Innholdsfortegnelse
Figurer ..................................................................................................................................................... 2
Introduksjon ............................................................................................................................................ 3
Persepsjonsprosessen............................................................................................................................... 4
Hva påvirker persepsjon? .................................................................................................................... 5
Perseptuell innstilthet og skjema ..................................................................................................... 5
Indre psykologiske faktorer ............................................................................................................. 5
Ytre psykologiske faktorer .............................................................................................................. 6
Andre faktorer ................................................................................................................................. 6
Læring ................................................................................................................................................. 7
Innstillinger ......................................................................................................................................... 8
Attribusjon ........................................................................................................................................... 8
Generell Intelligens ................................................................................................................................. 9
Autoritet .................................................................................................................................................. 9
Konklusjon ............................................................................................................................................ 12
Kilder ..................................................................................................................................................... 13
Figurer
Figur 1. Persepsjonsprosessen. ............................................................................................................... 4
Introduksjon
Persepsjon kan bli definert som måten man oppfatter, og tolker,
verden rundt seg baser på sansene. Når det kommer til en
organisatorisk sammenheng, er persepsjon en av de viktigste
ferdighetene å ha. Det er imidlertid en rekke faktoren som påvirker
persepsjonen vår, så det er viktig å være klar over egne limitasjoner.
Autoritære ledertyper er spesielt prevalent i framvoksende marked slik
som Latin-Amerika, Midtøsten, og Asia (Harms, 2018). Derfor er det
av høy interesse for organisatoriske forskere å drive forskning
innenfor dette feltet. Basert på dette, vil målet med denne oppgaven
være å besvare følgende spørsmål:
Oppgave 1
Gjør rede for persepsjonsprosessen og faktorer som påvirker den.
Forklar hvordan persepsjonsprosessen virker inn på henholdsvis
læring, innstillinger og attribusjon av årsaker til menneskers atferd.
Oppgave 2
Hva menes med generell intelligens?
Drøft hvilke konsekvenser det kan få å ha sterkt autoritære
personligheter ansatt i en bedrift.
Persepsjonsprosessen
Persepsjons kan defineres som en oppfattelse om verden rundt
oss basert på de sanseinntrykkene man klarer i å innhente seg i
øyeblikket (Sander, 2024). Begrepet «persepsjonsprosess»
referer til de stegene hjernen går gjennom for å skape en
oppfatning om en gitt situasjon. Prosessen er delt opp i tre steg
og blir illustrert i modellen under (Sander, 2024): Sansing,
Tolkning, og Atferd.
Figur 1. Persepsjonsprosessen.
Prosessen kan bli forklart slik: Stimuli blir mottatt gjennom
sansene våre (syn, smak, hørsel, lukt, berøring, balanse). Dette
er det man på fagspråk kaller «bottom-up» prosesser, med andre
ord en prosess som går fra sanseorganene til hjernen.
Sanseinntrykket blir så tolket gjennom sammenligning av
tidligere opplevelser vi har hatt. Tolkningen hjelper oss å ta en
beslutning, eller en handling, eller danne nye holdninger og
meninger. Dette steget kaller man gjerne «top-down» prosesser,
ettersom det går fra hjernen og ut til resten av kroppen (Eid,
2014). Tolkningen vil så lagres i hukommelsen for å tas i bruk i
en ny persepsjonsprosess. Til slutt vil adferden vår skape stimuli
i andre som vil gi oss nye stimuli i form av feedback på atferden
vår, også begynner prosessen på nytt (Sander, 2024).
Hva påvirker persepsjon?
Perseptuell innstilthet og skjema
Perseptuell innstilthet referer til en predisposisjon til å kun
oppfatte visse egenskaper med en gitt stimulus og ignorere
andre.
Perseptuelt skjema er systemer som klassifiserer persepsjon.
Slik som ordet antyder, vil det si kunnskap og erfaring samlet i
et mentalt skjema, noe som kan hjelpe en å komme til
beslutninger raskere (Eid, 2014).
Indre psykologiske faktorer
Indre psykologiske faktorer kan bli delt opp i tre deler:
biologiske faktorer, indre motivasjon og behovstilstander, og
ytre kontekstuelle faktorer. Den første referer til de biologiske
prosessene som styrer persepsjon. Når det kommer til innhenting
av informasjon, har sanseorganene våre visse begrensninger.
Sansen våre viser oss bare en brøkdel av sannheten rundt oss,
innenfor de grensene som er satt av vår biologi. Vi ser bare
innenfor en viss bølgelengde, vi hører bare innenfor et vis
frekvensbånd osv. I tillegg kan man si at noe av
sanseinntrykkene er bearbeidet før det i det hele tatt kommer til
den bevisste delen av hjernen, og vi kan dermed si at noe
persepsjonen vår er delvis automatisert av biologiske funksjoner
ute av vår kontroll. Til slutt er det verdt å nevne at persepsjon
kan også bli påvirket av en rekke fysiske og fysiologiske
tilstander. Noen eksempler på dette er fargeblindhet, døvhet,
sykdom, og psykiske lidelser (Eid, 2014).
På den andre siden av indre psykologiske faktorer har vi indre
motivasjon og behovstilstander. Dette omhandler ting som
Primærbehov og emosjoner. Behov slik som sult, tørst, og søvn
har evne til å påvirke persepsjonen vår. Når man er sulten, kan
lukten av mat ha stor innvirkning på det man oppfatter rundt oss,
for eksempel. Som tidligere nevnt kan også emosjoner påvirke
persepsjon. Følelser som; frykt, glede, og sinne har stor
påvirkningskraft på hvordan man oppfatter personer eller
situasjoner (Eid, 2014).
Ytre psykologiske faktorer
Til slutt har man ytre psykologiske faktorer. Eksempel på dette
kan være lydighet eller et ønske om å være konform med
gruppen rundt seg. Dette fenomenet er kjent, spesielt for de som
har tilbrakt tid rundt politiske eller religiøse bevegelser. I slike
grupper vil samholdet være så sterkt at det vil kunne påvirke
enkeltindividets oppfatning i retning av det gruppen mener (Eid,
2014).
Andre faktorer
Et spesielt viktig persepsjonstema for bedriftspsykologien er:
personpersepsjon. Dette omfatter psykologiske fenomener som
påvirker vår oppfatning av andre personer. Begrepet
personpersepsjon definerer en subjektiv oppfatning av
personene vi møter. Det er basert på tidligere erfaringer og det
kan påvirke vår oppfatning enten positivt eller negativt (Eid,
2014).
Kontrasteffekter er fenomenet der vår persepsjon av en person
kan bli påvirket av en kontrast med en annen person. Denne
effekten kan virke både positivt og negativt, basert på hvilke
attributter som blir sammenlignet. Ved siden av en veldig
karismatisk person vil andre folk virke mindre karismatisk og
vice versa (Kenrick, 1970). Likhetseffekter er en effekt som
kommer av at vi oppfatter folk som er lik som oss selv i et bedre
lys.
Glorie og horneffekten er to sider av samme mynt.
Glorieeffekten referer til tendensen vi har til å oppfatte personer
som er attraktive, velkledd, og som opptrer seg bra på en positiv
måte. Horneffekten er det stikk motsatte; positive sider ved en
person blir ignorert, mens de negative sidene blir forsterket
(Caccavale, 2020).
Selvoppfyllende profetier, slik som pygmalion effekten, er et
fenomen hvor forventninger fra en viss person direkte fører til
handlinger som øker sjansen at forventningen oppstår. Hvis du
har en oppfatning at noen ikke liker deg, vil du underbevisst
behandle den personen på en slik måte deres reaksjon vil
forsterke din originale oppfatning (Eden, 1992).
Til slutt har vi stereotyper. Stereotyper kommer av en tendens til
å generalisere kjennetegn ved en person, folkeslag, kultur, eller
religion ned til en overforenklet versjon av seg selv. Stereotyper
kan ofte inneholde en kjerne av sannhet, men er som oftest ikke
faktuell, eller basert på basert på personlige observasjoner
(Hilton & Hippel, 1996).
Læring
Persepsjon kan også ha en effekt på læringsutbytte. Studier sier
at en students læringsutbytte har et kausalt forhold med
studentens persepsjon av faget (Afifah & Putra, 2021).
Som nevnt tidligere er persepsjon påvirket av hvordan vi
oppfatter verden rundt oss ved hjelp av de 5 sansene. Dette er
også sant for læring. Det er et gammelt utrykk som sier
«persepsjon er realitet». Ergo, all empirisk kunnskap er i grunn
basert på den informasjonen vi innhenter gjennom sansene.
Derfor kan man si at denne. Når kunnskapen må gjennom et
filter vi kaller persepsjon, er det ikke sikkert sannheten kommer
ut på andre siden. Men det fins metoder for å motvirke dette.
Gjennom en læringsmetode som heter perseptuell læring kan
man trene hjernen til å dra de rette konklusjonene basert på et
gitt stimuli (Gold & Watanabe, 2013).
Innstillinger
Når det kommer til en persons innstillingers påvirkning på
persepsjon, er det forskning som antyder en sammenheng
mellom de to. I «sosial-informasjon-prosesserings» metoden
utviklet av (Pfeffer & Salancik, 1981), hevder at innstilling
resulterer av en sosial realitet konstruert av individet. Dette
betyr at den sosiale konteksten der personen befinner seg i
former deres persepsjon og dermed innstillingene (Pfeffer &
Salancik, 1981).
Attribusjon
Attribusjon er et begrep som beskriver menneskers tendens til å
ville tilskrive en årsak til atferd. Det kan bli beskrevet som en
automatisert prosess som brukes for å forenkle deler av verden
rundt oss. Man kan dele konseptet opp i to forskjellige deler:
indre og ytre attribusjon. Et eksempel på indre attribusjon kan
være at man attribuerer en bilulykke med at en person er en
spesielt dårlig sjåfør. Mens ytre attribusjon ville vært at årsaken
til ulykken var en ekstern faktor utenfor dens kontroll.
Mennesker har en tendens til å vektlegge indre attribusjon
sterkere enn ytre attribusjon, noe som ifølge (Ross, 1977) er den
fundamentale attribusjonsfeilen.
Generell Intelligens
Generell intelligens er en samlebetegnelse for en rekke
kognitive egenskaper. Det tillater en person å løse problemer og
å forstå og tyde verden rundt seg (McDonald, Little, &
Robinson, 2019).
Begrepet generell intelligens bygger på Spearmans teori. I 1904
la han fram en hypotese om at denne g-faktoren var ansvarlig for
resultatet av generelle evnenivå tester. Spearman trodde at, selv
om det hente at et individ kunne få gode resultater i
enkeltemner, vil individer som gjør det bra i et område vil også
gjøre det bra i flere. Han utviklet dermed en metode for å teste
denne såkalte g-faktoren. Metoden kalte han to-faktor teorien,
og resultatet av denne forskningen antydet at folk som hadde et
høyt nivå av generell intelligens var også bedre på spesialiserte
oppgaver enn folk med lav generell intelligens (Spearmen,
1904).
Generell intelligens kan bli delt opp i en rekke komponenter
(Cherry, 2023): Flytende intelligens, Kunnskap, Kvantitativ
intelligens, Visuell-spatial prosessering, og Arbeidsminne.
Autoritet
Det som kjennetegner en sterk autoritær person, er en «som uten
saklig grunnlag eller uten å gi saklig begrunnelse søker å
bestemme over andre» (Tetzchner, 2023). Det fins flere typer
autoritære; legal autoritet, tradisjonell autoritet, karismatisk
autoritet, og profesjonell autoritet (Jacobsen & Thorsvik, 2016).
En legal autoritet styrer gjennom troen på lover og regler.
Tradisjonell får makt ved at folk har tro på styringsordenen og
den makt som fins fra gammelt av fungerer, slik som en prest
eller en lærer. Karismatisk autoritærere får makten sin fra sine
egne egenskaper. Folk lystrer til denne personen fordi de
opplever at de har en spesiell utstråling som får andre til å ha
lyst til å følge dem. Til slutt er det profesjonelle autoriteter, som
får makten sin fordi det oppleves at de har den riktige
kunnskapen til å lede (Jacobsen & Thorsvik, 2016).
Avhengig av hvilken autoritetstype en eventuell leder har i
bedriften kan denne ledertypen ha en markant negativ effekt på
flere aspekter innad i en bedrift. Studier viser at har en negativ
innvirkning på arbeidsplasser når det kommer til samarbeid,
hjelpsomhet, lojalitet, og ytelse (Du, Li, & Lou, 2019).
Figur 2. Konfliktårsaker.
Hvis for mange autoritære personligheter blir ansatt i en bedrift
kan man ende opp i noe som kalles en makttypologi. Disse
autoritære personlighetene kan ende opp med å undergrave
autoriteten til etablerte ledere, som kan resultere i en
ustødiggjøring av maktbalansen innad i bedriften. De ansatte i
bedriften vil så begynne å lure på hvem som egentlig bestemmer
(Jacobsen & Thorsvik, 2016).
Flere sterke personligheter i bedriften samtidig som støter med
hverandre og kjemper over makten, kan fort lede til konflikt.
Hvis man ser på figuren ovenfor, kan man se vanlige årsaker til
konflikt. I en sånn situasjon vil antagelig uenighet og følelser
være hovedårsaken til konflikt. Det vil ikke nødvendigvis være
en reel, men en oppfattet, maktbalanse mellom disse
personlighetene som kjemper over makt (Jacobsen & Thorsvik,
2016).
Konklusjon
I denne oppgaven søkte vi å svare på spørsmålene:
Oppgave 1
Gjør rede for persepsjonsprosessen og faktorer som påvirker den.
Forklar hvordan persepsjonsprosessen virker inn på henholdsvis
læring, innstillinger og attribusjon av årsaker til menneskers atferd.
Oppgave 2
Hva menes med generell intelligens?
Drøft hvilke konsekvenser det kan få å ha sterkt autoritære
personligheter ansatt i en bedrift.
Persepsjonsprosessen er sirkuler modell som begynner med at man
oppfatter stimuli ved hjelp av sansesene. Stimuliene er så tolket, noe
som påvirket atferd eller meningene våre. Dette kan resultere i at
atferden ovenfor andre blir endret, noe som vil gi stimuli tilbake i
form av feedback.
Det blir sagt at persepsjon er det samme som realitet, men persepsjon
er noe som kan bli påvirket utallige ting. Forskning viser at det er så
mye som kan påvirke persepsjonen at det noen ganger kan være
vanskelig å anse det som en pålitelig kilde. Slik forskning fremhever
viktigheten av å være klar over våre begrensninger, for å redusere
omfanget av disse effektene.
Generell intelligens er et paraplybegrep brukt for å samle en rekke
kognitive egenskaper. Forskning viser at personer med høy generell
intelligens vil kunne forstå, og tolke verden rundt seg, løse problemer,
læring og resonering, for å nevne noen få aspekter.
Det finnes flere måter å være autoritær på, noe verre enn andre, men
fellestrekk mellom autoritære personer er at de prøver å kontrollere
andre ved hjelp av illegitime metoder. Konklusjonsmessig kan man si
at autoritære personligheter vanligvis ikke er noe positivt å innføre i
en bedrift
Kilder
Afifah, D. N., & Putra, R. R. (2021). The correlation of perception in biology lessons with the learning
outcomes of students cross-interests on ecosystem concepts. Journal on Biology and
Instruction, 28-39.
Caccavale, J. (2020, October 30). What Is the Halo and Horn Effect and How Does It Influence
Hiring? Hentet fra beapplied: https://www.beapplied.com/post/what-is-the-halo-and-horneffect-and-how-does-it-influence-hiring
Cherry, K. (2023, July 6). How General Intelligence (G Factor) Is Determined. Hentet fra
verywellmind: https://www.verywellmind.com/what-is-general-intelligence-2795210
Du, J., Li, N. N., & Lou, Y. J. (2019). Authoritarian Leadership in Organizational Change and
Employees’ Active Reactions: Have-to and Willing-to Perspectives. Sec. Organizational
Psychology.
Eden, D. (1992). Leadership and expectations: Pygmalion effects and other self-fulfilling prophecies
in organizations. The Leadership Quarterly.
Eid, J. (2014). Persepsjon. I J. Eid, & B. E. Johnson, Operativ Psykologi (ss. 81-97). Bergen:
Fagbokforlaget.
Gold, J. I., & Watanabe, T. (2013). Perceptual learning. Current Biology.
Harms, P. D. (2018). Autocratic leaders and authoritarian followers revisited: a review and agenda for
the future. Leadersh. Q. 29, 105-122.
Hilton, J. L., & Hippel, W. v. (1996). STEREOTYPES. Annual Review of Psychology.
Jacobsen, D. I., & Thorsvik, J. (2016). I D. I. Jacobsen, & J. Thorsvik, Hvordan Organisasjoner
Fungerer (ss. 163-195). Bergen: Fagbokforlaget.
Kenrick, D. T. (1970). Contrast effects and judgments of physical attractiveness: When beauty
becomes a social problem. Journal of Personality and Social Psychology, 131-140.
McDonald, S., Little, A., & Robinson, G. (2019). Rebuilding Life after Brain Injury. Routledge.
Pfeffer, J., & Salancik, G. R. (1981). The External Control of Organizations: A Resource Dependence
Perspective. American Journal of Sociology, 757-759.
Ross, L. (1977). The intuitive psychologist and his shortcomings: Distortions in the attribution
process. Advances in experimental social psychologi.
Sander, K. (2024, Juli 4). Persepsjon. Hentet fra estudie: https://estudie.no/persepsjon/
Spearmen, C. (1904). General intelligence objectively determined and measured. American Journal of
Psychology.
Tetzchner, S. v. (2023, June 29). autoritær. Hentet fra snl: https://snl.no/autoritær