Unge somaliske kvinner snakker om omskjæring
Sosiologi i dag, 2007, 37(3-4): 107-141
Katrine Fangen, Universitetet i Oslo
katrine.fangen@sosgeo.uio.no
Cecilie Thun, Universitetet i Oslo
cecilie.thun@stk.uio.no Department of Sociology & Human Geography
University of Oslo
P. O. Box 1096 Blindern
N-0317 OSLO Norway
Telephone: + 47 22855257
Fax:
+ 47 22855253
Internet:
http://www.iss.uio.no/
SOSIOLOGI I DAG, AAGANG
fordel kombineres med feminis­
rdan moderne migrasjonsproses­
idiske leverndter, Ved a analysere
LV et polsk immigrantnettverk pa
ppslige, etniske, klasse og kjenns­
n av rollen som "polsk hushjelp".
gangspunktet for transnasjonale
kale omsorgskulturer og Iorestil­
pesystemer globaliseres.
37,
NR.
3-4/2007
107-141
Unge somaliske kvinner snakker
om omskjrering
Katrine Fangen
posr.dok.stipendiar
Insrirutr for sosiologi og samfunnsgeografi
Universirerer i Oslo
Cecilie Thun
doktorgradsstipendiat
Senter for kvinne- og kjennsforskning
Universitetet i Oslo
Abstract
"1
j
t
i­
f
This article is based on observations and notes from a conversation
group for relatively newly-arrived young Somali women in Norway.
The focus of discussion for the group was female genital mutilation
(FGM). In the article, we analyse how the articulations of the women
and the discussion between them on this issue bears witness of an
underlying negotiation about norms for gender, sexuality and erhniciry;
These negotiations became activated in the focus group in exile. Exile
provides a context where some positions in relation to this issue be­
come inappropriate, destabilised and, in general, hard to jusrify The
earlier positions become challenged and must be "repaired". When the
young women talk about genital mutilation, they make use of different
interpretational repertoires; both those they learned when growing up
in Somalia, and elements from new interpretational repertoires which
they have learned in exile. We will analyse changes in the way the
young women view female genital mutilation after coming to Norway,
as well as how the changes might lead to ambivalence and redefiniti­
ons in relation to the view they internalised in their childhood and
youth in Somalia.
\
I
;
1,
!
,
I
!
Keywords: female genital mutilation, Somalis, honour, young women
108
KATRINE FANOEN 00 CECILIE THUN
Det a innvandre fra Somalia til Norge innebrerer en stor overgang ikke bare
nar det gjelder samfunnsform, men ogsa nar det gjelder kjennsnormer og syn
pa seksualitet, Somaliske kvinner konfronteres ogsa med nordmenns foresril­
linger om undertrykte muslimske (og afrikanske) kvinner (Johansen 2006:
18), noe som i synet pa somaliske kvinner s.erlig er blitt definert ut fra at de
er ornskarne. I Somalia ornskjeres 98 % av kvinnene,' og etter TV2-doku­
mentaren om ornskjering (Rikets tilstand, 4. oktober 2000), har nordmenns
oppfatning av somaliske kvinner ofte handlet mye om nettopp dette at de er
omskaret. I Somalia er ornskjering forbundet med stolther, og et bevis pa at
man er kvinne, mens i Norge forbindes ornskjering rned en skamfull primi­
tiv praksis (jf Talle 2006).
En del somaliske kvinner i Norge, s.erlig blant de yngre, finner seg godt
til rette med mer liberale kjannsnormer, fordi de opplever en sterre frihet til
likestilling og seksuell nytelse (Johansen 2006: 18). Andre kvinner reagerer
med engstelse og ved a bli mer restriktive overfor sine detre, ved a sake trygg­
het i religionen (McMichael 2002) og ved a bruke mer dekkende klrer enn
tidligere (Talle 2006, De Voe 2002). Selv blant kvinner som ser positivt pa sin
ekte frihet i Norge, er det mange som fortsatt verdsetter jomfruelighet og sek­
suell kyskhet, fordi derte er viktige aspekter ved en kvinnes identitet som so­
malier og muslim. Selv unge somaliske kvinner som har sex f0r ekteskapet,
verdsetter jomfruelighet som det de egentlig tror pa (Lovgren 2007)
Denne artikkelen baserer seg pa observasjoner og notater fra en samtale­
gruppe for relativt nyankomne unge somaliske kvinner i Oslo der temaet var
ornskjering. I tillegg har vi foretatt intervjuer med unge somaliske kvinner
om samme tema. I artikkelen analyserer vi hvordan kvinnenes utsagn og dis­
kusjon omkring ternaet ornskjering vitner om en underliggende forhandling
om normer for kjenn, seksualitet og ernisitet. Disse forhandlingene blir akri­
vert i samtalegruppen i eksil. De unge kvinnenes forhandlinger blir aktivert av
at visse posisjoner i forhold til temaet blir upassende, destabiliserte og van­
skelige a innta i eksil. Disse posisjonene utfordres og rna "repareres" for a si det
med Margaret Wetherells (1998) poststrukturalistiske rerrninologi. Unge inn­
vandrere er ikke "cultural dopes" som passivt reproduserer en homogen kul­
turs dominerende forstaelse av hvordan man skal vsere, I stedet deltar de aktivt
i sine liv, men det er diskurser som begrenser hva de kan renke, si og gjere
(Wetherell og Maybin 1996: 234; Sraunais 2003: 103). Nar de unge kvin­
nene snakker om ornskjering, drar de veksler pa ulike fortolkningsrepertoa­
.'
t
UNOE SOMALISKE
rer (Staunres 2004: 88; Wetherel
i Somalia, og elementer fra det r
a tilegne seg i Norge. Et fortolkr
fortellemater og tolkningskaregoi
omskjsering blant noen unge sor
endringene f0rer til ambivalens (
ring som de unge kvinnene fikk
Om utvalget
't
t
!
~
t
i
..I
1
.
Denne artikkelen baserer seg son
fra en samtalegruppe for unge so
nene som deltok der, var i alden
Primserrnedisinsk verksred (PM\
hadde alle bodd tre ar eller mine
oppvokst i Norge. Gruppeleder
hadde lenger borid. De fleste kvii
norskkues. En av kvinnene var n
der. Kvinnene snakket sammen
norsk. De fleste kvinnene forsto
selv. I tillegg bygger artikkelen pi
kvinner som tidligere hadde dele
kvinnene hadde bodd mange ar i
Norater fra disse gruppesarr
Thun. Som et videre bakgrunnsn
rekke intervjuer med somali ere i
Katrine Fangen, i forbindelse ill
Fangen 2006a, 2007a og 2007b
somaliske kvinner i forbindelse n
Organisering au samtalemete
I
tI
~
t
+
I
Samtalernerene ble organisert vee
var en somalisk kvinne, omtrent
darter av en av de ansatte ved PM
barer en stor overgang ikke bare
det gjelder kjennsnormer og syn
resogsa med nordmenns forestil­
anske) kvinner (Johansen 2006:
a:rlig er blin definert lit fra at de
, kvinnene,' og erter TV2-doku­
. oktober 2000), har nordmenns
et mye om nettopp derre at de er
et med stolthet, og et bevis pa at
skjering med en skamfull primi­
UNGE SOMALISKE KVINNER SNAKKER OM OMSKJJERING
•I
i
~
•
.
~I
g blant de yngre, finner seg godr
di de opplever en sterre frihet til
106: 18). Andre kvinner reagerer
error sine detre, ved a soke trygg­
a bruke mer dekkende klser enn
fit kvinner som ser posirivt pa sin
t verdsetter jomfruelighet og sek­
ved en kvinnes identitet som so­
nner som har sex fer ekteskaper,
; tror pa (Lovgren 2007)
sjoner og notarer fra en samtale­
Ike kvinner i Oslo der temaet var
ier med unge sornaliske kvinner
ivordan kvinnenes utsagn og dis­
.m en underliggende forhandling
t. Disse forhandlingene blir akti­
enes forhandlinger blir akrivert av
upassende, destabiliserte og van­
dres og ma "repareres" for a si det
iralistiske terminologi. Unge inn­
rt reproduserer en homogen kul­
skat vare. I stedet delrar de aktivr
ser hva de kan tenke, si og gjere
2003: 103). Nar de unge kvin­
er pa ulike fortolkningsrepertoa-
..,.
I
I
t
.
~
t
.
109
rer (Sraurues 2004: 88; Wetherell og Potter 1992); bade det de ble opplsert til
i Somalia, og elementer fra det nye repertoaret, som de gradvis er i ferd med
a tilegne seg i Norge. Et fortolkningsrepertoar er et bestemt sett av begreper,
forrellemater og tolkningskategorier (ibid.) Vi vil ternarisere endringer i syn pa
omskjzring blant noen unge sornaliske kvinner i Norge, samt hvordan disse
endringene f0rer til ambivalens og redefinering i forhold til synet pa omskjre­
ring som de unge kvinnene fikk formidlet under oppveksten i Somalia.
Om utvalget
Denne artikkelen baserer seg som nevnt primeert pa observasjoner og notarer
fra en samtalegruppe for unge somaliske kvinner. De ni unge sornaliske kvin­
nene som delrok der, var i alderen 15 til 23. De metres atte ganger i regi av
Primserrnedisinsk verksred (PMV) forsommeten 2006. De ni unge kvinnene
hadde aile bodd tre ar eller mindre i Norge, bortsett fra en som var fedt og
oppvokst i Norge. Gruppelederen, som ogsa var en ung somalisk kvinne,
hadde lenger botid. De fleste kvinnene gikk pa skole, noen jobbet, en gikk pa
norskkurs. En av kvinnene var nygift, en annen hadde et barn pa fire mane­
der. Kvinnene snakket sammen pa sornalisk, og gruppelederen oversatte til
norsk. De fleste kvinnene forsto en del norsk, men likre ikke a snakke norsk
selv, I tillegg bygger artikkelen pa sakalre livshistorieintervj uer med fire unge
kvinner som tidligere hadde deltatt i samtalegrupper mot ornskjering. Disse
kvinnene hadde bodd mange ar i Norge.
Notater fra disse gruppesamtalene og intervjuene ble gjort av Cecilie
Thun. Som et videre bakgrunnsmateriale for arrikkelen fungerer ogsa en lang
rekke intervjuer med sornaliere i Norge, urfert dels av Cecilie Thun, dels av
Katrine Fangen, i forbindelse med sistnevntes postdoktorprosjekr (se bl.a.
Fangen 2006a, 2007a og 2007b), samt Cecilie Thuns intervjuer med unge
somaliske kvinner i forbindelse med hennes hovedoppgave (Thun 2004) .
I
i
I
i
Organisering av samtalemetene
Samtalemetene ble organisert ved at en gruppeleder ledet diskusjonene. Hun
var en sornalisk kvinne, orntrent pa samme alder som gruppedeltagerne, og
darter av en av de ansatte ved PMY, en sakalt "naturlig hjelper'". Den natur­
..,.
I
"
110
KATRINE FANGEN OG CECILIE THUN
UNGE SOMALISKI
lige hjelperen var ogsa med pa noen av metene, og var ellers i bakgrunnen, til­
gjenglig hvis der var noen vanskelige spersmal som matte utredes, eller hvis det
oppsto konllikter, Cecilie deltok pa alle metene som observater, Hun delrok
ikke i diskusjonen, og kom ikke med spersrnal, bortsett fra under det siste
motet, som var satt av til at hun skulle sperre, Pa det f0rste meret presenterte
hun seg og forralte hvorfor hun var rned; nemlig at hun skulle observere grup­
pens arbeid og metoden de jobbet ut fra. Hun poengterte at deltagernes navn
ville bli anonymisert.
Deltagerne ble presentert for reglene PMV har for deltagere i samtale­
grupper; at de matte mete og vrere der tre timer hver gang (to timer om om­
skja:ring og en time der de kunne prate om hva de ville, eller ga a be). Det var
ikke opprneteplikt, og det var mulig a trekke seg underveis. Gruppen skulle
vasre preget av dialog, ved at alle skulle fa si sin mening. Gruppedeltagerne
skulle respektere hverandre og ikke bringe inn klankonflikter eller lignende. Et
viktig formal for gruppen skulle vsere a spre informasjon videre til venner, fa­
milie, naboer og pa skolen. De skulle lytre til andre og onske a lere noe, og
de matte ha tid og talmodighet. Tanken var at dersom man skulle endre me­
ning om ornskjering, matte der komme fra en selv; man matte here forlda­
ringer og grunner, ikke kun at "det er torbudt".
I leper av det f0rste meter var de unge kvinnene stort sett konsentrerte
om ternaet. De rakte opp handa og snakket erter tur. Et par av dem fniste og
virket litt flaue. Er par av dem sendte SMS, men de fulgte srort sett med pa
hva som ble sagt. Etter hvert som de metres flere ganger, gikk praten livligere,
og den innledende sjenansen forsvant. Diskusjonen ble hver gang satt i gang
ur fra en rekke forhandsdefinerte spersmal, som gruppelederen hadde skrevet
ned pa torhand.
Fra tausbet til tale
Talle (2006: 153) skriver om hvordan tausheren rundt ornskjering blir brutt i
eksil, og den overveldende smerten som jenrene tidligere har holdr ut i hendene
pa nsere slektninger da de ble omskarer, blir mange ar senere lokket frem i eksil,
etterfulgt av diffuse og morsetningsfylte f0lelser av skarn og hjemlengsel, frigje­
ring og motsrand. Hun papeker at den offentlige st0yen omkring kvinnelig om­
skjering er smertefull for kvinnene fordi den drar grenser mellom normale og
unormale kropper. Samtidig kan oppmerksomheten rundt ornskjering f0re til
•
r
at fenomenet kommer under deb
De fleste av de unge kvinner
andre om ornskjering f0r, de va
for at de synes der var litt flaut ;
vsere et sted hvor det gikk an. r
radio, eller lest om det pa intern
sjektet i regi av Oslo kommune.
heten kvinnene var vant til or
evenruelt foreldrenes stolrher ov
at jevnaldrende jenter pa skolen
skja:ringen hadde ikke vairt noe
Kvinnene var enige i at det v
fordi de kunne dele meninger, he
andre hva de kunne gjere med d
brakte med seg. De syntes det va
omskja:ringen, som smerter ved I
fortalte at mange ikke vet om de
tes det var viktig a la:re en mate
(i ekteskaper) som kan f0lge av (
Det kan synes som det a sna
gruppelederen ogsa var somalisk
enn her Cecilie, som innrok en 0
at det ikke opplevdes sa smertefu
undertonene av at somaliske k,
kvinner som har fullverdige kvi:
henger der en norsk kvinne ska
kanskje tilstedeveerende unge so
under de andres blikk, ut fra vissl
faktisk handler om. Noen av var
krenkende nar omskja:ringstema
det a sam tale om det i seg selv, me
som ikke selv hadde erfart det, s
lokke frem skamtelelser,
UNGE SOMALISKE KVINNER SNAKKER OM OMSKJJERING
ne, og var ellers i bakgrunnen, til­
il sam matte utredes, eller hvis det
tene sam observater, Hun deltok
smal, bortsett fra under det siste
·e. Pa det f0rste meter presenterte
nlig at hun skulle observere grup­
m poengterte at deltagernes navn
IMV har for deltagere i samtale­
imer hver gang (to timer am om­
hva de ville, eller ga a be). Det var
ke seg underveis. Gruppen skulle
si sin mening. Gruppedeltagerne
n klankonflikrer eller lignende. Et
informasjon videre til venner, fa­
til andre og enske a here noe, og
, at dersom man skulle endre me­
L en selv; man matte here forkla­
t
I
1
t
#
I
I
,•
.dr".
kvinnene start sett konsentrerte
etter tur, Et par av dem fniste og
, men de fulgte start sett med pa
flere ganger, gikk praten livligere,
:usjonen ble hver gang sart i gang
sam gruppelederen hadde skrevet
eten rundt omskja:ring blir brutt i
ne tidligere har holdt ut i hendene
nange ar senere lokket frem i eksil,
ser av skarn og hjemlengsel, frigj0­
ligesteyen omkring kvinnelig om­
L drar grenser mellom norrnale og
mheten rundt omskja:ring f0re til
'I
T
III
at fenomenet kommer under debatt, og at holdninger og praksis endres.
De fleste av de unge kvinnene i samtalegruppen hadde aldri snakket med
andre am omskj.ering f0r, de var ikke vant til det fra Somalia. De ga uttrykk
for at de synes det var lirt flaut a prate am der, men at de likevel gjerne ville
vsere et sted hvor det gikk an. Noen av dem hadde herr am omskja:ring pa
radio, eller lest am det pa inrernett. Noen ra hadde lest brosjyrer fra OK-pro­
sjekret i regi av Oslo kornmune." Det sam var slaende, var den massive taus­
heten kvinnene var vant til omkring omskja:ring sam terna, bortsatr fra
eventuelr foreldrenes stolthet over a avholde omskja:ringsdag, eller eventuelt
at jevnaldrende jenter pa skolen viste hverandre omskja:ringen sin. Men om­
skjeringen hadde ikke vsert noe man diskuterte.
Kvinnene var enige i at det var bra a snakke am ornskjering, blanr anner
fordi de kunne dele meninger, here hva andre tenkte og de kunne lrere av hver­
andre hva de kunne gjere med de kroppslige problemene sam omskja:ringen
brakte med seg. De synres der var fint a lare am helsemessige konsekvenser av
omskjeringen, sam smerter ved menstruasjon og ved samleie i ekteskaper, De
forralre at mange ikke vet am der, selv am de er ornskarer selv. Kvinnene syn­
tes det var viktig a laere en mate a forebygge kroppslige og sosiale problemer
(i ekreskapet) sam kan f01ge avomskja:ringen.
Det kan synes sam det a snakke am ornskjering i en samtalegruppe der
gruppelederen ogsa var somalisk, og der det ikke var vesdige tilherere (annet
enn her Cecil ie, sam inntok en observaterrolle, ikke en formanerrolle), gjorde
at det ikke opplevdes sa smertefullt a prate am ternaet. Samtalene fikk ikke de
undertonene av at somaliske kvinner er lernlestet, i motsetning til norske
kvinner sam har fullverdige kvinnekropper, slik det lett kan bli i sammen­
henger der en norsk kvinne skal fortelle publikum am omskjering, og der
kanskje tilsredevasrende unge somaliske kvinner lett kan fele seg skamfulle
under de andres blikk, ut fra vissheten am at de er de eneste til stede sam dette
faktisk handler am. Noen av yare informanter hadde opplevd der sam svrert
krenkende nar omskja:ringstemaet korn opp i skoleklassen. Det var altsa ikke
det a samtale am det i seg selv, men det a bli belsert am det aven vestlig kvinne,
sam ikke selv hadde erfart det, sam kunne f01es ydmykende, og sam kunne
lokke frem skamfelelser,
112
KATRINE FANGEN OG CECILIE THUN
UNGESOMALISKl
Kvinnenes syn pa omskjering fir og na
samme forbudet mot sex utenfor
inkludert kristendommen, men i c
dre strengt i takt med sekulariseri
fra og med 1960-tallet. Den sarru
Talle (2006: 139) understrek
moralen til en kvinne som er tett
talegruppen at de l;erte at hvis de
demo De unge kvinnene i samta
a forsra omskjzring pa. De ga UI
rar bevis for at kvinnen er jornfn
til at "det tenkte jeg f0r, men dl
ogsa".
Tanken om at man rna lukl«
vsere ;erbar nok, fremstilles gjen
omskjrering. Men som Jorun So
kroppens truende apenhet ogsa I
Kvinnenes syn pa omskjsering har blitt endret i eksil. Denne endringen ble
satt i gang umiddelbart, i og med den radikalt ulike symbolske verdi omskje­
ring har i Norge i forhold til det den hadde i Somalia. Kvinnenes holdninger
til omskjsering noen ar etter ankomst til Norge, var en ambivalent blanding av
f0r og na. De holdningene de uttrykte var fremfor alt kontekstuelle: nar de
snakket om helse, korn argumentene motsterkere frem, nar de snakket om re­
ligion ble argumentene for tydeligere. Nar kvinnene snakket om fortiden;
hvordan ornskjering ble oppfattet i Somalia, i deres oppvekst, var det som om
de selv fortsatt sa pa praksisen pa samme maten. Men nar de like etter pratet
om omskjeringens negative konsekvenser, var de like opptatt av disse, og en­
gasjerte i a kjempe imot praksisen. De ulike temaene ­ helse, religion osv. har
hver sine fortolkningsrepertoarer, og tilsvarende er ulike fortolkningsreperto­
arer tilgjengelig i Somalia enn de som er tilgjengelige i Norge. Eksiltilvserelsen
setter deres tidligere oppfatninger om den tradisjonelle praksisen pa hodet, og
kan nrermest f0re til en kognitiv dissonans (Festinger 1964); som jentene ser
ut til a lese ved a skille mellom f0r og na, helse og religion, jus og ;erbarhet.
Ulike temaer iverksetter ulike argumenter; noen for og andre imor.
Samtidig synesder apenbart at it
suelle apenhet som er forbunde
seksuelr apne kvinnen, og de rm
utenfra, synes a vzre et underlig
hele den kristne kulturtradisjon
innen katolsk tradisjon, gjennc
eneste rene tilstand, og sammens
og hele kvinnelighet, til eksklusj
Ornskjeering som noe positivt ­ mest om aerbarhet
I gjenfortellingen av hvordan det var i Somalia, var der slaende at de unge
kvinnene n.ermest unisont ga uttrykk for at de selv ogsa den gangen tenkte at
ornskjering var bra. En av dem forralre at "da jeg kom til Norge var store­
sesknene mine her. Jeg syntes de var rare som ikke ville omskjere sine barn."
Kvinnene fremstilre omskjsering som noe medrene skulle gjere for detrene, for
at de ikke skulle ra darlig rykte og bli mobbet. I Somalia ville jentene vsere
som alle andre. Den gjengse oppfatning i Somalia if01ge de unge kvinnene
(men ogsa if01ge forskningslitteraturen, for eksempel Johnsdotter 2002, Talle
2003) var at uten ornskjering kan man ikke vite om en kvinne er jomfru f0r
hun gifter seg. Madre brukte omskjzringen som bevis pa at "dotrene ikke
hadde hart samleie og at de ikke ville henge med gutter".
I beskrivelsen av hvordan de sa pa ornskjering f0r de kom til Norge, drar de
unge kvinnene veksler pa det fortolkningsrepertoaret som var tilgjengelig i So­
malia, der ornskjeringen brukes som bevis pa jomfruelighet, og der den eneste le­
gitime form for seksualitet (sorn i andre muslimske land) foregar innenfor
ekreskapet (Abdalla 1982, Lewis 1994, Barnes og Boddy 1994, Talle 2003). Det
Kanskje er ikke forestillingene S4
sa fremmed i Vesten tross alr, i hv,
forestillingen finnes bade i den kr
fruelige kvinne som den eneste I
rnaliske kvinnene har vokst opp I
Den omskarede kvinnen er nertoj
annet enn med makt, eller gjenru
trengelig, og i rent bokstavelig £
kvinnen er paf0rt nettopp det So
t
Det som blir viktig i min samme
tasjon synes a frarnsrille kvinnen
mellom inntrengere. Det er denn
UNGE SOMALISKE KVINNER SNAKKER OM OMSKJJERING
l
dret i eksil. Denne endringen ble
.alt ulike syrnbolske verdi omskjz­
: i Somalia. Kvinnenes holdninger
rge, var en ambivalent blanding av
fremfor alt kontekstuelle: nih de
erkere frem, nar de snakket am re­
r kvinnene snakket am fortiden;
l, i deres oppvekst, var det sam am
laten. Men ndr de like etter pratet
var de like opptatt av disse, og en­
: ternaene - helse, religion osv. har
ende er ulike fortolkningsreperto­
;jengelige i Norge. Eksiltilvserelsen
radisjonelle praksisen pa hodet, og
(Festinger 1964); sam jentene ser
helse og religion, jus og <erbarhet.
noen for og andre imot.
erbarhet
malia, var det slaende at de unge
:de selv ogsa den gangen tenkte at
"da jeg korn til Norge var store­
un ikke ville omskjere sine barn."
edrene skulle gj0re for detrene, for
ober. I Somalia ville jentene vsere
Somalia if0lge de unge kvinnene
eksempel Johnsdotter 2002, Talle
e vite am en kvinne er jomfru f0r
en sam bevis pa at "detrene ikke
: med gutter".
ering f0r de kom til Norge, drar de
pertoaret sam var tilgjengelig i So­
jomfruelighet, og der den eneste le­
nuslimske land) foregar innenfor
:sog Boddy 1994, Talle 2003). Det
1
t
113
samme forbudet mot sex utenfor ekteskap finner vi jo i andre verdensreligioner,
inkIudert kristendommen, men i de fleste vestligeland er dette pabudet blitt min­
dre strengt i takt med sekulariseringen og med innflytelsen fra kvinnebevegelsen
fra og med 1960-tallet. Den samme utvikIingen har ikke veert tydelig i Somalia.
Talle (2006: 139) understreker at i Somalia er det ingen sam kan dra i rvi]
moralen til en kvinne sam er tett sydd. Tilsvarende sa de unge kvinnene i sam­
talegruppen at de lserte at hvis de ikke var sydd, ville ikke menn gifte seg med
demo De unge kvinnene i samtalegruppen har ikke helt forlatt denne maten
a forsra omskjering pa. De ga uttrykk for at de syntes det var bra at mannen
rar bevis for at kvinnen er jomfru f0r de skal gifte seg. Men en av kvinnene la
til at "det tenkte jeg f0r, men du er jomfru inni deg slik Gud har skapt deg
ogsa".
Tanken am at man rna lukke igjen kvinnens kjennsorgan for at hun skal
vsere eerbar nok, fremstilles gjerne sam usivilisert i vestlige forestillinger am
omskjaring. Men sam jorun Solheim papeker, er forestillingen am kvinne­
kroppens truende apenhet ogsa en integrert del i den vestlig sivilisasjon:
Samtidig synesdet apenbart at innen var vestlige kulturtradisjon sserlig er den sek­
suelle apenher som er forbundet med forestillinger om kvinnelig urenhet. Den
seksuelt apne kvinnen, og de mulige konnotasjoner hun gir til det a bli dpnet opp
utenfra, synesa vsere et underliggende tema for fascinasjon og aversjon gjennom
hele den kristne kulturtradisjon. Denne ternatikk kan ses som spesielt markert
innen katolsk tradisjon, gjennom helliggjeringen av det jomfruelige som den
eneste renerilstand, og sammensmeltingen avJomfruen og Moren som den sanne
og hele kvinnelighet, til eksklusjon av den seksuelle kvinnen (1998: 46).
~
<,
+
,
Kanskje er ikke forestillingene sam ligger bak ornskjeringspraksisen saledes
sa fremmed i Vesten tross alt, i hvert fall hvis vi gar noen ar tilbake i tid. Denne
forestillingen finnes bade i den kristelige og den islamske kulturarv, Den jorn­
fruelige kvinne sam den eneste rene er ogsa til stede i forestillingene de so­
maliske kvinnene har vokst opp med, og sam de har lsert a forankre til islam.
Den ornskarede kvinnen er nettopp det motsatte av apen. Hun kan ikke apnes
annet enn med makt, eller gjennom et medisinsk inngrep. Hun er ugjennom­
trengelig, og i rent bokstavelig forstand ikke seksuelt apen. Den omskarede
kvinnen er paf0ft nettopp det Solheim kaller patvunget innelukking:
Det som blir viktig i min sammenheng, er at denne spesielle symbolske represen­
tasjon synesa framstille kvinnen som iboende apen og ute av stand til selva skille
mellom inntrengere. Det er denne "indiskrirninering" som til syvendeog sist kon­
114
KATRINE
FANOEN 00 CECILIE THUN
stituerer den kulturelle logikk som nedvendiggjer en patvunget innelukkingfor a
beskytte henries renhet, og dermed renheten til det mannsskapte avkom. Hvis
denne lukkeoperasjon mislykkes, det vii si at kvinnekroppen opptrer uten grenser,
er detre en kulturell synd av ferste rang. Den bringer vansere over sa vel kvinner
som merin, og truer hele det symbolske univers med uorden (1998: 47).
I Somalia er en ikke-ornskaret kvinne nettopp grenseles, Selv sunna-ornskje­
ring, som folkelig talt ofte defineres som a "bare ta litt", er ikke nok til a sikre
en jentes a:rbarhet. Det grensel0se ved den ikke-omskarne kvinne gikk ogsa
igjen i historiene som kvinnene i samtalegruppen fortalte, som for eksernpel
i denne:
En nabo i Somalia hadde en datter sorn var ornskaretpa "sunna"-maten. De harte
et rykte om at datteren hadde kjereste og det kunne edelegge a:ren. Derfor om­
skar de datteren helr og sydde igjen, fordi de mente hun hadde for mye f0lelser for
denne gutten.
Den unge kvinnen som fortalte historien mente at i og med at jentas og fa­
miliens a:re sto pa spill, matte hennes renhet beskyttes rned en enda tettere
gjensying. Fortellingen reflekterer den direkte forbindelsen mellom jentas om­
skja:ring og ivaretakelse av a:ren. If0lge Sara Johnsdotter (2002: 119) ivaretar
ikke ornskjeringen bare a:re for den unge kvinnen selv, men ogsa for hele hen­
nes familie, sa:r1ig for henries mor, som er den som er ansvarlig for a oppdra
henne og l.ere henne god moral. Johnsdotter mener det gar et skarpt skille
mellom "gode jenter" og "prostituerre": Enten avstar en ung kvinne fra a ha
sex utenfor ekteskaper, eller sa blir hun kategorisert som en (ikke-betalt) pro­
stituert - det finnes ingen mellomting. Infibulasjon brukes som en mate a
kontrollere detre pa f0r de er gift. Johnsdotter spurte sine informanter om det
var slik at unge kvinner avsto fra sex av frykt for smerten ved a bryte infibu­
lasjonen, eller om det var av frykt for a bli oppdaget. Hun fant at omtrent alle
understreket det siste: Infibulerte jenter har en grunn til a si nei til sex, for de
vet at det synes hvis de har hatt samleie. johnsdotter (2002: 118) har funnet
at selv om holdninger til omskjaring endres i eksil, er holdningene i forhold
til dydighet for unge kvinner svasrt stabile.
Ogsa i Thuns (2004) studie av unge somaliske kvinners forestillinger om
kjarlighec, seksualitet og ekteskap gar det igjen at man skal vente med sex til
ekteskaper, og at det a ha samleie "er en stor ting" som man skal spare til ek­
ternannen, Samtidig viI nok mange etnisk norske unge kvinner ogsa si at det
UNOESOMALISKl
fersce samleiet er "en stor ting". ~
innenfor somalisk og norsk kult
tydning i de to kulturene, Saml
mer fordernrnes, serlig for ungl
mens i Norge og mange andre'
tert i brede deler av befolkningen
ter potensielt utsatt for sterr
balansegang jenter tidlig i pube
"hore" dersom de er for tilgjenge
dern ogsa.
Unge kvinner er generelt i er
sisjoner i forhold til seksualitet <
unge jenter a kunne FInne ut av
valte sin egen a:rbarhet (altsa vee
for hva som tillates defineres ulil
jevnaldrende - andre fra den et
noritetsbakgrunn. Mens en ung
i jevnalderrniljeer, risikerer en UI
stempling fra voksne med samm
vi si at ulike akterer forvalter ul
akter kan ogsa forvalte ulike slik
jentene forhandler frem sin pos
ningsrepertoarene, men noen ka
heng, som semmelig tildekket,
mindre tildekket sammen med
handle frem kompromisser i fo
finnes ogsa unge norsksomaliske
de risikerer a bli utsatt for sterke
De unge somaliske kvinnene rna
finert av eldre somaliere, men og:
leie utenfor ekteskap. I Somalia
som ikke er jomfruer er "brukt ,
(johnsdotter 2002, Thun 2004).
definisjoner i praksis vise seg a n
Slike normer mot utenomeki
patriarkalske kulrurer, og er histc
fleste av verdensreligionene, son
UNGE SOMALISKE KVINNER SNAKKER OM OMSKJiERING
iggj0r en parvunger inneLukkingfor a
en til det mannsskapte avkom. Hvis
t kvinnekroppen opptrer uten grenser,
:n bringer vansere over sa vel kvinner
vers med uorden (1998: 47).
pp grenseles. Selv sunna-omskjz­
bare ra lirt", er ikke nok til a sikre
ikke-omskarne kvinne gikk ogsa
uppen fortalte, som for eksempel
r
j
1
-mskarer pa "sunna" -rnaten. De harte
I
et kunne edelegge a:ren. Derfor om­
mente hun hadde for mye f0lelser for
nente at i og med at jentas og fa­
let beskyttes med en enda tettere
:e forbindelsen mellom jentas om­
.johnsdorter (2002: 119) ivaretar
innen selv, men ogsa for hele hen­
len som er ansvarlig for a oppdra
ter mener det gar et skarpt skille
ten avstar en ung kvinne fra a ha
gorisert som en (ikke-beralr) pro­
f1bulasjon brukes som en mate a
er spurte sine informanter om det
(( for smerten ved a bryte infibu­
ppdaget. Hun fant at omtrent alle
en grunn til a si nei til sex, for de
msdotter (2002: 118) har funnet
s i eksil, er holdningene i forhold
naliske kvinners forestillinger om
~jen at man skal vente med sex til
r ting" som man skal spare til ek­
iorske unge kvinner ogsa si at det
f
'(
115
f0rste samleiet er "en stor ting". Samleiedebut har en symbolsk betydning bade
innenfor somalisk og norsk kultur, men sex f0r ekreskapet har svserr ulike be­
tydning i de to kulturene. Samleie utenfor ekteskap vil if0lge somaliske nor­
mer fordernrnes, serlig for unge kvinner (johnsdorter 2002, Abdalla 1982),
mens i Norge og mange andre vestlige land er sex utenfor ekteskaper aksep­
tert i brede deler av befolkningen. Likevel er seksuelt aktive og utfordrende jeri­
ter potensielt utsatt for stempiing. Sraurues (2004) viser hvor harfin
balansegang jenter tidlig i puberteten rna mestre for ikke a bli definert som
"hore" dersom de er for tilgjengelige for gutter, og sa:rlig hvis de gj0r "det" med
dem ogsa.
Unge kvinner er generelt i en fase av livet der de forhandler frem ulike po­
sisjoner i forhold til seksualitet og a:rbarhet. Oet er generelr en utfordring for
unge jenter a kunne finne ut av sin egen seksualitet samtidig som de skal for­
valte sin egen a:rbarhet (altsa ved ikke a hayne i "hore"-kategorien). Grensene
for hva som tillates defineres ulikt av ulike akterer ­ om det na er voksne eller
jevnaldrende ­ andre fra den etniske majoriteten eller andre med etnisk rni­
noritetsbakgrunn. Mens en ung norsk kvinne kanskje risikerer mest stempling
i jevnalderrniljoer, risikerer en ung norsksomalisk (muslirnsk) jente vel sa mye
stempling fra voksne med samme etniske bakgrunn. Med Staunses (2004) kan
vi si at ulike akterer forvalter ulike fortolkningsrepertoarer (og en og samme
akter kan ogsa forvalre ulike slike fortolkningsrepertoarer samtidig). De unge
jentene forhandler frem sin posisjon i spenningen melIom de ulike fortolk­
ningsrepertoarene, men noen kan ogsa velge a innta en posisjon i en samrnen­
heng, som sernmelig tildekket, for eksernpel, for sa a vsere mer moderne og
mindre tildekker sammen med venner (Fangen 2006). Det er mulig a for­
handle frem kompromisser i forhold til kjenns- og seksualitetsnormer. Det
finnes ogsa unge norsksomaliske jenter som har samleie utenfor ekteskap, men
de risikerer a bli utsatt for sterke moralske fordernmelser fra eldre somaliere.
De unge somaliske kvinnene rna forholde seg til en srerk moralsk grense (de­
finert av eldre somaliere, men ogsa av religiose jevnaldrende) som gar ved sam­
leie utenfor ekteskap. I Somalia har de unge kvinnene Ierr at ugifte kvinner
som ikke er jomfruer er "brukt vare", ikke like mye "verdt" og ikke "giftbare"
(johnsdotter 2002, Thun 2004). I eksilkonteksten kan imidlertid slike strenge
definisjoner i praksis vise seg a mykes opp Of Fangen 2007).
Slike normer mot utenomekteskapelig seksuelt samkvem gar igjen i mange
patriarkalske kulturer, og er historisk sett en del av fortolkningsrepertoaret i de
fleste av verdensreligionene, som for eksempel islam, kristendom og hindu­
116
KATRINE FANGEN OG CECILIE THUN
isme. I mange land i verden hvor det er sterke normer om endogami (ekteskap
mellom folk fra samme etniske grupper, eventuelt samme kaste eller klan), vil
forelskelser og ekteskap pa rvers av familieklanens grenser betrakres som umo­
ralsk. Yvonne Merck (1998) beskriver hvordan unge kvinners forelskelser og
sympatier, metes med sterke sanksjoner. Hun skriver om dette i en migra­
sjonskontekst, for unge kvinner fra Marokko, Tyrkia og Pakistan, men vi ser
den samme mekanismen i Somalia, at selvvalgt kjerligher f0r ekteskapet er
truende for en families :ere (Abdalla 1982, Lewis 1994, Barnes og Boddy
1994, Talle 2003).
I mange kulturer har jomfruhinnen en viktig symbolsk berydning i fore­
stillinger om :ere/skarn. Jomfruhinnen kan bare gjennomtrenges av ekternan­
nen. Dersom andre enn ham overskrider denne grensen, for eksempel ved at
en kvinne har ligget med andre menn f0r hun gifter seg, vii den skammen
som ilegges kvinnen ogsa paf0res ekternannen. Av den grunn er menns :ere sar­
bar via kvinner (Delaney 1987, referert i Merck 1998: 167). I Somalia £lnnes
ikke denne forestillingen om jomfruhinnen, i og med at de fleste kvinner blir
omskarer (johnsdotter 2002). I stedet er det omskjzringen som representerer
den symbolske grensen som ikke skal gjennomtrenges.
Siden kvinner ikke skal vsere apne for menn, rna :erbarheten sikres ved at
kvinnenes apenhet begrenses - ved tildekking gjennom sler (Merck 1998:
170) - eller altsa mer bokstavelig ved en omskjzring. Sleret symboliserer so­
sial status og :erbarhet (Vogt 2004: 23), mens en inntakt omskjzring er for so­
maliske kvinner det endelige beviset pa :erbarhet. Men jomfrudommen kan
ogsa understrekes gjennom "semrnelig" oppfersel, som for eksempel ved ikke
a ga med gutter, og ikke klemme gutter eller ta dern i handen (Staunses 2004),
et mer indirekte signal om at en ung kvinne lever opp til idealet om a vsere
:erbar.
Blant det normdannende forsraelsesreperroaret til unge somaliske kvinner
i Norge, finnes vandrehistorier om unge kvinner som har tatt livet sitt fordi
det ble oppdaget at de hadde hatt kjereste i skjul og blitt gravide, og de ville
ikke vsere til skarn for hele familien (Thun 2004). johnsdotter (2002) pape­
ker at forestillingene om det uekte barnet er uforandret i en migrasjonskon­
tekst fra der som var gjeldende i Somalia. Samme normbrudd for en gutt
regnes ikke som skarn.
N ar de unge kvinnene i samtalegruppen skiller mellom religion og kul­
tue, sa kan dette forsds i lys av :ere/skam-kodeksen som er gjeldende innen­
for en tradisjonelt somalisk forsdelsesramme. Ifelge Naser Khader (2002,
UNGE SOMALISKE I<
referert i Wikan 2003:79) er ofte u
religion, og der er disse uskrevne
kulturelle forskjellene mellom mel
meydornrnens betydning. Ulike s
dermed legitimeres innenfor en :e
maktforholdet mellom kjennene (
er at det er :erefult for en mann ~
mens tilsvarende adferd for en kvir
ogsa i en somalisk konrekst, if0lge
seksuelle erfaringer sarlig blant ur
stolthet og en demonstrasjon av 1
derimot, er en kilde til skarn og el
skarn, mens en gutt tildeles :ere fo
If0lge Abdalla (1982:30) stern
ke normer og Koranens etikk, og :
opplersel og "bluferdighet". Denne
av institusjoner som er knyttet til k
gjelder i hele Nordest-Afrika og Iv
under ekteskap, trofasthet, renhet
omskjering, jomfrulighet, ekresk,
ningen av retrmessige barn. Talle
endring blant somaliere i eksil. C
land og ikke lenger sa viktig for a 1
begreper som moral og sernrnelig
skal vise respekt for familien og de
trollerer hvor unge kvinner ferdes.
I Somalia fungerer ikke bare or
den anses ogsa a vasre vakker. Den
ere apning, jo vakrere kvinne (Tal
unge kvinnenes fortellinger i samn
slik at de viste hverandre omskjzri
populsere og "med i gjengen". De
slipp pa denne posisjonen som sier
av de unge kvinnene sier for ekse
"henger nedentil", altsa nar kjenru
De unge kvinnene har ogsa vo
et negativt symbol. Allerede som :
1/
UNGE SOMALISKE KVINNER SNAKKER OM OMSKJJERING
ke normer om endogami (ekteskap
entuelt samme kaste eller klan), vil
Ianens grenser betrakres som umo­
rdan unge kvinners forelskelser og
Hun skriver om dette i en migra­
1<:0, Tyrkia og Pakistan, men vi ser
vvalgt kjerlighet f0r ekteskapet er
2, Lewis 1994, Barnes og Boddy
117
referert i Wikan 2003:79) er ofte uskrevne lover for xre og skarn viktigere enn
religion, og det er disse uskrevne reglene som i mange tilfeller fastholder de
kulturelle forskjellene mellom menn og kvinner, kjennsatskillelsen, sleret og
meydornrnens betydning. Ulike seksuelle normer for kvinner og menn kan
dermed legitimeres innenfor en zre/skam-kodeks. Slike forskjeller koples til
maktforholdet mellom kjennene og kjennsstereoryper, og et eksempel pa det
er at det er <£refult for en mann a ha et seksuelt forhold til mange kvinner,
mens tilsvarende adferd for en kvinne blir ansett som skamfullt. Dette gjelder
ogsa i en somalisk kontekst, if0lge Abdalla (1982:49). Hun skriver at tidlige
seksuelle erfaringer serlig blant unge somaliske menn i byene, er en kilde til
stolthet og en demonstrasjon av virilitet. Ugifte kvinners seksuelle erfaring
derimot, er en kilde til skarn og et symbol pa fornedrelse. En jente tilskrives
skarn, mens en gutt tildeles <£re for samme type opptersel.
If0lge Abdalla (1982:30) starter det somaliske samfunnet generelt islarns­
ke normer og Koranens etikk, og spesielt i saker som gjelder kvinners sosiale
oppfersel og "bluferdighet". Denne "bluferdighetskoden' inneholder et knippe
av institusjoner som er knyttet til kvinners seksualitet og familiens zre, og den
gjelder i hele Nordest-Atrika og Midtesten. Dette innebserer <£rbarhet f0r og
under ekteskap, trofasthet, renhet, avsondrethet og bruk av sler for kvinner,
omskjzring, jomfrulighet, ekteskap, polygami, rett til skilsmisse og betyd­
ningen av rettmessige barn. Talle (2003:82-85) hevder at det har skjedd en
endring blant somaliere i eksil. Ornskjering er kriminalisert i flere vestlige
land og ikke lenger sa viktig for a kontrollere kvinner. Derimot har kulturelle
begreper som moral og sernmelighet tatt en ny retning. De unge kvinnene
skal vise respekt for familien og den sornaliske bakgrunnen, og familien kon­
trollerer hvor unge kvinner ferdes.
I Somalia fungerer ikke bare ornskjeringen som en forsikring om kyskhet,
den anses ogsa a vsere vakker. Den dominerende forestillingen er at jo trang­
ere apning, jo vakrere kvinne (Talle 2006: 139). Dette gjenspeiles ogsa i de
unge kvinnenes fortellinger i samtalegruppen. I oppveksten i Somalia var det
slik at de viste hverandre omskjseringen, og kun jenter som var omskaret, var
populrere og "rned i gjengen". De unge kvinnene har vanskelig for helt a gi
slipp pa denne posisjonen som sier at en ikke-omskaret kvinne er lite pen. En
av de unge kvinnene sier for eksempel at hun synes det ser rart lit nar det
"henger nedentil", altsa nar kjennsleppene ikke er skaret vekk.
De unge kvinnene har ogsa vokst opp med forestillingen om klitoris som
et negativt symbol. Allerede som sma lrerre de at dersom man ikke ble om­
viktig syrnbolsk betydning i forebare gjennomtrenges av ekteman­
lenne grensen, for eksempel ved at
. hun gifter seg, vil den skarn men
en. Av den grunn er menns zre sar­
Ierck 1998: 167). I Somalia finnes
1, i og med at de fleste kvinner blir
:t omskjeringen som representerer
I
romtrenges.
nenn, rna <£rbarheten sikres ved at
king gjennom sler (Merck 1998:
rnskjering. Slerer symboliserer so­
ns en inntakr ornskjering er for so­
'barhet, Men jomfrudommen kan
pf0rsel, som for eksempel ved ikke
r ra dem i handen (Staun.es 2004),
ne lever opp til idealet om a vsere
ertoaret til unge somaliske kvinner
vinner som har tatt livet sitt fordi
i skjul og blitt gravide, og de ville
2004). johnsdotrer (2002) pape­
er uforandret i en migrasjonskon­
. Samme normbrudd for en gutt
len skiller mellom religion og kul­
todeksen som er gjeldende innen­
une, If0lge Naser Khader (2002,
...
118
KATRINE FANGEN OG CECILIE THUN
skaret ville"den" vokse og bli lang. De fikk here av de voksne at ingen mann
ville gifte seg med dem dersom "den" vokste. Denne forestillingen er utbredt
blant somaliere, if0lge Johansen (2007: 33), og er knyrtet til synet pa klitoris
som et mannlig element, en slags penis pa feil sted, og siden den er pa feil
sted, rna den fjernes. Talle (2006) papeker der motstridende i synet pa klito­
ris i London (og Norge) versus i Somalia. I vestlig diskurs er klitoris selve kjer­
nedefinisjonen pa en fullstendig og fullverdig kvinne, mens den i Somalia er
en mannlig del av kvinnekroppen, som rna fjernes. Her kan vi jo legge til at
ogsa i vestlige land er synet pa hva som er vakkert pa kvinnekroppen, stadig i
endring, og det er ikke (lenger) bare den naturlige kvinnekroppen som idea­
liseres. Kjennshar rakes bort, bryster forsterres, fett suges vekk og tenner re­
guleres. Noen endringer regnes gjerne som mer legitime enn andre; og
medisinske grunner er fortsatt kanskje ansett sorn mer legitime enn de este­
tiske.
Omskjering har ogsa blitt forbundet med hygiene. I oppveksten la:rte jen­
tene at ornskjering var bra fordi man ikke ville fa infeksjoner hvis man ble om­
skaret, Men urenheten var ikke bare knyttet til faren for infeksjoner. Det a ikke
vsere omskaret f0rte ogsa til en urenhet i forhold til religionen. Aikke vzre om­
skaret var skittent og forbudt (haram), lserte de. Noen jenter fikk ikke be hvis de
ikke var ornskarer. "En jente som ikke er ornskaret, er ikke muslim", fortalte en
av de unge kvinnene i samtalegruppen. Johnsdotter (2002: 77) har funnet at
forestillinger om hygiene (rent/urent), estetikk (vakkert/stygt) og religion
(renl uren) er integrert sammen i somalieres syn pa omskjering, men if01gehen­
nes informanter var det estetiske det viktigste av disse tre dimensjonene.
AIle disse grunnene (hygiene, estetikk, religion) gjorde at man i Somalia
var stolt av a vsere omskaret. Man kunne si: "]o, jeg er ornskaret", og sa vise
frem et bevis. Det var flaut a ikke vrere ornskarer da jentene var srna. I Soma­
lia vil jenrene bli omskarer, de vil vsere lik de andre, det var de unge kvinnene
i samtalegruppen enige om. En av de unge kvinnene i gruppen var selv ikke
ornskaret, og hun kunne bekrefte at det ikke var enkelt for henne sa lenge hun
bodde i Somalia. Det var vanskelig a bli akseptert, seerlig nar hun skulle be,
fordi det gikk rykter om at hun ikke var en "ordentlig jente".
Denne positive forestillingen, om ornskjeringen som vakker, hygienisk og
som et bevis pa eerbarhec, blir utfordret i eksil. En forestilling som i Somalia
var naturliggjort, blir gjort om til det motsatte; et tegn pa barbari og lemles­
telse av barn. I neste del skal vi se hvordan de unge kvinnene ogsa tematiserte
disse aspektene.
UNGESOMALISK
Ornskjeering som noe negativt
Det virket som om de unge kvin
ornskjering i oppveksren, og sale,
Men ettersom de ble voksne, en l
falt med at de migrerte til Norge
kvensene av omskjzring, serlig (
Johansen (2002: 323) papel
rasjonen, og ser den som en ned
av uutholdelig smerte ofte til at
sa i hvert fall til seg selv. En kvi
fronteres med en vurdering av I
egen (johansen 2002: 321). I S<
av der a bli kvinne, mens i eksi
srnerte ses som noe som i de fl
unntak her, for eksempel ved at
ler noen ganger idealiseres). Den
at smerteopplevelsen blir sett so
vendig og meningsbeerende til u
mister sin berydning, gj0r ogsa
for smerteerfaringen, skriver Jot
Talle (2006: 142) papeker d
sra hos somaliske kvinner i eksil
pen deres som skadet av omskja
en "mangel". I eksil tvinges de 1
sjoner der de blir bevisst sine egr
det a synes at det gj0r kjennsorg,
tus jentene imellom.
De unge kvinnene i samtale:
tet, men det har kommet frem
maliske kvinner, s.-erlig nac omsk
vrert de eneste til stede som er 0
nene imidlertid veldig opptatt a
gjorde ornskjeringen uforstaelig
maet, var det f0rst i samtalegruj
konsekvensene og fikk dele ulikc
De ulike helsekonsekvensern
sinske og antropologiske torsknu
~
UNGE SOMALISKE KVINNER SNAKKER OM OMSKJJERING
c here av de voksne at ingen mann
teo Denne forestillingen er utbredt
), og er knyttet til synet pa klitoris
a feil sted, og siden den er pa feil
det motstridende i synet pa klito­
vesdig diskurs er klitoris selve kjer­
dig kvinne, mens den i Somalia er
11 fjernes. Her kan vi jo legge til at
rakkert pa kvinnekroppen, stadig i
.aturlige kvinnekroppen som idea­
arres, fett suges vekk og tenner re­
om mer legitime enn andre; og
ett som mer legitime enn de este­
119
Omskjering som noe negativt - mest om smerte
Det virket som om de unge kvinnene var enige i en del av det de hadde Ierr om
omskjering i oppveksten, og saledes at de mente at ornskjering var posirivt ogsa,
Men ettersom de ble voksne, en utvikling som for disse unge kvinnene sarnmen­
falt med at de migrerre til Norge, var de blitt mer opptatt av de negative konse­
kvensene av omskjaring, serlig de som er knyttet til kroppslige plager.
Johansen (2002: 323) papeker ogsa at selv om mange [enter ensker ope­
rasjonen, og ser den som en nedvendig og fin ting a gjere, sa f0rer opplevelsen
av uutholdelig smerte ofte til at de begynner 11 stille spersmal ved praksisen,
sa i hvert fall til seg selv. En kvinne som migrerer fra Somalia til Norge kon­
fronreres med en vurdering av hennes srnerte som er annerledes enn hennes
egen (johansen 2002: 321). I Somalia ble srnerten sett som en nedvendig del
av det a bli kvinne, mens i eksil konfronteres kvinnen med et samfunn der
smerte ses som noe som i de fleste tilfeller kan og ber unngas. (Det finnes
unntak her, for eksempel ved at der a f0de uten bruk av smertestillende mid­
ler noen ganger idealiseres). Dette mener Johansen kan f0re til en overgang fra
at smerteopplevelsen blir sett som rituell til at den ses som tilfeldig, fra ned­
vendig og meningsbarende til unodvendig og destruktiv, Hvis ornskjzringen
mister sin betydning, gjer ogsa srnerten det, og det innebzrer en utfordring
for smerteerfaringen, skriver Johansen.
Talle (2006: 142) papeker det identitetstap eller den skarn som kan opp­
sta hos somaliske kvinner i eksil nar de opplever at helsepersonell ser pa krop­
pen deres som skadet av omskjreringen, og at de ved at klitoris er fjernet har
en "mangel". I eksil tvinges de somaliske kvinnene inn i relasjoner og situa­
sjoner der de blir bevisst sine egne "mangler". Dette star i sterk motsetning til
det a synes at det gj0r kjonnsorganet rent og pent, og at det er noe som gir sta­
tus jentene imeHom.
De unge kvinnene i samtalegruppen ternatiserte ikke sa mye skamaspek­
tet, men det har kommet frem i et par intervjuer med noen andre unge so­
maliske kvinner, szrlig nar ornskjering har vsert tema i skoleklassen, og de har
vzrt de eneste til stede som er omskaret. I samtalegruppen var de unge kvin­
nene imidlertid veldig opptatt av smerteaspektet, og det var noe av det som
gjorde omskjzringen uforstaelig. Pa grunn av den tidligere tausheten om te­
maet, var det f0rst i samtalegruppen at de fikk here bade om de medisinske
konsekvensene og fikk dele ulike historier om smerte.
De ulike helsekonsekvensene av omskjsering er dokumentert i den medi­
sinske og antropologiske forskningen pa feltet (for eksempel johnsdotter 2002
ed hygiene. I oppveksren Ierre jen­
iHe infeksjoner hvis man ble om­
til faren for infeksjoner. Det a ikke
iold til religionen. A ikke vsere om­
de. Noen jenter fikk ikke be hvis de
iskaret, er ikke muslim", fortalte en
msdotter (2002: 77) har fun net at
tetikk (vakkert/srygr) og religion
;ynpa ornskjering, men if01ge hen­
:eav disse tre dimensjonene.
religion) gjorde at man i Somalia
i: "]o, jeg er ornskarer", og sa vise
;kiiretda jentene var sma, I Soma­
Ie andre, det var de unge kvinnene
: kvinnene i gruppen var selv ikke
~ var enkelt for henne sa lenge hun
cseptert, serlig nar hun skuHe be,
"orden dig jente" .
jeringen som vakker, hygienisk og
ksil, En forestilling som i Somalia
atte; et tegn pa barbari og lernles­
Ie unge kvinnene ogsa tematiserte
a.
.;,
120
KATRlNE F ANGEN OG CECILIE THUN
og Johansen 2006). Det virker som de unge kvinnene i samtalegruppen kjente
til en del av konsekvensene fra f0r, som at menstruasjonsblodet ikke kommer ut
sorn det skat og f0rer til smerrer, og smertene ved fedsel. Here av de unge kvin­
nene i gruppen sa at de hadde opplevd a ikke kunne ga pa skolen den f0rste
dagen de har menstruasjon pa grunn av smertene. Allmenne helseplager ble ogsa
nevnt av de unge kvinnene, som vedvarende ryggplager; man kan ikke ga lange
turer pa grunn av vondt i ryggen, og kan ikke sitte ordentlig. De unge kvin­
nene hadde enten opplevd slike problemer selv, eller vert vitne til andre kvin­
ners problemer.
Pa et av gruppem0tene sa de unge kvinnene to filmer mot ornskjering.
Den f0rste filmen viste blant annet omskjering av en liten jente. De unge
kvinnene var oppr0rte etter a ha sett filmen. Flere av dem ga uttrykk for at de
ble skremt og redde av a se en jente bli omskaret, here skrikene hennes og a
se den blodige kniven. En av de unge kvinnene var overrasket over at de hadde
fest etterpa - at de feiret at en jenre var blitt skadet.
En av de unge kvinnene sa: "Filmen var ikke god a se pa grunn av knivene,
men jeg var glad for a here at den gamle omskjereren ville slutte med om­
skjering fordi hun opplevde at to jenter dede etter a ha blitt omskaret". En
annen ung kvinne sa hun var glad for a here at sa mange i Afrika har sluttet
med omskjsering, og glad for a se at de "ornskjeringsdamene" som var inter­
vjuer i filmen hadde slutter a ornskjere. "F0r filmen har vi bare snakket om
omskja:ring. Na fikk jeg vite mer", sa hun. Slik opplysningsvirksomhet om
omskja:ring forekommer en sjelden gang ogsa i Somalia. Johnsdotter (2002:
133) beskriver en kampanje mot omskja:ring i Somalia pa 1980-tallet, som
if01ge Here av hennes informanter hadde ratt dem til a bli mer kritiske til om­
skjrering. Leder av kvinneorganisasjonen Nagaad, som Fangen intervjuet i
Hargeisa i 2006, fortalte om deres rnangearige opplysningsarbeid mot om­
skjering,
De unge kvinnene snakket om hvordan omskjering var negativt for sek­
sualiteren ved at nerver blir borte og man rar "mindre f0lelser" eller mindre
glede av samleie, og at det ogsa blir vondere for menn under samleiet. De
fremhevet serlig smertene ved det f0rste samleiet. De unge kvinnene forralte
forskjellige historier om dette. En historie handler om to som giftet seg i So­
malia. De hadde det f0rste samleiet den f0rste kvelden. Hun var ornskaret pa
den aller sryggeste maren: "sann som de som bor oppe i skauen; ornskarer med
to mer". Den unge kvinnen besvimte. Hun ble helt edelagt og matte pa syke­
hus, En annen historie handlet om en mann og en kvinne som giftet seg, og
UNGE SOMALISKE I<
som var forelsket. Mannen og kv
kvinnen apnes pa sykehuset f0r f
Mannen foreslo for kvinnen at de
ikke bred seg om tradisjon, og hu
de starter samleiet skrek hun. Man
Da slo kvinnen ham sa han mist,
vondt at mannen brukte kniv, ikl
fordi det gjorde sa vondr,
Med disse historiene ternatisen
tale ved omskjeringen i forhold tii
unge kvinnene kunne mange ligner
dem pa vitnet om deres gradvise syn
f0r, i Somalia, noe de rystes over, 01
riene den viktig meningsbzrende
kvinner selv kan ha et sterkr ensk
bryte omskja:ringen gjennom sarnl
Ifelge Talle (2006) er srnen
Gjennom a ursra omskjzringssme
skap, og der er nettopp smerten so
maliske kvinner. De unge kvi
beretninger om smerter, men gjern
for nsert a snakke om sin egen. De
ter har problemer rett etter en om
rene ikke klarer a ga erterpa, og at
Noen av de unge kvinnene ha
omskjaring ble utfart i gamle dag
og at det sa forferdelig ur erterpa,
Somalia som ikke kunne tisse pa l
sa at hun matte, men jenta orket
onkel og han kom og slo henne fo
bette. Noen av de unge kvinnen
minner ffa omskjaringen. En av d
ornskjeres, men moren ville. Hun
Koranskolen f0r hun var omskaret
forhand, ville jeg ikke mast om a I
De unge kvinnene understrek
blir tydelig etter hvert som man bli
N
e kvinnene i samtalegruppen kjente
ienstruasjonsblodet ikke kommer ut
ie ved fOOse!' Here av de unge kvin­
.kke kunne ga pa skolen den f0rste
nene. Allmenne helseplager ble ogsa
e ryggplager; man kan ikke ga lange
ikke sitte ordentlig. De unge kvin­
selv, eller vsert vitne til andre kvin­
innene to filmer mot omskjering.
en liten jenre, De unge
11. Here av dem ga uttrykk for at de
nskaret, here skrikene hennes og a
rene var overrasket over at de hadde
rt skadet.
r ikke god a se pa grunn av knivene,
ornskjereren ville slutte med om­
100e etter a ha blitt omskarer''. En
are at sa mange i Afrika har sluttet
mskjeringsdamene" som var inter­
Fer filmen har vi bare snakket om
n. Slik opplysningsvirksomhet om
19sa i Somalia. johnsdotter (2002:
'ing i Somalia pa 1980-tallet, som
ut dem til a bli mer kritiske til om­
Nagaad, som Fangen intervjuer i
:il.rige opplysningsarbeid mot om~jxring av
n ornskjering var negativt for sek­
"rnindre f0lelser" eller mindre
lere for menn under samleiet. De
unleier. De unge kvinnene forralre
handlet om to som giftet seg i So­
rste kvelden. Hun var ornskaret pa
n bor oppe i skauen; ornskaret med
. ble helt odelagt og matte pa syke­
10 og en kvinne som giftet seg, og
rae
UNGE SOMALISKE KVINNER SNAKKER OM OMSKJJERING
121
som var forelsket. Mannen og kvinnen tilherte en klan der det er vanlig at
kvinnen apnes pa sykehuset f0r f0rste samleie, sa det ikke skal va-re vondt.
Mannen foreslo for kvinnen at de skulle gjere det slik, men kvinnen sa hun
ikke bred seg om tradisjon, og hun lurte pa om han ikke var mann nok? Da
de starter samleiet skrek hun. Mannen var redd for at naboene skulle here der.
Da slo kvinnen ham sa han mista en tann. Kvinnen mente at det gjorde sa
vondt at mannen brukre kniv, ikke penis. Sa ville hun skilles. Sa skiltes de,
fordi det gjorde sa vondt.
Med disse historiene tematiserer de unge kvinnene det dramariske og bru­
tale ved omskjeringen i forhold til et unge pars innledning av sitt samliv. De
unge kvinnene kunne mange lignende historier som denne, og maten de fortalte
dem pa vitnet om deres gradvise syn pa omskjering som noe brutalt som skjedde
f0r, i Somalia, noe de rystes over, og tar avstand fra. Samtidig gjenspeiler histo­
riene den viktig meningsbserende funksjon ornskjeringen hadde, som nar
kvinner selv kan ha et sterkr onske om ikke bare a bli ornskarer, men ogsa a
bryte omskjzringen gjennom samleie, ikke gjennom a bli apnet pa sykehus.
Itelge Talle (2006) er smerten et viktig idenriretsbserende element:
Gjennom a ursta omskjeringssrnerten blir kvinnene del av et kulturelt felles­
skap, og der er nettopp smerten som er kollektivt minne som gjer dem til so­
maliske kvinner. De unge kvinnene i samtalegruppen hadde mange
beretninger om smerter, men gjerne om andre jenters smerter. Kanskje var det
for nsert a snakke om sin egen. De fortalte at de hadde sett hvordan sma jen­
ter har problemer rett etter en omskjering, at det kom masse blod og at jen­
tene ikke klarer a ga etterpa, og at sarer hos noen ikke gror som det skal.
Noen av de unge kvinnene hadde herr grusomme historier om hvordan
ornskjering ble urfart i gamle dager, ved at man brukte glasskar eller torner,
og at det sa forferdelig ut etrerpa. En ung kvinne forralre om en nabojente i
Somalia som ikke kunne tisse pa en uke etter at hun ble ornskaret. Familien
sa at hun matte, men jenta orker ikke fordi der var sa vondt. De ringte en
onkel og han korn og slo henne for a fa henne til a tisse. Da tisset hun en hel
bette. Noen av de unge kvinnene i gruppen fortalte ogsa om egne vonde
minner fra omskjxringen. En av dem fortalre at faren ikke ville at hun sku lie
ornskjeres, men moren ville. Hun selv ville ogsa, hun grat og ville ikke ga pa
Koranskolen fer hun var ornskarer. "Men hvis jeg hadde visst om smerten pa
forhand, ville jeg ikke mast om a bli omskaret", uttalte hun.
De unge kvinnene understreket at mye av det negative ved ornskjering
blir tydelig etter hvert som man blir voksen. Men de skilte ogsa mellom f0r og
122
KATRINE FANGEN OG CECILIE THUN
etter migrasjonen, og ikke minst, f0r og etter de deltok i samtalegruppen. Pa
et av de siste metene i gruppen ble de spurt om hvordan synet deres hadde en­
dret seg. Da la de sserlig vekt pa at f0r hadde de ikke nok kunnskap, mens na
hadde de Isert mye. "Na renker jeg at det er farlig med omskjzring", sa en av
demo En annen ung kvinne sa at "f0r holdr jeg meg til den gamle tradisjonen,
og jeg syntes omskjering var bra. Na er jeg totalt irnor". De unge kvinnene
fremhevet serlig at de hadde lert av a here om loven mot ornskjering og om
helsemessige konsekvenser, hva menn tenker, og om organisasjoner som job­
ber mot. Men der viktigste de Ierre var om heIse, var flere enige i.
Nar de unge kvinnene snakket om smerter og heIsemessige konsekvenser
og forralte historier om dette, ble omskjaringen orntalt som en grusom tradi­
sjon, noe som ble gjort fer i gamle dager, noe som skjedde i Somalia. Om­
skjering blir fortolket som en skadelig rradisjonell praksis. Parallelt med dette
synet ga de unge kvinnene uttrykk for en annen fortolkning i andre sarnmen­
henger, og det ornradet hvor skillet mellom f0r og na ble mest utydelig, var re­
ligion.
Religion eller tradisjon?
De unge kvinnene i samtalegruppen trodde at ornskjering kom fra religio­
nen. Det hadde de herr. Noen av dem var opptatt av at den "stygge" maten a
ornskjere pa (infibulasjon) var en rradisjon fra faraoenes tid, mens"sunna"­
maten var foreskrevet av religionen, og denne omskjeringsvarianten var ikke
noe problem, mente de. Denne fremstillingen medferer ikke riktighet, i og
med at islam skiller mellom fern mater som handlinger vurderes pa; 1) pa­
krevd, 2) anbefalt, 3) tillatt, 4) uensket, og 5) forbudt (Lewis 1994: 5 i Johns­
dotter 2002: 63). Surma regnes som 2) anbefalt, ikke 1) pakrevd. Ifelge Talle
(2006) ser de fleste somaliere i vestlige land pa infibulasjon som en avleggs
tradisjon, mens mange av dem kan tenke seg a Iorrserre med sunna. Surma er
definisjonsmessig et rnindre inngrep (i realiteten klitoridektomi if0lge klini­
kere, skriver Talle). Surma er arabisk og betyr pa profetens vis, altsa en hand­
ling som ikke er obligatorisk, men som har status av en god gjerning, ifelge
Talle (2006: 157).
De unge kvinnene var svsert opptatt av skillet mellom religion og tradisjon,
men de sa det slik at tradisjonen foreskriver infibulasjon, mens religionen fore­
skriver sunna. "De fleste folk kan tradisjonen, og f0lger den, men vet ikke om
UNGESOMALISKI
religionen, derfor har tradisjone
sa er det religionen som f0lger IT
nene. Nesten samtlige av de ungl
det var i trad med religionen.
Ortodoks islam foreskriver i
sjonelle infibulasjons-Iorrnen so
mange muslimske grupper i EUI
slike ureligiese skikker, skriver T:
det ikke er mulig a skille mellom
i troen pa at det var et religiest
sammenhengen var en feilslutnil
av kvinner i eksil er en seken et
somaliske fellesskapet, og idem
gjere seg fra i alle fall de rnest ra
Ornskjering av kvinner pral
praktiseres kvinnelig omskjering
limske l:erde har sendt ut ulike I
mer praksisen (sarlig infibulasjor
og til og med fremmer det som e
Abdel-Salam 1999). En sperresk
i London viste at mange av kvi
if0lge islam, og denne forestillin
nere a ornskjere egne detre (Mo
sammenheng mellom a rapporte
oppseke religiose begivenheter a
detre. Studien viste imidlertid at
ar i mindre grad var for omskje
ornskjzring formidlet av islamsl
unge menno
I samralegruppen var bade (
lige hjeIperen rydelige pa at oms
eldre kvinnen understreket at det
forbudt (haram), og at den derti
at religionen sier at man ikke sk
gion og kultur, Nar folk bruker
scar i Koranen. Hun hadde derfi
a lsere fra Koranen kunne man I
UN
UNGE SOMALlSKE KVINNER SNAKKER OM OMSKJJERING
mer de deltok i samtalegruppen. Pa
rt om hvordan synet deres hadde en­
dde de ikke nok kunnskap, mens na
er farlig med omskjaring", sa en av
it jeg meg til den gamle tradisjonen,
jeg rotalt irnot". De unge kvinnene
re om loven mot ornskjering og om
iker, og om organisasjoner som job­
.m helse, var Here enige i.
nerter og helsemessige konsekvenser
:ringen omtalt som en grusom tradi­
r, noe som skjedde i Somalia. Om­
idisjonell praksis. Parallelt med dette
annen fortolkning i andre samrnen­
m f0r og na ble mest utydelig, var re­
123
religionen, derfor har tradisjonen tart over, men nar jeg dor og ligger i graven
sa er det religionen som f0lger meg, ikke tradisjonen", sa en av de unge kvin­
nene. Nesten samtlige av de unge kvinnene var enige i at sunna var greit, fordi
det var i trad med religionen.
Ortodoks islam foreskriver ikke omskjzring, og i alle fall ikke den tradi­
sjonelle infibulasjons-formen som somalierne praktiserer. Tvert imot er det
mange muslimske grupper i Europa som ser ned pa afrikanske muslimer for
slike ureligiese skikker, skriver Talle (2006: 156). Mange steder i Somalia, der
det ikke er mulig a skille mellom tradisjon og religion, ble ornskjeringen gjort
i troen pa at det var et religiesr pabud. Bare de heyeste skrifrl.erde visste at
sammenhengen var en feilslutning, papeker Talle. Hun mener at islamisering
av kvinner i eksil er en seken etter, eller forming av, en identitet ut over det
somaliske fellesskapet, og i denne prosessen er det gode muligheter for a fri­
gj0re seg fra i aile fall de mest radikale formene for kvinnelig ornskjering.
Omskjering av kvinner praktiseres ikke i alle muslimske land, dessuten
praktiseres kvinnelig omskjsering ogsa av kristne i noen deler av verden. Mus­
limske la::rde har sendt ut ulike beskjeder om ornskjering, der noen fordem­
mer praksisen (sserlig infibulasjon), mens noen oppmuntrer sunna-omskjaring
og til og med fremmer det som en religies plikt (Wassef 1998; Abdel-Hadi &
Abdel-Salarn 1999). En sperreskjernaundersekelse av unge somaliske kvinner
i London viste at mange av kvinnene trodde at omskjeering var foreskrevet
if0lge islam, og denne forestillingen hang sammen med en intensjon om se­
nere a omskjere egne derre (Morisson et al. 2004). Hos menn var det en klar
sammenheng mellom a rapportere at de sa religion som svert viktig, der a ofte
oppseke religiose begivenheter og det a ha en intensjon om a ornskjere egne
detre. Srudien viste imidlertid at de som hadde levd i Stor-Brirannia i mange
ar i mindre grad var for omskjsering. Innhytelsen av holdninger og lere om
omskjering formidlet av islamske lrerde sto spesielt sterkt blant nyankomne
unge menno
I samtalegruppen var bade den yngre gruppelederen og den eldre natur­
lige hjelperen tydelige pa at omskjzring ikke er pabudt if0lge Koranen. Den
eldre kvinnen understreket at det var i somalisk tradisjon at man sa klitoris som
forbudt (haram), og at den derfor rna fjernes. Denne kvinnen papekre videre
at religionen sier at man ikke skal skade et menneske, men folk blander reli­
gion og kultur. Ndr folk bruker tradisjon, sier de at det er religion og at det
star i Koranen. Hun hadde derfor, i trad med det Talle skriver, hap om at ved
a lrere fra Koranen kunne man unnga ornskjering. Koranen sier at folk skal
dde at omskja::ring kom fra religio­
r opptatt av at den "stygge" maten a
on fra faraoenes tid, mens "sunna"­
enne omskjeringsvarianren var ikke
lingen medforer ikke riktighet, i og
sorn handlinger vurderes pa; 1) pa­
g 5) forbudt (Lewis 1994: 5 i Johns­
ibefalr, ikke 1) pakrevd. Ifelge Talle
and pa infibulasjon som en avleggs
seg a fortsette med sunna. Sunna er
.aliteren kliroridektomi if0lge klini­
etyr pa profetens vis, altsa en hand­
iar status av en god gjerning, if0lge
,skillet mellom religion og tradisjon,
T infibulasjon, mens religionen fore­
nen, og f0lger den, men vet ikke om
1
124
KATRINE
FANOEN
00 CECILIE THUN
gj0r gode ting mot hverandre, og kvinner har visse rettigheter i Koranen,
mente hun: "Hvis kvinner hadde visst hvor snill Gud er og hvor snill han sier
at mannen skal vsere mot oss, sa ville vi takket Gud hver dag, men mange
kvinner vet ikke sine rettigherer".
Johnsdotter (2002: 129) fremhever at de fleste somaliske kvinner kan stad­
feste nar det var de begynte a tenke annerledes om omskjzring, med andre ord
det eyeblikket da tradisjonen, som inntil da hadde blitt oppfattet som natur­
lig og normal, ble omformet til en kategori som kunne bli gjort til gjenstand
for refleksjon og kritiske spersmal. De unge kvinnene i samtalegruppen var
midt oppe i denne situasjonen der de begynte a kritisere tradisjonen. Derimot
ble de samtidig opptatt av den legitimiteten som Ia i der de oppfattet som re­
ligionens pabud.
De unge kvinnene var opptatt av endringspotensialet som Ia i kunnskap
om religion, men at problemet er at det er for lite kunnskap, og at de selv hel­
ler ikke visste sa mye om religion f0r. "Tradisjonen overbringes fra besteforel­
dre og generasjoner fer, og mange tror at den er viktigere enn religionen",
papekre en av demo Tradisjonen sier at man skal gjere den skadelige formen
for ornskjering. I en slik fremstilling star tradisjon for det ikke-reflekterte,
som man bare gj0r fordi det alltid har blitt gjort slik, mens religion star for et
opplysningspotensial. Ved a lsere om religionens pabud kan man komme vi­
dere.
En av de unge kvinnene forralte en historie om en mann og en kvinne
som var forelsket. De giftet seg. Hun var ikke omskaret pa den" stygge" maten
(infibulasjon), kun "surma". De skulle vsere sammen i huset i syv dager, og sa
skulle det holdes fest etterpa. Men da mannen sa kvinnen, og konstaterte at
hun bare var sunna-ornskarer, ville han ikke ha henne. Han mente at familien
hennes hadde lurt ham, og at hun ikke var jomfru. Familien sa da at han
kunne beholde henne i de syv dagene og skille seg errerpa, sa folk ikke rar vite
om del. Han ville ikke det fordi han mente det ikke var noe vits i del. "Vi i
nabolaget og vennene fikk sjokk. Ingen ville ha henne. Rykret hadde gatt ut",
fortalte den unge kvinnen.
Med denne historien rar den unge kvinnen understreket hva de sosiale
konsekvensene kan vsere av sunna-ornskjering, samtidig som historien mar­
kerer hvor urettferdig dette skillet rnellorn infibulasjon og sunna er; at en sun­
naomskaret kvinne blir sosialt utstett. Historien formidler slik ogsa kanskje en
avstandtagen til det synet som har vsert radende i Somalia, og et enske om a
komme videre.
UNOE SOMALISK
Da de diskuterte religion va
engasjere seg mot infibulasjon
sunna. For a forlate troen pa at
dette blir foreskrevet i islam. C
eller hadith-sitater a vise til son
naturlige hjelperen hadde selv h
ter, men hvis man absolutt skat
kvinnene i gruppen hadde herr
og i Somalia), og imamene sa u
gjeres, mens andre sa at det ka
meds mate.
Noen av kvinnene mente a
andre mente at man kan prakti
De sammenlignet det med ansik
du kan bruke det, men du rna i
av imamer. En av dem fortalre ;
infibulasjon, men imamen i SOl
Tre av de unge kvinnene gikk I
imamen der hadde leert dem fj
("djevelen sover i neglene"), 2)
kjennshar, 4) ta bort barren og ,
a sy vagina helt igjen, er ikke g:
mer litt blod (sunna-ornskjerir
har imamen sagt, Han har ogsa
Flere av de unge kvinnene
here pa hva imamen sa, og nar i
here pa de som jobbet pa PMV
tid i Norge, og hadde ingen ann
viktigste fortolkningsrepertoam
mest i rrad med islam. I deres 0
verdige som forvaltere av hva so
derne pa sin side uttrykte engs
andre unge norsksomaliske kvit
gi0s oppdragelse. De var ogsa be
ranskoler sa forskjellige ting. I .
religionens pabud, og hva som
til at de mer sekulariserte unge I
UNGE SOMALISKE KVINNER SNAKKER OM OMSKJiERING
har visse rettigheter i Koranen,
snill Gud er og hvor snill han sier
ikket Gud hver dag, men mange
125
Da de diskuterte religion var det tydelig at de unge kvinnene godt kunne
engasjere seg mot infibulasjon, mens de i mindre grad var motstandere av
sunna. For a forlate troen pa at sunna er nedvendig, matte de se at selv ikke
dette blir foreskrevet i islam. Gruppelederne hadde imidlertid ingen Koran
eller hadith-sirarer a vise til som kunne morbevise at sunna var pabudr. Den
naturlige hjelperen hadde selv herr imamer si at man ikke skal ornskjere jen­
ter, men hvis man absolutt skal gj0re det, sa rna man "bare ra litt". De unge
kvinnene i gruppen hadde herr ulike imamer snakke om dette (bade i Norge
og i Somalia), og imamene sa ulike ting: Noen sa at "sunna"-ornskjering rna
gjeres, mens andre sa at det kan gj0res. Noen sa at man rna f0lge Muham­
meds mate.
Noen av kvinnene mente at "sunna' beryr at det er obligatorisk, mens
andre mente at man kan praktisere "sunna' omskjzring, men man rna ikke.
De sammenlignet det med ansiktsplagg (sorn hun ene brukte): Det er "surma":
du kan bruke det, men du rna ikke. De unge kvinnene hadde herr ulike ting
av imamer. En av dem fortalte at lillesesteren hennes skulle bli omskarer ved
infibulasjon, men imamen i Somalia sa: ""sunna" for bade jenter og gutter".
Tre av de unge kvinnene gikk pa samme koranskole i Norge. De fortalre at
imamen der hadde lsert dem fern pabud de matte f0lge: 1) klippe neglene
("djevelen sover i neglene"), 2) barbere bort har under armene, 3) barbere
kjennshar, 4) ra borr barten og 5) "sunna' ornskjering. Infibulasjon; det vii si
a sy vagina helt igjen, er ikke greit, men man rna skjare sa mye at det kom­
mer litt blod (sunna-ornskjering). "Ellers aksepterer ikke Gud nar du ber",
har imamen sagt. Han har ogsa fortalt hvor i Koranen dette star.
Flere av de unge kvinnene i gruppen uttrykte at de kun var villige til a
here pa hva imamen sa, og nar imamen sa at "surma' var greit, sa ville de ikke
here pa de som jobbet pa PMV. Noen av disse unge kvinnene hadde vrert kort
tid i Norge, og hadde ingen annen skolegang fra Somalia enn Koranskole. Det
viktigste fortolkningsrepertoaret for dem var derfor det som de oppfattet som
mest i trad med islam. I deres eyne var ikke gruppelederne pa PMV like tro­
verdige som forvaltere av hva som var riktig i trad med religionen. Gruppele­
derne pa sin side uttrykte engstelse for at disse unge kvinnene ville forvirre
andre unge norsksomaliske kvinner, som ikke hadde hart en like streng reli­
gi0s oppdragelse. De var ogsa bekymret over at de religiose lereme pa ulike ko­
ranskoler sa forskjellige ting, I og med denne usikkerheten over hva som er
religionens pabud, og hva som ikke er det, blir det if0lge gruppelederne lett
til at de mer sekulariserte unge kvinnene som har bodd mange ar i Norge til­
:fleste somaliske kvinner kan stad­
es om ornskjering, med andre ord
l hadde blitt oppfattet som natur­
som kunne bli gjort til gjenstand
~e kvinnene i samtalegruppen var
te a kritisere tradisjonen. Derimot
1 som Ia i det de oppfattet som re­
lngspotensialet som la i kunnskap
or lite kunnskap, og at de selv hel­
.isjonen overbringes fra besteforel­
den er viktigere enn religionen",
n skal gjere den skadelige formen
tradisjon for det ikke-reflekterce,
gjort slik, mens religion star for et
anens pabud kan man komme vi­
storie om en mann og en kvinne
ceornskaret pa den"stygge" maten
: sammen i huset i syv dager, og sa
men sa kvinnen, og konstarerte at
e ha henne. Han mente at familien
oar jomfru. Familien sa da at han
.illeseg etterpa, sa folk ikke rar vite
:e det ikke var noe vits i der, "Vi i
e ha henne. Ryktet hadde gatt ur" ,
innen understreket hva de sosiale
ring, samtidig som historien mar­
.nfibulasjon og sunna er; at en sun­
orien form idler slik ogsa kanskje en
dende i Somalia, og et enske om a
1
126
KATRINE FANGEN OG CECILIE THUN
passer seg de nyankomne unge kvinnene, som de oppfatter som mer religiest
skolert.
Imidlertid kan utviklingen av disse unge kvinnenes holdninger like gjerne
ga den andre veien. Johnsdotter (2002: 175) fant ogsa blant sine informanter
i Sverige at religion var det som var mest avgjerende for de somaliske kvin­
nenes syn pa ornskjering i eksil, men blant hennes informanter var de fleste
blitt overbevist om at islam forbad ornskjering, ogsa sunna. Hun skriver at
mens noen verdier bevares i eksil, som betydningen av ;crbarhet hos unge
ugifte kvinner; sa er det andre verdier som endres, og da serlig holdningene
til omskjaring. Disse holdningene vurderes pa ny gjennom et filter av reflek­
sjon over Islam, og denne prosessen f0rer til endring, hevder Johnsdotter. En
urbredt forestilling om at islam krever at unge kvinne skal omskjzres har blitt
endret til en overbevisning om at Gud forbyr enhver skade pa det underver­
ket han har skapt, inkludert drastisk endring av jenters kjonnsorganer,
Ifelge Christine Jacobsen (2002) er spersmal om kvinners rettigheter og
stilling i islam en viktig del av dagens islamske diskurs, og islam er et sentralt
aspekt ved konstruksjon og forhandlinger om kjenn som utspiller seg i is­
lamske rniljeer som unge muslimer i Norge tar del i. Skillet mellom "sann
islam" og "kulturelle tradisjoner" star sentralt innenfor denne diskursen, og
lesningen pa spersmalet om kvinneundertrykkelse er derfor a bli bedre mus­
limer, a leve etter sann islam, snarere enn a forkaste religionen.
Diskusjonene i samtalegruppen om Islams syn pa kvinnelig omskjsering
var opphetede og pa mange mater uforsonlige, spesielt nar det kom til syner
pa "surma' versus "infibulasjon". De ga aIle inntrykk av a onske a vzre gode
muslimer, men deres tolkninger av islam pa dette punkret var forskjellig. De
opphetede diskusjonene ryder pa at sterke overbevisninger, men ogsa forvir­
ring og sinne over at sannheter man har tart for gitt blir gjenstand for disku­
sjon og problematisert av andre med samme tro.
Uvisshet i forholdtil giftemal
Uvisshet over hva menn eventuelt mener og hva de ensker i forhold til den
kvinnen de skal gifte seg med, preget de unge kvinnene i samtalegruppen. De
hadde mett bade menn sorn ville at kvinner skal vsereomskaret, og menn som
ikke ville det. "Noen synes omskjzring er bra fordi da vet de hva jenta har
gjort f0r. Andre synes ikke det er bra. De ville tatt med kona tillegen for a apne
UNGE SOMALISKE
opp". Andre av de unge kvinnen
gutter synes omskjering er bra. [
sorn er ornskaret". De ensidige e
unge mennene nettopp ikke vil l
te de sp0r om er: 'Er du ornskare
Talle (2006) skriver at mangl
med infibulerte kvinner pa grun
derfor heller vil gifte seg med SOl
kevel er det mange som fortsattel
omskaret kvinne, skriver hun. Rf
omskjseringen, fordi de ikke kan .
kan spille inn, er dersom de ikke
Somalia noen gang. Dersom de te
det kanskje vsere noen som f0ler
I en statistisk undersekelse av I
i England (Morison et aI. 2004) ko
seg med en omskaret kvinne, men
enske at de giftet seg med en om
mennene rapporterte at de ikke vi
tidig opplevde de at deres egne forel
skarer. I og med den respekren det
eldre generelt) blant sornaliere, kar
a f0lge foreldre og andre eldre 80m
res det med i studien. Derfor men
frem med budskap mot omskjeri
kjempelse av praksisen mane paga
Johnsdotter (2002: 154) har ~
mellom utsagn om hva somaliske
fikke somaliske menn; menn som
har sin grunnlag i relasjonen rnell,
N ar de unge kvinnene referertil at :
viser de med andre ord til et genere
ternaer, som er del av en seksuell ic
sra forholdet mellom kvinner og n
De unge kvinnene i samtalegr
menns holdninger. De ensket at r
innse problemene og konsekven
I(
om de oppfatter som mer religiest
;ekvinnenes holdninger like gjerne
5) fant ogsa blant sine informanter
avgjerende for de somaliske kvin­ It hennes informanter var de flesre
<ering, ogsa sunna. Hun skriver at
erydningen av <Erbarhet hos unge
I endres, og da s<Erlig holdningene
s pa ny gjennom et filter av reflek­
il endring, hevder Johnsdotter. En
1gekvinne skal omskjzres har blitt
byr enhver skade pa det underver­ Ilgav jenters kjennsorganer,
arsmal om kvinners rettigheter og
iske diskurs, og islam er et sentralt
. om kjenn som utspiller seg i is­
ge tar del i. Skillet mellom "sann
ralt innenfor denne diskursen, og
rykkelse er derfor a bli bedre mus­ forkaste religionen.
ams syn pa kvinnelig omskjering
lige, spesielt nar det korn til synet
e inntrykk av a enske a vsere gode
a dette punkret var forskjellig. De
overbevisninger, men ogsa forvir­
n for gitt blir gjenstand for disku­ Ie tro.
>g hva de ensker i forhold til den
ge kvinnene i samtalegruppen. De
skal vsereornskaret, og menn som
bra fordi da vet de hva jenta har
e tan med kona tillegen for a apne
UNGE SOMALISKE KVINNER SNAKKER OM OMSKJJERING
127
opp". Andre av de unge kvinnene hadde mer ensidige erfaringer: "Sornaliske
gutter synes omskjering er bra. De synes de er t0ffe menn hvis de rar en kone
som er ornskarer". De ensidige erfaringene gikk ogsa den andre veien, at de
unge mennene nettopp ikke vil ha unge kvinner som er ornskaret: "Det f0rs­
te de sp0r om er: 'Er du omskaret?'. Hvis jenta svarer 'ja' leper de sin vei",
Talle (2006) skriver at mange somaliske menn i London ikke vil gifte seg
med infibulerte kvinner pa grunn av deres "edelagte kjennsorgan", og at de
derfor heller viI gifte seg med somaliske kvinner som er vokst opp i eksil. Li­
kevel er det mange som fortsatt er usikre pa om noen vil gifte seg med en ikke­
omskaret kvinne, skriver hun. Resultaret er at mange velger a ikke tematisere
omskjzringen, fordi de ikke kan vite hva andre mener. Et annet moment som
kan spille inn, er dersom de ikke helt sikkert vet om de skal flytte til bake til
Somalia noen gang. Dersom de tenker seg muligheten for a vende tilbake, kan
det kanskje vsere noen som f0ler det tryggest a ornskjere detrene.
I en statistisk undersekelse av holdninger og praksis i forhold til omskjzring
i England (Morison et al. 2004) kom det frem at 28 % av mennene ikke ville gifte
seg med en om skarer kvinne, men at de samtidig opplevde at deres foreldre ville
enske at de giftet seg med en omskaret kvinne. 10 % av kvinnene og 14 % av
mennene rapporterte at de ikke ville omskjere sine fremtidige detre, men sam­
tidig opplevde de at deres egne foreldre ville enske at deres jentebarnebarn ble om­
skarer, log med den respekten det tradisjonelt er vanlig a vise overfor foreldre (og
eldre generelr) blant somaliere, kart de unge somalierne lett f0le seg forpliktet til
a felge foreldre og andre eldre somalieres onsker heller enn sine egne, konklude­
res der med i studien. Derfor mener forfatterne at dersom man ikke klarer a na
frem med budskap mot omskjaering ogsa overfor de eldre generasjoner, vil be­
kjempelse av praksisen matte paga over flere generasjoner fremover.
johnsdorter (2002: 154) har funnet en generell tendens til at det er forskjell
mellom utsagn om hva somaliske menn generelt mener og beskrivelser av spesi­
fikke somaliske menn; menn som fedre og ektefeller. Hun mener diskrepansen
har sin grunnlag i relasjonen mellom en seksuell ideologi og faktiske erfaringer.
Nar de unge kvinnene referer til at somaliske menn foretrekker ornskarne kvinner,
viser de med andre ord til et generelt syn blant somaliere, en offentlig diskurs om
temaet, som er del av en seksuell ideologi som rettleder folk nar det gjelder a for­
sta forholdet mellom kvinner og menn i det somaliske samfunnet.
De unge kvinnene i samtalegruppen var opptatt av betydningen av a endre
menns holdninger. De ensket at menn skal ra l<Ere mer om smertene, at de skal
innse problemene og konsekvensene, ellers blir det vanskelig a jobbe imot.
128
KATRINE FANGEN OG CECILIE THUN
Noen av de unge kvinnene mente at selv om menn far here om srnertene, vil
de Iortserre likevel, fordi "det er menn som vil dette her". Men menn far ogsa
vondt under samleie de f0rste gangene. Derfor var det en av de unge kvin­
nene som trodde at: "Ndr de forsrar sitt problem, vil de ogsa forsta kvinnenes
problem". Flere av de unge kvinnene var opptatt av at kvinner og menn matte
ga sammen for a fa slutt pa praksisen.
Tidligere hadde PMV kjennsblandende omskja:ringssamtalegrupper. I be­
gynnelsen var det vanskelig for unge kvinner og menn a snakke sam men om
ornskjsering. Ferst hadde de egne grupper for hver av kjennene, og sa korn de
sam men. Noen unge menn skjonre ikke hvorfor de skulle snakke om om­
skja:ring, fordi det handler jo ikke om demo "Det er ikke van problem", var
det noen som mente. Ifelge de unge kvinnene i denne gruppen hadde kvin­
nene vsert standhaftige, og de skarn met seg ikke. Etter hvert torde de a snakke
om ornskjering pa et mete sammen med unge menn, og de sa til dem at de
trengte deres hjelp til a stoppe dette, og at de rna sra sammen og ha et felles
mal. Etter hvert var det mange ting som forandret de unge mennenes hold­
ninger; de herte om konsekvensene av ornskjering; daglige problemer som
ryggsmerter, smerter i hofter og beina, menstruasjonssmerter, problerner ved
fedsel, barnleshet, De unge mennene matte ta stilling til hva de ville synes
om a vsere gift med en kone med mye smerter, og eventuelt a ikke kunne fa
barn (i og med at mange omskarede kvinner blir barnlese),
Pa det ene meter da de unge kvinnene i samtalegruppen fikk se en film
mot ornskjering, var de overrasket over en somalisk mann pa filmen som sa
sa tydelig at han var imot ornskjering. En av kvinnene likte godt at mannen
snakket om at han ikke ville ha en omskarer kone og at menn rna ta initiativ,
En annen var forbauset over at mannen sa at omskjzring er skadelig og at det
ikke er godt ved f0rste samleie. Flere av kvinnene var enige i at der var bra at
menn snakker hoyt og tar initiativ til a stoppe det.
I Somalia er det ikke vanlig for kvinner a snakke apent med menn om
kropp og seksualitet (Abdalla 1982). If0lge Johnsdotter (2002: 175) er man­
gelen pa dialog mellom kvinner og menn om ornskjering en av de viktige hin­
drene for endring. Hun skriver at menn er generelt passive nar det gjelder
dette temaet, i og med at det sa intimt assosieres med kvinner. En mann som
"stikker nesen sin" borti dette temaet risikerer a bli stemplet, og de som ter det
meres med motstand, hevder hun.
Dette inntrykket gjenspeiles ogsa i utsagnene fra de unge kvinnene i sam­
talegruppen. De var enige i at det var viktig at ogsa menn visste om proble-
UNGE SOMALISK
mene med omskjering, for a ku
a snakke med menno Det kom ti
derfor ville jeg ikke gjort det".
egen (fremtidig) ektemann. Nal
nene villig til a bade snakke ill
vendig. Noen av dem sa at de ik
sa de ville snakket med mannen
forstar, ville de ikke la ham best
Jeg ville forklart det hvis han viII
ste samleie; selv med hjelpemid
datteren, ville jeg ikke hert pa ]
Noen av de unge kvinnene hac
dem om omskjering, De sa: "D
Det er rydelig at kvinnene ser c
seg mot omskjzring, og ser det ~
kjempe praksisen. For de unge 1
synes, i og med at det har konse
ekrernake, For disse unge kvinn
er det ogsa viktig at menn godts
samtidig ensker stette fra fremt
detre (i hvert fall ikke infibulasj
kan skape sarbarhet for kvinnen
ledsager.
Omskjering som brudd pa t
I Norge er omskjering forbudr"
neskerettighetene, som det ogsa
tere ogsa i afrikanske land (Tall
kvinnegrupper som argumentei
hetstankegang.
I de unge kvinnenes Iortell:
vant med at ornskjering tas for
teres, men ogsa kreves. Da blir c
I,j
un menn far here om smertene, vil
vii dette her". Men menn far ogsa
)erfor var det en av de unge kvin­
oblem, vii de ogsa forsra kvinnenes
)ptatt av at kvinner og menn matte
I
e omskja:ringssamtalegrupper. I be­
ier og menn a snakke sammen om
tor hver av kjennene, og sa kom de
hvorfor de skulle snakke om om­
n. "Det er ikke vdrt problem", var
rene i denne gruppen hadde kvin­
ikke. Etter hvert torde de a snakke
unge menn, og de sa til dern at de
t de rna sta sammen og ha et felles
orandret de unge mennenes hold­
nskjering, daglige problemer som
nstruasjonssmerter, problemer ved
tte ta stilling til hva de ville synes
erter, og eventuelt a ikke kunne fa
er blir barnlese).
e i samtalegruppen fikk se en film
I somalisk mann pa filmen som sa
av kvinnene likte godt at mannen
et kone og at menn rna ta initiariv,
at omskjering er skadelig og at det
innene var enige i at det var bra at
ppe det.
rer a snakke apent med menn om
eJohnsdotter (2002: 175) er man­
rn omskja:ring en av de viktige hin­
er generelt passive nar det gjelder
rsieres med kvinner. En mann som
rera bli sternplet, og de som tor der
Lgnene fra de unge kvinnene i sam­
ig at ogsa menn visste om proble-
UNGE SOMALISKE KVINNER SNAKKER OM OMSKJiERING
129
mene med omskjering, for a kunne forebygge. Samtidig syntes de det var flaut
a snakke med menno Det kom til umykk i utsagn som "da tror de at jeg er gal,
derfor ville jeg ikke gjort det". Litt annerledes stilte de seg til a snakke med
egen (fremtidig) ektemann. Nar det gjaldt deres egne detre, var de unge kvin­
nene villig til a bade snakke rned, og yte motstand mot mannen, hvis ned­
vendig. Noen av dem sa at de ikke ville herr pa mannens mening, mens andre
sa de ville snakket med mannen og prevd a fa ham til a forsra. Hvis han ikke
forstar, ville de ikke la ham bestemme:
Jeg ville forklart der hvis han ville ornskaret datteren, og bedt han tenke pa vart f0r­
ste samleie; selv med hjelpemidler gjer det vondr, Hvis han forrsatt ville ornskjere
datteren, ville jeg ikke herr pa ham.
Noen av de unge kvinnene hadde erfart at unge menn ikke ville prate med
dem om omskjering. De sa: "Det er ikke min sak. Snakk med andre darner".
Det er tydelig at kvinnene ser det som positivt at gutter og menn engasjerer
seg mot omskjering, og ser det som vesentlig ogsa hvis det skal bli mulig a be­
kjempe praksisen. For de unge kvinnene er det viktig hva menn pa egen alder
synes, i og med at der har konsekvenser for kvinnene nar de skal finne seg en
ekrernake. For disse unge kvinnene, som alle utenom en allerede er ornskaret,
er det ogsa viktig at menn godtar kvinner sorn er ornskaret, selv om kvinnene
samtidig ensker stette fra fremtidig partner pa at de ikke skal ornskjsere sine
detre (i hvert fall ikke infibulasjon). Derre skaper et motsetningsfylt krav, som
kan skape sarbarhet for kvinnene i prosessen knyttet til det a finne seg en livs­
ledsager.
Omskjt£ring som brudd pa loven og mot menneskerettighetene
I Norge er omskjering Iorbudt", og det blir ogsa sett som et brudd mot men­
neskerettighetene, som det ogsa blir i mange andre vestlige land, og stadig of­
tere ogsa i afrikanske land (Talle, 2006: 141). Ogsa i Somalia er det enkelte
kvinnegrupper som argumenterer mot omskja:ring ut fra en menneskerettig­
hetstankegang.
I de unge kvinnenes fortellinger i samtalegruppen, ser det ut til at de er
vant med at ornskjsering tas for gitt, at der ikke diskuteres og ikke bare aksep­
teres, men ogsa kreves. Da blir overgangen stor, Som Talle (2006) sier det: mi­
130
KATRINE FANGEN OG CECILIE THUN
grasjon fra ornskjeringspraktiserende ornrader i S0r til land i nord har plassert
kvinnelig omskjzring i nye kulturelle og politiske universer. I den vestlige ver­
den er ornskarne kvinner en "anomali", deres amputerte kjennsorganer er et
levende eksernpel pa en uopplyst fortid som Europa har frigjort seg fra. En
kvinnelig ornskjering utfart etter migrasjon til Europa vil vsere en kriminell
handling.
Den norske loven mot omskj.ering tilbyr et strengt fortolkningsrepertoar,
som man ikke kan ga utenorn, uren at det potensielt rar store konsekvenser.
Men samtidig tilsier ikke aksept av lovverket at man er enig i det loven sier.
Dette var ogsa synlig i de unge kvinnenes respons pa lovgivningen. De ga en
litt passiv og pragmatisk definert aksept av loven mot omskjering. De ga ut­
trykk for at det var viktig a respektere loven, slik at man ikke "rar problemer
senere i liver", og at "vi bor her fordi der er krig i vart eget land, og da rna vi
respektere lovene og reglene her". Et par ga uttrykk for at de syntes atte ars
straff var for strengt. Kun en av de unge kvinnene sa at hun var glad for loven
og ogsa for menneskerettighetene. Hun ville bruke kunnskapen om dene til
a hjelpe mennesker og informere videre.
De unge kvinnene hadde altsa ikke noe imot loven, men bortsett fra en av
dern, var det heller ingen som omfavnet den. De var mest opptatt av at ndr den
fantes, var der viktig at man fikk tilstrekkelig informasjon om den nar man
kom inn i lander. johnsdorrer (2002: 141) mener at loven mot omskjzring (i
Sverige) kan fungere som et "vippepunkt" i forhold til holdninger mot om­
skjsering fordi den bade forer til ekt generell kunnskap om praksisen og at den
fikk flere svenske somaliere til a endre holdning raskere etter ankomst til lan­
del.
I neste del skal vi se hvordan de unge kvinnene reflekterer rundt det a be­
kjempe ornskjering, og da ser vi ogsa at de tror at der som skal til for a be­
kjempe ornskjering i Somalia, er at det blir forbudr og at de religiose lederne
ogsa gar imot del. Med andre ord har kvinnene tro pa virkningen av lovgiv­
ning ogsa.
Endrede holdninger ogenske om endring
De unge kvinnene rernatiserte endring som noe de onsker fordi de bor i Norge
na, men hadde de fortsatt a bo i Somalia, sa hadde de omskarer sine egne
detre. De hadde altsa endret standpunkt fordi de har migrert, men det var
UNGE SOMALISKE
ikke helt klart om de ogsa virkeli]
stillingen var mer pragmatisk; en
net de bor ina. Noen ra av de u
onsket noen form for ornskjerin
positive til sunna, og kunne kan
omskarer. Men infibulasjon ens]
I [ohnsdotters (2002: 182) d
ring blant somaliere i Sverige, k
nar det gjaldt endrede holdninge
Motiver for omskjrering av jenter
i Somalia
En erfaring av
a bli
omskaret som
den "normale" eller "naturlige"
tilstanden
En overbevisning om at Islam '
krever omskjering
En frykt for at datteren vii bli avvist
ved ekteskapsinngaelse (hvis hun
ikke er omskaret)
Det faktum at praktisk talt aile jenter
blir ornskaret, gjer at en ikke­
ornskaret jente blir stigmatisert
Vi ser lignende tendenser blant (
fra at de forelepig ikke har komm
foreskriver ornskjering. Blant d
mange ar i Norge, og gatt pa nor:
Dette bekrefter funn i andre stu
maliere i eksil: at jo mer integre
(Morison et al. 1998; johnsdoru
IN
rader i ser til land i nord har plassert
ioliriske universer. I den vestlige ver­
leres amputerte kjennsorganer er et
sorn Europa har frigjon seg fra. En
ion til Europa vil vare en kriminell
byr et strengt fonolkningsrepenoar,
potensielt far store konsekvenser.
rket at man er enig i det loven sier.
i respons pa lovgivningen. De ga en
LV loven mot omskja:ring. De ga ut­
'en, slik at man ikke "far problemer
er krig ivan eget land, og da rna vi
ga uttrykk for at de syntes atte ars
vinnene sa at hun var glad for loven
'ille bruke kunnskapen om derre til
et
UNGE SOMALISKE KVINNER SNAKKER OM OMSKJlERING
131
ikke helt klan om de ogsa virkelig hadde endret holdning eller om denne inn­
stillingen var mer pragmatisk; en tilpasning til lover og normer i det samfun­
net de bor ina. Noen fa av de unge kvinnene var mer tydelige pa at de ikke
ensket noen form for ornskjering, heller ikke sunna, mens Hertallet var mer
positive til sunna, og kunne kanskje til og med ha latt sine detre bli sunna­
omskaret. Men infibulasjon ensket de aile a bekjempe.
I johnsdotrers (2002: 182) doktoravhandling om holdninger til ornskjse­
ring blant somaliere i Sverige, kom hun frem til f0lgende generelle tendens
nar det gjaldt endrede holdninger:
I
Motiver for omskjrering av jenter Endrede holdninger i Sverige
i Somalia
En erfaring av
a bli
I
ornskaret som "Normaliteten" I "naturligheten" ved tilstanden blir
den "normale" eller "naturlige" stilt spersmal ved
tilstanden
I
Imuslimer) som ikke omskjeerer sine detre: Retleksjon
En overbevisning om at Islam Samhandling med andre muslimer (sierlig arabiske
e imot loven, men bortsett fra en av
n, De var mest opptan av at nar den
{elig informasjon om den nar man
I mener at loven mot omskjering (i
" i forhold til holdninger mot om­
:11 kunnskap om praksisen og at den
dning raskere etter ankornst til lan­
krever omskjeering
omkring Islam og ornskjeering
En frykt for at datteren vii bli avvist
Endrede ekteskapsmanstre: Mer vanlig at unge
ved ekteskapsinngaelse (hvis hun
mennesker kjenner hverandre fer de gifter seg.
ikke er omskaret)
Fremtidige ektemenn kan finnes blant somaliske menn
som har vokst opp i vestlig eksil
Det faktum at praktisk talt aile jenter I Sverige er jenter generelt ikke omskaret; hvis en jente
kvinnene reflekterer rundt det a be­
blir ornskaret, gjer at en ikke­
er omskaret blir det hun som avviker fra de tleste av
de tror at det som skal til for a be­
ir forbudt og at de religiose lederne
nnene tro pa virkningen av lovgiv­
omskaret jente blir stigmatisert
sine venner
»«
1 noe de
ensker fordi de bor i Norge
a, sa hadde de ornskaret sine egne
fordi de har migren, men det var
En dyp frykt for svenske autoriteter og risikoen for
a
miste foreldreretten for sine bam
Vi ser lignende tendenser blant de unge kvinnene i samtalegruppen, bortsett
fra at de forel0pig ikke har kommet dit hen at de er overbevist om at Islam ikke
foreskriver ornskjering. Blant de kvinnene vi har intervjuet som har bodd
mange ar i Norge, og gatt pa norske skoler, er imidlertid dette synet vanligere.
Dette bekrefter funn i andre studier av holdninger til omskjering blant so­
maliere i eksil; at jo mer integrert/assimilert, jo mer er de imot ornskjering
(Morison et at. 1998; Johnsdotter 2002: 183).
132
KATRINE FANGEN OG CECILlE THUN
Det a leve i eksil i et vestlig land gj0r at "naturligheten" ved ornskjering ut­
fordres, ny kunnskap om religiose og helsemessige aspekter gjeres tilgjengelig,
noe som johnsdotter (2002: 186) papeker beveger vippepunktet mot den posi­
sjonen der folk innser at omskjering er et darlig valg. Hun vektlegger ogsa det
faktum at der for unge kvinner apner seg nye markeder for fremtidige ektefel­
ler, av menn som har vokst opp i eksil, og som har tilegnet seg synet pa om­
skjzring som en skadelig praksis.
Vi ser at de unge kvinnene i samtalegruppen ikke har vsert lenge nok i
eksil til fullt ut a ha gjennomgart denne endringen, men de er pa vei. De er
enna ikke blitt overbevist om at sunna-omskjering ikke er pabudt if0lge Islam,
men nar det gjelder infibulasjon, har de kommet langt i a bli overbevist bade
om at det ikke er i trdd med religionen, og at det har store helsemessige kon­
sekvenser, De ensker a engasjere seg i bekjempelsen av infibilasjonspraksisen,
De unge kvinnene hadde blandede tanker om mulighetene til endring av om­
skjseringsrradisjonen, men de flesre av dem sa de var blitt motivert til a hjelpe
"vart folk" og forebygge. Mens kvinnene snakket om dette, kom det plutselig
en ung mann inn pa meterornmet, og presenterre seg som onkelen til en av
de unge kvinnene. Hans ;erend var at hun ikke kunne komme pa flere meter.
Etterpa fortalre den naturlige hjelperen at der er ikke f0rste gangen de opple­
ver at unge kvinner ikke rar loy av familien a vsere med pa samtalegruppe om
omskjzring. Den unge kvinnen hadde sarnrykke av moren til a va-re med pa
gruppen, men if0lge onkelen hadde han snakket med moren og na fikk hun
ikke loy. Denne lille episoden underbygget det de unge kvinnene ga uttrykk
for om at det ville vsere vanskelig a ta opp ornskjeringstemaet overfor andre
somaliere, og ogsa overfor egen familie. I neste del skal vi se at kvinnene selv
ogsa sanksjonerer hverandre nar det blir spersmal om ;erbarhet og respektabel
oppfersel.
Andre krav til erbarhet:
Pa fest
Barnes og Boddy (1994) mener det er et paradoks at islams liberale syn pa
seksualitet (i sin alminnelighet) f0lges av en streng kontroll av kvinners sek­
sualiret Of Boudhiba 1985 og Mernissi 1975). Islams syn pa kvinnelig seksu­
aliter som aktiv og lystbetonr, kan imidlertid vsere en av grunnene til at den
rna kontrolleres, og Abdalla (1982) knytter ornskjering til ;ere/skam-kodek­
sen. Hun hevder at ornskjering er en forhandsregel slik at kvinner ikke skal
UNGE SOMALlSKE
bryte normene pa det seksuelle (
Denne skikken representerer salet
Ornskjering er et sterkt uttrykk
nemlig at kvinner og deres kropp
menneskelige samfunnet skriver
Johansen (2007: 25 ff) og T,
dens til at klesdrakt overtar for 01
laway (1992) har papekr berydnii
klesdrakr, som en erklering av ser
tet til moralkodens disiplin, argu
kan ta for gitt at en ung kvinne el
blir klesdrakren langt viktigere fOI
kodene i Norge, og andre vestlige
enn de var i Somalia fm krigen (s
der (1991) hadde somaliere (f0r k
og de fundamentalistiske grupF'
rrakret med skepsis.
Talle (2003, 2006) papeker at
drakt som et vern, slik omskjeri
(2002: 172) beskriver hvordan i:
kvinner i eksil. Hjem blir i eksill
gjentagelse av vanemessig sarnhs
tradisjoner fra hjemlandet, gjernc
yare en f01e1se av en gjennomgae
vern i tider med uro og bekymri:
ligionen (og rradisjonen) egenrlq
ring og klesdrakt for kvinner, vise
kvinner kan ha ulike og noen ga
foreskrevet, slik ogsa McMichael
De unge kvinnene i samraleg
ker niqab (hun bruker sleret SOIT
hun gar ut etter metet), fire brul
(av dem har to sjal kun rundt hare
men de uten hijab viser mer av k
noen ra ganger, er mer moderne
A bruke hijab kan ses som et
nene na lever i et ikke-rnuslimsk
UNGE SOMALISKE KVINNER SNAKKER OM OMSKlJERING
'naturligheren" ved omskja:ring ut­
nessige aspekter gj0res tilgjengelig,
'evegervippepunktet mot den posi­
laclig valg. Hun vektlegger ogsa det
ye markeder for fremtidige ektefel­
som har tilegnet seg synet pa om­
133
bryte normene pa det seksuelle omrader, og dermed edelegge familiens aere.
Denne skikken representerer saIedes en ekstrem form av ere/skam-kodeksen."
Omskja:ring er et sterkt uttrykk for det Seyla Benhabib (2004: 115) skriver,
nemlig at kvinner og deres kropper er den syrnbolsk-kulturelle plass hvor det
menneskelige samfunnet skriver inn sin rnoralske orden.
Johansen (2007: 25 ff) og Talle (2006) papeker at det er en ekende ten­
dens til at klesdrakt overtar for ornskjering i a ivareta kvinners asrbarher. Cal­
laway (1992) har papekt berydningen av at kvinnene bruker et yrre tegn, som
klesdrakt, som en erkla:ring av a:rbarhet. Klesdraktens disiplin er direkte knyt­
tet til moralkodens disiplin, argumenterer hun. I eksil, hvor man ikke lenger
kan ta for gitt at en ung kvinne er ornskaret, i og med at praksisen er forbudt,
blir klesdrakten langt viktigere for a sikre kvinners moral. Felgelig er ogsa kles­
kodene i Norge, og andre vestlige land som somaliere har flyktet til, strengere
enn de var i Somalia f0r krigen (se ogsa johnsdotter 2002: 45). If01ge Helan­
der (1991) hadde somaliere (f0r krigen bret ut) en tendens til a ikke bruke sler,
og de fundamentalistiske gruppene som vokste frem i enkelte byer ble be­
traktet med skepsis,
Talle (2003, 2006) papeker at mange somaliske kvinner i eksil bruker kles­
drakt som et vern, slik omskja:ringen har vaert et vern tidligere. McMichael
(2002: 172) beskriver hvordan islam urgjor et symbolsk hjem for somaliske
kvinner i eksil. Hjem blir i eksil konstruert gjennom rutinepreget praksis, en
gjentagelse av vanemessig samhandling, klesdrakt og minner. Det a ivareta
tradisjoner fra hjemlandet, gjerne begrunnet med religion, blir en mate a be­
yare en f01else av en gjennomgaende trad i livet, og ogsa en kilde til trest og
vern i tider med uro og bekymring. Men de ulike oppfatningene om hva re­
ligionen (og tradisjonen) egentlig foreskriver, bade med henhold til omskj.e­
ring og klesdrakt for kvinner, viser at islam ikke gir en gitt forstaelse, somaliske
kvinner kan ha ulike og noen ganger motstridende forstaelser av hva som er
foreskrevet, slik ogsa McMichael (2002: 173, 181) understreker.
De unge kvinnene i samtalegruppen kler seg alle i sjal og skjert. En bru­
ker niqab (hun bruker sleret som dekker den nedre delen av ansiktet bare da
hun gar ut etter meter), fire bruker hijab, fire har bare et lite sjal rundt haret
(av dem har to sjal kun rundt baret og med knute i nakken). Aile bruker skjert,
men de uten hijab viser mer av kroppens former. En kvinne som er med bare
noen ra ganger, er mer moderne kledd i ettersittende genser og bukse.
A bruke hijab kan ses som et forsok pa a kultivere islam, i og med at kvin­
nene na lever i et ikke-muslimsk samfunn blir dette viktig (Coulter 1997 og
;ruppen ikke har veert lenge nok i
ndringen, men de er pa vei. De er
{ja:ring ikke er pabudt if01ge Islam,
immet langt i a bli overbevist bade
at det har store helsemessige kon­
.mpelsen av infibilasjonspraksisen.
xn mulighetene til endring av om­
sa de var blitt rnotivert til a hjelpe
iakker om dette, kom det plutselig
senterte seg som onkelen til en av
ikke kunne komme pa flere meter,
Iet er ikke f0rste gangen de opple­
. a vare med pa sarmalegruppe om
irykke av moren til a vsere med pa
rakket med moren og na fikk hun
t det de unge kvinnene ga uttrykk
ornskjeringstemaet overfor andre
ieste del skal vi se at kvinnene selv
arsrnal om aerbarhet og respektabel
paradoks at islams liberale syn pa
m streng kontroll av kvinners sek­
75). Islams syn pa kvinnelig seksu­
tid vasre en av grunnene til at den
r omskja:ring til aere/skam-kodek­
landsregel slik at kvinner ikke skal
•
1
134
KATRINE F ANGEN OG CECILIE THUN
Eastmon & Thoren 1996; i Johnsdotter 2002:45). A bruke sler blir et svairr
synlig uttrykk for familien og det etniske miljeets verdier, forventninger og
sosiokulturelle standard, og jenter og kvinner blir saledes sen som lxerere av
gruppens etniske identitet, bade figurativt og bokstavelig (Voe 2002: 243).
Irnidlertid er det ikke bare en etnisk identitet, slik Voe (2002) papeker, men
en religies identitet som delvis innebserer en atskillelse fra den tradisjonelt av­
slappede holdningen til religion i Somalia. Mange kvinner blir mer religiose i
eksil, og som johnsdotter (2002: 46) papeker, blir situasjoner og praksisformer
som var ureflekterte i Somalia, som de daglige innkallingene til bonn, og det
a sende barn til koranskolen, bygger pa reflekterte og motiverte overveielser i
eksil. Pa tross av at sler ikke har vsert utbredt blant kvinner f0r krigen, blir
imidlertid sleret ogsa en etnisk marker, i og med at somaliere (sa godt sorn)
er de eneste afrikanere i Norge som bruker sler (johansen 2006: 16).
Kravet til a:rbarhet i eksil vises ogsa pa andre ornrader, i forhold til nor­
mer for oppfersel og serlig knyttet til fest og dans. Dette kom tydelig frem pa
avslutningsfesten for samtalegruppene:
En au de eldre damene slo pa tromme og alle klappet. fentene byttet pa a synge pa
somalisk. Omtrent aile deltagerne i gruppen og de voksne kvinnene var med og
danset i ring, mens den unge kvinnen som brukte niqab satt og sa pa. Noen dan­
set inne i ringen. Etterpa satt de pa musikk pa stereoanlegget og noen au de unge
og noen au de eldre kvinnene fortsatte a danse. De to og jniste, serlig nar noen
danset ved a bevege rumpa, og vise frem denne. De spilte first noe somalisk mu­
sikk og sa noe r'n'b/hip hop pa engelsk. Da uar det bare de unge kvinnene uten
hijab som danset, men ogsa noen au de eldre kvinnene. En au de unge kvinnene
likte r'nb/hip hop veldig godt, og hun danset heftig. Hun var litt annerledes kledd
enn de andre unge kuinnene, med langt, hvitt skjert, hvite steuletter og tettsittende
ouerdel med olajakke over. Hun hadde sjal rundt hdret, ftstet i en knute i nakken,
og store, runde eredobber. Hun hadde tydelig pyntet seg med kler og sminke. De
f/este andre hadde ogsapyntet seg litt. De med hijab ble oppftrdret til a ta au den
store hijaben og bli med a danse, siden ingen menn uar til stede. Den lange hija­
ben matte nemlig vekk slik at rumpa kunne synes. De unge kvinnene ville ikke uere
med, men et par au dem sa pa og 10 mens de andre danset.
Mens en au de unge kvinnene gikk for a skifte CD, reiste en au de andre unge
kvinneen (som vanligvis bar niqab) seg. Hun hadde ikke niqab foran ansiktet da,
men hun hadde pa seg en stor hijab. Hun hadde uert ute au rommet for a be og
satt na helt bakerst i lokalet. Hun sa at de ikke skulle spille sdnn engelsk musikk
UNGE SOMALISK
og ikke danse sdnn. ''Det erforbu
holder pa slik", sa hun. Den nat
det, men at alle de andre ville he
over f/ertallet.
I denne situasjonen ser vi at a:r~
ikke, og heller ikke bare til klesd
f0rsel og verdier som star i fokl
der usernmelig atferd foregar) l
a tilfredsstille kravene til a:rbarl
til dansen, srninke seg og kle sel
nene sterkt med sornalisk/rnus
slik de defineres i eksil, der beho
i markeringen av avstand fra a:
nord-europeisk frivolitet og sek
Den ene kvinnen signaliser
og sin overholdelse av benne
kvinnen som kler seg utfordren
den ulike maten akle seg pa og
Dette kan ses som en dialogis
innebserer at de gj0r kjenn og .
131) Der de unge kvinnene i sa
sisjoner verbalr, ble det pa feste
setningene i gruppen. Den dai
a:rbar kvinne, som de alle felles
fordrer kategorien. Selv om del
kvinner, og da utfordrer hun
kvinnen derimot stabiliserer Sil
neritualerer. Holdbare effekter (
nses, som kornmentar til en
tegnsettingen gjennom klesbruk
som med den dansende og pyn
ter seg av et tortolkningsrepertr
tegn til Gud om at man er en
168). A bsere terkle regnes son
lelsesverdig, men ikke pabudt..
en god muslimsk kvinne, den a
IN
UNGE SOMALISKE KVINNER SNAKKER OM OMSKJiERING
A bruke sler
blir et sva-rr
: miljeets verdier, forvemninger og
[mer blir saledes sett som bserere av
rt og bokstavelig (Voe 2002: 243).
titer, slik Voe (2002) papeker, men
en atskillelse fra den tradisjonelr av­
. Mange kvinner blir mer religiose i
xer, blir situasjoner og praksisformer
glige innkallingene til benn, og det
flekterte og motiverte overveielser i
bredr blanr kvinner f0r krigen, blir
og med at somaliere (sa godr sorn)
:r sler (johansen 2006: 16).
la andre omrader, i forhold til nor­ og dans. Dette kom tydelig frem pa
W02:45).
135
ogikke dame sdnn. "Deterforbudt ifilge islam, ogdere er ikke muslimer nar dere
holderpa slik': sa hun. Den naturlige hjelperen sa hun respekterte at hun mente
det, men at alle de andre ville here musikk ogdame oghun kunne ikke bestemme
overflertallet.
I denne situasjonen ser vi at xrbarhet ikke bare kobles til a vaereornskaret eller
ikke, og heller ikke bare til klesdrakr (a vaere rildekker); her er der like mye opp­
f0rsel og verdier som star i fokus: Sensuell musikk (sorn assosierer til videoer
der usemmelig atferd foregar) blir for mye for de kvinnene sorn er opptatt av
a tilfredsstille kravene til aerbarhet slik islam foreskriver der, Ved a gi seg hen
til dansen, sminke seg og kle seg uttordrende, bryter enkelte av de unge kvin­
nene sterkt med somalisklmuslimske normer for kvinnelig oppfersel, serlig
slik de defineres i eksil, der behovet for a kultivere islam nettopp gir seg uttrykk
i markeringen av avstand fra alt som forbindes med vesdig og mer spesifikt
nord-europeisk frivolitet og seksuell lessluppenhet.
Den ene kvinnen signaliserer med sin tildekkerhet, sin tilbakerrukkerher
og sin overholdelse av bennerirualene noe ganske annet, enn den andre
kvinnen som kler seg utfordrende og gir seg hen til smektende rytmer. Ur fra
den ulike maren a kle seg pa og oppfere seg pa tegnsetter de ulike betydninger.
Dette kan ses som en dialogisk fremferelse av ulike subjekrposisjoner som
inneb.erer at de gj0r kjenn og seksualitet pa besternte mater (Sraun.es 2004:
131) Der de unge kvinnene i samtalegruppesettingen [remfarre sine ulike po­
sisjoner verbalt, ble det pa festen et mer billedlig uttrykk, som forsterket mot­
setningene i gruppen. Den dansende kvinnen destabliserer posisjonen som
aerbar kvinne, som de alle felles fikk markert da de snakket sammen. Hun ut­
fordrer kategorien. Selv om det ikke er menn til stede, er det eldre somaliske
kvinner, og da utfordrer hun likevel kravene til semmelighet. Den andre
kvinnen derimot stabiliserer sin posisjon ved sin bruk av hijab, og sine ben­
neritualerer. Holdbare effekter er den beste maten a stabilisere pa, skriver Stau­
nses, som kornrnenrar til en av henries informamers terklebruk. Hvis
tegnsettingen gjennom klesbruk forandres, endres ogsa berydningstilskrivelsen,
sorn med den dansende og pyntede kvinnen. Den tildekkede kvinnen benyt­
ter seg av et fortolkningsrepertoar om at det a bsere sjal og dekke sitt har er et
tegn til Gud om at man er en xrbar muslimsk ung kvinne (Staun.es 2004:
168). A bsere torkle regnes som en god gjetning if0lge Islam, det er anbefa­
lelsesverdig, men ikke pabudt. Den ene kvinnen signaliserer saledes at hun er
en god muslimsk kvinne, den andre bryter helt med denne anbefalingen.
~ klappet. fentene byttetpa a synge pa
n og de voksne kvinnene uar med og
•rukte niqab satt ogsapa. Noen dan­
pa stereoanlegget og noen au de unge
tnse. De to ogfniste, stErlig ndr noen
nne. De spilte first noesomalisk mu­
uardet bare de unge kvinnene uten
'e kvinnene. En au de unge kvinnene
:heftig. Hun uarlitt annerledes kledd
tt skjort, hvitesteuletter ogtettsittende
undtharet, ftstet i en knute i nakken,
igpyntet seg med kiter ogsminke. De
sdhijab bleoppfordret til a ta au den
'l menn uar til stede. Den langehija­
vnes. De unge kvinnene villeikke uere
~ andredanset.
skifteCD, reiste en au de andre unge
~ haddeikke niqabforan ansiktet da,
'adde uert ute au rommetfor a be og
:kke skulle spille sdnn engelsk musikk
1
136
KATRINE FANGEN OG CECILlE THUN
Vi ser de samme mekanismene i forhold til det a vzre "kjereste", som av
mange voksne somaliere i Norge forbindes med a vsere "norsk". Dersom en
ung somalisk kvinne blir sett sammen med en mann pa gata, kan hun risikere
a bli stemplet som "norsk" av andre somaliere. Blant en del voksne somaliere
settes det likhetstegn mellom det a oppfere seg "norsk" for en ung kvinne og
det a vsere "hore" (se ogsa Fangen 2006c: 1316). Selv om det a vsere "kjxreste
pa norsk" ikke nedvendigvis inneb.erer a ha sex, kan unge somaliske kvinner
risikere a bli stemplet som "horer" nar de blir observert hand i hand med en
ung mann uten a vsere gift (Thun 2004). Horekategorien brukes i heyeste
grad som stempling ogsa overfor og imellom norske jenter, eller imellom dan­
ske, som Staunees (2004: 249) skriver om i sin studie. De unge danske skole­
jentene er langt mer utsatt for denne stemplingen, enn de muslimske jentene
som de andre "vet" ikke kan bereres pa grunn av sin religion. Religies tilhe­
righet, tegnsatt gjennom bruk av hijab, kan saledes ogsa beskytte mot sternp­
ling. Det er nar de muslimske jentene trakker utenfor de xrbarhetsmarkerende
tegnsettingene at de ogsa kan risikere a fa et horestempel.
Salmela (2004) skriver at rykter og sladder fungerer som effektive midler
for uformell sosial kontroll av unge, ugifte somaliske kvinner. Metaforene
"apen" og "lukket" knyttes til henholdsvis "darlige" og "ordentlige" kvinner.
En ung kvinne demonstrerer sosial og kroppslig apenhet ved a snakke med
menn, ved a ikke dekke til kroppen og ved a oppholde seg uren grunn i det
offentlige rom (sorn anses som en mannlig sfxre). Sernmelig - og "lukket" ­
oppfersel vises gjennom moderat atferd i forhold til menn, ved a dekke til
kroppen og ved a oppholde seg mest mulig i hjemmet (som anses som en
kvinnelig sfxre). Staurues (2004: 151), i sin studie av ungdommer med og
uten ernisk minoritetsbakgrunn, papeker at frykten for sladder og etrerfel­
gende kontroll av egen kroppsfrernferelse er utbredt pa rvers av bakgrunns­
kultur. Forskjellen hun fant, var at det blant de muslimske ungdommene var
de voksnes sladder og foreldrenes xre som ble fokusert pa, var det i historiene
om de dansk etniske unge kvinnene i heyere grad vennegjengens sladder som
var relevant.
Observasjonene fra festen, som gjengitt over, viser at selv pa arenaer der
menn ikke er til stede er det viktig a opptre sernmelig, lukket, for a fremsta
som ordentlig muslim. Og her var det nettopp voksne kvinner til stede, noe
80m gjorde det viktigere for enkelte av de unge kvinnene a overholde normene
for semmelighet, Brudd pa de kjennede normene for akseptabel oppfersel tol­
kes som tegn pa en kvinnes seksuelle urenhet og umoralske oppfersel. Bade de
UNGE SOMALlSKE
unge kvinnene og foreldrene er ~
f0rsel, og dette blir en ekstra bel
og ryktene fungerer som en forn
Slike normer for moderat 0
limske kvinner, men det som er
mene for markering av lukket
oppslutning om de riktige verd
ringen som forsegling mister ve
budt,
Noter
1. 1 realiteten er der mange afrikansk
Djibouti, Sudan, Etiopia, Eritrea, 1
av kvinnene omskaret, mens i Som
ret. Lander er ogsa er av de fa som
klitoris og/eller indre kjennslepper
lepper og til slutr sammensying av d
49).
2. "Narurlige hjelpere" er lekfolk fra I
evne til a samarbeide med fagfolk i
urdannelse, og er i utgangspunkrer
PMV og de har selv erfaring fra mi
3. Se brosjyre pa www.okprosjekt.no
4. Loven ble opprerrer i 1995, men h:
5. Ifelge Abdalla (1982:30) stetrer del
ranens etikk, og spesielt i saker SOl
(modesty). Denne "bluferdigherskr
sjoner som er knyttet til kvinners So
est-Afrika og Midresten. Dette ir
renhet, avsondrethet og bruk av Sl01
polygami, rett til skilsmisse og vikt
Litteratur
Abdalla, Raqiya Haij Dualeh (l~
fibulation ofWomen in AfriCt
Abdel-Hadi, A. & Abdel-Salam
male Circumsiscion, Cairo I
Ahmed, Sadia Musse (2004) '1
IN
UNGE SOMALISKE KVINNER SNAKKER OM OMSKJiERING
old til det a vaere "kjereste", som av
les med a veere "norsk", Dersom en
:d en mann pa gata, kan hun risikere
iliere, Blant en del voksne somaliere
Ire seg "norsk" for en ung kvinne og
1316). Selv om det a vsere "kjereste
ha sex, kan unge somaliske kvinner
: blir observert hand i hand rned en
). Horekategorien brukes i heyeste
om norske jenter, eller imellom dan­
I i sin studie. De unge danske skole­
rplingen, enn de muslimske jentene
:runn av sin religion. Religios tilhe­
an saledes ogsa beskytte mot sternp­
ker utenfor de aerbarhetsmarkerende
. et horesrernpel.
adder fungerer som effektive midler
ifte somaliske kvinner. Metaforene
s "darlige" og "ordentlige" kvinner.
.oppslig apenhet ved a snakke med
ed a oppholde seg uten grunn i det
g sf.ere). Semmelig - og "lukket" ­
i forhold til menn, ved a dekke til
wig i hjernmer (som anses som en
sin studie av ungdommer med og
r at frykten for sladder og enerfel­
: er utbredt pa rvers av bakgrunns­
tnt de muslimske ungdommene var
ble fokusert pa, var der i historiene
ere grad vennegjengens sladder som
137
unge kvinnene og foreldrene er sarbare i forhold til rykter om umoralsk opp­
f0rsel, og dette blir en ekstra belastning for familien i en minoritetssituasjon,
og ryktene fungerer som en form for sosial kontroll (0stberg 2003).
Slike normer for moderat og sernmelig oppfersel er felles for alle mus­
limske kvinner, men det som er s;eregent for somaliere, er nettopp at de for­
mene for markering av lukket oppfersel som gjelder atferd, klesdrakt og
oppslutning om de riktige verdier, blir desto viktigere i eksil fordi ornskje­
ringen som forsegling mister verdi i et samfunn som definerer den som for­
budt.
Noter
I. I realireten er det mange afrikanske land som prakriserer ornskjering av kvinner. I bade
Djibouti, Sudan, Eriopia, Eritrea, Mali, Senegal og Sierra Leone, blir mer enn 80 prosent
av kvinnene ornskarer, mens i Somalia blir sa mange som 98 prosent av kvinnene ornska­
ret. Lander er ogsd et av de Hi som praktiserer infibulasjon, dvs. hel eller delvis fjerning av
klitoris og/eller indre kjennslepper, etterfulgt av skraping eller skjering i de ytre kjonns­
lepper og til slurr sammensying av de to sidene av disse (Talle 2003: 29-31, Johansen 2006:
49).
2. "Narurlige hjelpere" er lekfolk fra ulike kulrurer som ifolge PMV har visr interesse for og
evne til a samarbeide med fagfolk i forhold til a bedre folks helse. De har ikke helsefaglig
utdannelse, og er i utgangspunktet mer eller mindre i samme situasjon som brukerne ved
PMV og de har selv erfaring ITa migrasjonsprosessen.
3. Se brosjyre pa www.okprosjekt.no
4. Loven ble opprettet i 1995, men har sa langt ikke fort til noen domfellelser.
5. Ifolge Abdalla (1982:30) starter det somaliske samfunner generelt islarnske normer og Ko­
ranens etikk, og spesielr i saker som gjelder kvinners sosiale oppfersel og "bluferdigher"
(modesty). Denne "bluferdigherskoden" (modesty code) inneholder et knippe av instiru­
sjoner som et knyttet til kvinners seksualitet og familiens are, og den gjelder i hele Nord­
est-Afrika og Midresren. Derte innebzrer .-erbarhet for og under ekreskap, rrofasrher,
renher, avsondrether og bruk av sler for kvinner, kjennslemlesrelse, jomfrulighet, ekreskap,
polygami, rett til skilsmisse og viktigheten av rettmessige barn.
Litteratur
itt over, viser at selv pa arenaer der
tre sernmelig, lukker, for a fremsta
ttopp voksne kvinner til stede, noe
LOge kvinnene a overholde normene
orrnene for akseptabel oppfersel tol­
let og umoralske oppfersel. Bade de
Abdalla, Raqiya Haij Dualeh (1982) Sistersin Affliction. Curcumcision and In­
fibuldtion ofWomen in Africa. London: Zed Press
Abdel-Hadi, A. & Abdel-Salam, S. (1999) Physicians' Attitudes Towards Fe­
male Circumsiscion, Cairo Institute for Human Rights Studies, Cairo
Ahmed, Sadia Musse (2004) 'Traditions of marriage and the household'. I:
L
138
KATRINE FANGEN OG CECILIE THUN
Judith Gardner og Judy El Bushra (red.): Somalia: The Untold Story, Lon­
don: Pluto Press
Ahmed, Sadia Musse (2007) 'Islam and development: Opportunities and con­
straints for Somalia women' i: Gender and Development 7(1): 69-72
Andersson, Mette (2000) ''Allfive fingers are not the same': Identity work among
ethnic minority youth in an urban Norwegian context. Bergen: Senter for
samfunnsforskning (SEFOS)
Barnes, Virginia Lee og Janice Boddy (1994) Aman. En kvinne fra Somalia
forteller. Oslo: Hjemmets Bokforlag
Bouhdiba, Abdelwahab (1985) Sexuality in Islam. London: Routledge &
Kegan Paul
Bredal, Anja (1998) Arrangerte ekteskap og rvangsekteskap blant ungdom
med innvandrerbakgrunn. Oslo: Kornpetansesenrer for likestilling
De Voe, Pamela (2002) 'Symbolic action: religion's role in the changing envi­
ronment of young Somali women' i: Journal ofrefugeestudies, 15(2): 234­
246
Fangen, Katrine (2002) Tvangsekteskap - en evaluering au mottiltakene, Oslo:
Fafo
Fangen, Katrine (2006a) 'Humiliation Experienced among Somali Refugees
in Norway' ,journal ofRefugee Studies (19) 1: 69-93
Fangen, Katrine 2006b: 'Assimilert, hybrid eller inkorporert i det etniske? Til­
pasning og identifikasjon blant somaliere i Norge' Sosiologisk tidsskrifi, nr, 1
Fangen, Katrine 2006c: 'Stolthet og krenkelse - Somalieres opplevelser av til­
vserelsen i Norge', Tidsskrififor norsk psykologforening, 43(12): 1309-1319.
Fangen, Katrine 2007: 'Citizenship among young adult Somalis in Norway'
Nordic Journal ofYouth Research, nr. 4
Fangen, Katrine 2007: 'Breaking up the Different Constituting Parts of Eth­
nicity - The Case of Young Somalis in Norway' Acta Sociologica, fif. 4
Fangen, Katrine 2007c: 'The need to belong and the need to distance oneself:
Ethnic identification and contra-identification among Somali refugees in
Norway'. I: Joakim Gundel (m.fl.) Somalia: Diaspora and State Reconstitu­
tion in the Horn ofAfrica, London: Adonis & Abbey Publ. Ltd.
Festinger, Leon (with the collaboration of Vernon Allen and Marcia Braden)
(1964) Conflict, decision, and dissonance, London: Tavistock
Helander, Bernhard (2003) The Slaughtered Camel. Coping with Fictitious De­
scent among the Hubeer ofSouthern Somalia. Uppsala Studies in Cultural
Anthropology 34: Acta Universitatis Upsaliensis
UNGE SOMALISKE
Helmius, Gisela (1990) Mogen J
let och ungdomars heterosexuei
Hjelde, Karin Harslef og Fanget
spekt - Somalieres forstdelse
heter' Norsk tidsskrifi for mig;
Jacobsen, Christine M. (2002) :
Norge. Oslo: Unipax
Johansen, R. Elise B. (2002) 'Pa
analysis of pain associated wii
Norway', Medical Antbropola
Johansen, R. Elise B. (2006) Ex
and childbirth - A study of ff
wegian exile, and their healt
mined to the Faculty of Med
Johansen, R. Elise B. (2007): 'E>
their gender? On conceptior
cutting among Somalis in N
Shell-Duncan (eds) (2007) ~
global context, Rutgers Univei
johnsdotrer, Sara (2002) The Cr
Kusow, Abdi M. (2006) 'Migrati.
migrants in North Arnerica'j ,
533-551
Lovgren, Mette (2007) Identifis«
masteroppgave, Institutt for.
i Oslo
Lewis, loan M. (1994) Blood at
Lawrenceville, NJ: The Red ~
McMichael, C. (2002) 'Islam ar
Refugee Studies 15: 171-188
Mernissi, Fatima (1975) Beyond
Muslim Society. Cambridge, 1
pany
Morison, Linda A.; Ahmed Diri
(2004) 'How Experiences an,
Vary According to Age on A
malis in London'. I: Ethnici
~
UNGE SOMALISKE KVINNER SNAKKER OM OMSKJJERING
.): Somalia: The UntoldStory, Lon­
relopment: Opportunities and con­
and Development 7(1): 69-72
"C notthesame':
Identity workamong
'wegian context. Bergen: Senter for
)94) Aman. En kvinne fra Somalia
, in Islam. London: Routledge &
og rvangsekteskap blant ungdom
oetansesenrer for likestilling
religion's role in the changing envi­
-urnal ofrefUgee studies, 15(2): 234­
en evaluering av mottiltakene, Oslo:
perienced among Somali Refugees
19)1: 69-93
eller inkorporert i det etniske? Til­
:ei Norge' Sosiologisk tidsskriJt, nr. 1
else- Somalieres opplevelser av til­
ykologforening, 43(12): 1309-1319.
g young adult Somalis in Norway'
lifferent Constituting Parts of Eth­
Norway' Acta Sociologica, nr. 4
19 and the need to distance oneself:
ification among Somali refugees in
ialia: Diaspora and StateReconstitu­
onis & Abbey Publ. Ltd.
Vernon Allen and Marcia Braden)
'e, London: Tavistock
d Camel. Coping with Fictitious De­
malia. Uppsala Studies in Cultural
psaliensis
139
Helmius, Gisela (1990) Mogen ftr sex?!. Det sexuellt restriktiviserande samhdl­
let och ungdomars heterosexuella gliidje. Uppsala
Hjelde, Karin Harslef og Fangen, Katrine 2006: 'Oppfalging, nrerher og re­
spekt - Somalieres forstiielse og hjelpepraksis ved psykososiale vanskelig­
heter' Norsk tidsskrift[or migrasjonsforskning, nr. 2
Jacobsen, Christine M. (2002) Tilhorighetens mange [ormer: Unge muslimer i
Norge. Oslo: Unipax
Johansen, R. Elise B. (2002) 'Pain as a counterpoint to culture: Towards an
analysis of pain associated with infibulation among Somali immigrants in
Norway', MedicalAnthropology Quarterly, 16(3): 312-340
Johansen, R. Elise B. (2006) Experiences and perceptions of pain, sexuality
and childbirth - A study of female genital cutting among Somalis in Nor­
wegian exile, and their health care providers, series of dissertations sub­
mitted to the Faculty of Medicine, University of Oslo, No. 441
Johansen, R. Elise B. (2007): 'Experiencing sex in exile - can genitals chenge
their gender? On conceptions and experiences related to female genital
cutting among Somalis in Norway'. I: Hernlund, Ylva K. & Bettina K.
Shell-Duncan (eds) (2007) Transcultural bodies: Female gential cutting in
globalcontext, Rutgers University Press
johnsdotrer, Sara (2002) The Creation ofGod, dr.avhandling, Stockholm
Kusow, Abdi M. (2006) 'Migration and Racial Formations among Somali Im­
migrants in North Amerid,Journal ofEthnicand Migration Studies 32(3):
533-551
Lovgren, Mette (2007) Identifisering ogfOrhandling: Somaliske jenter i Norge,
masteroppgave, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet
i Oslo
Lewis, loan M. (1994) Bloodand bone: the call ofkinship in Somali society.
Lawrenceville, NJ: The Red Sea Press
McMichael, C. (2002) 'Islam and Somali Women in Melbourne', Journal of
RefUgee Studies 15: 171-188
Mernissi, Fatima (1975) Beyond the Veil Male- Female Dynamics in a Modern
Muslim Society. Cambridge, Massachusetts: Schenkman Publishing Com­
pany
Morison, Linda A.; Ahmed Dirir, Sada Elmi, Jama Warsame & Shamis Dirir
(2004) 'How Experiences and Attitudes Relating to Female Circumcision
Vary According to Age on Arrival in Britain: A Study Among Young So­
malis in London'. I: Ethnicity and Health 9(1): 75-100.M0rck, Yvonne
140
KATRINE FANGEN OG CECILIE THUN
(1998) Bindestregsdanskere. Fort-ellinger om k"n, generationer og etnicitet.
Kebenhavn: Forlaget Sociologi
Salmela, Anu (2004) "Did You See Her Standing at the Marketplace?" Moral
Purity and Socio-spatial Behaviour of Somali Girls in the City ofTurku,
Finland. Paper til den 9. Somali Studies International Conference, Alborg,
Danmark.
Sheck et aI. (1996) Report on Somali Women's Rights from the perspective of
Islam. NOVIB report, Mogadishu
Solheim, Jorunn (1998) Den tlpnekroppen : om kj"nnssymbolikk i moderne kul­
tur. Oslo: Pax forlag.
Staunses (2003) "Where have all the subjects gone? Bringing together the con­
cepts of intersectionaliry and subjectification", NORA, 11(2): 101-110
Staunses, Dorthe (2004) Ken, etnicitet ogskolelio; Kebenhavn: Samfundslirte­
ratur,
TV2 (2000) Rikets tilstand, 4. oktober
Talle, Aud (2003) Om kvinneleg omskjering- Debatt ogerfaring. Oslo: Sarnla­
get
Talle, Aud (2006) "Vi rna kjempe heile tida" - Somaliske kvinner i eksil'. I:
Thomas Hylland-Eriksen (red.) Trygghet, Oslo: Universitetsforlaget
Thun, Cecilie (2004) I spenningen mellom "ekteskapsnormen" og "kjterlighetsnor­
men': Norsk-somaliskejenterom samlio; intimitet ogseksualitet; cando polit.opp­
gave, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo
Thun, Cecilie og Fangen, Katrine (2007) Dialog og bottom-up som tiltak mot
omskjering En evalueringau Primermedisinsle verksteds prosjekt, Memoran­
dum fif. 2, institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo.
Vogt, Kari (2004) "Historien om et hodeplagg", I: Hestmaslingen, Njal (red.)
Hijab i Norge: Trussel eller menneskerett? Oslo: Abstrakt forlag
Wassef (1998) Da Min Zaman: Past and Present Discourses on female Gen­
italMutilation in Egypt, F5M Task Force, Cairo
Wetherell, Margaret og Maybin, Jane (1996) The distributed self: A social. 1:
Stevens, R. (red.) Understandingthe Self, London: Sage and Open Univer­
sity Press
Wetherell, Margaret (1998) "Positioning and interpretative repertoires: Con­
versation analysis and poststructuralism in dialogue", Discourse and Soci­
ety, 9(3): 387-412
Wikan, Unni (2003) For erens skyld. Fadime til ettertanke. Oslo: Universitets­
forlaget
UNGE SOMALISKE
0stberg, Sissel (2003) Muslim i 1
pakistanere. Oslo: Universitei
Sammendrag
Denne artikkelen baserer seg pa (
for relarivt nyankomne unge sc
skjering. I tillegg har vi Ioreratt
sam me tema. I artikkelen analyse
omkring temaet ornskjering vitn
mer for kjenn, seksualitet og et
samtalegruppen i eksil. De ungl
visse posisjoner i forhold til tema
a innta i eksil. Disse posisjonen
kvinnene snakker om omskjerin
toarer; bade det de ble opplrert I
toaret, som de gradvis er i ferd
endringer i syn pa omskjering I
samt hvordan disse endringene I
til synet pa omskjering som de I
sten i Somalia.
~
'r om ken, generationer og etnicitet.
anding at the Marketplace?" Moral
Somali Girls in the City ofTurku,
;International Conference, A1borg,
len's Rights from the perspective of
UNGE SOMALJSKE KVINNER SNAKKER OM OMSKJJERING
141
0stberg, Sissel (2003) Muslim i Norge. Religion oghverdagsliv blant unge norse­
pakistanere. Oslo: Universitetsforlaget
Sammendrag
Denne artikkelen baserer seg pa observasjoner og notater fra en samtalegruppe
for relativt nyankomne unge somaliske kvinner i Oslo der rernaet var om­
: om kjMnssymbolikk i modernekul­
skjering. I tillegg har vi foretatt intervjuer med unge somaliske kvinner om
samme tema. I artikkelen analyserer vi hvordan kvinnenes ursagn og diskusjon
ts gone? Bringing together the con­
omkring ternaer omskjaring vitner om en underliggende forhandling om nor­
cation", NORA, 11(2): 101-110
mer for kjenn, seksualitet og etnisitet. Disse forhandlingene blir akrivert i
~oleliv, Kebenhavn: Samfundslitte­
samtalegruppen i eksil. De unge kvinnenes forhandlinger blir aktivert av at
visse posisjoner i forhold til temaet blir upassende, destabiliserte og vanskelige
a innta i eksil. Disse posisjonene utfordres og rna "repareres". Nar de unge
~ - Debatt ogerfaring. Oslo: Samla­
kvinnene snakker om omskjering, drar de veksler pa ulike fortolkningsreper­
roarer; bade det de ble opplsert til i Somalia, og e1ementer fra det nye reper­
da" - Somaliske kvinner i eksil'. I:
toaret, som de gradvis er i ferd med a tilegne seg i Norge. Vi vii tematisere
et, Oslo: Universitetsforlaget
endringer i syn pa ornskjering blant noen unge somaliske kvinner i Norge,
"ekteskapmormen" og "kjterlighetsnor­
samt hvordan disse endringene f0rer til ambivalens og redefinering i forhold
timitetogseksualitet, cando polir.opp­
til synet pa omskjering som de unge kvinnene fikk formidlet under oppvek­
~eografi, Universirerer i Oslo
sten i Somalia.
Dialogogbottom-up som tiltak mot
lisinsk verksteds prosjekt, Mernoran­ funnsgeografi, Universitetet i Oslo.
lagg". I: Hestmselingen, Njil (red.)
?Oslo: Abstrakr forlag
PresentDiscourses on female Gen­ ce, Cairo
6) The distributed self: A social. I:
f,London: Sage and Open Univer­
nd interpretative repertoires: Con­ n in dialogue", Discourse and Soci-
~e til ettertanke. Oslo: Universitets­