,
de grønne, de hvite?
Ser du ikke
den store blå bak deg?"
Jacobsen bruker ironi til å fremheve menneskelig blindhet overfor naturen og dens
skjønnhet.
16. Inger Hagerup i diktet "Venteplass":
"Det er noe eget ved å vente,
noe aldeles spesielt.
Om ikke annet så venter vi
på at tiden skal gå."
Hagerup bruker ironi til å kommentere den passive handlingen med å vente og hvordan
tiden går selv om vi ikke gjør noe.
17. Jan Erik Vold i diktet "hvor er det skjønne?":
"hvor er det skjønne?
spør hun og ruller seg ned
i en ny ren dyne"
Vold bruker ironi til å utforske ideen om det vakre i hverdagslige handlinger og objekter.
18. Nordahl Grieg i diktet "17. Mai":
"Sko, som har gatt ifra meg.
Trusen, som har skrumpet så.
Strømpene mine og buksene mine,
til hvilken nytte dere ennå er?"
Grieg bruker ironi til å utforske ideen om minner fra tidligere feir
inger og hvordan klærne er blitt mindre relevante.
19. Halldis Moren Vesaas i diktet "Fri som fuglen":
"Fri som fuglen,
fri som den syngende lærken,
men med korsett på."
Vesaas bruker ironi til å kommentere begrepet frihet ved å sammenligne den med en fugl
som er bundet av et korsett.
20. Rolf Jacobsen i diktet "Fuglen":
"Det er tungt å være fri,
sa fuglen og fløy sin vei."
Jacobsen bruker ironi til å utforske ideen om frihet og de potensielle byrdene som følger
med den.