Hjertets ledningssystem og basal EKG
Eivind Solheim
Overlege PhD
Ass.avdelingsdirektør
Hjerteavdelingen
1
2
2
1
Depolarisering/repolarisering av hjertemuskelcelle.
1.Hvilende (polarisert) hjertecelle
2.Depolarisering nesten ferdig
Alle forskjellige
bølger vi ser på
EKG er
tilkjennegivelse av
de to prosessene:
Depolarisering og
repolarisering
3.Repolarisering nesten ferdig
3
3
Aksjonspotensialet
4
4
2
EKG og aksjonspotensialet
5
5
6
6
3
Elektriske vektorer og det resulterende utslag.
Depolariserings bølge
A
-
B
-
+
Depolariserings bølge
+
Eller
C
+
A.
B.
C.
Positivt utslag når impulsbølgen har retning mot den positive elektroden.
Negativt utslag når impulsbølgen har retning fra den positive elektroden.
Når impulsbølgen har retning vinkelrett på den positive elektrode får vi et
bifasisk utslag.
7
7
•
•
•
Pacemaker celler
― electrical power souce
Spesialiserte ledningsceller
― hard wiring
Kontraktile myokardceller
― contractile machinery
8
8
4
Willem Einthoven 1895
9
9
Biologisk elektrisitet er det som gjør hjerte å fungere.
Elektrokardiogram (EKG) er en registrering av hjertets
elektrisitet.
10
10
5
Lead positions (Limb leads)
Standard leads
I: Right arm (-ve) and left arm (+ve)
II: Right arm (-ve) and left leg (+ve)
III: Left arm (-ve) and left leg (+ve)
Unipolar limb leads
aVR: Faces the heart from the right shoulder
avL: Faces the heart from the left shoulder
avF: Faces the heart from the inferior aspect
11
11
Basal EKG
•
•
•
•
Bruk alfabetet p-q-r-s-t-u
j-punktet er overgangen fra QRS til ST-segmentet.
Gå systematisk igjennom hele EKG
Selv drevne tolkere kan overse store ting ved første blikk
12
6
13
13
• Rytme/Frekvens
– Regelmessig, ekstraslag?
• P-bølgen
– Består av RA og LA depolarisasjon
• Spaltet? P-pulmonale/-mitrale
• PQ-tid (120-210ms)
• QRS-varighet/bredde (120ms)
14
7
R
Høyre
atrium
Venstre
atrium
T
P
Q
AV - knuten
S
His´ bunt
15
15
Normal EKG
16
16
8
17
17
PQ – tid = PR intervall
PQ - tiden.
1. Normalt 0,12 - 0,22
sekunder.
2. Måler tiden impulsen bruker
på å vandre fra sinusknuten
gjennom atriene, AV-knuten
og His bunt.
3. Er et godt mål for AVknutens ledningsevne.
4. Stykket mellom P-takk og
ORS- komplekset skal
normalt ligge på den
isoelektriske linjen.
18
18
9
19
19
• Akse
– Normal dersom pos I og aVF hos voksne
– Viktigst hos barn, men også vanskeligst der
• QRS-komplekset
– Er det q-er der de ikke skal være
20
10
21
21
Definisjon av utslag i QRS kompleks
R
R’
Q
S
* Stor eller liten bokstav
22
22
11
QRSkomplekset er
komplekst –
ikke
komplisert
23
23
Normalt utseende QRS-kompleks i avledningene V1 - V6.
24
24
12
25
25
Summasjon av vektorer
26
26
13
Substraksjon av vektorer
27
27
Hvordan måler akse?
+10mm
+8mm
-3mm
+ I
-
III +
I
III
akse
+
+
normal
+
-
venstre
-
+
høyre
-
-
ekstrem høyre
28
28
14
29
29
Venstre akse
30
30
15
Høyre ventrikkel hypertrofi
• Rs mønster ses i V1 i sted
for det normalt rS mønster.
RV1 ≥ 5 mm. S takk ses i
V5-6
• ST depresjon ≥ 1 mm I
V1-3 eller T inversjon
• Høyre QRS akse
31
31
Grenblokk
32
32
16
33
33
Grenblokk
• Kan være fysiologisk eller patologisk
• To ventrikler som er asynkrone
– Eller asynkrone bevegelser i en ventrikkel
• Forutsetning: Supraventrikulær rytme
– Sinus eller arytmi
• QRS > 0.12 sek (6 små ruter)
34
17
Høyre grenblokk
35
35
Venstre grenblokk
36
36
18
37
37
ST-strekningen
Brystsmerter
Ikke nødvendigvis akutt
15-20% > 70 har kron. forandringer
T-bølgen
Skal ha samme polaritet som QRS
U-bølge
Usikker betydning
38
38
19
ST-segmentet
1. Skal normalt ligge på
den isoelektriske
linje.
2. Ventriklene er fullt
depolarisert og
repolarisering
begynner.
39
39
ST-depresjoner
•
•
•
•
•
Subendocardiell skade/ischemi
Angina Pectoris
NB sjekk klinikken
Hypertrofi?
NB Digitoxin
40
20
ST-depresjon
41
41
ST-elevasjoner
• STEMI
– Transmural ischemi/angina
– Post MI- aneurismemønster
– Acutt pericarditt
– Tidlig repolarisering
– LVH (evt LBBB)
42
21
43
43
T-takk.
1. Representerer
repolariseringen for
ventriklene.
2. Normalt positiv i avl. I, II
og V3 - V6
3. Normalt negativ i avl. AVR
4. Varierende i andre
avledningen.
44
44
22
QT-tid
Korrigert QT/QTc:
45
Når bør man ta EKG?
• Ved helsekontroll av pas >50år
– Ved høy risiko også yngre
• Anamnestisk arytmi
– Hjertebank, ekstrasystoler
•
•
•
•
Anamnestisk brystsmerte
Nedsatt AT over tid
Tungpust over tid
Risikofaktorer?
– Diabetes >30% stumme infarkter
• Og selvfølgelig ved pågående hjertebank,
brystsmerter med mer
46
23
Hjerteinfarkt
•
•
•
•
•
Nedrevegg: II, III og aVF
Fremrevegg: I, aVL og precordiale (V1-V6)
Lateral: V4-V6
Anteroseptal: V1-V4
Bakvegg: invers fremre vegg
47
48
48
24
49
49
EKG 1
Papirhastighet 50 mm/sek
Alle EKG
50
50
25
PSVT
- Kan deles inn i forhold til om de er avhengige av
atrievev alene eller også AV-knuten for å starte og
vedlikeholdes
-
AVRT
AVNRT
SNRT
Afl
AF
AT
51
52
26
Re-entry tachycardier
• Blir utløst av en
ekstrasystole
• 60% AVNRT
• 30% AVRT
• <<10% andre
53
Adenosin, behandling…
54
27
Atrieflimmer
ATRIEFLIMMERm sender ut
impulser og
• Det er bare tilfeldig hvilke som
blir overledet
• Ingen ”kontraksjon” av atriene
55
55
56
56
28
Atrieflutter
57
57
Ventrikkeltachykardi
Sinusrytme med kort ventrikkel tachykardi
Tosade de pointes ventrikkel tachykardi
58
58
29
59
59
60
60
30
Førstegrads AV – blokk: En regelmessig rytme. Normal P-takk og normalt
ORS-kompleks. En fast, forlenget PQ-tid som er over 0,22 sek.
Andregrads AV - blokk
Tredjegrads AV – blokk (med nodal erstatningsrytme)
Atriefrekvens 86/min, Ventrikkelfrekvens 42/min.
61
61
KAHOOT.IT
SPILL
62
62
31
Oppsummering…
• Ikke vær redd for å se på EKG!
• Hold treningen oppe
• Prøv å beskrive, det er viktigere enn
konklusjonen i begynnelsen
• SPØRSMÅL?
63
32