NORSKE KVINNELIGE JURISTERS FORENING
Grunnlagt 1947
Nr. 2
Des. 2011
www.nkjf.no
Hva er en kvinne?
- NKJF møtte John Jeanette
Solstad Remø
5 KJAPPE
MAH - RUKH ALI OG MERETE SMITH
NKJF HAR VÆRT I COLOMBIA
J u s t i n e n r . 2 – NKJF
Styret:
Kari Amalie Pettersen (leder og webansvarlig)
Anne Lindberg (økonomiansvarlig)
Kirsti Guttormsen (internasjonalt ansvarlig)
Loubna Alshbib
(registrar)
Marte Johansen Julia Lykke Gyberg Kiran Aziz Toril Charlotte Ulleberg Reynolds Vara:
Urd Cecilie Deglum Yvonne Evensen
Postadresse:
PB 1620 Vika
0119 Oslo
E-­post: [email protected]
Web:
www.nkjf.no
JUSTINE
Redaksjon:
Toril Charlotte Ulleberg Reynolds (redaktør)
Kiran Aziz
Julia Lykke Gyberg
Marte Johansen
[email protected]
Layout:
Camilla Stenkløv
Foto forside:
Toril Charlotte Ulleberg Reynolds
Trykk:
Trykksakleverandøren AS
Justine er medlemsbladet i
Norske Kvinnelige Juristers
Forening, og utgis to ganger
i året. NKJF er ansvarlig
utgiver.
Side 2
Led e r
Back on track
Da er vi back on track med et Justine som er levert dere i tide til koselesing foran peisen, eller i mitt tilfelle, radiatoren. Dette siste halvåret har vært hektisk med reising, seminarer og debat-­
ter. To av NKJFs styremedlemmer har blant annet vært i Baranquilla i Colombia hvor NKJF driver et prosjekt i samarbeid med foreningen COLEMAD. Du kan lese mer om prosjektet og prosjektreisen i denne utgaven av Justine.
Samtidig som noen i styret var på prosjektreise, var andre styremed-­
lemmer på foredrag hos Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) om transpersoners rettigheter. Foredraget het ”Hva er en kvinne?”, og fanget min oppmerksomhet. Problematikken omkring transpersoner og deres rettigheter blir fort borte i mengden og redaksjonen syntes det nå var på tide og gi temaet litt oppmerksomhet. Redaksjonen møtte John Jeanette Solstad Remø, en fantastisk modig person som står frem som transperson og kjemper for likestilling og frihet til å være seg selv. Vi er stolte over å ha fått et informativt intervju av John Jeanette som du kan lese i dette nummeret. I tillegg til skildring av prosjektreise og intervju, inneholder denne utgaven av Justine en artikkel om vold i hjemmet og det nigerianske rettssystemet, skrevet av Biola Adimula, styremedlem i WOCWI. Det er også viet en artikkel til de tre kvinnelige mottakerne av Nobels fredspris 2011, Ellen Johnson Sirleaf, Leymah Roberta Gbowee og Tawakkul Karman.
6RPGHÀHVWHDYGHUHQRNYHWDUUDQJHUWH1.-)IRUULJHKDOYnUHWVHP-­
inar om herseteknikk med Berit Ås, og jeg var så heldig å bli invit-­
ert hjem til denne superkvinnen for et to timers langt intervju. Dette intervjuet vil inngå i neste utgave av Justine, så gled dere til sterke meninger omkring juni 2012!
Fra meg, redaksjonen og resten av styret gis det en stor takk til alle bidragsytere som har bidratt til at Justine nr 2 – desember 2011 kan gis ut som planlagt!
Samtidig ønsker vi alle dere lesere en super jul og hyggelig nyttårs-­
feiring! Vi håper dere får glede av dette magasinet.
Hilsen
Toril Charlotte Ulleberg Reynolds
Redaktør, Norske Kvinnelige Juristers Forening
J u s t i n e n r . 2 – D e s e m b e r 2 0 1 1
Innhold
Nobels fredspris;; en hyllest til tre kvinner
4
Hva er en kvinne?
6
Diskrimineringsvern på grunnlag av kjønn
10
Domestic violence and criminal justice system in Nigeria
12
Colombia
14
Fem kjappe med Mah -­ Rukh Ali
18
Fem kjappe med Merete Smith
19
Side 3
J u s t i n e n r . 2 – Nobels fredspris;; en hyllest til tre kvinner
Nobels fredspris ble 10.12.11 utdelt til tre kvinner for ”den ikke voldelige kampen de har kjempet for kvinners rettigheter i fredsbyggning i hele verden”. Leymah Roberta Gbowee, fredsprismottaker, gratulerte Nobelkomiteen med følgende ord: ” Ved å gjøre dette, bekrefter dere at kvinners rettigheter er det samme som menneskerettigheter og at enhver leder, nasjon eller politisk gruppe som stegner kvinner ute fra alle former for engasjement på nasjonalt og lokalt plan, er dømt til å mislykkes”. Kvinnene som sammen ble tildelt fredprisen er Ellen Johnson Sirleaf, Leymah Roberta Gbowee og Tawakkul Karman. Kvinnene er fra Liberia og Jemen og har kjempet for kvinners rettigheter på forskjellige måter.
Ellen Johnsen Sirleaf
Sirleaf ble født i Liberia i 1938, hvor hun nå er president. Da Sirleaf ble valgt til president i 2005, ble hun den første kvinnelige statslederen i Afrika. Hennes innsettelse i 2006 er dermed historisk.
6LUOHDI¿NNPDVWHUJUDGLRIIHQWOLJ
administrasjon fra Harvard universitetets ”Kennedy School of Government” i 1971. Allerede i 1972 ble hun kjent som politiker etter hun kritiserte regjeringens bruk av statlige midler. I 1975 kom KXQLQQL¿QDQVGHSDUWHPHQWHWRJ
EOH¿QDQVPLQLVWHUWRnUVHQHUH9HG
statskuppet i 1980 måtte Sirleaf À\NWHIUD/LEHULDRJERVDWWHVHJ
midlertidig først i Kenya, så i USA. Etter statskuppet hadde Sirleaf ÀHUHYHUYLQQHQRUJDQLVDVMRQHU
som verdensbanken og FNs utviklingsprogram (UNDP). I 1997 returnerte Sirleaf hjem til Liberia og stilte i presidentvalget, som hun tapte til fordel for Charles Taylor. (WWHUYDOJHWPnWWHKXQLJMHQÀ\NWH
denne gangen til Elfenbenkysten. Her startet hun blant annet organiasjonen Measuagoon, en liberisk NGO for samfunnsutvikling. I 2003, da den daværende presidenten Charles 7D\ORUÀ\NWHWWLO1LJHULDRJWKH1DWLRQDO
Trasnitional Government of Liberia (NTGL) ble opprettet, ble Sirleaf valgt til styremedlem i the Governance Reform Comission. Her ledet hun landets anti korrupsjonsreform. Denne rollen hadde hun frem til hun ble valgt Side 4
til president i 2005. Sirleaf har, siden hun ble valgt til president, bygget sterke relasjoner med regionale partnere og det internasjonale samfunnet. Hennes lederskap har blant annet ført til et JMHOGVOHWWHSnPHUHQQ¿UHPLOOLDUGHU
dollar som igjen har ført til at det internasjonale markedet er blitt åpnet for Liberia.
Sirleaf var en av grunnleggerne av the International Institute for Women in Political Leadership og ble valgt av UNIFEM som en av to personer til å forske på effekten av NRQÀLNWSnNYLQQHURJNYLQQHQVUROOHL
fredsskapning.
I 2010 ble Sirleaf kåret til en av verdens to beste ledere av Newsweek magazine.
Om fredsprisen sa Sirleaf blant annet:
”Det er på vegne av alle kvinner i Liberia, Afrikas kvinner, og kvinner verden over om har arbeidet for fred, rettferdighet og likeverd, at jeg med stor ydmykhet mottar Nobels fredspris 2011… I Årets utvelgelse har Nobelkomiteen brakt tre kvinner hit som knyttes sammen av sitt engasjement for forandring, og av sine bestrebelser på å fremme rettssikkerhet og demokrati i samfunn VRPHUVSOLWWHWDYNRQÀLNWHU«
Den udødelige ånd fra betydelige kvinner som i sitt arbeid overskred skjønnsskiller og landegrenser, er med oss i denne salen i dag.”
Videre ønsket Sirleaf samtidig å ”hedre minnet til utallige kvinner som aldri vil få den anerkjennelse for sine bestrebelser og alt de ofret, men som ved sine private og tause strid hjalp til med å forme vår verden”. Hun ønsket samtidig å oppfordre jenter og kvinner RYHUDOWWLOn¿QQHVLQU¡VW
Leymah Roberta Gbowee
Gbowee ble født i Liberia i 1972 og er datter av Ellen Johnson Sirleaf. Gbowee er utdannet traumerådgiver og jobber som sosialarbeider og fredsaktivist. I 2002 organiserte Gbowee Women of Liberia Mass Action for Peace. Fredsbevegelsen samlet muslimske og kristne kvinner til å samles for å be for fred og til å avholde ikkevoldelige protester. Prostestene innebar blant annet sexstreik og trusler om forbannelser. Protestene innebar også at kvinnene, som var i tusenvis, kledde seg i hvite t-­skjorter for å symbolisere fred. Fredbevegelsen tvang den daværende president Charles Taylor til å delta på fredssamtalene i Ghana, som igjen førte til en fredsavtale. Om fredsprisen sa Gbowee blant annet:
”…Jeg tar i mot denne prosen på vegne av alle de kvinner som fortsetter sitt arbeid for fred, likestilling og rettferdighet rundt om i verden.” Videre ba hun om ett minutts stillhet blant annet for de syv kvinnene som mister livet i voldshandlingene etter det siste presidentvalget.
J u s t i n e n r . 2 – D e s e m b e r 2 0 1 1
Ar t i kk e l
Om borgerkrigen i Liberia sa Gbowee at ”kvinner var blitt krigsleketøy for rusede unge militsmedlemmer. Ingen kvinner ble spart som seksuelle overgrep og utnyttelse;; vi ble voldtatt og miisbrukt uanhengig av alder, religion, eller sosial status… Vi var klar over at det kun var gjennom ikke-­
vold at vi kunne få slutt på krigen”.
Tawakkul Karman
Karman ble født i Jemen i 1979 og er journalist, politiker og menneskerettsforkjemper. Karman er har en grad i Statsvitenskap fra Sana’a universitet i Jemen. Karman er den yngste personen som har mottatt Nobels fredspris, og den andre muslimske kvinnen, etter Shirin Ebadi.
I 2005 var Karman med å grunnlegge Woman Journalists Without Chains (WJWC) for å promotere menneskerettigheter. Særlig ble det lagt vekt på ”frihet til egne meninger og uttrykksfrihet, samt demoktratiske rettigheter”. Organisasjonen opprettet en SMS-­tjeneste etter at Informasjonsministeriet avviste deres søknad om lovlig å opprette en avis og en radiostasjon. SMS-­tjenesten var den eneste SMS-­tjenesten som ikke ¿NNNRQVHVMRQWLOnIRUWVHWWHHWWHUHQ
statlig gjennomgang.
Om fredsprisen sa Karman blant annet:
”Jeg aksepterer prisen på egne vegne og på vegne av Jemens og andre arabiske lands revolusjonære ungdom, som i dag leder an i den fredelige kampen mot tyranni og korrupsjon med stort moralsk mot og politiske klokskap… Jeg har alltid ment at det er mulig å kjempe mot undertrykkelse og vold uten selv å ty til de samme midlene”.
Videre sa hun at ”løsningen på NYLQQHUVSUREOHPHUNDQNXQ¿QQHV
innenfor rammen av et fritt og demokratisk samfunn som frigjør den menneskelige energi, både kvinners og menns energi i fellesskap. Vår sivilisasjon kalles den menneskelige sivilisasjon og den kan ikke tilskrives bare menn eller bare kvinner… Skilleveggene mellom ulike samfunn har kollapset og samfunnenes liv og skjebne har smeltet sammen, noe som markerer en helt ny fase, en fase hvor verdens folk og nasjoner ikke bare er beboere i en liten landsby, som man sier, men medlemmer av en og samme familie, trass forskjeller i nasjonalitet og rase eller kultur og språk… Dette vil være en ny og positiv verden med fremtidsutiskter for menneskene og en globalisering som sikrer verdier som frihet, sannhet, rettferdighet og samarbeid for alle mennesker i verden”.
Karman avsluttet sin tale med å rette en takk til det store antalle ”arabiske kvinner som har kjempet hardt for å skaffe seg rettigheter i et samfunn dominert av menns overherredømme, uten dem ville jeg ikke stått her i dag”.
Om situasjonen i Jemen sier hun at ”mange nasjoner, også arabiske folk, har lidd selv om det ikke har vært krig, fordi det heller ikke har vært fred. Den freden de levde med var den falske ”gravenes fred”, en fred som var underkastet tyranni og korrupsjon som utarmet folket og drepte deres håp om en bedre fremtid… Vi var svært lykkelige fordi vi i dette øyeblikket forstod at Nobelprisen ikke bare er en personlig pris til Tawakkul Abdel-­Salam Karman, men det er en erklæring og en utmerkelse fra hele verdenssamfunnet for at en fredelig revolusjon har triumfert i Jemen og en anerkjennelse av alt som dette store, fredelige folket har ofret”.
Side 5
J u s t i n e n r . 2 – Hva er en kvinne?
Alle vet vel det -­ eller(?)
John Jeanette Solstad Remø er mann i følge biologien, men lever som en kvinne. Justine møtte John Jeanette etter at hun holdt foredraget ”Hva er en kvinne?”. Foredraget belyste problemstillinger redaksjonen i Justine ikke tidligere hadde tenkt på. Problemstillingen er allikevel høyst relevant for Norske Kvinnelige Juristers Forening. Foreningen er nettopp for kvinner. Men hva er en kvinne? John Jeanette forteller sin historie og belyser noen av problemstillingene for transpersoner.
BY: FOTO: Livet som undercover
Jeg ble født i 1949 og vokste opp i et lite bygdsamfunn på Sunnmøre. Min mor og far var stolte over å ha fått en sønn. Som førstefødte gutt i etterkrigsgenerasjonen, skulle jeg bære slektens navn og tradisjon videre. Begge bestefedrene mine var ishavskippere, min far og de ÀHVWHDYPLQHRQNOHUYDUVM¡NDSWHLQHU
og krigsseilere. Her var det høy machofaktor som jeg var forventet å leve opp til. tema. Jeg hadde derfor ingen å snakke med om det som hele tiden opptok tankene mine.
Ti år gammel leste jeg første gang om Christine Jørgensen som i 1952 skiftet kjønn fra mann til kvinne. Kunne det ha noe med min situasjon å gjøre? Veien til nærmeste leksikon var kort. Der fant jeg at uttrykket ”transvestittisme” var synonymt med en ”sykelig trang til å kle seg som det motsatte kjønn”. Jeg tenkte: ”Hæ – Syk – Jeg?” Dette kunne umulig 'DMHJVRP¿UHnULQJVNM¡QWHDWGHW
stemme. Jeg var da slettes ikke var jente jeg ønsket å leve som, ble sykere enn noen andre jeg kjente, og jeg raskt klubbet ned. Jeg var gutt, og sa til meg selv at de som skrev dette ¿NNY UVnJRGVOXWWHnW¡\VH'HWWH
umulig kunne ha forstand på hva de var komplett uforståelig å forholde snakket om. Jeg skjønner i dag at her seg til for et lite menneskebarn. Min var det min overlevelsesmekanisme far, sjøkapteinen, var sjelden hjemme. som slo inn. Den har jeg hatt god bruk Han visste trolig ikke at hans eneste for mange ganger senere i livet.
sønn ønsket hun var jente. Min mor gjorde nok det hun mente var det I oppveksten benyttet jeg enhver beste – for meg og for resten av mulighet til å iføre meg jenteklær, familien. Bygdedyret rådde grunnen i og ble god på å skjule hvem jeg var. det lille bygdesamfunnet. Alle voktet Noen ganger tok jeg for store sjanser. på hverandre. Kristenmoralistene satte Femten år gammel ble jeg avslørt dagsorden. De som på en eller annen av en eldre gutt mens jeg var ute måte stakk seg ut, lå tynt an. Da ventet nattestid og spaserte iført mors klær. utstøtning og stigmatisering. Han fortalte selvsagt dette videre. Dette var en fortvilt situasjon. Jeg var Jeg forsto derfor at hvis familien skulle svært nær på å ta mitt eget liv samme overleve, var dette helt og holdent natt, men kom på andre tanker i mitt ansvar. Ønsket og behovet om siste sekund, og bestemte meg for å få være jente måtte skrinlegges for å stille opp neste dag og være ”tøff i godt. Dette viste seg imidlertid å bli trynet”. Akkurat det spillet behersket en umulig oppgve. Jeg valgte det nest MHJEUD2YHUIRUGHQKnQÀLUHQGH
beste alternativet, som var å gå
NDPHUDWÀRNNHQVRPP¡WWHPHJVSLOWH
undercover. jeg helt uforstående, og formidlet uten omsvøp at dette måtte være ren og Det var tøft å vokse opp og vite at skjær fyllerør fra vedkommende som jeg ikke var som andre gutter. Jeg KDGGHIRUWDOWKLVWRULHQ+nQÀLUHQH
RYHUOHYGHYHGnY UHXWDJHUHQGH¿NN ble tørket vekk. Ballen ble lagt død, DQHUNMHQQHOVHIRUnY UHVNROHÀLQN
og episoden kom aldre for mine ører igjen. ”Puh”, tenkte jeg. henge godt med i idrett og for å være over gjennomsnittet musikalsk. Min Jeg hadde overlevd, men dette var en mor trodde jeg var ”kurert”. Mitt ønske lærepenge. Jeg skulle ikke bli tatt på om å få være jente ble aldri mer et fersken en gang til.
Side 6
I 2010 ble transvestitisme “friskmeldt” og tatt ut av den norske versjonen av ICD 10. Jeg var m.a.o. 51 år forut for min tid da jeg friskmeldte meg selv.
Kjønnsbaserte personnummer
Når vi beskriver mennesker, handler mye om biologisk kjønn. Ut fra biologiske kriteria blir vi ved fødselen tildelt kjønnsbaserte personnummer fra Folkeregisteret/Skattedirektoratet (underlagt Finansdepartementet). Fødselsnummeret vi blir tildelt varer livet ut, og skiller mellom menn og kvinner. 1nUMHJEHVWLOOHUÀ\ELOOHWWHUNU\VVHUMHJ
av på at jeg er kvinne. Jeg reiser jo i kvinnelig kjønnsuttrykk. I passet står det derimot at jeg er mann, samtidig som mitt mannlige fødselsnummer også står i passet. Det at kjønn og personnummer ikke stemmer PHGXWVHHQGHKDUI¡UWWLOÀHUH
QHGYHUGLJHQGHHSLVRGHUSnÀ\SODVVHU
Det er kun en måte å endre kjønnet i fødselsnummeret på. Man må gjennomgå en kjønnskorrigerende operasjon. Dette er en omfattende PHGLVLQVNSURVHVVVRPÀHUHV¡NHUH
får avslag på. Norge har ingen spesiell lovgivning for skifte av kjønn og heller ingen formelle vilkår for hva som skal kreves for å endre kjønnsstatus. Det er dermed ikke grunnlag for å klage, og heller ingen klageinnstans å rette en eventuell klage til dersom man får et nei på sin søknad. Etter operasjonen tildeles nytt personnummer av Skattedirektoratet i henhold til nytt biologisk kjønn. Dette må først bekreftes av en kompetent helsemyndighet. For John Jeanette er det innlysende at dagens praksis for juridisk skifte av kjønn må forandres, og at norsk lovverk må komme i samsvar med internasjonale anbefalinger.
J u s t i n e n r . 2 – D e s e m b e r 2 0 1 1
Ar t i k k e l
Jeg opplever sterkt kjønnsidentitet/-­
uttrykk som min viktigste identitet, sterkere enn for eksempel nasjonalitet, jobbidentitet, livssyn og seksualitet. Det optimale for transpersoner vil utvilsomt være om ”kjønn” blir fjernet fra offentlige dokument, og at personnummer ikke lenger forteller hvilke kjønn vedkommende tilhører. Dette høres kanskje radikalt ut for norske ører, men jeg skulle ha likt å høre ett godt begrunnet motargument. For få år siden var det utenkelig at gutter skulle kunne ha tradisjonelle jentenavn. Nå heter jeg altså John Jeanette, og har ikke opplevd store katastrofer i kjølvannet av dette. Det hender riktignok at noen lurer litt. Da tar jeg meg tid til å forklare hvorfor det er sånn.
Sånn jeg ser det benyttes kjønnsindelingen først og fremst til å kategorisere mellom A-­mennesker (menn) og B-­mennesker (kvinner). Allerede på Platons og Sokrates tid, var det i Hellas kun frie menn som hadde makt. Kvinner var mannens eiendom med ørlite høyere status enn slavene. I dag ca. 2500 år VHQHUHHUGHWIRUWVDWWVnQQDWÀHVW
menn har makt, eiendom, kapital og derigjennom kontrollerer en stor del av de menneskene som har biologi til å føde barn.
Hvor mange gjelder dette for, og hva er praksisen på området?
På skolen lærte jeg om kromosomer: XX = kvinne og XY = mann, med DQGUHRUGDWGHW¿QQHVNXQWRNM¡QQ
Jeg hørte aldri nevnt transpersoner, fenotypiske kvinner med XY kromosom eller tilsvarende menn med ;;NURPRVRP'HW¿QQHVPHQQHVNHU
med XXY kromosom, mennesker som blir født med uklare kjønnskriterier (intersex). I følge Regjeringens handlingsplan for bedre livskvalitet IRU/+%7OHVELVNHKRPR¿OHEL¿OHRJ
transpersoner) fødes så mange som to prosent av alle barn med såkalte intersexfaktorer. I Norge har det vært vanlig å operere intersexbarn til det ene eller det andre kjønnet før de fyller ett år. Dette er operasjoner som oftest ikke er medisinsk begrunnet, men utelukkende utføres for å plassere barnet i én av to kjønnskategorier, og kanskje mest av alt for å tilfredsstille foreldrenes behov fra å ha et barn som ikke skiller seg ut fra normalen. Naturen blir med andre ord sett på som unormal både av helsepersonell og foreldre. Muligheten for å begå feil overfor barnet ved kjønnsoprasjon er langt VW¡UUHHQQ'HW¿QQHVIDNWLVNWUH
alternativer: 1. Barnet ønsker å vokse opp som det er skapt, 2. barnet ønsker å bli operert til jente/
kvinne eller
3. barnet ønsker å bli operert til gutt/
mann. I stedet for å bruke ressurser på å hjelpe foreldre med å takle situasjonen, blir barnet operert Sånn jeg ser det, er dette faktisk kjønnslemlestelse. Norge har lovforbud med ganske høye strafferammer mot den slags.
Utenlandske studier av levevilkårene for transpersoner
En amerikansk undersøkelse som ble gjennomført i 2010 om transpersoners levevilkår, ble fremlagt av advokat Justus Eisfeld i Minneapolis 04.02.2011. Dette er det største studiet, med 6450 deltagere, som noen gang er gjennomført av transpersoners levevilkår i USA. ”Urettferdighet på alle områder”, som er overskriften på undersøkelsen, forteller det meste. Undersøkelsen dokumenterte at diskriminering mot transpersoner forekommer på mange områder, inkludert innen utdanning, helsetjenester, arbeidsliv og boligmarkedet. Oppdagelsene var som følger:
'HWHU¿UHJDQJHUVnVWRU
sannsynlighet for at du lever i ekstrem
fattigdom hvis du er transperson. -­ Det er dobbelt så stor sannsynlighet for at du er arbeidsledig hvis du er transperson.
-­ 50% har opplevd mobbing og andre former for dårlig behandling på arbeidsstedet.
-­ 25% har fått sparken p.g.a. sin kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk.
-­ Diskriminering var gjennomgående for samtlige deltakere i studien, men særlig grov for den afro-­amerikanske delen av transbefolkningen.
-­ 19% rapporterte at de var blitt nektet bolig.
-­ 11% var blitt kastet ut av sin boliggrunnet sin kjønnsidentitet/-­
uttrykk. -­ 11% var blitt kastet ut av sin bolig grunnet sin kjønnsidentitet/-­uttrykk. -­ 20% har opplevd å være hjemløse av samme grunn.
-­ 19% var blitt nektet helsetjenester p.g.a. helsearbeidere som hadde aversjon mot transpersoner. Også her kom afro-­amerikanere dårligst ut.
-­ 41% rapporterte at de hadde forsøkt selvmord. Tilsvarende tall for befolkningen totalt, er i følge undersøkelsen1,6%.
Det kan være verdt å merke seg at over 78% rapporterte at de følte seg mer komfortable på jobb og var i stand til å yte mer etter at de begynte å leve åpent som transpersoner. Dette til tross for at de fremdeles opplevde mye mobbing på arbeidsstedet.
Det svenske Folkehelseinstituttet bekrefter i rapporten “Hälsa på lika villkor” at det blant transpersoner er en betydelig økt forekomst av psykiske plager og selvmordsforsøk. Årsakene er opplevelse av diskriminering, minoritetsstress, utsatthet for vold og overgrep, avvisning og mangel på sosial tilhørighet.
Norske studier av levevilkårene for transpersoner For 10 år siden var jeg leder av Foreningen for Transpersoner. Jeg kontaktet NOVA og anmodet at tiden
Side 7
J u s t i n e n r . 2 – NXQQHY UHLQQHWLOn¿QQHXWOLWW
om oppvekst-­ og levevilkårene for norske transpersoner. Responsen var fraværende. I 2008 ble det derimot gjennomført en landsomfattende representativ spørreundersøkelse om holdninger til LHBT personer. Norman Anderssen og Hilde Slåtten ved Universitetet i Bergen ved Avdeling for samfunnspsykologi, sto bak undersøkelsen som tok sikte på å beskrive eksplisitte holdninger til LHBT-­personer.1246 personer i aldersgruppen 16-­80 år var med Oppdagelsene var som følger:
'HWYLVHUVHJDWHWÀHUWDOOVWLOOHU
seg nøytral eller positiv på generelle spørsmål om holdningen til transpersoner. -­ Andelen som sa at de aldri har hatt kontakt med en kvinne eller en mann
som beveger seg mellom å være mann og kvinne, var over 60%. Andelen som ikke kjenner noen kvinne eller mann som beveger seg mellom å være mann og kvinne var ca. 75%. -­ Flere menn enn kvinner er negative. Dette går igjen i alle temaer og på så å si alle spørsmål.
-­ De aller eldste var mest negative, hadde minst kontakt med, og minst bekjentskap med LHBT-­personer. -­ For enkelte temaer var det også relativt sett, mye negativitet blant de aller yngste, særlig blant guttene.
-­ På over halvparten av temaene YDUGHWÀHUHPHGQHJDWLYHKROGQLQJHU
til transpersoner blant de med lav utdanning. -­ Tendensen var den samme blant de som bodde i ikke-­urbane strøk, de som var religiøst troende og de som støttet tradisjonelle kjønnsroller.
at stater som ikke tillater et menneske å endre kjønn til det personen foretrekker, bryter artikkel 8 i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen om rett til respekt for sitt privatliv.
Medlemsstaene anbefales å benytte Yogakartaprinsippene (2006) som Norge støtter. Her forplikter statene seg til å oppfylle og beskytte menneskerettighetene til alle, uansett kjønnsidentitet.
Europarådets Ministerkomite vedtok i 2010 å anbefale medlemsstatene å motarbeide diskriminering på grunnlag av seksuell orientering eller kjønnsidentitet. Den anbefalingen skal implementeres i hvert av medlemslandene (47), også Norge. Min egen opplevelse er at transpersoner i dagens Norge utsettes for integritetskrenkelser og menneskerettsbrudd. Utenfor Norges grenser er det heldigvis en del lyspunkter. Nepal har innført muligheten til å registrere seg som ”det tredje kjønn” og australske myndigheter har innført denne muligheten i passet. USA, Storbritannia, Spania og Portugal har åpnet for endring av juridisk kjønn uten kirurgisk-­ og hormonelt inngrep. Utviklingen i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) går i samme retning, og Europarådets ministerråd av 2010 har tilsvarende NODUHDQEHIDOLQJHU7LOWURVVIRUÀRWWH
ord i LHBT handlingsplannen (2009 – 2012) og i regjeringens Soria Moria II erklæring, er det tydelig at norske myndigheter har sovet og ikke evnet å følge opp. I begynnelsen av oktober sendte Det må sies at når tall fra Thailand kan jeg brev til BLD og anmodet om indikere at andelen transpersoner i en at Norge må etterfølge Australias befolkning ligger på rundt 5 % prosent, eksempel. Brevet ble videresendt til er det opplagt at norske transpersoner Justisdepartementet. Per dags dato holder seg godt skjult – også overfor har jeg ikke mottatt tilbakemelding fra sine nærmeste.
sistnevnte. Fremgang internasjonalt
Europarådets kommissær for menneskerettigheter utga i 2009 rapporten “Human Rights and Gender Identity”. Her slås det fast at menneskerettighetssituasjonen for transpersoner lenge har vært neglisjert. EMD slår i en kjennelse fast
Side 8
I Soria Moria II erklæringen sier regjeringen at de i perioden
2009 – 2012 aktivt vil motarbeide GLVNULPLQHULQJDYOHVELVNHKRPR¿OH
EL¿OHRJWUDQVSHUVRQHU(UGHJRGH
intensjonene oppnådd? I forhold til transpersoner er de dessverre ikke det. Nytt lovforslag mot diskriminering er altså ennå ikke fremlagt for Stortinget. LHBT – handlingsplanen fra 2008 er ikke i imponerende grad fulgt opp.. Litt fremgang nasjonalt
I Graverutvalgets framlegg (NOU 14: 2009) som foreslår innføring av ”et helhetlig diskrimineringvern” i Norge, er det uttalt at transpersoner utfordrer våre vante forestillinger om kjønn, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Gruppen er særlig sårbar og utsatt for vold, trakassering og forskjellsbehandling som reduserer deres livskvalitet og muligheter til deltagelse i samfunnet. Konklusjonen utvalget drar, er lidlertid knapt til å tro. Den uttrykker at det ikker er hensiktsmessig å formulere transpersoner / kjønnsidentitet og uttrykk som et eget diskrimineringsvern i loven. Her kan det også være viktig å merke seg at transpersoner var den eneste gruppen som overfor utvalget ba om fullt diskrimineringsvern i loven, uten å nå frem.
Siden Norge henger etter, er det betryggende å vite at vi gjennom EØS-­avtalen vil være forpliktet til å følge EU-­rett knyttet til diskriminering. Sammen med påtrykk fra norske organisasjoner, først og fremst Menneskerettsalliansen, LLH og Foreningen for Transpersoner (FTP), har dette nå ført til at BLD går inn for å gi transpersoner samme diskrimineringsvern som lesbiske og KRPR¿OH(WKHOKHWOLJRJKDUPRQLVHUW
diskrimineringsvern ser imidlertid ut til å være skrinlagt. Det har kommet tegn i det siste som tyder på at forholdene for transpersoner kan være i ferd med å bedre seg også i Norge. Helsedirketoratet vil i nær femtid utgi en rapport som tar for seg behandlingstilbudet for transsekseuelle og transperoner. I 2011 ble det også opprettet et statlig LHBT-­ressursenter. Senteret er statens nasjonale ressurssenter for kunnskap om seksuell orientering og kjønnsidentitet/-­uttrykk. Et av senterets formål skal være å jobbe mer systematisk for bedre levekår for LHBT-­personer. Senteret har allerede initiert en undersøkelse av J u s t i n e n r . 2 – D e s e m b e r 2 0 1 1
livsvilkårene til transpersoner i Norge, og innkalt til møte om evaluering av LHBT-­ Handlingsplanen fra 'HWWHHUÀRWWHWLOWDNLVHJ
selv, men er til ingen praktisk hjelp for transpersoner som akkurat nå er suicidale, psykisk og fysisk nedkjørt, har familieproblemer, er uten sosialt nettverk, står utenfor arbeidsmarkedet, har rusproblemer osv. Stensveen Ressurssenter
Et sted som har bidratt til praktisk hjelp til transpersoner i Norge er Stensveen Ressurssenter (www.
stensveen.no) som ligger på Kapp ved Mjøsa. Stensveen Ressursenter har bidratt siden 1997, reddet mange liv, fått mange mennesker ut av psykiatrien og spart helsevesenet for store midler. Marion Arntzen ved ressursenteret var initiativtaker til fjernsynsserien ”Jentene på Toten” i 2010 og i 2011 kom boken ”MANN ER DA KVINNE” på Piratforlaget, som er basert på undersøkelser gjort av Marion Arntzen og ført i pennen av Kari Kahrs. I boken har Marion LQWHUYMXHWWUDQVSHUVRQHURJ¿UH
familiemedlemmer. Noen har sett og forstått det viktige arbeidet som blir gjort på Stensveen,
og det har drysset med priser og utmerkelser. I 2010 ble ”Jentene på dokusåpe, den vant homofrydprisen og YS likestillingspris. Stensveen sliter økonomisk, men har overlevd ved at de som driver stedet tar seg ekstrajobber. Enhver søknad om økonomisk støtte, bl.a. betjening av en krisetelefon for transpersoner, er avslått. Fra hele landet er imidlertid pågangen enorm fra transpersoner og deres familier som ikke får hjelp i det etablerte helseapparatet. For ett år siden valgte jeg å stå frem. Dette kom overraskende på mange. Flere tidligere kolleger har kontaktet meg og sagt at de syns jeg er modig. Samtidig lurer de på hvordan jeg har maktet å holde dette skjult i alle år. Hvis noen av dere som leser JUSTINE ønsker mer informasjon, kommer jeg gjerne og foreleser om dette temaet. I tillegg anbefaler jeg på det varmeste boken “MANN ER DA KVINNE”, avslutter John Jeanette.
Jeg står frem av to grunner: For det første har jeg fått et mye bedre liv på alle områder. All angst for avsløring er borte. Ingen kan komme bakpå meg lenger når det nå ikke er noe å skjule. Jeg har blitt mye mer harmonisk, og et fullt og helt menneske. For det andre er jeg stolt over å kunne vise YHUGHQDWWUDQVSHUVRQHU¿QQHVDW
mangfold og behov for inkludering handler om så mye mer enn etnisitet. Jeg håper at mitt lille bidrag kan føre bedre liv for transpersoner og deres nærmeste, til mer åpenhet, til mer medmenneskelighet, til mer positiv nysgjerrighet, til mer inkludering. Stikkordet er “likeverd”.
FAKTABOKS:
Til slutt en liten påminnelse:
Dersom du godtar, eller stiller deg likegylding til at andre mennesker diskrimineres, aksepterer du i prinsippet at også du selv må DY¿QQHGHJPHGnEOLXWVDWWIRU
nedrangering og diskriminering. ‡7UDQVSHUVRQHUHUHWVDPOHEHJUHS
for mennesker med alternativ kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, RJVRPGH¿QHUHUVHJXWHQIRUGHW
todelte kjønnssystemet. Det handler om mennesker hvor biolgisk kjønn og kjønnsidentitet (mentalt kjønn) ikke er i samsvar. Dette gjenspeiler seg i kjønnuttrykket. Transpersoner synliggjør at kjønn må sees i et videre perspektiv enn kun biologi. ‡7UDQVSHUVRQHUHULNNHHQHQVDUWHW
gruppe. Noen ønsker å leve helt eller delvis i et kjønnsuttrykk som bryter med biologisk kjønn. Noen ønsker å endre deler av sin genitalanatomi, men ønsker ikke nødvendigvis å fjerne alle kjønnskarakteristika. Andre ønsker hormonbehandling med eller uten kirurgisk inngrep. ‡,QWHUVH[SHUVRQHUW\GHOLJJM¡UDWGHQ
heteronormative tokjønnsmodellen ikke er biologisk funksjonell.
Veien ut av skapet
Fra 1986 av våget jeg meg gradvis lenger ut av skapet. Jeg har underveis hatt noen dårlige opplevelser og episoder med stigmatisering og åpenlyse forsøk på latterliggjøring. Det har også vært tøft til enhver tid å skulle skjule hvem jeg er. En relativt vellykket jobbkarriere, støtten fra min kone og nære venner, har vært tungen på vektskålen og gjort meg robust nok til å kunne møte verden i full åpenhet.
Side 9
J u s t i n e n r . 2 – Diskrimineringsvern på
grunnlag av kjønn
A rt ik k e l
Likestillingsloven § 3 forbyr direkte og indirekte forskjellsbehandling av kvinner og menn. Det kan i den IRUELQGHOVHVWLOOHVVS¡UVPnORPKYDVRPGH¿QHUHUHQNYLQQHHOOHUHQPDQQ",GDJHQVVDPIXQQKDUYLL
tillegg til de helt klare tilfellene, også de som har gjennomgått en kjønnsbekreftende operasjon eller de som lever sine liv som transpersoner. BY: MARTE JOHANSEN
D
iskrimineringevern på grunn av
kjønnsbekreftende operasjon
Likestillingsnemda uttalte i sak 19/2008 at kjønnsskifte er et relevant diskriminerings-­ grunnlag etter likestillingsloven. Selv om kjønnsskifte ikke er uttrykkelig nevnt i likestillingslovens ordlyd eller forarbeider,
mener Nemnda at et slikt diskrimineringsgrunnlag bør innfortolkes i det generelle forbudet mot kjønnsdiskriminering i § 3 første og andre ledd. Nemnda viser særlig til at en slik tolkning er i samsvar med EF-­domstolens behandling av saker etter likestillingsdirektiv 76/207/
EØF. Dette direktivet er en del av EØS-­avtalen og således bindende for Norge.
Dette vil altså si at en kvinne som tidligere var mann eller omvendt nyter vern etter likstillingsloven ved diskriminering som skyldes at personen har gjennomgått en såkalt kjønnsbekreftende operasjon.
At disse tilfellene omfattes av likestillingsloven medfører en omvendt bevisbyrde i slike diskrimineringssaker, jf. § 16. Det betyr at dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har funnet sted direkte eller indirekte diskriminering på grunn av kjønn (i disse sakene på grunn av kjønnsskifte), skal det legges til grunn at slik diskriminering har skjedd, hvis ikke den ansvarlige sannsynliggjør at slik diskrimininering likevel ikke har funnet sted. I februar i år ble likestillings-­ og diskrimineringsombudet forelagt en sak der en kvinne som gjennomgikk kjønnskorrigerende behandling ble nektet en intervjujobb på grunn av «sin fysiske fremtoning».
Intervjujobben var i et stort internasjonalt forskningsprosjekt, der Side 10
det ble gjennomført intervjuer med barn og unge i deres egene hjem. Arbeidsgiveren menter i denne saken at deres forskjellsbehandling på grunn av hennes fysiske fremtoning var saklig, nødvendig og ikke uforholdsmessig inngripende ovenfor kvinnen. Diskriminerings og likestillingsombudet uttaler at unntaksadgangen på grunn av saklig og nødvendig forskjellsbahandling er svært snever. De sier videre at hensynet til å skape en trygg intervjusituasjon, spesielt for barn og unge, i seg selv er saklig. Arbeidsgiver ble likevel ansett å ha forskjellsbehandlet kvinnen på en diskriminerende måte, fordi antakelsene om at barn og unge ville reagere på henne ikke var nærmere begrunnet eller dokumentert. Slike stereotypiske forestillingen kunne i seg selv ikke være tilstrekkelig for å begrunne slik forskjellsbahandling.
paraplybegrep som innbefatter blant
annet transvestitter, transkjønnede, crossdressere, drag kings/queens mv. (QW\SLVNGH¿QLVMRQHULQGLYLGHUKYLV
kjønnsidentitet og/eller kjønnsuttrykk, tidvis eller alltid, skiller seg fra samfunnets normer for kjønn »
Begrepet transperson sier ingenting om personens seksuelle legning.
Diskrimineringsvernet for transpersoner er mer usikkert enn for de som har gjennomgått såkalt kjønnsskifte. Dette fordi diskrimineringsgrunnlaget «kjønn» gir liten veiledning for hvordan denne gruppen skal behandles, hvilke kjønn de skal anses å ha og dermed hvilke kjønn de skal ha et vern om å ikke bli diskriminert på grunn av. Denne gruppen vil som alle andre grupper mennesker kunne ha vern etter diskrimineringsgrunnlaget «seksuell legning», men dette grunnlaget er ikke gitt et helhetlig vern slik som «kjønn» og gjelder kun i arbeidslivet og på boligområdet. Ombudet uttalte videre at: «Diskrimineringslovgivningens Det såkalte Graverutvalget la i sin formål er nettopp å motvirke at slike stereotype forestillinger fører til usaklig utredning frem et forslag til en ny helhetlig diskrimineringslov der forskjellsbahandling».
transpersoner ble foreslått tatt inn som et eget diskrimineringsgrunnlag, og Dette viser at personer som gitt ett helhetlig vern slik som kjønn.
har gjennomgått, eller er under kjønnskorrigerende behandling, har et relativt sterkt vern etter likestillingsloven.
Diskrimineringevern for transpersoner
Mange tenker nok på en transperson som en mann i kvinneklær eller en kvinne i mannsklær, men begrepet omfatter også mange andre. Transpersoner er i regjeringens handlingsplan «Bedre livskvalitet IRUOHVELVNHKRPR¿OHEL¿OHRJ
WUDQVSHUVRQHUªGH¿QHUWVRP
«en gruppe av personer som på HQHOOHUÀHUHPnWHUEU\WHUPHG
den rådende to-­kjønnsmodellen i samfunnet. Transpersoner er et
Det er med andre ord stor forskjell på det diskrimineringsvern en transperson nyter før og etter en eventuell kjønnsbekreftende operasjon. Dette er uheldig, og vi trenger helt klart ny diskrimineringslovgivning på dette området.
1. jf. domstolens sak C-­13/94. 2. LDO sak nr 10/1741-­ 12.02.2011
3. Handlingsplanen «Bedre livskvalitet for OHVELVNHKRPR¿OHEL¿OHRJWUDQVSHUVRQHUª
2009-­2012
4. NOU 2009:14
J u s t i n e n r . 2 – D e s e m b e r 2 0 1 1
DOMESTIC VIOLENCE AND
CRIMINAL JUSTICE SYSTEM IN NIGERIA
Ar t i kk e l
MEANING OF DOMESTIC VIOLENCE:
Domestic violence;; which can also be referred to as domestic abuse, intimate partner violence or spousal abuse is a pattern of behavior characterized by the misuse of power and control by one person over another who are or have been in an intimate relationship. It is the intentional abuse of anyone in the home in a way that distress intury or pain may be caused. it also refers to any abusive treatment of one family member by another, thus violating the law of basic human rights.
Domestic violence is evident in many forms ranging from verbal and physical abuse to mental, rape and sexual assault, early and forced marriages, incest and female genital mutilation, etc.
BY: BIOLA ADIMULA , LL.B, BL, LL.M
CHAIRPERSON, WOMEN AND CHILD WATCH INITIATIVES (WOCWI), NIGERIA
FOTO: F
ORMS OF DOMESTIC VIOLENCE -­ Physical abuse,
-­ Sexual abuse,
-­ Emotional abuse,
-­ Economic abuse, and -­ Verbal abuse.
Physical Abuse:
This is the use of physical force in a way that injures the victim or puts him /her at risk of being injured. It involves any physical contact that LVDLPHGDWLQÀLFWLQJSDLQLQMXU\RU
other physical suffering or bodily harm on the victim. This includes beating, kicking,knocking, punching, chocking, FRQ¿QHPHQW
communicate unwillingness to engage in the act, e.g using a child for sexual purposes, including prostitution and pornography. Marital rape also comes under this heading.
Emotional abuse: This includes humiliating the victim privately or publicly or deliberately doing something to make the victim feel belittled and embarrassed.
Emotional abuse threatens, intimidates and undermines the victims self esteem or controls the They may also manipulate words and manipulate people to submit to unde-­
sirablebehavior.
In Nigeria, reports reveal “shockingly high” level of violence against women (Afrol News 2007). Amnesty International (2007) report that a third (and in some cases two-­thirds) of women are believed to have been subjected to physical, sexual and psychological violence carried out primarily by husbands, partners, and fathers while girls are often forced into early marriages and Violence against women in the home is regarded as private in Nigeria, and therefore shielded from outside scrutiny.
victim’s freedom. Other forms of emotional abuse are name-­calling, criticism, social isolation, shouting at a partner, intimidating or exploitation to dominate, routinely making unreasonable demand, terrorizing a person verbally and physically.
Economic abuse: This occurs when the victim’s money Also, denying the victim of medical or other economic resources are care, sleep, food or other functions subject to the control of the abuser. necessary to life when needed. E.g, putting the victim on strict allowance, withholding money at Physical abuse is the commonest form will and forcing the victim to beg for of abuse. Statistics (Obi and Ozumba, money until the abuser gives some 2007) found that 83% of respondents money. This also includes in their study suffer physical abuse.
SUHYHQWLQJWKHYLFWLPIURP¿QLVKLQJ
education or obtaining employment.
Sexual abuse:
This occurs where force is used to Verbal abuse:
obtain participation in unwanted This involves the use of profane sexual activity. It also includes sexual languages. Abusers may ridicule, hu-­
activity with someone who cannot miliate, disrespect and criticize others understand the nature of the act, or is consistently. unable to decline and are at risk of punishment if they attempt to escape from their hus-­
bands. THE NIGERIAN CRIMINAL JUSTICE SYSTEM:
The criminal justice system comprises of the law enforcement (Police), the adjudication (Courts), and the corrections (Jail, Prisons and Probation).
It is the system of practices and institution that upholds social control deterring and mitigating crime, and sanctioning those who violate laws with criminal penalties and rehabilitation efforts.
The aim of the Criminal Justice system is to reduce crime by bringing more offences to justice and to raise SXEOLFFRQ¿GHQFHWKDWWKHV\VWHPZLOO
be fair and will deliver for the law abid-­
ing citizens. It is also aimed at Side 11
J u s t i n e n r . 2 – increasing the security of the people.
According to a report by the NBA Human rights Institute, every aspect of the Criminal Justice system -­ from the law enforcement through the judiciary to the prisons -­ is character-­
L]HGE\LQHI¿FLHQF\FRUUXSWLRQODFN
of resources and disregard for due process. Generally the Criminal Justice System of Nigeria is very poor.
DOMESTIC VIOLENCE IN NIGERIA
According to Amnesty International, violence was not documented in Nige-­
ria because of widespread tolerance of violence against women: “once a woman is married, she is expected to endure whatever she meets in her matrimonial home,”
-­ According to Amnesty’s Stephane Mikala : “On a daily basis, Nigerian women are beaten, raped and even murdered by members of their family for supposed transgressions, which can range from not having meals ready on time, to visiting family members without their husband’s permission,” she said. “Tragically, husbands, partners and fathers are responsible for most of the violence against these women,” Violence against women in the home is regarded as private in Nigeria, Side 12
and therefore shielded from outside scrutiny outside scrutiny.
A culture of silence reinforces the stigma attached to the victim rather
than condemning the perpetrator of such crimes.
-­ The criminal justice system provides almost no protection for women from violence in the home or community, said Itoro Eze-­Anaba of the Legal Defence and Assistance Project (LE-­
DAP), “The police and courts often dismiss domestic violence as a family mat-­
ter and refuse to investigate or press charges.”
-­ Years of “corruption and under-­
resourcing in the police force” over the years had left little public faith in its integrity or capacity, causing many victims to avoid the police. . . “ “Fur-­
thermore, the few rape victims who summon up the courage to take their cases to court face humiliating rules of evidence,” Ms Eze-­Anaba said.
-­ The nation’s criminal justice sys-­
tem has over time been in the eye of the storm.Amnesty International, in a detailed 50-­page report, said that 1LJHULDQSULVRQVDUH¿OOHGZLWKSHRSOH
whose human rights are being sys-­
tematically violated and revealed how at least 65 per cent of
Nigeria’s inmates have revealed how at least 65 per cent of Nigeria’s inmates have never been convicted of any crime, with some awaiting trial for up to 10 years. Sadly, it was found that most prisoners in Nigeria are too poor to afford a Lawyer with only 91 legal aid workers available in a coun-­
try of 150 million people.
-­ The situation described above is pa-­
thetic. But the situation is even worse when it comes to issues involving Domestic Violence in Nigeria. ,WLVGLI¿FXOWWRGHWHUPLQHWKHH[
tent of domestic violence in Nigeria EHFDXVHRI¿FLDOVWDWLVWLFVRQYLROHQFH
in the home are not collected in the country. In addition, incidents of do-­
mestic violence tend to go unreported.
Reasons cited for women not reporting violence in the home include:
-­ respect for tradition;; -­ lack of knowledge of rights, -­ pressure from family members to not disrupt the “family peace”, -­ fear of reprisals from the abuser, -­ the belief that their complaint will not be taken seriously by the police, J u s t i n e n r . 2 – D e s e m b e r 2 0 1 1
DQGIHDURI¿QDQFLDOLQVHFXULW\
-­ many women also feel that physical, sexual or psychological violence in the home is “normal”.
-­ Children also suffer the brunt of this due to ignorance, innocence, fear, and lack of knowledge of where to go to for help. The same reasons goes to a host of other victims of Domestic Violence in Nigeria today.
The fact that domestic violence is yet to be passed into law in the country hinders prosecution of the perpetra-­
tors and this basically deny justice to victims. However, some other provisions of the law against violence used to defend cases at the police stations and in the courts are:
-­ S.335 Criminal Code (CC) describes causing grievous harm as a felony liable to imprisonment for 7 years
-­ S.253 Criminal Code describes as-­
sault as an offence
-­ By virtue of the provisions of S.317 Criminal Code, a person who unlaw-­
fully kills another in such circum-­
stances as not to constitute murder commits manslaughter
-­ S.318 (CC) describes killing on provocation as manslaughter
-­ S.325 (CC) states that imprisonment for life is the punishment for attempt to murder
RECOMMENDATIONS
Nigerian authorities are urged to:
-­ Reform or repeal all discriminating statutory laws -­ Harmonise statutory, customary and religious laws in conformity with Inter-­
national and regional instruments.
-­ Strengthen legislation and other measures to protect victims of domes-­
WLFYLROHQFHE\DGRSWLQJVSHFL¿FOHJLV
lation to criminalize domestic violence.
HVWDEOLVKRI¿FHVRISXEOLFGHIHQGHU
and fund them properly to assist the poor to get justice
-­ allocate funds for the expansion and building of more prisons, computerize judicial functions and end the tradition of judges The fact that domestic violence is yet to be passed into law in the country hinders prosecution of the perpetrators and this basically deny justice to victims.
-­ purge the system of corruption
-­ If such steps are taken drastically, Domestic violence will be curbed in Nigeria.
CONCLUSION:
Though, the fact that laws are yet to be passed against domestic violence in Nigeria, hinders the wheel of justice for victims, yet, kudos must be given to NGOs and civil society associa-­
tions in Nigeria that work tirelessly to protect, defend and support victims (women) of domestic violence, chief among which is the International Federation of Women Lawyers (FIDA Nigeria), who gives legal aid services to assist the victims.
Women and Child Watch Initiatives (WOCWI) is also making a lot of impact in assisting victims of DV with counseling, free legal services, media FDPSDLJQDQG¿QDQFLDOVXSSRUWWRDG
GUHVVGH¿QLWHQHHGVRIYLFWLPV
Other bodies like the human rights committee of the Nigerian Bar As-­
sociation, Amnesty international etc also give support to protect the human rights of victims.
The efforts of these bodies and the hope that when democracy stabilizes and education get more enthreched in the society, violence against women might reduce in the country.
1.Domestic Violence;; Human not Gender by Chief Charles O. Okereke Wed June 19, 2002
2. Nigeria;; Law on Domestic Violence How Far can it Bite? Vanguard 25th Mar 2010 Abdulwahab Abdulah.
3. Domestic V & Legal Reforms in Nigeria;; Prospects & Challenges;; Itoro Eze-­Anaba 4. www.domestic violence.org
5. Analysis of Police and Policing in Nigeria;; A desk study of the role of Policing as a barrier to change or driver of change in Nigeria, prepared for the Department for international Development (DFID), By Prof. Etannibi E.O Alemika and Innocent C. Chukwuma at the CLEEN Foundation, Lagos.
6. Judicial system -­ Nigeria -­ http://www.
nation sencyclopedia.com/Africa/Nigeria-­
JUDICIALSYSTEM.html#ixzz1Dc83Tjwk
7. http://www.prisons.gov.ng
8. a b Jones, R;; Horan (1997). “The American college of obstetricians and gynecologists: A decade of responding to violence against women”. International Journal of Gynecology and Obstetrics 58 (1): 43–50. doi:10.1016/ S0020-­7292(97)02863-­4. PMID 9253665.
9. Berrios, D;; Grady (1991). “Domestic violence: risk factors and outcomes”. Western Journal of Medicine 17: 133–142.
10. Barnett, O (2001). “Why battered women do not leave, part 2: External inhibiting factors, social support and internal inhibiting factors”. Trauma, Violence, and Abuse 2: 3–35. doi:10.1 177/1524838001002001001.
11. Vitanza, S;; Vogel (1995). “Distress and symptoms of posttraumatic stress disorder in abused women*. Violence and Victims 10 (1): 23–34. PMID 8555116.
12 a b “Stop Violence Against Women”. 2010. http://www.stopvaw.org/Domestic_Violence_ and_Housing.html. Retrieved April 24, 2010.
Side 13
J u s t i n e n r . 2 – COLOMBIA
Ar t ik k e l
I oktober ble siste prosjektreise til Barranquilla gjennomført av styremedlemmer Kiran Aziz og Anne M. /LQGEHUJ'HPDQJHGDJHQHL&RORPELDKDUXWYLOVRPWHWWHUODWWVHJPDQJHVWHUNHLQQWU\NN9L¿NNSn
nært hold sett hva kampen for et bedre liv innebærer. Prosjektvirksomheten har vist at våre ressurser og kompetanse kan være et middel for å sikre kvinners situasjon, både juridisk og økonomisk. Vår tilstedeværelse gjennom prosjektsamarbeid gir et gryende håp om forandring
Colombia-­prosjektet og COLEMAD
NKJF driver, med økonomisk støtte fra FOKUS (Forum for Kvinner og utviklingsspørsmål), et prosjekt i Barranquilla, Colombia, som drives der av foreningen COLEMAD – Colectivo Mujerers al Derecho. COLEMAD startet opp i 2003 og vårt prosjektsamarbeid startet i 2009 og avsluttes ved utgangen av 2011. Prosjektansvarlig har tidligere vært, Kristin Schjødt-­Bitnes, og følges nå opp av Kiran Aziz. Prosjektet støttes av midler fra FOKUS, under deres Colombia-­program.
COLEMAD holder til i Barranquilla og arbeidet foregår i hele Atlántico fylke. Atlántico-­området i Colombia har vært et strategisk område for ulovlige væpnede gruppers krigsherjinger og narkotikahandel. De mange interne NRQÀLNWHQHVRPKDUY UWLODQGHWKDU
hatt store konsekvenser for kvinner og deres rettigheter. Det er blitt anslått at en av tre colombianske kvinner har blitt utsatt for seksuelle overgrep. Fattigdom er allikevel kanskje den største konsekvensen.
COLEMAD arbeider på lokalt, regionalt og nasjonalt plan med ikke-­
statlige lokale, regionale, nasjonale og internasjonale organisasjoner for sosiale, familiære, kulturelle og politiske rettigheter for ungdom, kvinner utsatt for overgrep og menneskerettighetsbrudd og urbefolkningskvinner. Kvinnene får gratis rettshjelp og juridisk representasjon av COLEMAD. Den største målsetningen for COLEMAD er å sikre kvinners tilgang til jord.
NKJF og COLEMAD har gjennom
Side 14
samarbeidet utvekslet erfaringer om hverandres land og rettssystemer, samt arbeidsmåter. Det utføres årlige prosjektbesøk hvor man får sett aktiviteter på nært hold. Fokus på menneskerettighetsarbeid har vært et sentralt element i samarbeidet mellom prosjektpartnere.
tjenestemennene som har vært involvert i overgrepssakene som COLEMAD representerer. Jentene selv føler seg ikke alltid like trygge og til en viss grad arbeider de faktisk med livet som innsats.
Bøndenes situasjon er mildt sagt håpløs. De har blant annet tidligere Selve prosjektreisen
fått tilbud om lån for å kjøpe en Årets siste prosjektreise foregikk i
jordparsell, men uten ordentlig perioden 19.-­29. oktober i Barranquilla tilbakebetalingsplan og rentene har og Bogotá. Der hadde vi møter med vært og er skyhøye, så høye at det er COLEMAD om selve prosjektet, umulig å betale tilbake. Bøndene har var på befaring i landsbyene hvor forsøkt å utparsellere deler av jorda og kvinnene og bøndene, hvis rettigheter selge husene sine, men det er fortsatt COLEMAD jobber for, bor og lever, ikke mulig for dem å betale tilbake. og vi var med på stormøte hvor alle Mange har til slutt måttet selge hele bøndene i Atlántico var invitert.
jordparsellen. Tilbakekreving av lån og renter har også medført overgrep mot Våre samarbeidspartnere fortalte mye kvinner og barn, for ikke å snakke om om arbeidet i COLEMAD, både om drap og andre torturhandlinger.
den vanskelige situasjonen som er i landet på grunn av de mange ulike Videre er det vanskelig å dyrke den ”forces armadas” (væpnede grupper) lille parsellen de har til rådighet. Det og den vanskelige rettspolitiske meste av det de dyrker, appelsiner, prosessen det er å få igjennom kokosnøtter, yuca, mango, lime osv., urbefolkningskvinners rettigheter, når går med til selve husholdningen. De både systemet er vanskelig byråkratisk bøndene som hadde kuer eller geiter og korrupt.
prøvde å lage ost av melka og selge, men de store melkeprodusentene Selve COLEMAD måtte i juni i år gjorde det så å si umulig for bøndene bytte kontor da det forrige kontoret å ha en konkurransedyktig pris. EOHYDQGDOLVHUWÀHUHJDQJHURJSROLWLHW Resten av produksjonen bestod hadde begynt å sirkulere rundt av høner som la egg eller gikk til kvartalet der de holdt til. Vi ble fortalt kyllingproduksjon. I tillegg til en om ”forces armadas” som hadde tipset generell vanskelig hverdag med politiet om at COLEMAD arbeidet store økonomiske utfordringer, med paramilitære grupper eller andre bodde bøndene i små murhus uten terrorister, fordi de ikke anerkjenner innlagt vann og strøm. Barna gikk den jobben COLEMAD gjør og ønsker på skole mange kilometer unna og å sette de i en vanskelig situasjon. for alt av vann og andre elementære Politiet som sirkulerte rundt kontoret forbruksvarer måtte de komme seg til deres var antakelig ikke ”en alliert”, en av de nærmeste landsbyene som HWWHUVRPGHWHUÀHUHDY
RIWHOnÀHUHNLORPHWHUXQQD
J u s t i n e n r . 2 – D e s e m b e r 2 0 1 1
Side 15
J u s t i n e n r . 2 – Side 16
J u s t i n e n r . 2 – D e s e m b e r 2 0 1 1
Lørdag 22. oktober var det duket for det femte stormøte siden 2003 for bøndene i Atlántico. Dagen i forveien hadde vi informert om møtet til diverse lokale og nasjonale medier, blant annet den lokale radiostasjonen Empesora Atlántico og tv-­kanalene Televista og CV Noticias. Stormøtet med temaet ”En jordbruksreform uten hensyn til område og kjønn” ble holdt på Hotel & Suit Dorado i %DUUDQTXLOODRJFDIUHPP¡WWH¿NN
muligheten til å dele sine erfaringer og komme med innspill til COLEMAD om UHIRUPHQ%¡QGHQH¿NNP¡WHDQGUH
som er i samme situasjon som dem selv og vel så viktig som å drøfte selve reformen, var det kanskje å skape samhold og gi de håp.
Mer satsing på internasjonale bistandsprosjekter
I et land som Norge der sentrale menneskerettighetsprinsipper tas for gitt, er forholdene andre steder noe
helt annet for veldig mange. Det er først og fremst statene som har ansvar for å sette menneskerettighetene ut i livet. Statenes plikt går ut på å respektere, beskytte og oppfylle menneskerettighetene. Uansett hvor mange erklæringer og konvensjoner VRPEOLUYHGWDWWRJUDWL¿VHUW
foreligger det ikke noen garanti for at rettighetene blir fulgt. Der lover er på plass, er ofte implementeringen mangelfull. Over hele verden brytes menneskerettighetene stadig Kvinner lider ofte de største tapene. Hvis du er født som jente i et fattig land, har du alle odds mot deg. Våre samarbeidspartnere minner makthavere på at menneskerettighetene må respekteres. Kvinners likeverdige deltakelse i beslutningsprosesser er en absolutt forutsetning for å sikre kvinners rettigheter. Svak
rettssikkerhet for kvinner et hinder for den generelle utviklingen i samfunnet. Et liv uten noen form for trygghet utgjør en hverdag for mange. Alt dette underbygger betydningen av å ha internasjonale prosjekter. Vi som bidragsyter er med på å utgjøre en stor forskjell for mange skjebner. I Colombia så vi resultater av den kampen som kjempes for å sikre kvinners rettigheter og kamp mot myndighetene. Det gir håp om at det er verdt å føre en kamp for et liv forenlig med menneskerettighetene. Etter reisen, opplevelsene og inntrykkene føler vi bare et større ansvar for å forsterke vårt arbeid knyttet til internasjonale bistandsprosjekter.
Colombia-­prosjektet avsluttes dessverre nå for vår del, men COLEMAD jobber videre for kvinners rettigheter i nordområdene L&RORPELD1.-)VNDOL¿QQH
nye og spennende bistandsprosjekter som vi kan jobbe med, og dersom du er interessert i internasjonalt prosjektarbeid så er det bare å ta kontakt med leder for internasjonal gruppe, Kirsti Guttormsen eller styremedlem Kiran Aziz.
Side 17
J u s t i n e n r . 2 – Fem kjappe med Mah-­Rukh Ali
Mah-­Rukh Ali er en norsk journalist . Hun ble nyhetsanker i NRK i 2006, som den første med ÀHUNXOWXUHOOEDNJUXQQLHQULNVGHNNHQGHQ\KHWVVHQGLQJ,EOHKXQDQVDWWL79
Mah-­rukh er kjent for boka hun skrev “Den sure virkeligheten” i en alder av 14. Boken tar for seg oppvekst til en muslimsk Oslo-­jente, og hvilke erfaringer hun gjør seg som å ha en annen bakgrunn,men som allikevel føler seg norsk.
BY: KIRAN AZIZ.
FOTO: TV2
Mah-­Rukh Ali er en norsk journalist . Hun ble nyhetsanker i NRK i 2006, VRPGHQI¡UVWHPHGÀHUNXOWXUHOO
bakgrunn i en riksdekkende nyhetssending. I 2006 ble hun ansatt i TV 2. Mah-­rukh er kjent for boka hun skrev “Den sure virkeligheten” i en alder av 14. Boken tar for seg oppvekst til en muslimsk Oslo-­jente, og hvilke erfaringer hun gjør seg som å ha en annen bakgrunn, men som alikevel føler seg norsk.
1) Hva er din drivkraft som journalist/nyhetsanker? Å vite at jobben vi gjør er meningsfull og betyr noe for folk. Gjennom journalistikken formidles begivenheter og hendelser som har en direkte innvirkning på folks liv, og vi gir dem muligheter til å se sammenhenger i det store nyhetsbildet. muligheter til å se sammenhenger i det store nyhetsbildet. 2) Har du noen råd til kvinner/jenter med interesse for journalistikk, som vil “opp og frem” ? Mitt råd er å satse på utdanning og samtidig forsøke å få mest mulig praktisk erfaring. Søk sommerjobber i riksmediene og deltidjobb i lokalaviser ved siden av studiene. Det er også et godt tips å skaffe seg kompetanse og efaring som ikke nødvendigvis alle andre besitter. 3) Har du et journalistisk forbilde? Hvem og hvorfor? 'HWHUÀHUHMRXUQDOLVWHUEODQWGHP
tidligere og nåværende kolleger, som inspirerer meg. Spesielt får jeg respekt for journalister som sitter på mye kunnskap og evner å stille de riktige spørsmålene. 4) Hvilken hendelse husker du best fra nyhetsverdenen, og hvorfor? Jeg husker veldig godt jordskjelvet i Pakistan og Kashmir i 2005 som jeg dekket. Det gjorde et enormt inntrykk på meg å møte folk som hadde mistet absolutt alt. Det føltes så meningsløst, og så urettferdig spesielt fordi det igjen var de fattigste det gikk hardest utover, og folk i isolerte fjellområder. Ellers er det vanskelig å trekke frem en sak, siden det ligger i nyhetenes natur at det som oppleves som viktig og avgjørende i dag, gjerne har mindre verdi i morgen. 5) Det beste og det verste ved å være nyhetsanker? Det beste er at jeg får formidle gode TV2-­saker. Jeg blir ekstra skjerpet under sendinger, det gir alltid et kick å være live, selv om jeg har sittet mange år på lufta nå.
Baksiden med å være et ansikt utad er at folk alltid har mye ulike meninger, ikke alle er like relevante eller vesentlige.
Side 18
J u s t i n e n r . 2 – D e s e m b e r 2 0 1 1
Fem kjappe med Merete Smith
Merete Smith er generalsekretær i den Norske Advokatforeningen. Hun ble født i 1960 og er datter av de kjente juristene Carsten og Lucy Smith.
BY: KIRAN AZIZ.
FOTO: ADVOKATFORENINGEN
1) Hva er din drivkraft som jurist?
Det er særlig to ting som danner fundamentet for min drivkraft som jurist.
Det første er å ha en velfungerende rettsstat. Et godt rettssystem utgjør en viktig del av demokratiet. Jeg har et ønske om å være en bidragsyter til den norske rettsstaten – være med Snn¿QQHJRGHO¡VQLQJHUVRPIDNWLVN
fungerer for rettsstaten.
Det andre er at jeg synes juridiske nøtter er morsomme. Det er mange logiske spørsmål i jussen.
2) Har du noen råd til kvinnelige jurister som vil “opp og frem” ?
Hvis jeg skal si én ting så er det følgende: Ta utfordringer, og stå på!
Ikke la guttene slippe foran deg. Det er gjelder i alle sammenhenger – om du er student, i arbeidslivet eller tillitsvalgt i en organisasjon. Jenter må tørre å ta utfordringer, og som regel går det greit. Men alle har
Jenter må tørre å ta utfordringer, og
Jenter må tørre å ta utfordringer, og som regel går det greit. Men alle har dummet seg ut en gang, og det er rom for å “feile”. Her er det ofte en forskjell mellom gutter og jenter. For å illustrere dette med et eksempel kan det nevnes at dersom man spør noen om å holde et foredrag, sier menn som regel ja mens kvinnene er litt mer nølende. Da jeg studerte var vi nok mer opptatt av kvinnekampen enn studentene er i dag, og vi mente at likestilling ikke kommer av seg selv. I dag har jeg et inntrykk av at likestillingsdebatten opptar jenter i litt mindre grad. Jenter i dagens Norge har mer selvtillit og føler seg NRPSHWHQWHRJOLNHVWLOWH'HWWHHUÀRWW
Likevel mener jeg at man fortsatt bør ha en fokus på likestillingsspørsmål. 3) Hva synes du om rekruttering av kvinnelige jurister til lederstillinger?
Mange steder er det dyktige kvinner i ledende stillinger, særlig i det offentlige. i ledende stillinger, særlig i
det offentlige. I lederstillinger i privat
sektor er kvinnene fortsatt i klart
mindretall. I en forskningsrapport utarbeidet på oppdrag fra Advokatforeningen, fremgikk det at mange kvinner forsvinner ut av de VWRUHDGYRNDW¿UPDHQHV UOLJHWWHU
barn nummer to. Advokatforeningens kvinneutvalg kommer snart med en rapport med forslag til tiltak om hvordan man kan høyne kvinneandelen i advokatbransjen. Det HUYLNWLJDWDGYRNDW¿UPDHQHUHNUXWWHUHU
dyktige jurister. og de må derfor må legge forholdene til rette slik at det er mulig å kombinere familie og jobb. +HOGLJYLVHUGHWVWDGLJÀHUHPHQQVRP
tar del i omsorgsarbeidet for barn, og ønsket om å kombinere jobb og familie har blitt mer kjønnsnøytralt enn før. Mitt inntrykk er at det er blitt mye større fokus på hvordan man skal beholde kvinner i advokatbransjen de siste årene, og jeg håper å se en rask XWYLNOLQJPHGPDQJHÀHUHNYLQQHOLJH
partnere.
4) Har du et juridisk forbilde? Hvem og hvorfor?
Moren min – Lucy Smith – har vært et forbilde. I min oppvekst kjente jeg få kvinner som var i full jobb. Mor ga alltid uttrykk for at hun likte seg i arbeidslivet og at hun trivdes med å være jurist. Jeg tenkte vel at når hun klarte det, ville jeg også gjøre det. Det viser betydningen av å ha rollemodeller.
5) Hva er ditt mål som jurist?
Jeg har et ønske om å bidra til samfunnet med mine ressurser og min kompetanse. Jeg er heldig som har fått muligheten til å ta den utdannelsen som jeg ønsket. Likevel har yrkesvalget mitt som jurist ikke vært preget av at jeg har hatt en klar plan, men heller av tilfeldigheter. Jeg har gjort mye forskjellig, og det har vært gøy.
Side 19
J u s t i n e n r . 2 – Side 20
J u s t i n e n r . 2 – D e s e m b e r 2 0 1 1
Side 21
J u s t i n e n r . 2 – Side 22
J u s t i n e n r . 2 – D e s e m b e r 2 0 1 1
Side 23
PRESENTASJON AV STYRET
Kari Amalie Pettersen jobber til daglig som advokatfullmektig i $GYRNDW¿UPDHW *UHWWH '$ RJ EOH
”vervet” inn i NKJF av Anne Lindberg. Hun begynte som ansvarlig for NKJFs nettsider i 2010, og sitter fra 2011 som styreleder.
Anne Marit Lindberg har vært i forenin-­
gen siden mai 2009, da som styremedlem og økonomiansvarlig i 2010 og 2011. Hun ble introdusert for NKJF av Yvonne Evensen som da var styreleder. Hun syntes bistandsprosjektene i utlandet hørtes vel-­
dig spennende ut og ønsket å engasjere seg i NKJFs arbeid.
Kiran Aziz har vært engasjert i NKJF siden sommeren 2010. Hun er prosjektansvarlig for Colombiaprosjektet, samt jobber med den internasjonale gruppen sammen med Kirsti Guttormsen i tillegg til at hun er med i redaks-­
jonen for Justine.
Julia Lykke Gyberg har vært medlem siden februar 2011 da nåværende styreleder Kari Amalie Pettersen introduserte henne for foreningen. Hun er generelt svært opptatt av kvinners rettstilling i samfunnet, både i Norge RJLQWHUQDVMRQDOW1.-)HUHQ¿QPnWHnLQYRO-­
vere seg i debatten på, og bli kjent med andre engasjerte kvinner.
Marte Johansen er student på 4 avdeling, og er akkurat ferdig med ett år i JURK. Det var gjennom JURK at hun ble interessert i kvin-­
QHVS¡UVPnORJ¿NNYLWHKYD1.-)MREEHWPHG
Dette er noe seg ønsker å engasjere seg i også etter JURK, derfor engasjerte hun seg i styrearbeidet til NKJF.
Toril Charlotte Ulleberg Reynolds er student på 3. avdeling og jobber som saksbehandler på JURK. Hun ble engasjert i NKJF gjennom JURK og meldte seg inn i styret for å kunne gjøre en innsats for kvinnelige jurister. Hun er ny redaktør for Justine, en jobb hun ville påta seg etter å ha vært i redaksjonen til JURK magasin.
Urd Cecilie Deglum har vært med i forenin-­
gen som varamedlem siden vinter/vår 2010 og ble interessert i NKJF etter samtaler med Anne Lindberg og Kari Amalie Petters-­
en. Hun har tidligere jobbet som rådgiver i UNE, og jobber nå i Sivilavdelingen i Jus-­
tisdepartementet. Hun synes kvinners ret-­
tigheter alltid har vært interessant og synes NKJF er et godt forum for denne interessen. Kirsti Guttormsen har vært medlem siden høsten 2008, og særlig deltatt i NKJF sine internasjona-­
le prosjekter rettet mot kvinners rettigheter. Ved å delta i prosjektarbeid får man konkret kunns-­
kap om rettighetssituasjonen i andre land og an-­
ledning til å møte andre engasjerte kvinner som kjemper for menneskerettigheter.
Yvonne Evensen jobber til daglig som ad-­
YRNDW L DGYRNDW¿UPDHW 9RJW :LLJ $6
Hun var leder i NKJF fra 2009 til 2011 og har nå trukket seg noe tilbake som varam-­
edlem til fordel for nye, unge og engasjerte NKJF-­ere.
Meld deg inn i NKJF idag!
Du kan melde deg inn i Norske Kvinnelige Juristers Forening ved å sende en e-­post til [email protected]nkjf.no. Vennligst oppgi om du ønsker ‡ ordinært medlemskap til kr. 295 pr år, eller
‡ studentmedlemskap til kr. 195 pr år
Har du endret adresse eller fått ny stilling kan du også melde fra om dette til [email protected], eller send oss et brev med adresse NKJF, postboks 1620 Vika, 0119 Oslo.
Download

Hva er en kvinne? - NKJF møtte John Jeanette Solstad Remø