nr. 1 - 2012 - Argument

ÅRETS STUDENTPUBLIKASJON 2011 Nummer én - 2012 Av studenter i Oslo TEMA: MONSTER NÅR VITENSKAP BLIR SIRKUS / 22. JULI: GIR GENENE SVARET? / DERFOR ER HEVNEN SØT / INTERVJU: DANIEL DENNETT / E.T. RINGER JORDA / EN NY QUISLING ER FØDT / GRESK EU-TRAGEDIE WITH ARTICLES IN ENGLISH Leder To tanker i hodet Av Ståle Wig Drapsmannen i Ila fengsel er verken et tegn i tiden eller det fødte monster. Det bør bety lite for 22. juli-generasjonen. Foto: Wikimedia Commons Monstre har en tendens til å finne veien til hjernen vår, og ta liknende form på tvers av alle verdens kontinenter. Ideen om dragen har for eksempel slått rot i kinesiske, greske, jødiske og walisiske folkegrupper – for ikke å snakke om vikingene her hjemme. Det er liten tvil om at enkelte monsterforestillinger «passer» bedre i vår nedarvede hjerne enn andre. På noen måter er Anders Behring Breivik allerede blitt et slikt kollektivt monster. Den 22. juli er et traume som vil hjemsøke nordmenn i årevis, og enkelte av oss hver eneste sommer i resten av våre liv. Men kampen om definisjonen av Breivik er ikke over. Og debatten om hvorfor han ble en drapsmann, har bare så vidt begynt. Etter at rettspsykiaterne framla sin rapport i slutten av november, har akademikere av alle støpninger rettet sitt skyts mot dens konklusjoner, som definerer den tiltalte som «paranoid schizofren» og strafferettslig utilregnelig. Kort tid etter 22. juli betegnet Argument tragedien som resultat av «en perfekt storm» – Tiden er inne for å frikople diskusjonen om årsaksforholdene fra en prinsipiell diskusjon om verden vi befolker. et utfall av «en katastrofal og unik cocktail av sammenhenger». I dag, kort tid før rettssaken begynner, blir listen over foreslåtte ingredienser stadig lengre: Høyreradikal ideologi, omsorgssvikt, mobbing, overklassehevn, kvinnehat, dataspillet World of Warcraft, hjernefeil og genetisk disposisjon for vold. 2 Argument nr. 1 - 2012 Snart et halvt år etter tragedien preges debatten av et stadig behov for å forstå. Mens ordskiftet om årsakene til 22. juli nødvendigvis må være spekulativt, tar dessverre énfaktorforklaringer mye av plassen. Vi kan snart gjenkjenne mønsteret i ordvekslingen: «Handlingene ble utløst av nevrokjemiske forbindelser i hans materielle hjerne», poengterer hjerneforskeren. «Nei, grusomhetene må forstås i lys av et felles ideologisk univers», kontrer så samfunnsviteren. Og mens psykologene påkaller hans personlighet som forklaring, roper sosialantropologene opp om hans kultur, feministene om hans undertrykkende kvinnesyn, marxistene om hans ideologi, teknologipessimistene om hans voldelige dataspill – og så videre. Når den intellektuelle utfordringen er så massiv som 22. juli, er det ikke rart at vi griper til det vi kjenner best. Men ved et kritisk punkt møter alle argumentene veggen: Hva med alle de andre? Alle de som spiller World of Warcraft, men ikke gjør en flue fortred? Alle kvinnehaterne som ikke planlegger og utfører massedrap? De fredsomme, rike, hvite islamkritikerne fra Oslo vest? Hvis slike forklaringer skulle vært sanne, ville vi hatt terroraksjoner daglig. Et typisk eksempel på en kortslutning er når advokat Erik Vinje i Klassekampen viser til at hyppigheten av skytedrap på skoler har økt markant fra nittitallet, samtidig med utbredelsen av dataspill. Men har ikke også salget av jordbærsyltetøy økt markant siden nittitallet, samtidig med hyppigheten av skytedrap på skoler? Som med dataspillene påviser dette lite annet enn et statistisk samsvar. En årsak er noe ganske annet. Debatten om 22. juli lider under et konstant press for å påvise slike årsaker. Når rikssynserne stilles overfor en så uoverkommelig oppgave, tvinges de inn i kjente hjørner. Dermed ser vi tegn til at debatten blir et speil av gamle feider. Her er det de kjente polene mellom venstre- og høyresiden, og mellom de harde og myke vitenskapene, som setter tonen. Tiden er inne for å frikople diskusjonen om årsakene til tragedien fra en prinsipiell Debatten lider under et konstant press for å påvise årsaker. diskusjon om verden vi befolker. Det må være mulig å diskutere et sett ideer, for eksempel Breiviks innvandringsfiendtlige ideologi, uten å ta stilling til hvilken rolle disse ideene spilte for handlingene hans. På samme måte må folk kunne kritisere innvandringspolitikk uten å møte anklager av typen: «Se hva slike holdninger har ført til». For fenomenet Breivik ikke et enkelt tegn i tiden. Og hva så? Vinden fra stormen i sommer er med oss enda. Om kort tid begynner rettssaken, og nye, historiske sus blåser opp. Vi må erkjenne at vi trolig aldri får en komplett forklaring på mannen som sitter på tiltalebenken. Men det bør ikke hindre oss for å holde fram med diskusjoner om viktigere, sikrere og mer prinsipielle spørsmål – om rettsstaten, ytringsfrihet og vilkårene for et rettferdig demokrati. Det er 22. juli-generasjonens oppgave. Ståle Wig (f. 1988) studerer sosialantropologi ved Universitetet i Oslo. Han er redaktør i Argument. Innhold 04. BLÅBÆR OG PEANØTTER 07. SAMFUNN 39. KULTUR 08. EUROKRISAS ABC André Aanundsen 10. EUROKRISEN SETT FRA NORD André Aanundsen 10. EVA JOLY OG DE GRØNNE Lars Gaupset 12. WAITING TO CROSS Zeina Ramadan 14. OM TVERRFAGLIGHET: SVAR PÅ R. JESSENS KRONIKK Knut Heidar 30. 32. HEVN I FILM Annika Mortensen DIKT: NEDSTRØMS Anders Often 35. NATURVITENSKAP 15. TEMA: MONSTER 16. MERKELAPPEN ANDERS BEHRING BREIVIK Oda Tømte 18. GENES OF EVIL Barbara Fisher 19. EMYTOLOGI: HVORFOR ORDET «MONSTER»? Asger Hagerup 20. TERJE NORDBY: MONSTER I MYTENE Hanna Bjørgaas 22. KUNSTSTUDENTEN: CONFESSIONS Margrethe Løøv 24. SVANEØGLA PÅ SVALBARD Lene Liebe 26.VIRKELIGHETENS MONSTRE Christiane Brandvoll 28.MONSTERHITS! Anne Nordheim REDAKTØR: Ståle Wig REDAKSJONSLEDER: Sandra Mileo SAMFUNN: Julie Kalveland (redaktør), Reidar Jessen, Emil Stoltenberg og Isabella Ambrosio TEMA: Hanna Hagen Bjørgaas (redaktør), Lise Marie Lunaas Holt, Margrethe Løøv, Raffaele Angius, Johan Skog Jensen, Caroline Syverstad KULTUR: Marit Rasmussen (redaktør), Ellen Støkken Dahl, Annika Mortensen, Isabella Ambrosius, Johannes Hellstrand Frøshaug NATURVITENSKAP: Marit Simonsen (redaktør), Anders Krabberød, Mari Løseth, Pål Magnusson, Christiane Brandvoll, Kjetil Lysne Voje, Lalah Rukh, Tore Magnussen, Betol Hansen, Erlend Pedersen, Line Karlsøen. 36. HUMMER OG TURN Ola Tobias Hafslund 38. DANIEL DENNET: EVOLUTION FOR EVERYONE Marit Simonsen 41. DEN FREMMEDE Marit Simonsen 42. OM PROKRASTINERING Pål Magnusson 44. SETI - ER DET NOEN DER UTE? Kristin Carlsson 48. BAKSIDEKRONIKKEN BILDEREDAKSJON: Sarah Yasin (redaktør), Marion Priebe, Angelica Tatalas, Kladudia Lech og Mathilde Carbel NYNORSK OVERSETTING: Eirik Wixøe Svela, Sara Niday, Ulrikke Sægrov UTFORMING: Ørjan Laxaa OMSLAGSILLUSTRASJON: Marion Priebe SEKSJONSSIDEFOTO: Samfunn: Wikimedia Commons, Tema: Marion Priebe Kultur: Wikimedia Commons, Natur: Flickr ABONNERE: Et år: 200 kroner. Støtteabonnement: 500 kroner. MOTARGUMENTER: Innlegg: Maks 4000 tegn inkl. mellomrom Kronikk: Maks 8000 tegn inkl. mellomrom 48.VELFERDSTINGET ER DEG Birgit Skarstein SKRIVE FOR OSS? Dødlinje: 21. januar Tema: Kraft(for bidrag til temaseksjonen) Vi tar imot bidrag fra studenter og unge forskere på alle nivåer og fra alle felt. Enhver som skriver til oss er garantert grundig tilbakemelding. Redaksjonen ble avsluttet 8. januar Send ditt utkast på maks 8000 tegn til argument-redaksjon@studorg.uio.no ANNONSESALG: Space Media AS Telefon: 982 86 993 Mail: annonsesalg@spacemedia.no KONTAKT: Argument, Slemdalsv. 15, 0369 Oslo Telefon: 452 69 156 Mail: argument-redaksjon@studorg.uio.no Hjemmeside: argument.uio.no OM ARGUMENT: Argument er finansiert av Kulturstyret (SiO), UiO, Fritt ord, annonsesalg og løssalg. Argument nr. 1 - 2012 3 Blåbær og peanøtter Zombier til nytte Det amerikanske Folkehelseinstituttet, Center for Disease Control, har nå en underavdeling som til vanlig bruker zombie-populasjonsdynamikk som eksempel for å fortelle hvordan og hvorfor man må være forberedt på pandemier. «Hvis man er generelt godt rustet til å takle en zombie-apokalypse vil man være forberedt på en orkan, pandemi, jordskjelv eller terrorangrep», sier lederen for instituttet, doktor Ali Khan. Les mer på http://www.cdc.gov/phpr /zombies.htm. MS Det er noe som skurrer «Uncanny Valley» er en graf som beskriver forholdet mellom menneskelig likhet hos figurer og vårt komfortnivå med dem. I første omgang øker vår komfort med figuren proporsjonalt med menneskelig likhet. En dukke er derfor mer innbydende for oss enn en robot. Men når figurene likner mer og mer på mennesker, men ikke likner perfekt, blir de ekle istedenfor innyndende. Vår komfort synker da ned i en dal. I dalen finner vi zombier, realistiske roboter og animerte figurer der det ganske enkelt er noe som skurrer. MS Monstermaurene er her Genforskere har gjort det vi lenge fryktet: Skapt megamaur. Det hendte da åtte overdimensjonerte kryp spaserte inn i en maurkoloni i New York. Oppdagelsen av megamaurene, som jobbet som soldater for å forsvare tua, skapte oppstandelse. Det viste seg at de trolig hadde fått «trigget» et sett med urgamle gener fra sine forfedres tid, da maurene var langt større og sterkere. Nå dyrker forskerne fram flere monstermaur ved hjelp av å aktivere disse ur-genene. «Vi avdekket et utviklingspotensiale fra deres forfedre, som kan produsere en underkaste av supersoldater, som har blitt bevart gjennom et hypervariert maur-gen som har utviklet seg for 35-60 million år siden», skriver forskerne fra McGill University i en pressemelding. Om det er ytterligere vektspotensial hos de åttebente, sier forskerne ingenting om. SW Illustrasjoner av Marit Rasmussen 4 Argument nr. 1 - 2012 Blåbær og peanøtter Kakemonstre (24 stk.) 8 egg 5 ½ dl sukker 350 g margarin, romtemperert 7 ½ dl hvetemel, siktet 2 ¼ dl kokosmelk 2 ts bakepulver 1 ts salt ½ ts vaniljeekstrakt 3 dl kokosmasse FROSTINGEN 625 g melis 185 g margarin, romtemperert 5-6 ss kokosmelk Farget kokosmasse til dekorering (bland massen med konditorfarge for riktig farge) 12 chocolate chip cookies SLIK GJØR DU • Forvarm ovnen til 175 C • Sett 24 cupcakeformer i to muffinsbrett • Visp margarinen og sukker hvitt • Skill eggehviter og eggeplommer • Tilsett eggeplommer, én av gangen • Tilsett salt, bakepulver og vaniljeekstrakt • Tilsett siktet hvetemel vekselvis med kokosmelk. Rør godt • I en annen bolle stivpisker du eggehvitene. Visp på middels til høy styrke i ca. 3 minutter • Bland eggehviter og kokosmasse. Vend det inn i røren • Fyll cupcakeformene ca. 2/3 fulle • Stek kakene midt i ovnen i ca. 20 minutter • Ta dem ut av ovnen og avkjøl dem i muffinsbrettet i ca. 5 minutter. Sett cupcakene på en rist og la dem bli helt avkjølt. FROSTINGEN • Ha margarin og melis i en bolle. Tilsett kokosmelk og visp det på svak styrke. Øk hastigheten på mikseren når frostingen har blandet seg. Visp i ca. 5 minutter. PYNTINGEN • Bruk en spatel for å legge frostingen på cupcakene. • Smør den jevnt utover • Dypp cupcakene godt ned i en bolle med kokosmasse. Pass på at kokosmassen er jevnt fordelt over hele cupcaken. • Lag øyne ved å trille ut to små fondantkuler og teikne på pupillene med svart mattusj. • Sett en chocolate chip i munnen på kakemonsteret. SY - Utdrag fra kokeboka Cupcakes! Lag dem selv - skrevet av Ingrid Hancock Bjertnes Den naturlige forklaring Nøkken tegnes ofte som et monster av innsjøers grums. Når biologisk materiale råtner kan det dannes gasslommer som plutselig løsner og stiger til overflaten med masse kvister og slam - før det synker igjen, like udramatisk som det steg. MS Argument nr. 1 - 2012 5 Argument søker markedssjef Studenttidsskriftet Argument søker en markedssjef som kan synliggjøre Argument på nett, og som kan arbeide direkte og målrettet for å øke antall annonsører og abonnenter. Vi ser etter deg som har lyst til å arbeide med tidsskrift, markedsføring og annonsesalg, og som har bakgrunn fra UIO, HIO, BI eller et annen Oslo-basert lærested. ARBEIDSOPPGAVER ER BLANT ANNET: -Annonsesalg - Å utarbeide markedsplan og strategi. - Å arbeide med å innhente nye abonnenter. - Synliggjøring på nett og i sosiale medier - Markedsføring (dvs. deltagelse på messer som Tidsskriftdagen, foreningsdager). VI SER ETTER DEG SOM: - Har lyst på erfaring innen marked og kommunikasjon. - Har lyst til å arbeide med annonsesalg, med gode mulighet for stor profittering. - Har lyst til å bygge opp Arguments profil. - Gjerne er en markedsføring og salg-student og/eller er tilknyttet studentmiljøet i Oslo. VI TILBYR: - Et lærerikt samarbeid i et ungt tidsskrift-miljø - En sentral rolle i oppbyggingen og videreutviklingen av et tidsskrift i endring. - Ansvar og erfaring innen marked og kommunikasjon - Arbeidet er i utgangspunktet et frivillig verv; men i annonsearbeidet vil det være honorering etter provisjon. Etter avtale. Send søknad, cv og referanser til argument.tidsskrift@gmail.com. Spørsmål kan rettes til samme e-post. Søknadsfrist 1. mars 2012. Mer info på www.argument. uio.no Studenttidsskriftet Argument kommer ut fem ganger i året og har et opplag på 5500 pr. utgave. Argument distribueres på alle SIOs læreplasser, per abonnement, samt enkelte utsalgssteder som Narvesen og Tronsmo. Tidsskriftet produseres av nåværende og tidligere Oslo-studenter. 6 Argument nr. 1 - 2012 SAMFUNN EUROKRISEN: DEN GRESKE DOMINOBRIKKEN / VIL NORGE KJENNE KRISA? / TRANGE TIDER FOR EVA JOLY / STUDENT VOICES FROM PALESTINE / KNUT HEIDAR: TVERRFAGLIGHET TRENGER PENGER Argument nr. 1 - 2012 7 Samfunn Den greske tragedien: «Krise!», «Streik!», «Forræderi!» gjaller ropene fra Athen. Kanskje er det lyden av en dominobrikke som faller. EUROKRISEN Av André Kallåk Anundsen Gresk økonomi sliter. Du må ha levd under en stein i 2011 for å ha gått glipp av det. Mens politikernes forhandlinger om sparing og redningspakker har gått trått, har flere europeiske land med høy statsgjeld og offentlige budsjettunderskudd blitt kastet inn i stormen. Krise-cocktail Den viktigste grunnen til det greske uføret er at de offentlige utgiftene over flere år har vært høyere enn skatte- og avgiftsinntektene. Det sier seg selv at det over tid ikke er mulig systematisk å bruke mer enn man tjener. Offentlig regnskapsfusk kombinert med omfattende skatteunndragelser, har neppe bidratt til å bedre situasjonen. Mange glemmer at det moderne greske demokratiet ikke er veldig gammelt, noe som kan være noe av forklaringen på de svake offentlige institusjonene. Hellas har også manglet reformer for å styrke skattegrunnlaget, øke pensjonsalderen og bedre effektiviteten. Landet har tapt terreng i den internasjonale konkurransen og hatt offentlig ansatte som har gått av med pensjon helt ned i 50-årsalderen. I en periode hvor en normalt burde lagt opp midler til «tyngre» tider, valgte grekerne isteden å leve på kreditt. Det trengs ikke mye kreativitet for å forstå at en slik cocktail blir krutt. Ingen løsning for Hellas? Da finanskrisen slo inn for fullt høsten 2008, svarte de fleste land med å pumpe inn offentlige midler for å stimulere økonomien. Med dette galopperte gjelden til allerede gjeldstyngede grekere. I neste omgang steg kostnadene ved å betjene gjelden ytterliggere, ettersom lånerentene økte. Etter hvert viste det seg at Hellas ikke lenger var i stand til å betale for seg. Uten en felles finanspolitikk i EU, hvor landene betaler for hverandre, ble det derfor et behov for å sprøyte penger inn i en lamslått gresk økonomi. Antakelig kunne en nedskrivning av gjelden på et tidlig tidspunkt gitt en bedre løs8 Argument nr. 1 - 2012 EUROKRISEN PÅ 1-2-3 • • • Den økonomiske krisen i Europa truer flere land med konkurs. Hellas har en gjeld på nærmere 170 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP), og er i ferd med å gjennomføre store velferdskutt. Dersom Hellas’ økonomi kollapser kan dette få store følger for andre europeiske land. Italia, Portugal og Spania er truet. Dette er de viktigste årsakene til krisen: • • • For høyt offentlig forbruk i forhold til skattegrunnlag over tid Mye penger måtte sprøytes inn under finanskrisen som for fullt startet i 2008. Dette bidro til å øke gjelden Investorer krever høy rente (avkastning) for å tilføre nye penger. Dette forverrer situasjonen, som igjen gjør at de krever enda høyere rente Mulige løsninger: • • Å trykke opp mer penger. Dette gjør at aktører kan kjøpe opp statsobligasjoner i de kriserammede landene. I praksis betyr dette å kjøpe landene ut av uføret. Det knytter seg frykt til at pengene vil bli mindre verdt ved å trykke penger. Med mange arbeidstakere å ta av i Europa, og mange arbeidsplasser som går for halv maskin, er det store reelle verdier som kan skapes ved å trykke penger. Å innføre egne euroobligasjoner. Det vil innebære at ny gjeld garanteres av alle eurolandene samlet sett. Dette betyr at de rike eurolandene i praksis garanterer for de kriserammede landene. Det er demokratisk vanskelig å få støtte til euroobligasjonoer på tvers av enkeltlandenes velgergrupper. ning, men den sjansen er forspilt nå. I dag gjøres det store innstramninger i Hellas, men økonomien Isolert sett bør en gresk kollaps være håndterlig, Eurodrama: De foreslåtte redningsforsøkene for euroen er trolig utilstrekkelig for å berge den greske gende mynt. Illustrasjon: Zwick Manuel ©2011/flickr.com/photos/agrippa uten for store ringvirkninger. uten at store deler av gjelden bedrifter og husholdninger ved fortsetter å stå i stampe. Dette betyr at skatteinntektene faller og trygdeutgiftene stiger. Det er altså lite som tyder på at Hellas kan komme seg ut av dette uføret skrives ned. En restrukturering av gresk gjeld vil først hovedsakelig ramme greske banker, siden det er disse som sitter på mesteparten av gjelden. I neste omgang vil kostnadene veltes over på greske at regjeringen bruker skatteseddelen til å finansiere en eventuell offentlig inngripen. En ond sirkel Etter krisemøtene i EU i ok- Samfunn : Hvor bærer det hen? ORDFORKLARINGER • • • • Restrukturering av gjeld: Å skrive ned eller omforhandle (deler av) gjelda. Solvenskrise: En krise som følge av manglende betalingsevne. Likviditetskrise: Sterk mangel på tilstrømning av penger som trengs for å oppfylle økonomiske forpliktelser. Hvis ingen vil kjøpe statsobligasjonene til for eksempel Hellas for en gitt pris, vil prisen måtte synke og dermed renten stige. Inflasjon: Prosentvis endring i det generelle prisnivået fra et tidspunkt til et annet. Det betyr et fall i verdien av penger. Man får mindre varer enn før for en bestemt pengesum. siste betyr at gjelden fortsetter å stige, noe som ikke akkurat gjør fremtidsutsiktene noe lysere. I tillegg bidrar sparetiltakene til å kvele mulighetene for økonomisk vekst, som igjen betyr at skatteinntektene faller, og de offentlige utgiftene stiger. Slik øker ledigheten, og den sosiale uroen bygger seg opp. Det store spørsmålet er derfor: Er de foreslåtte forsøkene på restrukturering tilstrekkelig for å stable den greske økonomien på beina igjen? Dersom Hellas faller, kan fort andre søreuropeiske land stå for tur. Hva gjør vi da? Som dominobrikker økonomien. Og da spøker for kontinentets klin- tober ble Hellas forespeilet en smertefull hestekur og ettergivelse av deler av statsgjelden i det kommende året. Selv etter denne ettergivelsen vil grekerne måtte slite med stor statsgjeld og negativ budsjettbalanse. Det Vedvarende usunnheter i statsfinansene, slik vi så i Hellas, gjør at investorer vil begynne å frykte at land ikke er i stand til å betjene sin gjeld. Som en kompensasjon for større fare for mislighold, krever de derfor en høyere rente for å låne penger til de gjeldstyngede landene. Dermed blir situasjonen enda verre ved at gjelden blir dyrere å betjene. Bekymringer for likviditets- og solvensproblemer (se faktaboks) var hovedgrunnen til at krisefondet (EFSF) ble opprettet våren 2010. Nøkkelen ligger i å forsøke å gjenreise tilliten ved å sikre at disse landene tilføres nye penger. Da vil de bli i stand til å håndtere gjelden, slik at rentekostnadene reduseres – eller i alle fall ikke stiger. Spørsmålet er om fondet er stort nok. En ting er det om den forholdsvis beskjedne greske økonomien går dunken. Isolert sett burde en gresk kollaps være håndterlig, uten for store ringvirkninger. Spørsmålet er om dette bare er lyden av den første dominobrikken som faller. Italia er EUs fjerde største økonomi, kollapser den italienske økonomien vil det kunne få enorme konsekvenser også for andre land: Den italienske etterspørselen etter utenlandske varer vil forsvinne, og stater og utenlandske banker som har italienske statsobligasjoner vil miste store verdier. Franske banker er blant dem som sitter på store mengder søreuropeiske gjeldspapirer. En italiensk kollaps kan raskt bringe Frankrike og andre ellers forholdsvis sunne økonomier på dypere vann. Tiltak mot totalkollaps En totalkollaps i Europa kan drives frem av en tillitssvikt i finansmarkedene. I et forsøk på å gjenreise tilliten, begrense finansieringskostnadene og gjøre landene i stand til å håndtere gjelden, legger EU-kommisjonen, Det internasjonale pengefondet (IMF) og Den europeiske sentralbanken (ECB) nå mer penger inn i det europeiske krisefondet. Men er det nok penger til å unngå en totalkollaps om de større økonomiene skulle få betalingsproblemer? I øyeblikket er svaret nei. Fondet vil ikke være tilstrekkelig stort til å redde Italia og Spania. Hvilke andre tiltak er mulig for å redde disse landene? Både før og etter opprettelsen av eurosamarbeidet har mange økonomer påpekt problemene med å ha en felles pengepolitikk, uten å ha en felles finanspolitikk. Å innføre en felles finanspolitikk er imidlertid en tidkrevende prosess. Og er det noe det er knapphet på nå, så er det nettopp tid. Det er også tvilsomt at alle EU-land hadde vært villige til å oppgi råderetten over sine egne finanser. Men på lengre sikt vil en bredere samkjøring av økonomiene, også finanspolitisk, trolig være nødvendig. La pengepressa gå Et annet alternativ er at Den europeiske sentralbanken trykker mer penger for å kjøpe statsobligasjoner fra de kriserammede landene. Hvis mer penger kommer i omløp, er det håp om at rentene på statsobligasjoner skal falle og at etterspørselen for varer og tjenester igjen skal stige. Dermed vil også produksjonen og sysselsettingen. Til tross for at det i dag er mange arbeidstakere å ta av og mange arbeidsplasser som ikke går for full maskin i Europa, HVA SKJER, EUROPA? • • • I en egen serie vil Argument i de kommende utgavene sette fokus på eurokrisen. Hva er som egentlig foregår i Europa? Hvilke ringvirkninger, i dag og i fremtiden, får eurokrisen for kontinentet? Neste utgave: Hvorfor grekerne ikke betaler skatt, Italia låner penger og Spania ikke er Sverige. frykter mange økt inflasjon – at prisnivået vil stige og at pengene blir mindre verdt. Særlig i Tyskland, der de fremdeles erindrer mellomkrigstiden, da de måtte bruke trillebårer med sedler for å kjøpe brød. Men hvor sannsynlig er dette scenarioet i dag? Med tanke på de ledige ressursene i økonomien, og den høye arbeidsledigledigheten er ikke dette et sannsynlig utfall. En politisk krise Kort oppsummert står Europa overfor en lang rekke økonomiske problemer, og et begrenset antall løsninger. Til tross for dette ser det ikke ut til at politikerne kommer til enighet. Det gjør eurokrisen like mye til en politisk som en økonomisk krise. Dragkampene mellom EU-land om finansiell styring og utforming av redningspakkene viser dette. Hva om man ikke kommer Eurokrisen er like mye en politisk som en økonomisk krise. til en løsning? I ytterste konsekvens vil dette innebære en statlig solvenskrise i flere land, som får enorme ringvirkninger, også i Norge (se neste side). Alt i alt ser ikke situasjonen lys ut, og det er en overhengende fare for at vi vil oppleve svært turbulente tider i Europa de kommende årene. Håpet er at vi får se en politisk handlekraft som til nå har vært fraværende. André Kallåk Anundsen (f. 1985) er stipendiat ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO). a.k.anundsen@econ.uio.no Les mer: Hvordan vil krisa påvirke Norge? Argument nr. 1 - 2012 9 Samfunn Fortsettelse fra forrige side Eurokrisen sett fra nord Hvordan kan en økonomisk kollaps ramme Norge? Eva og slang Med Eva Joly i spissen slites det franske Miljøpartiet De Grønne mellom pragmatisme og idealisme. Vil det gå med dem som med SV i den rødgrønne regjeringen? Av André Kallåk Anundsen Mesteparten av Norges totale eksport går til EU-land. Derfor vil en eventuell kollaps i Europa ramme eksportnæringen spesielt hardt. En svekket konkurranseutsatt sektor vil også kunne få ringvirkninger på resten av økonomien gjennom sviktende etterspørsel. Kanskje mer bekymringsverdig ville det være dersom rentene som banker betaler for å låne av hverandre – de såkalte interbankrentene – skulle stige som følge av en tillitskrise mellom bankene. Dette vil trolig føre til at bankene øker påslaget og strammer inn utlånspraksisen. Dyrere og Oljefondet ville fungere som en buffer mot uroen ute. mer begrenset tilgang på lån kan bidra til å dempe investeringer og etterspørselen av varer. Samtidig kan det føre til at boligprisene faller på landsbasis som følge av at husholdningenes tilgang på lån faller. Dermed kan gjeldstyngede norske husholdninger komme i en mindre gunstig situasjon enn i dag. Norsk oljeunntak Når det er sagt, vil vi i Norge fremdeles være i den privilegerte situasjonen at vi har Statens pensjonsfond utland, som bidrar til å skape et finanspolitisk handlingsrom dersom en krise skulle inntreffe. Riktignok ville fondets verdi dalt ved en europeisk kollaps, men fondet ville likevel fungere som en viss buffer mot uroen ute. Norge vil altså rammes dersom ting går riktig galt, men utsiktene er langt bedre enn de er i de sør-europeiske landene. Det er ingen grunn til å frykte noen stor krise i Norge. André Kallåk Anundsen (f. 1985) er stipendiat ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO). a.k.anundsen@econ.uio.no 10 Argument nr. 1 - 2012 VALG I FRANKRIKE Av Lars Gaupset Ill.: Sarah Yasin I april avholdes første runde av presidentvalget i Frankrike. Norsk-franske Eva Joly stiller som presidentkandidat for Miljøpartiet De Grønne, Europe-Ecologie Les Verts (EELV) har hun hatt så mye som 10 prosent av befolkningen bak seg. Joly nyter stor popularitet i Frankrike som følge av hennes bakgrunn som forhørsdommer på 90-tallet, da hun fikk dømt flere politikere og næringslivstopper for korrupsjon. På enkelte meningsmålinger har hun hatt så mye som ti prosent. Men hvetebrødsdagene har for lengst innhentet 68-åringen, og hun har fått erfare at juss og politikk er to helt ulike domener. Politikk betyr å skitne til hendene og inngå allianser, og noen prinsipper må ofres på veien. Det sitter langt inne for en som setter sannhet og moralsk integritet høyt. Presidentkandidaten fra Grünerløkka har sitt livs vanskeligste politiske avgjørelser i vente. De Grønne på vippen? Få levner Joly en sjanse til å vinne presidentvalget. I realiteten står kampen mellom sittende president Nicholas Sarkozy fra Det konservative partiet UMP og Francois Hollande, kandidaten for det franske sosialistpartiet (PS). Joly kan likevel få betydning for utfallet, ettersom det er ventet at hun vil støtte Hollande i andre runde av presidentvalget og at tilhengerne hennes vil følge oppfordringen. Dersom EELV gjør et godt valg ved parlamentsvalget senere i år kan de komme i vippeposisjon og bli unnværlige støttespillere for sosialistpartiet som ønsker å danne regjering. Det er imidlertid lite sannsynlig, ettersom det franske valgsystemet gjør at det største partiet auto- Ideal vs. kompromiss: Etter det franske valget kan Joly og EELV komme på vippen. Da venter mer ansvar Fotoillustrasjon: Sarah Yasin. matisk vinner et overveldende flertall av setene i parlamentet. Men PS er interessert i å få i stand en regjering med basis i en bred koalisjon i parlamentet som også inkluderer De Grønne og Kommunistpartiet (PCF). Et annet spørsmål er om De Grønne vil gå inn i regjeringen som en juniorpartner for sosialistene, noe som vil sette dem i en lignende situasjon som SV i Norge. I så fall kan det vanke en post som justisminister for Eva Joly. Strid om atomkraft Spørsmålet om atomkraft er et av de største hindrene for regje- Samfunn gen i paradiset rer også at sosialistpartiet ikke vil stille kandidater i en del valgkretser der De Grønne står sterkt, noe som betyr at Jolys parti vil kunne øke antallet seter i parlamentet fra fire til 15. Men fortsatt er det mange skjær i sjøen. Møter SV-dilemmaer r, og kritiske avgjørelser. Kanskje må idealer vike for kompromisser. Foto: Mikkel Storm Glomstein. ringssamarbeid mellom PS og De Grønne. Førstnevnte ønsker å redusere avhengigheten av atom- Politikk betyr å skitne til hendene og inngå allianser. kraft, mens De Grønne vil avvikle den fullstendig og i et mye raskere tempo. Et viktig framskritt var undertegnelsen av en avtale mellom de to partiene i november, som gikk ut på å redusere den franske avhengigheten av atomkraft til 50 prosent og stenge 24 atomkraftverk innen 2025. Avtalen innebæ- Eva Joly har høstet mye kritikk i eget parti fordi hun ikke var særlig entusiastisk til avtalen om atomnedtrapping, og hun uttalte seg tvetydig om hun ville støtte Francois Hollande i andre runde av presidentvalget. Dette førte blant annet til at Jolys talsmann gjennom mange år, Yannick Jadot, trakk seg i protest. Også ledende figurer i De Grønne kritiserte Joly offentlig. Samtidig har avtalen satt sinnene i kok hos den militante fløyen i partiet, som beskylder ledelsen for å ha solgt sine prinsipper for noen ekstra parlamentsseter. Her møter de samme dilemma som SV i regjering: Å være pragmatiske og forsøke å oppnå resultater ved å søke makt og innflytelse, eller holde hendene rene og stå utenfor og protestere? EELV i Marseille, Lyon og Paris har allerede vedtatt at de ikke anser seg som bundet av den rødgrønne avtalen, noe som viser at den grønne bevegelsen er splittet. Selv om Eva Joly før valget skulle få ro i egne rekker, løser heller ikke pakten med sosialistene alle problemer. Avtalen tar ikke opp byggingen av en ny atomreaktor i Flammandville til 6 milliarder euro, som vil ha en levetid på 60 år. PS er for, mens partileder i EELV, Cécile Duflot, har utelukket regjeringsdeltakelse dersom utbyggingen ikke stoppes. EVA JOLY • • • • • • • Kom til Frankrike som au-pair da hun var 18 år Er utdannet jurist ved universitetet i Paris. Ble kjent som forhørsdommer i «Elf-saken» på 90-tallet og fikk rykte som korrupsjonsjeger. Var spesialrådgiver for NORAD fra 2002 til 2005. Ble i 2009 innvalgt til EU-parlamentet for Europe Écologie fra regionen Île-de-France. Stiller som presidentkandidat for Europe Écologie Les Verts ved valget 22. april. Regnes ikke som en realistisk utfordrer til sittende president Nicholas Sarkozy eller sosialistenes Francois Hollande. Men hvis EELV gjør et godt valg kan partiet komme på vippen – en posisjon hvor parlamentsflertallet avhenger av dem. med de franske atomvåpnene og ønsker at Frankrike frivillig skal gi fra seg vetoretten i FNs sikkerhetsråd. Det siste har sosialistenes presidentkandidat Hollande fastslått som fullstendig uaktuelt, til tross for at dette punktet er vedtatt i den rødgrønne avtalen. De Grønne har til nå ikke vært noen maktfaktor i fransk politikk. Med bare fire medlemmer i nasjonalforsamlingen, har det vært lett å kritisere regjeringen og drive symbolpolitikk. Dersom de gjør et godt valg og blir en kraft å regne med, venter også større ansvar for regjeringens politikk. Herfra er det et åpent spørsmål om De Grønne velger kompromissene eller idealene. Fallhøyden er stor, slik SV bittert har erfart. En ting er sikkert: Presidentkandidaten fra Grünerløkka har sitt livs vanskeligste politiske avgjørelser i vente. Fra protest til ansvar Spørsmålet er om prinsippfasthet og manglende kompromissvilje også vil være en akilleshæl. Mange franskmenn, særlig på høyresiden, oppfatter Joly som upatriotisk og naiv. Hun har foreslått å erstatte den årlige militærparaden 14. juli med et barnetog, vil kvitte seg Lars Gaupset (f. 1984) har en master i freds- og konfliktstudier fra Universitetet i Oslo (UiO), og er tidligere samfunnsredaktør i Argument. Han arbeider som daglig leder i Nei til Atomvåpen, og er politisk aktiv i Miljøpartiet De Grønne, søsterpartiet til Europe Écologie Les Verts. Argument nr. 1 - 2012 11 Samfunn Waiting to cross The worst barriers on the West Bank are the ones you cannot see. PALESTINE IN PEN Av Zeina Ramadan Photo: Qossay Abu Zaytoun Memories are unexpected guests who roam around uninvited. Memories are accidents and actions and those have been common in my life. My life as a small girl living in the city of Nablus in the Palestinian West Bank was never an easy life, nor was it a normal one. No big adventure I grew up in a time when my city lost its harmony and peace: The days of the Israeli invasion from 2000-2005. I became a wild teenager and like most teenagers I ended up doing something stupid. Though I do not consider 12 Argument nr. 1 - 2012 it stupid, as I recall the feeling that drove me to it: Suffocation. I simply wanted to run away from my home and live in the wild. Yes, I was taken in by American films. I didn’t know then that there are untold stories behind the camera and that real life is not always so simple. I walked out of the house ready for my big adventure, excited with a boost of adrenaline. But not so far down the road there was an Israeli checkpoint. I couldn’t even get near it. I was afraid that the checkpoint meant death or prison but in any case, it meant that I should stop. I was not carrying my Palestinian ID required to pass through and even if I had one, would they let me out? It was the end to the adventure I dreamed of. I think to myself to- PALESTINE IN PEN: STUDENT VOICES FROM THE WEST BANK • • • Over a new series of articles, Argument presents the selected writings of young students from An-Najah National University. Located in Nablus, on the Northern West Bank, with more than 16.000 students, An-Najah is Palestine’s largest university. Next issue: What room exists for economic equality in Palestine in the wake of the Second Intifada, and the influx of governmental and non-governmental organizations? day that I should have continued, but back then all I knew was that it was normal to be locked into your own city. That is what it was like, and in a way that checkpoint is still there on the ground and in my mind and I am always trying to cross both. Unpleasant sleepover During these years, Nablus was surrounded by eight main check points, with Huwwara and Bet-Iba as the two major ones. Between 2000 and 2002 Huwwra, known as the “hell gate from the south”, and the northern Bet-Iba checkpoint were closed to everyone except medical and humanitarian aid. Even for medical workers the wait was often so long that pregnant women would not be able to reach the hospital, and would give birth at the checkpoints. And when the checkpoints began to let more people through, we had to wait in Samfunn Past in the present: We can use transportation «easily» in and out of Nablus. But each time I pass through I still remember. The checkpoints are a constant reminder of our powerlessness, writes student Zeina Ramadan. Foto: Qossay Abu Zaytoun line for hours on end. Even inside the city, we were separated into three areas: the east, center, and the west. The barriers between were deep trenches dug across the main streets. In the process of digging these trenches the Israeli army destroyed the infrastructure for main services such as water pipes and electrical power lines. Ghost town prisoners Nablus was turned into a ghost town, and in this city we – the ghosts – weren’t allowed to move around freely, even for basic needs including food and water. If they were available at all. For one month during 2002, my family had to move out of our house to a friends’ house that was supposed to be safer. It was a very long sleepover that I couldn’t enjoy. Not only were we not able to live in our own home, but we were prisoners in our own city. For three years, we weren’t able to visit my grandmother who lives in a village only 13 miles away. When my grandfather died we couldn’t attend his funeral. While the rest of the country celebrated the Eid –our most important holiday – with their families, we were locked in. Nablus was closed in every sense of the word. Checkpoints remain Now, years after the invasion you can use transportation «easily» in and out of Nablus. But each time I pass through I can still see the physical remains of what was done to us by the army during the invasion. Every time I go through the usually unmanned checkpoints I remember the hours I had to wait there. I remember a story I was told of someone who had been hurt or killed. I am flooding over by confusing memories. Although our life seems to be going almost well now, it is only superficial because the truth is that we continue to live in a state of insecurity. Although the checkpoints are open now, there is no way we can know whether it will stay like this, or whether they will close them again, shutting Nablus off in the same way. The checkpoints are a constant reminder of our powerlessness. Even now, as I enter my second year at the university, although the physical barriers are open, the mental barriers remain. They are always there, even when you can’t see them. They’re there when you’re planning for your life or dreaming of your future. You know inside that the ones who created the checkpoints are still there, occupying your land, keeping the checkpoints for you, drawing a limit to who you are and who you will be. Zeina Ramadan is a second year student at An-Najah National University studying Radio and Television within the Media Department. She is from Nablus, West Bank, Palestine. Argument nr. 1 - 2012 13 Samfunn Tverrfaglighet til besvær Uten ekstrastøtte fra UiO er det vanskelig å videreutvikle et tverrfaglig forsknings- og undervisningstilbud. KRONIKK DET TVERRFAGLIGE AKADEMIA Av SV-dekan Knut Heidar Samfunn Tverrfaglighet: Festordet Hva gjør fakultetet for å legge til rette for tverrfaglighet? Spørsmålet reises av Reidar Jessen i kronikken «Tverrfaglighet: Festordet som kan bli virkelighet» (Argument 5/2011). Svaret avhenger av hva en legger i ordet tverrfaglighet: Er det en strategi som legger til rette for større bredde og åpenhet innen forskning og undervisning? Eller er det et festord som kamuflerer ulike særinteresser? Mange ulike tilnærminger Forskere som studerer et fenomen, et tema, bør være interessert i all seriøs forskning som retter seg mot likeartede fenomener. Det betyr ikke at de vil ta på seg det altomfattende blikket til enhver tid, men at de – så langt Vi trenger mer forskning som rendyrker sine avgrensninger og forutsetninger, for å se hvor langt det kan bringe oss. de kjenner denne forskningen – tar inn over seg de ulike tilnærmingene og bruker dette som ramme for egen forskning. Selvsagt vil han eller hun mene at egen tilnærming er en fruktbar måte å skjære til et forskningsprosjekt på, antakelig vil han også mene at feltet som helhet er tjent med at ulike tilnærminger dyrkes innen feltet. Alle forskningsområder har heldigvis både sine utøvere som graver seg ned og rendyrker én tilnærming, og sine holister som prøver å sette sammen det de ulike tradisjoner og de mange faglige blikk kan bidra med. På SV-fakultetet avgrenses disiplinene sånn omtrent etter tema. Det handler om studier av økonomi, politikk, samfunnet og så videre. De disiplinære instituttene rammer inn mer eller mindre avgrensede tradisjoner, teorier, metoder og overordnede problemstillinger. Men avgrensingene blir mindre tydelige jo lenger ut i denne kommarekken en kommer. Det er også klare forskjeller mellom disiplinene. Samfunnsøkonomi-faget har hos oss en tydeligere innramning enn sosiologi og statsvitenskap. Fag- og disiplininndelingen er på godt og vondt en institusjonalisert spesialisering. Tverrfaglige forskningsprogram Så ønskes det altså mer tverrfaglig samarbeid. Ja, vi trenger mer forskning som henter inspirasjon fra ulike tilnærminger for å komme videre på mange fagfelt. Vi trenger også mer forskning som rendyrker sine avgrensninger og forutsetninger, for å se hvor langt det kan bringe oss. Vi trenger et mangfold av tilnærminger. Noe av dette mangfoldet finnes innenfor hvert enkelt institutt. Noe finnes på tvers, som i de tverrfakultære forskningsprogrammene. SV har eksempelvis vertsansvar for MILEN (miljøforskning) og Demokrati14 Argument nr. 1 - 2012 Samfunn Det er positivt at universitetsledelsen har tverrfaglighet som en målsetning, det gjenstår bare å se om det blir gjennomført i praksis. Faglig diskriminering lever i beste velgående. som kan bli virkelighet forklares blant folk flest? Tverrfaglighet innebærer ikke bare å opprette ulike senter for samarbeid, men å oppmuntre til faglige sideblikk, også utenfor det organiserte samarbeidet. Det blir sagt at forskningen ikke er avsluttet før den er formidlet til allmennheten. Den er heller ikke avsluttet før den er formidlet til andre fagfelt, og forklart som en del av en større sammenheng. Dette burde være en selvfølge for alle forskere, og ikke bare noe man driver med ved spesielle forum for tverrfaglig samarbeid. Tverrfaglige utfordringer Det finnes barrierer som må overvinnes. Hvordan skal vi samarbeide når ulike fag snakker ulike Dagens system skaper konkurranse mellom de samfunnsvitenskapelige instituttene fremfor samarbeid. språk? Terminologien er forskjellig, og det krever innsikt i et fag for å se hvordan denne kunnskapen kan belyse egen forskning. Sosiologer, litteraturvitere og biologer forsker alle på kjønn, Illustrasjon: Georg Pram Ekelund Kronikk Av Reidar Jessen - Dette truer vår visjon for universitetet, sa rektor Ole Petter Ottersen da det i 2009 var snakk om nedleggelse av tverrfaglige studier ved Universitetet i Oslo. Til tross for at flere institusjoner er opprettet for samarbeid på tvers av ulike fag, likevel er det vanskelig for forskere ved det samfunnsvitenskapelige fakultet å kommunisere kunnskap på tvers av faggrenser. Til tross for store likheter mellom disiplinene, er det vanskelig for forskere fra ulike fag selv innenfor samme fakultet å kommunisere egen forskning til hverandre. Tverrfaglig samarbeid betyr forskning som kombinerer ulike disipliner, mens flerfaglig samarbeid innebærer at forskere med ulikt faglig utgangspunkt kommer sammen for diskutere å samme tema. Debatten om tverrfaglig samarbeid er ikke bare symbolpolitikk, men handler om 12 Den ideelle forsker Sen ut at det som er felles for disse byene er at den økonomiske ulikheten blir forklart som et resultat av kjønn og klasse, og ikke knyttet opp mot religiøse eller etniske identiteter. I Paris derimot, under ungdomsopptøyene, kunne man se at ulikhet ble knyttet opp mot religiøs bakgrunn. Den økonomiske analysen er ikke tilstrekkelig for å forklare voldsutviklingen, hvis man ikke trekker inn psykologisk forskning om samme tema. Mangelen på tverrfaglig samarbeid er et samfunnsproblem, og utfordrer hensikten ved forskning. Betyr dette at forskere flest skal bli like tverrfaglige som Amartya Sen? Det er i overkant ambisiøst å forvente at en og samme person skal være ledende innen flere disipliner. Det går derimot an å danne fellesarenaer der forskere med ulik bakgrunn og felles forskningsområde kan møtes for å diskutere ulike innfallsvinkler. Dagens system skaper konkurranse mellom de samfunnsvitenskapelige instituttene fremfor samarbeid. De ulike instituttene ved samme fakultet hva vi i bunn og grunn ønsker at forskning og akademia skal være. Hvorfor er det så vanskelig å få til dette ved det samfunnsvitenskapelige fakultet? Økonomen Amartya Sen er kjent for å inkludere ulike samfunnsvitenskapelige perspektiver i sine økonomiske analyser, og står for mange frem som en idealforsker. Sen har påpekt at økonomisk ulikhet er ensbetydende med vold i de fleste byer i verden. Men forklaringen er ikke tilfredsstillende. Flere indiske byer med stor økonomisk ulikhet har lite vold. Hva skyldes dette? Med utgangspunkt i psykologisk forskning på identitet fant Et sted i mellom Det tverrfaglige akademia • • • Detervanskeligåpublisere tverrfagligeartiklerirendyrkede fagligetidsskrift Mangelpåforskningsressurser skaperkampfremforsamarbeid. Tiltrossforfleretverrfaglige studier,erdetvanskeligfor studenteråtaenkeltemnerved andreinstitutt.Langesøknadsprosesserogmyepapirarbeid gjørdetvanskeligåtainnføringsemneriandrefag,itillegg tilegnestudier. tjener mer på å forske på egenhånd, enn ved å slå seg sammen med kolleger fra andre disipliner. Hva vil vi med forskningen? Hva er verdien av hvert enkelt fagfelt hvis man ikke makter å se forskningen som en helhet? Hjelper det at økonomene finner sammenhenger mellom vold og fattigdom, hvis det ikke settes i sammenheng med kunnskap om hvordan denne ulikheten faktisk men tilnærmingen er forskjellig. Nettopp derfor må det legges bedre til rette for kommunikasjon på tvers av faglige skillelinjer, slik at forskerne kan skolere og informere hverandre om hva som Det holder ikke at rektor Ole Petter Ottersen taler varmt om tverrfaglighet, hvis dette ikke gjenspeiles i praksis. foregår på den andre siden. Et godt eksempel på dette er debattmiljøet på Chateau Neuf. Her møtes studenter og forskere fra hele universitetet til foredrag om ulike tema. Et samfunnsproblem Verden blir stadig mer kompleks, som en følge av globaliseringen. Hendelser i Midtøsten påvirker utviklingen i Afrika. Det blir vanskeligere å finne klare årsaker, og metodene for forskning blir viktigere. I dagens samfunn er det ikke mulig å belyse et tema tilstrekkelig med utgangspunkt i ett fag. Dermed blir mangelen på tverrfaglig samarbeid et samfunnsproblem, og utfordrer hensikten ved forskning. Veien videre Den tverrfaglige forbedringen må foregå på to fronter. På den ene siden må forskerne bli flinkere til å søke samarbeid utenfor eget fagfelt. De må tørre å utforske grenselandet mellom ulike disipliner. Vi trenger mer åpenhet, og større aksept for utradisjonell tenkning og kreativitet for å føre vitenskapen videre. Men ansvaret kan ikke legges på den enkelte forsker alene. Finansieringsstrukturen må forandres slik at det lønner seg for instituttene å samarbeide fremfor å konkurrere. Dette er statsråd Tora Aaslands bord. Mens vi venter på regjeringen, er det likevel betimelig å stille noen spørsmål til instituttledelsen. Hva gjør fakultetsleder Knut Heidar for å legge til rette for tverrfaglighet? Hvordan skal han gjøre det enklere for studenter å studere på tvers av faglige skillelinjer? Hvorfor gjør de ikke som rektor Ole Petter Ottersen sier, og legger forholdene til rette for tverrfaglig samarbeid? Serie: Hva vil vi med utdanning i Norge? • • Tekstenersjettedelienserieav artikleromhvavivilmedutdanningiNorge. Hardunoepåhjertetsom berørertemaet?Småellerstore tekstbidragsendestilargumentredaksjon@studorg.uio.no Magnus Løvvold sparket i gang Arguments serie om utdanning i #5 2010. Julie Kalveland om begavede barn, Argument #4 2011. Reidar Jessen (f. 1991) er fast medlem av samfunnsredaksjonen i Argument. Han studerer ved profesjonsstudiet i psykologi ved Universitet i Oslo, og har interesser i grensefeltet mellom ulike samfunnsvitenskaper. JUBILEUM PÅ TOMGANG «Intet middel var for dyrt, for sært eller for kleint». Analysen av jubileumsåret er klar. UiO 200 år Av Ivar Staurseth Universitetet i Oslo har hatt fødselsdag. Bursdagsbarnet har feiret med bøttvis med cava, eget GENI-spill, digitalt sirkus, lekre idé-festivaler og spesialdesignede Aloe Vera-tuber. Med andre ord alt som er en 200-åring verdig. I disse dager blir nibindsverket om UiOs historie lansert, men 200-åringer er visst ikke hva de en gang var. Jubilanten er opptatt med halvseriøse debatter ledet av en avdanket deathpunker, å feste, og å synge sammen med en Elvisimitator fra øvre Blindern. Men hvem er så UiO anno 2011? I avisspaltene har det nylig gått en debatt om kulturkjerringene, Litteraturhusets påstått faste klientell. Så hva med universitetets bursdagsgjester? De kan deles i to grupper: jubileumsentusiastene og allmuen. Intet middel for kleint Jubileumsentusiastene er vennlige ja-mennesker fra «Oslo 3». De er seniorkonsulenter, helst i sentral- Jubileumsentusiastene er vennlige ja-mennesker fra «Oslo 3» administrasjonen og er på fornavn med Gunn-Elin og Ole Petter. En- Argument nr. 1 - 2012 tusiastene er hellig overbevist om at UiO er et «ledende europeisk universitet» og har forstått hva som ligger i det romslige begrepet studiekvalitet. De nikker energisk til alt som kan profilere UiO – intet middel er for dyrt, for sært eller for «kleint», som vi kidza sier. De har et godt øye til de «kule» professorene; de som sjarmerer ungdomsskoleelever i senk med flytende nitrogen og høye smell, og nyter synet av en UiO-tier i myntautomaten på Meny. Sauebonde på Solli Allmuen er derimot flertallet, alle de andre, studie- og forskingsproletariatet, som verken kjenner Bjørneboe eller Ottersen. Enkelte så fram til jubileet, men var godt forsynt i mars. Andre har tatt del i festen, men følte seg like hjemme som en sauebonde på Solli plass. Et par bustete 68-ere etterlyste litt sjølkritikk i jubileumsåret, uten hell. Her er ikke plass til slikt. Allmuen er en broket forsamling, men har én ting til felles. De kaster stjålne blikk på kalenderen. De ser fram til 2012. Ivar Staurseth (f. 1988) studerer matematikk ved Universitetet i Oslo og anser seg selv for å være en småsliten entusiast. Argument nr. 1 - 2012 13 Reidar Jessens artikkel fra #5/2011. • • • • • Mangel på ressurser skaper kamp mellom institutter og fakulteter fremfor samarbeid, argumenterte psykologistudent Reidar Jessen i Argument # 5/2011, og etterspurte en oppklaring fra SV-dekanen. Jessen pekte på at det er det vanskelig for studenter å ta enkeltemner ved andre institutt, til tross for at det finnes flere tverrfaglige programmer. Lange søknadsprosesser og mye papirarbeid gjør det vanskelig å ta innføringsemner i andre fag. Knut Heidar, avtroppende dekan ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, svarer at manglende økonomiske rammebetingelser fra Universitetet er blant årsakene til at det ikke utvikles flere tverrfaglige programmer. SV må subsidiere de tverrfaglige programmene selv, med penger som skulle gått til de ordinære studieprogrammene. En hovedoppgave nå er å styrke eksisterende studieprogrammer, skriver Knut Heidar. ÅPENT • • • • • Argument åpner nye debattspalter i 2012. Har du noe på hjertet? Skriv til: argumentredaksjon@studorg.uio.no Kort: Maks lengde 3000 tegn inkl. mellomrom Langt: Maks lengde 7000 tegn inkl. mellomrom Dødlinje #2/12: 21.01.12 programmet. Her samarbeider forskere på SV med kolleger fra HF, JUS, MatNat og UV. Vi har også det tverrfaglige TIK-senteret på fakultetet (senter for teknologi, innovasjon og kultur). ARENA-senteret (senter for europaforskning) har en tilsvarende ramme, selv om de fleste der er statsvitere. Men det er ikke gitt at forskning innenfor en tverrfaglig organisering er tverrfaglig i praksis, like lite som det bare er disiplinavgrenset forskning som utføres innenfor de disiplinære instituttene. Økonomiske utfordringer Det ønskes også mer tverrfaglig undervisning. Målet er at undervisningen er bygget på det beste i et forskningsmessig mangfold – uavhengig av hvilken faglig merkelapp en klistrer på den. En sentral målsetting er selvsagt å utvikle det kritiske blikk som vi ønsker innen all universitetsutdanning. Noe annet er det at det finnes utrolig mange tema som flere vil ønske seg et studietilbud innenfor. Utvilsomt vil det også være interessenter som ønsker seg tematisk dekning av andre grunner enn de rent forskningsmessige, for eksempel samfunnsbehov, politiske eller personlige interesser. For å ta det åpenbare: Et samfunn trenger en rekke profesjoner – psykologer, økonomer og tannleger fyller konkrete samfunnsmessige behov. Da må vi ha utdanningsprogrammer og helst forskning på feltet for å tilby kunnskapsmessig ferskvare. Her er det samfunnsinteressene som definerer studieprogrammene. UiO sløyfer ekstrastøtte Men ikke alle slike interesse-krav er like selvsagte. En kan tenke seg en rekke tematiske innretninger i skjæringspunktet mellom samfunnsinteresser og fagdefinerte tilnærminger: Internasjonale studier, utviklingsforskning, offentlig organisering og ledelse, europastudier – eller hva med et masterprogram innen freds- og konfliktforskning? Eller organisasjon, ledelse og arbeid? Disse studieprogrammene finnes allerede på fakultetet. Slik de definerer seg selv, er noen av disse tverrfaglige, andre flerfaglige SV må subsidiere de tverrfaglige programmene med penger som skulle gått til de store disiplinære studieprogrammene. – selv om forskjellen mellom et tverrfaglig og et flerfaglig studieprogram ikke alltid er åpenbar. Instituttene som administrerer disse programmene har i ulik grad utfordringer med økonomi og å skaffe lærekrefter. Programmene er ofte tidkrevende å administrere og sårbare for endringer i personale. Dette bedret seg ikke da UiO i vår bestemte at slike programmer ikke skal ha noen ekstra støtte for å dekke merutgifter ved programmer som drives på tvers av institutter og fakulteter. I praksis innebærer det at fakulteter som har mange slike – som SV – må subsidiere de tverrgående programmene med penger som skulle gått til de store disiplinære studieprogrammene. Mer aktiv forskning Ønsker vi oss flere tverr- og flerfaglige programmer? Det er ikke vanskelig å tenke seg tema som både studenter og ansatte gjerne skulle hatt egne programmer for. Fakultetet har ikke slike utviklingsplaner, blant annet fordi de økonomiske rammebetingelsene ikke ligger til rette for det. En hovedoppgave nå er å styrke den forankringen eksisterende studieprogrammer har i pågående forskning. Jo mer levende og vital denne forskningen er, jo bedre forankret i ulike tilnærminger er antakelig undervisningen på feltet. For et universitet er det primært denne koplingen til aktiv forskning som gir god mening og kvalitet til studiene. Knut Heidar er avtroppende dekan ved Det samfunnsvitenskaplige fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO). TEMA: MONSTER Å NAVNGI EN MASSEMORDER / NURTURING THE GENES OF EVIL / TROLL, TUSSER OG TERJE NORDBY/ HVORFOR VI SIER «MONSTER» / Å PORTRETTERE EN MORDER / DINOSAURJAKT PÅ SVALBARD / NATURENS EKTE UHYRER / ARGUMENTS MONSTRØSE HIT-PARADE Argument nr. 1 - 2012 15 Tema: Monster 22/7: Makten Det spiller en rolle hva vi kaller mennesket som står bak monstrøse handlinger. Av Oda Tømte Ill.: Georg Pram Ekelund Ikke siden Quisling har et norsk navn vakt så stor avsky som Anders Behring Breivik. Så snart det ble kjent hvem som sto bak terrorhandlingene 22. juli, vokste det frem et voldsomt hat rettet mot denne ene mannen som endte 77 liv i løpet av noen knappe timer. I dag vegrer fortsatt mange seg mot i det hele tatt å nevne navnet hans. I stedet får han navn som «tullingen», «gærningen», «monsteret», «idioten fra Utøya» – eller han beskrives som regelrett sinnssyk. Når Behring Breivik nå har blitt diagnostisert som paranoid schizofren, gir det oss belegg for å kunne si at mannen er gal og utilregnelig. Et Google-søk med «Anders Behring Breivik» og «monster» i søkefeltet, gir hele 3,2 millioner treff. Behring Breivik skal selv ha kalt seg «det største monsteret siden Quisling». Men når vi leter etter et begrep som er dekkende for de grufulle handlingene mannen begikk – er det da hensiktsmessig å ta i bruk ord Man trenger ikke være et monster for å begå grufulle handlinger. Det holder lenge å være menneske. som umenneskeliggjør ham? Ord som bare i overført betydning kan brukes om mennesker, og som først og fremst definerer ham som annerledes enn «oss»? Navn skaper avstand For mange er det nærmest utenkelig at mennesker i vår nærhet kan finne på å gjøre noe så grusomt som det Behring Breivik gjorde. Ofte når ugjerninger blir begått, virker det som om det vokser frem et behov for å henge en merkelapp på gjerningsmannen; en diagnose, en vond barndom – et eller annet overensstemmende med stereotypiene som kan gjøre det bare litt enklere for 16 Argument nr. 1 - 2012 MONSTER ELLER MENNESKE • • • • • Rettspsykiaterne Torgeir Husby og Synne Sørheim har undersøkt terrortiltalte Anders Behring Breiviks mentale tilstand. De konkluderer med diagnosen «paranoid schizofren», og kaller ham strafferettslig utilregnelig. Rapporten har vakt sterke reaksjoner i og utenfor psykiatrien. Flere etterlatte og skadde etter terroranslagene krever en ny sakkyndigrapport. Rettssaken mot Anders Behring Breivik starter i april. Innen da vil partene ta stilling til om de ønsker en ny faglig vurdering av den siktede. Spørsmålet om tilregnelighet avgjøres først når dommen faller. oss å forholde oss til en grusomhet som er hinsides vår forstand. Og der filosofene diskuterer det gode og onde i mennesket, skjærer norske rettspsykiatere igjennom og kaller ondskap en sykdom. En av oss Det er ofte nærliggende for oss å demonisere mennesker som utøver onde handlinger eller tenker onde tanker. Å kalle Behring Breivik et monster, avhumaniserer ham og skaper avstand mellom ham og oss. Vi gjør ham til noe ikke-menneskelig, et u-menneske, med følelser, tanker og reaksjonsmønstre som avviker fra hva det vil si å være et menneske. Ved å kalle ham gal, distanserer vi ham fra dette viet på samme måte – han er ikke som folk flest, altså må det være noe i veien med ham. Og det er lettere for oss å forsone oss med at de grusomme handlingene er utført av noen annerledes enn oss. Men sannheten er at han like gjerne kunne ha vært naboen din. For alminnelige mennesker på Hoff i Oslo var han nettopp det; naboen, klassekameraten, avisbudet og eleven. Som kriminologiprofessor Nils Christie skriver i Aftenposten 13. september: «Behring Breivik er en av oss, det er det forferdende i situasjonen, og samtidig det umistelige.» Tema: Monster i merkelappen Er løse skruer en unnskyldning? Behring Breivik er ikke alene om å male seg inn i et hjørne hvor virkelighetsoppfatningen skiller seg ut fra majoritetens. Det finnes ekstremister innenfor de aller fleste retninger – religion, politikk, ja, også innen kunst. Det er mange som deler Behring Breiviks oppfatninger og hans dystopi om Eurabia. Selv om de som deler hans tanker ikke kan stilles til Det verste vi kan kalle Anders Behring Breivik, er Anders Behring Breivik. ansvar for hans handlinger, er det et faktum at flere av oss har ekstreme holdninger. Og de av oss som har slike holdninger, er ikke nødvendigvis gærninger – ei heller monstre. Å gi ekstremister slike tilnavn vil bidra til at de ekstreme debattene vil foregå i stadig mer lukkede rom, kanskje bare i dialog med en selv, i et hjørne som stadig males trangere og trangere – helt til ens egen virkelighetsoppfatning ser ut til å være den eneste riktige. Å kalle Behring Breivik en «gærning» er som å unnskylde handlingene hans med at han har en skrue løs, når han i virkeligheten er en utspekulert massemorder. Og å diagnostisere ham som paranoid schizofren må ikke hindre de ekstreme politiske debattene å foregå åpent og å bli tatt på alvor. Det paradoksale onde Valget mellom godt og ondt er selve grunnpilaren i flere religioners syn på mennesket. Det er paradoksalt at det onde i det hele tatt kan eksistere om det samtidig finnes velvillige, høyere makter. Den kristne biskopen og martyren Ireneus av Lyon (rundt år 125-203) forklarte det ondes problem gjennom sitt syn på menneskenaturen som noe potensielt – noe som kan modnes, og som krever kontakt med både det gode og det onde for å skape et åndelig vekstgrunnlag. LES MER • • Hva betyr egentlig ordet «monster»? Lingvist Asger Hagerup gir svaret på neste side. John Hick, en nålevende britisk teolog, har videreført Ireneus’ idé. Han mener mennesket er skapt ufullkomment, og viser til dets mulighet til å velge mellom godt og ondt. Å velge bort det onde blir dermed det meningsfulle aspektet ved å velge det gode. Man trenger ikke være et monster for å begå grufulle handlinger. Man trenger heller ikke å være gal. Det holder lenge å være menneske. Og når ondskap blir gjort til sykdom, innebærer det at vi ikke tar ondskapens betydning innover oss. Psykiater Anders Gåsland var inne på dette allerede 29. juli, lenge før rettspsykiatrenes omstridte rapport, da han skrev: «Ondskap er ikke sykt. Sykdom er ikke ondt. (…) Om vi prøver å gjøre ondskap til noe sykt, svekker vi kampen for det gode.» En ny Vidkun Ord er et mektig våpen. Å definere et menneske som gal eller som et monster, kan være å gi vedkommende en formildende dom. Også i tiden etter andre verdenskrig spilte navnene en viktig rolle i bearbeidelsen av nasjonale traumer. En vits som verserte i Norge i 1940-årene går slik. En mann ved navn Vidkun Møkkahaugen ønsket å bytte navn. Hvilket navn ville mannen ta? Per Møkkahaugen. Det verste vi kan kalle Anders Behring Breivik, er Anders Behring Breivik. Oda Tømte (f. 1991) studerer journalistikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Georg Pram Ekelund (f.1989) er utdannet i mediedesign ved Høgskolen i Gjøvik. Se mer av hans arbeider på pramekelund.com Argument nr. 1 - 2012 17 Tema: Monster Killer genes Can we tell from a blood sample if someone is likely to turn into a mass murderer? Av Barbara Fisher Ill.: Jonas A. Larsen At first glance, the question posed above sounds like one that is borrowed from a bad science fiction movie. However, after the tragedies in Norway on July 22, the media has been speculating whether we, as a society, could have protected ourselves against these crimes. Our understanding of human genetics has made a massive leap forward in recent years, opening new understanding about the link between genes and human behavior. The human genome has been sequenced. Me18 Argument nr. 1 - 2012 thods that would not have been thought possible for identifying genetically caused diseases and syndromes have become available. With the biological understanding we have acquired today, is it a reasonable question to ask if we can detect «born criminals»? Can we identify genes that predispose to criminal behavior? One additional Y In the late 1960s scientists thought they could. They had detected a genetic disorder, which they found corresponded to highly violent behavior in humans: The XYY syndrome. A study was published, reporting a high frequency of XYY men amongst the inmates of European prisons. The conclusion was drawn that XYY connects to criminal behavior. Uncontrollable urges? This reasoning had a profound impact not just on the scientific community, but on the legal system and the public at large: Soon after this study hit the news, attorneys in murder trials around the world started to claim reduced I realized how little we know about how our genes affect our behavior. responsibility for their clients with XYY syndrome. A famous case, the one of the murderer Richard Speck, contributed to the public opinion that XYY men were «born criminals». Speck had murdered eight student nurses in a Chicago dormitory. His court case got plenty of media attention since his lawyer argued that Speck was not guilty due to uncontrollable urges caused by XYY syndrome. The jury still found him to be guilty of murder and sentenced him to life in prison. Or just taller Today we know that the majority Tema: Monster of men with XYY syndrome live a normal life and that chromosomally normal males commit most violent crimes. The appearance of XYY males is so inconspicuous that in the UK an estimated 97 percent of them do not even know about their chromosomal abnormalities. The only generally accepted manifestations of XYY syndrome are that boys with XYY syndrome often have learning difficulties and grow taller. The XYY story illustrates, however, that the idea of the «born criminal» is deeply controversial. Drawing conclusions about the biology of psychopathic murderers is hard because genetic data alone is not sufficient to understand how human behaviors are shaped: Recent findings suggest that a combination of several genetic and environmental factors might trigger antisocial and violent behavior. Neither nature nor nurture The effect of a harmful childhood environment is one that does not come as a surprise: Children who suffer severe abuse when growing up often develop into violent offenders themselves. A recent paper in the journal Science studied why The combination of genetic and environmental factors is what causes the predisposition for violent behavior. some children who are maltreated during childhood develop violent behavior as grown-ups, whereas others manage to escape the vicious cycle. The scientists detected a gene that was associated with this difference: the MAOA gene. Maltreated children with high levels of MAOA expression were less likely to develop into violent offenders later in life than those with low expression. Their result is an example of what biologists call a ‘genotype-environment interaction’: Low MAOA expression does not produce «born criminals», and neither does maltreatment during childhood. But the combination of the two factors is what causes a predisposition. So, just as scientists have recognized for many other traits before, it seems that it is neither nature nor nurture alone, but the two intertwined. Natural born criminals? The question of reduced responsibility before the law is a polarizing one. In 2009, an Italian court cut the sentence of a convicted murderer because he had genes linked to violent behavior – MAOA deficiency being amongst THE XYY SYNDROME • • • • • • The cells of the human body normally contain 46 chromosomes. Two of those 46 are responsible for sex determination, called X and Y. Females have two X chromosomes, whereas males have one X and one Y. Men with XYY syndrome inherit an extra Y chromosome, so that they have in total 47 chromosomes in each cell. The frequency of XYY syndrome is low, 1 out of 1000 babies is born with this disorder. As adults, these males have a normal appearance. The idea of the «born criminal» is deeply controversial, and genetic data alone is not sufficient to understand how human behaviors are shaped. Recent findings suggest that a combination of several genetic and environmental factors might trigger antisocial and violent behavior. them. This was the first incident where behavioral genetics affected the decision of a European court. Since then, the number of cases where lawyers used the genetic background of their defendants to argue for reduced responsibility has increased. Until now, most of these efforts have been unsuccessful. Fortunately, we are still far from a situation where ideas of biological determinism are present in legal practice. However, where to draw the line is a valid question we will have to deal with in the future. The ideas remain When I started my research for this article, I expected to find a few well-documented examples of genes affecting violent behavior. I was surprised to find a lot less than I thought I would. And even the one textbook example I thought I knew about from a maybe not-so-balanced lecture several years ago, the XYY story, fell apart after some research. I realized how little we know about how our genes affect our behavior. And I was surprised how persistent the ideas of genetic predisposition to violent behavior are, given how scarce the scientific evidence is. Barbara Fisher (f.1981) har doktorgrad fra Universitetet i Bern og IIASA i Østerrike. Hun jobber nå med teoretisk biologi på Universitetet i Oslo, og er spesielt opptatt av nordmenns evolusjonære plastisitet når det gjelder skiferdigheter. Jonas Alexander Larsen (f. 1991) er frilansillustratør, tegneserieskaper og tekstforfatter fra Larvik. Han jobber med illustrasjon og skriving, samt tegneserier som fortellende sjanger. Hvorfor sier vi det? Monster Av Asger Hagerup Monster er eit slikt ord ein gjerne kan vera litt uviss på om er eit framandord eller ikkje. Men ordet har fulgt oss sida språket vårt si spede start, om enn i ei litt anna tyding. Den alternative ordforma monstrum, med same tyding, er det kanskje lettare å kjenna att som eit framandord. Endinga -um vil mange knyta saman med latin, noko som også er rett i dette fallet. På klassisk latin hadde ordet monstrum opphavleg ei litt anna tyding enn det har i dag. Ordet er ei substantivisk avleidd form av verbet monere som tyder å (på) minna, varsla. Den opphavlege tydinga er altså påminning, varsel eller jartegn. Den tydinga som ordet har for oss i dag oppstod med at ordet fekk dei figurative tydingane uhyre og udyr. Eg kan tenkja meg at romarane såg for seg at eit jartegn frå gudane kunne openberra seg som til dømes eit uhyre, kanskje eit misforma husdyr eller uvanleg stort rovdyr, og at ordet vart nytta om sjølve dyret i staden for det meir abstrakte jartegnet som dyret stod for. Av nyare tyding er også monster nytta om noko kjempestort, til dømes eit «monsterprosjekt» eller «monstermastar». Det er truleg storleiken på eit typisk monster som har opna for denne måten å nytta ordet. Å tenkje er rota Dersom vi går endå lenger attende, frå latin til det hypotetiske indoeuropeiske protospråket, som ein reknar at dei fleste europeiske språka (og nokre til) ættar frå, så har etymologar foreslått ei verbalrot *men-, som tyder å tenkja. Stjerna tyder her at ordet er rekonstruert – det finst ingen kjelder så langt attende i tida. Det er denne rota som det latinske verbet monere då ættar frå. På norsk har vi dei heimlege verba å minna(st) og å mona som også ættar frå denne rota, og av framandord har vi demonstrera, mental, monetær, mønster og memorera, alle frå latin. SERIE: HVORFOR SIER VI DET? • • • • • • Ord kan ha spennende, rare og kronglete historier, som kan fortelle oss noe om den egentlige meningen bak det vi sier. Til hver utgave av Argument presenteres historien bak begrepet eller ordet som utgjør temaet i tidsskriftet. Lingvist Asger Hagerup er først ute, og ser nærmere på «monster». Ordet monster er ei substantivisk avleidd form av verbet monere som tyder å (på)minna, varsla. Kanskje stammar det frå det indoeuropeiske «Å tenkja». Ordet er opphavleg latinsk, men den norske stavinga (og uttalen) kjem av at ordet er lånt frå fransk. Neste utgave: «Kraft». Franske konsonantar Ordet monster er altså opphavleg latinsk, men den norske stavinga (og uttalen) kjem av at ordet er lånt frå fransk, der det har stavinga monstre. I den franske standarduttalen er den siste vokalen i dette ordet stum, noko som skaper ei konsonantopphoping som vi på norsk ikkje liker så godt – derav den innskotne vokalen i den norske forma. Hugs å døy Til slutt kan eg nemna at det latinske ordet memento, i likskap med orda lista opp ovanfor, også ættar frå den same indoeuropeiske verbalrota *men-. Memento er imperativ av meminisse som på norsk tyder å hugsa. Dette ordet finn vi i ordelaget «memento mori», oversett med «hugs at du skal døy» eller «hugs, du er døyeleg». Men det tyder snodig nok «hugs å døy», sånn heilt bokstaveleg. Kanskje det er greitt at ein vert litt gløymsk når ein vert gamal? Asger Hagerup (f. 1985) har mastergrad i lingvistikk fra NTNU. Han kan plutselig sitte noen timer med ordbøker og søkemotorer fordi han har lest eller hørt et ord som fikk ham til å tenke: «Men hvorfor sier vi det?» Argument nr. 1 - 2012 19 Tema: Monster Våre kollekti Mytene er menneskenes drømmer og erfaringer – og monstrene som befolker dem er våre kollektive mareritt. INTERVJU Av Hanna Hagen Bjørgaas I mytenes univers følger grusomheten mennesket som en skygge. Den mytologiske rolleliste er fullsatt med onde skapninger og blodtørstige beist, som innehar hovedroller selv i den mest barnevennlige godnatthistorie. Mytene vi forteller reflekterer lag på lag av mareritt som mennesker før oss har hatt. Men hva forteller mytene om oss? Terje Nordby er forfatter, mytolog, og kanskje mest kjent for morgenfuglene blant leserne som stemmen bak radioprogrammet «Mytekalenderen» på NRK P2. Nordby starter med å snakke om livsglede, som det virker som om han er godt forsynt med, der han sitter på Litteraturhuset i Oslo og strekker på beina som er stive etter morgenens løpetur. - Menneskene elsker livet! sier han og smiler med snille øyne bak en dobbel Cortado. - Helter og monstre er en måte å knytte vår egen eksistens til evigheten på. Å forstå det onde Naturen er åsted for drap og grusomheter, og smerte er en del av menneskers liv. Det finnes ifølge Nordby flere måter å håndtere dette på. I religionene med flere guder, som den norrøne, greske og keltiske, er gudene selv til dels ondsinnete og grusomme. Det onde er akseptert som en del av verdensordingen. Zevs, for eksempel, er mektigere enn noen annen gud, men har lite makt over seg selv. Han er stadig utro mot Hera, noe som igjen skaper store komplikasjoner. En sånn oppførsel fra den kristne Guds side ville naturligvis vært Mosegrodde troll kan være et fata morgana fra tidligere generasjoners erfaringer. utenkelig i Det Gamle Testamentet. I de monoteistiske religionene 20 Argument nr. 1 - 2012 Balansekunst: - Hvis vi ikke har kontakt med vår frykt og vårt hat, blir vi perverterte. Vi må tangere det onde i mennesket ved å skape ytre monstre, sier Terje Nordby. Hans favorittmonster er Griffen. Foto: Berit Hedemann TERJE NORDBY (62) • • • Dramatiker, forfatter og mytolog Har jobbet som tekstforfatter i Tramteateret, Hallo i Uken og Pelle Parafins Bøljeband Lager radioprogrammet Mytekalender på NRK P2, som sendes hver hverdag 06.50 og 22.05. er nemlig skillet mellom ond og god tydelig. Gud er uendelig god. Men hva skal da forklare det onde vi ser rundt oss? Nå nærmer vi oss årsaken til at monstre er et kjernetema i mytologien. - Hvis vi ikke lever i kontakt med våre sanser, vår frykt og vårt hat, blir vi perverterte. Hvis alt det vanskelige blir undertrykt, oppstår det i forvridd form. Det å dikte opp monstre er en måte å tangere den forferdelige delen av livet på. Monstrene er grusomme, men samtidig frigjørende og nødvendige, sier Nordby. Ukontrollerbar sanselighet Mennesket er i stand til å gjøre de grusomste ting. Seks måneder er gått siden 22. juli, da en hel nasjon fikk en smertefull påminnelse om dette. Myter og historier er ifølge Nordby en nødvendighet for å leve side om side med det grusomme. - Dypest sett har vi like mye ag- gresjon i oss som en krokodille. Et velkjent mytemonster, den europeiske dragen, er ifølge den kjente mytologen Joseph Campbell et symbol på begjær, griskhet og den ukontrollerbare sanseligheten som vi har i oss. For at vi skal leve i et samfunn som fungerer må vi holde denne sanseligheten i sjakk, og stadig drepe den gjennom fortellingene. - Dragen er sentral også i asiatisk mytologi? - I kinesiske legender har dragen har en annen funksjon enn i europeiske. I en gammel kinesisk legende bor dragen under jorda. Når menneskene blir undertrykt Tema: Monster ive mareritt neandertalerne, Homo neanderthalensis, døde ut for mindre enn 30.000 år siden, og man regner med at 1-4 prosent av vårt genom kommer fra seksuell kontakt mellom moderne mennesker Homo sapiens og neandertalere. DNAanalyser av neandertalere viser at mange hadde rødt hår og fregner. Huldra var muligens en rødhåret fregnefant, og noen av oss slekter kanskje på henne. MONSTRE I MYTENE: FØDT SÅNN ELLER BLITT SÅNN? Samfunnskritikk Foto: Wikimedia Commons • • • • • Noen monstre, som for eksempel dragen, går igjen i myter over hele verden. Selv om det kalde miljøet for eksempel gjør det ulevelig for reptiler på Grønland, har inuittene et drageliknende monster i sin mytologi. Noen forklarer dette med at monstrene som befolker de fellesmenneskelige mytene er genetisk nedarvede mentale bilder, altså «hard wire», av våre forfedres fiender. Dette synet presenteres i boka «Deadly Powers: Animal Powers and the Mythic Imagination» (2011) av Paul A. Trout, og «An Instinct for Dragons» (2002) av David E. Jones. «Hard wire»-hypotesen har blitt imøtegått av flere, som innvender at myter om monstre kan stå for svært ulike ting i ulike kulturer; og at myter kan overleveres fra kultur til kultur, og ikke behøver være innprentet i genene våre. En annen innfallsvinkel for å forklare de fellesmenneskelige monstermytene er at de står for symboler på monsteret inni oss. De er en projeksjon for de grådige, aggressive impulsene som ligger i det psykologen Carl Gustav Jung kalte «skyggeaspektene ved oss selv» - sidene i oss selv vi ikke kan vedkjenne oss fordi de blir sett på som onde. Ved å møte monstrene gjennom mytene, tillater vi oss å konfrontere våre indre mørke sider. Jung og Paul Jordan-Smith representerer dette synet. av de himmelske makter, eller det himmelske byråkrati, får de hjelp Å dikte opp monstre er en måte å tangere det forferdelige i livet. av dragen i kampen mot urettferdigheten. Her er dragen en skjult kraft i vårt indre, og vi må frigjøre denne kraften. Dette representerer jo nettopp et motsatt aspekt av dragemonstret. Virkeligheten har mange aspekter, det er derfor vi trenger mytene for å forklare den. Genetisk fata morgana Ideen om dragen, et enormt flyvende reptil, har slått rot i så geografisk adskilte kulturer som den kinesiske, greske, jødiske og waliske. Det finnes teorier om at dragemonsteret er satt sammen av nå utdødde krypdyr som truet mennesket på et tidligere stadium. Vi bærer altså kanskje med oss fortidas høyst reelle mareritt i instinktene våre. Nordby mener at også det mosegrodde skandinaviske trollet kan være et fata morgana fra tidligere generasjoners erfaringer. - I de nordiske landene har vi dannet oss dette bildet av en hel verden av vesener som likner oss, som lever parallelt med oss, men er litt større, litt annerledes. Vi vet at neandertalerne levde parallelt med menneskene i mange titusen år i Europa, og interagerte med moderne mennesker, før de døde ut. En hypotese går ut på at trollene er rester av våre erfaringer med denne andre menneskeslekta, forklarer myteeksperten. Hvis teorien stemmer er det altså hold i historia om huldra og andre troll. De europeiske Ikke bare avslører monstrene vår fjerne fortids redsler: Ifølge Nordby, som lenge var tekstforfatter i det politisk radikale Tramteateret, kan monstermytene også tjene De siste 2000 årene har det blitt klart at det er mennesket som er det virkelig farlige dyret. som formidlere av samfunnskritikk. Nordby, som også har skrevet flere bøker om gresk mytologi, trekker fram den maktsyke og griske kong Minos fra Kreta. - Minos prøvde å lure Poseidon, som naturligvis hevnet seg på utspekulert vis, ved få dronningen til å få et seksuelt begjær etter en okse. Hun fødte et uhyre, Minotauren, som er halvt menneske og halvt tyr. Denne historien er et bilde på den korrupte regenten som misbruker sin makt, og som får svi for sin grådighet. Den burleske historien om Kong Minos skaper stor interesse blant flere av leserne ved nabobordene, som kikker opp fra sine alvorstunge bøker og lener seg over for å få med fortsettelsen. Nå dreier samtalen over på forskjeller og ulikheter mellom mytefloraen i ulike kulturer. Nordby mener at polyteistiske religioner har flere og mer varierte monstre, der de monoteistiske religionene er sentraliserte; monstrene er knyttet til djevelen. - Buddhismen opererer med tankeverdener hvor det ikke skjer så mye, men Buddha på vei til oppvåkning sloss med skrekkelige drager. Buddhismen har en rikholdig mytologi, temmelig lite kjent i Vesten. I vår versjon av buddhismen har vi sensurert bort monstrene, men de finnes der. Monstre er sentrale i alle kulturer, fordi menneskene er i bunn og grunn ganske like. Det menneskelige monster Mens menneskene er like, endrer skrekkbildene seg. Vi lå stivfrosne av redsel i sengene våre etter historier om utpreget menneskelige vesener som likner oss selv – Ridder Cato, Darth Vader, Voldemort. For et par tusen år tilbake ville foreldrene våre heller fått oss til å grøsse av blodtørstige sammensetninger av ville dyr. Den virkelige historien er kanskje grunnen til at det virkelig skumle er blitt mye mer menneskelig i de siste par tusen år. - Da mytene oppstod, fantes ikke tanks, ikke konsentrasjonsleire eller avanserte utryddelsesvåpen, ikke høyteknologisk, fjernstyrt krig. De siste 2000 årene har det blitt mer eller mindre klart at det er mennesket som er det virkelig farlige dyret. Ættesamfunnets idealer Norrøn symbolikk er hyppig brukt av høyreekstremister. Nordby mener mytologi kan bli livsfarlig når den kommer i hendene på barn som ikke er i stand til å skille mellom myter og virkelighet, og tror at monstrene er ens medmennesker. - Fascistene spiller på at den snille kristendommen med sine idealer om nestekjærlighet ikke er nok, ikke avspeiler hele menneskets egenart. Og det er sant. Men som alternativ stiller de vikingtidens krigermytologi og krigsdyrkelse tilpasset en klasse og en tid med ættesamfunnets vendettaidealer. Norske soldater på hevntokt i Afghanistan brukte norrøne symboler og ropte «Til Valhall». Hanna Hagen Bjørgaas (f. 1985) har en rykende fersk mastergrad i evolusjon og biodiversitet frå Universitetet i Oslo (UiO), og har alltid lurt på hva som er så bra med strikk. Argument nr. 1 - 2012 21 Tema: Monster Massemorder, mon Massemordere blir ofte stemplet som uhyrer. Ignas Krunglevicius vil vise oss mennesket i monsteret – som bor i oss alle. KUNSTSTUDENTEN IGNAS KRUNGLEVICIUS Av Margrethe Løøv Vi møtes på Youngstorget en grå mandag i november, bare et par kvartaler unna Oslo tingrett, der terrorsiktede Anders Behring Breivik for første gang stiller i et åpent fengslingsmøte. Gjennom tåkesløret kan vi se toppen av regjeringskvartalets høyblokk, rasert, livstomt og svøpt i hvitt. At Argument har avtalt å møte kunstneren Ignas Krunglevicius (33) akkurat denne morgenen var tilfeldig, men tema for vår samtale og det som i dag er på alles lepper, på alle frekvenser og på alle forsider veves sammen i en mørk mosaikk fra virkeligheten. Vi skal snakke om Krunglevicius’ prosjekt Confessions, en film med bekjennelser fra sju kjente massemordere. • • • • KUNSTSTUDENTEN • Psykologi framfor fakta Vi vandrer gjennom gater hvor skadene fra bomben i regjeringskvartalet fremdeles er synlige. Men det er ikke hva som hendte 22. juli vi skal snakke om i dag. Idet vi går inn på en kafé for å finne varmen, styrer Krunglevicius samtalen over på morderens psykologi. - Med Confessions ønsket jeg å vise hvordan massemordere tenker, ikke hva de har gjort, forteller han. Krunglevicius har basert prosjektet på autentiske tilståelser og rettsreferater i kjente mordsaker. På en skjermbakgrunn som veksler mellom svart, hvitt og grå TV-snø får vi lese direkte sitater fra dømte kriminelle. Fakta er skrelt bort, bare setninger hvor de beskriver sine følelser og tanker står igjen. Navnene på morderne blir aldri presentert, og vi får heller ikke se noen bilder av dem eller deres ofre. Hva de har gjort, kan vi bare ane konturene av gjennom bekjennelsene. Det nakne ord Tåken over Oslo gjør det umulig å se domkirkespiret, selv om vi sitter bare to hundre meter unna. Krunglevicius mener det på samme måte er vanskelig å se mennesket 22 Argument nr. 1 - 2012 Født i Litauen i 1979. Gikk ut fra Norges Musikkhøgskole med en mastergrad i komposisjon i 2010. Har laget video- og performancekunst gjennom hele studietiden, og planlegger å drive med dette også i framtiden. Viste nylig videoen Confessions i scenekunstlaboratoriet Podium, og prosjektet er nettopp kommet ut på DVD fra MERE records. • En serie hvor Argument treffer framtidens kunstnere og fotografer, og presenterer et arbeid som er knyttet til temaet i tidsskriftet. Har du ideer eller tips til spalten? Send en e-post til argument-redaksjon@studorg.uio.no eller gå inn på www.argument.uio.no i den kriminelle når deres grufulle handlinger kommer i forgrunnen. Det danner et slør som gjør at vi bare ser monsteret, ikke mennesket. - Når vi leser morderens egne ord, og ikke noe annet enn det, ser vi på mange måter klarere. Vi vet ikke vet hvem det er snakk om eller hva de har gjort, og unngår at medienes framstilling eller våre egne fordommer styrer oppfatningen av den dømte. Hvordan vår kollektive bevissthet former oppfatninger av kriminelle er også et tema i Confessions. Jævelskapen må bare aktiveres. Den kommer ikke fra himmelen. Den siste av de åtte bekjennelsene er sitater fra vanlige borgere, som forteller om sine syn på kriminelle. Her får vi utsagn som: «Fra hva jeg har lest og alt annet, så føler En ubehagelig sannhet: Ignas Krunglevicius har intervjuet åtte massemordere, og viser fram mennesk Foto: www.krunglevicius.com jeg umiddelbart at han er skyldig» og «På bakgrunn av avisartikler og TV, så leder alt opp, tenkte jeg, til at han er skyldig». Sitatene viser at mediene i stor grad former vår oppfatning av mordere. - Vi har ikke førstehånds kjennskap om disse morderne, alt vi tror og tenker er formidlet gjennom noen andre, sier Krunglevicius. Rått og enkelt Ignas Krunglevicius har studert komposisjon ved Musikkhøgskolen, og har gitt hver av bekjennelsene sitt eget musikkstykke. Lyssøyler blinker og sitater tikker frem på skjermen til taktfaste, syntetiske toner. Bildet vrenges fra svart til hvitt til svart igjen mens vi hører en maskin knurre en monoton klagesang. - Jeg lot meg inspirere av 90-tallets technomusikk. Det er en elek- tronisk, rått og enkelt. Jeg ville gi musikken en enkelhet og et strømlinjepreg som matcher sitatene. Det gjennomgående inntrykket er minimalistisk og metallisk, og får en til å tenke på det estetiske uttrykket til den italienske futuristbevegelsen, som lovpriset maskinenes og krigens estetikk. Sånn sett ligger det tettere opp mot det monstrøse enn det milde menneskelige i morderne vi eksponeres for i Confessions. Men ifølge Krunglevicius er det ikke så lett å skille monster og menneske. Mennesket i monsteret Det er lett – i hvert fall delvis – å identifisere seg med enkelte av personene som presenteres. Monsteret synes ikke å være så ulikt oss selv. En som vekker sympati og forståelse hos undertegnede, er morder nummer fem. Han pre- Tema: Monster nster og menneske ket bak monstermasken. Men han vil ikke tilgi det onde. Her fra en utstilling av filmen Confessions. senteres i filmens lengste sekvens, hvor vi får se tekster som vitner om et liv preget av ensomhet, et umettet kontaktbehov og ønske om å bety noe her i verden. Over kaffekoppen forteller Krunglevicius at dette er Ted Bundy, en amerikansk seriemorder som skal ha drept over 30 kvinner. Når man fjerner monstermasken, står mennesket igjen som nettopp det – et menneske. Samtidig gir bekjennelsene i Confessions inntrykk av svært forskjellige gjerningspersoner, og det er flere mordere vi ikke kommer innpå. De forteller hva de har gjort, men gir ingen forklaring: «Hvorfor skulle jeg ville drepe disse guttene, egentlig? Jeg er ikke deres far.». Eller de gir uttrykk for en virkelighetsoppfatning så fjern fra min egen at jeg ikke klarer å leve meg inn i den: «Jeg liker å være alene. Jeg liker å bruke kvinner (…) Jeg ønsker å bruke kvinner når og hvordan som helst jeg ønsker. Og når jeg helt tilfredsstilt eller kjeder meg eller ikke er interessert, vil jeg legge henne vekk, låse henne inn i et lite rom.» Monsteret i mennesket - Finnes det monstre? - Vi har alle et monster i oss, noen større, andre mindre. Det er en del av det å være menneske, Når man fjerner monstermasken, står mennesket igjen som nettopp det – et menneske. mener Krunglevicius. - Der må jeg protestere. Jeg føler meg på ingen måte som et monster, og ville ikke vært i stand til å utføre massedrap. - Men under gitte forhold kunne de fleste gjort udåder hadde sett for seg at de kunne gjøre. Det finnes flere vitenskapelige eksperimenter som tyder på det. Jævelskapen må bare aktiveres. Den kommer ikke fra himmelen. For å ta Anders Behring Breivik som eksempel, er det nok mye i familiebakgrunnen og visse medfødte personlighetstrekk som gjorde at han ble terrorist. Gitt en uheldig kombinasjon av faktorer, fødes et monster. At vi kan forstå hvorfor mennesker begår ondskapsfulle handlinger betyr likevel ikke at vi kan unnskylde dem, understreker Krunglevicius. Målet med Confessions synes altså å være todelt. Krunglevicius vil vise oss mennesket i monsteret, vel å merke uten å tilgi ondskap. Samtidig ønsker han å skape en identifikasjon mellom oss og monsteret. Vi kan ikke leve kontrafaktisk og teste hypotesen om at vi under gitte forhold ville blitt monstre. Men om det er slik at «monstrene» ville blitt annerledes gitt et annet miljø, kan det ikke skade å prøve å forstå det presseerklærte monsteret, som et par hundre meter fra oss er i ferd med å forklare seg for retten etter Utøya og bomben i regjeringskvartalet. - Å forstå hvordan monsteret ble til er første steg for å forhindre at det gjenoppstår, fastslår Ignas Krunglevicius. Margrethe Løøv (f. 1984) er religionshistoriker. Hun underviser på Menighetsfakultetet og er med i Arguments temaredaksjon. Argument nr. 1 - 2012 23 Tema: Monster Et ekte uhyre: Puslesp Paleontologi er ikke helt som andre realfag. På Svalbard graver man fram biter av livets monstrøse historie, setter dem sammen, og skuer hundrevis av millioner år tilbake i tid. Av Lene Liebe Ill.: Jonas A. Larsen Sommeren 2010 går jeg, fersk mastergradsstudent i paleontologi, ved Janusfjellet på Svalbard og graver fram monstre under midnattssola. Med alle mulige typer vær på besøk: regn, snø, storm og sol, graver en gjeng studenter fram skjeletter fra skiferen i rommene mellom snøbygene. Og i et magisk øyeblikk med midnattssol, i strålende gult og rødt og oransje lys finner vi det som ser ut til å være en komplett svaneøgle. Først noen ribbein og en bit av ryggraden. Så en bakluffe. Så en til. Så enda en. Jeg legger hånda på hånda til svaneøgla og tenker på at han svømte rundt akkurat her for 147 millioner år siden. Da var denne skråningen hav, og det er sykt lenge siden. I et kort lite øyeblikk tror jeg nesten at jeg forstår tidsdypet vi ser inn i. Men så glipper det. SVANEØGLER Foto: Wikimedia Commons • • • «Dino is dead» For 147 millioner år siden var denne delen av Svalbard hav. Vannet var litt varmere enn i dag, og området lå omtrent på høyde med dagens Oslo. Området er antakelig verdens beste for funn av havlevende øgler fra Jura, tiden da dinosaurene hersket på landjorda. I 2001 fant studenter fra Universitetet på Svalbard deler av et fossilt skjelett ved foten av Janusfjellet og satte opp et kors av drivved med teksten «Dino is dead». Her levde små dyr, sjøstjerner, alger og kråkeboller; og store dyr, fiskeøgler, svaneøgler og blekkspruter. Det har vi funnet ut gjennom Jeg legger hånda på hånda til svaneøgla og tenker på at han svømte rundt akkurat her for 147 millioner år siden hardt fysisk arbeid i en skiferdekt skråning i midnattssol og snø. Det er verdens morsomste slit. Da History Channel laget en dokumentar om prosjektet, slet de med å finne lange nok klipp der utgra24 Argument nr. 1 - 2012 • • • Svaneøgler var krypdyr som levde i havet. På land må de ha vært temmelig ubehjelpelige, omtrent som svært store seler. Sitt vakre navn har de fått fordi de fleste av dem hadde en lang, bevegelig hals kronet av et lite hode. De fleste var mellom tre og åtte meter lange, men enkelte individer kunne bli 13-14 meter lange. De fleste levde av fisk og andre dyr i havet. Man har lenge antatt at svaneøglene krøp opp på land for å legge egg, men forskere ved Marshall University og Natural History Museum of Los Angeles har nylig funnet en fossil svaneøgle med rester av et foster i magen. Svaneøglene levde i jordas middeltid, som varte fra ca. 245 millioner år siden til for ca. 65 millioner år siden. I 2001 ble det oppdaget knokler av en svaneøgle i Janusfjellet ved Deltaneset på Svalbard, og siden har dette området vært et mekka for paleontologer. Store deler av Svalbard kjennetegnes av gammel havbunn, bestående av sandsteinslag fra før jordas middeltid tok til for 251 millioner år siden. Jevnvarme dyr regulerer kroppstemperaturen selv, mens omgivelsenes temperatur er avgjørende for kroppstemperaturen til vekselvarme dyr. For eksempel er reptiler vekselvarme, mens pattedyr er jevnvarme. Kilder: Naturhistorisk museum, Norsk Polarinstitutt, Wikipedia vingsgjengen ikke lo. Stemningen stemte dårlig med deres ide om seriøse forskere. Skjærer i skattene Så hvem var disse dyrene vi finner? For å få svar må vi flytte oss innen- Tema: Monster pill ved Janusfjellet dørs, og titte i et mikroskop. Mens andre i forskningsgruppen måler lengder og vinkler på knoklene, ser jeg inni dem. Selv etter så lang tid er beinvevet bevart og kan gi utrolig mye informasjon. Derfor limer jeg først sammen lårbein og tåknokler, og så kutter jeg dem opp igjen, i så tynne skiver at de kan studeres i mikroskop. Dette er en metode som skremmer mange, men saken er at vi kan lære så mye at det er verdt å skjære i noen av skattene våre. Det er ikke selvsagt for alle. For når man jobber på et museum, hvor går da grensen mellom konservering og det å finne ny kunnskap? Skattejakt i svaneøglen Min grunn til å skjære i nasjonale skatter, er at jeg ønsker å forstå hvordan svaneøglene vokste. Dette kan hjelpe oss videre, inn i biologien og økologien. Var svaneøgler og dinosaurer jevnvarme eller vekselvarme? Det er et stort og hittil ubesvart spørsmål. I mikroskopet kan jeg se de små rommene som hver enkelt beincelle har ligget i, de små kanalene som disse cellene har snakket sammen gjennom og hull etter hver enkelt blodåre. Det er ikke så mange som har skrevet om det Hvis biologi er det myke realfaget, er paleontologi den tullete onkelen. indre i svaneøglelårbein, men de som har vært før meg noterte, tegnet og fortalte hva de så, og det gir muligheten til å sammenlikne. I det som nå er en støvete gammel bok og en uvurderlig referanse, har en W. Kirpijanoff i 1883 tegnet de samme strukturene jeg ser. Etter en skikkelig skattejakt i gamle biblioteker, fant jeg fram til noen nydelige hundre år gamle tegninger av blodtilførselen til lårbeinet hos en broøgle. Det kan kanskje hjelpe meg å forstå noen mystiske søkk rundt på knoklene. Med nitide beskrivelser er paleontologi er et gigantisk samarbeidsprosjekt. En nysgjerrig skrulleonkel Hvis biologi er det myke realfaget, er paleontologi kanskje den tullete onkelen. For selv om paleontologien gir oss noen av de meste sentrale brikkene for å forstå evolusjon, mener mange at et slikt felt ikke kan kalles et akademisk realfag. Det har nemlig en sentral utfordring: Vi kan ikke lage eksperimenter og gjenta dem. De aller fleste skjeletter er det bare småbiter igjen av, og vi vet ikke helt hvordan dyrene så ut. Særlig for oss som jobber med store dyr, slik som dinosaurer eller svaneøgler, er det en god dag på feltarbeid når vi finner en tann. Eller når man sitter der med noen lårbein i biter og noen knokler man vet at hører til «et sted i luffen». I min masteroppgave skrev jeg om fire svaneøgleindivider, fra tre ulike arter. En streng forsker vil jo rive seg i håret av å drive statistikk med så få dyr. Vi kunne gitt opp og sagt at dette ikke er nok til å gjøre forskning på. Heldigvis er vitenskap mer enn forsøk som kan replikeres: Det er først og fremst nysgjerrighet. Mer enn Loch Ness Tilbake på Janusfjellet går jeg i ukesvis med rifle og lar være å dusje i to uker, for å grave fram spor av jordas fjerne fortid. Jeg pleier jeg å si at jeg er sånn som Ross i Venner for livet og har skrevet master om et dyr som likner på Loch Ness-monsteret. Men egentlig er det mye mer fantastisk enn som så. Lene Liebe (f. 1985) har mastergrad i paleontologi fra Universitetet i Oslo (UiO) og jobber som rådgiver for Naturvernforbundet. Hun håndhilser helst på svaneøgler, men liker også mennesker ganske godt. Jonas Alexander Larsen (f. 1991) er frilansillustratør, tegneserieskaper og tekstforfatter fra Larvik. Han jobber med illustrasjon og skriving, samt tegneserier som fortellende sjanger. Argument nr. 1 - 2012 25 Tema: Monster Virkelighetens monstre Zombier, vampyrer og varulver finnes utenfor filmer. Tør du lese videre? Av Christiane M. Brandvoll Ill.: Marit M. Simonsen Slitne blikk scanner landskapet utenfor gjennom glipene i treverk hastig spikret foran vinduene. Med ett får de øye på skaren med livløse, maltrakterte skikkelser som stavrer gjennom gresset. Kropper som aldri skulle forlatt obduksjonsbordet hos rettspatologen snubler fremover i blodflekkede klær med tarmer som henger 26 Argument nr. 1 - 2012 på feil side av bukhulen, knuste skaller, og med stirrende øyne glasert av melkehvit dødsstivhet. Det eneste som skiller dem fra lik er den utrettelige gangen, og deres umettelige hunger for menneskekjøtt. De levende døde På Haiti kan medisinmenn-og kvinner kaste en forbannelse som gjør offeret om til en levende død. På film skyldes som regel zombieepidemien et virus, men vitenskapen har en helt annen forklaring på virkelighetens zombier. Det hjernespisende filmmonsteret er nemlig basert på en høyst levende vodookultur. Etnobotanikeren Wade Davis fant forklaringen på zombiemyten da han dro til Haiti på 80-tallet. Davis hevder at et menneske kan bli gjort om til zombie ved hjelp av to typer pulver. Det ene er tetradotoxin; en kraftig og dødelig nervegift som utvinnes fra en kulefiskart. Det andre pulveret består av hallusinasjonsfremkallende Det er ikke bare mennesker som blir zombier, i naturen finnes det zombier overalt. stoffer som datura – på norsk kjent som piggeple. Prosessen beskrives som at offeret først blir Tema: Monster LES MER vil edderkoppen i stedet spinne en silkekokong. Dette blir det nye hjemmet for parasittlarvene som dreper edderkoppen etter at den har utført zombieoppgaven sin, før de spiser den innenfra. Gratis kost og losji, på zombieparasittisk vis Det er natt. Tunge gardiner blafrer i brisen fra et åpent vindu. En kappekledd skikkelse med rødglødende øyne hopper inn i soveværelset til en ung kvinne. Sekunder senere lyder et skingrende skrik; kvinnen ligger besvimt på sengen med to blodige sår på halsen. Wade Davis ga ut to bøker om zombier • The Serpent and the Rainbow (1985) • Passage of Darkness: The Ethnobiology of the Haitian Zombie (1988). skinndød – hjerterytme og pust sakkes ned til et nesten uregistrerbart minimum – før offeret våkner med sterke hallusinasjoner og dyp psykose, ofte etter å ha blitt begravet. Oksygenmangel, en vanlig bivirkning av å bli levende begravet, gir hjerneskade, samtidig som psykologiske traumer og psykose i samspill med kulturell overto får offeret selv til å tro at han/hun har blitt en zombie. En langt mer vanlig måte å bli zombie på er ved smitte av en type encellet organisme som heter Toxoplasma gondii. Den tar over hjernen din uten at du vet det. Den lille parasitten bor i omkring halvparten av oss, og forskere har funnet bevis for at mennesker med parasitten har større sannsynlighet for å utvikle schizofreni, har tregere reaksjonstid og havner oftere i bilulykker. Zombie light, med andre ord. Minizombier Det er ikke bare mennesker som blir zombier, i naturen finnes det zombier overalt. En rekke forskjellige parasitter har som livsstrategi å overta hjernen til verten for å endre atferden dens til egen fordel. Våre kjente og kjære skrukketroll lever som regel et gjemt liv under råtne blader på skogbunnen, men når hjernene deres blir infisert av pigghodete parasittormer, skifter de nusselige leddyra atferd helt. I stedet for å holde seg skjult vil de komme frem fra bladhaugene, der de er lette bytter for fugl. Parasittormene er avhengige av å reprodusere inni magen til stær, og styrer skrukketrolla slik at sjansen for at de blir spist øker betraktelig. En annen miniatyrzombie er en edderkoppart som vanligvis spinner nett i perfekte sirkler. Men når en parasittveps legger egg i kroppen dens ved et enkelt stikk, Flyvende blodsugere Ulike former for vampyrmonsteret finnes i alle kulturer – fra glitrende tenåringsvampyr på film, til Bram Stokers 1897-novelle om Dracula, til enda eldre beretninger om vampyrskikkelsen i Øst-Europeiske folklorer. Blodhungeren ser ut til å være det eneste virkelighetens vampyrer har til felles. Den vesle vampyren Det finnes tre vampyrarter som har blod som hovednæringskilde, og de lever alle i Mellom-og SørAmerika. I likhet med Nosferatu holder de seg innendørs om dagen og jakter om natten, men de blir derimot ikke redusert til støv ved kontakt med sollys. Vi snakker selvfølgelig om vampyrflaggermus. Dette hårete lille pattedyret med opptrykt nese har faktisk en veldig koselig og sosial levestruktur. De bor sammen i kolonier på opptil 1000 dyr – 100 er mer vanlig – med tett sammenknyttede familiegrupper. De veier bare omkring 40 gram, og på grunn av sin lave kroppsvekt er de avhengige av å få tak i blod hver natt. Hvis en av flaggermusene kommer tomhendt hjem en natt, vil de andre dyrene gulpe opp litt av sitt eget mageinnhold for å hjelpe familiemedlemmet sitt. En flaggermus alene gjør sjelden skade på byttedyrene, mest hester og kuer, som oftest Hvis flaggermusen kommer tomhendt hjem, vil de andre dyrene gulpe opp litt av sitt eget mageinnhold for å hjelpe. våkner ikke en gang offeret av at en tørst flyver tar seg til rette i løpet av natta. Vampyrfinkene En adskillig mer grusom blodsuger er en finkeart fra Galapagosøyene som har begynt å supplere dietten sin med blod fra den større fuglearten blåfotet havsule. Finkene bruker de skarpe nebbene sine til å hakke hull i huden på havsulen, og ofte sitter flere finker og lepjer i seg blodet fra en havsule. Merkelig nok virker ikke de store fuglene å bry seg om de små blodsugerne. Man antar at blodsugeratferden har evolvert fra at finkene tidligere hakket parasitter fra fjærdrakten til havsulene. «Jeg så den bleke studenten av uhellige kunster knele ved tingen han hadde satt sammen. Jeg så det fryktelige fantasivesenet av en mann ligge utstrakt, og så, ved verket til en slags kraftig maskin, vise tegn til liv, og bevegelse med en uvøren, halvt levende rørelse. Fryktsomt må det være, for det ultimate fryktsomme må være effekten av ethvert menneskes forsøk på å håne det fantastiske skaperverket til Skaperen selv». Frankensteins monster Da unge Mary Shelley for første gang publiserte novellen om Dr. Frankenstein og monsteret hans anonymt i 1817, fikk verket umiddelbart både stor popularitet og sviende kritikk. Skildringen av hvordan en vitenskapsmann ved hjelp av likdeler og elektrisitet skapte et monster, berørte kontroversielle tema. Spilte Victor Frankenstein Gud da han gjennopplivet de døde og skapte et nytt vesen? Noe av den samme kontroversen finnes i dagens GMO-problematikk. Ved å sette gener fra én organisme inn i en annen – såkalte transgene organismer - er forskere i stand til å lage nytt liv som aldri ville ha oppstått i naturen uten menneskets innblanding. For eksempel kuldetolerante poteter med gener fra ishavsfisk, griser som lyser grønt i UV-lys med gener fra fluoriserende maneter, eller maiskolber som er superresistente mot insektsangrep fordi maisen er genmodifisert til å produsere en type insektsgift som opprinnelig stammer fra andre planter. Februar 2009 var et viktig tidspunkt for bioteknologien da melken fra transgene geiter ble godkjent for bruk i menneskemedisin. Geita er genmodifisert til å produsere et protein som sørger for koagulering av blod, og skiller ut dette viktige proteinet i melka si. Medisinen brukes for å hjelpe pasienter med uhelbredelig blødersykdom. Musa med menneskeøret på ryggen I 1994 gikk bilder av en hårløs laboratoriemus med et menneskeøre på ryggen verden rundt. Riktignok var øret egentlig ikke menneskelig siden det bestod av et syntetisk, nedbrytbart skjelett dekket av bruskceller fra kneet til ORDLISTE • • • Etnobotanikk: Studiet av planter og folk; det komplekse forholdet mellom (bruken av) planter og menneskelige kulturer. Zombie: Slik vi kjenner den fra skrekkfilmene er dette en levende død som har mistet de fleste av de kroppslige funksjonene, inkludert hjernefunksjonen, men som likevel er i stand til å bevege seg i sin jakt etter menneskekjøtt og hjerner. GMO: Organismer som modifiseres ved å introdusere nye gener fra en annen organisme. en ku, men musa selv var spesiell siden den ved selektiv avl hadde mistet immunforsvaret sitt og dermed kunne gro øret uten at kucellene ble avvist av den lille musekroppen. Musa var altså ikke Den nye Frankenstein: Griser som lyser grønt i UV-lys med gener fra fluoriserende maneter. en genetisk modifisert organisme siden «menneskeøret» den grodde kom fra implanterte celler, ikke fra modifisering av musas DNA. Men det manglende immunsystemet som muliggjorde implantering uten avstøting er et eksempel på en type genmodifisering mennesker har drevet med i tusenvis av år – selektiv avl. Virkelighetens monstre Helt siden vi begynte med jordbruk har menneskene genmanipulert nytteorganismene rundt seg. Ikke ved hjelp av DNA-teknologi, men simpelthen ved å velge ut og kun bruke de husdyrene som har fordelaktige gener i avl – som høy fruktbarhet og stor muskelmasse – og tilsvarende selektere for ønskede trekk ved matplantene de ønsket å videreføre. I dag ser vi ekstremene av selektiv avl; fra overdimensjonerte kuer av rasen Belgisk Blå som har dobbelt sett med muskelceller, til hunderaser som har blitt avlet så små at de ikke er i stand til å føde valper på naturlig vis og blir født med så deformerte skaller at hunden ikke får puste i for varmt eller kaldt vær. Christiane Maisch Brandvoll (f. 1985) er relativt nyutdannet biolog, vitenskapsjournalist og i ferd med å utdanne seg til å bli lektor. Hun er med i Arguments naturvitenskapsredaksjon. Marit M. Simonsen (f.1984) er naturvitenskapsredaktør i Argument, og forsøker seg fra tid til annen som illustratør. Argument nr. 1 - 2012 27 Arguments 10 monsterhits Foto: Wikimedia Commons, Bandcamp, MySpace Av Anne Nordheim Kjendismonster Kanye West – «Monster» Herlig stormannsgal, men også genial. Mannen er i egne øyne den rettmessige eier av et dusin musikkpriser som feilaktig har havnet i andres hender. West har med andre ord et ego av monstrøse dimensjoner, I 2010 gjenoppstod han med My Beautiful Twisted Dark Fantasy, et glefsende, blodtørstig monster av ei skive. Og jammen svarte også årets samarbeid med Jay-Z opp til de skyhøye forventningene. Så er det så farlig om han er litt sprø? Ikke egentlig. Monstermanifest Lady Gaga – «Born This Way» Glem alle forestillinger du måtte ha om at dette er lettvinte hits for småkidsa. Lady Gaga kommer til å bli kanon i performancekunst-historien, for du kan si hva du vil om låtene, men visuelt finnes det ingen i nærheten av denne gærne, gærne dama. «Born This Way» er ikke fra The Fame Monster-plata, men monsterestetikken gjelder fortsatt, og den eksepsjonelle musikkvideoen til låta åpner med talen «The Manifesto of Mother Monster». Kall det kitch hvis du vil; ingen skjønte at Duchamps readymades eller Warhols suppebokser var kunst da de først ble laget heller. Babymonster Kimya Dawson – Little Monster Babies Apropos monstermødre og smådjevler: Kimya Dawson skrev låtene til hjelp-jeg-er-gravid-filmen Juno og er kanskje den alternative populærkulturens søteste mor. Låtkatalogen hennes er enorm, og ikke rent få av de underfundige tekstene hennes handler om hvordan hun selv har takla det å bli mor. Og oppe i alt mammahysteri og prestasjonspress som de cupcakeshabby-chic-bloggende husmødrene skaper om dagen, er det herlig befriende med ei dame som sier at babyer, de kan være små monstre ganske ofte. 28 Argument nr. 1 - 2012 Sexmonster Lil Wayne- Pussy Monster Fra Lady Gaga via Kimya Dawson til Lil Wayne går det en slags drøy-drøyere-drøyest-linje. Men når det gjelder sannhetsgestalt spriker de i alle retninger. For der Lady Gaga bevisst har laget seg et fiktivt personae og Kimya Dawson er nådeløst ærlig, er Lil Wayne bare… stor i kjeften. Tror vi på at han er tidenes fitteslikker? Neppe? Men er det litt artig allikevel? Ja, så visst. Strandmonster Monster Rally – «Heart of Grass» Monster Rally er enmannsprosjektet til 23 år gamle Ted Feighan fra Ceveland, Ohio, men høres mest ut som sju sløve karer som sitter i et skur på stranda i Jamaica og jammer med vaskebrett og selvspikka fløyter mens sola går ned, lukta av jazztobakk henger tungt over den provisoriske baren i hjørnet og de eneste monstrene i nærheten er eventuelle lumske dyr i jungelen der utenfor. Kall det tropisk pop, exotica, tropisk psykedelia, hip hop eller elektronika om du må. Ingen av beskrivelsene er uansett presise nok til å fange den fragmenterte og skeive musikken til Monster Rally som best nytes i bedøvet tilstand. Tullemonster Gnarls Barley – The Boogie Monster Jeg har en litt soft spot for Gnarls Barkley, selv om han lager skamløse hits du har på hjernen fem år etter at du egentlig gikk voldsomt lei. Fyren virker nemlig bare så innmari blid og grei! En stor, vennlig kjempe, rett og slett. Så når han synger om monstre, greier jeg ikke å ta det helt seriøst. Det blir litt som Pixar-filmen Monsters Inc., der du heier på monstrene og skulle ønske du hadde et under senga hjemme. Under-senga-monster Promise and the Monster - «Swim» Monstrene som svenske Billie Lindahl synger om, er hverken søte eller vennlige; desto mer sannsynlig at det faktisk finnes noen av dem under senga di. Lindahl har gitt ut en av årets beste låter, Promise and the Monster, på albumet Red Tide, som havner i kategorien «Hittil oversett». Da debuten Transparent Knives kom ut i 2008 sa hun at hun skulle ønske hun var laget av porselen, fordi hun hater tanken på den fysiske kroppen. Og selvhat, den vanskelige seksualiteten og det mørke i naturen og mennesket går igjen i låtene til Promise and The Monster. Dystert, tenker du? Ja, men også viktig. Og ikke minst bra. Støymonster Motorpsycho – The Golden Core Ikke en liste uten et gitarmonster, og selv om de beste trønderne i verden ikke har manglet listeplasseringer i høst (sjekk bare ut «Morgenbladet Topp 100»), er ikke det grunn nok til å utelate dem fra den ultimate monsterlista. Det ble passé å si «episk» en gang i 2010, men jeg må la ordet få sin renessanse når jeg skal beskrive Motorpsychos «The Golden Core» fra Timothy’s Monster. Sangen er episk! Kjærlighetsmonster Goldfrapp – Monster Love Selv om jeg kjenner nok av folk som mener at Motorpsycho passer til alt, inkludert kjærlighetsærklæringer, så synes jeg du heller skal velge Allison Goldfrapp sin musikk hvis du vil fortelle noen hvor mye du elsker dem. Og jeg kan jo tipse om noen udødelige kjærlighetshistorier mellom mennesker og monstre som du kanskje kan bli inspirert til å finne kjærligheten av?: Buffy & Spike, Skjønnheten & Udyret og Julia Roberts & Lyle Lowett. Partymonster Misfits –Monster Mash Hvem sa at monstre ikke kunne være gøy? Anne Nordheim (f. 1985) studerer kultur og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo (UiO). Du hører henne jevnlig på FM-frekvensen 99,3, også kjent som Radio Nova. KULTUR HEVNEN ER SØTEST PÅ FILM / DIKT: NEDSTRØMS / UTLYSNINGER Argument nr. 1 - 2012 29 Kultur Den søte hevn I virkeligheten er hevnen bitter og umoralsk. På lerretet lar vi skurkene mer enn gjerne smake sin egen medisin. FILM Av Annika Mortensen Ill.: Georg Pram Ekelund Populærkulturen er full av filmer der de med dårligst utgangspunkt snur situasjonen på hodet, og endrer livssituasjonen sin totalt. Oppskriften er enkel: Misfits i skolen, underdogen på jobben eller outsideren i samfunnet ender til slutt alltid opp med drømmedama eller kjekkasen, den perfekte karrieren, det perfekte livet. Superhelter er nesten alltid nerder, som under skjorta skjuler superheltdrakta og kreftene de bruker for å hevne de svake i samfunnet. En annen hevnvri av det mer blodige slaget er når filmens hovedperson eller familie blir utsatt for grove overgrep – og så viser det seg at gjerningsmennene har valgt feil person å kødde med. Slike filmer inneholder ofte avsagde hagler, en blodig og brutal hevn. Filmatisert hevn finnes altså i mange former. Noen av filmene gjør inntrykk på deg, andre husker du så vidt. Og noen gjør ikke bare inntrykk på deg, de virkelig setter seg fast i hukommelsen. Lenge. En grym film En slik film er den svenske filmen Thriller - en grym film. Den ble lansert høsten 1974, og er regissert av Bo Arne Vibenius under pseudonymet Alex Fridolinski. Filmen handler om den lille jenta Madeleine som blir brutalt voldtatt, og blir stum som følge av den traumatiske hendelsen. Noen år senere mister hun bussen, men blir heldigvis plukket opp av en hyggelig fyr som lover å kjøre henne til byen. Men lykken er kortvarig. Mannen kidnapper henne, gjør henne heroinavhengig og tvinger henne ut i prostitusjon. Nådeløst skjærer han ut det ene øyet til Madeleine da hun prøver å gjøre motstand, slik at hun må gå med en svart lapp over det ene øyet. Ikke ulikt den mer kjente karakteren Elle Driver fra Kill Billfilmene. Quentin Tarantino skal ha kalt Thriller «the roughest revenge movie ever made». Ikke uten grunn. Etter en stund i fangenskap får Madeleine nok, og – uten å røpe for mye – hevnen blir grusom. Filmen 30 Argument nr. 1 - 2012 regnes som en av de første innen «rape and revenge»-sjangeren og ble en av få filmer som ble forbudt i Sverige. Faktisk var Thriller den første filmen i Sverige som ikke slapp igjennom filmsensuren siden Trädgårdsmästaren fra 1912. Nerdenes giftige hevn Der Thriller ble for mye for svenskene, har The Toxic Avenger fra 1984 fascinert kultmiljøer over en hel verden. Den troskyldige og nerdete vaskehjelpen Melvin tilbringer dagene med å vaske på den lille byen Tromavilles treningsstudio. Blant solbrune, veltrente og lettkledde treningsentusiaster svinger Melvin moppen sin i lykkelig uvitenhet over at han snart skal utsettes for en katastrofal hendelse. Byens badboy og hans gjeng synes nemlig det er gøy å plage stakkaren, og plagingen blir voldsommere for hver dag. De lurer naive Melvin til å bruke en rosa tutu, og får ham til å kline med en geit han i mørket tror er den peneste dama på hele treningsstudioet. Iført sin rosa tutu blir den skrekkslagne Melvin jaget gjennom bygget, helt til han ikke kommer noen vei og må hoppe ut vinduet for å slippe unna. Som om ikke dette var nok lander Melvin i en tønne med radioaktivt avfall, og byens beboere blir sjokkerte vitner til at Melvin etser opp og tar fyr. Til tross for dette forferdelige møtet med byens radioaktive assortiment overlever Melvin på mirakuløst vis. Men når Melvin kommer til seg selv igjen er det ikke lenger som den pinglete nerden, men som et to meter høyt deformert monster som kun er ute etter én ting: Å ødelegge brutalt for byens bøller, kriminelle og korrupte ledere. The Toxic Avenger skulle bli en av de mest suksessrike filmene til det legendariske filmselskapet Troma, og flere oppfølgere er senere blitt produsert. Filmen har både blitt til tegneserie og prisbelønnet musikal. Sjokkerende 30-tallshevn Sist, men ikke minst, må Freaks nevnes. Filmen skapte stor strid da den kom på begynnelsen av 1930– tallet, mye takket være regissør Tod Brownings valg om å bruke mennesker med ekte «skavanker» istedenfor å sminke profesjonelle skuespillere. Freaks handler om sirkusdivaen Cleopatra som er både pen og talentfull, men som mangler totalt empati for sirkusets andre menneskelige attraksjoner, freaksene: Kortvokste, siamesiske tvillinger eller damer med skjegg, alle avvik fra normalstandarden. Cleopatra vil ikke assosieres med slike. Vel og merke helt til hun finner ut at den kortvokste Hans sitter på en millionarv. Divaen forfører Hans, og får ham til å tro at hun elsker ham uansett hvordan han og vennene hans ser ut. De gifter seg, og etter bryllupet bestemmer resten av freaksa at det er på tide å ønske en av de normale utenforstående velkommen til deres unike fellesskap. De fyller et massivt beger med vin, slik tradisjonen er, og sender det rundt mens de messer «We accept her! We accept her! Gooble-goble, gooble-goble! One of us! One of us! Gooble-goble, gooble-goble!» Frasen skulle senere bli gjort kjent av «Gabba Gabba Hey»-plakatene til bandet Ramones, og sangen «Pinhead», Hercules blir kastrert og Cleopatra gjort om til en menneskelig and. der bandet synger «Gabba gabba we accept you, we accept you’re one of us». Grotesk kastrering Men tilbake til sirkushevnen. Cleopatra liker ikke å bli en del av sirkusfellesskapet, og røper at hun har et forhold til muskelmannen Hercules. Ikke akkurat det beste utgangspunktet for et ekteskap, men Hans bestemmer seg for å tilgi Cleopatra og vil starte på nytt. Romansen mellom Hercules og Cleopatra ser derimot ut til å vare, helt til en av de andre sirkusartistene finner ut at Hercules og Cleopatra sakte men sikkert dreper Hans ved å forgifte det han spiser og drikker. Brått tar vennligheten blant freaksene slutt. Den opprinnelige filmen inneholder en scene hvor Hercules blir kastrert og Cleopatra gjort om til en slags menneskelig and, men mye av dette ble klippet bort siden filmen skapte offentlig furore for sin groteskhet. Disse klippene er visstnok forsvunnet for godt. Regissør Tod Browning, som året før hadde høstet gode kritikker for filmen Dracula (1931), sleit med FILMHISTORIENS SØTESTE HEVNER 1. Freaks (1932) 2. Thriller – en grym film (1974) 3. The Toxic Avenger (1984) 4. Once Upon a Time In The West (1968) 5. Old Boy (2003 ) 6. Kill Bill (2003/2004) Alle foto: Wikimedia Commons å finne andre regissørjobber etter Freaks. Karrieren fikk en tidlig slutt. Appellerende hevn Hvorfor er ideen om hevn så appellerende til oss? Ikke bare finnes det utallige filmer om emnet, hevn er også godt plantet i språket vårt. Uttrykk som «hevnen er søt» og «å smake sin egen medisin» vitner om vår trang til å la den som har gjort oss noe få svi. Kanskje gir hevn en skadefro trøst. Kanskje er hevn en form for rettferdighet. Vi liker i hvert fall å drømme oss vekk i den romantiske forestillingen om at den gode alltid vinner til slutt. Selv om det bare skjer på film. Annika Mortensen (f. 1991) studerer demokrati og rettigheter i informasjonssamfunnet ved Universitetet i Oslo (UiO). Georg Pram Ekelund (f.1989) er utdannet i mediedesign ved Høgskolen i Gjøvik. Se mer av hans arbeider på pramekelund.com Kultur Ønsketenkning: Mens verden er urettferdig, vinner de svake alltid på film. Kanskje er det derfor vi elsker hevnen på lerretet. Illustrasjon: Georg Pram Ekelund Argument nr. 1 - 2012 31 Kultur Nedstrøms Av Anders Often Nå flyter jeg Sakte nedover Kongofloden En tømmerstokk På vei mot havet Sammen med andre tømmerstokker På vei mot de evige tømmerstokkmarker Kongofloden bærer alt På sine skuldre Tungt – i sakte sig To tredjedeler under vann Én tredjedel over vann Med søkende øyne Rundt neste sving Møter jeg En flodbåt på vei mot strømmen Stampende oppstrøms Den har kraft i seg Til å pløye bølgene Jeg siger med strømmen Nedstrøms Ikke vasstrukken Ikke i oppløsning Bare betraktende – sigende Med tømmerstokkøyne Anders Often (f. 1959) er botaniker. Han arbeider som forsker i Norsk institutt for naturforskning i Gaustadalléen 21. Maria Hammerstrøm (f. 1987) er grafisk designer og illustratør nyutdannet fra Westerdals School of Communication (www.underfundig.com). 32 Argument nr. 1 - 2012 Kultur Argument søker ny kulturredaktør Argument kommer ut fem ganger i året og er basert på frivillig arbeid. Som kulturredaktør har du ansvar for din egen seksjon av tidsskriftet, som i 2011 ble tidsskriftet kåret til årets studentpublikasjon. Du leder en redaksjon, skaffer tekster fra eksterne skribenter og skriver egne tekster. VI SER ETTER EN PERSON SOM: - Har en skarp penn og er glad i å skrive - Kan lede en redaksjon og drive rekruttering - Tar initiativ, jobber selvstendig og håndterer tidspress - Brenner for Argument og vil være med å utvikle Norges største studenttidsskrift SOM KULTURREDAKTØR FÅR DU: - Ledererfaring - Erfaring i å redigere og skrive tekster - Fleksibel arbeidstid som fint kan kombineres med studier - Deltakelse i et lærerikt miljø av redaktører og skribenter - Tilbud om kurs - Honorar (etter avtale, og avhengig av tidsskriftets økonomi). Har du spørsmål må du gjerne kontakte kulturredaktør Marit Rasmussen, rasmarit@gmail.com Send søknad, CV og referanser til argument-redaksjon@studorg.uio.no innen 1. februar 2012. Studenttidsskriftet Argument kommer ut fem ganger i året og har et opplag på 5500 pr. utgave. Argument distribueres på alle SIOs læreplasser, per abonnement, samt enkelte utsalgssteder som Narvesen og Tronsmo. Tidsskriftet produseres av nåværende og tidligere Oslo-studenter. Studenttidsskriftet Argument kommer ut fem ganger i året og har et opplag på 5500 pr. utgave. Argument distribueres på alle SIOs læreplasser, per abonnement, samt enkelte utsalgssteder som Narvesen og Tronsmo. Tidsskriftet produseres av nåværende og tidligere Oslo-studenter. Argument nr. 1 - 2012 33 Argument søker fotografer og illustratører Har du et øye for foto? Kan tegne eller illustrere selvstendig eller til en tekst? Argument søker nå medarbeidere i tidsskriftets billedredaksjon. VI SER PERSONER SOM: - Har lyst på redaksjonell erfaring innen foto eller illustrasjon - Kan arbeide selvstendig, men også være med å utforme arguments estetiske uttrykk i billedredaksjonen - Har noe erfaring fra arbeid med fotografi eller illustrasjon. VI TILBYR: - Redaksjonell erfaring i en bilderedaksjon - En rolle i oppbyggingen og videreutviklingen av Arguments estetiske uttrykk - Ansvar og muligheter til å iverksette kreative ideer knyttet til foto eller illustrasjon - Lærerikt samarbeid i et ungt tidsskrift-miljø Send en e-post med informasjon om deg selv til argument-redaksjon@studorg.uio.no. Eventuelle spørsmål kan rettes til billedredaktør Sarah Yasin, ved sarah.yasin@gmail.com Studenttidsskriftet Argument kommer ut fem ganger i året og har et opplag på 4000 pr utgave. Argument distribueres på alle SIOs læreplasser, per abonnement, samt enkelte utsalgssteder som Narvesen og Tronsmo. Tidsskriftet er laget av nåværende og tidligere Oslo-studenter, og er medlem av Norsk Tidsskriftforening. 34 Argument nr. 1 - 2012 NATURVITENSKAP VITENSKAP BLIR HUMMER-SIRKUS / DANIEL DENNETT: THE POETRY OF NATURE / ANSIKTER PÅ AVVEIE / DE EVIGE UTSETTELSER / NÅR E.T RINGER JORDA Argument nr. 1 - 2012 35 Naturvitenskap Hummer og kan Vil du vite en hemmelighet? Du kan få en hummer til å turne på kommando. Av Ola Hafslund Ill.: Georg Pram Ekelund - Per lyver aldri! Bestefar så strengt på meg mens han stakk hånden sin ned i vannet. - Hummere kan ikke ta saltomortale, fortsatte bestefar, denne gangen med en tilgjort og pipete stemme som visstnok skulle ligne på min. - Pøh, har du noen gang hørt slikt tøv, selvfølgelig kan de det! Se ordentlig godt etter nå, pjokk! Jeg trykket nesa min så langt inn mot det kalde akvarieglasset som mulig og stirret med store øyne på den gamle hånden som nærmet seg «Otto Tifotkreps», et prakteksemplar av Homarus gammarus. Den gamle hånden stoppet opp ved siden av Otto nede på sandbunnen. Bestefar kremtet to ganger før han sa med en bestemt, nesten sinna stemme. - Legg deg på siden Otto! Hummeren Otto gjorde som han ble fortalt og rullet over på siden. En hund med klør Jeg måpte så det kom dugg på akvarieglasset. - De er akkurat som hunder. Jeg kan trene alle dyr til å gjøre hva jeg vil, sa bestefar og tittet overbærende på meg. - Hvorfor kondenserer du ned glasset gutt, har du aldri sett en hummer ligge og slappe av på siden? Jeg ristet på hodet og tørket vekk dugget. Jeg hadde sett mange hummere, både hjemme hos bestefar og på hummerfiske, men noe særlig spennende hadde jeg aldri sett dem gjøre. Jeg hadde hørt at de kan svømme baklengs med en fart på fem meter i sekundet hvis de blir skremt, men det eneste jeg egentlig hadde sett dem gjøre var å hytte med de store omdannede forbeina sine nede i en bøtte. Saltomortale eller middag - Men det er ikke en saltomortale, sa jeg kjølig og prøvde å høres så lite imponert ut som mulig. Jeg var riktignok overrasket over å se Otto ligge der og virke helt hjel36 Argument nr. 1 - 2012 FESTLIGE HUMMERFAKTA • • • • • • • Hummeren blir mer fertil og raskere jo eldre den blir Den er omnivor, som betyr at den spiser både dyr og planter Hummeren har flere ganglier («hjerner»). Om du stikker en kniv mellom øynene på en hummer gjør du den ikke bevisstløs engang. Hummer er koscher for jødene. Hummerens blod har ikke noen farge før det eksponeres for luft. Da oksiderer blodet og blir blåaktig. Dette fordi kobber er oksygenbæreren, og ikke jern som hos oss mennesker. Du får 500 euro i bot for å koke en hummer i den italienske byen Reggio Emilia. Det finnes ikke noen human måte å ta livet av en hummer. peløs mens han trådde vann, men bestefar hadde det med å love gull og grønne skoger, så her trengtes klarere bevis. Bestefar fnøs av kommentaren min og mumlet noen ord jeg ikke skjønte hva betydde. Så stilnet han, som for å bygge opp stemningen, før han utbrøt: - Otto, ditt late leddyr! Ta en saltomortale nå, ellers spiser jeg deg til middag! Otto, ditt late leddyr! Ta en saltomortale nå, ellers spiser jeg deg til middag! Intetanende sirkusartist Bestefar beveget hånden sin over den intetanende fremtidige sirkusartisten, som pliktoppfyllende fulgte den gamle håndens bevegelser. Otto Tifotkreps gjorde en trehundeogsekstigraders rotasjon om sin egen akse og landet stødig i sandbunnen av akvariet. Jeg ble målløs. Jeg hadde tidligere sett min bestefar gjøre mye rart, men å kommandere et krepsdyr til å ta en backflip, det var han alene om i verden. Nå, 20 år etter, kan jeg det også. Jeg er Ola «Hummertemmerń» Hafslund, verdensener innen krepsdyrsirkus! Vel, jeg eier ikke Vitenskap og sirkus: Hemmeligheten for å bli hummertemmer er å manipulere dyrets balanseevne. noe undervannssirkus, men jeg kan få en hummer til å ta en saltomortale. Og det kan snart du også. Bli sirkusdirektør Så hva er hemmeligheten bak å få en hummer til å lystre dine beskjeder? Egentlig er det ganske enkelt. Naturvitenskap nari...og turn likevekt og balanse. Så å si alle dyr har en eller annen form for likevekts-sans. Dette er en sans som forteller dyret om sin egen kropps posisjon i forhold til tyngdekraften. Det er denne sansen som forteller en skilpadde at den skal snu seg rundt om den havner på ryggen. Øynene til skilpadden forteller den at verden plutselig er opp ned, men øynene forteller ikke hjernen at dette er feil. Det er sanseorganets oppgave. Med andre ord er dette en viktig sans å Jeg har sett min bestefar gjøre mye rart, men å kommandere et krepsdyr til å ta en backflip, det var han alene om i verden. ha, for hvem vil vel ligge på rygg resten av livet? Hule baller og klinkekuler Ola Hafslund lærer deg hvordan det kan gjøres. Illustrasjon: Georg Pram Ekelund Du trenger en hummer, noe jernspon, et akvarie, en magnet og litt kunnskap. Kunnskapen skal du få av meg, og resten av tingene kan du plukke opp på veien. Kunnskap del 1: Fysiologi Den første leksjonen handler om Likevektsorganet er bygget på de samme prinsipper for de fleste høyerestående dyr, men jeg vil her gi en meget forenklet utgave av hummerens statocyst, som det heter på fagspråket. Tenk deg en liten klinkekule som ligger inni en stor hul ball. På innsiden av denne ballen er det masse trykkfølsomme sanseceller som sender en beskjed til hjernen hver gang klinkekulen ruller over dem. Ved hjelp av beskjeder fra disse sansecellene kan hummeren vite hvordan den er orientert i rommet. La oss ta noen superenkle eksempler. Hvis klinkekulen ligger helt i ro nederst i den hule ballen, da må hummeren nødvendigvis stå stille, fordi det bare er tyngdekraften som trekker klinkekulen ned, og det er ingen akselerasjon i noen retning. Hvis klinkekulen derimot ligger litt nede til venstre for midten, så betyr dette at hummeren går med en viss hastighet mot høyre. Men hva hvis klinkekulen ligger i taket av den hule ballen? Da ligger hummeren på ryggen. Ingen optimal hummerposisjon. Hummeren vil da gjøre alt den kan for å få ting tilbake til det normale. Dette innebefatter blant annet å sette i gang halemuskelen, slik at den kan snu seg rundt tilbake på magen. Kunnskap del 2: Anatomi og adferd Det er ikke sikkert du vet at likevektsorganet, statocysten, er lokalisert rett under øynene hos hummere, men forhåpentligvis vet du at hummere har et hardt skall som den må felle av seg for å kunne vokse seg større. Hummeren er et av de største leddyrene på jorden, så den må med andre ord bytte skall mange ganger. Problemet til hummeren – og mange andre krepsdyr – er at hver gang den feller av seg skallet, mister den statocysten sin, med klinkekule og det hele. Siden hummeren ikke kan lage sin egen klinkekule, vil den Jeg er Ola «Hummertemmerń» Hafslund, verdensener innen krepsdyrsirkus. instinktivt, rett etter at det harde skallet er vrengt av, dytte hodet sitt ned i sandbunnen i jakt på et sandkorn som kan gjøre samme nytten. Dette må skje relativt fort, for det nye skallet vil være helt hardt igjen i løpet av en dag eller to. Kunnskap + kunnskap = Partytriks Du har kanskje allerede skjønt det, det er faktisk så enkelt. Bytt ut sanden på bunnen av akvariet med jernspon, og neste gang hummeren din vrenger av seg skallet vil den få et jernspon som klinkekule. Og vips, så har du en hummer som du ved hjelp av en magnet kan manipulere til å tro at den ligger på ryggen. Det var selvfølgelig dette min bestefar gjorde den dagen for 20 år siden da han forbløffet meg. Det viste seg senere at han hadde gjort dette ved tidligere anledninger også, og da ikke bare foran et ungt barnebarn, men foran en hel nasjon, i beste sendetid i landets eneste tv kanal. Min bestefar, Per «Hummertemmerń» Hafslund. Ola Tobias Hafslund (f. 1987) skal bli realfagslektor og har et velfungerende ekvilibriumsorgan. Han er barnebarnet til «Hummertemmer’n» på ordentlig. Georg Pram Ekelund (f.1989) er utdannet i mediedesign ved Høgskolen i Gjøvik. Se mer av hans arbeider på pramekelund.com Argument nr. 1 - 2012 37 Naturvitenskap Giving Evolution - Daniel Dennett - The difference between a poem and a bird’s nest is one of degree, not of absolute kind. Philosopher Daniel Dennett is telling the world about all the things evolution can explain. And it’s a lot more than biology. VITENSKAPENS SUPERHELTER TERMS Av Marit Simonsen Foto: Norith Eckbo • - I am always amused when people say they can see how evolutionary biology can say something about a bird’s nest, but not about a poem. If you persist in thinking that a poem is a miraculous achievement, while a bird’s nest is not, you have a very distorted view of creativity. Daniel Dennett is a lumbering character, he speaks slowly and eloquently, sitting hunched over a small table in a hotel lobby. He is one of the world’s most-read living philosophers, and is particularly well known for his books on the philosophy of evolution, consciousness, free will and religion. Dennett argues that evolution can shed light on all these phenomena. Design without mind Darwin had a strange inversion of reasoning in explaining how complexity can arise from chaos. Picture all organisms in a hierarchy. The greatest complexity at the top, and becoming simpler The Church doesn’t claim their communion wafers come from heaven. No, they’re bread. as we go down. Dennett explains Darwin’s revolutionary idea as an algorithm, where the outcome is complexity and seeming design, all without magic or miracles. If the top of this hierarchy had been created from above, one could call the tool of this creation a skyhook. The top of the hierarchy comes from something magically suspended even higher. Darwin realized a way that grounded «cranes» could lift and lift and create complexity 38 Argument nr. 1 - 2012 • Deism: a religious and philosophical belief that a supreme being created the universe and that this can be determined using reason and observation. Deists often reject miracles and intervention from the supreme being. Meme: A unit of cultural reproduction, analogous to genes, following dynamics of evolution. from almost nothing and up, Dennett claims. Evolution can be seen as an algorithm since it meets three premises: substrate neutrality, underlying mindlessness, and guaranteed results. Evolution occurs in any system that has reproduction, heritability, and mutation – that is, undirected change. And its explanatory power is quite impressive: - Darwin gave us this wonderful idea that unifies everything from physics to poetry, Dennett says passionately. My soul is made of billions of tiny robots Before his interest in evolution, Dennett studied philosophy under Van Quine. In spite of his classical philosophical training, he was curious about the physical premise for thoughts; the brain, how it works and what parts it consists of. A friend in medical school taught him about neurons. It struck Dennett that neural networks are exactly the sort of thing that can be capable of learning, of training themselves. He calls it his fundamental inversion: - Once I had it, I was off and running. Dennett was once asked if he believes he has a soul. He happily replied: «Yes, we have a soul! But it’s made of lots of tiny robots.» Baptized by Darwin: After learning how neurons operate, and later being introduced to Ri argues. Photo: Norith Eckbo Memes, genes, and lazy readers Dennett has a large white beard and a mild face, and is often called «the atheist Santa Claus». He is also considered one of the four horsemen of the «new atheism» movement and is known as an intellectual brother of Richard Dawkins. But that’s not the only thing connecting him to Dawkins: Dennett is central in the development and promotion of memetics Naturvitenskap to everyone VITENSKAPENS SUPERHELTER • • • • I en serie med artikler møter Argument verdens fremste vitenskapsmenn og kvinner. Hva forteller deres kunnskap om verden? Hvordan ser vitenskapens superhelter vår tids viktigste utfordringer? Forrige utgave: Richard Dawkins Denne utgaven: Daniel Dennett. Intervjuet ble trykket for første gang i Argument # 4/2010, og trykkes på nytt som en del av serien. Neste utgave: PZ Myers nowadays, I think: I’ll check it out for myself. Know your meme ic hard Dawkin’s book on selfish genes, Dennett never became the same. - Evolution unifies everything from physics to poetry, he – meme theory – an idea originally proposed by none other than Richard Dawkins. Lighting up like an excited youngster, he talks about his first encounter with Dawkins’ ideas. - The Selfish Gene was my intro- duction to Dawkins. I’ll tell you a strange thing. Or not strange; sad. Or funny. When The Selfish Gene came out, I was going to read it. I asked a philosopher of science I knew: What about this Dawkins? He said «Oh, cheap pop science trash. Not worth your time.» Dennett smiles and says that he took his word for it. - It took 4 years before I read it. Maybe I’ve made some mistakes, but when someone says something very negative about a book One of Dawkins’ central insights in The Selfish Gene is that the mechanism of evolution also applies to cultural items. Ideas are replicated, changed, and passed on to others. The replicators – analogous to genes – in that case are our ideas. We house them in our brains, like genes in a body; the buzzwords, the jingles, the symbols. Then we spread them at will. Anyone with access to the internet should be aware of this sort of replication. The same mechanism can be invoked for fashion, pop songs, and customs. These items have no «real» use to us, but still spread like wildfire because of their ability to hi-jack space in our brains and be shared with others. According to Dennett – and Dawkins – this is an important part of cultural evolution: - I have to persuade my colleagues in the humanities and social sciences that this is something to take seriously, but I also have to persuade a lot of evolutionary biologists. I’ve finally broken through to the latter simply by talking about words. Dennett leans forward and explains that words have evolutionary trees; they mutate over time, spread geographically, and replicate. Words are also intricately designed, without design from above. - They must have been designed by evolution. But not by genetic evolution, and not Argument nr. 1 - 2012 39 Naturvitenskap Wishful thinking: When Dennett had heart surgery a few years ago and friends said they had prayed for him, he held back from saying what he was thinking: «did you also sacrifice a goat?» Photo: Wikimedia Commons/Hayford Peirce by evolution alone, Dennett explains and goes on: - Once evolutionary biologists realize that they’re going to have an evolutionary theory of words, then the idea that there are other things than words that can have the same origin doesn’t look so bad to them. Religion as a natural phenomenon And it is not just words that fit into evolutionary processes. In his book Breaking the Spell, Dennett explains how religion can be explored as a natural phenomenon. Its origins also lie in memetics and Yes, we have a soul! But it’s made of lots of tiny robots. evolution. Dennett says that a lot of the components of religion are very physical and in no way transcendent. - The items that one looks at when studying religion are unproblematically natural items. The Church doesn’t claim their communion wafers come from heaven. No, they’re bread! I’m sure the laws of supply and demand apply as much to communion wafers as they do to jelly beans. One criticism of Dennett’s approach is that the heart and soul of religion is left out: Spirituality 40 Argument nr. 1 - 2012 and God. Dennett, on the other hand, thinks not: - But no. You’re actually not leaving it out. Spirituality in the relevant sense should have nothing to do with the traditional mind/body problem. He goes on: - There may be major differences in the psychology of those who are spiritual and those who are not, but it is not that the former have souls and the latter don’t, Dennett chuckles into his beard. Fitness-reducing education Religion has evolved, argues Dennett, just like any other natural or cultural trait. Some traits have advantageous features that help the keeper of that trait to replicate – like the ability to have many healthy children. There are also evolved traits that do not have to be necessary or useful in any sense. They just have to be good at replication of themselves. Fitness is a term that quantifies this replicative ability, both for useful and non-useful traits. Some traits with high fitness spread easily – like a virus – but at the same time it can limit fitness on another level, for example the host’s own fitness, in our case: human fitness. A catchy pop-song may have high fitness in itself, but no effect on the fitness of a carrier. Dennett claims religion is good at replicating in the human mind. He says there is an important difference between the fitness of a cultural item itself and its utility to us. He enjoys having grandchildren, but it’s not the only important thing. - Besides, who cares about genetic fitness? If eating broccoli had the same demonstrable fitnessreducing effect that getting a college education did, they would put a warning label on it. Very few things have a more potent and measurable impact on the likeliness of your having children than a few years at the university, smiles Dennett. - When I’ve held university audiences, people don’t run for the doors! FURTHER READING Darwin’s Dangerous Idea: Evolution and the Meanings of Life Breaking the Spell: Religion as a Natural Phenomenon Consciousness Explained Freedom Evolves Philophers aren’t doing philosophy Other philosophers sometimes claim that Dennett is not doing philosophy any longer, that his explanations are too simplistic and too focused on empiricism. His book Consciousness Explained is sometimes jokingly called «Consciousness Explained Away» by colleagues. But Dennett does not feel the criticism hits the target. - I understand their eagerness to force my resignation from the club. But I think what I’m doing is what philosophy used to be and should be again. Philosophy isn’t that ivory tower enterprise that they call philosophy. We need to be taking a much harder look at the empirical realities and not just be working it out as we go along. Marit M. Simonsen (f.1984) studerer biologi ved Universitetet i Oslo, og liker tanken på at utdannelsen hennes kan brukes til å forklare nesten alt. Hun er naturvitenskapsredaktør i Argument. Naturvitenskap Den fremmede - Når man ikke en gang finner seg selv Naturlig vakker: Noen kjenner ikke igjen sin egen mor. Andre ser ansikter over alt. Som her, hvor en apasjeindianer har tatt bolig i fjellet. Foto: Wikimedia Commons/ Erwan Mirabeau Lille speil på veggen der, hvem er damen i speilet her? Av Marit M. Simonsen Har du noen gang ikke kjent igjen deg selv på et bilde? Eller slitt med å holde følge med en film fordi du blander karakterene? For noen mennesker er det hverdagen ikke å kunne kjenne igjen fjes. ANSIKTER TIL BESVÆR • • Ansiktsblind Oliver Sacks gikk en tur på café, og tittet uoppmerksomt på seg selv i vinduet rett foran ham. Han merket at han hadde noen smuler i skjegget, og løftet armen. Men armen til refleksjonen i vinduet leet ikke på seg, og Oliver innså at det var en komplett fremmed på innsiden av vinduet, som han hadde mistatt for å være seg selv. Nevrolog og forfatter Oliver Sacks har en tilstand som kalles prosopagnosi. Han og hans likemenn har store problemer med å huske fjes, og kan ha problemer med å gjenkjenne alle, inkludert • • Prosopagnosia er en tilstand som karakteriseres av manglende evne til å gjenkjenne ansikter. En person med prosopagnosi kan huske krystallklart og ned til den minste detalj hva man har snakket med en person om. De husker bare ikke ansikter, selv ikke sitt eget. Pareidolia kan betegnes som motstykket til prosopagnosi. Det er et psykologisk fenomen hvor utydelige og usammenhengende tegn, som lyder eller bilder i naturen, oppfattes som helhetlige og betydningsfulle. Vanlige eksempler er å dra kjensel på ansikter eller kjente figurer i skyer, eller å høre skjulte beskjeder i plater som spilles baklengs. kjærester, mødre, og barn. Ofte bruker de andre kjennetegn for å kunne finne igjen de viktigste menneskene i livet sitt; som parfymer, ganglag, spesielle håndhilsner, kodeord, eller særegne trekk. Mr. P., et kjent eksempel fra en av bøkene til Sacks, kjente igjen sin bror på hans kantete kjeve og store tenner. Avanserte ansiktsmaskiner For venner og familie er det kanskje ikke så trivelig, men lidelsen har bidratt mye til forskning. Det finnes ulike varianter og grader av lidelsen, og det å kunne bryte ned ansiktsgjenkjenning til biter Mr. P kjente igjen sin bror på hans kantete kjeve og store tenner. har hjulpet oss å avdekke hvordan vi mennesker vurderer hva vi ser rundt oss – og at ansikter er i en spesiell kategori. Det er sannsynlig at vi har egne mekanismer i FINN UT MER • Hør episoden av programmet RadioLab kalt Strangers in the Mirror på www.radiolab.org hjernen for å gjenkjenne fjes. Så viktige er våre sosiale relasjoner. Våre hypersensitive ansiktsfinnere kan nok også forklare en del syninger av Jesus i et stykke trebark og Jomfru Maria på et stykke toast. Det å finne objekter og ansikter der det kun er skygger eller skitt kalles pareidolia og det finnes mengder av bilder på internett. Det sier sitt om hva vi ønsker å finne. Vi er så gode til å finne fjes at vi også finner de som ikke egentlig er der. Marit M. Simonsen (f. 1984) har studert samfunnsgeografi og evolusjonsbiologi. Hun er god til å huske fjes, men navn er noe helt annet. Argument nr. 1 - 2012 41 Naturvitenskap Snart... - Om å utsette til i morgen det man skulle gjort i dag Utenom fyll og annet fanteri, er det en ting studenter utmerker seg i: Prokrastinering. Er det et handikap eller en ressurs? Av Pål Amdal Magnusson Ill.: Marion Priebe Utsetter du ofte gjøremål du vet du burde gjort? Du er ikke alene. Studier har vist at 80 til 95 prosent av studenter prokrastinerer fra tid til annen, og hele 75 prosent prokrastinerer så ofte at de vil betegne seg som prokrastinatorer. Piers Steel, professor ved Universitet i Calgary og prokrastineringsforsker, definerer fenomenet som «frivillig å utsette et planlagt gjøremål, selv om man vet man vil være dårligere stilt etter utsettelsen». Essensen av prokrastinering ligger altså i å gjøre noe annet enn det du mener du burde gjøre – en psykologisk pussighet de gamle grekerne kalte akrasia: Å handle mot ens eget bedrevitende. I MORGEN, I MORGEN • • • • • Konstruktiv prokrastinering? For dem som enten er for glade i egen prokrastinering, eller har gitt opp håpet om å komme seg av kjøret finnes det også en vei videre. John Perry, professor emeritus i filosofi ved Stanford, mottok i september 2011 en Ig Nobelpris for sin teori om «strukturert prokrastinering». Prisen er et spøkefullt motsvar til Nobelprisen, og utdeles hvert år til vitenskapelige bragder som «først får folk til å le, deretter til å tenke». Perrys teori, som først ble trykket i 1996, handler om å la den i utgangspunktet dårlige egenskapen jobbe til ens fordel. Ved å strukturere prokrastineringen kan man ifølge Perry «omdanne prokrastinatorer til effektive mennesker, som blir respektert og beundret for alt de får gjort og for deres gode bruk av tiden». Teorien bygger på det faktum at prokrastinatorer sjelden er virkeløse når de prokrastinerer. De gjør marginalt nyttige ting som å kvesse blyanter, rydde pulten eller lese nettaviser. Alle disse tingene gjør somlefanten ene og alene for å unngå å gjøre noe han eller hun anser som viktigere. Ved å strukturere prokrastineringen kan man få utført oppgaver som er både vanskelige og viktige – så fremt disse oppgavene er en måte å utsette 42 Argument nr. 1 - 2012 • Essensen av prokrastinering er å gjøre noe annet enn det du mener du burde gjøre. Ordet kommer av de latinske ordene pro, som betyr «for», og crastinus, «det som angår morgendagen» (av cras, «i morgen»). Begrepet kan oversettes med «utsettelsesatferd». Årsaken til at noen oppgaver stadig utsettes er at vi opplever dem som ubehaglige eller kjedelige. Men ved å strukturere prokrastineringen kan man få utført oppgaver som er både vanskelige og viktige – så fremt disse oppgavene er en måte å utsette noe enda viktigere, hevder filosofen John Perry. De kroniske prokrastinatorene blant oss må kanskje endre omgivelsene sine for å tøyle egen prokrastinering: Studere på et sted uten mulige distraksjoner som venner og datamaskiner, eller blokkere internettforbindelsen i noen timer med egne antiprokrastineringsprogrammer. Motivasjonen til å gjøre en oppgave øker når man har kommet i gang. noe enda viktigere. Å lure seg selv Man starter med å rangere alle ens gjøremål og oppgaver etter viktighetsgrad. Perrys teori er da at en prokrastinator vil ha nok motivasjon i å unngå oppgavene på toppen av listen til å utføre de resterende oppgavene lengre ned. Hva så med oppgaven som blir værende igjen på toppen av listen? Den skal ideelt sett ha to karakteristikker: Tilsynelatende ha en klar og absolutt tidsfrist (uten å egentlig ha det) og virke svært viktig (uten å egentlig være det). Ettersom vi hele tiden får nye oppgaver og gjøremål å ta oss av vil det før eller siden komme Det idiotiske spillet minesveiper har trolig kostet samfunnet milliarder. en oppgave som virker viktigere og mer presserende enn oppgaven på toppen, og i det oppgaven på toppen skyves nedover på listen lar prokrastinatorens ønske om å unngå den nye toppoppgaven ham eller henne utføre den degraderte oppgaven. Perry innrømmer at strukturert prokrastinering krever en hel del selvbedrag, spesielt i forbindelse med rangeringen over viktige oppgaver, da hele planen baserer seg på ikke å ha de reelt viktigste oppgavene på toppen av listen. Men som han avslutter artikkelen sin: «Praktisk talt alle prokrastnatorier har en utmerket evne til selvbedrag – så hva er vel edlere Naturvitenskap kilder helt fra antikken av, har fenomenet vært på markant fremmarsj de siste 30 årene. Andelen amerikanere som omtalte seg selv som prokrastinatorer ble firedoblet fra 1978 til 2007. Samtidig var kredittkorthandelen i siste liten før jul fem ganger høyere i 1999 enn i 1991. Hvorfor er prokrastinering et moderne fenomen? Steel skylder først og fremst på moderne teknologi: sosiale medier, TV og smarttelefoner er som skapt for alvorlig prokrastinering. Hvor mye prokrastineringen koster samfunnet er vanskelig å anslå, men det er godt mulig Steel har rett når han sier at «det idiotiske spillet minesveiper — det har trolig kostet hele samfunnet milliarder av dollar». Problemløsning for prokrastinatorer Hovedgrunnen til at noen oppgaver stadig utsettes er at vi opplever dem som ubehaglige: De er kjedelige, vanskelige eller gir oss lite tilbake. Studenter omgår slike problemer når de danner en kollokviegruppe hvor de kan studere, selv om det er kjedelig, fordi de også kan sosialisere, som er lystbetont. De kroniske prokrastinatorene blant oss må kanskje endre omgivelsene sine for å tøyle sin egen utsettelsestrang: Enten ved å studere på et sted uten mulige distraksjoner som venner og datamaskiner, eller – når datamaskinbruk er uunngåelig – å blokkere internettforbindelsen i noen timer med egne anti-prokrastineringsprogrammer som Freedom. Så gjelder bare å ha viljestyrken til å ikke gå til kantina for å ta en kaffe eller å starte datamaskinen på nytt. Øvelse gjør mester enn å bruke en karakterbrist til å hindre effektene av en annen?» Minesveiper ruinerer deg I 2007 publiserte Piers Steel den hittil største studien av fenomenet. Her hevder han at prokrastinering har utviklet seg til å bli et problem for både individet og samfunnet. Steel fant at prokrastinering påvirker folks helse, lykkefølelse og økonomi i gjennomgående negativ retning. For eksempel er det anslått at amerikanere taper i gjennomsnitt 400 dollar i året fordi de leverer selvangivelsen for sent. Og selv om prokrastinering er nevnt i Forventningene til hvordan det er å utføre en oppgave har også stor innvirkning på hvor sannsynlig det er at den vil prokrastineres: Enkle oppgaver utsetter vi sjeldnere enn vanskelige oppgaver. Ettersom det som påvirker om en oppgave er lett eller vanskelig i hovedsak er hvor mye erfaring man har med denne typen oppgaveløsning er dette en slags ond sirkel. Studier har også vist at motivasjonen til å gjøre en oppgave også øker når man har kommet i gang. Hvis man først kommer i gang har man altså større sjanse for å fullføre den, og når den er fullført blir den lettere å gjennomføre. Og da vil man prokrastinere mindre neste gang mang får en liknende oppgave. Mål gir mening Å sette seg mål som er noenlunde realistiske er også en god hjelp, og det er noe de fleste av oss er VIDERE LESNING • • • Piers Steel (2010) The Procrastination Equation: How to Stop Putting Things Off and Start Getting Stuff Done John Perry (1996) How to Procrastinate and Still Get Things Done John Perrys nettside, www. StructuredProcrastination.com klar over. En psykolog ved M.I.T. gjennomførte et eksperiment på dødlinjer. Han ga studentene i en klasse tre oppgaver i løpet av semesteret, og studentene kunne selv velge et av to tidsfristalternativer. Oppgavene kunne enten leveres enkeltvis til tre separate tidsfrister spredt utover semesteret, eller samlet ved semesterets slutt. Det er håp for dem som innrømmer sin prokrastinering. Karaktervurderingen av oppgavene var uavhengig av alternativet de valgte, men hvis studentene valgte førstnevnte alternativ og brøt en frist ville de ikke få gå opp til eksamen. Likevel valgte flesteparten av studentene separate tidsfrister for oppgavene – istedenfor å stole på sin egen evne til å planlegge, fikk de en ekstern faktor til å tvinge dem til å gjøre det de egentlig ville gjøre. Langsiktige og kortsiktige mål, så vel som kunstige dødlinjer er ofte nyttige. Selvlagde og imaginære dødlinjer har også den fordelen at det ikke er like dramatiske konsekvenser dersom man sprekker og havner tilbake på prokrastineringskjøret. Bot og bedring Det er håp for dem som innrømmer sin prokrastinering. En kanadisk undersøkelse fra 2010 viste at studenter som tilgir seg selv for somlingen de gjorde i forrige semester prokrastinerer mindre dette semesteret enn studenter som angrer. De tilgivende studentene kom lettere over de negative følelsene knyttet til oppgaveløsingen og hadde derfor lettere for å gå på med friskt mot neste gang de møtte en lignende oppgave. Så tilgi deg selv, slapp av og bli strukturert. Senere. Pål Amdal Magnusson (f. 1988) har en bachelorgrad i biologi, og tar nå historieemner ved Universitet i Oslo. Han prokrastinerer ofte. Skrivingen av denne artikkelen er intet unntak. Den skulle egentlig vært med i forrige nummer. Marion Priebe (f.1990) studerer estetiske fag ved UiO. Argument nr. 1 - 2012 43 Naturvitenskap Ring en venn i v - Det er verdt et forsøk Hvordan leter man etter liv i verdensrommet når det eneste livet vi kjenner til er det som finnes på vår egen planet? Av Kristin C. Carlsson De vil ikke vedde mer enn en kopp kaffe på at de kommer til å finne noe. Men SETI (Search for ExtraTerrestrial Intelligence) gir aldri opp jakten, til tross for mangel på både resultater og økonomi. Seth Shostak, seniorastronom ved det privatfinansierte instituttet er likevel optimist. Han mener at dersom det finnes en form for liv der ute, vil vi finne tegn til det 44 Argument nr. 1 - 2012 LES OG HØR MER: • • • Hør om oppdagelsen og prosjektet på podcasten Point of Enquiry, i episoden «E.T., call SETI» www.pointofinquiry.org Bli med i jakten på E.T på www. SETI.org www.Setistars.org: Dugnaden som holder hjulene i gang. innen de neste 25 årene, rett og slett på grunn av det enorme antallet steder vi nå har kapasitet til å lese hvor vi kan leve. Allerede nå begynner vi å finne planeter rundt andre stjerner hvor det teoretisk er mulig at det kan ha oppstått liv, og det ser foreløpig ut som om flesteparten av alle stjerner kan ha planeter rundt seg. Så hvorfor jubler ikke alle over vår søken etter nye verdener og vesener? «WOW»-signalet Det er mange som mener at det er sløsing med ressurser å lete på den måten SETI gjør det, da resultatene har uteblitt. Teleskopene er riktignok unike på den måten at de leter i et smalt bånd av radiofrekvenser som de mener det er sannsynlig at fremmede televertinner vil benytte seg av. Men hittil har det ikke blitt noen klare oppdagelser av det heller, tror vi. I 1977 fant SETI-forskere ved Ohio State Radio Observatory et snodig signal. Det dukket opp Naturvitenskap verdensrommet Hallo? Finnes intelligent utenomjordisk liv? Svaret kan revolusjonere menneskeheten, og innen 25 år får vi det, ifølge SETI-forskere. Her en rekke nye radioteleskoper, Atacama Large Millimeter, som nå bygges på et høyplatå i Chile. Foto: ALMA (ESO/NAOJ/NRAO)/ Wikimedia Commons bare én gang, og bare et minutt etter at det var oppdaget, ble det borte. Faktisk var signalet så eiendommelig at de skrev «WOW!» i margen på utskriften. Men hva Hvis vi er de eneste i hele universet, ville vi vært et vaskeekte statistisk mirakel. var det? Uten gjentakelse kan vi aldri finne det ut. Det kan ha vært en helt tilfeldig forstyrrelse. Det kan ha vært en beskjed fra en utenomjordisk, høyere intelligens. Det eneste vi vet er at vi ikke vet hva det var. Og uten ytterligere signaler av samme type kan ikke «WOW»-signalet kalles en vitenskapelig oppdagelse. Og siden har det vært stille. Hva er vitsen? Så lenge som de har lett har de fortsatt ikke funnet noe entydig. Hva er vitsen med å fortsette? Det såkalte Fermi-paradokset er et motargument i seg selv: Hvis det er så stor sannsynlighet for at det finnes andre intelligenser der ute, hvorfor har vi ennå ikke sett noe tegn til dem? Argumentet kan ifølge Shostak snus på hodet: Hvis vi er de eneste i hele universet, ville vi vært et vaskeekte statistisk mirakel. Og vitenskapen liker generelt ikke m-ordet. Ikke bare tobente Motstanderne bør også huske at SETI slett ikke bare leter etter romvesener med vår intelligens eller høyere. SETIs innsats for å lete etter utenomjordisk liv er tredelt. Let i nabolaget, altså i vårt eget solsystem. Et eksempel på steder der det er en viss sannsynlighet for at det kan finnes mikrobielt liv er på «Europa», én av Argument nr. 1 - 2012 45 Naturvitenskap Heisann! I 72 sekunder 15. august 1977 registrerte Jerry R. Ehman uregelmessigheter i radioteleskopet Big Ear. Instrumentet registrerer signaler på en skala fra 1 til 9 og A til Z, hvor alt over 5 er spesielt sterkt. «WOW!» svarte han, sammen med hundrevis av fascinerte forskere over hele kloden. Men siden har det vært stille. Foto: The Ohio State University Radio Observatory and the North American AstroPhysical Observatory (NAAPO). månene til Jupiter, en isdekt klode som muligens skjuler et enormt, heldekkende hav. På Mars kan det også ha vært liv en gang i en fjern fortid. Let på planeter rundt andre stjerner ved å sniffe rundt i atmosfæren deres. En måte er å lete etter viktige gasser som oksygen. Slik kan vi regne på sannsynligheten for at liv i det hele tatt kan oppstå. Let ved å lytte etter radiosignalene som intelligente romvesener har sluppet ut i universet. Dette er kanskje den metoden SETI er aller mest kjent for, og man tenker kanskje på filmen Contact (basert på boken av Carl Sagan) med Jodie Foster i hovedrollen. Hun spiller en SETI-forsker som til de grader treffer blink ved å tolke et signal fanget opp av de store radioteleskopene Very Large Array i New Mexico. Stjernene hjelper SETI Den største utfordringen SETI har, er at de ikke mottar noen statsstøtte. Driften er helt avhengig av private gaver. Dette har ikke alltid vært enkelt, og den seneste av bulker i panseret kom i fjor vår. Radio-observatoriet som SETI i stor grad benytter seg av, Allen 46 Argument nr. 1 - 2012 Telescope Array (ATA), koster 2,5 millioner dollar i året å holde De gir aldri opp jakten, til tross for mangel på både resultater og økonomi. i gang, og sponsorene ble etter hvert for få til at de kunne fortsette å drifte teleskopene. Prosjektet ble lagt på is. De ansatte ved SETI bestemte seg for å opprette et eget fond, SETIstars, hvor publikum kunne donere penger frivillig. Målet for å kunne kickstarte prosjektet igjen var 200.000 dollar, og allerede i august i år var pengene i boks – etter donasjoner fra nærmere 3000 frivillige. Det hører med som en romantisk detalj at Contact-stjernen Jodie Foster var en av dem. Med ekstra hjelp i form av en kontrakt med det amerikanske luftforsvaret, som vil bruke radioteleskopene til deler av sitt eget arbeid, har SETI for øyeblikket nok penger til å dekke kostnadene. I årene som kommer håper SETI å finne nye sponsorer som kan holde søket etter radiosignaler i live. ER VI ALENE? Sentrum av universet • Om ikke menneskene kommer til å motta beskjeder fra intelligente vesener neste uke, er fortsatt muligheten svært åpen for at vi i fremtiden vil få den endelige vissheten om at liv i en eller annen form eksisterer andre steder enn på jorden. Og her kommer det endelige argumentet for å holde prosjekter som SETI i live. Konsekvensen av endelig å finne tegn til utenomjordisk liv er at det trolig vil forandre vårt syn på menneskeheten fullstendig. På samme måte som Kopernikus sine oppdagelser revolusjonerte måten vi så oss selv på for mange hundre år siden, vil vi igjen innse at vi slett ikke er så spesielle som vi liker å tro. Hvis noen av oss ikke fikk med seg at jorden ikke er i sentrum av universet fra den gangen, så ville vi i hvert fall få det med oss da. Kristin C. Carlsson (f.1983) har mastergrad i astronomi fra Universitetet i Oslo, og når hun selv blir stjerne skal hun huske å se mot stjernene SETI følger med på. • • • • SETI er et privatfinansiert forskningsinstitutt, og står for Search for Extra-Terrestrial Intelligence. SETI bruker i hovedsak radioobservatoriet Allen Telescope Array (ATA), en gruppe på 42 teleskoper noen hundre kilometer utenfor San Fransisco, Prosjektet koster 2,5 millioner dollar i året å holde i gang, helt avhengig av private gaver. Den hittil beste kandidaten for utenomjordisk liv er det såkalte «WOW»-signalet, fra 1977. Signalet varte i 72 sekunder, men har ikke gjentatt seg, og kan ikke kalles en vitenskapelig oppdagelse. Prosjektet har støtte i en rekke internettmiljøer, som har resultert i avleggerprosjektet SETI@home, hvor frivillige kan donere ubrukt datakraft på sine egne datamaskiner til å analysere radiosigsalene og lete etter interessante signaler som kan være tegn på intelligent utenomjordisk liv. Naturvitenskap lige r å d v Lei a inger? løsn 20% STUDENTRABATT PÅ DOLLYPIZZA – ALLE DAGER! Glem flatklemte kaviartuber og tørre skorper på leverposteien. På Dolly Dimple’s får du 20% studentrabatt på stor, deilig pizza hver dag – hele uka – ved restaurantbesøk eller når du henter selv. Tilbudet gjelder ved alle våre restauranter mot fremvisning av studentbevis. Velkommen til oss! Last ned og prøv vår lekne iPhone app, Dollys Pizzabygger neste gang du skal bestille pizza. Henter du selv har vi klar rykende varm pizza til deg på 20 minutter! Argument nr. 1 - 2012 47 Baksidekronikken I hvert nummer gir Argument baksida si til en studentpolitiker eller en som er sterkt engasjert i studenters ve og vel. Her kan de usensurert rette søkelyset mot en sak de brenner spesielt for. Du er Velferdstinget. Velferdstinget er deg. Av Birgit Røkkum Skarstein Nytt år betyr nytt arbeidsutvalg for Velferdstinget. Vi er klare for å gjøre vår egen studenthverdag bedre. Skal vi gjøre noe med din også? Velferdstinget (VT) jobber med studentvelferd. Studentvelferd skal sikre at det går bra med studenten, uavhengig av individuelle utgangspunkt. 2012 blir et viktig år for studentvelferden. Heltidsstudenter har vært, og kommer til å fortsette å være, et hett tema. I dag er det ikke bare vanskelig å være heltidsstudent, det er ikke mulig uten pengestøtte fra foreldre. For å sikre like forhold tross ulike utgangspunkt Løypa mot en bedre studenthverdag går gjennom Velferdstinget. trengs flere studentboliger, mer studiestøtte, lavere kollektivpriser og tilgjengelige og rimelige kafé-, bok- og treningstilbud. Gjennom en balanse av klare krav og tydelig ansvarsbevissthet går løypa mot en bedre studenthverdag gjennom Velferdstinget. Boliger til besvær I høst stod det på det meste 4.500 studenter i kø for å få studentbolig bare i Oslo, og prognosene for boligsituasjonen generelt i byen blir stadig verre. Samtidig stresses behovet for et godt helsetilbud, mens helsetjenesten stadig presses på midler. De politiske kampsakene spenner bredt, og mange gjelder også deg direkte. Hvor skal vi bygge studentboliger? Bør internasjonale studenter prioriteres i boligkøen? Trenger vi et bedre tilbud innenfor psykisk helse? Er snussalg i kantinene en god idé? Og skal semesteravgiften økes? Dette handler om hvilken vei vi ønsker å gå som en studentmasse. Velferdstinget jobber med å gjøre studenthverdagen din bedre. Men hvem er egentlig Velferdstinget? Hva driver de med? Og hvorfor skal man som student gidde å engasjere seg i det? Fra BI til Blindern Velferdstinget representerer hele 60.000 studenter i Oslo og Akershus, alle tilknyttet SiO. Disse er fordelt på 23 studiesteder, deriblant UiO, HiOA og BI. Hvert av studiestedene har egne representantplasser i VT, og for UiO er representanter til disse plassene valgt gjennom studentparlamentsvalget, hvor alle studenter har stemmerett. Når studentene har valgt et velferdsting, velger Velferdstinget igjen sitt arbeidsutvalg. Dette arbeider med å forberede og iverksette politikk rundt studentvelferd. Det er dette arbeidsutvalget som nettopp ble skiftet ut, og den nye gjengen er allerede å finne på Villa Eika. Representantene i Velferdstinget er studenter, akkurat som deg. VT er et politisk organ av studenter, for studenter. Det betyr at vi er der for deg! Hvordan kan du bruke VT? Vi trenger deg Vi vil provosere og engasjere medstudenter i temaer som er viktige i vår hverdag. Til det trenger vi studenter som bryr seg. Det er mange muligheter til å engasjere seg: Følg med på det som skjer i samfunnet, gjør deg opp en mening. Mye av det som bringes opp angår studentene, og det krever vår oppmerksomhet. Følg med i studentmedia: Det finnes både aviser, radio, tv og magasiner som tar opp akkurat det du tenker på. Diskuter med andre, finn ut hva menneskene rundt deg tenker om de sakene du bryr deg om. Argumenter for det du tror på i, gi begrunnelser når du er uenig. Skriv artikler, meld deg inn i en liste eller start en egen gruppe. Det viktigste er å ta et gjennomtenkt og aktivt standpunkt som beriker debatten. Gi oss respons! Spennet er stort for hvordan hver og en kan engasjere seg, og det skal ikke alltid så mye til. «Like» det du bryr deg om på Facebook, eller stikk en tur innom Villa Eika. Hver uke er det Vaffelfredag på bygget, og resten av uken er det som regel mennesker til stede med både kaffe og åpne ører. Kommunikasjonen må være tosidig, så følg med på det som skjer av kampanjer, utspill og tiltak fra Velferdstingets side også. En av VTs viktigste oppgaver er å ivareta og fremme de behovene og meningene som representerer studentmassen. Hvis våre medstunder ikke deltar i debattene, og ikke lar sine argumenter komme til uttrykk, vil de heller ikke bli hørt til når politikken utformes. Som studenter kan vi ikke forsvinne ut på sidelinjen som passive tilskuere, men må være til stede. «Jo mere vi er sammen» «… Jo gladere vi blir», sier en kjent barnesang. Dette gjelder fremdeles. Jeg driver med velferd fordi det er viktig. Det er viktig med et trygt sted å bo, en solid helsetjeneste, og en økonomi som gjør heltidsstudenten overlevelsesdyktig. I dette arbeidet er det viktig å stå sammen, for å gi studentenes sak en sterk stemme. Velferds- Hvis studenter ikke lar sine argumenter komme til uttrykk, vil vi heller ikke bli hørt til når politikken utformes. tingets kor av 60.000 stemmer skal sammen løfte studentenes ønsker og behov til et nivå hvor vi blir hørt og tatt hensyn til. Heltidsstudentene er definitivt sterkere enn heltidsstudenten. Så, bryr du deg om din egen og dine medstudenters hverdag? Har du noe å komme med? Da ønsker jeg deg velkommen til å engasjere deg, og til å være med på å gjøre årets velferdsting både dyktig, reflektert og handlekraftig. Vi sees i 2012! Birgit Røkkum Skarstein (f. 1989) er nyvalgt leder av Velferdstinget i Oslo og Akershus.

nr. 1 - 2012 - Argument

Products

Support

nr. 1 - 2012 - Argument

Add this document to collection(s)

Add this document to saved

Suggest us how to improve StudyLib