Diskriminering og fordommer av eldre i lys av sosial identitetsteori
advertisement
Utvikling i sykepleien . Nursing Development Diskriminering og fordommer av eldre i lys av sosial identitetsteori og sosial dominansteori på den offentlig- så vel som den private arena. Valgte perspektiv Gjennom historien har det vært vil kunne tydeliggjøre mekanisulike oppfatninger av eldre og mer av sosialpsykologisk art PREJUDICE AND DISCRIMINA- alderdommen. Nyere tid har tegsom kan ligge bak diskrimineTION AGAINST THE ELDERLY, net et bilde av eldre som sykere rende holdninger og fordommer HIGHLIGHTED BY SOCIAL og mer ynkverdige enn de kani samfunnsmessige prioriteIDENTIFICATION THEORY AND skje er. Denne tendens er bekref- ringer, og hos dem som har sitt SOCIAL DOMINANCE THEORY. tet i ulike empiriske studier. arbeid i omsorgstjenesten. ForFlertallet av yngre- og middelal- håpentligvis kan det bevisstgjøre ABSTRACT drende mennesker tror f.eks. at egne holdninger, og hvilken This article seeks, with help of eldre flest er mer ensomme enn makt og hvilket ansvar det ligsocial identification theory and de er i virkeligheten (1), og at ger hos personer som på ulike social dominance theory to high- pensjonister har dårligere råd nivåer, det være seg politikere light prejudice and discrimination enn hva som er realiteten (2). eller helsearbeidere, forholder against the elderly. Central in dis- Dette kan trolig i noen grad rela- seg til eldregruppen og den cussion is the disconsolate perspec- teres til medisinens fremvekst enkelte eldre. tive of elderly that is often presented med tendensen til å betrakte Et sentralt aspekt ved stereoin our society. These theoretical aldring som en sykdom. Det kan typering og fordommer er den approaches explain in different og knyttes til levedyktige elenrolle de spiller for legitimering ways prejudice and discrimination dighetsmyter. Massemedias ten- av eksisterende mellomgruppewith emphasis respectively on, «in densiøse vinklinger bygger også forskjeller (5). Vi vet at stereogroup favouritism» and «legitimi- opp under allerede eksisterende typier skapes gjennom personzing» within the existing society. In forestillinger om de eldre som lige erfaringer. Positive- eller light of theory, discussion with syke, ensomme og avstumpede negative inntrykk av enkeltmenactual examples from earlier rese- (1). Slike «forestillinger» går nesker i en gruppe er en viktig arch finds. The theories vary as well også under betegnelsen aldedel av vår utforming av et geneas deepen each other regarding risme. I begrepet ligger fordom- relt inntrykk av hele gruppen. human need for group belonging mer og diskriminerende holdVi husker best det som er i overidentity, but separate sharply from ninger overfor mennesker på ensstemmelse med våre stereoeach other in regard to cause expla- basis av deres alder. Kjernen i typier. Sosiale roller fremkaller nation and understanding of preju- fordommer er en «de» «vi»korresponderende bias (attribudice and discrimination, especially holdning; der «de» ikke har sjonsfeil): Vi trekker slutninger within an institution character. In samme behov, interesser og verdi om gruppens felles trekk ut fra order to prevent prejudice and dis- som «oss». Alderisme handler en/ fleres handling. Men det er crimination it is necessary to be altså om at noen blir annerledes noe mer: Vi kan f.eks. ha forconscious of our own attitudes enn «oss» fordi de har levd et dommer mot eldre som gruppe towards the set values concerning bestemt antall år (3). En konseuten å ha personlig erfaring the elderly and aging. Such a pro- kvens av alderisme kan være med enkeltmennesker. Det er cess of increasing awareness can ulike former for diskriminering, relevant i forhold til problemmake people, for instance within f.eks. i omsorgstjenesten. Inklu- stillingen å spørre seg hvorfor health organization work and work dert i begrepet ligger negative vår persepsjon av gruppen er så of caring nature to ask, and per- talemåter, forskjellsbehandling, upresis. haps to keep aloof from group cate- aktiv ekskludering og fysiske I denne artikkelen anvendes to gorization which disfavour the overgrep (4). ulike forståelserammer for å forelderly in the light of productivity, Det finnes en del spesifikke klare fordommer mot- og diskrieffectiveness and youth. A step in kulturdrag i det moderne vesterminering av eldre i samfunnet this increasing awareness may be, landske samfunn som det i denne vårt. Det inkluderer sosial identifrom personal as well as social sammenheng kan være fruktbart å tetsteori (SIT), samt en teoretisk considerations, to point out a more sette søkelys på. Hertil hører spe- antakelse om at fordommer har positive and optimistic view of the sielle verdinormer. Produktivitet, en funksjon ved å bekrefte det elderly and aging than the domina- effektivitet og selvstendighet er i bestående samfunnet. For å ting «misery perspective» up to this dag honnørord; en slags sambelyse sistnevnte perspektiv brudate has represented. funnsmessige «set-verdier» for kes sosial dominans teori (SDT). hva som betyr noe. Dette gjelder I diskusjonen introduseres et KEY WORDS: Prejudice, discrimiogså vår omsorgstjeneste. Økono- elendighetsperspektiv på eldre og nation, elderly, social identification miske prioriteringer, lønnsomhet aldring. Eldre defineres som pertheory, social dominance theory, og avkastning er førende begreper soner over 65 år. «misery perspective» Førstelektor Magnhild M. Høie, Høgskolen i Agder 56 Introduksjon VÅRD I NORDEN 4/2005. PUBL. NO. 78 VOL. 25 NO. 4 PP 56–59 Downloaded from njn.sagepub.com by guest on April 1, 2015 Sosial identitetsteori (SIT) Sentralt i sosial identitetsteori, utviklet av Tajfel på 1980-tallet, er distinksjonen mellom inn- og utgrupper. Premiss for dette knyttes til sosiale kategoriseringsprosesser (6). Betoning av kategorielle forskjeller, kombinert med behovet for en positiv måte å skille seg ut på, vil ifølge sosiale identitetsteoretikere føre til favorisering av den gruppe man selv anser seg som en del av. Tajfel hevdet at fordommer hadde sin årsak i behovet for en positiv sosial identitet med en «inngruppe». Ved å kategorisere folk i inngruppe og utgruppe minimaliseres inngruppeforskjeller, medlemmene betraktes som en homogen masse («de ser alle like ut»), mens mellomgruppeforskjeller økes («de er annerledes enn oss»). Tajfel argumenterte, utfra eksperimentelle undersøkelser han gjorde, med at mennesker har et generelt ønske om positiv sosial identitet. Når det er uklart hva som er meningen med et minimalisert gruppemedlemskap, konstruerer vi meningen til å være positiv slik at det på en god måte kan avspeile og tjene oss selv. Vi gjør det ved å forutsette egen gruppes overlegenhet og, som en konsekvens at dette, ved å tildele mer til inngruppen enn til utgruppen. Eldre kan betraktes som en utgruppe, mens yngre er inngruppe og «tildelere.» Et elendighetsperspektiv på eldre og aldring forsterker mellomgruppeforskjellene og minimaliserer inngruppeforskjellene. Sosial dominansteori (SDT) Sidanius & Pratto (6) fremhevet et «allestedsnærværende» og stabilt gruppebasert sosial hierarki. Sidanius introduserte tre primære antakelser som grunnlag for sosial dominansteori (SDT); et alderssystem, et kjønnssystem og et tilfeldig set-system. Mens alders- og kjønnsbasert hierarki tenderer til å eksistere innen alle sosiale systemer, vil det tilfeldige set-systemet bestå av sosialt konstruerte gruppedistinksjoner som er relevante innen spesifikke og historiske kontekster. Denne strukturen karakteriserer humane sosiale system som produserer sosiale «gevinster». Sidanius (7) hevdet at de fleste former for gruppekonflikter og undertrykkelse er ulike manifestasjoner av en opprinnelig predisposisjon mennesket har mot gruppebaserte sosiale hierarkier. Humane sosiale system er gjenstand for innflytelse av markedskreftene som fremmer ulikheter mellom grupper, og krefter som søker å minske denne forskjellen. Basert på dette søker SDT å undersøke på hvilken måte psykologiske, mellomgruppe- og institusjonelle prosesser interagerer med hverandre i produksjon og opprettholdelse av slike gruppebaserte hierarkiske sosiale strukturer (4). Flere undersøkelser støtter antakelsen om at samfunnet minimaliserer gruppekonflikter ved å skape ideologier som fremmer fortrinn/ overlegenhet for en gruppe versus en annen. Fenomenet er blitt kalt «hierarkisk legitimering av myter» (8). Fremhevet blir også at det bak systemrettferdiggjørelse ligger en tendens til å holde individer ansvarlige for sin egen situasjon, med attribuering av situasjonen til kontrollerbare faktorer. eldre mennesker flere og alvorligere problem enn hva de selv angir å ha (1). Ulike sosialpsykologiske undersøkelser avspeiler også folks ambivalente holdninger til eldre (12). Eldre mennesker blir betegnet som kloke så vel som demente, vennlige så vel som uvennlige. Alderdommen omfattes altså både av positive og negative stereotypier. Forskning har vist at det er forestillingen vi har om alderdommen som er årsak til negative holdninger overfor eldregruppen (13). I overnevnte undersøkelse var det altså ikke alder i seg selv som gav negativ oppfatning av personens jeg-styke, men det at uproduktivitet og sykdom ble forbundet med høy alder. En rekke holdningsstudier har også vist at vi vanligvis ikke åpent uttrykker negative følelser overfor eldre, vi synes heller synd på dem (14, 15). Kanskje kan nyere forskning der det har fremkommet at mestringsevne og tilfredshet faktisk er økende med alder, tross sykdom og plager, bidra til å synliggjøre alderdommens styrke. Her imøtegåes en eventuell forståelse av eldre med mange plager som ynkverdige og klagende, en forståelse som kan bunne i fordommer. Dataanalysene viste tvert imot at både mestringsevne og tilfredshet faktisk var økende med alder i denne gruppen (16). Diskusjon I lys av valgte teoretiske perspektiver vil begreper som makt og Undersøkelser viser at det er evi- hierarkisk system versus inngrupdens for fordommer mot- og dis- peidetifisering være sentralt i diskriminering av de eldre i samfun- kusjonen omkring fordommer og net vårt. Det å overse og neglidiskriminering mot eldre. To sjere kan og forståes som fordom- hoveddistinksjoner ved institusjomer og diskriminering (9,1). Folk nell diskriminering kan fremheves: Henholdsvis individmellomhar en tendens til å ha mer negative enn positive forestillinger om liggende og standard- i praksisde eldre og alderdommen (10), og institusjonell diskriminering (5). er tilbøyelige til å evaluere eldre I vårt helsevesen kan førstnevnte mennesker mer negativt enn fenomen henspeile på den enkelte ansattes diskriminering av eldre i yngre (11). Antall problemer mennesket tillegger seg selv er forhold til andre pasienter. Litteraturen viser fyldig evidens for at ikke forskjellig for ulike aldersgrupper. Men folk flest tilskriver folk behandler eldre forskjellig Tidligere forskning fra yngre på den medisinske, institusjonelle og samfunnsmessige arena (17,18). Diskriminering som en del av systemet i helsevesenet kan eksemplifiseres ved generell bruk av babyspråk og eldres opplevelse av å være «propp i systemet» mellom sykehusopphold og tilbakeføring til kommune. Tankevekkende er de opplysninger man fra tid til annen får i ulike medier om plassering av yngre eller funksjonshemmede på eldreinstitusjoner. Med store bokstaver fremheves at de nyinnflyttede «stues bort blant eldre og senile» de «visner», «lever i uverdige forhold», «blir understimulert» og «får dårlige og uverdig behandling». Selv om innspillene, positivt nok, er ment og være en støtte for dem det gjelder, preges fremstillingen av eldrefordommer og blindhet for, eller aksept av forskjellsbehandling. Dersom institusjonsforholdene er uverdige med dårlige tilbud; et forvisningssted for en gruppe mennesker, er de så ikke også det for eldre mennesker? Eller er andre menneskers samkvem med eldre å betrakte som «visning», «uverdighet» og «stimuleringsfattigdom»? Et eksempel fra den medisinske arena er screeningprogram som ofte ignorerer folk over 65 år, til tross for økt kreftrisiko nettopp for denne gruppen. Tydeliggjøring av alderismeholdninger i samfunnet vårt påvirker i det minste våre styresmakter på den måten at det fra tid til annen kommer lovnader og mishagsytringer, spesielt i valgtider. Den ofte negative oppmerksomhet massemedia skaper bygger opp under et elendighetsperspektiv som på sikt kan øke fordommer mot eldre i samfunnet. Fremstillinger av scenarioer som «den truende eldrebølgen», gir forestillinger om noe uhåndterlig som vil drukne det som kommer i dens veg, og er et eksempel på den stigmatiserende effekt språket kan ha. Det skapes inntrykk av krise og aktualiserer følgende spørsmål: Avspeiler et elendighetsperspektiv på eldre og aldring vår tids forakt for svakhet? Det har vært hevdet at vårt bilde av de eldre tilsvarer en virkelighet som var sann i begynnelsen av dette århundre, eller representerer de aller svakeste av dagens eldre. Vår virkelighetsoppfatning har ikke hengt med i den raske forbedring i de eldres levevilkår (1). Noe er det sikkert i dette. En alternativ forklaring på våre elendighetsmyter er de grunnleggende verdimønstre i samfunnet som bestemmende for vår måte å oppfatte ikke bare de eldre, men også oss selv på. Vi lever i et samfunn som kjennetegnes av en sterk prestasjonsorientering. Men hva skjer med dem som ikke når opp til disse idealer? Filosofen Harald Ofstad (19) søker i en tankevekkende bok «vår forakt for svakhet» å gi svar på dette. Han sier at vi ser ned på, og forakter de uproduktive, ineffektive og uselvstendige. I den utstrekning det gjelder oss selv vil vi gjøre det samme. Vi vil kjenne selvforakt. De eldre kan ikke – eller tillates ikke- å leve opp til samfunnets ideal. De er ikke som «oss». Dermed finns en grunn til forakt. Sosial orden og aldres- og kjønnsbaserte hierarkier eksisterer i alle sosiale systemer. Ulike samfunnet har egne vedtatte spilleregler for «å kjenne sin plass». Hva er det for spesielle trekk ved samfunnet vårt som fremmer alderisme, depersonalisering og elendighetstenkning? En faktor ved vårt vesterlandske levesett knyttet til et ønske om selvstendighet, er individualismen. Forankret i vår kultur ligger en stor verdi i det å kunne verne om egen integritet og selvstendighet. Individualismen er funksjonell fordi vårt konkurransesamfunn krever en slik mennesketype. Derved kontrasteres tydelig de mennesker og grupper, f.eks. eldre, som av ulike årsaker virker forstyrrende i en slik anskuelse. MAGNHILD M. HØIE Downloaded from njn.sagepub.com by guest on April 1, 2015 57 Utvikling i sykepleien . Nursing Development 58 Men vårt samfunns kulturelle røtter er mange, også fra tradisjoner der alderdom og visdom ble høyt verdsatt. Her aner man en konflikt med verdimønster som genererer forakt for de eldre. Ofstad mener at løsningen på denne «konflikt» vil være å «gjemme» forakten, eller omforme den til noe som lar seg forene med en tradisjon med respekt og høy verdsetting av eldre. Det vi gjør i følge Ofstad er å omforme vår forakt til en nedlatende omtanke. Vi synes synd på de stakkars syke, ensomme gamle i så stor grad at vi tvinger oss selv til å oppfatte dem på en måte som bekrefter at vi har rett når vi synes synd på dem! Et velkjent psykologisk fenomen er at vi oppfatter verden slik vi har behov for. Vi har altså behov for å oppfatte og vedlikeholde en myte om de eldre som ynkelige og skrøpelige rett og slett for å kunne synes synd på dem. Slik produseres et falskt elendighetsbilde av de eldre, mens vi «løser» vårt problem med forakt for uproduktive, ineffektive og uselvstendige eldre. Ulike myter i samfunnet vårt innebærer f.eks. at vi tror vi vet noe om bestemte grupper. Mytene er ofte livskraftige, og lar seg ikke radere ut av en enkel informasjonskampanje eller en eldre-milliard over statsbudsjettet. Mytene kan på sett og vis betraktes som nødvendige ved at de har en funksjon for oss. De bidrar til å gjøre virkeligheten mer oversiktlig, samtidig som de potenserer samhold innen en gruppe, i dette tilfellet hos dem som ikke hefter ved stigmaet eldre. Det er en link fra myter til stereotypier i følge Thornstam (1). En stereotyp oppfatning av eldre kan være at de er alle syke, ensomme og rigide. For de fleste eldre vil dette ikke være tilfelle (16). Det som skjer er at vi betrakter de eldre om en homogen gruppe der alle er like, noe som ulike forskningsresultater sterkt avkrefter (19, 1, 21, 22). Aldringens vilkår er tvert imot svært ulike. Men studier rettet mot aldringsprosesser har i hovedsak vært basert på observasjoner som beskriver middelverdier og gjennomsnitt (20). Den eldres tilstand diagnostiseres etter dikotomien frisk/ syk, og klassifiseringen skjer etter funksjonsdyktighet. Ikke uventet vil eldre ofte vise dårligere testresultat enn yngre, både i forhold til fysisk kapasitet og intellektuelle og kognitive funksjonstester. Sammenlikninger på tvers av grupper kan imidlertid gå på bekostning av variasjoner innen enkeltgrupper, som eldregruppen. Ved å følge eldre over tid gis et annet bilde. Den intellektuelle kapasitet viser seg langt på vei å være stabil (21). Distinksjonen mellom inn- og utgrupper er sentral i sosial identitetsteori (SIT). Premiss for dette er sosiale kategoriseringsprosesser. Ved å betone kategorielle forskjeller, her mellom eldre og yngre, kombinert med en positiv måte å skille seg ut på (f.eks. som produktiv, uavhengig, ung, sterk og frisk) vil dette i lys av SIT føre til favorisering av den gruppen man selv anser seg som en del av. Et aspekt ved vår «plassering» av eldre i så henseende er det tidligere nevnte elendighetsperspektiv eldre som gruppe ofte betraktes i lys av (1). Dette kan ha sammenheng med en naturlig synonymisering av sykdom og alderdom. Å betrakte eldre i et slikt perspektiv kan forståes som fordomsfull holdning, fordi forskning viser at problemer og vansker som tillegges alderdommen ofte savner rot i virkeligheten (1). Tidligere holdningsstudier konkluderer og med at de personer som uttrykker klare negative holdninger til eldre i liten grad uttrykker denne innstilling i forhold til alder, men fordi de eldre oppfattes som syke (17). Funnene kan, i et sosial-kognitivt perspektiv på stereotypering, forståes som illusorisk korrelasjon mellom negative «trekk» og våre sosiale skjema. I følge Sidanius & Pratto (5) kan dette knyttes til en predisposisjon hos individet. Undersøkelsen viste at det mer enn noe annet er menneskenes «avhengighet» som leder til en negativ oppfatning. Men også sykdom og det ikke å arbeide leder til negativ oppfatning. Samfunnets forventninger om «uavhengighet», produktivitet og helse oppfylles ikke; de eldre oppfattes som svake og uattraktive. I lys av SIT vil det være naturlig å trekke inn menneskets identitetssøkning og behov for gruppetilhørighet. Vår tids hurtighets-, produktivitets- og effektivitetskrav sier noe om rådende verdier og idealer. Sosial dominansteori ser ikke på grupperettferdiggjørelse som det eneste redskapet for å forklare fordommer og diskriminering i samfunnet vårt. Ved å ta utgangspunkt i menneskets tilbøyelighet til å rangere i hierarkiske systemer blir stereotypering betraktet som systemrettferdiggjørelse (7). Det inkluderer fordeling og rettferdiggjøring av egne fordeler. I et «rynkefritt» samfunn, der markedskreftene råder og økonomien styrer, vil stereotypering av eldre som avhengige og syke kunne gi grobunn for et elendighetsperspektiv på eldre og aldring. Effektivitet honoreres fremfor erfaring. En funksjon av stigmatisering og fordommer kan som altså være legitimering av dette i forhold til grupper som oppfattes som ulike (ikke jevnbyrdige) i samfunnet (6). Sosial dominanssteori (SDT) søker, ved å ta inn elementer både fra individgruppe- institusjon- og strukturelt nivå, å analysere fordommer og diskriminering i et mer generelt samfunnsmessig perspektiv. «Vår tids forakt for svakhet» kan i dette lys knyttes til sosiale diskurser, f.eks. ideologi og holdninger. Fenomenet kan og knyttes til individuell- og institusjonell atferd som bidrar til, og er influert av, ideologi og holdninger, med de konsekvenser dette kan gi VÅRD I NORDEN 4/2005. PUBL. NO. 78 VOL. 25 NO. 4 PP 56–59 Downloaded from njn.sagepub.com by guest on April 1, 2015 som medvirkning og bidrag til gruppebasert sosialt hierarki. I situasjoner hvor hierarkiske grupper ikke lett kan identifiseres, f.eks. ved daglig sosial omgang, vil trolig sosial dominansteori ha begrenset forklaringsverdi. I institusjonell og samfunnsmessig sammenheng derimot kan teorien forklare ulike sider ved prioriteringer i helsevesenet. Det forutsetter at man f.eks. i institusjoner for eldre kan identifisere hierarkiske strukturer. Pasientgrupper rangeres til en viss grad etter lidelsesstatus, med medisinske «tunge» felt som hjerte- nyre- og hjerneforskning i den produktive del av befolkningen i front. Eldres helse- og sykdommer heftes det ikke samme status ved. Veien mot et elendighetsperspektiv av eldre og aldring er ikke lang der kulturen bærer i seg en forakt for svakhet. Konvensjonell gerontologi har vært opptatt av hvordan samfunnsmessige forhold kan være problemskapende, men er blir kritisert for å være lite opptatt av aktører, krefter og mekanismer som skaper problemene. En representant for kritisk gerontologi, Peter Townsand (23), fremlegger en tese om den strukturen som skaper avhengighet. Han ser på eldre mennesker som ofre i samfunnet, og bygger på ideen om at det moderne kapitalistiske samfunnet gjør eldre mennesker til mer avhengige enn de trenger å være i kraft av sin alder. Sosialpolitikken har bidratt til denne prosessen via pensjonspolitikken og utformingen av omsorgstjenesten. Alderisme, sier Towsand, blir institusjonalisert i det moderne samfunn, og i denne alderismen ligger former for diskriminering som er like dyptgripende som diskriminering av kvinner og etniske minoriteter (23). Den sosialgerontologiske forskning har, i følge Towsand, blitt en stilltiende tjener i denne sammenheng. Gerontologene har en tilbøyelighet til å ta sosiale strukturer for gitt, og til å rette oppmerksomheten mot individet. Denne holdningen kaller Towsand for stilltiende funksjonalisme. Oppsummering Intensjonen med denne artikkelen har vært å løfte frem ulike mekanismer bak holdninger til – og behandling av eldre på et mer fundamentalt grunnlag i et samfunn der et elendighetsperspektiv på eldre og aldring har fått gode vekstvilkår. Det er gitt eksempler på konsekvenser dette kan ha, spesielt innen helse- og omsorgstjenesten. En slik diskusjon kan være en spore til bevisstgjøring av egne holdninger og egen atferd, og potensere tverrfaglig forskning i skjæringspunktet mellom samfunnsstrukturer, gruppeforståelse, holdningsdannelse og omsorgsutøvelse. Takk til Britt-Marie Drottz Sjøberg, Professor i psykologi, NTNU, for faglige innspill. Førstelektor Magnhild M. Høie Høgskolen i Agder Fakultet for helse- og idrettsfag, Serviceboks 604 NO – 4800 ARENDAL Magnhild.Hoie@hia.no Litteraturliste 1. Thornstam, L. 1998. Åldrandets socialpsykologi. Stockholm: Raben Prisma 2. Lødemel, I. & Flå, J. (1993). Sosial puls. Myter og fakta om velferd. Oslo: Fafo, rapport 156 3. Bytheway, B. 1995. Ageism. Open University Press, Buchingham Philadelphia 4. Allport, G.W. 1954. The nature of prejudice. Reading Mass: Addison Wesley 5. Sidanius, J. & Pratto, F. 1999. Social dominance: an intergroup theory of social hierarchy and oppression. Cambridge: University Press 6. Tajfel . H. & Turner, J.C. 1986. The social identity theory of intergroup behaviour. In S. Worchel & W.G. Austin (eds.), Psychology of intergroup relations, Chicago: NelsonHall, pp. 7–24 7. Sidanius, J. 1993. The psychology of group conflict and the dynamics of oppression: A social dominance perspective. In W. McGuire & S. Iyengar (eds.). Current approaches to political psychology. Durham, NC: Duke University Press 8. Pratto, F., Sidanius, J. Stallworth, L.M. & Malle, B.F. 1994. Social dominance orientation: A personality variable predicting social and political attitudes. Journal of personality and Social Psychology, 67, pp. 741–763 18. Derby, S.E. 1991. Ageism in canser care of the elderly. Oncology Nursing Forum, 18, pp. 921–926 Nygaard (red.). Tverrfaglig geriatri. En innføring. Fagbokforlaget Vigmostad og Bjørke AS 19. Ofstad, H. 1972. Vårt forakt for svaghet. Nazismens normer och varderingar- och våra egna. Stockholm: Prisma 22. Dalland, T.E. 2001. Psykologisk utvikling i eldre år. I G. Fossan & K. Raaheim (red.). Eldreårenes psykologi. Fagbokforlaget Vigemostad & Bjørke AS 20. Seim, S. 1997. Tenåringen blir pensjonist. Rapport 23, Norsk Institutt for forskning om oppvekst og aldring, Oslo 21. Nordhus, I.H. Psykologisk aldring 1999. I M. Bondevik & H.A. Nordisk konferanse 9. Lott, B. & Maluso, D. 1995. The Social Psychology of Interpersonal Discrimination. The Guilford Press 10. Heckkhausen, J., Dixon, R.A. & Baltes, P.M. 1989. Gains and losses in development throughout adulthood as perceived by different adult age groups. Development Psychology, 25, pp. 109–121 11. Crockhett, N.H. & Hummelt, M.L. 1987. Perceptions of aging and elderly. In K.W. Schail (eds.). Annual review of gerontology and geriatrics, pp. 217–224 New York: Springer 12. Baltes, M.M. & Wahl, H. 1992. The dependency-support script in institutions: Generalization to community settings. Psychology of aging, 7, pp. 409–418 13. Thornstam, L. 1985. Kanslomassiga attityder till aldra. Uppsala: Arbetsrapport nr. 20 från prosjektet. Aldra i samhallet- forr, nu och i framtiden 14. Helin, K. 1974. 10 och 12- åringars kontakter med och attityder till gamla manniskor. Jønkøping: Institutet for gerontologi 15. Skoglund, J. 1977. Aging and Retirement. Studies of Attitudes Toward the Elderly in Sweden, Uppsala: Akad. avhandling 16. Høie, M. 2004. Mestringsevne, helseplager og tilfredshet. En Surveyundersøkelse blant hjemmeboende eldre. Vård i Norden, 3–2004 17. Pasupathi, M., Carstensen, L.l. & Tsai, J.L. 1995. Ageism in interpersonal settings. In B. Lott & D. Maluso, (eds.), The social psychology of interpersonal discrimination. New York-Guilford pp. 160–082 23. Towsand, P. 1986. Ageism and social policy. In C. Phillipson & A. Walker (eds.); Ageing and social policy. A critical assessment. Aldershot: Gower Informations- och kommunikationsteknologi i vården – dagsläge och framtidsvisioner i Norden Hilton – Fiskartorpet, Helsingfors 12.–13.10.2006 Informations- och kommunikationsteknologin (IKT) påverkar redan nu hälso- och sjukvårdens alla områden. Konferensen är därför aktuell för alla som arbetar inom vård och vårdutbildning. Utgående från IKT i hälsovården är konferensens målsättning: – att presentera dagläget i de nordiska länderna – att ge deltagarna möjlighet att diskutera olika klassifikationer – att ge exempel på hur en integrerad (tvärfacklig) patientjournal kan se ut – att ge idéer för dokumentering – att ta fram patientens möjligheter att aktivt delta i sin vård – att belysa möjligheterna till stöd för evidensbaserad vård – att visa på de etiska problem som kan uppstå – att presentera olika utbildningsmodeller inom skola, universitet och på klinik – att betona betydelsen av gott ledarskap – att ge visioner för fortsatt utveckling och framtida strategier Föreläsare från samtliga nordiska länder är inviterade. Konferansen arrangeres av Sykepleiernes Samarbeid i Norden og Finlands sjuksköterskeförbund. Du kan få mer informasjon på: post@vardinorden.org. Ett mera detaljerat program hittar du i januari på: www.sairaanhoitajaliitto.fi eller ditt eget förbunds webadress. Välkommen till Helsingfors önskar Finlands sjuksköterskeförbund MAGNHILD M. HØIE Downloaded from njn.sagepub.com by guest on April 1, 2015 59
