Morfologi
Studiet av ordenes form og
struktur (fryktelig spennende)
EXFAC EURA 2. Morfologi1
1
Vi har allerede sagt/hørt...
• Alle språk har et ordforråd (målet er at dere
skal tilegne dere så mye som mulig av det)
• Alle språk har prosesser/elementer å øke
dette ordforrådet på (= snarvei til et større
ordforråd)
• Mange ord er satt sammen av flere
byggesteiner: vi trenger vel litt
terminologi?
• Ord forandrer form når de dukker opp i en
setning: bøyning, f. eks. kasus (illustreres
snart...)
EXFAC EURA 2. Morfologi1
2
Vorschau-preview
Det vi skal gjøre i dag:
• gi en haug med nye ord = terminologi
samt VISE AT VI TRENGER DEM i
morfologisk analyse
• Morfologisk?? Morfologi??
• Analysere ord morfologisk dvs. dele opp
i de minste betydningsbærende
enheter, altså ikke i enkeltlyder.
EXFAC EURA 2. Morfologi1
3
Nye ord
• Morf, morfem, allomorf, samlemorf, rot,
stamme, leksem, bøyningmorfem,
bøyningsmorf, avledningsmorf,
avledningsmorfem, kompositum
• S. 37: “Ei morfologisk rot er morfen til et
leksikalsk morfem” ???
EXFAC EURA 2. Morfologi1
4
Ord?
• Kombinasjon av et uttrykk og en
betydning (som de 2 sidene av et ark)
• Enkle (bil, gå ) og komplekse
(bilversted, gjennomgåelse)
• Forskjellige typer kompleksitet:
oppbyggingen av ordet (struktur) og
ordet i setningen (form)
EXFAC EURA 2. Morfologi1
5
Dobbel feiring
• Det blir dobbel feiring på mamma MetteMarits fødselsdag når datteren tar
steget inn i grunnskolen. Det er ventet
stor oppmerksomhet fra mediene, langt
mer enn da kronprins Haakon og
prinsesse Märtha Louise i sin tid
begynte på Smestad skole.
EXFAC EURA 2. Morfologi1
6
Morfem
= den minimale betydningsbærende (eller
funksjonsbærende) enhet i språket
• Leksikalske (selvstendige) morfemer: en minimal
betydningsbærende enhet: BIL (ikke bilverksted)
• Grammatiske morfemer (bøyningsmorfemer: lese-R)
• Avledningsmorfemer (AV-, -ING, -ER): ingen
‘ordentlig’ betydning, men lager nye leksemer og
forandrer (i de fleste tilfeller) ordklassetilhørighet,
(derfor funksjonsbærende)
EXFAC EURA 2. Morfologi1
8
Ord - morfem - leksem
• Noen morfemer tilsvarer det vi kaller ord: bil
• Ikke alle ord er morfemer: Ord er ofte
sammensatt av 2 eller flere morfemer eller
typer av morfemer
– Sammen+set+ning+en; bil+verk+sted; bil+en
• Grammatiske morfemer er ikke ord
• Leksem: ord i ordboken (leksikonet) i
oppslagsform, står for alle varianter
(ordformer) av dette ordet (bil står for bil,
biler, bilene)
EXFAC EURA 2. Morfologi1
9
Hvordan noterer vi dette
• MORFEM: store bokstaver, også
avledningsmorfemene (ELSE, ING) og
bøyningsmorfemene (ENE, ER)
• Ord: vanlig
• Leksem: vanlig, men med ordklasse?
EXFAC EURA 2. Morfologi1
10
‘Oppmerksomheten’
= et ord, som vi kaller ordform (en spesiell form
av ordet I setningen)
Oppmerksomhet = et leksem (oppslagsord)
• OPP: leksikalsk morfem, leksem
• MERK: leksikalsk morfem, leksem
• -SOM: avledningsmorfem (AVL)
• -HET: avledningsmorfem (AVL)
• -EN: bøyningsmorfem (B)
EXFAC EURA 2. Morfologi1
11
Et lite problem
• I tysk kan det grammatiske morfemet
PLURAL være uttrykt på flere måter:
– der Bruder – die Brüder
– die Frau – die Frauen
– das Kind – die Kinder
– das Auto – die Autos
– die Hand – die Hände
– die Mauer – die Mauern
EXFAC EURA 2. Morfologi1
12
Samme problem
• På norsk kan morfemet SYKKEL
forekomme i 2 former når det bøyes:
– sykkelen
– Syklene
• Spørsmålet er: Hva skal vi kalle disse
alternative formene?
• Svar: morfer
• Ett morfem => muligens flere morfer
EXFAC EURA 2. Morfologi1
13
Morfer
• En morf er den språklige realiseringen av ett
(eller flere) morfem:
– -er i Kinder er en morf til morfemet
PLURAL/FLERTALL
– (-ene i syklene: BESTEMT+PLURAL/FLERTALL)
• Dersom et morfem har flere morfer, bruker vi
begrepet allomorf. SYKKEL og SYKL- er
allomorfer til morfemet SYKKEL
EXFAC EURA 2. Morfologi1
14
PLURAL i tysk
– der Bruder – die Brüder
– die Frau – die Frauen
– das Kind – die Kinder
– das Auto – die Autos
– die Hand – die Hände
Omlyd, -en, -er, -s, omlyd + -e er allomorfer
til morfemet PLURAL
EXFAC EURA 2. Morfologi1
15
Norsk
• Hva er realisasjonen til bøyningsmorfemet
PLURAL/FLERTALL i norsk?
• På norsk: hvilke morfer uttrykker FLERTALL i
norsk (ved substantiver)
• kvinne: kvinne-r, kvinn-ene
• lov: lov-er, lov-ene
• mann: menn, menn-ene
• barn: barn-0, barn-a
EXFAC EURA 2. Morfologi1
16
Engang til?
• Morf er en realisasjon av et morfem,
altså konkret.
• Dersom et morfem kan realiseres på
flere måter, snakker vi om allomorfer.
EXFAC EURA 2. Morfologi1
17
Samlemorf
Ikke alle morfemer har sin egen /sine egne
(allo)morf(er)
• Kvinnene: kvinne+ n + e ? (kvinne + B + B?)
• Dyrene: dyr+ene ?
-ene realiserer morfemet FLERTALL +
BESTEMT
Samlemorf finnes ikke i alle språk, men typisk
for norsk
EXFAC EURA 2. Morfologi1
18
Nullallomorf
• Hva med morfemet PLURAL
UBESTEMT:
• elev – elev-er
• barn – (flere) barn-0
• PLURAL UBESTEMT har allomorfene –
-er og -0 (null)
EXFAC EURA 2. Morfologi1
19
Repetisjon
•
2 typer avhengige morfer (kan ikke opptre
alene):
1. Bøyningsmorfer: henger seg på et leksem
(endelser=suffikser), som kan bestå av et
eller flere morfemer: bil+verk+sted+ene
2. Avledningsmorfer: trenger et leksikalsk
morfem, lager selv nye leksemer:
gjennomgåelse
EXFAC EURA 2. Morfologi1
20
Morfemtyper
Morfem
Minimal betydnings(eller funksjonsbærende)
enhet
(leksikalsk
morfem)
Rot
Avledningsmorfem
Avhengig/bundet,
Lager nye leksemer,
bestemmer ordklasse,
Suffikser eller prefikser
EXFAC EURA 2. Morfologi1
Bøyningsmorfem
Avhengig/bundet
Viser grammatiske trekk
21
1. Bøyning og bøyningstrekk
Entall, flertall, presens, preteritum, furutum,
komparativ, superlativ, nominativ, genitiv,..., :
manifesterer seg ved spesielle ordklasser, f.
eks: presens bare på verb, mens plural/flertall
vises på substantiv, adjektiv, determinativer
(=artikler), verb, (dvs. alle bøyelige
ordklasser) Kalles også grammatiske trekk.
EXFAC EURA 2. Morfologi1
22
Bøyningskategorier
• Samler/representerer bøyningstrekk med
motstridende betydning/som utelukker
hverandre:
• ENTALL - FERTALL: TALL/NUMERUS
• PRESENS, PRETERITUM, FUTURUM:
TID/TEMPUS
• POSITIV, KOMPARATIV, SUPERLATIV:
GRAD
• …
EXFAC EURA 2. Morfologi1
23
Kasus: Islandsk
substantivbøyning f. eks.
•
•
•
•
Kasus
Nominativ
Akkusativ
Dativ
Genitiv
Entall
fjørd-ur
fjørd
fird-i
fjard-ar
EXFAC EURA 2. Morfologi1
Flertall
fird-ir
fird-i
fjørd-um
fjard-a
24
Kasus? Hva skal det være godt
for?
• Kasus røper hvem som gjør hva mot hvem,
eller mer fagterminologisk riktig: røper den
syntaktiske funksjonen til det kasusmarkerte
ordet/frasen (frase dersom det er en
ordgruppe)
• Tysk: hvem biter hvem?
– Der Hund (Nominativ, subjekt) beißt den
Briefträger
– Den Hund (Akkusativ, objekt) beißt der Briefträger
EXFAC EURA 2. Morfologi1
25
Verktøyskiste?
• Ord i ordboken og ordboksform: leksem
• Morfem (representert av morfer, 3 typer: leksikalske,
grammatiske og avledningsmorfemer)
• Hva kaller vi leksikalske morfer i analysen: rot.
• Hvorfor et nytt navn? En rot er et leksikalsk morfem
• Når flere morfemer kombineres er det et krav at det
finnes minst ett leksikalsk morfem (en rot), men det
kan også være flere: planleggingsvirksomheten
EXFAC EURA 2. Morfologi1
26
Klarere nå?
• Ei morfologisk rot er morfen til et
leksikalsk morfem?
• Roten sykl i syklene er (allo)morf til
SYKKEL
• Men sykl i vi sykler er bare morfen til
SYKL(e)
• Og sykl i sykling?
EXFAC EURA 2. Morfologi1
27
Sykling?
• sykl i vi sykler er morfen til SYKL(e)
• Og sykl i sykling er også morfen til
SYKL(e), mer spesifikt roten til leksemet
sykling
EXFAC EURA 2. Morfologi1
28
Enda et nytt navn
• Hva kaller vi kombinasjonen av flere
røtter og evt. AVL morfemer før Bmorfemer legges til?
– Oppmerksom + het =?
• Svaret er: STAMME
EXFAC EURA 2. Morfologi1
29
Siste nye ord: stamme
•
•
•
•
En stamme består alltid av minst en rot.
Stamme kan utgjøres av rot + AVL
Stamme + B => Ord(form)
En stamme kan bestå av flere røtter +
AVL, mao. røtter og eventuelle AVL
utgjør til sammen stammen til et ord
EXFAC EURA 2. Morfologi1
30
2. Avledningsmorfemer
• Avledning??
• Har bestemte grammatiske funksjoner
• ‘Velger’ ordklasse (affinitet for en
ordklasse) og bestemmer ordklasse til
det nye leksemet
– Velger V og danner N: ING (feiring)
– Velger A og danner N: HET (skjønnhet)
EXFAC EURA 2. Morfologi1
31
Ordklasser?
• Grupper av ord viser de samme
egenskapene
– mht. bøyningskategorier: bil-en, mann-en, kon-a,
– mht. plassering i ordgruppen/setningen: en
stor mann, en god student: artikkel adjektiv
substantiv
– mht. betydning: løpe, sove, drømme, lese:
aktiviteter
• Slike grupper kaller vi ordklasser (Liste med
ordklasser: Innf. S. 42)
EXFAC EURA 2. Morfologi1
32
Ordklassene
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
S, Adj, Det, Pron, V, Prep, Adv, Kon, Sub,
S=Substantiv eller Nomen,
Adj=Adjektiv,
Det=Determinativ (artikkel, bestemmelsesord)
Pron=Pronomen
V=Verb
Prep=preposisjon
Adv=Adverb
Kon= Konjunksjon
Sub=Subjunksjon
EXFAC EURA 2. Morfologi1
33
Avledningsmorfemer
•
•
•
•
Foran en rot eller en stamme: prefiks
Etter en rot eller en stamme: suffiks
Inne i rot: infiks ??
Generelt: affikser
EXFAC EURA 2. Morfologi1
34
Morfologisk analyse
Planleggingen => planlegging + en
Plan + legg + ing + en
Planlegge = legge (en) plan
Hvordan vise at planlegge allerede er et
ord?
=> Hierarkisk struktur
EXFAC EURA 2. Morfologi1
35
Avlednings-vs.
bøyningsmorfemer
• AVL lager nye leksemer
• B skiller mellom former av samme leksemet
• AVL bestemmer ordklasse: unntak!
– Kind+ lein => Kindlein
– Rød + lig => rødlig
Effekten kan beskrives som en modifikasjon,
dvs. en mindre forandring I betydning
EXFAC EURA 2. Morfologi1
36
Hierarkisk morfologisk struktur
ST
ST
AVL
ROT
ROT
plan
legg
ing
EXFAC EURA 2. Morfologi1
37
Hierarkisk morfologisk struktur
ST
ST
AVL
ROT
ROT
plan
legg
ing
EXFAC EURA 2. Morfologi1
38
Røtter har leksikalsk betydning
• Morfer med leksikalsk betydning kaller
vi røtter.
• Røtter kan alene utgjøre et ord (eller en
stamme). (Kalles rotord)
• I et ord må det være en rot.
– *av+ing+en
– av + led(e) + ning + en
ROT
EXFAC EURA 2. Morfologi1
39
Finne strukturen
ORD
ST NOMEN
St AdDJEKTIV
StVERB
ROT
ROT
opp
merk
B
AVL
AVL
som
het
EXFAC EURA 2. Morfologi1
en
40
Prinsipper
• Bøyningsmorfemer ytterst til høyre
• Elementet til høyre bestemmer ordklasse i
sammensetninger: gråstein - steingrå
• Avledningsmorfemet bestemmer ordklasse I
avledninger:
– V+ ING/ELSE/ER => Nomen
– A + HET/SKAP/DOM => Nomen
EXFAC EURA 2. Morfologi1
41
Komposita/sammensetninger
• Forbindelse mellom 2 leksemer
• Forskjell mellom språkene i bruken av
operasjonen, f. eks. spansk - norsk tysk
– Drosjeholdeplass - parada de taxis, una
revista de modas ...campéon de ajedrez Schachmeister
EXFAC EURA 2. Morfologi1
42
Prinsipper
• Siste ledd i sammensetningen
bestemmer ordklasse og
bøyningsmønster
• Bare siste ledd bøyes
• Unntak: varmtvann
EXFAC EURA 2. Morfologi1
43
Determinativkomposita
• Mest vanlig: første ledd bestemmer det andre
nærmere: prøv parafrase (= omskrivning)
–
–
–
–
Gråstein: en type stein
Bordbein: bein til et bord
Hetebølge: en bølge av hete
Fødselsdag: dagen for fødselen
• Unntak:
– ikke alle 1. ledd betyr noe
– Ikke alle komposita lar seg dekomponere: tyttebær
EXFAC EURA 2. Morfologi1
44
sparebank
• Hvorfor en -e
• Hvorfor ikke si at infinitivs-e hører med
til roten ..? => betydningsinnhold til -e:
infinitiv
EXFAC EURA 2. Morfologi1
45
Lehrerin
ST
ST
AVL
ROT
AVL
lehr
er
in
EXFAC EURA 2. Morfologi1
46
2 Lehrerinnen
ORD
STNOMEN
STNOMEN
ROTVerb
AVL
lehr
er
B
AVL
in(n)
en
EXFAC EURA 2. Morfologi1
47
Amigo/amiga
ORD
ORD
St
Rot
B
STNOMEN
Rot
B
amigo
Amig
o
B
s
s
EXFAC EURA 2. Morfologi1
48
middelalderhistorieskriving
• Vis den hierarkiske
strukturen!
EXFAC EURA 2. Morfologi1
49