APRIL / MAI 2012
STUDENTAVISA I VOLDA
FIRE UKER I EN ANNEN VERDEN
NSO HAR DINE PENGER
WHO THE FUCK IS KONY?
LOKALIDRETTENS REINKARNASJON
MENTALT STUDENT
Den evinnelige tidsklemma
kan være det som skubber en
flittig student utfor stupet.
Ved siden av et fulltidsstudie,
er mange engasjert i frivillighetsmiljøet. Ansvarsoppgaver som utgjør et voksent
menneskes fulltidsjobb, gjør
studenten på ettermiddag,
kveld og nattestid.
10
Når nære venner og familie
er langt unna, er det viktig å
bli sett av dem du omgir deg
med. I april arrangerte
Studenttinget i Volda (STiV)
foredrag om mental helse
blant ungdom ved Høgskulen.
Initiativtaker og velferdsansvarlig Margrete Holøyen, satt
dermed lys på et viktig tema
blant studenter. Det har også
Veronika Madsen gjort, som
har startet opp Interesseforeningen for kvinner med spiseforstyrrelser (IKS) i Volda.
Det er behov for at studentene handler selv. Ventetiden
for psykologtjenesten til Studentsamskipnaden er tre
måneder – det er lenge for
noen som sliter. Psykologer
sier at en effektiv måte å forebygge psykiske plager på er å
lage et romslig miljø.
Det kan vi gjøre.
18
Who
the fuck
is Kony?
28
Volda
løper
igjen
Ansvarlig redaktør
Helene Melseth Flaaen
red@peikestokken.no
Nettredaktører
Trygve Norum-Lunås
Matias Lie Nilsen
nett@peikestokken.no
Nyhetsredaksjonen
Nyhetsredaktør: Thomas Lien
nyhet@peikestokken.no
Camilla Brandt, Runa Røed, Gunhild Vike Nerås,
APRIL ¦ MAI 2012
Mari Rosenberg, Andrea Isabel Espinoza
Østberg, Ådne Sinnes, Oda Lykke Mortensen
Alexandra Filip, Luiza-Bianca Alexe, Katja
Kulturredaksjonen
Kulturredaktør: Julie Wentzel Frøland
kultur@peikestokken.no
Foto
Fotoredaktør: Kjetil Høiby
foto@peikestokken.no
Kaja Skatvedt, Petter Fløttum,
Maria Knoph Vigsnæs, Sara Vabø, Oda Marie
Midtbøe, Lars Brock Nilsen, Ingrid Wilberg
Arnesen, Ingrid Aronsen, Sunniva Bærug
Berit Buran Juul, Elin Mork,Stian
Heidenreich Raa, Håkon Bergh, Ståle Grut
Sportsredaksjonen
Sportsredaktør: Vegard Skorpen
sport@peikestokken.no
Frode Sandnes, Jan Åge Sundnes,
Magnus Gamlem, Magnus Aarre
International
Ansvarlig: Kryštof Diatka
red@peikestokken.no
Milena Virchow, Natalia Scripnic,
Illustratører
Louise Druelle
Hanika Kotlarova
Oda Lykke Mortensen
Layoutavdelingen
Layoutansvarlig: Veronika Madsen
layout@peikestokken.no
Line Rosvoll Holmen, Alice Søvik Røskar,
Oddbjørn Kvalvik, Ole Marius Rygh, Filip Myrseth
Korrekturavdelingen
Anja Storbråten
Marte Pritzlaff,
Mari Kleiva Nilsen, Marte Sandbakk
Økonomi
Økonomiansvarlig: Maria Hovland
okonomi@peikestokken.no
Haakon Stensrud,
Daria Kuznetsova
Peikestokken arbeider etter Vær Varsom-plakaten regler for
god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig
avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.
Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av
Norsk Presseforbund, som behandler klager mot pressen i
presseetiske spørsmål.
SPORT
22
Helene Melseth Flaaen
Ansvarlig redaktør
red@peikestokken.no
REDAKSJON
Fire uker i
en annen
verden
INTERNATIONAL
02
Studenter som sliter med
psykiske lidelser har ikke den
samme muligheten til å
sykemelde seg, som en person
i arbeid. Har du ikke mulighet
til å ta eksamen, er det synd
for deg. Tunge dager som
resulterer i mye fravær gjør at
du havner utenfor det
sosiale miljøet. Bare en tredjedel av studentene med alvorlige psykiske plager har
søkt hjelp det siste året, viser
studentenes helse- og trivs-
elsundersøkelse. Slike lidelser er kanskje heller ikke noe
du plumper ut med til studievenner du har kjent i seks
måneder.
KULTUR
En av ti blant våre
medstudenter har betydelige
psykiske plager. Det er flere
enn i befolkningen forøvrig.
Forventningspress og dårlig
økonomi blir regnet som sentrale årsaker. Lidelsene angår
en klart høyere andel ferske
studenter, melder Statistisk
sentralbyrå. Dette kan tyde på
at de første semestrene av utdanningen er en periode som
kan være utfordrende.
NSO har
dine
penger
NYHETER
LEDER
¦ NYHETER ¦ KULTUR ¦ INTERNATIONAL ¦ SPORT ¦
¦ NYHETER ¦ KULTUR ¦ INTERNATIONAL ¦ SPORT ¦
DET ER IKKE BARE, BARE
Å FORANDRE VERDEN
Bevegelsen som går under navnet Occupy Wall Street har vist at de kan okkupere mer enn
bare Wall Street. Nå er spørsmålet om hva de egentlig vil oppnå.
Kommentar
Det startet som en kampanje på nettet, som
seg hør og bør i denne
teknologiske
tidsalderen. Den 17. septem-
Vi vil alle være med å forandre verden, men det skal ofte mer til enn høye
rop og store plakater.
overført fra internett og
ut i den virkelige verden,
Tekst:
Illustrasjon:
Mari Andersen Rosenberg
Oda Lykke Mortensen
nyhet@peikestokken.no
foto@peikestokken.no
stranter samlet seg i en
park i Financial District i
New York City. Protestene rettet seg mot store selskapers grådighet og inn-
dører. Nå har det derimot gått over et halvt år siden protestene begynte, og
bevegelsen får mindre og mindre oppmerksomhet. 1. mai skal demonstran-
Jeg mener ikke å si at demonstrasjonene har vært forgjeves, da de blant
annet har tatt opp viktige spørsmål rundt makt og økonomisk påvirkning,
bevegelsen skal unngå å falme i det store politiske bildet, som mang en anholde på oppmerksomheten. Nå som de har hatt et halvt år på seg, kan det bli
interessant å se om de klarer å spisse fokuset, og vise at de er mer enn håpefull hippieungdom, som ser nostalgisk tilbake på 60-tallets opprørskultur.
kjent fenomen over hele verden.
Bevegelsen har tidligere blitt kritisert for å være ufokusert og rotete, og
Når det er sagt har jeg en mistanke om at for mange er det ikke målet som
er det viktigste, men de fengende slagordene og følelsen av å være litt rebell.
strasjonene, har ikke protestantene kommet med noen konkrete krav til hva
kommer antakeligvis til å være den som roper høyest utenfor rådhuset med
om bevegelsen vil oppnå noe annet enn å gjøre viktige menn i dress irriterte.
APRIL ¦ MAI 2012
03
¦ NYHETER ¦
ROBIN HOOD-SKATTEN: skatt på finanstransaksjoner, var en av kampsakene i oktober i fjor. Denne måneden
er det kampen mot masseovervåking og innskrenking av digitalt personvern som står i fokus.
FOTO: Erlend Thune
EN GLOBAL VÅR
04
Våren har kommet og med den våkner kanskje Occupy-bevegelsen i
Norge opp av vinterdvalen.
Tekst:
Andrea Isabel Espinoza Østberg
nyheter@peikestokken.no
Jasminrevolusjonen i Tunisia skulle bli begynnelsen på et år med demonstrasjoner over hele
verden. Demonstrasjoner som mener at noen
må ta ansvar for en økende fattigdom, arbeidsledighet og politisk undertrykkelse. «Vi er de 99
%!» lyder slagordet til Occupy-bevegelsen, som
Penger og politikk = sant
en Erlend Thune. De var blant de 500 som var
med på den aller første Occupy-aksjonen i Norge.
Etter initiativ fra blant annet organisasjonene
15. oktober for en markering på Eidsvollsplasbevegelsen virkelig ble global, og millioner tok til
gatene i over 900 byer for å kreve sine rettigheter
ivaretatt.
– Vi har en veldig innsnevret form for demokrademokratiske, synes Camilla.
– Vi trenger en form for demokrati som er
sterkere og dypere enn dagens representative
APRIL ¦ MAI 2012
elitedemokrati. Vi reduseres til passive velgere
som kun deltar gjennom å stemme på representanter som i stadig mindre grad representerer oss,
og i stadig større grad representerer interessene
til pengemakten; de multinasjonale selskapene,
Erlend er enig.
– Det aller meste er bra her i Norge, men det er
mange ting som kan forbedres, sier han.
– Næringslivet og politikerne har altfor tette
vesterer, eller har styreverv, i selskaper er et eksempel. Et annet er svingdøren som eksisterer
mellom politikk og næringsliv ved at mange toppolitikere går over til stillinger i næringslivet og
PR-bransjen.
Erlend forteller at en av de viktigste kampsakene til «Occupy-Oslo» er å få penger ut av politikken.
store verdensproblemene vi har, stopper det ved
pengemakten. Det er de som sitter på den største
andelen av økonomien, den ene prosenten har
Penger skal ikke være lik makt, sier Erlend.
samme løsningene som resten av Europa, den dagen vi blir rammet av økonomikrisen.
– Disse skitne lånepakkene gjør at de fattige tar
støyten for feilene eliten har gjort.
Erlend snakker rolig, men engasjert.
Ekte demokrati
Camilla forteller om viktige beslutninger som blir
tatt, og som vi ikke får ta del i selv om det berører
våre liv og vår framtid. Det er kanskje ikke så rart
at mange har mistet troen på systemet? For Erlend og Camilla er løsningen mer borgerinitiativ
gjennom folkeforsamlinger og folkeavstemninger.
Camilla mener at vi trenger mer deltagende
demokrati innen viktige samfunnsinstitusjoner
også media bør demokratiseres.
– De store massemediene har mye og for stor
Erlend har gitt opp «mainstream-media», og
bruker heller alternative medier og Twitter som
kilder til nyheter.
– Måten Occupy-bevegelsen drives på er et
eksempel på hvordan det kan gjøres, forteller Erlend.
Den partiløse organisasjonen har ikke én leder,
men er tuftet på at alle har lik makt. Jeg lurer på
om er vanskelig å forholde seg til en slik form for
organisering, men Erlend mener det er en vanesak.
¦ NYHETER ¦
2
1
3
05
1
Mange studenter er engasjerte og vet hva som foregår, sier Erlend. Han mener det er første prioritet og nå ut til de.
2
Når det foregår systemkritiske demonstrasjoner i land som Kina og
Russland dekkes det kjempegodt og vi får også vite hvorfor de demonstrerer. Det samme kan ikke sies om systemkritiske demonstrasjoner som skjer her, sier Erlend Thune. FOTO: Erlend Thune
3
Camilla Hansen og Erlend Thune er en del av kjernen i Occupy-Oslo. FOTO: Andrea Østberg
– Vi er vant til å ha hierarki overalt, men når
du venner deg til denne strukturen fungerer det
Occupy jobber sammen i forskjellige arbeidsgrupper der alle kan komme med forslag som
deretter blir stemt over i alltinget. Jeg klarer
tydeligvis ikke å gi slipp på hierarkiet mitt og
lurer på hvem som sitter i dette alltinget. Det er
selvsagt alle sammen.
kuttpolitikken som blir tvunget på befolkningen
i Europa.
– Europa er i ferd med å gå i en antidemokratisk og autoritær retning. Folk påtvinges en
brutal sparepolitikk som omfatter kutt i offentlige budsjetter for sosiale tjenester som helse
og utdanning, kutt i lønninger, pensjoner og
nedbryting av sosiale sikkerhetsnett. Tross den
store motstanden, og de mange protestene mot
denne politikken, ofres folks rettigheter for å
redde bankene – de som i første omgang skapte
den økonomiske krisen. Dette kan ikke kalles
demokrati, sier Camilla.
Ut av vinterdvalen
Med demonstrasjoner i over 900 land er det ingen tvil om at bevegelsen allerede er stor og om-
fattende. Camilla og Erlend varsler at mai måned
blir stor. Over hele verden vil det bli markeringer
og arrangementer i forbindelse med Occupy-bevegelsen. Det blir en «global vår». Både Occupy og
andre bevegelser, som «Indignados», vil organisere demonstrasjoner, okkupasjoner og aksjoner
over hele verden.
– Foruten én person i London, har vi ikke hatt
noen kontakt med de utenlandske Occupy – bevegelsene, forteller Camilla.
ale konferanser som blir holdt via nettet.
– Vi ønsker å høre hvordan andre gjør ting, og
få gode tips, sier Erlend.
mange som har møtt opp på markeringene foran
– I den harde kjernen har vi vært rundt 15,
forteller Erlend. Det har vært vinter og det er ikke
så mange som vil stå ute og demonstrere i 17 minusgrader.
Nå håper han at alle engasjerte sjeler kommer ut av hiene sine for å sammen skape et mer
rettferdig samfunn.
En sann klisje
Occupy-bevegelsen rører også på seg i Bergen
håper de å lage et magasin som skal belyse viktige saker de mener at norske medier ikke rører.
«Occupy-Bergen» planlegger også et eget radioprogram.
– Vi trenger å skape et politisk og økonomisk
system som er basert på menneskelige verdier,
hvor menneskerettigheter og hensynet til miljøet
blir satt foran snevre økonomiske interesser, sier
Camilla.
Erlend forteller at hans samfunnsengasjement
begynte med nettopp miljøet.
Det er så mange organisasjoner i Norge. Tenk om
vi alle hadde samlet oss om de tingene vi var enige om, og jobbet for de sammen.
Erlend lar forslaget henge i luften.
når de hver lørdag samles på Eidsvollsplassen
med hjemmelagde faner?
– Det har blitt misbrukt til de grader og føles litt
teit å si, men det er vi som ønsker mer åpenhet og
demokrati. Det er akkurat det vi ønsker, sier
Erlend, og Camilla nikker.
APRIL ¦ MAI 2012
¦ NYHETER ¦
KONTROLL PÅ
KRONENE
Flere og flere studenter sliter med å få endene
til å møtes. Og siden studielånet heller ikke
følger markedsindeksen bør man tenke over
hvor man kan spare.
edet, arbeidsmarkedet og tilbakebetale
Det skal tilbakebetales med renter etter
endte studier.
I august og januar er utbetalingen størst
på 18 160 kroner, mens de øvrige månedene er det 6 810 kroner, med unntak av juni
og juli hvor det ikke er noen utbetalinger.
90 800 kroner, hvorav 36 320 kroner blir
omgjort til stipend hvis du består eksamen.
– Å stryke på eksamen svir derfor ekstra
hardt, også på lommeboken, understreker
hun.
En fot innenfor
budsjett i dag. I følge en undersøkelse gjennomført av Ipos MMI for DNB kommer det
frem at kun 27 prosent av studentmassen
skning) til de som ønsker veiledning.
Oversikt gir overskudd
Men før du setter opp ett budsjett er det
viktig å vite hva du bruker penger på.
bruket du har hatt med visakortet inn i kategorier. På den måten kan du lett se hva du
å skrelle bort unødvendige kostnader ved å
sette opp et fornuftig budsjett.
– Når du får oversikt vil du oppdage
de små lommeboktyvene som stjeler mer
Det gjelder altså å tenke smart og være
prisbevisst hver gang du drar kortet.
APRIL ¦ MAI 2012
sterkeste å ha en jobb på siden. Dette må
selvsagt balanseres slik at det ikke går
utover studiene. Men det kan være alt fra
en deltidsjobb, helgejobb til sommerjobb –
alle monner drar.
– En fot innenfor arbeidsmarkedet er et
på. Først og fremst gir det deg en inntekt
slik at du har større mulighet til å spare til
det gir en bra rente samt skattefordeler.
Ved å ha en jobb får du i tillegg til inntekt
arbeidserfaring, noe som er gull verdt. Du
har mulighet til å få en smakebit på hva du
ønsker å jobbe med i fremtiden og du kan få
gode kontakter og referanser.
FOTO: Flickr.com
VISSTE DU AT...
Tenk langsiktig
DnB, og kjent fra Luksusfellen.
GRATIS PENGER
06
Vårsemesteret
2012 nærmer
seg slutten.
Etter eksamen
kommer
en
lang og bekymringsfri sommerferie. Ikke
Tekst:
Ådne Sinnes
for å være et
nyheter@peikestokken.no
rasshøl, men
før du vet ordet av det er du tilbake i den
gode gamle lånekasse-situasjonen. Vær
føre var og bruk Peikestokken sine tips og
triks for å holde deg på den riktige siden av
de røde tallene.
– For å kunne leve av studielånet er
det viktig å sette opp ett budsjett slik at
pengene blir fordelt riktig, sier forbrukfellen på TV3.
SILJE SANDMÆL er forbrukerøkonom i
Utgifter i løpet av et år:
• Øl: Fem pils på Rokken i uken: 10 400 kroner
• Snus: Halv boks à 60 kroner om dagen:
10 950 kroner
• Røyk: 20 siggaretter à 76 kroner om dagen:
27 740 kroner
• Lunch i kantina: én kaffe à 10 kroner + ett
smørbrød à 30 kroner daglig: 10 400 kroner
• Én halvliter Coca Cola à 17 kroner om dagen:
6 188 kroner
• Fylleburger etter en lørdag på Rokken à 80
kroner: 4 160 kroner
I tillegg til standardtipsene; handle billig,
smør matpakke, pass på strømforbruket,
og drikk pulverkaffe i stedet for å handle
i kantinen, bør man tenke over følgende:
Søk maks studielån og stipend fra Lånekassen
‒ uansett om du trenger det eller ikke.
Studielånet er et av de mest gunstige lånene
du noensinne kommer til å få, pengene er rentefrie under hele studietiden din. Om du ikke
trenger, eller ønsker fullt lån, bør du likevel søke
om maksbeløpet. Sett pengene på en høyrentekonto, eller i fond, og gled deg over rentene.
Bruk litt tid på å lete etter legat og stipend
Et legat er en pengegave som foræres til personer som oppfyller bestemte kriterier, for eksempel
studenter. Stipend er betegnelsen på en pengesum en person kan motta, enten fra private eller
myndigheter, for et bestemt formål. En del av
studielånet ditt blir gjort om til stipend hvis du
består eksamen.
I Legathåndboken finner du hundrevis av stipender som deles ut hvert år til verdige søkere.
Bruk litt tid på å lete før du søker, og send gjerne
inn flere søknader. Pengene er skattefrie! Sjekk ut:
www.legathandboken.no
¦ NYHETER ¦
SILJES STUDENTTIPS:
1. Ikke ta opp mer studielån enn du trenger, hvis du kommer
til å bruke det opp. Sparer du pengene lønner det seg å ta opp
maksimalt med studielån slik at pengene kan forrente seg. Husk
at lån skal tilbakebetales med renter.
2.
Har du mulighet bør du jobbe ved siden av studiene. I tillegg
til en inntekt får du verdifull arbeidserfaring, samt pensjonsopptjening i Folketrygden.
3.
Sjekk om du kan søke legater om støtte.
4.
Ha oversikt over pengebruken din. Bruk SMS-varslinger fra
nettbanken, eller sjekk nett/mobilbanken med jevne mellomrom.
5.
Betal alltid regningene dine på forfall for å unngå purregebyr.
6.
Begrens strøm og mobilforbruket ditt.
7. Lag budsjett for å ha kontroll. Bestem deg for mye du skal
bruke på mat, klær osv. og følg budsjettet ditt.
8. Sett av penger for å komme deg inn på boligmarkedet. Har
du skattbar inntekt, spar i BSU.
9. Vær prisbevisst, se på prislappen før du handler. Smør matpakke i stedet for å kjøpe lunsj, fyll opp vannflasken i stedet for å
kjøpe drikke.
10. Vent på salg, kjøp inn jule- og bursdagsgaver når det er
gode tilbud i butikkene.
11. Vær tålmodig, lag en ønskeliste med ting du vil ha og ønsk
deg det til jul og bursdag.
12. Planlegg matinnkjøpene, kjøp frossent i stedet for ferskt og
billigere alternativer.
13.
Kjøp brukt, sjekk om du kan kjøpe brukte pensumbøker,
bruk finn.no for å kjøpe møbler, interiør, sykkel osv.
14.
Utnytt biblioteket for gratis aviser, bøker og DVD-er.
HER KAN DU LAGE DITT EGET BUDSJETT
07
APRIL ¦ MAI 2012
¦ IN MEMORIAM DAGBLADET FREDAG ¦
Hva
TENNER
STIAN FYEN
ELLEN S. TYRIBERGET
OLAV MÆRE
KRISTIN NORHEIM
STIAN RAA
EIRIN SØRENSEN RØKKE
‒ Jenter som tripper rundt i
lekre sommerkjoler og samtidig forlanger respekt.
‒ Sjarm, humor og... brede
skuldre!
deg?
‒ Morsomme jenter.
‒ Humor!
‒ Initiativ og særegenhet.
08
SIRI RYGH JERNDAHL
MARGRETHE HOLØYEN
THOMAS MARRIAGA
MAGNUS HEEN
MAGNUS VEREIDE
ANNE GRETHE VOLD CATO HÆGLAND
‒ Schvær penis.
‒ et vakkert blikk og
selvfølgelig en deilig kropp
HARALD KVANGARSNES
‒ Kombinasjonen pen og
smart.
ANDREAS GUSTAVSEN
MARGARET BØE
MATHIAS BERGQUIST
TORGRIM BAKKE
GUSTAV NYQUIST
‒ Fin rygg og individualitet.
‒ Nyskilte trebarnsmødre i
overgangsalderen, som er
på jakt etter et ungt
vestlandseventyr.
‒ At damer er jævlig frampå.
Jeg digger casual stil, ikke
stramme tights og høye
hæler.
APRIL ¦ MAI 2012
‒ Menn i soldatuniform!
‒ Lettkledde jenter.
‒ Sjø, strand, hengekøye,
Bob Marley.
‒ Et frekt kostyme.
‒ Jeg er jo glad i pupper.
‒ Jordnære menn i dress.
‒ Jenter som er trygge på
seg selv ‒ en egenskap som
tenner flere sider.
CHRISTIAN PARKSTAD
‒ Jeg synes briller er supersexy, så lenge det ikke er
Harry Potter-style.
‒ En deilig rumpe.
¦ NYHETER ¦
EN MULLAH
TIL SALGS
Høyre-leder Erna Solberg vil ikke at noen skal kunne true seg til
opphold, men er fornøyd med at Mullah Krekar nå er dømt til
fem års fengsel for terror- og drapstrusler.
ENSOMME
SJELER
Najmuddin Faraj Ahmad, bedre kjent
som Mullah Krekar, har prydet Oslos
gatebilde siden han kom til Norge som
-
Hver tredje ungdom sliter med å få venner. I en verden hvor alle har seks hundre
venner på Facebook forsterkes følelsen av at man ikke er god nok, mener fagfolk.
dersøkelse fra 2005 er studenter oftere utsatt
for psykiske lidelser enn resten av befolkniner en del av helsedepartementets nysatsning,
Tekst:
Camilla Brandt
nyheter@peikestokken.no
trebarnsfaren senere ville bli anklaget for
tilknytning til terrorhandlinger og
somhet i den ekstreme islamistgruppen
før Høyesterett i 2007 kom frem til at Krekar utgjorde en trussel for
Mange nordmenn har lenge irritert seg over mullaen som titt og
Tekst og Foto:
Gunhild Vike Nerås
nyheter@peikestokken.no
vesentlig ved studenttilværelsen generelt da de
Et enormt vågestykke
tenker at mange som engasjerer seg i denne diskusjonen ikke har
-
Nylig ble Krekar dømt
-
hvordan de kan hjelpe andre som sliter, vise dem hvordan det lokale hjelpeBegynne i det små, hos de små
-
Politiets sikkerhetstjeneste
APRIL ¦ MAI 2012
09
¦ NYHETER ¦
STIV: Leder Tiril Asbøll i Studenttinget i Volda etterlyser initiativ og engasjement blant studentene for å kunne tale deres sak til NSO.
NSO SIKRER SEG FOR FREMTIDEN - MED DINE PENGER
For andre år på rad har Norsk Studentorganisasjon (NSO) gått med over en million i overskudd. Egenkapitalen vokser seg
i tillegg stadig større. Driver Norsk Studentorganisasjon pengebinge med studenters penger?
studentaviser
ropte
studentene ønsker, kreves det et visst initiativ og
10
at ikke alle midler blir kartlagt ved en gjentre millioner i overTekst og Foto:
Gunhild Vike Nerås
nyheter@peikestokken.no
Asbøll understreker at hun gjerne vil ha innspill
fra studenter ved Høgskolen som hun kan ta med
forklaringen at det var
del poster, og at aktiv– Få noe politikk ut av det
driftstilskuddet til 30 kroner i semesteret per
ingen ville virkelig ta til orde siden organisasjonen
mer penger enn nødvendig selv om dette vil gi
Han fremholder at NSO har bedret seg kraftig
bidra enda mer til lokale studentdemokratiers
arrangementer, ha stadig mer aktivitet i faglige og
halvparten av et driftsbudsjett, rundt 8,5 millionOm studenttingene ved skoler som vurderer
opp internasjonale forpliktelser, og til slutt ved
-
Oslo og Akershus, har hevdet at man enten burde
-
uttrykker et slikt behov for midler – midler som
For lavt aktivitetsnivå
mellom Norsk Studentunion og Studentenes
er at organisasjonen, da den ble stiftet for omtrent
APRIL ¦ MAI 2012
¦ ANNONSE ¦
STUDENTSØNDAG
på Mylneriet Kafé
Åpningstider:
Tirs-fre: 10.00-16.30
Lør: 10.00-15.00
Søn: 12.00-18.00
Varmmat fra kl. 14.00 kun 35,-
Hamnegata 16
Følg oss på Facebook!
Ny generasjon mobilbank med
alle banktenesten du treng!
Med SpareBank 1 sin nye app for iPhone, iPad,
Android og Windows Phone 7 får du ein forenkla
utgåve av nettbanken på mobilen. No
kan du raskt og enkelt sjekke saldo og betale
rekningar når du er på farta.
APRIL ¦ MAI 2012
11
¦ NYHETER ¦ KULTUR ¦ INTERNATIONAL ¦ SPORT ¦
FORFATTAREN
ER JO DAUD
Det sies at en forfatter som snakker om bøkene sine, er like ufordragelig som en mor som
snakker om barna sine. Vi besøkte derfor romanfiguren Bodvin Rovde, isteden for å oppsøke
Volda-forfatter Stephen J. Walton selv.
12
este grunnen til at non tok imot meg, er at jeg
J:
-
litt over de trønderske endingene han hørte i telTekst:
Petter Fløttum
kultur@peikestokken.no
illustrasjon:
Louise Druelle
foto@peikestokken.no
Ivar Aasen ofra seg for deg, nett
som Jesus
B:
Man skal aldri prate penger med en ulykksalig,
-
J:
B:
J:
B:
-
Journalisten:
-
-
B:
fortelje han at han var daud, forfattaren er jo daud,
APRIL ¦ MAI 2012
¦ KULTUR ¦
13
13
KARAKTERISTISK: Eg var ein flott mann, ja, før ulykka i Vegas, altså. Litt sånn Ingmar Bergman då han var på toppen. Utan makrell i håret, forteller
Bodvin Rovde. Bak står journalisten og lurer på hvordan i alle dager dette gikk til, der han intervjuer en karakter fra en bok.
J:
J:
-
-
Det er generelt altfor lite
sex i nynorsklitteraturen
B:
J:
B:
B:
-
J:
engelske uttrykket ‘the pen is mightier than the
sword’ blir som regel feilskrive som ‘the penis
J: Noe av det du har opplevd sømmer seg kanskje
over eget liv, eller følger dere bare en fastsatt rute,
diktet opp av en mann eller kvinne som har vært
J:
B:
B:
B:
-
du kan seie om mitt miserable liv, er at eg ikkje
J: Har du deg med noen som han ikke skriver di-
B: Herregud, unge mann, ein romanperson har
verst - livet som barpianist i ei nordisk strippebule
Han der Knausgård, 3500
sider, og kva har han opplevd i
høve til meg? Ikkje ein drit .
APRIL ¦ MAI 2012
¦ NYHETER ¦ KULTUR ¦ INTERNATIONAL ¦ SPORT ¦
Kulturen dør
uten sult
KORSANG : Hvis Kulturrådet blir lagt ned får pipa en annen låt.
14
FOTO : Kjetil Høiby
Dette sa FrP-politiker, Ib Thomsen i vår, da partiet hans fremmet et forslag om å omorganisere
Kulturrådet. Forslaget faller ikke i god jord hos Geir Hjorthol, som er aktiv i Voldas kulturliv.
“Vi prøver alle sammen nå. En, to, tre...”
Kombinasjonen
av lyse og mørke
stemmer fyller hver
centimeter i øvingsrommet i Volda frikirke. Akustikken blir mektig
utfordret av Magnar Åm og hans kor, Volda
Vokal. Det er tirsdag kveld, og som alle andre
tirsdagskvelder samles de for å øve.
En av sangerne er Geir Hjorthol. Han er
førsteamanuensis ved høgskulen og styremedlem i Volda Ørsta Jazzklubb. Han er også en
av arrangørene for et av årets store høydepunkter i koret, en hyllestkonsert for dirigent Åm i
anledning hans 60-årsdag. En festkonsert som er
avhengig av midler fra Norsk Kulturråd.
Tekst:
Sara Vabø
kultur@peikestokken.no
APRIL ¦ MAI 2012
FrP-politiker, Ib Thomsen, fremmet i vår et forslag om å omorganisere Kulturrådet, slik at kommunene hadde fått ansvaret for å fordele støtten
til kulturlivet. Thomsen var aktivt ute i media,
og omtalte FrP som “det nye kulturpartiet”. I
kommentaren “Kulturen dør uten sult” skrev
Thomsen at “god kunst kommer ofte fra sultne
kunstnere. Vi må legge til rette for at sulten kommer tilbake”.
Kulturrådet forvalter Norsk kulturfond og
andre statlige støtteordninger på kulturområdet,
og skriver på sine nettsider at de er “pådriver for
nye kunst- og kulturprosjekter.”
Kritikken fra FrP gikk ut på at Kulturrådet var
innesluttet og at fordelingen foregikk urettferdig. Thomsen hevdet at
– Noen få har «klippekort» til statlige midler,
¦ KULTUR ¦
mens andre sliter mer for å få dem, sier Thomsen.
Han er ikke fornøyd med dagen system.
Tomsen mener folk i Oslo bestemmer over hele
Norges kulturliv, og at Kulturrådet ikke har den
lokalkunnskapen som trengs for å avgjøre hvem
som skal få støtte.
Kommunene kjenner sitt eget lokalsamfunn
best, de vet bedre hva som blomstrer frem, sier
Thomsen.
kan leve av kunsten sin, og ikke måtte ta seg andre jobber på siden, får en mer tid til å konsentrere seg om nettopp det, sier Thomsen.
Han mener ikke forslaget ville gått ut over
kunstnerisk kvalitet.
– Jeg tror ikke folk blir mer kommersielle når
de blir presset til å tjene penger. Derimot tror jeg
de blir enda mer kreative når de må tjene penger
og leve av sine kunstneriske ferdigheter, sier
Thomsen.
¦ KULTUR ¦
Forslaget ble nedstemt, noe Hjorthol er fornøyd
med. Han har få lovord om forslaget til FrP.
– Det er meningsløst å snakke om et kulturliv
som skal lønne seg, om distriktet skal ha et
bredt kulturliv, må vi ha smale tilbud også, sier
Hjorthol.
Selv spiller han i Quest, og Hjorthol beskriver
musikken til Quest som ikke-kommersiell.
– Vi spiller improvisasjonsjazz, og en blanding av aukustisk og elektronisk musikk, sier
Hjorthol.
Foruten å synge i Volda Vokal, og spille i
Quest, er Hjorthol travelt opptatt med å hente
inn artister til den kommende konserten.
– Vi ønsker et møte mellom profesjonelle
aktører og amatører på konserten, sier Hjorthol.
Men det koster å få proffene til Volda, honorarer skal utbetales og losji skal dekkes. Støtten
fra Kulturrådet blir satt pris på, selv om den ikke
dekker alle kostnadene.
– Vi hadde ikke kunnet arrangert hyllestkonserten uten statlig støtte, sier han.
Kulturrådets fordeling av midler har mye å si
for den lokale aktiviteten i kommunen
– Kulturlivet hadde nok eksistert uten støtte,
men det påfyllet vi får av å kunne leie inn profesjonelle aktører er viktig. De gir oss inspirasjon,
og vi er avhengig av økonomisk støtte for å få
dem hit.
Smalt blir bredt
gunstig for de smalere kulturtilbudene i landet.
men det er naivt å kreve at de skal ha innsikt i
alle uttrykksformer, og at de skal kunne skille
mellom det som er godt og mindre godt. Det har
jeg ingen tro på, sier han.
Hjorthol tror det hadde fått konsekvenser for
bredden i kulturlivet dersom kommunene skulle
få ansvaret for å fordele kulturstøtten
– Jeg tror det vil blitt problematisk for kommunene å støtte smale prosjekter tilstrekkelig.
Det kan fort bli vanskelig for en kommune å innvilge store summer til smale prosjekter, i motsetning til korps og kulturskoler, sier Hjorthol.
15
NAIVT
Kommentar
La folket
bestemme hva
som er god
kultur, skrev
FrP-politiker
og stortingsrepresentant
Tekst:
Ib Thomsen i
Julie Wentzel Frøland
kultur@peikestokken.no
Aftenposten.
Med andre ord,
i en ideell FrP-verden er det bare rom for
kultur som selger, og kunstnere produserer best i desperasjon og fattignød.
ikke det samme
som kreativitet. Det er ikke likhetstegn
mellom kommersiell kunst og god kunst.
Tvert i mot, kunstnerisk kvalitet kan ikke
måles i kroner og øre. Kunst er følelser. Det
handler om å uttrykke seg selv i den formen som virker naturlig. Salgbar eller ikke.
gå på Rokken og oppleve annet enn Maggio og Kaizers. Jeg vil kunne
bileksplosjoner og vampyrer uten T-skjorte. Thomsen mener statlig støtte svekker motivasjon og skaperkraft. Ser vi imidlertid tilbake i tid, er det ikke økonomiske
motiver som har skapt uttrykkene som er
verdt å minnes. Med statlige støtteordninger, holder vi i live et kulturliv i både
distrikter og byer, som ikke nødvendigvis har penger som øverste mål. Jeg vil ha
kunst for kunstens skyld.
smale uttrykkene. Noen som kan sørge for
at ikke-kommersielle uttrykk ikke kveles
av den kalde, økonomiske kynismen som
FrP vil påtvinge dem. En link mellom en
økonomisk verden og en kunstners sjeleliv.
Uten det, vil det mangfoldet vi kan presentere i dag, smuldre opp.
merkverdig syn på hva
som er kunstnerisk, til tross for at han
hevder FrP er “det nye kulturpartiet”. Helvil beholde mangfoldet og bredden i kulturlivet vårt. Det er nok deler av systemet
som kan forbedres. Men støtten Kulturrådet yter til de smale, er uvurderlig. Kommersiell kunst kan jeg kjøpe på IKEA.
vi trenger et kulturråd. Vi
trenger noen som kan representere de
APRIL¦ MAI 2012
¦ NYHETER ¦ KULTUR ¦ INTERNATIONAL ¦ SPORT ¦
FILM
Titanic 3D
Regi : James Cameron
I anledning 100-årsjubileet til det famøse og
glamorøse skipets forlis, har James Camerons
evige klassiker blitt relansert på kino. I 3D,
selvfølgelig. Ingenting kan visst gjøres spektakulært om det ikke gjøres i 3D i disse dager.
Jeg har sagt det før og jeg står fremdeles for
det, 3D er oppskrytt. Når en først har kommet
over den umiddelbare ”wow-hånden-kommerut-av-skjermen”-reaksjonen, skal det presisjon
og timing til for at effekten skal tilføre noe nytt
og uventet. Det gjør den ikke i Titanic. Tvert
i mot, jeg føler et visst vemod når jeg ser at
scenene som mang en gang har fått meg i tårer,
mister noe av sin kraft. Det imperfekte i originale Titanic, er noe av det som gjør den så ekte.
Jeg er usikker på hva de egentlig vil formidle
med nylanseringen, men de når ikke helt frem
med det.
De fleste, i hvert fall de som er gamle nok til å
lese en studentavis, har nok sett filmen. Flere
enn en gang. Men for dere få, stakkarslige sjeler
som aldri har hatt en småklissete kjæreste eller
jentevenninne å se den med – her er en rask
oppsummering av handlingen. I stikkordsform.
Mulig spoiler-alarm, men du har nok fått det
med deg.
Fattig mann vinner billetter til verdens største
cruiseskip, RMS Titanic.
Rik bortskjemt, men egentlig sympatisk kvinne
drar om bord på samme skip.
Rik jente og fattig gutt møtes, blir forelsket, har
sex i en bil.
Skipet treffer isfjell og synker. Mann dør, kvinner redder seg på en flytende dør.
Det skal sies, bare lydsporet har fremdeles
evnen til å gjøre vrak ut av et ellers så tøft
kvinnemenneske. Magien ligger i øyeblikk og
romantikk. Ikke i spesialeffekter og troen om at
vannbølgene er nærmere enn de egentlig er.
Det er godt å se Titanic på et stort lerret. Såpass
fortjener den. Men 3D-effektene er til tider
både unødvendige og forstyrrende.
Anmeldt av Julie Wentzel Frøland
16
BOK
Dager i stillhetens historie
Forfatter : Merethe Lindstrøm
«En gang så jeg en film, eller var det et teaterstykke der en kvinne betrodde seg til en prest.
Hun avsluttet det hele med å si: Det var min
skyld. Skyld er relativt, svarte presten henne. Er
den det? Husker jeg at jeg tenkte da jeg hørte
ham si det. Jeg trodde tilgivelsen var avhengig
av skyld som er gitt i konstant størrelse. At bare
forbrytelsens grad varierte.»
Simon og Eva har delt et langt liv. Et liv preget
av en fortid de har prøvd å holde skjult. Likevel
er den der, hele tiden, rett under overflaten. De
voksne barna har flyttet ut for lenge siden, og
ekteparets pensjonisttilværelse går sakte, men
sikkert over til dager i stillhet. Simon forsvinner inn i seg selv. Den velkjente stemmen hans
blir erstattet med taushet. Eva blir etterlatt
alene.
«Jeg synes jeg hører ham snakke. Det hender
av og til. Han sitter i stua eller har gått inn på
soveværelse. Eva, sier han. Navnet mitt. Jeg går
etter. Han sitter kanskje i stolen sin eller i
APRIL ¦ MAI 2012
sofaen forran den tomme tv-skjermen. Ropte
du, sier jeg? Han ser uforstående på meg. Jeg
syntes du ropte.»
Merethe Lindstrøm mottok Nordisk råds litteraturpris og kritikerprisen for Dager i stillhetens
historie. Hun driver fortellingen fremover med
en blanding av nåtid og fortid. Små hendelser
flyter opp til overflaten, som brikker i et puslespill leseren setter sammen. Språket er enkelt
og elegant. Nesten poetisk. Det treffer likevel
med full kraft og fremhever historiens alvor.
Ensomheten og den såre stillheten som lurer i
dypet gjennom hele boken, setter seg som en
klump i halsen på leseren. På en god måte.
Anmeldt av Henriette Aurtande
¦ KULTUR ¦
EN ANNERLEDES HVERDAG : De materielle forholdene og pedagogikken skilte seg på mange måter fra det studentene var vant til
FOTO : Helge Tryggestad
Fire uker
i en annen verden
Fra høsten av forsvinner tilbudet om feltarbeid i utlandet for førskolestudenter.
ningen i Volda har
tilbudt faget pedagogikk og samfunnsfag40 i utlandet, der
Tekst:
Kaja Skatvedt
kultur@peikestokken.no
ukers feltarbeid. I år
valgte seks studenter å dra til Sierra
Leone. Guro Lunde
Bergli var en av dem.
Sammen med Kaja Moa, Siv Sørumgård og Janne
Halse Langer sitter hun i sofaen og tenker tilbake. Høstens nye førskolestudenter vil ikke få
den samme muligheten. Høsten 2012 får førgogikk og samfunn i utlandet. Jentene synes det
er trist at det gruppebaserte feltarbeidet forsvinner til fordel for en bacheloroppgave.
Over femti elever og ett klasserom i en skolen
laget av blikkplater. Skolegang kostet fem kroner
i året, pluss uniform. Høgskulen var skeptisk til
at studentene skulle reise dit, fordi førskolefaget
fokuserer på barn før skolealder. Men det viste
seg at skolen også var tilholdssted for barn helt
ned i treårsalderen. Årsaken var at foreldrene
ikke hadde råd til noen annen løsning.
– De minste barna fulgte ikke undervisningen,
men bare var der sammen med førsteklassen,
sier Siv.
Studentene lekte og var med barna, men fulgte også deler av undervisningen. Pedagogikken
var som forventet tøffere enn det studentene var
vant til hjemmefra. Det vanskeligste var å se på at
med en pinne var en akseptert metode for å få
barna til å følge med eller slutte å bråke.
– Man kunne ikke gjøre noe. Om vi hadde grepet
APRIL¦ MAI 2012
17
¦ KULTUR ¦
var vi der for å se hvordan de arbeidet, ikke for å
fortelle dem hva vi ville gjort, sier Siv.
dervisningen.
er ved veis ende. Han mener faget og feltarbeidet
annet peker han på selvstendigheten i bacheloroenkelte student et ansvar.
– Men feltarbeidet gir studentene mulighet til å
det går studentene ut og observerer, da skaper de
egenprodusert kunnskap, sier han.
Magerøy legger vekt på at førskoleutdanningen
fremdeles kommer til å inneholde mye praksis,
og vil ikke bli et teoretisk studium. Han mener
med en bacheloroppgave, men det må gjøres på
eget initiativ. Magerøy påpeker at noe av poenget
med at studiet omorganiseres, er å gi mulighet
for å ta et helt semester på en høyskole eller et
universitet i utlandet. Det er det ikke rom for i
dag.
Feltarbeidet skal gi studentene innsikt i pedagogikk andre steder. Men studentene ville bruke
turen til Sierra Leone til noe mer enn observasjon. De samlet inn 30.000 kroner, mengder av
De kastet posene de hadde fått i luften og danset
og lo av fryd, ennå de ikke hadde åpnet posene.
En god del penger ble også brukt til oppussing
av skolen. Både maling, nye skolebenker og en
bedre lampe i taket. Noe av pengene ble også
brukt til å ha det gøy. Det ble leid buss, kjøpt mat
og hele skolen dro på tur til en strand et stykke
unna. Med seg hadde de musikkanlegg og laget
dansekonkurranse.
og smiler.
Studentene ble overrasket over hvor moderne
landet var. Det var lite forskjeller mellom kvinellers delte de arbeidsoppgavene mellom seg.
Studentene ble spesielt fascinert av hvordan
ulike religioner fungerte sammen. Om man var
muslim, kristen, eller trodde på en av de lokale
religionene, hadde ikke noe å si.
– Ville en muslim ville gifte seg med en kristen,
så hadde de bare to bryllup, ett i hvert gudshus,
forteller Guro.
blikk i samfunnsforskjeller og vise hvordan det
påvirker pedagogikken. Siv synes faget har stor
betydning for kulturforståelse. Høgskulen mener
de ikke forberedte studentene godt nok før reisen. Ingen av jentene er enig i det.
en kultur som er så annerledes enn din egen, sier
Kaja.
denne typen feltarbeid også i det nye faget, da
som en del av arbeidet med bacheloroppgaven.
Han innrømmer derimot at det ikke vil bli helt
lett å gjøre noe så omfattende, fordi arbeidet med
oppgaven er individuelt.
– Vi må ta med oss de gode erfaringene fra
det gamle faget og feltarbeidet, og ta med oss det
beste inn i den nye fagrammen, sier han.
I tillegg til dans, var fotball den store aktiviteten
blant barn i Sierra Leone. Jentene ble utfordret til
å spille mot det lokale jentelaget i byen de bodde.
Men turens mest dramatiske øyeblikk skulle også
komme i en fotballkamp. De spilte fotball i bakgården der de bodde, da Kaja snublet i ei høne.
Hun landet på en gammel grunnmur, og måtte
til sykehuset for å sy. Sykehuset var stummende
mørkt fordi en veiarbeider hadde kuttet strømkabelen. Over alt lå det folk, alle sykdommer om
18
EN ANNERLEDES HVERDAG : De materielle forholdene og pedagogikken skilte seg på mange måter fra det studentene var vant til.
APRIL ¦ MAI 2012
FOTO : Helge Tryggestad
¦ KULTUR ¦
hverandre. Kaja ble ført inn på et lite rom. Etterhvert sto det tretten sykepleiere og leger rundt
henne. Hvit jente var tydeligvis merket VIP.
– At en dame lå på gangen og fødte, det brydde
ingen seg om, sier Siv.
I et hjørne satt en mann og ba intenst. I annet
hjørne stod en tissepotte, og rommet luktet av
urin. Legen satte i bedøvelsen, men ventet ikke til
den begynte å virke. Han stakk nålen i Kaja, sydde
i vei og avsluttet med en kjerringknute.
og hverdagslivet. Å se folk komme ut av matbu-
hjem enn de hadde forutsett, ville de alle gjort
det samme igjen. At nye studenter ikke vil få
muligheten til å ta faget, mener de er trist. Jentene understreker at den store forskjellen er at
feltarbeidet er samarbeid, mens en bachelor vil
man gjøre alene. Kaja mener det er en fordel med
samarbeid.
– Samarbeid er en viktig del av det å jobbe som
Det er derfor en fordel at hovedoppgaven i studiet er en samarbeidsoppgave .
Alle er klart enige i at man kan lese seg til
mye, men at enkelte ting må man oppleve for å
forstå.
prate ivrig om en ny sesong av ”Paradise Hotel”.
Selv følte de seg helt forandret, men i Volda var
alt som før.
FAKTA
blir livet mer normalt igjen. Vi kan jo ikke for-
Sierra Leone
Innbyggere : 5,5 millioner
Forventet levealder : 49 år
Barnedødelighet: 194 av 1000 barn dør før de
fyller fem år
Hjelpearbeidere i 2009 : 393
Areal (km²) 71 740
Religion: Islam, kristendom, lokale religioner
ute og reist, sier Guro.
De har fått tilbud om å prate med psykolog,
men jentene synes det er til større hjelp å prate
med hverandre.
– Om en av oss synes noe er vanskelig, er det
lettere å prate med hverandre, da trenger en ikke
forklare like mye, vi forstår likevel.
Selv om det ble mer komplisert å komme
MØTE : Studentene ble populære lekekamerater
FOTO : Kaja Moa
IMØTEKOMMENDE : Det å møte mennesker ansikt til ansikt mener studentene gir en kunnskapsom ikke finnes i noen bok.
19
FOTO : Janne Hasle Langer
APRIL¦ MAI 2012
¦ NYHETER ¦ KULTUR ¦ INTERNATIONAL ¦ SPORT ¦
BORED
IN VOLDA?
Fishing, rock climbing or snowboarding are hobbies you would
expect to do in Norway. But what about surfing or belly dancing?
Kommentar
20
– Welcome to Paradise.
teacher, and this semester she has started giving
20 beds and shared facilities. Or if you have your
Text:
Krystof Diatka
red@peikestokken.no
Text:
Lukas Vojacek
foto@peikestokken.no
Norway has over 25.000 km of coastline. But the
search for good waves can be rough. On the other
you can actually learn how to surf. Beginners
– I am teaching a combination of many
different styles, and I always try to show ladies
the best from all of them. So they will learn how
every dance looks like, and what they mean for
Dancing is fun
According to her, the classes are dedicated to all
girls and women interested in dancing. Age or
Norwegian Sea is of course colder than others.
the local surfer, recommends wearing a 6mm
thick wetsuit with hood, gloves and boots during
wintertime. And in summer 3mm thickness of
wetsuit and boots is enough
many rocks in the water can be dangerous if you
don’t know what to do.
For the experienced
there you need to drive to Ulsteinvik, and then a
little further to the north. Soon you will reach a
beautiful beach area, a few kilometres long, where
The place to start
time, so do not hesitate, and join us,
beach offers you quite safe riding and decent
Shaking to the oriental rhythm
semester is dedicated to the ladies. Do you enjoy
Prizes of surfing courses
One day without equipment
One day with equipment
APRIL ¦ MAI 2012
550 NOK
950 NOK
Two days without equipment
Two days with equipment
1000 NOK
1600 NOK
¦ INTERNATIONAL ¦
21
35
WHO THE FUCK IS KONY?
Joseph Kony is famous, but who is this man, and what has he really
done? The phenomenon ´Stop Kony´, which bothers the media all
over the world, pictured in wave motions.
Kommentar
There is no way
First wave: KONY 2012 goes viral and brings
out millions of activists
LRA (Lord´s Resistance Army in central Africa),
ninety million. At times as many as one million
video has reached that many views in such a short
Commentary:
Katja Gallas
red@peikestokken.no
Illustration:
Louise Druelle
foto@peikestokken.no
minutes long movie made by the American Jason
are solved. Suddenly, the awareness of this fact
APRIL ¦ MAI 2012
APRIL ¦ MAI 2012
¦ INTERNATIONAL ¦
years, and the situation has changed dramatically
since then. In her article on thisisafrica.me
The story which is told grabs us by our guts.
me to donate, and search for the action kit which
white middle class family life contrasts the fate
of the children, abducted by the LRA in northern
Uganda. From then on, most of them live their
too much for me right now, I am going to buy it
once again by another dictator.
KONY 2012 made
of criticism running across the world of media.
family, the movie introduces Jacob Acaye, a boy
account, share the video with all my Facebook
friends and feel like I did something good.
Am I an activist now?
of us have to admit now that we live a Russel-like
this video reveals, tortures us.
In the end,
Second wave: Criticism comes – The mighty
West is trying to save Africa. Again
– We do not need another outsider trying to
be a hero rescuing African children, says the
Ugandan woman Rosebell Kagumire in her video
blog.
Uganda.”
and strategic in terms of its future economic
Bloggers around the world set themselves
and stickers to cover your city with Kony’s face in
Now the interested earthling feels obliged
a month. But above all we are asked to share the
22
WHAT DO INTERNATIONAL STUDENTS
THINK ABOUT KONY 2012?
you believe in what they were saying
States government gets involved with
something, there is most likely an ulterior
motive. According to most sources I read,
the LRA and Kony have been out of Uganda
oil was found in Uganda, and of course the
question when a country invades a new
APRIL ¦ MAI 2012
¦ INTERNATIONAL ¦
could say he is famous now. But do we really
we notice it with a tired shake of the head.
information I collect, the more I get confused. Is
not remove all my doubts. Nevertheless, I have
marketing storm allowed it anyway
Fourth wave: Answering Criticism
One month
central Africa would have never gotten so much
Third wave: The calm before the guerilla
marketing storm
heartbreaking video, but this one has a more
when there is something to change in our world.
for that is that your eyes stay dry while watching
started my research I get overwhelmed by
contradictory statements and thousands of
endeavor than sharing a video on Facebook.
With this knowledge my enthusiasm ceases. Are
child soldiers in faraway Uganda close enough
that estimation. It seems the video softened the
23
35
action, they will at least take
some time to think about what’s
information all over the world is the
nowadays the best way to do it, I guess.
governments to react on matters
instead of listening to them. It’s just
APRIL ¦ MAI 2012
can show everything in an understandable
way. But I am still unsure where the money
goes, what they do, where they are, whom I
quickly. So did I, kind of. At least I forgot
APRIL ¦ MAI 2012
¦ INTERNATIONAL ¦
THE LIFE
AFTER VOLDA
What is it that Erasmus students remember a few years after they left the place you will never forget?
Peikestokken visited former Volda University College (VUC) students from Romania.
24
Kommentar
It is hard to leave a
work as journalists now and they say that the
university back home, and they do not reject the
idea of studying or living abroad. Listening to the
came back.
While more than twenty Romanian students
Studying in Volda was an advantage for the
Norwegian students do not stand in line to
in love with. Often you
home. As many of you
Commentary:
luiza-BiancaAlexe
red@peikestokken.no
to leave might be a
was this way for many
back to Romania with unforgettable memories,
Not many Romanians have the chance to study
consider Romania for studying abroad, they say
the students considered their stay much more
They all agree
forgot the huge cultural and economic differences
between the two countries. Nevertheless, they
acclimated quickly.
think the same. Unfortunately they did not learn
more about their subjects. For them it was just
stressful intensive classes in Romania.
Even though the courses turned out useful for
only some students, all of them admit that their
Delia, Andreea
course turned out to be very useful. All of them
APRIL ¦ MAI 2012
their leisure activities. Anja, however, strongly
recommends a semester in Romania because
she learned a lot about a new culture, and she
contact with the foreigners that study at their
get enough of the joy and best time. Inside my
heart, I feel that a new Anja was born, because I
dared to study there, she says.
¦ANNONSE ¦
25
35
APRIL ¦ MAI 2012
APRIL ¦ MAI 2012
¦ NYHETER ¦ KULTUR ¦ INTERNATIONAL ¦ SPORT ¦
‒ IT S GOT
EVERYTHING, MAN!
26
Det er lett å tro at de er gale der de suser ned bakken. Det går nemlig opp
mot 100 kilometer i timen når utøverene under årets Xboard-konkurranse
setter av gårde.
Tekst:
Frode Sandnes
sport@peikestokken.no
Tekst og foto:
Magnus Gamlem
foto@peikestokken.no
Snøvær og et par plussgrader til tross, årets
Xboard ble en suksess sportslig sett. Både unge
og gamle hadde tatt turen denne lørdagen for å se
våghalsene suse nedover bakkene. Løpet tiltrakk
seg både norske og internasjonale utøvere. Dette
preg over seg.
– Norge henger høyt på verdensbasis innen
longboard. Dessverre har ikke X2 kommet på
kartet ennå. Det ligger rett og slett for langt nord.
Det håper vi vil endre seg, forteller en entusiastisk
Espen Eliassen, lederen for Xboard.
Xboard het opprinnelig Volda Downhill, men
kom for to år siden inn under X2-festivalen.
gescupen. I tillegg skal det kjøres på Voss under
den mer kjente Ekstremsportveko.
Det er en slags Mariokart-patent,
der man får poeng etterhvert.
APRIL ¦ MAI 2012
FLERE ROLLER: Espen Elliasen (t.v.) både kjører
og arrangerer Xboard. FOTO: Magnus Gamlem
Selv om X2 ikke er kjent internasjonalt, er Eliassen
stolt av det de kan tilby i Volda.
– Volda er unikt i Norge. Skaterne sier det er den
beste bakken i landet.
Bakken har alt, man har både hårnål-svinger
og sweepere. Vi har også norgesrekorden i hastighet, med 102 kilometer i timen, sier han.
Frivillighetsånd
X2 er en av mange festivaler som blir arrangert i Volda
årlig, og som andre festivaler er det nødvendig med
frivillige.
– Det er veldig mye å gjøre i forkant og under en
slik festival, men heldigvis har vi mange frivillige
til å hjelpe oss. Det hadde ikke gått uten dem, sier
Eliassen som endte opp som vakt etter at en av de
frivillige hadde blitt syk.
I målområdet står deltakerne og snakker ivrig
om løpet de akkurat har fullført. Blant dem var
Terry Terblanche. Han er kommet hele veien fra
Sør-Afrika for å delta på årets X2-festival. Selv om
Xboard er en del av Norgescupen, kommer det
likevel utøvere fra utlandet for å konkurrere. Det
angrer ikke Terry på at han har gjort.
– Bakken har alt. Du får stor fart, krappe svinger,
hårnåler og sweepers. It’s got everything man!
Selv om han var full av lovord om bakkene i
Volda, slet han med de mer enkle behovene.
- Jeg tilbrakte hele natten i et telt i Volda sentrum, og sov nesten ingenting. Slik er det å være
longboard-kjører. Jeg er veldig sliten. Men jeg skal
virkelig pushe på og prøve å holde fokus uten å
falle av brettet, sier Terblanche med halvt gjenlukkede øyne.
En livsstil
Rundt omkring i løypa står det små gutter med
skateboard under armen. Det er tydelig at de ser
opp til de fartsglade og litt mer erfarne utøverne.
Hvis flere visste om løypa, ville
folk fra hele verden kommet for å
konkurrere, - Terblanche.
– Longboard er en livsstil. Jeg sluttet i jobben
hjemme i Sør-Afrika for å konkurrere, og jeg
har ikke angret et sekund, forteller en trøtt, men
fornøyd Sør-Afrikaner.
¦ SPORT ¦
GLATT OG FORT: Selv ikke tunge snøflak stoppet våghalsene på vei ned Voldas gater.
FOTO: Stian Raa
Hvor gal må du være for å holde på med dette her?
Morten Espeseter, 30 år, Drammen
– Ikke så veldig gal, bare dum. Jeg har skatet mye,
men dette er mye mer moro.
Marius T. Jørgensen, 26 år, Lier
– En må bryte psykiske barrierer for å kunne gjøre
dette.
Emile Eknes Miller, 24 år, Voss
– Det er like naturlig som å sitte på café.
APRIL ¦ MAI 2012
27
¦ SPORT ¦
LOKALIDRETTENS
28
1
Ein gong i månaden spring eit tredvetals lokale innbyggjarar på tid rundt eit lite vatn
i skuggen av Rotsethornet. Etter 15 år på dødsleiet, har endeleg landevegsløpet
Rotevatnet Rundt stått opp att frå dei døde.
Tekst:
Magnus Krogsæter Aarre
sport@peikestokken.no
Foto:
Kjetil Høiby
foto@peikestokken.no
Det blir sagt at løping er den edlaste og reinaste av
alle idrettane. Ingen ferdigheitar som må lærast,
ikkje noko utstyr som må kjøpast. Berre disiplinert trening gjer meister. Løping er mennesket mot
elementa, mann mot natur.
Natur er det mykje av rundt Rotevatnet. Mykje utstyr er det òg – det er lett å sjå at nordmenn
er det folket i verda som nyttar mest pengar på
sportsutstyr. Menneskje er det verken mange eller
få av. Færre enn løpet månaden før, men 23 påmel-
APRIL ¦ MAI 2012
de er likefult brukbart. Antalet er uansett ikkje det
viktigaste. Det er heller ikkje konkurransen per
se. Her skal dei oppmøtte få både sosial stimuli og
sterke lår. Og, viktigast av alt, eit løp å delta i.
-Det var ingen løp her når vi kom hit. Difor
grunnla vi like så godt vårt eige.
Mannen bak replikken er Henrik Angermund,
student ved Høgskulen i Volda. Han talar på vegne
av seg sjølv og klassekamerat Mathias Lillestøl,
duoen som starta opp att det svunne Rotevatnet
Rundt i januar - løpet som forsvann så lydlaust
hausten ’97.
Året det var så bratt
Det er lenge sidan 1997. Hotel Cæsar skulle straks
på skjermen, og MMMBop herja hitlistene både
i Amerika og på Sunnmøre. 15 år utan konkurranseløping er lenge for ein kommune som for ikkje så mange tiår sidan hadde eit friidrettsmiljø å
vere stolt av. Ikkje rart folk er glade for at løpet er
attende.
– Å starte opp att løpet er eit godt tiltak. For
hobbyfolk som meg er det viktig å ha eit mål å
trene mot, fortel Daniel Bondhus (36) to minutt
av vårens fem løp.
Sidan januar har Angermund og Lillestøl arrangert løpet på 6,5 kilometer éin gong i månaden. Saman skipa dei Volda i Vinden Idrettslag, og saman
møter dei opp til kvart løp for å registrere deltakarar og ta tida på kvar og ein som kjem i mål.
– Det er ikkje mykje arbeid med eit slikt arrangement, men det tar litt tid å reklamere for
det, henge opp plakatar, drifte Facebook-sida vår,
og liknande. Det er ein del som skal planleggjast,
forklarar Angermund.
Planlegging bør likevel ikkje vere den største
utfordringa: Begge studerer planlegging og adtilvere kan derimot bli ei større utfordring.
¦ SPORT ¦
REINKARNASJON
4
2
3
29
5
1: 23 personar møtte til start i det fjerde løpet. 2: Arrangør Angermund i samtale med vinnar Tewoldebirhan Tsegai. 3: Kongen av Rotevatnet:
Tewoldebirhan Tsegai 4: Volda i Vinden IL vart danna av Henrik Angermund og Mathias Lillestøl. 5: Ikkje alle hadde forberedt seg på løp.
SOS
Siste løp for våren går 12. mai. Etter det er det
sumaren. Det er avgrensa kva studentar utan fast
bustad i Volda kan halde i gong åleine.
frå hausten av som hjelpe til å drive løpet. No får
vi hjelp frå Volda Turn og Idrettslag (VTI), Volda
Frivilligsentral og andre bidragsytarar, men vi
treng andre folk til å ta over, seier Angermund.
Dersom ingen meldar seg til å ta ansvaret for å
arrangere løpet, kan Rotevatnet Rundt i verste fall
lide same skjebne som for 15 år sidan.
Gode gamla dagar
Eit dykk i arkivet til Knut Innselset, eigedomssjef i
kommunen på heiltid og lokalt idrettsleksikon på
deltid, syner oss at Rotevatnet Rundt debuterte på
løpskalendaren så langt tilbake som i 1973. I 24
år vart løpet halde i gong, heilt til interessa frå arrangøren på den tida, VTI Nordisk, fråfall, og løpet
sovna stille inn.
Traseen i løpets første liv liknar mykje dagens,
men varierte så smått med åra og låg stadig rett i
overkant av sju kilometer. Dette skin att i vinnartidene. Medan vinnartida til Bjørn Sigbjørnsen i
’73 var på 24:39, har ingen av vinnarane så langt
i år brukt meir enn 23 minutt. I april-utgåva vart
det attpåtil satt ny løyperekord: Ingen har sprunge
fortare rundt vatnet enn Tewoldebirhan Tsegai –
eritrearen nytta berre 20 minutt og 46 sekund.
I dei første 24 åra vart løpet berre halde éin
gong i året. Første laurdag i oktober var fast samlingsdato for ivrige løparar – og dei var det ikkje få
av. På 80-talet var det ikkje uvanleg å sjå opp mot
hundre deltakarar på den tronge, men pittoreske
stien. Deltakartalet hittil i år, som har lege stabilt
på rundt tredve, visnar i forhold – men, som sagt,
det var andre tider den gong.
Konkurranse?
Mottoet til løpet er ”Eit løp for alle og kvar og ein”.
Slagordet vert etterlevd: Gutar i sine første tenår,
menn i sin beste alder og kvinner på grensa til den
potensielt skremmande førtiårskrisa vier alle eit
par formiddagstimar til å springe om kapp. Nokre
for trimmen sin del, mange for konkurransens
– om det då kan kallast konkurranse. Rekordinløp, og har forbetra tida kvar gong. Rykta fortel at
målet hannar er under 20 minutt neste gong.
Det er lite som tilseier at løping er så reint og
edelt som enkelte skal ha det til der person etter
person kjem over målstreken ved klubbhuset.
Adlete er dekt av sveitte og smertefulle grimasar.
Deltakarar, tilskodarar og arrangørar smilar likevel – løpemiljøet er fødd på ny.
APRIL ¦ MAI 2012
¦ SPORT ¦
30
Eg prøvar å gå føre som
eit godt eksempel
APRIL ¦ MAI 2012
¦ SPORT ¦
‒ Det gjeld å vere
heil i haude
Terje Haugen Øye spelte på lågaste nivå i fotballsystemet i fjor. I år er 24-åringen kaptein for Volda.
Vi tok med Volda sin
nye spiss, kaptein og
bonde, til Volda stadion for å snakke litt
før han skal lede laget sitt ut i cup-kvalTekst:
Jan Åge Sundnes
sport@peikestokken.no
ja så sant eg kan.
Han nektar ikkje for at mykje gardsarbeid har
vore med på å gi han ein fordel i fotballen. Øye
bruker styrken sin for det den er verd. Det han ikkje har av kondis, tek han att i duellar.
– Slår bondementaliteten inn på bana?
– Møter eg ein stor og sterk spelar, tenkjer eg
at han er frå byen og at han faen ikkje er nokon
bonde. Det hjelp i duellane, forklarar øyeleningen
utan å glise altfor mykje.
Når Volda-spissen blir bedt om å rangere bondetilværet, studentlivet og vervet som kaptein, må
-
– Vi kan slå dei i
kveld. Eg må jo tru
på det, seier ka-
pteinen.
Vi set oss i ein sofa i midtsirkelen og let sola
gjere sitt beste. Mannen frå Øye i Norangsdalen
seier tunger vil ha det til at han er ei klubbskjøke.
Volda er hans femte klubb etter at han forlét Sæbø
for første gong. Som 16-åring reiste han til Stryn
for å gå skule og spelte for lokallaget Hornindal.
Sidan har han spelt for både Sunnylven og Ørsta,
Sæbø. ¬
– Eg ser ikkje mørkt på det om eg ikkje leverer
med éin gong, det vil løyse seg. Nivåforskjellen frå
5. divisjon er stor, men eg er ikkje skremd, seier
han.
Taklar ikkje hovudlaust
Øye var ikkje i tvil då spelarane ville ha han som
ny kaptein. Sjølv om han har bore ansvarsbindet
rundt arma før, var det litt spesielt å få same
tilliten som nykomar i spelargruppa til Volda. Øye
ser på kapteinsrolla som ein link mellom trenaren
og medspelarane.
– Eg er ein leiartype og likar å seie meiningane
mine, men samstundes vere konstruktiv og vise
veg. Eg prøvar å gå føre som eit godt eksempel,
seier kapteinen.
Han legg til at ein som lagførar må vere «heil
i hovudet». I det legg han det å vere oppegåande
og fornuftig – og unngå dumme og unødvendige
han.
KAPTEIN: Øye får mykje trening i stein-saks-papir.
FOTO: Kjetil Høiby
situasjonar på bana. Øye stupar ikkje inn i tapte
duellar.
– Eg jobbar ikkje ræva av meg der ute, men
prøvar å støtte og forklare. Eg føler ansvar for å gå
føre i kampane. Det er vanskeleg å seie kva type
kaptein
eg er. Nokon meiner nok eg er ein dårleg ein også,
seier han.
Bondementalitet
Oppvaksen på gard er det berre naturleg at Volda
sin nye kaptein er van med å ta i eit tak. Før Øye
møtte til førelesing denne måndagsmorgonen, var
kyrne på Øye allereie mjølka.
– Når nokon treng hjelp på nabogarden, seier eg
Evig kaptein
Øye meiner at ved sidan av å vere fysisk sterk,
er speleforståinga og gode avslutningar hans
sterkaste sider som fotballspelar. Til sommaren
blir han ferdig med eitt år matematikkstudie. Til
hausten ventar praktisk-pedagogisk utdanning,
slik at lærarutdanninga kjem i boks til neste år.
eitt år til. Etter det spørs det om eg skal jobbe eller
heiltid, seier han.
Sommaren er høgtid. Då blir det mykje traktorkøyring. Ein dag i førarsetet under sommarslåtten set Øye pris på. Gardane på Øye verkar å vere
i gode framtidshender. Å vere kaptein på livstid er
han heller ikkje framand for, men om det blir for
Volda er mindre truleg.
– Eg har ikkje nokon spesiell preferanse for Volda eller Ørsta. Det som er sikkert er at eg kjem til
å spele for Sæbø igjen. Garantert. Sæbø er klubben
min, stadfestar Volda sin nye kaptein.
APRIL ¦ MAI 2012
31
¦ SPORT ¦
32
Volda ‒ meir enn berre fotball
saugeblikk enn berre ball.
Populariteten til ekstremsport er aukande, og
under X2-festivalen får utøvarane merksemd også
utanfor miljøet. Adrenalinsøkjarane viser veg
både bokstaveleg talt og i overført tyding. I fri utTekst:
Vegard Anders Skorpen
sport@peikestokken.no
Illustrasjon:
Hanika Katlarov
foto@peikestokken.no
I Volda er vi glade i handballjentene som nesten
rykte opp, og vi omfamnar dei grøne fotballgutane. Lokalpatriotismen er sterk for dei tradisjonelle ballsportane, og gjennom media kan ein få
inntrykk av at det berre er ballidrettar som speprykk og NM-kampar fortener merksemd, men i
mesteparten av året er det rom for andre idrettar.
Media får i stor grad styre kva lesarane trur dei vil
-
APRIL ¦ MAI 2012
yngre som ynskjer å drive idrett utan ball. Eit stadig meir vanleg syn i Volda er unge gutar med eit
rullebrett under føtene.
Bygda har også ein jiu jitsu-klubb, leia av ein student ved Høgskulen. Ein gjeng prøver også å halde
seg aktivisert med amerikansk fotball, også dette
drive av studentar. For ei bygd som Volda er det
både ein styrke og ei svakheit at her bur så mange
studentar. Når så mange ulike menneske og interesser samlast på ein relativt liten stad, opnar det
vert det vanskelegare for nyetableringar å bli vidareførte.
Blant dei yngre visast det gode resultat i blant
anna bordtennis. I Noregsmeisterskapen i vinter
arane i Volda har til no hatt for lite plass å trene på,
men har likevel hevda seg på aldersbestemt nivå.
Til hausten kjem det ny stadion på Reset, og det
Ordførar Arild Iversen har uttala at X2-festivalen
kan verte like stor som Ekstremsportveko på Voss.
La oss håpe han har rett. For at det skal skje, krevjast det løyvingar frå politikarane, i tillegg til den
friviljuge dugnadsanden. Plassar å trene veks ikkje på tre, og spesielt innandørsidrettane treng
vedlikehaldne lokale.
¦ FOTO & ART ¦
33
Illustration
Hanka Kotlarova
foto@peikestokken.no
APRIL ¦ MAI 2012
¦ FOTO & ART ¦
34
35
Illustration Hanka Kotlarova
APRIL ¦ MAI 2012
APRIL ¦ MAI 2012
¦ KAFFEGRUT ¦
TOM LATCHEM in Shadwell, near the old News of the World offices.
PHOTO: Jason Alden
‒ GET CUTS!
For the last column of the semester, we got a real treat. At the largest conference for journalists in Norway, SKUP,
Peikestokken and NJ Volda caught up with a prominent journalist from the UK.
Tom
Latchem
has
worked for several large
media companies in the
UK, including the Daily
Mirror and the BBC. In
the aftermath of the
hacking-scandal
that
raged the British meTekst:
Ståle Grut
dia last year, he lost his
nyhet@peikestokken.no
job at The News Of The
World when the newspaper closed down.
– Why did you choose journalism?
My dad has been a journalist with the BBC for the
last twenty years. He used to take my brother and
me into the newsroom from when we were six or
seven years old. We would make our own radio
shows, and I fell in love with that world.
I always liked journalism, and I always loved writing. I got asked to write for the school magazine,
and when I saw my name in print, I thought – “I
quite like that!” So I went on and got work experience at various places, worked for my university
paper and that sort of thing, and got into it that
way.
– Where and what did you study?
I studied politics in Southampton. I considered
studying journalism or media, but my dad said…
Eh, I do not know if this is going to be very popular
with you guys in Volda, but he said, ”I would not
– do a proper degree”. Because you may decide after three years of studying that you do not want to
be a journalist anymore. In that case you are a bit
stuffed, you do not have anything to fall back on. If
you do something like politics, which you like and
enjoy, you could eventually work in government
or something. I studied for about three years, but
during that time I made sure to get a lot of work
experience, I.E. the university magazine and a lot
of cuts in other media, to prove that I wanted to
be a journalist.
– So how did you end up where you are today?
Well, unemployed? Hehe. I got into the Daily Mirror Graduate Training Scheme right after university. By doing all these little bits and cuts on
beforehand, I could say: ”Look, I do want to be a
journalist”, and prove to them that I was the right
person for the job – and they gave me one. There
were 800 applicants for it, and three people including me got it. It was great training. You go into
all sorts of departments – you do features, news,
showbiz, and get to go around the country as well.
I did that for three years and then at the end they
worked for the People newspaper. After that the
News Of the World poached me, and I went to
work for them for 2,5 years. In that time I went
from feature-writer to TV-editor. Then - we were
all made redundant, and I was forced to work as a
freelance journalist.
What tips would you give to a journalismstudent in training now?
Get cuts! Commit yourself and prove that you
want to be a journalist. We can all do a journalism
degree, but it is in going beyond the call of duty
stories. Ultimately you rise and fall on your stoa news organisation – although there have been
plenty of journalists that I have worked with that
could not get good stories. If you can get stories
you will always have a job, because people always
need them. If you get work experience and you are
keen and interested, people will respond to that and say “I like this guy, he has got something”. You
make contacts that way, and people will from then
on remember you and possibly employ you in the
future.
What kind of tricks and teachings from the
studies do you take with you every day at
work?
Writing is not important. Writing is the least important part of journalism. I know journalists
who can not write. Keep a decent contacts book
- which I failed to do. Write down everyone that
you meet, cause you never know when you are going to need them again in the future. Just be nice
to people, not just people you work with! There
are too many people that act like assholes, and if
you act like that on the way up, then people are
going to kick you on the way down.
What advice would you give to a journalismstudent from Norway coming to England?
Do not bother going in to newspapers. It has ten
years left and it is dead I think. Use what makes
you unique – the fact that you are Norwegian
perhaps? Just get in contact with the news desks,
do not make any spelling mistakes and be nice in
your application. Say “I’m coming over, I would
like to work for XYZ, can you give me work experience? Can you give me a job?”. Bombard everyone.
People do not get letters, really. If they are well
written and engaging – people respond to them.
Follow them up with a phone call, because people
just ignore emails. But if you ring up and go “Oh
hi! Bla bla bla”, people will respond to you.
APRIL ¦ MAI 2012
35
DET SKJER
I VOLDA
*
1.
FRI Arbeidernes dag
5.
DJ Paddn s Big Night Out på Det grøne treet.
2.
KONSERT On Anodyne med Jon Balkes Batagraf
& Trondheim Voices, Ørsta kulturhus kl. 20.00
DJ Klubb Mittwoch på Det grøne treet
9.
DJ Klubb Mittwoch på Det grøne treet
3.
KONSERT Jazzklubb på rokken med Quest,
Rokken kl. 21.00
KONSERT Sunnmøre Kammermusikkfestival
Dag 1
IKS Åpen dag for Interessegruppa for kvinner
med spiseforstyrrelser, sted vil bli annonsert på
www.iks.no/volda
DJ Total Pop med Jürg1 som spiller elektronisk
pop(Jørgen Lyngvær) på Det grøne treet
4.
KONSERT Casa Murilo og Bård Watn,
Rokken kl. 21.00
KONSERT Sunnmøre Kammermusikkfestival
Dag 2
INTERNASJONAL Arabisk aften, Rokken
Illustrasjon: Hanka Kotlárová
10.
BINGO Radiobingo med Volda studentradio,
det grønne treet kl. 20.00
11.
KONSERT Plateslipp med Darkest Sins,
Rokken kl.21.00
KONSERT Sunnmøre kammermusikkfestival
dag 3
12.
KONSERT Lise Karlsnes med band,
Rokken kl. 21.00
NATURA Buldretur til Flø (m/ overnattin)
LØP Rotevatnet rundt, kl. 13.00
SIDEBROK DJ SET
16.
DJ Klubb Mittwoch på Det grøne treet
KONSERT Fatty Sunroad
* og andre steder
MAI
17.
FEIRING i sentrum
NATURA topptur, tog og fest.
KONSERT Symfoniorkesteret ved Høgskulen i
Volda, aulaen i Kårstad-bygget, kl. 20.00
DJ Klubb Mittwoch på Det grøne treet
18.
KONSERT Pendulum DJ set and Verse, Rokken
kl. 21.00
23.
DJ Klubb Mittwoch på Det grøne treet
24.
DJ Twistin Thursday med Dj Dropout på Det
grøne treet
30.
DJ Klubb Mittwoch på Det grøne treet
31.
IKS Åpen dag for Interessegruppa for kvinner
med spiseforstyrrelser, sted vil bli annonsert på
www.iks.no/volda
DJ Club Vestkyst på Det grøne treet