This article was downloaded by: [University of Oslo Library]
On: 13 April 2010
Access details: Access Details: [subscription number 907468053]
Publisher Routledge
Informa Ltd Registered in England and Wales Registered Number: 1072954 Registered office: Mortimer House, 3741 Mortimer Street, London W1T 3JH, UK
Konsthistorisk Tidskrift/Journal of Art History
Publication details, including instructions for authors and subscription information:
http://www.informaworld.com/smpp/title~content=t713395157
Informasjonsteknologi og Kunsthistorie
Svein Engelstad a
a
Universitetet i Oslo, Oslo, Norge
To cite this Article Engelstad, Svein(1997) 'Informasjonsteknologi og Kunsthistorie', Konsthistorisk Tidskrift/Journal of Art
History, 66: 1, 51 — 64
To link to this Article: DOI: 10.1080/00233609708604420
URL: http://dx.doi.org/10.1080/00233609708604420
PLEASE SCROLL DOWN FOR ARTICLE
Full terms and conditions of use: http://www.informaworld.com/terms-and-conditions-of-access.pdf
This article may be used for research, teaching and private study purposes. Any substantial or
systematic reproduction, re-distribution, re-selling, loan or sub-licensing, systematic supply or
distribution in any form to anyone is expressly forbidden.
The publisher does not give any warranty express or implied or make any representation that the contents
will be complete or accurate or up to date. The accuracy of any instructions, formulae and drug doses
should be independently verified with primary sources. The publisher shall not be liable for any loss,
actions, claims, proceedings, demand or costs or damages whatsoever or howsoever caused arising directly
or indirectly in connection with or arising out of the use of this material.
Informasjonsteknologi og Kunsthistorie
Downloaded By: [University of Oslo Library] At: 12:42 13 April 2010
SVEIN ENGELSTAD
Denne artikkelen skal ta for seg ulike muligheter
for anvendelse av EDB / Informasjonsteknologi i
forbindelse med Kunsthistorisk forskning og i
kunst-bibljotek. Jeg er derfor i denne forbindelse
i liten grad interessert i datamaskinen som redskap for kunstnere. Jeg anser ikke dette for noe
mere revolusjonerende enn bruken av nye mekaniske redskaper og verktøy for kunstneren. Når
det gjelder såkal t elektronisk kunst er dette selvsagt
et nytt område som krever oppmerksomhet pi
linje med installasjoner, videokunst og andre nye
retninger. Jeg skal ikke gå noe særlig inn på dette
feltet i denne artikkelen. Dette feltet er fremdeles
i en ganske eksperimentell fase med mange nye
aktører og svært vekslendc kvalitet og store problemer med å Pinne et ståsted uavhengig av
profesjonell og kommersiell bruk av EDB og
bilder i underholdnings-industriens spill, CDRom, Virtual Reality. Det er ofte vanskelig å få
tak i både kunstens og kunstnerens idé utover
underholdnings aspektet. For meg blir det ofte
for lite seriøst og for mye Homo Ludens, som jo
også er et motto på Henie-Onstads Electra
utstilling i år.
Datateknologiens store fordel er at de kan lagre
og behandle store mengder informasjon raskt og
effektivt. Gjenfinningsmulighetene av informasjonen er avhengig av hvordan den legges inn og
hvilkc programmer man benytter for å finne
informasjonen.
Jeg er interessert i å fokusere nærmere på
nettopp hvordan vi som kunsthistorikere kan
utnytte datateknologi innen forskning i våre
fagfelt. Vi kan benytte numeriske analyser, billedbehandling, kunstig intelligens og andre sider
av datateknologien som er utviklet og utprøvd
inne det naturvitenskapelige forskningsmiljøet.
Tekniske konservatorer har selvsagt lenge benyttet
O Scandinavian University Press 1997.
ISSN 0023-3609
seg av datateknologi i kombinasjon med ulike
fotografiske teknikker og tekniske analysen Et
eksempel på aktuell informasjon innen dette feltet
på Internet finnes på Conservation Online1.
Datateknologien har vært benyttet innen kunsthistorisk forskning i omtrent 20 år, men det er
først i de siste årene at dette har fått et omfang av
betydning. Enkelte pionerer innen kunsthistorisk
forskning har her vært cnerådende i lang tid, før
resten av fagmiljøet fulgtc etter da IT ble innført
i stor stil i forbindelse med kontor-automasjon.
Ting som tekstbehandling og elektronisk post er
etterhvert blitt så vanlig at jeg ikke skal kommentere det nærmcr. Jeg skal derimot gå inn på
folgende punkter:
1)
2)
3)
4)
EDB i Biblioteket
EDB i Museer og samlinger
Elektronisk kunst
EDB og Kunsthistorisk forskning
1) EDB i Biblioteket:
Biblioteksvesenet er en av pionerene innen humanistisk databehandling. Dette henger selvsagt
sammen med de opplagte fordelene man så tidlig
med elektroniske bibliotekskataloger. Tilgjengelighet har jo alltid vært et viktig prinsipp for
biblioteket. Gjenfinning av litteratur via EDB
ved Universitetsbiblioteket i Oslo2 begynte så
smått på 1970-tallet, da kunne man søke i
utenlandske databasen Siden den tid har EDBbruken akselerert innen biblioteksverdenen.
Internet og WWW er det siste, og til nå kanskje
mest brukervennlige, hjelpemiddel for å gjøre
informasjon enkelt tilgjengelig for sluttbrukercn.
UBO:Bok ble online tilgjengelig fra 1981. Alle
nyervervelser ved norske fag- og folke-bibliotek
Konsthistorisk Tidskrifi, LXVI, Häfie 1, 1997
52
Svein Engelstad
Netscape: Kunsthistorisk: Bibliotek
äBwifell Forward] J H J j g j f ^ ] ; ^ ^
MIMHHMLtoaM^HWHHMHMMV^^iMMRBIMHdMMMHMI^
ÜN>^to;|http://vvv .ub.uio.no/uhf/generelt/kunst .html
Downloaded By: [University of Oslo Library] At: 12:42 13 April 2010
Kunsthistorisk Bibliotek
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
Biblioteksysteimr og baser
Kimst^ kultar, arkitektar
Muséer
Moderne vestligkunstoghy
Billed-databaser / UtsHiliTyjw i
Arkeologi
Middelalder, ignpgamcp ogbaroW
o. tJTipnfeifck * iif KL AP » i " tur
9 . KUDSfhlStOTlSklORiknillffO?TUTnPnw^miTMy|
10.
11.
^
AnfaWCT/j
IAKN - Avdeling for Kunsthistorie * Istrmto di Norregia in Roma
HF-BibL :UHF - UB-Oslo: UBO - Univ. i Oslo: UiO - I n f o - English version-Sl5
Univ. i BergeiĽUIB. - Univ. i TrondheimNTNU - Univ. i TtomsarUIT
Amradie: Universitesbibliotekar Svein Engelstad ©. — Last ned ny versjon av Nettcape her.
ľmtmmmmmmaMmmvmim
'• "í- " r i ri.- > .- : ?•- *tJ*tX .".-hî'ci-"?-* "4íl
Fig. 1. Kunsthistorisk Bibliotek pi Internett.
Icgges inne her, og er på den måten søkbare for
alle bibliotekskategorier. UBO gikk med i
BIBSYS-samarbcidet3 i 1986 er et felles katalogog utlåns-systemet for de fleste norske Univcrsitets -og Høyskole-bibliotek. Dette er et fullt utviklet bibliotekssystem som tar seg av all bokbehandling for sin sektor i Norge. Innen 1998 er
det et mål å få konvertert hele samtingen til
Universitetsbiblioteket i Oslo. Den sentrale kunsthistorie samtingen er bl.a. allerede konvertert. I
1998 splines dagens Universitetsbibliotek i Oslo,
i et Nasjonalbibliotek og et Universitetsbibliotek
og Unviversitcts-biblioteket skal da flytte til nybygde lokaler på universitetsområdet på Blindern.
ARLIS-Norge4 har i flere år arbeidet med en
nasjonal kunstbibliografi, ARLIS-Basen. Den er
gjort tilgjengelig på WWW 5 . Den er et supplement til de eksisterende kataloger i og med at den
analyserer andre tidsskrifter enn f.eks. Nota, i
tillegg registreres en del småtrykk / utstillingskataloger som ellers ikke blir registrert. I fremtiden vil vi prøve å legge inn alle akademiske
avhandlinger i basen.
Brukav Internet for Kunsthistorikere
ogstudenter
Utviklingen av Internet i løpet av 1990-årene har
revolusjonert mulighetene for søk i eksterne databaser, både nasjonalt og internasjonalt. Tidligere
var slike eksterne søk ortest forbundet med store
kostnader til databasevertene i tillegg til tclekom-
Downloaded By: [University of Oslo Library] At: 12:42 13 April 2010
Informasjonsteknologi og Kunsthistorie
muniskasjonskostnadcne. Med utviklingen av
WWW-tjencstcr de siste 2-3 årene betaler men
ikke mere enn lokale telefontakster til sin lokale
Internet leverandør samt en moderat fast-avgift
til denne.
Denne utviklingen er i all hovedsak positiv,
men ulempen er at man har store problemcr med
å holde seg à jour over hva som til cnhver tid er
tilgjengelig av muligheter over WWW. WWW er
et fritt og anarkistisk medium uten noen form for
styring og kontroll utover deltakernes egne etiske
og moralske normer. Alle kan legge inn hva de
ønsker av informasjon på sitt område på serveren
og gjøre dette tilgjengelig for allmennheten. På
denne måten skapes det mye "støy" når man
prøver å søke etter eksakt informasjon. Informasjon som liggcr på WWW kan til enhver tid
endres eller fjernes, slik at man kan ikke sidestille
publisering via Internet me.d tradisjonell publisering. Man bør derfor fortsatt søke etter litteratur i de
store biblioteks-databasene. Stadig flcrc av de stor
fag- og forskningsbibliotekene legger nå sin publikumskatalog gratis tilgj engelig via Internet. Libwcb6
er et velegnet steda starte for søke internasjonalt.
Det reises berettigede spørsmål ved Internets
seriøsitet og hvilke muligheter som virkclig er
tilstede. Trish Cashen7 har gjort et forsøk på å
analysere de ulike fordeler og ulemper med surfing på Internet og har forsøkt å evaluere de ulike
mulighetenc. Dette nyttig, men slike artikler må
stadig å oppdateres, siden forholdene endrcr seg
så hurtig. En generell innføring i bruk av Internet
i Kunsthistorisk sammenheng* finnes bl.a. i min
artikkel i Arlis Norden Info. Jcg har også vært
inne på samme tema i flere andre artikler. I et
forsøk på sortere og gjøre tilgjengelig all den
informasjonen som finnes om kunst på Internet
har jcg laget en egen hjemmeside for Kunsthistorisk Bibliotek9 denne finnes også i en cngelsk-språklig versjon10. Den siste laget jeg for å
tilfredsstille et internasjonalt ønske om informasjon rundt norsk og skandinavisk kunst og kunsthistorisk forskning. Disse sidene er blitt svært
populære blant våre studenter som benyttcr dem
som utgangspunkt for viderc surfing på nettet.
53
Referanse-arbeid i biblioteket
Ettcrhvert som vi tar i bruk stadig flere onlinedatabaser, CD-Rom indekser, Internet og annet
får vi enorme mengder med informasjon etter
hver eneste forespørsel. Dette blir det en stor
utfordring å mestrc i fremtiden. Vi vil måtte
veilede studenter og andre brukere på en mer
faglig avansert måte enn tidligere. Vi må være i
stand til å meste alle de ulike søkespråk eller
grensesnitt som ulike baseleverandører benytter.
Seiv på UB's egne baser er det ikke konsistens i
valg av trunkeringstegn eller boolske operatorer.
Vi må derfor kunne forklare brukerne alle de
utallige muligheter for trunkcring ( # ? $ * & ...)
ved søk, ulike standarder for emneord,
klassifisering ( Dewey, UDK, +++) og annet når
de er på jakt etter litteratur.
Når jeg har studenter på kurs pleier jeg å si at
hvis de ikke finncr en bok om et emne så betyr det
ikke at vi ikke har den, bare at studentene ikke har
greid i finne den på egen hand. Dessverre er dette
stort sett sant.
2) EDB i Museer og samlinger:
I Norgc begynte man forsøksprosjekt med bruk
av EDB for å katalogisere museums-samlinger
rundt 1980. Arbeidet start« på Norsk Folkemuseum i regi av NKKM (Norges Kunst- og
Kulturhistoriske Museers forening). Dette har
ført til at alle de større kunst- og kulturhistoriske
museene i dag har sine samlinger registrert på
EDB-kataloger. Pr. dags dato er ingen av museencs kataloger tilgjengelig for omverdenen, hverken via Internet eller andre oppkoblingsmåter. Men
flere har planer om dette og flere museer har i dag
etablert seg med hjemmesider på Internet hvor
enkel informasjon om museene er tilgjengelig.
De fleste norske og nordiske museer, medWWWadresser er tilgjengelig via:
Nordic Museum Links http://www.umu.se/
nordic.museology/NM/Nordmuseer.html
Andre viktige internasjonale museums-linker er:
WWW-Muscums http://www.comlab.ox.
ac.uk/archive/other/museums.html
Museum Online Res. Rev. http://www.
okc.com/morr/
54
Svein Engelstad
Downloaded By: [University of Oslo Library] At: 12:42 13 April 2010
2.1) Bruk av EDB ved et utvalg av
norske Kunst- og kultur-muséer
I norsk museumsvesen har det gjennom mange
tiår vært et nært samarbeid mellom de ulike institusjonene. Dette samarbeidet har foregått gjennom
organisasjonen NKKM (Norges Kunst- og Kulturhistoriske Museer). Alleredc i slutten av 1970årene utviklet NKKM de forste standardiserte rcgistrerings-skjemaet for sine museer. Deretter ble
det rundt 1980 laget de første EDB-systcmene
som tok dette skjemaet i bruk. Norsk Folkemuseum var den store tunge institusjonene i dette arbeidet helt fra starten. Ingen av kunstmuseene var
aktivt med fra den tidligste begynnelsc, så etterhvert som standard-skjemaet ble utformet viste det
seg at det var en del viktige behov som ikke ble
ivaretatt for kunstmuseene på NKKMs skjema.
Man så derfor behov for å utvikle en variant som
var spesialtilpasset for kunstmuseene. Dette ble
gjort av kunstsekjonen i NKKM i 1984/85". I de
sencrc årene har mange av NKKMs museer tatt i
bruk ulike EDB-systemer, basert på NKKM-standarden. Gjennom den erfaringen man har vunnet
i dette arbeidet skal man nå legge frem en felles
felt-katalog for alle NKKMs museer til høsten.
Dette vil sette de norske kunst- og kulturhistoriske
musecr i en helt unik situasjon når det gjelder samarbeid og fremtidig mulighet for utveksling av data.
Det er etablert et samarbeid på IT-siden innen
NKKM som har ført til at Norsk Folkemuseum
har ansvaret for å koordinere og videreføre ITsatsingen innen de kulturhistoriske museene,
mens Nasjonalgalleriet har et tilsvarende ansvar
blant de kunsthistoriske museene.
I løpet av inneværende år er det planer om å
etablere en felles Wcb-scrvcr for de norske museene, hvor man i første omgang skal legge ut
Museums-guiden, som inneholder opplysninger
om utstillinger, aktiviteter og åpningstider. Det
vil frcmdclcs gå noen år inn i fremtiden før vi kan
finne samlingene til alle de norske museene
tilgjengelig over Internet. •
Norsk Folkemuseum11 har vært foregangsinstitusjonen i samarbeid med NKKM når det gjelder
å ta i bruk EDB til samlingsregistereingen. Planer
om å legge hele katalogen, med fotografier av alle
gjenstander og bygninger. Samarbeider i dag med
Nasjonalbiblioteket - Galleri NOR om å gjøre
fotosamlingene av Wilse og Lindahl bildene
tilgjengelig over Internet
Nasjonalgalleriet har pr. dags dato største deler av
sin samling registret på EDB, men har ikke koblct
den opp mot en billed-database og har heller ikke
gjort den tilgjengelig for publikum ennå. Man
har konkrete planer om dette innen overskuelig
tid, da innen NKKM-samarbeidet. Man driver i
dag en del med billedbehandling og billed-databaser i forbindelse med bl.a. kataloger.
Nasjonalgalleriets Dokumentasjonsarkiv inneholder all informasjon som ligger i Norsk Kunstnerleksikon13, samt enorme mengder annen
informasjon og kildemateriale som aldri er publisert. Teksten til Norsk Kunstnerleksikon er nå
sgml-kodet med tanke på en fremtidig elektronisk publisering. Det er ikke ennå avklart hvordan
og når dette vil skje, det gjenstår en del utredningsarbeid før endelig avgjørelse fattes.
Munch-muséet har lagt sin katalog på EDB, kun
til internt bruk. De har begrenset økonomi, og
har derfor ikke vært i stand til å koble den opp
mot en digitalisert billed-database. Museet ser
klart at dette kunne være av interesse og nytte,
men dette har en forholdsvis lav prioritet.
KIKKunstnernes Informasjonskontor har gjennom
ca 10 år bygget opp et lysbilde-arkiv over norsk
samtidskunst. Arkivet inneholder opplysninger
om kunsthåndverkere og billedkunstnere. Hele
arkivet baserer seg på frivillig innlevering av lysbilder og oppdatering av egen utstillingsinformasjon. Hensikten med KIK er å drive informasjonsarbeid til massemedia og personer, samt
gi grunnlag for arbeid med utstillinger av samtidskunst. KIK utgir også Norsk Kunstårbok14.1 løpet
av de siste 2-3 har de på bakgrunn av sitt fysiske
arkiv og lysbildcarkiv bygget opp en database over
norsk samtidskunst. Pr. dags dato er ikke denne
databasen offentlig tilgjengelig, men det planlegges en snarlig offentlig tilgjengelig versjon. Hittil
er det produsert 2 versjoner på CD-Rom som er
distribuert til de lokale kunstnersentrene i Norge.
Informasjonsteknologi og Kunsthistorie
Downloaded By: [University of Oslo Library] At: 12:42 13 April 2010
Databasen inneholder opplysninger om ca. 2000
kunstnere, hvorav 1000 er representert med bilder, hittil er det ca. 2000 bilder i basen, det er
begrensning på max 4 bilder pr. kunstner.
55
billed-database for fotografi. Tidsskriftet gis også
ut som en tradisjonell trykket utgave.
4) EDB og Kunsthistorisk Forskning:
Jeg skal nå kortfattet presentere noen aktuelle
Galleri NOR 15 er en nettbasert, ikke-kommcr- prosjekter hvor man i mange år har benyttet datasiell databasetjeneste som presenterer fotografier teknologi i en kunsthistorisk sammenheng, med
av nasjonal kulturhistorisk verdi. Nasjonal- vellykket resultat. Oversikten er på ingen måte
biblioteket i Rana (NBR) legger til rette for uttømmende, men gir en litt tilfeldig oversikt over
almen tilgang til den norske fotoarven via Gallen status quo innen dette området for tiden. Dette er
NOR, i samarbeid med de aktuelle eierne av ŕbtografi- kun ment for å gi en antydning av hvordan dene
ene. NBRs ønske er at Galleri NOR skal være en arbeidet kanskje kan utvikle seg i fremtiden.
møteplass for fotografi og fotografi-interesserte.
CHArt (Computers and the History of Art)20
Her har du mulighet for å søke etter digitale fotograer en London-bascrt organisasjon, stiftet i 1985
fier og informasjon ut fia ulike innfallsvinkler.
som samler kunsthistoriker som arbeider med
I dag er Lindahl fotograflene og deler av Norsk spørsmål knyttet til anvendelse av IT innen sitt
Folkemuscums Wilse-samling tilgjengelig i Galleri fag. De utgir newsletters og tidsskrifter og holder
NOR. Etter hvert vil hele Norsk Folkemuseums jevnlige konferansen Dett er det viktigste intcrnasWilse-samling være tilgjengelig. Vi samarbeider jonale forum for tverrfaglig diskusjon om
også med andre institusjoner som forvalter viktige kunsthistorie og informatikk.
samlinger/arkiv, og målet er at tilbudet i Galleri
The Getty Art History Information Program.11 er
NOR vil øke betraktelig i løpet av 1996.
den største amerikanske sponsoren innen humanistisk og kunsthistorisk forskning. Nesten alle
større prosjekter som gjennomføres i USA er
3) Elektronisk kunst:
sponset av Getty. Getty har vært engasjert lenge,
Elektronisk kunst er ennå i sin spede barndom i helt siden "First International Conference on
Norge. En god del kunstnere eksperimenterer Automatic Processing of Art History Data and
innen dette feltet. Marianne Heske règnes som en Documents" i Pisa 1978.
av pionerene når det gjelder å ta i bruk nye
Getty AHIP er engasjert i arbeidet med Katavirkemidler og redskaper, hun har i mange år logcr, Thessauri, Billedbehandling, Bibliografier
benyttct manipulerte videobilder og benytter i etc. Et av de siste prosjektene Getty har vært
stadig større grad computere i sitt arbeid. Atelier engasjert i er Art Information Tosk Force (AITF),
Nord16, har eksistert i snart to år som er elektro- i samarbeid med College Art Associaton22 har de
nisk virtuelt galleri på WWW. Dette er den første utarbeidet: Categoriesfor the Description ofWorks
og mest seriøse satsingen i Norge.
of An?3 Disse publiseres både trykket og i htmlFor annen gang kan man besøke den årlige format. Dette er et hjelpemiddel, en slags kravHøstutstillingen17 uten å gå ut av sin egen dør. spesifikasjon, for utarbeidelse av kunst-databaser,
Alle bildene til utstillingen sammen med kata- samt regler for bruk av feltene og beskrivelsc av
logteksten ble lagt ut på WWW.
kunstverkene. Et av de viktigste formålene er å
Ellers var årets store norske begivenhet når det legge grunnlaget for felles data-kataloger innen
gjelder elektronisk kunst og multimedia ut- kunstmuseene internasjonalt. Så gjenstår det bare
stillingen eller prosjektet "Electra'96" " på Henie- å se hvilken utbredelse den får.
Onstad Kunstsenter. Dette var en kombinasjon
av utstilling, performance, happening og lekeKATALOGER
stue for publikum og kunstnere.
Nyskapningen innen den norsk kunst-tidskrift Vi ser nå en begynnelse til at muséer, samlinger
flora er Hyperfotó", et elektronisk tidsskrift og og andre institusjoner gjør sine kataloger til-
Downloaded By: [University of Oslo Library] At: 12:42 13 April 2010
56 Svein Engelstad
gjengelige på EDB for publikum. I første omgang
velges ut et representativt utvalgavinstitusjonens
kunstverk. Det er i denne forbindelscn to forskjellige metoder som velges, enten publisering
via CD-Rom eller over Internet. Begge metodene
har sine fordeler og ulemper. Ved Internet publisering har man mulighet for rask oppdatering av
katalogen, på den annen side er man avhengig av
begrensninger på telekommunikasjonssiden når
det gjelder overføring av tekst og bilder. Ved CDRom publisering blir man helt uavhengig av telekommunikasjonen, men det er et større apparat å
distribuere nye CD-Rom ved hvcr oppgradering.
Men det bir stadig rimeligerc og enklcrc å produsere CD-Rom så det er nok trolig at denne måten
å publisere på kommer til å øke i tiden fremover.
vel Marburger Index3* over tysk kunst, som lenge
har arbeidet med å tilrettelegge sitt materiale på
EDB. Nå har de gått over fra micro-fiche til CDRom, de har en base på ca. 1.2 millioner fotos
som klassifiseres ved hjelp av Iconclass-systemct.
Lignende mindre systemer finnes lokalt i ulike
universitets- og forskningsmiljøer, som f.eks. Index of British Art, Index of Christian Art, Index
of Jewish Art o.a.
Gjennom Diskus-prosjektet26 skal det publiseres en rekke CD-Rom over forskjellige deler av
tysk kunst, en del tider er allerede publisert.
ANDRE PROSJEKTER
Thesaurus Florentinus77 er et prosjekt under
Soprintendenza ai Beni Ambientali ed Architettonici di Firenze i samarbeid med Kodak og
Museums kataloger
IBM for dokumentasjon av freskene av Vasari
De mest kjente museums CD-Rom'cr er vel Louvres and Zuccari i kuppelen på Santa Maria del Fiore
CD-Rom og Microsoft Art Gallery med bilder fra i Firenze på slutten av 1500-tallet. Prosjektet
National Gallery i London. Dette kommer høyst kom i stand i forbindelse med restaureringen av
sannsynlig til å bli en viktig metode for publise- freskene. Freskene som skulle restaurer« ble først
ring av museenes ulike kataloger i tiden fremover. fotografert og dokumentert. Etter at rcstaurcringsprosessen var ferdig ble samme prosedyre gjentatt.
Spesialkataloger
Dette informasjons- ogdokumentasjonsprosjketet
Med spesialkatalger mener jeg emnebaserte kata- er todelt, freskene er avfotografert, har gjenloger i motsetning til f.eks. Museumskataloger. nomgått billedbehandling og lagret på CD-Rom.
Et prosjekt som har vært i aktivitet i en god stund Freskene er avfotografert som en rekke små biler Census of Antique Art and Architecture Known der, en omfattende billedbehandling var
to the Renaissance*. Kildematerialet er tegninger, nødvendig for å sikre en jevn kvalitet på de
skissebøker og annet renessanse-materiale, med endelige ferdige sammensatte bildene av hele
fokus på skulptur og arkitektur. Prosjektet startet freskene. Neste ledd er at det skal lages et inforkartleggingen og datainnsamlingen allerede i masjons- og gjenfinnings-system for freskene.
1946. Prosjektet presenterte sin første vidco-disk
allerede i 1984. Databasen som presenteres på Leksika:
video-disk inneholder ca. 45.000 poster og25.000
bilder, med mange ulike refcranser og kryss- Store elektroniske kunstnerleksika er ikke komreferanser. Prosjektet er et samarbeid mellom met ennå, men det er kommet noe som hjelper et
vci. Det velkjentc Thieme Becker &
Warburg Institute, Getty AHIP og Bibliotheca stykke på
Vollmer28: Allgemeinen Lexicon der bildenden
Hertziana
Künstler... Har kommet med en svært nyttig CDRom Index som dekker både den gamle utgaven
Generelle kataloger
og den nye som er under utgivelse. Denne tillater
Med dette tenker jeg på felles kataloger for et bl.a. alfabetisk søk, emnc-søk, geografisk søk,
bestemt område, land, emne, religion eller periode søk og kategori søk. Dette gir det gamle
lignende. Den mest kjente av slike kataloger er verket et helt nytt liv.
Informasjonsteknologi og Kunsthistorie
Downloaded By: [University of Oslo Library] At: 12:42 13 April 2010
Ikonografi
Iconclass29 er et svært detaljert ikonografisk klassifikasjons-system. Utarbeidet hovedsaklig for vestlig kunst. Ved en kombinasjon av tall og bokstaver,
og evt. egennavn, beskrivcs, motivet i bildet entydig. Ecks.: 25K21 mountains (in polar regions)
—> 25K211 glacier (in polar regions). Det er utarbeidet indekser og bibliografier til systemet og
det benyttcs av flere store internasjonale museer.
For kort tid siden ble også Iconclass indeksen30
tilgjengelig over Internet hvor man kan søke på
koder og stikkord. WWW-versjonen er bare en
smakebit pi det komplett systemet som har vært utarbeidet i over 20 år, og som kontinuerlig utvikles.
Bibliografi
De velkjcnte kunsthistorisk bibliografiene BHA
(med RILA og RAA) er blitt tilgjengelige på CDRom og via Dialog i tillegg til de tradisjonelle
trykte utgåvene. En mindre forsøksbase med
RILA-data fra 1975-89 er tilgjengelig fra Getty's
AHIP server31.
Fotoarkiver / Billed-databaser
Internet flømmer over av mer eller mindre seriøse
billed-databaser. Mange er dessverre mindre
seriøse, lagt ut på nettet uten å ha avklart copyrights på forhånd og de er av svært varicrende
billedkvalitet. Likeledes er det ikkc blitt noen
standardisering av kompresjonsformatet i basene. Det har heller ikkc etablert seg en standard
for oppløsningsgraden på bildene, i dag er noen
lagret i 150 dpi, mens andre er lagret i 600 dpi
eller bedre. Dette kan være et problem hvis noen
ønsker å trykke de lagrede bildene.
Ved å ta i bruk bredbånds-nett, som allerede er
kommersielt tilgjengelig kan man mangedoble
overføringshastighetcn på bilder og dermed sende
bilder i svært høy oppløsning, mellom forskere på
universiteter og andre institusjoner. Dette fokuserer også på nødvendigheten av å skille mellom
fritt tilgjengelige bilder og bilder med begrenset
tilgjengelighet.
Ved Universitetsbiblioteket i Oslo er det til nå
etablert to Billeddatabaser på WWW. Ingen av
57
disse basene er laget utfra et kunsthistorisk synspunkt eller behov, men begge basene inneholdcr
stoff som er interessant for kunst- og kulturhistorikere. En base omhandler den norske polarforskeren og diplomaten Fridtjof Nansen32. En
annen base omhandler propaganda-plaketer og
andre trykk fra 2 verdenskrig i Norge33. Billedmaterialet i begge basene er avfotografert til 35
mm. film, overført til Kodaks Photo-CD og lastet
ned på scrveren derfrå.
UBOs bilder er lagret i så pass lav oppløsning
at de ikke egner seg for videre publisering, det er
eneste måten vi kan ha kontroll over at våre bilder
ikke blir misbrukt, kunden kjøper derimot
reprokopier av UBO s Billedsamling.
4.1) Anvendelse av EDB i Kunsthistorisk Forskning i Norge
Til dags dato har norske kunsthistorikeres bruk
av datateknologi vært heller sporadisk og tilfeldig.
Ingen har benyttet datateknologi som et forskningsredskap, man har stort sett begrenset seg til
ulike former for administrativ databehandling.
Britt Kroepelien er den første norske kunsthistoriker som har gjort et grundig forskningsarbeid på dette feltet. Hun disputerte til doktorgraden i Bergen høsten 1995 på sin avhandling
Fra Stil til Algoritme3*. Dette er første gang noen
norsk kunsthistoriker har anvendelse av IT som
tema for en vitenskapelig avhandling. Kroepelien
drøfter hvilke muligheter man har til å benytte en
computer i forbindclse med stilhistoriske analyser. Kroepelien vil vise at man kan utvikle et
kunnskaps-system / ekspertsystem innen kunsthistorie på grunnlag av allerede kjent kunnskap.
Hun tar utgangspunkt i E.B.Garrisons: Studies in
the History of Mediaeval Italian Painting Vol. 1-4,
Firenze 1953-61, verket »r maleriet i MellomItalia i tiden ca. 1000 - 1150. På bakgrunn av
denne omfattende dokumentasjonen av maleriet
i denne perioden viser Kroepelien at man kan
bygge opp et ekspertsystem som kan komme frem
til en temmelig sikker attribuering av ukjent
bilde, når det sjekkes mot databasen. Man kan
.komme frem til ganske sikker personlig stil hos
de enkelte kunstner på bakgrunn av draperier,
58
Svein Engelstad
Mkfclri-nivä-fMmcsMcriiig
Downloaded By: [University of Oslo Library] At: 12:42 13 April 2010
ÍProbiSia.
tømt
LavHÛvi-pcawucriDg
Hoy-niví-pro*
Fig. 2. Modell over de forskjellige komponentene i en digital billedanalyse (fra B. Kroepelien: Fra stil til Algoritme)
foldcfall, gester, hodestilling og mange andre
områder.
Avhandlingcn har en gjennomgang av kunsthistoriske teoricr og metoder som ligger til grunn
for enhver billed- eller gjenstands-analyse. Deretter gjennomgår hun mulighcter for hvordan
dette kan implcmenteres i et dataprogram. Neste
del er en gjennomgang av billedbehandling og
digitale bilder, med tanke på hvordan man kan
trekke ut mønstre som man senerc kan behandle
med mønstergjenkjennings-programmer. Deretter skisserer hun oppbygging av et ekspertsystcm for gjenkjennelse og attribuering av gotiske italienskefresker.Ved å mate inn og strukturere
alle opplysningcr man har om enkelte kjente
fresker kan maskinen etterhvert læres opp til å
komme med attribuerings-forslag for ukjente
bilder, på bakgrunn av stilistiske karakteristika
som foldcfall i kjortler, håndstillinger, ansiktsform etc.
Arbeidet fra doktoravhandlingen har hun ført
viderc i Sølvkanne-prosjkctet35 Norsk Sølv på Data:
Ekspertsýstem for drikkekanner 1580-1740. Her
har hun sammen med sølveksperten Jorunn Forsbcrg beskrevet et ekspert system for attribuering
av norske renessanse og barokk sølvkanncr. Også
her tar man utgangspunktet i en rekke kjente
gjenstander med sikker attribuering, laster disse
opplysningene inn i maskinen. Kannene er
fotografert og lagret digitalt i svært høy oppløsning på CD-Rom, før fotograflene ble lagret
gjennomgikk de en billedprosessering som økte '
kontrasten noe slik at man lettere er i stand til å
sc detalj er som er vanskelig tilgjengclig'med det
blotte øye. Maskinen blir da i stand til på bakgrunn
av en rekke forhåndsdefinerte prosedyrer i stand
til å komme med et attribueringsforslag. Signifikante elementer er f.eks. fot, hank, lokk, knott
korpus, gravyr etc.
Gjennom disse prosjektene viser Kroepelien at
det er store mulighetcr for å benytte computcre
som nyttige redskaper for kunsthistorikere når
man har et stort materiale å forholde seg til.
Kroepeliens drivkraft er å forsøke å fange inn den
kunnskapen som eksperter /connaisseurer har
tilegnet seg gjennom en 30—40 år lang karriere
som forkere. De regelen ekspertenc benytter til
bcstemmelse av kunstverk er ofte ikke beviste for
forskcren, men er intuitive. Ved den deatljerte
beskrivelsen av objektene som Kroepleien har
benyttet blir man i stand til å oppdage og benytte
disse nærmest intuitive reglene. Målet er å bygge
ekspertsystemer som tar vare på all den kunnskapsmengde som eldre forskere har tilegnet seg.
Billedbehandling er her kun et av mange
hjelpemidlcr underveis i denne prosessen.
Downloaded By: [University of Oslo Library] At: 12:42 13 April 2010
Inßrmasjonsteknologi og Kunsthistorie
tr
ASH s angular shapes
BX » box fold
CC = contorted calligraphy
CH = chevrons
CS = concave semicircles
CR s Crescent
CT B curved edge and tunic
EJ « hooked ends and joints
DL s double line fold
DO s divided oval
o
59
an M ankle
ar s onn
b s between
be s belly
c = curved
ch « chest
di = diagonal
fl = flying
h • horizontal
ha » hanging
hi • hip
kn « knee
le = leg
pa s pallium
sh »shoulder
sto «stole
sq s square
th « thigh
wa = waist
O s oval
PLL» parallell lines
SER * serpents
SQS m square staple shape
SSH -Stapleshape
SS • Sinus-S-curves
ST « straight edge of tunic
STD s Short tunic with lower
borderline and narrow
decorated strip.
Fig. 3. Oversiktskart over de ulike elcmenter innen kategorien "Draped Areas" i Kroepcliens ekspertsystcm (fra
B. Kroepelien: Fra stil til Algoritme)
Svein Engelstad
Downloaded By: [University of Oslo Library] At: 12:42 13 April 2010
60
Fig. 4. Eksempler pi utskillelse og definering av signifikante trekk innen kategorien "Draped Areas" i Kroepeliens
ekspcrtsystem (fra B. Kroepelien: Fra stil til Algoritme)
Informasjonsteknologi og Kunsthistorie
Downloaded By: [University of Oslo Library] At: 12:42 13 April 2010
4r+
Fase 1
••/
Fase 2
^ j
Fase 3
Fase 4
ď
61
*->
^
Fig. 5. Skisse av fire "ideal-typer" som ekspertsystemet har kommet frem til (fra B. Kroepelien: Fra stil tilAlgoritme)
Digitalisering av Lysbildearkivene ved
de Kunsthistoriske institutter
1 ) Høyskolen på Lillehammer har laget en prøvebase på ca. 4000 digitale bilden De har seiv
digitalisert bilder av ulik type og kvalitet, noe
som gjør at den forliggende basen ikke er
tilfredsstillende i undervisnings- og forskningssammenheng.
2) Kunsthistorisk Institutt i Oslo skal digitalisere
hele sitt lysbildearkiv som består av mer enn
100.000 bilder. Målet er å ta ca 20.000 bilder
i løpet av 1996.
Lysbildene sendes til Kodak i Sverige som
overfører dem til Photo-CD. Bildene blir deretter behandlet, korrigert og lagret på instituttet. Bilďene skal før de kan tas i bruk matches
med en database med billdébeskrivelser.
I fremtiden skal de digitaliserte bildene legges
ut på en felles server ved UiO. Bruk og
tilgangsnivå er ennå ikke avklart.
Prosjektet utføres i samarbeid med HIL og
NTNU i Trondheim.
3) Kunsthistorisk institutt36 i Bergen har som
målsetning å digitalisere hele sitt lysbildearkiv på 70.000 bilder, innen utgangen av 1996
skal de digitalisere minst 10.000 bilder. Her
har man valgt å gjøre arbeidet seiv ved å
scanne inne lysbilder eller avfotografere
objektenc med et avansert digitalt kamera.
Bildene lagres på CD-Rom {ikke Photo CD)
og vil senere sannsynligvis bli overført til
store harddisker for å få ned aksess-tiden.
Meningen er at bildene sammen med
elektroniske tekster skal utgjøre grunnlaget
for fjernundervisningen i Kunsthistorie
grunnfag ved Universitetet i Bergen i samarbeid med SOFF37 (Sentralorganet for
fjernundervisning på universitets- og
høgskolenivå). SOFF skal bl.a. koordinere og
initiere virksomhct innen norsk fjernundervisning på universitets- & høyskolcnivå, og arbeide for å knytte de ulike fagmiljøene sammen i et nasjonalt samarbeid.
Samarbeidsinsti tusj oner
Humanistisk Datasenter ved UiB38, var det første
sted hvor man begynte med humanistisk databehandling i større målestokk i Norge. De var med
på å utvikle EDB-løsningene for museumsvesenet
i Norge i samarbeid med NKKM. De arbeidet så
Downloaded By: [University of Oslo Library] At: 12:42 13 April 2010
62 Svein Engelstad
tidlig som første halvdel av 80-årene med Videodisc prosjekter samt andre prosjekter for dokumentasjon av gjenstander innen kunst og kulturminne forskning. De har arrangert flere konferanser om bruk av EDB innen kultur- og
gjenstandsforskning. I de senere årene har aktiviteten dreiet seg mer og mer om elektroniske
tekster og lignende, med Wittgenstein-arkivet,
Runc-prosjektct og Papyrus prosjektet.
Dokumentasjonsprosjektet*9, er et samarbeidsprosjekt mellom de humanistiske miljøene ved
Universitetet i Bergen,. Universitetet i Oslo, Universitetet i Trondheim og Universitetet i Tromsø.
Formålet er å ta i bruk moderne datateknikk i en
rekke av universitetenes samlinger over språk og
kultur i Norge. Informasjonen som i dag ligger
spredt i ulike arkiver og samlinger - i manuskripter,
kataloger, hefter, bøker eller på arkivkort - gjøres
elektronisk tilgjengelig. Prosjekter er i gang innen
følgende områder: Arkeologi, Numismatikk,
Folkloristikk, Tingboksdata, Leksikografi,
Stedsnavns forskning og Runeinnskrifter.
seg om ulike aspekter ved inscanning, billedprosessering, representasjon og reproduksjon av bilder, samt beslektet multimedia forskning.
Formålet med The Van Eyck Projecr1 er å sette
foto-arkivcr og samlinger i stand til å utveksle
både bilder og tekst i elektronisk form, billig og
hurtig. Man planlegger å knytte de fleste større
europeiske museums- og billedarkiver sammen
gjennom RÅMA og har derfor et naturlig
samarbeid med dette prosjektet. På bakgrunn av
studier av henvendelser til billed-samlingene
dannet man seg et bilde av hva brukerne ønsket.
Deretter ville man lage et felles katalog-system
for prosjektet, på bakgrunn av studier av katalogene i mange andre samlinger. 34 systemer for
ikonografiske beskrivelser ble studert, og man
har endt opp med å lage et system som skal være
enklere enn Icondass' ca. 14.000 emneord, men
det er likevel anledning for erfarne Iconclassbruker å benytte seg av dette systemet.
CD-Rom
I de senere årene har det kommet en rekke CD-Rom
tider som er aktuelle i kunstbibliotek. Disse spenner
fra generelle bibliografi«-, via fag-bibliografier og
indekser til billed-databaser. Billed-databasene falEU har satt i verk er større museums-samarbeids ler i to hovedkategorier, samlingsoricnterte baser og
prosjekt kalt RAMA40 (Remote Access to Mu- individuelle tider. Kvaliteten på de ulike CD-Rom
seum Archives). Prosjektets kostnadsramme er på er svært varierende. De krever enten Dos, Windows
ca. 8 mill. ECU. Hensikten med dette prosjektet eller Mac, heldigvis ser det ut til at stadig flerc proer å utvikle et multimedia-system med mulighet duseresslikat dekan kjøres på bâdeMzc ogWindows.
for å hente tekstlig og billedlig informasjon fra Søke-mulighctcnc og logisk oppbygging varierer
ulike museers databaser over hele Europa. Pro- også sterkt, det samme gjør billedkvaliteten, fra de
sjektet har gått i ca. 3 år og har hatt 7 ulike museer mest krystallklare til grumsete uklare bilder. Kortsom deltakere. I 1995 ble det tatt initiativ til å fatta oversikt over de viktigste tider finnes i Art in
danne IMIN (International Museum Informa- America 5-95** og An Documentation 3-94**. Begge
tion Network), med omtrent samme formål som artikler gjør kortfattet rede for bruken av CD-Rom
RÅMA, men dette er ennå i sin spede begynnelse. i kunstbibliotek og evaluerer de viktigste tidene.
4.2) Internasjonale tendensen
Museums-arbeid
Billeddatabaser
Billedprosessering
I tilknytning til Birkbeck College** i London drives flcrc større prosjekter som benytter IT i
forbindelse med kunsthistorisk forskning. Av de
viktigste er VASARI-prosjektet og MARCprosjektet (Methodology for Art Reproduction
in Colour). Begge disse prosjektene konsentrerer
Det er flerc prosjekter som benytter billedprossesering og mønstergjenkjenning i forbindelse med
kunsthistorisk forkning. Tony Higgins45 viser f.eks.
hvordan man har tatt dette i bruk for å studere
vannmerker i papir ved British Museum. Ved Røntgen-fotografering og senere billedprosessering har
Informasjonsteknologi og Kunsthistorie 63
man fått mye mer eksakt informasjon om de ulike
vannmerker enn ved tidligere tiders manuelle
metoder. Gjennom forskjellige billedprosesseringsmetoder får man filtrert bort den uønskedc informasjonen og sitter igjen med kun det viktigste.
Downloaded By: [University of Oslo Library] At: 12:42 13 April 2010
Undervisning:
Britt Kroepelien, Fra Stil til Algoritme, Doktorgradsavhandling, Bergen 1994
Britt Kroepelien, Norsk Sølv på Data: : Ekspertsystem
for drikkekanner 1580-1740,
Upublisert rapport, Bergen 1996
Museumsnytt, Oslo, ISSN 0027-4186
NKKM-Nytt, Oslo, ISSN 0802-3611
Visual Resources, Oxford, Gordon & Breach Publ.
ISSN 0197-3762
Stadig flere institusjoner som museer, universitet
og høyskoler tar i bruk billed-databaser og
elektroniske tekster i forbindelse med sin undervisning. Prosjektene varierer fra de cnkleste, som Noter:
f.eks. De Benedictis46 som kun bruker digitale 1. http://palimpsest.stanford.edu/
bilder og video som erstatning for lysbilder, til 2. http://www.ub.uio.no/
3. http://www.bibsys.no/seatch/pubn.html
mere avanserte prosjketer som krevcr samarbeid 4. http://www.uio.no/-sveinen/arlis.html
av flere institusjoner. Det ser ut til at mange 5. http://www.nbo.uio.no/baser/kunstbib.html
6. http://sunsite.berkeley.edu/Libweb/
prosjketer fortsatt vil holde seg pi et ganske 7.
Cashen, Trish: The Internet and Art History: A Tool or a Toy,
CHART, Vol 5.2 pp. 15-32
trivielt nivå i flere år fremover. Hvor det faglige
Engelstad, Svein: Internet for
Kunsthistorikere,
utbyttet passer bedre for barn og ungdom enn 8. kunstbibliotekarer,
studenter ogforskere, ARLIS-N o r d e n
47
seriøse studenter, dette ser vi bl.a. hos Perkins .
Info, 1995:4, pp. 12-17
9. http://www.ub.uio.no/uhf/generelt/kunst.html
På IFLA-Art Sections møte i Istanbul48 1995 10.
http://www.ub.uio.no/uhf/generelt/art.html
redegjorde Angela Giral og Jeannette Dixon49 for, 11. Engelstad, Svein: Dataregistrering ved kunstmuséene,Datatid. - Vol. 7:11 (1985), pp. 41-44.
MESL (Museum Educational Site Licensing
12. http://www.norskfolke.museum.no/
50
Project) et større prosjekt mellom 7 universitctcr 13. Norsk kunstnerlksikon, Oslo, Universitetsforlaget, 19821986 - 4 b. : ill.
og 7 museer i USA. Prosjektet er støttet av Getty
14. Kunstnernes Informasjonskontor: Norsk kunstårbok, Oslo AHIP. De forskjellige museene skal stille til
Universitetsforlaget.
disposisjon en billed-database på flere tusen bil- 15. http://www.nbr.no/galnor/
16. http://www.oslonett.no/home/atelier/
der hver. De forskjellige universitctene skal på sin 17. http://www.idg.no/hostutstillingen/index.html
side skreddersy undervisningsopplegg / kurser i 18. http://www.hok.no/electra/
19. http://www.media.uio.no/prosjekt/hyperfoto/
tilknytning til disse digitaliserte bildene. Det er 20.
http://www.hart.bbk.ac.ulc/chart/chart.html
mange problemer knyttet til et slikt prosjekt av 21. http://www.ahip.getty.edu/ahip/Text_home.html
Distribueres gratis pl diskett fra: The Gettty Art History
både faglig, teknisk og juridisk art. Girals og 22. Information
Program, 401 Wilshire Blvd. Suite 1100, Santa
Dixon's foredrag fokuserte på copyright problemMonica, CA 90401, USA
23. Se omtale i Visual Resources, Vol XI:3-4, 1995.
ene i et slikt samarbeid.
24. http://www.ahip.gerty.edu/ahip/census.html
25. http//www.let.ruu.nl/C+L/research/res.mi.htm eller
http://fotomr.uni-marburg.de/
26. Publisert av K.G. Saur Verlag, Manchen
Litteratur (Se også i notene):
27. http//www.intech.it/thes/cover.html
Art Libraries Journal, London, Vol. 21 No.1 1996: 28. http://www.bodan.net/artncult/saur/kunst.htm
29. Iconclass : an iconographie classification system - Amsterdam,
IFLA-Art Section Istanbul 1995.
Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen,
Art Documentattion, ARLIS/NA, Vol 13-3, 1994,
(1973-1985), ISBN 0-7204-8264-x
30. http://iconclass.let.ruu.nl/home.html eller http://iconclass.
ISSN 0730-7187
let.ruu.nl/brwssrch.htm
Art in America, May 1995, ISSN 0004-3214
31. http://www.ahip.getty.edu/aka/aka_form_pub.html
ARTnews, March 1996
32. http://www2.nbo.uio.no/html/nansen/nansen.html
33. http://www2.nbo.uio.no/html/krigstr/krigstr.html
Automatic Processing of Art History Data and Documents,
34. Kroepelien, Britt: 1994
Pisa 1984
35. Kroepelien, Britt: 1996
36. http://www.uib.no/fjcrnkunst/
Census: Computerization in the History of Art, Pisa 1984
37. http://www.uit.no/soff/
Computers and the History of Art, New York, Harwood 38. http://www.hd.uib.no/
Academic Publ., ISSN 1048-6798
39. http://www.dokpro.uio.no/
Downloaded By: [University of Oslo Library] At: 12:42 13 April 2010
64
Svein Engelstad
40. http://www.inf.bme.hu/esatt_indis/wise/english/rd/3fw/
The libraries have been amongst the pioneers within
RACE2/projects/2043.html eller
computing
in the humanities. This is certainly conhttp://www.analysys.co.uk/race/pl7/present/rama.htm
nected with the obvious advantages that were created
41. http://www.hart.bbk.ac.uk/
42. Hourihane, C & Sunderland, J.: The Van Eyck Project, Infor- at an early stage by the use of electronic library
mation Exchangein ArtLibraries.CHART,Vol. 5.1.pp.25-39.
catalogues. Availability has always been an important
43. Anzovin, Steve: Art Collections on CD-Rom, Art in America,
principle for the library. Retrieval of literature by the
May 1995
44. Trant, J & Large, M.:CD-Rom Resourcesfor Art anJ Design, use of computers at the University of Oslo Library
Art Documentation, Vol. 13-3, 1994, pp. 131-140
started on a small scale at the end of the 70's, when one
45. Higgins, T. & Lang, J.: Research into Watermarks at The
British Museum, i Computers and the History of Art, Vol 5:1, could make searches in foreign databases. Since that
1995, pp. 79-86.
time, the use of computers have been rocketing within
46. De Benedictis, Elaine: Teaching with Multimedia in the Art the libraries, with Internet and WWW as the newest
History Undergraduate Classroom, i Computers and the Hismeans for making information available for the end
tory of Art, Vol 5:1, 1995, pp. 53-64.
47. Philip Perkins: The Deveolpment of Computer Assisted user. ARLIS-Norge has for the last years been working
Learning Materials for Archaeology and Art History, i on a national Art Bibliography, the ARLIS Base.
Computers and the History of Art, Vol 5:2, 1995, pp 79-92.
48. Alle papers som ble presentert på IFLA Art Section's WorkThis is now available on the Internet on: http://
shop er gjengitt i: Art Libraries Journal, London, Vol. 21 www.nbo.uio.no/baser/kunstbib.html.
No.1 1996: IFLA-Art Section Istanbul 1995.
49. A.Giral & J.Dixon: The Virtual Museum comes to the campus: To meet the needs and interests of our students I
Two Perspectives on the Museum Educational Site Licensing have been developing a virtual 'Art History Library' on
Project, i Art LibrariesJournal, London, Vol. 21 No.l 1996.
Internet: http://www.ub.uio.no/uhf/generelt/
50. Ytterligere informasjon finnes på følgende URL:
http://www.ahip.getty.edu/mesl/home.html. eller http:// kunst.html. or
www.umcp.umd.edu/MESL/home.html
http://www.ub.uio.no/uhf/generelt/art.html.
Computers and Art History
Summary:
This article will deal with the different possibilities for
the use of computers and computer sciences together
with art history research and librarianship.
The great advantage of Information Technology is
the ability to store and process great masses of information rapidly and efficiently. The possibilities to
retrieve information depends on how the information
is stored and on the programs being used for the
retrieval. Computer sciences have been used within
art history research for about 20 years, but it is only
recently that this co-operation has emerged to a considerable extent. Some lonely pioneers within art
history research have made advanced use of computers
for a long time, before the rest of the community
reluctantly followed when computers were introduced
on large scale by the implementation of word processing. I intend to focus specifically on how we, as art
historians, can utilize computer sciences in an advanced manner for research in our own field. We can
make use of numeric analysis, picture processing,
artificial intelligence and other disciplines of computer sciences that have been developed and tested within
the scope of the natural sciences. I will elucidate this by
describing some ongoing Norwegian research projects
and by referring to some international tendencies.
As we are making use of an increasing number of
on-line databases, CD-Rom indexes and Internet as
well as other sources, we receive enormous amounts of
information in reply to each request. This will be a
great challenge to master in the future, and it puts
great demands on each of us who work in research
libraries, and who are expected to guide students and
scholars through the enormous current of information which arrives after each search. We will have to
guide the students and other users in a more professional way than before. We must be capable of mastering all the different search languages and interfaces of
the different databases, and to sort out the relevant
information.
In this article I will otherwise focus on the following
points:
• Computers in the library
• Computers in museums and collections
• Electronic art
• Computers and art history research
Svein Engelstad
Universitetet i Oslo
Postbob 1009 Blindern
N-0315 Oslo
Norge
email: svein.engelstad@ub.uio.no