Midtøsten i
Universitetsbiblioteket
Litteratur gjennom flere tusen år
Rapport fra utstillingsprosjektet
23.april - 21.mai 2004
Åpning fredag 23. april kl. 13.00
Åpningstider: Man-fre: 09.00-18.00. Lør: 09.00-15.00
Darb al-Asfar, Kairo
Georg Sverdrups hus, Moltke Moes vei 39 Blindern. Telefon 22855445 - www.uio.no/publikum/gallerisverdrup
Innhold:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
Bakgrunn
Redaksjonsgruppe
Møter
Katalog / Web
Økonomi
Tidsforbruk
Trykkeri-erfaringer
Annet
Websider i tilknytning til utstillingen
Bakgrunn
Ideen om at UB skulle ha en utstilling i Galleri Sverdrup dukket opp våren 2003. Biblioteksdirektøren og Informasjonsavdelingen fastsatte dato for prosjektet. Svein Engelstad ble bedt om å
koordinere arbeidet. Prosjektet ble raskt koblet til Bokens dag 23.april. Første planleggingsmøte
mellom Informasjonsavdelingen og UB var 12. januar 2004.
Redaksjonsgruppe
Alle fagansvarlige ved Bibliotek for Humaniora og Samfunnsfag ble invitert til å delta i planleggingen av utstillingen. Vi hadde vårt første møte 20.januar 2004. Der ble det bestemt at temaet
for utstillingen skulle være Midtøsten. Etter dette utviklet det seg en redaksjonsgruppe bestående
av følgende presoner: Svein Engelstad, leder, Anne Eidsfelt, Bredo Berntsen, Eddy Wighus, Gunn
Haaland, Inger Marie Ruud, Pål Magnus Lykkja, Rolf Furuli og Signe Brandsæter.
http://www.ub.uio.no/uhs/bokskatter/mideast/redaksjon.html
Andre personer ved biblioteket har også bistått oss underveis i arbeidet.
Kirsten Berrum og Toril Sand, begge teknisk tegnere ved IKS har bistått med planleggingen av
utstillingens layout / design, samt praktisk ved opphenging av plakater i galleriet.
Møter
Vi har hatt 8 møter i redaksjonsgruppa siden 20. januar. Vi opprettet en intern webside for
utstillingen: http://www.ub.uio.no/uhs/uhs/generelt/utstilling/index.html. Her ligger møteinnkallinger, referater og andre relevante dokumenter.
Katalog / Web
Vi har ikke hatt tid, kapasitet eller økonomi til lage en tradisjonell utstillingskatalog. Derimot har vi
laget et nettsted for utstillingen, hvor det blir redegjort for hensikten med utstillingen, og hvor det
finnes en liste over alle ustilte bøker og gjenstander.
http://www.ub.uio.no/uhs/bokskatter/mideast/ den finnes også på engelsk:
http://www.ub.uio.no/uhs/bokskatter/mideast/index-e.html
Vi har 43 utstilte eldre bøker og gjenstander i Galleri Sverdrup:
http://www.ub.uio.no/uhs/bokskatter/mideast/katalog/utstilling.html
Vi har 35 utstilte dagsaktuelle bøker i 1etg. i biblioteket:
http://www.ub.uio.no/uhs/bokskatter/mideast/katalog/utstilling2.html
Vi har laget 17 illustrasjonsplakater, med tilhørende forklarende tekster, med bilder fra de utstilte
verkene: http://www.ub.uio.no/uhs/bokskatter/mideast/katalog/illustrasjon.html
Vi har også laget en kortfattet Powerpoint-presentasjon som bl.a. vises på storskjerm i biblioteket:
http://www.ub.uio.no/uhs/bokskatter/mideast/Presentasjon.htm
Utstillingsrapport
S. 2/36
Økonomi
De største kostnadene til utstillingen knyttet seg til trykkeri-utgifter. Vi hadde et budsjett på drøyt
30.000 kroner, av dette dekket Informasjonsavdelingen ca. 9.000 kr.
Trykkerikostnader:
2500 Invitasjonskort (10,5x24 cm)
3.000
100 Utstillingsplakater A1
5.700
1 tekst i A1
50
16 Foto-reprodukjoner A1 (laminert & oppklebet)
12.700
20 Illustrasjonstekster (laminert & oppklebet)
4.600
Andre utgifter:
Musikalsk innslag ved Abdelaziz Kossai
1.500
Servering
(ca.) 2.000
Uforutsette utgifter
1.500
Totalt (eks. moms.)
31.050
Tidsforbruk
Det er vanskelig å beregne tidsforbruk ved en slik utstilling, men alt tar utrolig mye mer tid enn
planlagt. Det som har vært mest tidkrevende er å fotografere og bearbeide alle illustrasjonene til
utstillingen, det dreier seg om vel 100 bilder. Videre å klargjøre alt materiellet som skulle til
trykkeriet, slik at de fikk trykk-ferdige filer i PDF-format, samt klargjøre alt til web.
Jeg vil anslå at gruppens 8 vanlige medlemmer har brukt ca 2 timer hver pr uke i 10 uker, det vil si
20 timer pr person = 160 timer. Utstillingsansvarlig har jobbet atskillig mer, jeg vil anslå at jeg har
brukt minst 15 timer i januar, 40 timer i februar, 75 timer i mars, 100 timer i april, til sammen 230
timer.
Trykkeri-erfaringer
Vi sendte ut prisforespørsel til Gan Grafiske og Allkopi i Sagveien på trykkerioppdraget.
Gan Grafiske var desidert billigst på trykkeoppdrag i flere eksemplarer, prisdifferansen mellom
2000 og 2500 kort eller 50 og 100 plakater var helt ubetydelig, dvs ca 100 kroner.
Allkopi var klart billigst på enkeltplakater som ble klebet opp på Kappafix-plater med borrelås for
montering.
Trykkeriene fikk alt levert i ferdige PDF-filer.
Begge trykkeriene leverte varene til rett tid som avtalt, de hadde ca. 3 dagers produksjonstid.
Annet
Vi har ingen profesjonelle layout-medarbeidere på UB. Vi har derfor måttet prøve og feile en del.
definisjon av store formater som A1 har vært problematisk i de programmene vi har jobbet med.
Vårt scannings-ustyr / digitalkamera har for dårlig kapasitet når plansjer på 50x70 eller 70x100 skal
avfotograferes. Vi får forlite lys i hjørnene og for mye lys i midten. Vi trenger også et objektiv med
kraftigere vidvinkel. Vi trenger å bygge opp en gruppe som har erfaring med digital foto og layout.
Det var svært nyttig og inspirerende å samarbeide med Sand & Berrum fra IKS når det gjaldt
planlegging og opphenging av plakater og tekster i galleriet.
Jeg savner en mal for invitasjonskort og utstillingsplakat fra IA, dagens situasjon er at alle
utstillinger lager sitt. Galleriet bør få en enhetlig profil på sine trykksaker.
Utstillingen har vært godt besøkt ca 3300 er registrert i telleapparatet pr. 25.mai
Utstillingen har bl.a. på grunn av avis-streiken fått lite presseomtale, men den har vært presentert i
en serie kortere innslag i “Wok” i NRK P2 i uke 20 og 21.
Svein Engelstad,
25.mai 2004
Utstillingsrapport
S. 3/36
Montering av Midtøsten-utstilling i Galleri Sverdrup:
Utstillingsrapport
S. 4/36
Kortvegg-1 (Totalt 9,4 meter)
0,5 meter
2,5 meter
Papyrus
Topphøyde
ca 200 cm
0,75
meter
1 meter
Rosetta
tekst
tekst
slutt bilde
ca 140 cm
Tekst
Tekst
1 Papyrus 2,5* 0, 2 m
1 Papyrus 1, 7* 0,4 m
Utstillingsrapport
tekst
tekst
Bilde 84*59=A1
0,75
meter
0,75 meter
Babylon
tekst
tekst
tekst
tekst
tekst
Tekst
22*59
cm
0,75
meter
1 meter
Kileskrift
tekst
tekst
tekst
tekst
tekst
Bilde
59*84=A1
tekst
tekst
tekst
tekst
tekst
Qumran tekst
Tekst
22*59
cm
S. 5/36
0,75
meter
Bilde 84*59=A1
Tekst
22*59
cm
Langvegg ( ca 6 meter)
1 meter
0,75 meter
Hexapta
Topphøyde
ca 200 cm
0,75 meter
1 meter
NT-Arab
tekst
tekst
tekst
tekst
tekst
slutt bilde
ca 140 cm
Bilde
59*84=A1
Utstillingsrapport
Tekst
22*59 cm
0,75 meter
0,75 meter
Koranen
tekst
tekst
tekst
tekst
tekst
Bilde 84*59=A1
Tekst
22*59 cm
0,75
meter
tekst
tekst
tekst
tekst
tekst
Bilde
59*84=A1
Tekst
22*59
cm
S. 6/36
Skjermvegg
1 meter
1 meter
1 meter
1 meter
1 meter
1 meter
1 meter
Arabisk
gramatikk
Arabisk
litteratur
Persisk historie
Holy Warre
Ibn Fadlan
Snorre
xxxx
xxxx
xxxx
xxxx
xxxx
xxxx
Topphøyde
ca 200 cm
slutt bilde
ca 140 cm
Start tekst
ca 150 cm
slutt tekst
ca 130 cm
Utstillingsrapport
Bilde 84*59=A1
Bilde 84*59=A1
Bilde 84*59=A1
Bilde 84*59=A1
Bilde 84*59=A1
xxxx xxxx xxxx
xxxx xxxx xxxx
xxxx xxxx xxxx
xxxx xxxx xxxx
xxxx xxxx xxxx
xxxx xxxx xxxx
xxxx xxxx xxxx
xxxx xxxx xxxx
xxxx xxxx xxxx
xxxx xxxx xxxx
Tekst 84*16
Tekst 84*16
Tekst 84*16
Tekst 84*16
Tekst 84*16
S. 7/36
Bilde 84*59=A1
Tekst 84*16
Kortvegg-2 (Totalt 9,4 meter)
1 meter
1 meter
Niebuhr
Topphøyde
ca 200 cm
slutt bilde
ca 140 cm
Utstillingsrapport
Bilde 84*59=A1
0,75 meter
1 meter
Norden
tekst
tekst
tekst
tekst
tekst
Tekst
22*59 cm
0,75 meter
tekst
tekst
tekst
tekst
tekst
Bilde 84*59=A1
Tekst
22*59 cm
1 meter
Descr. Egypt
Bilde 84*59=A1
S. 8/36
0,75 meter
tekst
tekst
tekst
tekst
tekst
Tekst
22*59 cm
1 meter
Descr. Egypt
Bilde 84*59=A1
0,75
meter
tekst
tekst
tekst
tekst
tekst
Tekst
22*59
cm
Websider i tilknytning til utstillingen:
UiO - nettsider
Om UiO
Studier
Studentliv
Forskning
For ansatte
IT-tjenester
Søk
Oppslagstavla
BIBLIOTEK - Bibliotek for humaniora og samfunnsvitenskap
Bokskatter i UHS
Midtøsten i Universitetsbiblioteket
Litteratur gjennom flere tusen år
I forbindelse med Bokens dag 23. april 2004 arrangerer Universitetsbiblioteket en utstilling i Galleri Sverdrup i tiden 23. april til 21. mai.
•
•
På engelsk
Klikk på bildene for å få dem
opp i full størrelse.
Liste over utstillte bøker og gjenstander
Illustrasjoner og utfyllende tekster
Hensikten med denne utstillingen er blant annet å vise det store
mangfoldet i Midtøstens kultur og historie. For å kunne gjøre dette har
vi gravet i Universitetsbibliotekets samlinger av eldre litteratur og
trukket frem noen av våre eldste bøker om Midtøsten. Mange av disse
bøkene fikk en stor betydning i Europa da de ble utgitt. Disse bøkene
viser at interessen for, og kontakten med, Midtøsten ikke er av ny
dato.
Darb al-Asfar, Kairo, 1796
Ulike kart over Midtøsten:
Midtøsten er et begrep som er noe vanskelig å definere helt presist i
tid og rom. Det omfatter stort sett det østlige middelhavsområdet,
Nord-Afrika og de vestligste delene av Asia. Tidligere brukte man
betegnelsen "den nære orient", noe som kanskje er mer presist sett fra
en europeisk synsvinkel. I dette området har blant annet egyptiske,
babylonske, greske, romerske, arabiske og tyrkiske herskere hatt
kontrollen over forskjellige deler av landområdet i kortere og lengre
perioder.
Vår sivilisasjons vugge stod i Midtøsten. Herfra har også de store
monoteistiske verdensreligioner sitt utspring. Midtøsten har i flere
tusen år vært et område med viktige kulturmøter, men også med store
konflikter og kriger.
Oppmerksomheten rundt Midtøsten har vært stor, på mange felt, i de
senere år. Midtøsten har vært viktig for ulike vestlige stormakter i
moderne tid, og har også vært et brohode for videre ekspansjon i
Afrika og Asia.
Forskere ved Universitetet i Oslo har hatt Midtøsten som et viktig
forskningsfelt fra tidlig på 1800-tallet. Dette har ført til at vi har mye
viktig, verdifull og tildels sjelden litteratur fra og om Midtøsten. Vi vil
presentere litteratur fra våre store og omfattende samlinger innen
mange fag og mange ulike tidsepoker. Vi ønsker å vise bredden i våre
samlinger gjennom å presentere litteratur om blant annet arkeologi,
antropologi, filosofi, historie, kunst, litteratur, musikk, religion,
samfunnsvitenskap, språk og teologi fra området.
Utstillingsrapport
S. 9/36
Utstillingen i Galleri Sverdrup konsentrere seg om på den eldre
litteraturen om Midtøsten. Samtidig har vi en mindre utstilling inne i
biblioteket hvor vi viser et lite utsnitt av vår moderne litteratur om
Midtøsten.
Redaksjonsgruppe
•
•
Noen bokomslag og illustrasjoner
Presentasjonsplakater
Websider ved biblioteket som er relevante i forbindelse med
Midtøsten:
Midtøsten studier
Litteratur om Midtøsten
Papyrus-samlingen
Semittiske språk
Religionshistorie
Sosialantropologi
Redaksjon: Svein Engelstad
Dokument opprettet: 19.04.2004
Kontakt UiO Hjelp
Utstillingsrapport
S. 10/36
UiO - nettsider
Om UiO
Studier
Studentliv
Forskning
For ansatte
IT-tjenester
Søk
Oppslagstavla
BIBLIOTEK - Bibliotek for humaniora og samfunnsvitenskap
Rare Books at the UBO
The Middle East in The University Library
Literature through many thousand years
On the occasion of ‘The World Book and Copyright Day’ April 23, 2004,
The University Library i Oslo are organizing an exhibition in Galleri
Sverdrup form April 23 to May 21.
•
•
Text in Norwegian
List of exhibited books and other items
Illustrations and texts
The aim of this exhibition is to show the immense variety in the cultures
and history of the Middle East. In order to do this we have searched the
University Library’s older collections and gathered some of our oldest
books about the Middle East. Many of these books were of great
importance in Europe when they were published, and they show that
interest in, and contact with, the Middle East is not new.
Darb al-Asfar, Cairo, 1796
Different maps of the Middle
East:
‘The Middle East’ is a concept difficult to define precisely in time and
space. In general it includes the eastern Mediterranean area, North
Africa and the western parts of Asia. The designation ‘The Near East’
was used earlier, and this is perhaps more precise as seen from a
European perspective. Egyptian, Babylonian, Greek, Roman, Arabian
and Turkish rulers have controlled various parts of the area for shorter
and longer periods.
The cradle of our civilization was in the Middle East, and it was here
that the great monotheistic religions had their source. For thousands of
years the Middle East has been an area distinguished by the meeting of
cultures, but also by great conflicts and wars.
In recent years attention has been focused on many areas of the
Middle East.It has had importance for various great Western powers in
modern times and has also functioned as a bridgehead for expansion
into Africa and Asia.
Researchers at the Univesity of Oslo have had the Middle East as an
important research area since early in the 1800s. Therefore, we have
many important, valuable and even rare books from and about the
Middle East. We have chosen literature from our large and
comprehensive collections within many subjects and many periods. We
wish to display the breadth of our collections by presenting literature
from the fields of archeology, anthropology, philosophy, history, art,
literature, music, religion, social sciences, language and theology.
The exhibition in Galleri Sverdrup concentrates on older literature from
and about the Middle East. At the same time there is a smaller exhibition
inside the library, where we display a selection of our modern literature
Utstillingsrapport
S. 11/36
concerning the Middle East.
Curators
Web pages at the University Library that are relevant for the Middle
East:
Middle East Studies
Literature an the Middle East
The Papyrus-collection
Semitic languages
History of Religion
Social anthropology
Editors: Svein Engelstad
Document created: 19.04.2004
Get in touch with the University of Oslo
Utstillingsrapport
S. 12/36
UiO - nettsider
Om UiO
Studier
Studentliv
Forskning
For ansatte
IT-tjenester
Søk
Oppslagstavla
BIBLIOTEK - Bibliotek for humaniora og samfunnsvitenskap
Midtøstenutstilling
Midtøsten i Universitetsbiblioteket
Litteratur gjennom flere tusen år
Liste over utstillte bøker og gjenstander i Galleri Sverdrup
Liste over bøker utstilt i biblioteket
1 Den egyptiske dødebok
Proveniens og anskaffelses-tidspunkt ukjent. Gave fra prof. Lieblein? Hieroglyfskrift
Den døde fikk med seg en eller flere slike papyrusruller i graven. Dødeboken gir instrukser om hvordan
man skal nå trygt fram til underverdenen
2 P.Oslo 1 Magisk papyrus, "Svartebok"
300-tallet e.Kr. Gresk språk
Kjøpt i Egypt 1920 av prof. Samson Eitrem “Svartebok” med magiske oppskrifter på hvordan få makt over
eller vinne gunst hos et annet menneske
3 P.Oslo 7
Fragment av Homers Iliade,
Bok 6, vers 196-275 200-tallet e.Kr. Kjøpt i Egypt 1920
4 P.Oslo inv. 1661: Matteus evangeliet
13 fragmenter, tekst på begge sider Har utgjort en liten bok med Matteusevangeliet kap.11, vers 25-30 og
Daniel 3, 50-55, muligvis båret rundt halsen som en amulett. Gresk og koptisk 300-tallet e.Kr.
5 P.Oslo inv. 1413 Musikalsk papyrus - Hør musikken her.
Papyren inneholder fragmenter av en ukjent tragisk tekst, med musikalske noter til. Den greske teksten
har ganske stor linjeavstand, og notene er plassert mellom linjene. I 1955 publiserte Leiv Amundsen
teksten, mens engelskmannen R.P.Winnington-Ingram tolket notene. Med utgangspunkt i den
publikasjonen ble det laget en innspilling av vår musikktekst. Den inngår i CD-en Musique de la Grèce
antique.
6 P.Oslo 199.
Mumie-etikett i tre. 200-tallet e.Kr. Kjøpt i Egypt 1920 Den greske teksten sier:
Sjømannen Arsynis ble 65 år
7 P.Oslo inv. 421 = P. Eitrem 1:
Folketellingsinnberetning (λαογραφια) eller selvangivelse. Datert år 34 e.Kr. Kjøpt i Egypt 1910 av
professor Samson Eitrem.
8 O.Oslo 10 Ostrakon,
Skattekvittering fra 211 e.Kr. fra Tebtunis, Egypt
Apollos har betalt 4 drakmer for januar og februar til skatteoppkrever Artemidorus
9 Aleppo-kodeksen, Faksimile. (10 årh. e.Kr.)
10 R. F. Harper. The Code of Hammurapi King of Babylon, London, 1904.
11 Cajetanus Kossowicz. Inscriptiones Palaeo-Persicae Achamenidarum, Petropoli, 1872
12 Nash-papyrusen - innrammet (150 f.Kr.)
13 Dødehavsfragment ( 50 f.Kr.)
14 Gezer-kalenderen (900 f.Kr.)
15 To reduplikasjoner av kileskriftstavler
16 Megillat Esther, Esthers bok,
Håndskrevet pergamentrull, leses under purim-festen. Handler om hvordan den jødiske dronningen
Esther reddet sitt folk fra undergang i Persia, (udatert).
(Ms.fol. 3658, pergamentrull med Esthers bok, hebraisk utlånt fra Nasjonalbiblioteket i Oslo)
Utstillingsrapport
S. 13/36
17 Koranen, (ill.2)
Håndskrevet på papir, skrevet i Iran 1564
(Ms.4° 296, Koranen, arabisk, utlånt fra Nasjonalbiblioteket i Oslo)
18 Det nye testamentet, på arabisk, Roma 1619
‫أرﺑﻌﺔ أﻧﺎﺟﻴﻞ ﻳﺴﻮع اﻟﻤﺴﻴﺢ ﺳﻴﺪﻧﺎ اﻟﻤﻘﺪﺳﺔ‬
Sacrosancta Qvatvor Iesv Christi D.N. Evangelia
Arabiciè scripta, Latinè reddita, Figurisq. ornata
Roma 1619
19 Matthias Wasmuth: Grammatica Arabica Amstelodami 1654
20 Carolus Paulus Caspari. Grammatica Arabica in usum scholarum academicarum. Lipsiae 1848.
21 Broch, J.P. (ed.) al-Mufassal : opus de re grammatica Arabicum. Christiania 1859
22 Henricus Optius. Novum Lexicon Hebræo-Chaldæo-Biblicum, Leipzig og Frankfurt 1705.
23 Johannes Buxtorfius. Thesaurus Grammaticus Linguæ Sanctæ Hebrææ, 1620.
24 Johannes Simonis, Arcanum Formarum Nominum Hebrææ Linguæ, Magdeburg, 1735.
25 Champollion, Jean-François:
Precis du systeme hieroglyphique des anciens egyptiens ou recherches Paris 1827
26 Historie of the holy warre, av Thomas Fuller
27 Persische Historia, av Giovanni Tommaso Minadoi
28 Tusen og en natt. Russisk
КНИГА ТЫСЯЧИ И ОДНОЙ НОЧИ. Leningrad 1930
29 Les mille et une nuit, contes arabes. Trad. par Mr. Galland. Vol.9 La Haye 1730.
30 Tusende og En Nat. Ved Monsr. Galland. Vol.1 København 1757.
31 Tausend und eine Nacht : Für die Jugend.Bearb. von Martin Claudius Berlin.
32 Daniel C. Snell og Carl H. Lager: Economic Texts from Sumer. New Haven and London 1991
33 Ann K. S. Lambton: State and government in medieval Islam: an introduction to the study of Islamic
politicalt theory : the jurists. Oxford 1981.
34 Henri Laoust: Essai sur les doctrines sociales et politiques de Taki-D-Din Ahmad b. Taimiya. Le Caire
1939. Boken handler om de sosiale og politiske doktrinene til den lærde Taki-D-Din Ahmad B. Taimiya
(1262-1328).
35 Averroes (1126-98) Averroes´ commentary on Plato´s republic. Cambridge 1956. Averroes var en berømt
arabisk jurist og filosof, kjent som formidler av Aristoteles.
36 Discorides: De materia medica, faksimile er av et bysantinsk manuskript fra 500-tallet. Et av våre to
eksemplarer ble gitt som offisiell gave til det nye biblioteket i Alexandria, Bibliotheca Alexandrina i 2002.
37 F.L. Norden: Voyage d'Egypte et de Nubie, 1755
38 Carsten Niebuhr: Beschreibung von Arabien, 1772
39 Snorri Sturluson (1178-1241): Snorre Sturlasons kongesagaer. "Stormutgaven" [Ny utg.]. Oslo 2000.
40 Togan, Ahmed Zeki Velidi: Ibn Fadlan's Reisebericht, Leipzig 1939.
41 A. P. Kovalevskij (ed.) Kniga Achmeda Ibn-Fadlana o ego putesestvii na Volgu v 921-922 gg. Char'kov,
1956.
42 Description de l’Egypte, ca 30 bd. Paris 1809-1830
43 Description de l'Egypte : Complete edition. Köln, 2002. - 1006 s. : ill
Redaksjon: Svein Engelstad
Dokument opprettet: 20.04.2004
Kontakt UiO Hjelp
Utstillingsrapport
S. 14/36
UiO - nettsider
Om UiO
Studier
Studentliv
Forskning
For ansatte
IT-tjenester
Søk
Oppslagstavla
BIBLIOTEK - Bibliotek for humaniora og samfunnsvitenskap
Midtøstenutstilling
Midtøsten i Universitetsbiblioteket
Litteratur gjennom flere tusen år
Liste over bøker utstilt i biblioteket
Liste over utstillte bøker og gjenstander i Galleri Sverdrup
Monter 1:
1. Elsaid Badawi & Michael G. Carter: Modern written Arabic : a comprehensive grammar,
London 2004
2. Kronholm, Tryggve: Spegelbilder : den arabiska litteraturens historia, Stockholm 1995
3. Husayn, Taha: al-Ayyam. Cairo
4. Mahfouz, Naguib: Midaqq-smuget, Oslo ,1989
5. Viola Shafik: Arab cinema. History and cultural identity. Cairo 1998
6. Hamid Dabashi: Close Up. Iranian cinema: Past, present and future. London 2001.
7. Raz Yosef: Beyond flesh. Queer masculinities and nationalism in Israeli cinema. New
Brunswick 2004.
8. Grabar, Oleg: The Formation of Islamic art. - New Haven 1987.
9. Ali, Wijdan: Contemporary art from the Islamic world, London1989
10. Hassan Fathy: Architecture for the poor : an experiment in rural Egypt, Cairo 1989
11. Jørgen Bæk Simonsen:Vikingerne ved Volga / Ibn Fadlans rejsebeskrivelse, Højbjerg 1981
12. Crichton, Michael: Eaters of the dead : the manuscript of Ibn Fadlan relating his experiences
with the Northmen in A.D. 922, London , 1976.
Monter 2:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
Said, Edward W.: Orientalism, London, 1978.
Said, Edward W.: Culture and imperialism, London 1993.
Vogt, Kari: Islams hus : verdensreligion på fremmarsj. Oslo 1995.
Knutsen, Torbjørn: Blodspor : om bakgrunnen til 11. september, Oslo 2003
Birthe Hansen: Tyrkiets dilemmaer. Tyrkiets politik, EU og USA. København 2003.
Alan George: Syria. Neither bread nor freedom. London 2003.
Øystein Noreng: Oil and Islam : Social and Economic Issues. Chichester 1997.
Øystein Noreng: Olje på bålet Oslo : Abstrakt Forlag 2003.
Eleanor A. Doumato & Marsha P. Posusney (red): Women and globalization in the Arab
Middle East. Gender, economy & society. Boulder 2003.
10. Kalpana Misra & Melanie S. Rich (red): Jewish feminism in Israel. Some contemporary
perspectives. Hanover 2003.
11. Yassine Essid: A Critique of the Origins of Islamic Economic Thought. Leiden – New York –
Köln 1995.
12. Wikan, Unni: Life among the poor in Cairo, London, 1980.
Utstillingsrapport
S. 15/36
Monter 3:
1.
2.
3.
4.
Hourani, Albert: A history of the Arab peoples. London 1991
Baha' al-Din Ibn Shaddad : The rare and excellent history of Saladin , 2001
Herzl, Theodor: Gesammelte zionistische Werke. - Berlin 1934-1935. 5 b.
Michael B. Oren: Six days of war : June 1967 and the making of the modern Middle East,
Oxford 2002.
5. Eugene L. Rogan and Avi Shlaim: The War for Palestine : rewriting the history of 1948,
Cambridge University Press, 2001.
6. Daniel Dor: Intifada hits the headlines. How the Israeli press misreported the out- break of
the second Palestinian uprising. Bloomington 2004.
7. Waage, Hilde Henriksen: Norge - Israels beste venn : norsk Midtøsten-politikk 1949-1956.
Oslo 1996.
8. Torkel Lindquist: A war of words: from Lod to Twin Towers : defining terrorism in Arab and
Israeli newspapers 1972-1996, Uppsala 2003
9. Walter Armbrust: Mass mediations : new approaches to popular culture in the Middle East
and beyond. Berkley 2000.
10. Hansen, Thorkild: Det lykkelige Arabien : en dansk ekspedition 1761-67. København 1962.
11. Russell, Terence M.: The Napoleonic survey of Egypt : description de l'Egypte... Aldershot
2001.
Redaksjon: Svein Engelstad
Dokument opprettet: 20.04.2004
Kontakt UiO Hjelp
Utstillingsrapport
S. 16/36
UiO - nettsider
Om UiO
Studier
Studentliv
Forskning
For ansatte
IT-tjenester
Søk
Oppslagstavla
BIBLIOTEK - Bibliotek for humaniora og samfunnsvitenskap
Midtøstenutstilling
Midtøsten i Universitetsbiblioteket
Litteratur gjennom flere tusen år
Illustrasjoner til utstillingen
1
Papyrus
2
Rosetta-steinen
3
Babylon
4
Kileskrift
5
Dødehavsrullene
6
Hexapla-teksten
7
Det nye testamentet på arabisk,
Roma 1619
8
Islam
9
Arabisk grammatikk
10 Arabisk litteratur
11
Persische Historia, av Giovanni
Tommaso Minadoi
12
Historie of the holy warre, av
Thomas Fuller
13 Ibn Fadlan
14
Sigurd I Magnusson, kalt
“Jorsalfare”
15
F.L. Norden: Voyage d'Egypte et de
Nubie, 1755
16
Carsten Niebuhr: Beschreibung von
Arabien, 1772
17 Description de l'Egypte
Redaksjon: Svein Engelstad
Dokument opprettet: 13.04.2004
Kontakt UiO Hjelp
Utstillingsrapport
S. 17/36
UiO - nettsider
Om UiO
Studier
Studentliv
Forskning
For ansatte
IT-tjenester
Søk
Oppslagstavla
BIBLIOTEK - Bibliotek for humaniora og samfunnsvitenskap
Midtøstenutstilling
Midtøsten i Universitetsbiblioteket
Litteratur gjennom flere tusen år
Papyrus
Papyrusplanten, Cyperus Papyrus, vokste i antikken bare i Nildeltaet.
Egypterne brukte stilken til å lage skrivematerialet papyrus (jvf. vårt
papir) og hadde lenge monopol på denne produksjonen. De eldste,
gammelegyptiske dokumentene er skrevet med hieroglyfer, senere med
hieratisk skrift. Etter at ptolemeerne kom til makten i 332 f.Kr. ble gresk
administrasjonsspråk, og det forble gresk selv etter romernes seier over
Kleopatra i 30 f.Kr.
I Papyrussamlingen er noen få gammelegyptiske papyrer donert av Jens
Lieblein (1827-1911), professor i religionshistorie. Men de fleste av våre
rundt 2200 papyrer er på gresk og kjøpt til biblioteket i Egypt av greskprofessorene Samson Eitrem og Leiv Amundsen.
Klikk på bildene for å få dem opp
i full størrelse.
Papyrus-plante
Utstilte gjenstander:
1
Den egyptiske dødebok
Proveniens og anskaffelses-tidspunkt ukjent. Gave fra
prof.Lieblein? Hieroglyfskrift Den døde fikk med seg en eller flere
slike papyrusruller i graven. Dødeboken gir instrukser om hvordan
man skal nå trygt fram til underverdenen
2
P.Oslo 1 Magisk papyrus, "Svartebok"
300-tallet e.Kr. Gresk språk
Kjøpt i Egypt 1920 av prof. Samson Eitrem “Svartebok” med
magiske oppskrifter på hvordan få makt over eller vinne gunst hos
et annet menneske
3
P.Oslo 7
Fragment av Homers Iliade,
Bok 6, vers 196-275 200-tallet e.Kr. Kjøpt i Egypt 1920
4
P.Oslo inv. 1661: Matteus evangeliet
13 fragmenter, tekst på begge sider Har utgjort en liten bok med
Matteusevangeliet kap.11, vers 25-30 og Daniel 3, 50-55,
muligvis båret rundt halsen som en amulett. Gresk og koptisk
300-tallet e.Kr.
5
P.Oslo inv. 1413 Musikalsk papyrus - Hør musikken her.
Papyren inneholder fragmenter av en ukjent tragisk tekst, med
musikalske noter til. Den greske teksten har ganske stor
linjeavstand, og notene er plassert mellom linjene. I 1955
publiserte Leiv Amundsen teksten, mens engelskmannen
R.P.Winnington-Ingram tolket notene. Med utgangspunkt i den
publikasjonen ble det laget en innspilling av vår musikktekst. Den
inngår i CD-en Musique de la Grèce antique.
Utstillingsrapport
P.Oslo 1 Magisk papyrus (detalj)
P.Oslo 7 Fragment av Homers
Iliade
S. 18/36
6
P.Oslo 199.
Mumie-etikett i tre. 200-tallet e.Kr. Kjøpt i Egypt 1920 Den greske
teksten sier:
Sjømannen Arsynis ble 65 år
7
P.Oslo inv. 421 = P. Eitrem 1:
Dette dokumentet er en såkalt λαογραφια, en innberetning til
myndighetene fra medlemmene i en husstand. Dokumentet er
ledd i en folketelling, og tjener som grunnlag for
personbeskatning, koppskatt. Det kan altså betegnes som en
selvangivelse. Innberetningen er gitt av en 35-årig kvinne og
omfatter henne selv, sønnen på 5 år, samt sønnens 36-årige
verge. Den er innlevert og registrert i keiser Tiberius 20.
regjeringsår, dvs. år 34 evt. Dokumentet angir i tillegg spesielle
kjennetegn personene har, og tjente dermed også som
identifikasjonspapirer for politimyndighetene.
Kjøpt i Egypt 1910 av professor Samson Eitrem.
8
P.Oslo inv. 1661: Matteus
evangeliet
O.Oslo 10 Ostrakon,
Skattekvittering fra 211 e.Kr. fra Tebtunis, Egypt
Apollos har betalt 4 drakmer for januar og februar til
skatteoppkrever Artemidorus
Papyrus-samlingen (In English)
P.Oslo inv. 1413 Musikalsk
papyrus
P.Oslo 199 Mumie-etikett i tre.
P.Oslo inv. 421 = P. Eitrem 1:
Folketellingsinnberetning
(λαογραφια) eller selvangivelse
O.Oslo 10 Ostrakon,
skattekvittering fra 211 e.Kr.
Enhet: Humsam, bibliotek-hum-sam@ub.uio.no
Dokument opprettet: 19.04.2004
Kontakt UiO Hjelp
Utstillingsrapport
S. 19/36
UiO - nettsider
Om UiO
Studier
Studentliv
Forskning
For ansatte
IT-tjenester
Søk
Oppslagstavla
BIBLIOTEK - Bibliotek for humaniora og samfunnsvitenskap
Midtøstenutstilling
Midtøsten i Universitetsbiblioteket
Litteratur gjennom flere tusen år
Rosetta-steinen
Rosetta-steinen ble funnet i Egypt i 1799.
Den ble skrevet ca. 200 f.Kr. av en gruppe prester som lovpriser farao ved å beskrive hans gjerninger. Den
samme beretning er skrevet med de tre forskjellige skrifttyper som ble brukt i Egypt på den tiden: hieroglyfer,
demotisk skrift og gresk.
Mange forsøk var blitt gjort på å forstå hieroglyfene, men uten resultat.
I 1822 lyktes imidlertid Jean-François Champollion med å løse gåten ved hjelp av Rosetta-steinen.
Champollion behersket både gresk og koptisk. Han forsto betydningen av de sju demotiske tegn som finnes i
koptisk, og ved å sammenligne disse med de tilsvarende hieroglyfer, fant han betydningen av disse
hieroglyfene. Ved å se på ord hvor disse hieroglyfene forekom, kunne han gjette betydningen av andre
hieroglyfer, og etter et tidkrevende arbeid kunne han lese tekster med hieroglyfer.
Bildet til venstre viser steinen i sin helhet, de tre andre viser hver sin seksjon av steinen.
Enhet: Humsam, bibliotek-hum-sam@ub.uio.no
Dokument opprettet: 13.04.2004
Kontakt UiO Hjelp
Utstillingsrapport
S. 20/36
UiO - nettsider
Om UiO
Studier
Studentliv
Forskning
For ansatte
IT-tjenester
Søk
Oppslagstavla
BIBLIOTEK - Bibliotek for humaniora og samfunnsvitenskap
Midtøstenutstilling
Midtøsten i Universitetsbiblioteket
Litteratur gjennom flere tusen år
Babylon
Plansjen viser en tegning av Babylon, som var Mesopotamias
metropol i midten av det første årtusen f.Kr. Den dekket et
område på 850 hektar og hadde mer enn 100 000 innbyggere.
Byens forsvarsverker besto av elven Eufrat, som beskyttet byen
på to sider, og en høy og solid mur; vi ser elven og muren i
forgrunnen. Til venstre ser vi hovedtemplet Esagila, som er et
trappetempel av samme type som den 1500 år eldre ziggurat
som vi ser på kileskriftsplansjen. Tempelområdet innenfor ringmuren var 20 000 m². Til høyre ser vi ett av Nebukadnesars tre
store kongepalasser. Babylons hengende haver ble regnet som
et av verdens sju underverker. Anlegget var sannsynligvis en
avtrappet pyramide med eksotiske planter, skyggefulle
søyleganger og fontener og springvann. Det er funnet mer enn
100 000 kileskriftstavler i Babylon og stedene omkring, og disse
“bøker” gir oss en detaljert innsikt i Mesopotamias historie.
Enhet: Humsam, bibliotek-hum-sam@ub.uio.no
Dokument opprettet: 13.04.2004
Kontakt UiO Hjelp
Utstillingsrapport
S. 21/36
UiO - nettsider
Om UiO
Studier
Studentliv
Forskning
For ansatte
IT-tjenester
Søk
Oppslagstavla
BIBLIOTEK - Bibliotek for humaniora og samfunnsvitenskap
Midtøstenutstilling
Midtøsten i Universitetsbiblioteket
Litteratur gjennom flere tusen år
Kileskrift
Sumerernes eldste skrift besto av tegninger som var risset inn i stein. Etter hvert
begynte man å bruke tavler av myk leire hvor man risset ved hjelp av en trekantet
griffel. Utviklingen fra tegning til skrift vises på plansjen. Et kileskriftstegn kunne
brukes for å betegne en ting, eller lydverdien kunne brukes for å betegne et
grammatisk element. Eksempler på dette ser vi på plansjen i oversettelsen av
innskriften fra Ur-Nammus tid.
Klikk på bildene for å få
dem opp i full størrelse.
Høyt oppe i fjellet Behistun i Persia ble det laget en innskrift om bragdene til
Dareios I. Denne innskriften er på gammelpersisk, susisk og akkadisk. Den
gammelpersiske versjonen ble forstått, og ved å sammenligne denne med den
akkadiske versjonen klarte H. C. Rawlinson i 1851 å forstå de akkadiske
kileskriftstegnene. I 1857 la fire forskere uavhengig av hverandre fram en
oversettelse av den samme akkadiske innskriften, og oversettelsene stemte godt
med hverandre. Derved var det klart at både skriften og språket ble forstått. .
Enhet: Humsam, bibliotek-hum-sam@ub.uio.no
Dokument opprettet: 13.04.2004
Kontakt UiO Hjelp
Utstillingsrapport
S. 22/36
UiO - nettsider
Om UiO
Studier
Studentliv
Forskning
For ansatte
IT-tjenester
Søk
Oppslagstavla
BIBLIOTEK - Bibliotek for humaniora og samfunnsvitenskap
Midtøstenutstilling
Midtøsten i Universitetsbiblioteket
Litteratur gjennom flere tusen år
Dødehavsrullene
Fram til midten av det 20. århundre var de to eldste håndskrifter av Det gamle testamentes hebraiske tekst
fra det 10. århundre e.Kr.
Aleppo-kodeksen i monteret er en faksimile av ett av disse. I 1948 ble de første Dødehavsrullene funnet, og
deres tekst er omkring tusen år eldre enn Aleppo-kodeksen. Funnene viser at en hebraisk tekst som i alt
vesentlig er lik teksten i Aleppo-kodeksen eksisterte i det 1. århundre f.Kr. Blant Dødehavsrullene er det
også håndskrifter som avviker en del fra Aleppokodeksen, noe som viser at det eksisterte forskjellige skrifttradisjoner f.Kr.
Håndskriftet på plansjen viser en del av Salmenes bok. Det er skrevet med hebraisk kvadratskrift og er uten
vokaltegn, som ikke eksisterte på den tiden. Skriften blir lest fra høyre mot venstre. Guds navn JHWH blir
konsekvent skrevet med gammelhebraiske bokstaver; et eksempel er de fire tegnene som står lengst til
venstre i den øverste linjen i spalten lengst til venstre. Rullen lå foldet sammen i to tusen år, og den
uregelmessige mørke brune kanten nederst er skader den har fått i denne tiden.
Enhet: Humsam, bibliotek-hum-sam@ub.uio.no
Dokument opprettet: 13.04.2004
Kontakt UiO Hjelp
Utstillingsrapport
S. 23/36
UiO - nettsider
Om UiO
Studier
Studentliv
Forskning
For ansatte
IT-tjenester
Søk
Oppslagstavla
BIBLIOTEK - Bibliotek for humaniora og samfunnsvitenskap
Midtøstenutstilling
Midtøsten i Universitetsbiblioteket
Litteratur gjennom flere tusen år
Klikk på bildet for å få det opp i full størrelse.
Hexapla-teksten
For å hjelpe kristne i diskusjoner med jøder, som
henviste til den hebraiske originalteksten av Bibelen,
laget Origenes verket Hexapla mellom 230 og 240 e.Kr.
Verket besto av seks parallelle spalter med henholdsvis
den hebraiske tekst, translitterasjoner av denne til gresk,
Septuagintas greske tekst, samt teksten i de greske
over-settelsene av den hebraiske tekst som var utført av
Akvila, Symmakus og Theodotion. Verket har gått tapt,
men det finnes mange sitater fra det hos gamle
forfattere. I 1895 oppdaget G. Mercati et Hexaplahåndskrift i et bibliotek i Italia, og én side av dette ser vi
på plansjen. Håndskriftet er en palimpsest, noe som vil si
at Hexapla-teksten er skrevet oppå teksten til et annet
manuskript. Dette ble gjort fordi skrivematerialet var dyrt.
Både Hexapla-teksten og den underliggende teksten er
synlig på plansjen. Hexapla er betydningsfull både av
tekstkritiske og fonologiske grunner.
Siden fire tidlige greske oversettelser var oppført, kan
man ved å sammenligne disse med hebraiske
manuskripter få en bedre forståelse av teksthistorien til
den hebraiske teksten. I moderne hebraiske
grammatikker blir uttalen av hebraiske bokstaver og
transkripsjoner av ord oppført. Dette bygger i hovedsak
på de transkripsjoner vi finner i Hexapla.
Enhet: Humsam, bibliotek-hum-sam@ub.uio.no
Dokument opprettet: 13.04.2004
Kontakt UiO Hjelp
Utstillingsrapport
S. 24/36
UiO - nettsider
Om UiO
Studier
Studentliv
Forskning
For ansatte
IT-tjenester
Søk
Oppslagstavla
BIBLIOTEK - Bibliotek for humaniora og samfunnsvitenskap
Midtøstenutstilling
Midtøsten i Universitetsbiblioteket
Litteratur gjennom flere tusen år
Det nye testamentet på arabisk, utgitt i Roma 1619
‫أرﺑﻌﺔ أﻧﺎﺟﻴﻞ ﻳﺴﻮع اﻟﻤﺴﻴﺢ ﺳﻴﺪﻧﺎ اﻟﻤﻘﺪﺳﺔ‬
Sacrosancta Qvatvor Iesv Christi D.N. Evangelia
Arabiciè scripta, Latinè reddita, Figurisq. ornata
Roma 1619
1
2
3
4
5
6
7
Tittelblad
Permen
Detalj av blindtrykk i permen
Første side av Matteus evangeliet
Første side av Markus evangeliet
Første side av Lukas evangeliet
Første side av Johannes evangeliet
Klikk på bildene for å få dem opp i full størrelse.
Redaksjon: Svein Engelstad
Dokument opprettet: 13.04.2004
Kontakt UiO Hjelp
Utstillingsrapport
S. 25/36
UiO - nettsider
Om UiO
Studier
Studentliv
Forskning
For ansatte
IT-tjenester
Søk
Oppslagstavla
BIBLIOTEK - Bibliotek for humaniora og samfunnsvitenskap
Midtøstenutstilling
Midtøsten i Universitetsbiblioteket
Litteratur gjennom flere tusen år
Klikk på bildet for å få det opp i full
størrelse.
Islam
Universitetsbiblioteket har en omfattende samling av
koraner, Hadith-samlinger og andre bøker om Islam.
Den eldste Koranen på utstillingen er et håndskrift på
papir fra Teheran fra 1564 (971 e.H.)
Koranene i moskeene var lenge håndskrifter på
pergament. Undervisning i Koranen og tradisjonen ble
gitt i moskéene. De største moskéene hadde store
bibliotek og fungerte på mange måter som datidens
universiteter.
Al-Azhar i Kairo ble grunnlagt i 972 (361e.H.) og er et
av verdens eldste universiteter i kontinuerlig drift.
Den første oversettelsen av Koranen til latin ble fortatt i
1149.
Enhet: Humsam, bibliotek-hum-sam@ub.uio.no
Dokument opprettet: 13.04.2004
Kontakt UiO Hjelp
Utstillingsrapport
S. 26/36
UiO - nettsider
Om UiO
Studier
Studentliv
Forskning
For ansatte
IT-tjenester
Søk
Oppslagstavla
BIBLIOTEK - Bibliotek for humaniora og samfunnsvitenskap
Midtøstenutstilling
Midtøsten i Universitetsbiblioteket
Litteratur gjennom flere tusen år
Arabisk grammatikk
Studiet av semittiske språk her ved Universitetet i Oslo startet ved universitetets
grunnleggelse i 1811. Den gang ble studiet betraktet som en hjelpevitenskap for teologien.
Vår eldste arabiske grammatikk er M. Wasmuths: Grammatica Arabica, utgitt i Amsterdam
i 1654.
Den første arabisk-forskeren ved universitetet var teologi-professor Carl P. Caspari som i
1848 utgav Grammatica Arabica, den skulle bli et standardverk innen arabisk filologi. Den
ble skrevet på latin og ble oversatt til engelsk, fransk og tysk og har kommet i flere opplag.
Den første bok trykket på arabisk i Norge er professor Jens Peter Brochs: al-Mufassal :
opus de re grammatica Arabicum fra 1859. Broch var Casparis etterfølger som professor i
semittisk språkvitenskap ved Universitetet i Oslo.
Klikk på bildene for å få dem opp i full størrelse.
Enhet: Humsam, bibliotek-hum-sam@ub.uio.no
Dokument opprettet: 13.04.2004
Kontakt UiO Hjelp
Utstillingsrapport
S. 27/36
UiO - nettsider
Om UiO
Studier
Studentliv
Forskning
For ansatte
IT-tjenester
Søk
Oppslagstavla
BIBLIOTEK - Bibliotek for humaniora og samfunnsvitenskap
Midtøstenutstilling
Midtøsten i Universitetsbiblioteket
Litteratur gjennom flere tusen år
Persische Historia, av Giovanni Tommaso Minadoi
Persische Historia, Das ist Warhaffte Und Aussfürliche Beschreibung von dem
langwiringen und erschröcklichen Krieg der Türchen wider die Persier....er en tysk
oversettelse fra 1592 av Historia della guerra fra Turchi, et Persiani ... Divisa in libri
nove ... con una descrittione di tutte le cose pertinenti alla religione, alle forze, al
governo, & al paese del Regno de Persiani ...., skrevet av Giovanni Tommaso
Minadoi (ca. 1540-1615), utgitt første gang i Roma, 1587.
Noen illustrasjoner fra
verket:
Klikk på bildene for å få dem
opp i full størrelse.
Den utstilte boken er bundet sammen med Pavli Iovii Berümter fürtrefflicher Leut
Leben Handlung und Thaten...In Teutscher Spraach dürch G. Klee v. Manszfeld.
Strassburg, 1589.
(Orginal tittel: Illustrium virorum vitae, Firenze, 1551, av Paolo Giovio.)
Boken er bundet inn i skinn med blindtrykk. Den har bokspenner, den ene er
ødelagt. Navn på eier er inngravert på forsiden av permen: HANS ZIERING
HAUBTMAN, ANNO 1598.
Permene er av tre. Det finnes ingen tydelige spor etter bruk av hånskrifter i
innbindingen. På innsiden av den første permen finnes et håndkolorert ex libris,
som viser et våpenskjold. Den tyske oversettelsen er dedikert til Herr Wilhelm von
Cronberg og Herr Hans Wilhelm von Belderssheim, skrevet av Peter Fischer,
borger og bokhandler. Det er også han som har oversatt boken fra italiensk til tysk.
Boken er på 294 sider. Dertil kommer et register: Register aller fürnehmen und
denckwürdigen geschichten welche in dieser Historia detz Persischen Kriegs
beschrieben werden.
Forfatteren, Giovanni Tommaso Minadoni var italiensk lege og interessert i historie.
Han arbeidet for de venetianske kjøpmennene i Midtøsten, og oppholdt seg mye i
blant annet i Syria og Konstantinopel i årene 1576 til 1585. I boken beskriver han
krigene mellom Tyrkia og Persia (Irak) som fant sted mellom 1576 til 1586. Boken
ble etter hvert oversatt til spansk i 1588, til tysk i 1592 og til engelsk i 1595.
Boken inneholder interessante betraktninger om politikk, religion, seder og skikker,
basert på de opplysninger Manadoi samlet inn mens han oppholdt seg i Midtøsten.
Ved hjelp av tolk fikk han kjennskap til verdifull lokal informasjon. Den første
italienske utgaven, den engelske utgaven fra 1595, mulig også flere andre utgaver,
inneholdt også et kart over de områdene krigene utspant seg i. Den tyske utgaven,
som er utstilt her, har ikke dette kartet. Boken har også et register over nye og
”barbariske” (dvs. lokale) navn på steder og områder brukt i fremstillingen, samt hva
disse områdene het i eldre tider.
Boken er preget, ikke bare av at Minadoi er interessert i historie og fortid, men også
at han er utdannet lege. Boken ble i ettertid berømt for å inneholde nøyaktige
beskrivelser av hvordan man flår et menneske levende. Han beskriver flåingen av
en Macademo, en druser (druser: religionssamfunn i Midtøsten av islamsk
opprinnelse) tatt til fange av den tyrkiske fienden.
Legen Minadoi var ikke alene om å være opptatt av historie. Mange leger i Italia på
denne tiden, men også ellers i Europa, var opptatt av historie og studiet av fortidige
Utstillingsrapport
S. 28/36
levninger. Man så paralleller mellom historiefaget og medisinfaget rent metodisk.
Historieteoretikere som Machiavelli og Bodin sammenliknet ofte historie med
medisin, da begge disipliner bygde på tidligere erfaringer og nedtegnelser av disse.
En statsmann burde ta lærdom av historien for å gjøre kloke valg i sin samtid.
Likeledes burde leger basere sin praksis på tidligere legers erfaringer og
eksperimenter.
Medisin var en gammel vitenskap, og kunne studeres i eldre tekster hvor man
kunne hente opplysninger om tidligere tiders erfaringer med obduksjon, diagnose,
prognose, beskrivelser av sykdommer og kurer. Ut i fra slike behov, både leste og
skrev leger historiske fremstillinger, enten nær knyttet opp til medisinfagets historie,
men også historie generelt.
Dette hang også sammen med den posisjon historie hadde på denne tiden. I
renessansekulturen spilte historie en viktig rolle. Greske og romerske historikere
skrev sine historiske verker for at man skulle kunne lære av fortidige erfaringer og
begivenheter. Dette var også hovedformålet med den historie som ble skrevet på
Minadois tid. Historien fikk en oppdragende funksjon. Machiavelli studerte historie
for å kunne gi råd til fyrster om hvordan man måtte handle dersom de skulle oppnå
suksess.
Flere italienske leger på 1500-tallet var således betraktet som gode historieskrivere,
slik som Girolamo Mercuriale (1530-1606), Girolamo Cardano (1501-1576), Alfonso
Ceccarelli (1532-1583), Minadoi selv, og sist, men ikke minst Paolo Giovio (14861552). Det er kanskje ikke uten grunn at Hans Ziering Haubtmann lot Minadois bok
binde inn sammen med et verk av legen og historikeren Paolo Giovio.
Giovio var utdannet lege ved universitetet i Padua, og praktiserte som lege noen år
før han engasjerte seg for fullt i historiestudier. Han er betraktet som en av Italias
fremste historikere fra 1500-tallet.
En av grunnene til at Minadoi var opptatt av den islamske kulturen, kan skyldes det
Ottomanske imperiums ekspansjon på 1500- og 1600-tallet. Det var stor interesse
for dette på denne tiden. Flere lærde i Europa var interessert i dette temaet.
Foruten Minadoi, var den allerede nevnte Paolo Giovio interessert (Commentari
delle cose de’ Turchi, Venezia 1531), videre Antoine Geuffroy (Briefve description
de la cour du grant Turc, Paris 1543), Guillaume Postel (De la république des
Turcs, Poitiers 1560), Johannes Leunclavius (Annales Sultanorum Othmanidarum,
Frankfurt 1588), Francesco Sansovino (red. Origine et imperio de’ Turchi, Venezia
1560), Jean-Jacques Boissard (Res turcica, Frankfurt 1596), Richard Knolles (A
General History of the Turks, London 1603), og Michel Baudier (Histoire générale
du serrail, Paris 1624) bare for å nevne noen.
Interessen for tyrkerne førte også til interesse for tyrkernes mektige nabo i øst,
perserne. Her kan nevnes italieneren Pietro Bizzarri (Persicarum rerum historia,
Antwerpen 1583) og portugiseren Pedro Teixeira (Relaciones del origen
descendencia y successión de los reyes de Persia, Antwerpen 1610).
Litteratur:
Burke, Peter:”European Views of world history from Giovio to Voltaire”, i: History of
European Ideas, vol. 6, no. 3, 1985, s. 237-251.
Siraisi, Nancy G.: “History, Antiquarianism, and Medicine: The Case of Girolamo
Mercuriale”, i: Journal of the History of Ideas, 2003.
Siraisi, Nancy G.: “Anatomizing the Past: Physicians and History in Renaissance
Culture”, i: Renaissance Quarterly, vol. 53, 2000, s. 1-30.
Redaksjon: Anne Eidsfelt
Dokument opprettet: 13.04.2004
Kontakt UiO Hjelp
Utstillingsrapport
S. 29/36
UiO - nettsider
Om UiO
Studier
Studentliv
Forskning
For ansatte
IT-tjenester
Søk
Oppslagstavla
BIBLIOTEK - Bibliotek for humaniora og samfunnsvitenskap
Midtøstenutstilling
Midtøsten i Universitetsbiblioteket
Litteratur gjennom flere tusen år
Historie of the holy warre, av Thomas Fuller.
Thomas Fuller (1608-1661) var engelsk prest og historiker, og regnet som en
av Englands mest profilerte og vittigste forfattere på 1600-tallet. Han var
utdannet som teolog ved Queen’s College, Cambridge. Under borgerkrigene
(1642-1651) stod han på rojalistnes side. Han tjenestegjorde blant annet som
prest for den kongelige armeen under borgerkrigene. Ved kongens
gjeninnsettelse i 1660, fikk den kongetro Fuller tilbake alle sine kirkelige
privileger, som bar blitt tatt fra ham under Cromwells styre, og ble utnevnt som
”doctor of divinity” ved Universitetet i Cambridge.
Noen illustrasjoner fra verket:
Klikk på bildene for å få dem opp i
full størrelse.
Han var opptatt av historie, og skrev både historiske og polemiske avhandlinger
om flere emner, blant annet The Church-history of Britain (1655), The History of
Cambridge og The History of Waltham-Abbey in Essex (1655). Hans første
historiske arbeid var History of the Holy Warre, som utkom første gang i 1639.
Boken ble meget populær, og ny utgave kom ut allerede året etter i 1640.
Boken i utstillingen er en tredjeutgave fra 1647. I 1651 kom en fjerde utgave,
og det kom ut flere utgaver også siden, den siste i 1841.
Fuller var produktiv i en periode i engelsk historie som var preget av konflikt
mellom protestanter/puritanere på den ene siden og høygeistlige/katolikker på
den andre. Det var derfor ikke unaturlig at en engasjert person som Fuller
gjorde sine synspunkter gjeldene i sine bøker. Fuller var anglikaner og
protestant. I History of the Holy Warre kritiserte Fuller paven flere ganger, blant
annet med denne kommentaren: ”...and thus scraped he (paven) a mass of
coin from such silly people as thought themselves cleansed of their sins when
they were wiped of their money”.
Denne kommentaren må forstås ut fra samtidens holdninger til middelalderens
korstogsbevegelse. Forståelse for dette fenomenet fra katolsk tid forsvant
gradvis etter innføring av den protestantiske lære i England. Som Fuller selv
sier i History:”...Superstition not only tainted the rind, but rotted the core of this
whole action”.
Boken er inndelt i fem bøker, der bok 1 til 4 omhandler selve korstogshistorien.
Fuller baserer seg på mer eller mindre samtidige kilder, særlig gjør han mye
bruk av Mathew Paris, ”...a moderate man whom we follow most”. Fuller er
etterrettelig, og oppgir alltid sine kilder.
Den siste boken er Fullers egne betraktninger over korstogshistorien, hvor han
blant annet kommenterer Tempelridderne og andre ordener, om de kristnes
omgang med muslimene, og noen betraktninger over formålet med korstogene
og hvorfor ekspedisjonene mislyktes. Fuller regnes for den første som gjør
dette på engelsk.
Fuller argumenterer for og imot korstogsbevegelsen. Når det gjelder de positive
sidene med bevegelsen (”...arguments for the lawfulnesse of the holy warre”)
Utstillingsrapport
S. 30/36
nevner han både moralske og politiske grunner for korstogene.
For det første var Det hellige land Guds land, og de kristne hadde dermed rett
til å ta det tilbake. Dernest var det kristen nestekjærlighet å hjelpe sine kristne
brødre som led under muslimene i Det hellige land. Dessuten førte korstogene
til utbredelse av kristendommen og omvendelse av de ”vantro”. Dette behøvde
ikke nødvendigvis skje med vold (”with the dint of the sword”), men det måtte
være lov i enkelt tilfeller å bruke makt for siden å bruke mildere metoder.
Når det gjelder de politiske sidene av saken, hevder Fuller at korsfarerne ville
hjelpe keiseren av Konstantinopel til å erobre tilbake områder som tidligere
hadde tilhørt Romerriket, og nå følgelig den østromerske keiseren. Dessuten
kunne Det hellige land være en arena for kamphungrige unge menn, som ikke
hadde anledning til å ta ut sin energi hjemme i Europa. I stedet for å starte krig
og uenigheter hjemme, var det bedre å bruke denne energien på noe nyttig,
som korstogene: ” This warre would be the sewer of Christendome, and drain
all discordes out of it”.
Når det gjelder de negative sidene ved korstogene (“Reasons against the holy
war”), sier Fuller at tyrkere og sarasenere hadde bodd i dette området så lenge
at de hadde rett på landet. Fuller sier sarkastisk “Grant that the Turks were no
better than dogs, yet were they to be let alone in their own kennel.”
For å tilbe Gud var det ikke nødvendig å være i Jerusalem. Å besøke de hellige
steder i Jerusalem var like vanskelig som det var unødvendig, mener Fuller.
Han viser til beretningen om kvinnene som kom for å stelle Jesu’ grav, hvorpå
en engel ba dem om å heller søke Jesus der han var. Fuller sier: ”At this day a
gracious heart maketh every place a Jerusalem where God may as well and
acceptably be worshipped”.
Dessuten krevde korstogene store ressurser, både i form av penger og av
mannskap: ”... this warre was a quicksand to swallow treasure....no good, much
evil came thereby.” Fuller avslutter med følgende ord : “Yet must we not here
forget that such as went at this time to Jerusalem (whether ridiculously or
blasphemously, or both, let others judge) did carry a goose before them,
pretending it to be the holy Ghost..”
Litteratur:
Addison, William: Worthy dr. Fuller. London, 1951.
Bailey, John Eglington: The life of Thommas Fuller, D.D. With notices of his
books, his kinsmen, and his friends. London, 1874.
The crusades. Motives and achievements. James A. Brundage (ed.). Boston,
1964.
Redaksjon: Anne Eidsfelt
Dokument opprettet: 13.04.2004
Kontakt UiO Hjelp
Utstillingsrapport
S. 31/36
UiO - nettsider
Om UiO
Studier
Studentliv
Forskning
For ansatte
IT-tjenester
Søk
Oppslagstavla
BIBLIOTEK - Bibliotek for humaniora og samfunnsvitenskap
Midtøstenutstilling
Midtøsten i Universitetsbiblioteket
Litteratur gjennom flere tusen år
Ibn Fādlan – ‫إﺑﻦ ﻓﻀﻼن‬
Klikk på bildene for å få dem opp i
full størrelse.
Den første beskrivelsen av et møte mellom nordiske folk og arabere har vi i Ibn
Fādlans reiseberetning fra ca 920. Han beskriver blant annet ritualene ved en
vikinghøvdings begravelse.
Hans beretning har gitt opphav til utallige seriøse og mindre seriøse bidrag om
vikingenes liv og skikker. Den viktigste delen av diskusjonen dreier seg om
hvorvidt det er skandinaviske vikinger eller slaviske folk Ibn Fādlan beskriver.
Usikkerheten knytter seg blant annet til tolkningen og oversettelsen av det
arabiske ordet Rūs.
Tidligere har man kun kjent til fragmenter av Ibn Fādlans reisebeskrivelse til
Volga, den komplette beretningen ble først funnet i 1923, i Mashada i Iran av
A.Z.V Togan. Det ble publisert i 1938. Illustrasjonen viser starten på
reisebeskrivelsen slik den fremkommer nederst på blad 196b i Mashadamanuskriptet. Beskrivelsen går over ca 30 sider.
Kort Ibn Fādlan bibliografi:
•
•
•
•
•
•
Ahmed Zeki Velidı Togan: Ibn Fādlan's Reisebericht / von A. Zeki
Validi Togan. - Leipzig : Brockhaus, 1939. - XXXIV, 336 s., 23 bl. (Abhandlungen für die Kunde des Morgenlandes ; 24:3)
James E. Montgomery. Ibn Fadlan and the Rusiyyah, i Journal of
Arabic and Islamic Studies Volume III, 2000
P. B. Golden, “Rūs,” i Encyclopedia of Islam, Leiden 1995, Bd. viii, s.
618–29
Jørgen Bæk Simonsen: Vikingerne ved Volga / Ibn Fadlans
rejsebeskrivelse, Højbjerg : Wormianum, 1981.
Joseph Anderson: Description by Ibn Fozlan (...) i Proceedings of the
Society of Antiquaries of Scotland , Edinburgh 1873, Vol ix, Part ii, s
518-31.
A. P. Kovalevskij. : Kniga Achmeda Ibn-Fadlana o ego putesestvii na
Volgu v 921-922 gg, 1956
Redaksjon: Svein Engelstad
Dokument opprettet: 13.04.2004
Kontakt UiO Hjelp
Utstillingsrapport
S. 32/36
UiO - nettsider
Om UiO
Studier
Studentliv
Forskning
For ansatte
IT-tjenester
Søk
Oppslagstavla
BIBLIOTEK - Bibliotek for humaniora og samfunnsvitenskap
Midtøstenutstilling
Midtøsten i Universitetsbiblioteket
Litteratur gjennom flere tusen år
Klikk på bildene for å få dem opp i full størrelse.
Sigurd I Magnusson, kalt “Jorsalfare”
(1090-1130).
I 1107 seilte kong Sigurd fra Norge med en flåte av
korsfarere, kjempet mot maurerne i Spania, ankom
Jerusalem (Jorsalfare), deltok i erobringen av
Sidon, gjestet keiseren i Konstantinopel og vendte
landeveien hjem over Ungarn og Tyskland.
Illustrasjonene er hentet fra ”Stormutgaven” av
Snorri Sturlusons Heimskringla.
De er tegnet av Gerhard Munthe, og viser Kong
Sigurd og Kong Baldvin av Jerusalem på vei til
elven Jordan, og Sigurds ankomst til
Konstantinopel.
Enhet: Humsam, bibliotek-hum-sam@ub.uio.no
Dokument opprettet: 13.04.2004
Kontakt UiO Hjelp
Utstillingsrapport
S. 33/36
UiO - nettsider
Om UiO
Studier
Studentliv
Forskning
For ansatte
IT-tjenester
Søk
Oppslagstavla
BIBLIOTEK - Bibliotek for humaniora og samfunnsvitenskap
Midtøstenutstilling
Midtøsten i Universitetsbiblioteket
Litteratur gjennom flere tusen år
F.L. Norden: Voyage d'Egypte et de Nubie, 1755
Den første norsk/danske moderne ekspedisjon til Midtøsten var ved kaptein Frederic Louis Norden (170842), han var i Egypt og Nubia (Sudan) fra 1737 til 1738. Dokumentasjonen av hans reise ble utgitt i 2 bind i
1755. Hans beretning er en detaljert dagbok over alle aktuelle hendelser fra han forlot Europa til han kom
tilbake. Teksten er ledsaget av et stort antall illustrasjoner av antikke monumenter, mennesker, arkitektur,
tekniske installasjoner, detaljerte kart over Nilen med mer. En offiser på denne tiden måtte være både
ingeniør, arkitekt og tegner. F.L. Norden viste at han absolutt behersket disse ulike genre.
Noen illustrasjoner fra verket:
Klikk på bildene for å få dem opp i full størrelse.
Redaksjon: Svein Engelstad
Dokument opprettet: 13.04.2004
Kontakt UiO Hjelp
Utstillingsrapport
S. 34/36
UiO - nettsider
Om UiO
Studier
Studentliv
Forskning
For ansatte
IT-tjenester
Søk
Oppslagstavla
BIBLIOTEK - Bibliotek for humaniora og samfunnsvitenskap
Midtøstenutstilling
Midtøsten i Universitetsbiblioteket
Litteratur gjennom flere tusen år
Carsten Niebuhr: Beschreibung von Arabien, 1772
Den mest kjente skandinaviske ekspedisjon til Midtøsten er Niebuhrs ekspedisjon. Den bestod av prof.
Friederich Christian von Haven (lingvist), prof. Pehr Forsskål (botaniker), Carsten Niebuhr (ingeniør) (17331815), dr. Christian Carl Cramer (lege & zoolog) og Georg Bauernfeind (tegner). Ekspedisjonen ble sendt ut i
1761, i 1764 var Niebuhr den eneste gjenlevende, han fortsatte reisen alene frem til 1767. Niebuhr beskrev
forhold i Egypt og på den arabiske halvøy, men også andre steder de reiste gjennom. I tillegg til beskrivelse
av rent materielle forhold inneholder den blant annet en sammen-ligning av arabiske dialekter i Kairo og
Yemen. Niebuhrs Beschreibung von Arabien utkom i København i 1772.
Noen illustrasjoner fra verket:
Klikk på bildene for å få dem opp i full størrelse.
Redaksjon: Svein Engelstad
Dokument opprettet: 13.04.2004
Kontakt UiO Hjelp
Utstillingsrapport
S. 35/36
UiO - nettsider
Om UiO
Studier
Studentliv
Forskning
For ansatte
IT-tjenester
Søk
Oppslagstavla
BIBLIOTEK - Bibliotek for humaniora og samfunnsvitenskap
Midtøstenutstilling
Midtøsten i Universitetsbiblioteket
Litteratur gjennom flere tusen år
Description de l’Egypte
Etter Napoleons okkupasjon av Egypt i 1798 sendte han en stor delegasjon av forskere og tegnere til Egypt
for å dokumentere Egypts fortid og samtid, både kulturhistorisk og naturhistorisk. Utgivelsen av Description
de l'Egypte strakk seg over omtrent 20 år, de første bindene kom ut i 1809, verket ble utgitt i 15 bind
bestående av tekster og over 1000 illustrasjons-plansjer i format ca 50 x 70cm. Utgivelsen av dette verket
fikk en enorm betydning for interessen for Egypt og alt egyptisk i den europeiske overklassen. Det innledet
nærmest en egyptomani i moter, møbler og arkitektur i første halvdel av 1800-tallet. Description de l'Egypte
kom med 5 plansjebind om antikken, 2 plansjebind om det moderne Egypt, 3 plansje-bind om
naturvitenskap.
Noen illustrasjoner fra verket:
Klikk på bildene for å få dem opp i full størrelse.
Redaksjon: Svein Engelstad
Dokument opprettet: 13.04.2004
Kontakt UiO Hjelp
Utstillingsrapport
S. 36/36