4. – 8. mars 2013 - Menneskerettighetsuka 2015
advertisement
4. – 8. mars 2013 Menneskerettighetsuka Leder Agnes Harriet Lindberg, leder for Menneskerettighets­ uka 2013 Hvis alt er lov, hvorfor snakker vi ­fortsatt om ytringsfrihet? I Norge er det få ­ begrensninger på ytrings­ friheten – vi kan for det meste både tenke og uttrykke det vi vil. Mange andre s­ teder i verden er situasjonen en annen og sensur preger både mediebildet og dagliglivet. I 2012 ble det forbudt å skrive om homofili i Russland, og 88 journalister ble drept på verdensbasis. Flere forfattere forfølges og bare noen få får tilbud om trygge havner i land som Norge. Selv om Norge er skånet fra slike episoder er ytringsfrihet en ­ ­­menneske­­rettighet som stadig ­kommer i konflikt med andre ­interesser. Ytringsfrihet kan ikke sikres én gang for 2 alle, dens eksistens og verdi må hele tiden vurderes og tilkjempes. Hvor går grensen mellom retten til privat­liv og retten til å ytre seg, og kan vi tåle alle ytringer uansett hvor ­ ekstreme de enn er? I Tyskland er f­ornektelse av Holocaust straffbart. I USA er flagg­ brenning en lovlig ­handling. Menneskerettighetsuka 2013, og dette magasinet, ønsker å ta for seg problemstillinger knyttet til ytringsfrihet. Vi vil ta for oss den klassiske ytringsfrihet – staters negative forpliktelse til å avstå fra sensur. Og vi vil sette søkelys på ytringsfriheten som et middel for «Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse», jfr. Grunnlovens § 100. Dette viser ytringsfrihet som en positiv forpliktelse til å tilrettelegge for et mangfold av stemmer. Mange av årets arrangementer ønsker nettopp å sette fokus på stemmer i samfunnet som ikke så lett blir hørt. «Ytringsfrihet kan ikke sikres én gang for alle, dens eksistens og verdi må hele tiden vurderes og tilkjempes.» En viktig måte å ytre seg på er ­jennom stemmeretten. I år er det g 100 år siden norske kvinner fikk denne ­retten. Menneskerettighetsuka ­ønsker å se på stemmeretten i dag og de ­debattene som knytter seg til denne er vi klare for å senke stemmealderen til 16 år? Er elektroniske valg en trussel mot prinsippet om hemmelig valg? Og vi vil også bringe frem de ­kvinnene i ­ verden som fortsatt ikke har en ­stemme som blir hørt. I årets uke ønsker vi å leke oss med ordet stemme og noen av de temaene og problemstillingene som følger dette: ytringsfrihet, marginaliserte stem- mer og stemmerett. Vi vil se på forhold i Norge som vi mener det er viktige å debattere og vi vil løfte blikket til andre deler av verden. Og vi ønsker å være en arena for ytringer. Min oppfordring er derfor å slå opp programmet i midten av dette ­magasinet – riv det ut, del det med venner og delta. Velkommen! Åpning av menneske­ rettighetsuka 2013 mandag klokken 18:00 innhold 4. – 8. mars 2013 4 Jus vs. moral En gretten, gammel stemme 6 Kvinners deltagelse Simple Living Prinsessemakt i Saudi-Arabia Hvem hører asylsøkerne? 28 16 10 38 Ytrings­aktører 32 Friby­forfattere 23 Program Pressefrihet i Iran Kor e alle heltar hen? Ekstreme ytringer 36 31 18 12 De stemmeløse 14 40 Kwiz Bang! 35 E-valg 42 Takk til 3 sensur Menneskerettighetsuka Skadede følelser i norsk rett Ytringsfrihetens grense bør ikke måles etter hvor mor­ alsk forkastelig den er, men etter dens formål. Anette Hind, redaksjonen I 1959 vurderte byretten hvorvidt Henry Millers erotiske bok «Sexus» oppfylte vilkårene for utuktighet etter den nå opphevede straffelovens § 211. Dette fant de å kunne bekrefte. ­ Byretten underbygde sin bedømmelse med sakkyndiges vurdering av hvorvidt boken ville krenke sedelighetsfølelsen til samfunnets medlemmer. De sakkyndige, deriblant professor i ­psykiatri Gabriel Langfeldt, hadde «selv blitt ubehagelig berørt, eller sjokkert etisk og 4 estetisk», og videre gått ut fra som en kjensgjerning at de fleste ­mennesker vil bli sjokkert. Langfeldt uttalte videre at «Millers skildringer av hva som ligger på grensen av normalt seksualliv hos mennesker, er så d ­ etaljert og utbrodert med så mange vulgære og uappetittelige uttrykk at det er vanskelig å forstå at et normalt menneske har kunnet bekvemme seg til å få det trykt, det er verre enn hva visse sinnssyke kan prestere i dårlige faser.» Videre foretok professor Langfelt en vurdering av hvem boken eventuelt kunne tenkes å skade, og kom til at «særlig (for) unge piker i modningsalderen (som) lett vil få sjokkvirkninger ved de groteske og uestetiske skildringer. Det kan skape angst for det seksuelle samliv, og lesingen kan derfor komme til å få varige skadevirkninger for dem, når de som modne kvinner kommer inn i erotiske forhold.» Krenkede følelser Vi ser her byretten definere grensene for ytringsfriheten: den trekkes der hvor ytringen har en evne til å skade andre. Problemet med vurderingen er (og som Høyesterett også tok med i betraktningen), at de trekker skadebegrepet for vidt. De lar begrepet også omfatte krenkede følelser. Dersom følelser utgjør standarden for hva som gir rett til å begrense ytringsfriheten, fins det ingen grenser for hva som bør forbys. Da kan i prinsippet alt som kan bidra til sårhet, sinne, og krenkethet innebære en rett for ofrene til å få ytringen sensurert; alt fra trykking av karikaturer av kjente religiøse ledere, til rike finansfruefiolinister som maner landets småbarnsmødre til å dra i treningsstudio. Karikatur og trening I begge de nevnte tilfellene førte yt- ringene til et voldsomt raseri hos målgruppen. Den ene ønsket at norske myndigheter skulle ta avstand fra karikaturene og beklage. Mens den andre mente at først når Marthe Krogh prøvde å leve et liv med full jobb, mann og tre barn, og hund og katt, men uten au pair og vaskehjelp, ja, først da hadde hun rett til å ytre seg om hvorvidt norske kvinner burde trene mer. Felles for sakene er at de begge hovedsakelig var et resultat av oppvigleri; henholdsvis av religiøse ledere som kunne profitere på det politisk, og VG som kunne profitere på det økonomisk. Og felles for begge sakene er at ingen av følelsene som sakene skapte fortjener rettslig beskyttelse. Straffeskjerpelse Imidlertid var det nettopp det regjeringen følte i førstnevnte sak, da de i 2008 la fram et forslag til ny straffelov. I kjøl- sensur 4. – 8. mars 2013 «Når formålet med en ytring er å oppmuntre til eller resultere i vold, bør den rammes av lovverket.» vannet av Muhammed-karikaturstriden ønsket regjeringen å utvide straffebestemmelsen om hatefulle ytringer slik at det skulle omfatte kvalifiserte angrep på religion eller livssyn. Knut Storberget begrunnet dette med at «et straffansvar som verner ulike religioner og den enkeltes religiøse følelser kan avverge alvorlige konflikter i samfunnet». Forslaget ble etter massiv kritikk hurtig trukket tilbake. Moral og jus Ping-Pong-Pornograf: Henry Millers (til venstre) bok Sexus ble beskyldt for å kunne forårsake varige skader på sinnene til unge piker i modningsalderen. Det må skilles mellom moral og jus. Det må skilles mellom ytringer som er avskyelige eller sårende, og de ytringer som innebærer en trussel om noe kriminelt. Vurderingen av hvorvidt en begrensning i ytringsfriheten er legitim, skal ikke måles etter graden av den krenkedes subjektive følelse. Hva mennesker lar seg krenke av følelsesmessig endrer seg over tid; det endres fra tids- epoke til tidsepoke, og det endrer seg for det enkelte individ gjennom ulike livsfaser. Sexus hadde aldri blitt tatt til retten i dag, og heller ikke de likeså pinlige dommene mot Agnar Mykle og Jens Bjørneboe. Flyktige følelser kan ikke utgjøre en rettslig standard. Grensen for ytringsfriheten bør ikke måles etter hvor moralsk forkastelig ytringen er i seg selv – men etter ytringens formål. Når formålet med ytringen er å oppmuntre til eller resultere i vold, bør den rammes av lovverket. Det er her man tar steget over fra ytringer som kan krenke følelser, til ytringer som kan være et angrep på en grunnleggende menneskerettighet. Lydinstallasjon: Forbudte bøker hele uka på Domus Nova 5 kvinner i demokratiet Menneskerettighetsuka På vei mot synlighet Uten kvinners deltagelse vil reelle demokratier ikke være mulig. Gro Lindstad, daglig leder i FOKUS, Forum for Kvinner og Utvikling Likestilling og kvinners rettigheter er ikke kun menneskerettigheter, men også essensielle faktorer for å oppnå en inkluderende, rettferdig og bærekraftig utvikling. Kvinners politiske deltagelse er svært viktig i forbindelse med disse målene, og politiske partier er viktige institusjoner for å skolere og for å skape en inkluderende deltagelse. 6 Globalt utgjør kvinner 40 prosent av arbeidsstyrken, og mer enn halvparten av verdens universitetsstudenter. Det at kvinner deltar i ulike politiske sammenhenger og prosesser er viktig for å sørge for at bredden av velgere og representanter stemmer. Det er også viktig for å skape reelle demokratier der mangfoldet har mulighet til ytring og påvirkning. Langt igjen Når vi i Norge i 2013 skal feire at det er 100 år siden norske kvinner fikk stemmerett, har vi også et ansvar for å synliggjøre at det internasjonalt er langt igjen før vi oppnår likestilling, og kvinners mulighet til å delta i politiske prosesser. På verdensbasis har 139 land grunn- lover som lovfester kjønnslikestilling. Samtidig er snittet på kvinnelige representanter i parlamentene kun 20 prosent. Det betyr at bare hvert femte parlamentsmedlem er kvinne, mens vi utgjør 50 prosent av verdens befolkning. I politiske partier utgjør kvinner på verdensbasis mellom 40 og 50 prosent av medlemmene, men de har kun 10 prosent av lederposisjonene. I forbindelse med den arabiske vår var mange kvinner og jenter aktivt med, og sto på barrikadene sammen med menn. De var også opptatt av å få til endring, og å få større mulighet til deltagelse. I Tunisia, Egypt, Yemen og Libya kjemper kvinner nå mot dyptgående kulturelle normer og tradisjoner. I tillegg kjemper de mot islamske partier som har kommet til makten ved nye valg, og som nå ønsker å stramme inn lovgivningen overfor kvinner. I Egypt hadde man under Mubarak en viss kvinnekvotering i parlamentet. Mye kan sies om den og de kvinnene som ble valgt, men det fantes ihvertfall en kvotering. Da Mubarak mistet makten, og valglovgivningen skulle skrives om, forsvant kvoteringen ut i samme slengen fordi det var noe Mubarak hadde innført. Det ga kvinner svakere mulighet til å bli valgt til parlamentet enn tidligere. Tvinges til taushet Når det nå igjen er uroligheter i Egypt, og misnøyen med Det muslimske brorskap blir tydelig, skjer demonstrasjonene i mye større grad uten kvinner til stede. Kvinnene er fremdeles kvinner i demokratiet 4. – 8. mars 2013 Illustrasjon: Anne Vollaug en tydelig del av det sivile samfunnet og stemmene som ønsker demokrati, menneskerettigheter og ytringsfrihet, men på grunn av økt seksuell vold mot kvinner som har deltatt i demonstrasjonene er nå mange kvinner engstelige for å delta. I Saudi-Arabia har kvinner nå begynt å gå i dybden på Koranen og andre islamske skrifter for å lete etter en rettferdiggjøring av større likestilling. De ønsker å bruke Sharia for å bekjempe undertrykkelse gjennom Sharia. De mener undertrykkelse skyldes feiltolkninger av islam. Saudi-Arabia er et av en håndfull land i verden hvor kvinner fremdeles ikke har stemmerett. I september 2012 kunngjorde kong Abdullah at kvinner skulle få mulighet til å stemme ved 7 kvinner i demokratiet Menneskerettighetsuka «Ved å løfte kvinner ut av fattigdom får de en større reell mulighet til å delta politisk, fordi hverdagen ikke kun dreier seg om å skaffe mat til familien.» lokale valg i 2015. Dette skjer samtidig som landets kvinner ikke har selvstendig status, men må ha tillatelse fra mannlig slektning (far, bror, ektefelle) for å reise, studere og jobbe. I Brunei har kvinner heller ikke stemmerett. Kvotering virker I en rekke afrikanske land har kvotering vist seg å virke. Dette har økt kvinnelig representasjon i nasjonalforsamlingene fra 14 prosent i 1992 til 30, 40 og i enkelte land til over 50 prosent. På verdensbasis bruker rundt 95 land kvotering. Vi får på den måten flere tydelige kvinnestemmer, og forhåpentligvis budsjettprosesser, som speiler behov som kvinner ser klarere enn menn. Kvinner må samtidig si tydelig ifra at de ønsker poster og posisjoner 8 som ikke kun forholder seg til «myke verdier» som likestilling, sosial og helse, men også posisjoner som i stor grad har mannlige ministere, slik som utenriks, finans, transport og næring. Samtidig er situasjonen globalt slik at mens 700 millioner mennesker har blitt løftet ut av fattigdom de siste 15 årene, er 70 prosent av verdens aller fattigste (de som lever på mindre enn en dollar om dagen) kvinner. Kvinner eier kun én prosent av eiendommer globalt. En ny undersøkelse fra Verdensbanken fra 2011 viser at hvis land benytter seg av den arbeidskraft de har i den kvinnelige halvdelen av befolkningen, så vil brutto nasjonalprodukt kunne styrkes med opp mot 25 prosent. Det å inkludere og involvere kvinner er smart økonomisk tankegang. Ved å bidra mer strukturert til også å løfte kvinner ut av fattigdom får de en større reell mulighet til å delta politisk, fordi hverdagen ikke kun dreier seg om å skaffe mat til familien. Kvinner skaper tryggere byer Når kvinner er politisk aktive, og får mulighet til påvirkning, endres prioriteringene på kommunale og nasjonale budsjett. Eksempelvis vil det være viktig med infrastruktur, som bygging av veier, som gir kvinner trygg ferdsel til markeder for å selge varer, og til vannkilder for å hente vann. Andre prioriteringer vil være satsning på skole og helse, samt kvinners tilgang til bedre mødrehelse. I regi av UN Women har 8 store byer rundt om i verden blitt del av et program som har fått navnet «Safer Cities». Dette innebærer at myndighetene jobber planmessig med å se på alt fra offentlig kommunikasjon til gatebelysning, for å minske kvinners risiko for å bli offer for seksuell og annen form for vold. Behovet for i større grad å gjøre krav på posisjoner som ofte gis til mannlige ministre viste seg senest på møtet til det Internasjonale Pengefondets (IMF) møte i Tokyo i oktober 2012. Bilder derfra viser at de som setter rammer for økonomi og global økonomisk krise, altså økonomisk viktige aspekter som inkluderer kvinner, i overveldende grad er menn. Debatt: Kvinner, kvoter og konvensjon mandag klokken 13:00 4. – 8. mars 2013 kvinner i demokratiet annonse Advokatfirmaet Hjort tildeler / Stipend og skriveplass Høsten 2013 tilbyr Hjort skriveplass og stipend til jusstudenter som skal skrive masteroppgave / Hjort tildeler stipend og skriveplass basert på faglig dyktighet, personlige egenskaper og tema for masteroppgaven / Søknadsfrist for skriveplass / 1. april Advokatfirmaet Hjort er anerkjent som et ledende prosedyrefirma. Firmaet bistår forretningsklienter, samt offentlige og private klienter med rådgivning og prosedyreoppdrag i saker innenfor en rekke rettsområder. hjort.no 9 asylsøkere Menneskerettighetsuka Når vi i år feirer hundreårs­ jubileet for allmenn stemme­ rett i Norge, er det viktig å huske de som befinner seg på demokratiets stadig kaldere utside. Rune Berglund Steen, ­kommunikasjonsansvarlig, Antirasistisk Senter og forfatter av «Svartebok over norsk asylpolitikk» Også etter at norske kvinner ble inkludert i stemmeretten i 1913, har det til enhver tid befunnet seg en rekke mennesker på norsk jord som har vært ekskludert fra det norske demokratiet. Paradoksalt nok er det ofte snakk om personer som i større grad enn de fleste av oss er avhengige av det norske de10 mokratiets beslutninger, i verste fall for sitt liv og helbred. Norske myndigheter har eksempelvis sjelden så livsavgjørende makt over nordmenn som de hadde da de avviste jødiske flyktninger fra Tyskland på 1930-tallet. Per i dag er det ikke minst asylsøkere, papirløse og tilreisende romfolk som befinner seg på demokratiets utside, samtidig som de – og spesielt asylsøkerne – er helt avhengige av empati og solidaritet i det som for dem er de andres demokrati. Demokratisk underskudd Kanskje er det naturlig (vel å merke ikke naturgitt) at utenlandske borgere uten oppholdstillatelse ikke har stemmerett i en nasjonalstat. At dette er normen, endrer ikke på at det innebærer et alvorlig demokratisk underskudd som stiller det norske demokratiet overfor en utfordring som det per i dag ikke synes videre interessert i. Spørsmål om hvordan demokratiet kan inkludere de som ikke er inkludert gjennom stemmerett, og hvordan vi kan sikre oss at også deres perspektiver blir lyttet til, står simpelthen ikke på noen vesentlig agenda. Året hvor vi feirer demokratiet vårt, er ikke et år for visjoner, men for å feire den visjonen nordmenn hadde for hundre år siden. Den primære kilden asylsøkere, papir­løse og rom har til å oppnå noen form for innflytelse over de politiske beslutningsprosessene som ofte avgjør deres fremtid, er gjennom media og det uforutsigbare håpet om at de ved å fortelle sin historie kan vinne gehør. Det er derfor ikke til å undres over at regjeringens hardkjør i asylpolitikken har fått følge av et taktisk forsøk på å «rettlede» media til å begrense dekningen av politikkens konsekvenser. Høsten 2012 arrangerte Justisdepartementet et seminar rettet mot journalister hvor det ble satt et kritisk fokus på medias dekning av asylfeltet, ledet an av statssekretær Pål Lønseths påstand om at media har for sterkt fokus på enkeltskjebner, som om journalistikk er mulig uten enkelthistoriene på noe samfunnsfelt. Kanskje er det påfallende at det er nettopp i asylpolitikken vi får denne debatten. Ingen politiker ville ha tort å påstå at media fokuserer for mye på passasjerer som feilbehandles eller eldre som plasseres på korridoren. Nettopp asylsøkeres utenforskap gjør at en politiker trygt kan argumentere for at de bør skyves enda litt mer ut av samfunnets fokus, uten noen risiko for at et slikt syn vil straffe seg politisk. I stedet Illustrasjon: Anne Vollaug Demokratiets blinde flekk asylsøkere 4. – 8. mars 2013 «Asylsøkeres utenforskap gjør at en politiker trygt kan argumen­ tere for at de bør skyves enda litt mer ut av samfunnets fokus.» for å bidra til refleksjon omkring et demokratisk problem i dette jubileumsåret, har regjeringen lagt til sin dont for å forverre problemet. Illustrasjon: Anne Vollaug «Grunnløse» asylsøkere At en del politikere er så godt komfortable med asylsøkeres utenforskap, reflekteres både i den bredere politikken de fører og i retorikken de bruker for å forsvare den. Også språklig skal asylsøkerne ekskluderes, skyfles inn i den upersonlige, grå bakgrunnen. Partier som Ap og Høyre har utviklet en retorikk som nettopp er preget av en formalistisk distanse. Forsker Jan-Paul Brekke ved Institutt for samfunnsforskning har påpekt betydningen av underliggende mekaniske metaforer i håndteringen av asylpolitikken. Brekke foreslår begrepet «human engineering». På det retoriske nivået handler det ikke minst om å tegne et negativt bilde av asylsøkerne som kommer hit (eksempelvis gjennom en svært opphausset framstilling av «IDløshet»), et bilde som verken stemmer overens med det folk har flyktet fra eller med FNs perspektiver på de samme menneskene. Du vil ofte høre regjeringen snakke om «id-løse», «grunnløse» og «returnektere», langt mer sjelden om «krigsflyktninger» eller «torturofre». Det er ikke tilfeldig. Det finnes ingen åpenbare løsninger for å inkludere asylsøkere og papirløse i demokratiet på en reell måte. Selv hvis de hypotetisk skulle hatt stemmerett, ville de ha utgjort en så liten minoritetsgruppe at de uansett ville ha vært helt avhengige av majoriteten for utviklingen av politikken som avgjør deres liv. En vesentlig del av 11 asylsøkere Menneskerettighetsuka «Ethvert demokrati har sine svakheter. Farlig blir det når de som sitter med makten dyrker disse svakhetene av ren og skjær bekvemmelighet.» en ansvarlig og reflektert holdning til politikk­ utvikling på dette feltet, ville derfor være en annen styringskultur, hvor de ansvarlige politikerne heller enn å dyrke en instrumentell avstand, aktivt forsøker å redusere denne ved å innhente asylsøkernes perspektiv. Selv dette fremstår langt på vei som en utopi. Det sivile samfunnet har derfor en avgjørende rolle å spille for å utvide det norske demokratiet til i alle fall i noen grad å inkludere asylsøkere. For egen del har Antirasistisk Senter bevisst et tett samarbeid med flere asylsøkermiljøer nettopp for å bidra til å få frem asylsøkeres stemmer. Vi har de siste årene spesielt hatt et nært samarbeid med p ­alestinske, etiopiske og iranske grupper (ikke minst Palestiner­leiren, de ca. 25 pa12 lestinske asylsøkerne som bodde på gata i halv­annet år i et forsøk på å bli hørt). Samarbeidet har handlet om alt fra å bistå asylsøkere med å skrive avisinnlegg, til å organisere arrangement med asylsøkere i sentrum. Det siste arrangementet av denne typen var på Litteraturhuset i Oslo i januar 2013, hvor publikum fikk høre bruddstykker fra 16 asylsøkeres historier som del av kampanjen «Kom nærmere» – det motsatte av regjeringens budskap. Ethvert demokrati har sine svakheter. Farlig blir det når de som sitter med makten dyrker disse svakhetene av ren og skjær bekvemmelighet. En stemme for de stemmeløse Mange taler på vegne av asylsøkerne, men selv har de få muligheter til å komme til orde. Amin Senatorzade, student. Kom til Norge som asylsøker i 2003, har nå opphold. Det å ha ytringsfrihet og å ha en stemme er veldig viktig for alle individer og grupper i et samfunn. Innbyggernes ytringsfrihet og mulighet for å bli hørt er viktige borgerrettigheter i en demokratisk stat. Men når det gjelder asylsøkere regnes de ikke som borgere i det landet de oppholder seg og deres stemmer høres sjelden - ytringsfriheten deres er begrenset. Det er mange ulike faktorer som fø- rer til at asylsøkeres stemmer sjelden blir hørt. For det første er språk en utfordring for de fleste asylsøkere, og tilbudet om norskopplæring er begrenset. Derfor er det vanskelig for dem å kommunisere og komme i kontakt med befolkningen og ulike medier for å ytre seg. Ofte er de eneste asylsøkerne kommer i kontakt med ansatte i UDI og på mottaket. For det andre har mange asylsøkere flyktet fra land med autoritære regimer hvor de er blitt undertrykket, torturert og diskriminert av myndighetene, og hvor det ikke har vært ytringsfrihet. Derfor er de ofte redde og ikke vant til å uttale seg om situasjonen sin og de problemene de måtte ha. For det tredje føler mange asylsøkere seg undertrykket under hele asylprosessen. Under asylintervjuene får de mange mistenksomme spørsmål som asylsøkere 4. – 8. mars 2013 «Asylsøkere føler seg ofte maktes­ løse, og de mister troen på at noen i samfunnet vil høre på dem.» gjør at de føler at UDI-personalet ikke tror på det de sier. Asylsøkere føler seg ofte maktesløse, og de mister troen på at noen i samfunnet vil høre på dem. På asylsøkernes vegne For mange asylsøkere er deres eneste håp advokaten. De tror at advokaten kan hjelpe dem, og at deres stemme kan høres via ham eller henne. Dette er dessverre ikke alltid tilfelle. Det finnes flere eksempler på at asylsøkere har fått avslag fra UDI eller UNE med en frist for å klage på nytt, men så informere ikke advokaten dem før fristen har gått ut. Det er også tilfeller hvor advokaten har lovet klienten å klage på nytt, men så blir ikke dette gjort før asylsøkeren er arrestert av politiet og sendt til Trandum asylfengsel for å tvangsreturneres. Det er alltid andre som snakker om asylsøkere, og som bestemmer for dem; som UDI, UNE og politikere. Et eksempel på dette er når det inngås avtaler mellom stater om asylsøkere; det er ingen som kommer og spør asylsøkerne om de er enige i avtalene. Politiske handlinger som er avgjørende for asylsøkeres liv og fremtid foregår mellom stater. Et eksempel er returavtalen mellom norske myndigheter og etiopiske eller afghanske myndigheter. Til tross for at asylsøkere har flyktet fra disse landene, høres ikke deres stemmer når man utarbeider slike avtaler. «Flom av kriminelle» I stedet for asylsøkernes stemmer hører vi til stadighet politikernes meninger om asylsøkere i mediene. For eksempel har Siv Jensen sagt at «Det vi ser i Oslo er en flom av kriminelle asylsøkere som selger dop og voldtar jenter uten grunn». Uttalelser som dette er med på å skape en oppfatning av asylsøkere som voldelige mennesker som har kommet til Norge kun for å begå kriminalitet. Om asylsøkerne hadde fått uttale seg ville de sagt at de er den meste sårbare gruppen i samfunnet og at de søker beskyttelse. De har flyktet fra krig, vold, kriminalitet og andre forbrytelser. Asylsøkere blir diskriminert, men de har liten mulighet til å si ifra om dette. Det arbeidet ulike organisasjoner og enkeltmennesker gjør for asylsøkeres rettigheter og for å fremme deres stemmer er så viktig for at de skal bli hørt! Når det gjelder UDI og UNE ville det hjulpet mye om de fokuserte på punkter som er troverdige i sakene, og som gir grunnlag for beskyttelse, istedenfor å lete etter svakheter som gjør at sakene blir mindre troverdig. Dette vil gjøre at asylsøkerne føler seg tryggere, ikke så maktesløse og at de åpner seg mer. Bedre integrering nødvendig Jeg tror også asylprosessen kan bli mer inkluderende og integrerende dersom asylsøkere får tilbud om norskopplæring, voksenopplæring og arbeidstillatelse. På den måten kan de delta i samfunnet istedenfor å være isolert på asylmottak slik de er i dag. Språk og arbeid er nøkkelen til integrering og språk er avgjørende for at asylsøkere skal kunne ha en stemme, slik at de selv kan uttale seg om sin situasjon. 13 eldre Menneskerettighetsuka En eldre stemme – visjon og verktøy Ingeborg Moræus Hanssen, tidligere kinosjef i Oslo og forfatter av boka «Gretten, gammel kjerring» I 25 yrkesaktive år hadde jeg en stemme, en mikrofon, et ansikt og en posisjon i kraft av å være kinodamen i Oslo. Som filmsjef og så kinodirektør var det en viktig del av jobben å fronte byen, publikum og media som ansvarlig for repertoar og filmprofil på alle byens kinoer. Det var viktig for meg i denne posisjonen å ikke mene noe om alt og det 14 meste. Slitasje-faktoren kunne gå på bekostning av mitt mandat til å fronte den kulturprofilen jeg var satt til å forsvare og administrere. Jeg ønsket å bli lyttet til som kinodame, ikke som meningsdame. Som avgått og yrkesaktiv satt på siden i en alder av 67 år, ble det plutselig klart for meg at jeg måtte skaffe meg en fri og selvstendig «talerstol». Og en sak eller et engasjement som hadde samfunnsmessig interesse. Jeg hadde jo et navn, viste det seg. Noe som forlagssjef Arve Juritzen innså og ga meg lyst og anledning til å skrive bok om. Jeg ble GRETTEN, GAMMEL KJERRING og dermed fikk jeg «en mikrofon», en plattform hvor jeg kunne mene og sloss i offentligheten for Den Tredje Alder og menneskers respekt og plass i fellesrommet i en alder mellom 60 og 90 år. Hvis man skal markere seg, ytre seg og sin sak i et dundrende mediakjør med kanaler og informasjon, med debatt og meningsmangfold og påvirkninger, stress og press døgnet rundt, globalt og lokalt, så må man ha en VISJON og et VERKTØY. Min VISJON er samfunnspolitisk. Et sivilisert samfunn må ha likestilling mellom kjønn, rase, religion og ALDER. Det er bare når alle fellesrom i politikk, organisasjons- og næringsliv har like mange eldre som yngre rundt bordet, at vi har et kultivert, sivilisert og humant fellesskap. De unges kraft, mot og energi må møtes med de eldres argumentasjon fra erfaring, refleksjon og historisk, etisk perspektiv. Det er da avgjørelsene blir kloke. Det er et farlig og hardt samfunn hvor alle som bestemmer er 40 år. Men for at de unge skal lytte og være interessert i de godt voksne, må de eldre selv være adekvate, oppdaterte, sultne på og opptatt av dagens virkelighet og realiteter. Mitt VERKTØY er sosiale media, In- 4. – 8. mars 2013 eldre «Jeg ble GRETTEN GAMMEL KJERRING og dermed fikk jeg ‘en mikrofon’» ternett. Vel er man hjelpeløs på alt og det meste hvis man ikke behersker den digitale verden. For å handle, reise, stemme, være på NAV osv. forventes i dag fra både bank og børs og alle vesener at man kan bruke Internett. Men like viktig er at kunnskap og dialog, debatt og påvirkning mellom generasjoner i dag foregår på sosiale media. På samme måte som boktrykkerkunsten, som telefon, som radio og TV er nå de sosiale media. Å bevare en stemme, er å bli hørt på nettet. Illustrasjon: Anne Vollaug 15 arabiske kvinner Menneskerettighetsuka Saudi-prinsessenes tilslørte makt I et av verdens mest kvinne­ fiendtlige land har en gruppe svært privilegerte kvinner mulighet til å utgjøre en forskjell for felleskapet. Hvis de er listige. Annette Greve og Siri Vikøren, basert på doktoravhandlin­ gen «Prinsessemakt i SaudiArabia» av Stig Stenslie «Ingen fitna er mer ødeleggende for menn, enn kvinnene», skal profeten Muhammed ha sagt. Ideen om fitna, eller femme fatale, står sterkt i arabisk litteratur og tradisjon. Den farlige, men å, så vakre kvinneskikkelsen, forklarer hvorfor det arabiske ordet fitna også kan oversettes til «kaos». Det sier mye om saudienes tanker om kvinner, 16 og hva som kan skje om de skulle få tildelt makt. Saudi-Arabia ble nylig rangert til verdens femte verste land å bo i for kvinner, tross landets enorme oljerikdom. Rangeringen baserer seg på kvinners økonomiske muligheter, kvinners helse og overlevelse, hvor mange kvinner som tar utdanning og hvor mange kvinner som deltar i offentlig politikk. Men kan overhode noen av de rundt 13 millioner saudiske kvinnene skryte på seg reell politisk innflytelse i dette landet med 100 prosent sunni-muslimsk styre? Priviligerte prinsesser Det er mye kvinner i Saudi-Arabia ikke får lov til. Å kjøre bil er en av dem. Å starte eller å drive forretning er en annen. Å forlate landet er forbudt uten en mannlig verge, brytes dette er sanksjonen offentlig henrettelse. Men dette gjelder bare såfremt du ikke er prinsesse. Prinsessene i Saud-familien – vår tids mektigste familiedynasti – er nemlig i en særklasse blant kvinnene i Saudi-Arabia. Med sine 4500 medlemmer er det kongefamilien, med kong Abdullah på topp, som styrer landet. Klanen fyller alle maktposisjoner i Saudi-Arabia. Selv om prinsessene ikke kan inneha noen offisiell makt, har rollen som kone ­eller datter til en mektig prins vist seg å være gull verdt. Kongefamiliens sterke kvinneskikkelser har opp gjennom tiden blitt pionerer innenfor sitt felt - å utøve sterk politisk innflytelse på sine mannlige slektninger. Prinsesse Lolwah skapte oppstandelse da hun i 2007 dro til Sveits under World Economic Forum, og kunngjorde at hvis hun fikk endre én ting med landet sitt, ville det være å la kvinner få kjøre bil. Kong Abdul- lahs favorittdatter, Adila, jobber aktivt for å fremme kvinners helse og rettsikkerhet, utdanning og muligheter på jobbmarkedet. Det er grunn til å tro at hun har stor påvirkningskraft på sin far og sin ektemann, utdanningsministeren. Men med 45 % arbeidsledighet for kvinner, der et voksende antall også er universitetsutdannet, er det en lang vei igjen å gå. Prinsesseråd I tillegg til å påvirke gjennom sine mannlige slektninger, har prinsessene også sine egne og sofistikerte måter å organisere seg på. Et prinsesseråd på 30 mektige prinsesser møtes annenhver uke for å diskutere samfunnsspørsmål. Kjønnsrollene tilsier at de skal holde seg til den private sfæren, så offisielt eksisterer ingenting. Rådet drøfter og problematiserer statlige spørsmål og legger frem løsningsfor- arabiske kvinner 4. – 8. mars 2013 «Ifølge tradisjonen kan en sønn bringe familien ære, mens en datter bare kan bringe skam.» slag til departementene og noen ganger til kongen direkte. Prinsesserådet har en egen forskningsgruppe og fungerer som en rådgivningstjeneste - en lobbygruppe med slektsbånd direkte til makten. Saud-kvinnene blir hentet inn som konfliktløsere ved familiedisputer, som agenter for å finne egnede matcher til arrangerte prinseekteskap og ellers som organisatorer for å holde familien samlet. Holde makten samlet. Gjennom deres roller som mødre, søstre og tanter har de ansvaret for å oppdra de unge kongelige inn i deres roller som finansminister eller hotellbaron, og til å respektere de normer som gjelder. Saudi-Arabias norm- og verdisystem er langsomt i endring, men ære er fortsatt viktig og sosiale forventninger veier tungt. Tross den friheten rikdom gir og de privilegiene prinsessene innehar, står de kvinnelige medlemmene av kongefamilien til enhver tid under lupen og er dermed under et enda større sosialt press enn vanlige saudiske kvinner. Grensen for overtråkk er syltynn og blir den overskredet, som da prinsesse Sara stod frem som motstander av småbarnsekteskap, er det ingen vei tilbake. Til hennes motparters forsvar hadde profeten Muhammad selv giftet seg med sin favorittkone, Aisha, da hun bare var ni år gammel. Ifølge tradisjonen kan en sønn bringe familien ære, mens en datter bare kan bringe skam. Skam ved å delta i offentligheten. Å forhindre henne i å gjøre det er et kollektivt ansvar. Kanskje er det er årsaken til at prinsessemakten fortsatt er et uoppdaget, men dypt forankret, mystisk, fenomen. Illustrasjon: Anne Vollaug 17 ekstremisme Menneskerettighetsuka Å møte ekstreme ytringer med kunnskap Laila Bokhari vil at alle skal være digitale nabokjerringer. Laila Bokhari, terrorisme­ forsker og forfatter – Kunne dette vært din egen bror, Bokhari? spør plutselig en av studentene ved Forsvarets Høgskole. Jeg har nettopp avsluttet en forelesning om terrorisme, og åpnet for diskusjon. Det er høsten 2005, noen måneder etter de grusomme London-bombene. Det er ikke første gang jeg får spørsmålet, men det setter alltid en støkk i meg. Det profesjonelle blir ubehagelig personlig. Hadde det vært mulig at 18 min egen bror, to år yngre enn meg, også fra Lillehammer, velutdannet og internasjonal, integrert og samfunnsengasjert – som de britiske terroristene – kunne blitt radikalisert i Vesten, dratt på treningsleir i Pakistan eller Afghanistan, tatt til våpen og drept uskyldige mennesker – i protest mot Storbritannias (eller Norges) utenriksog innenrikspolitikk? I protest mot den diskrimineringen noen føler, marginaliseringen, politisk, kulturelt, sosialt eller økonomisk? Den uretten som oppleves mot et folk som kan defineres som sitt eget, som rammer deres egne muslimske brødre og søstre. På den tiden, høsten 2005, har jeg nettopp kommet tilbake fra et lengre feltarbeid i Pakistan. I bagasjen har jeg intervjuer med flere unge menn på vei inn i, eller på vei ut av militante bevegelser. Noen av dem har reist fra Europa for å bli med i disse gruppene. Jeg møter også deres familier og kamerater. De forklarer meg hvorfor de går den veien og blir med i terroristbevegelser. Hvordan de kan legitimere bruken av vold for seg selv og sine. Sammen ble disse møtene og reisene til boken «Hellig Vrede. Ingen enkle svar Selv om veiene inn og ut av terrorisme er mange, og kan være ganske så forskjellige, så er det enkelte ting vi kjenner igjen. Om det er fra bakken i Pakistan, radikaliseringen til Anders Behring Breivik eller de grufulle hendelsene nå nylig i Algerie. Jeg tenker også på Arfan Bhatti og Ubaydullah Hussein fra Profetens Ummah, som har fått mye oppmerksomhet. Det finnes ingen enkle svar på hvorfor og hvordan folk blir med i terroristbevegelser. Svar på hvordan noen, en minoritet av en minoritet, velger å legitimere bruken av vold for en sak eller en overbevisning. Ofte er årsakene flere, bakgrunnene komplekse. Å forstå disse er én måte å tilnærme seg utfordringene på. Å utfordre dem når de bruker sin ytringsfrihet, er en annen. Hva sier de da, disse jeg snakker med? Jo, for det første: At verden er urettferdig. De føler en blanding av ­avmakt og en trang til å gjøre noe. De ønsker å være med på å forandre status quo, og å stå opp mot urett. Noen føler at de ikke blir hørt og ikke når fram, eller at deres 4. – 8. mars 2013 ekstremisme Illustrasjon: Anne Vollaug 19 ekstremisme Menneskerettighetsuka «Noen føler at de ikke blir hørt, ikke når fram, eller at deres ledere ikke forstår dem. De ønsker oppmerksomhet, å få igjen en heltestatus, de forsvarer noe de mener er deres rett. Og at vanlige kanaler ikke holder mål.» ledere ikke forstår dem. De ønsker oppmerksomhet, å få igjen en heltestatus. De forsvarer noe de mener er deres rett, og at vanlige kanaler ikke holder mål. Noen er ute etter eventyr, søker spenning, følger den tøffeste gutten. En bevegelses makt kan være avgjørende. Noen finner en gruppetilhørighet, solidaritet og identitet i en slik bevegelse. Å være en del av noe større og å tilhøre et fellesskap er en tiltrekningskraft. Andre er på leting etter et levebrød. Av og til er kriminelle hensikter blandet med ideologisk overbevisning. Det er en blanding av ulike motiver og bakenforliggende årsaker. Samtidig trenger man noen som pakker dette inn i enkle forklaringsgrunner. Ledere, 20 opinionsdannere og talentspeidere som danner en pakke som er lett å kjøpe, lett å bli med på. Noen mistolker en religion for deretter enkelt å villede sårbar ungdom. Er man på søken etter mening er det lett å bli påvirket av folk som tilbyr et fellesskap og enkle løsninger på urett og diskriminering. Imøtegå ytringer Høsten 2012 har jeg vært på en foredragsturné rundt på videregående skoler i Oppland fylke. Fra Gran på Hadeland, via Gausdal til Hjerkinn på Dovre. Her møter jeg ungdom i alderen 16-18 år. De er engasjerte og bekymret og ønsker å forhindre at flere går den veien som Breivik gjorde. De stiller vanskelige og viktige spørsmål. De spør seg selv om det er noe de kan gjøre for å forhindre at holdninger som Breiviks får god jord å vokse i. «Han brukte jo sin ytringsfrihet? Hvor går grensen?», spør de. Oppriktig spør de meg om det finnes flere som Breivik eller Bhatti der ute. Blander vi epler og appelsiner? Kanskje. Men viktigst er det at vi greier å sette ord på utfordringene, slik at vi kan svare når Breivik og hans meningsfeller deler sine meninger. Og så spør de meg, «hva kan vi gjøre?». Jeg svarer at jeg tror vi alle har et ansvar, ikke bare våre ledere. Hver og en av oss har et ansvar, om «trusselen» kommer fra den ene eller andre leiren, for å følge med, og kanskje si ifra. Statsminister Jens Stoltenberg etterlyste digitale nabokjerringer. Ikke bare på nettet, men også i våre kameratgjenger og nabolag, sier jeg til ungdommen. Her må vi alle være modige kamerater og ledere som sier ifra, bruker vår ytringsfrihet, og passer på hverandre. Som sier ifra når vi hører meninger eller holdninger som ikke høres riktige ut, eller som går for langt. Ikke på paranoid «Big Brother»vis, men med omsorg. Debatt: Hvorfor snakker vi fortsatt om ytringsfrihet i dag? mandag klokken 18:15 4. – 8. mars 2013 ekstremisme annonse åpt baki et hårksbaki m gg på kunnskap, tradj og ne, naturlige råv. 21 ekstremisme annonse Menneskerettighetsuka Lov og rett – en menneskerett Lovdata støtter Menneskerettighetsuka 2013 I Lovdata Online finner du •Sammendrag på norsk av avgjørelser avsagt av Menneskerettsdomstolen skrevet av Norsk senter for menneskerettigheter. •IndividklageriFN •GenerellekommentarertilFNs menneskerettskonvensjoner Lovdata Postboks 2016 Vika, 0125 Oslo. Tlf: 23 11 83 00 Faks: 23 11 83 01 E-post:marked@lovdata.no www.lovdata.no 22 program 4. – 8. mars 2013 Program Fag Film Kultur Dagarrangementene (før 18) ­finner sted på Produsenten bar, under Edderkoppen, St. Olavs plass 1 Kveldsarrangementene (etter 18) finner sted på Chateau Neuf, Slemdalsveien 15 Last ned vår app «Menneske­ rettighetsuka» for iPhone og Android. 9:00 10:00 11:00 man 4. mars tir 5. mars Morgenkaffe: Egypt Foredrag: Widney Brown: Ytringsfriheten 12:00 13:00 14:00 15:00 16:00 Morgenkaffe: ­Zimbabwe Debatt: Kvinner, kvoter og konvensjon Samtale: ­Fotballspiller, religiøs og homo 19:00 20:00 21:00 Kultur: Juss-Jazz Debatt: ­ Ungdom, makt og ­medvirkning Film: Call me Kuchu Film: Pray the devil back to hell Offisiell åpning Ytringsfrihetsdebatt Jusstudentenes menneske­ rettighetspris Morgenkaffe: Kina tor 7. mars Morgenkaffe: Russland fre 8. mars Morgenkaffe: Ungarn Seminar: ­Ytringsfrihet Debatt: Romfolk i Norge Film: Our School Foredrag: Zweifel 17:00 18:00 ons 6. mars Debatt: Bør fanger få ­beholde sin stemme? Samtale: Journalister i Midtøsten Debatt: Foreldre, barn og sosiale medier Fritt fram: Åpen talerstol Film: Reportereo Forfatterkveld Quiz og fest 22:00 23 program Menneskerettighetsuka Hele uka: mandag 4. mars Lydinstallasjon: Forbudte bøker 09:00 Det skrevne ord oppleves ofte som farlig. Vi har samlet noen omstridte tekster og laget en lydinstallasjon som skal spilles på Domus Nova. Du vil høre alt fra «Little Red Schoolbook» som er grunnlaget for Handyside-saken i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, til Hitlers «Min kamp» og Pussy Riots forsvarstale. Hør! Utstilling med Forouzan Jamshidnejad Forouzan Jamshidnejad er journalist og kunstner. Hun kom til Norge etter at hun måtte flykte fra Iran på grunn av en dokumentarfilm laget for BBC Persian. Bildene reflekterer hennes fortid i Iran og tilværelsen på asylmotak i Norge. 24 Egypt Internasjonal morgenkaffe: Spis frokost med oss og lytt til en samtale om ytringfrihetssituasjonen i Egypt. Deltakere: Maikel Nabil (egyptisk blogger) og Ina Tin (Amnesty International Norge) 10:00 heten Foredrag: Widney Brown: Ytringsfri- Widney Brown er jurist og jobber på Amnesty Internationals Londonkontor. 13:00 ­konvensjon Debatt: Kvinner, kvoter og Hvor langt er vi kommet med kvinners politiske deltagelse i dag? Kvinners politiske deltagelse er langt lavere enn menns, til tross for formell stemmerett. Vi ønsker å grave dypere i denne problematikken og se på kvinners politiske deltagelse fra et juridisk og statsvitenskapelig perspektiv. Deltakere: Helga Hernes (PRIO), Anne Hellum(UiO), Elisabeth Rogg (UiO) 15:00 Film: Pray the devil back to hell De liberiske kvinnene er lei endeløs borgerkrig og nød. Vi møter Leymah Gbowee, senere Nobels Fredsprisvinner, og hennes kvinnelige fredsaktivister som sammen tvang frem en fredsavtale i hjemlandet. En inspirerende historie om den makten til forandring som ligger i hver av oss. legge til rette for at alle faktisk kan komme til ordet. Vi ønsker å utforske hvorvidt en sterkere stemme for svake og utsatte grupper forutsetter større begrensning på hva som kan ytres i det offentlige rom. Deltakere: John Wessel-Aas (advokat), Morten Kinander (Civita) og Arne Jensen (Redaktørforeningen) 20:00 Prisutdeling: Jusstudentenes menneskerettighetspris Ved John-Peder Egenæs, leder ­Amnesty International Norge. Jusstudentenes menneskerettighetspris deles i år ut for fjerde gang. Formålet med prisen er både å hedre noen som har gjort en god innsats for menneskerettighetene og å stimulere studenter til å engasjere seg i menneskerettighetsarbeid. 18:15 20:30 18:00 Offisiell åpning av MRU13 Debatt: Hvorfor snakker vi fortsatt om ytringsfrihet i dag? Arrangementet vil ta for seg to perspektiver av ytringsfriheten: På den ene siden om alle ytringer bør være lov og da hvordan ytringsfriheten skal veies opp mot andre verdier i samfunnet. Og på den andre siden hvor langt statens ansvar går for å Kultur: Juss-Jazz Kom på en avslappende jazzkonsert. program 4. – 8. mars 2013 tirsdag 5. mars 09:00 Zimbabwe Internasjonal morgenkaffe: Spis frokost med oss og lytt til en samtale om ytringfrihetssituasjonen i Zimbabwe. Deltakere: Anne Hellum (Professor ved UiO) og Erik Schreiner Evans (Tidligere leder av SAIH) 12:00 homo Samtale: Fotballspiller, religiøs og Hvordan er det å være homofil i ulike miljøer i Norge i dag? Mange homofile og lesbiske opplever fortsatt at det er vanskelig å stå frem, og i enkelte miljøer kan det være vanskeligere enn i andre. «Homo» et vanlig skjellsord i skolen og idretten, og under fjorårets Skeive Dager-parade ble en homofil muslim slått ned. Bli med på en samtale med mennesker som har stått frem i ulike miljøer, og folk som jobber med å endre holdninger i disse miljøene. Deltakere: Kaltham Lie (Skeiv Verden), Gaute Brækken (Norges kristelige studentforbund), m.fl. 14:00 Film: Call me Kuchu I Uganda truer en ny lov å gjøre homoseksualitet straffbart med døden. David Kato – Ugandas første åpent homofile mann – og hans kampfeller jobber mot klokken for å beseire lovgivningen samtidig som de må bekjempe forfølgelse i sitt daglige liv. Men ingen er forberedt på det brutale drapet som rister deres bevegelse til kjernen og sender sjokkbølger over hele verden. 18:00 stemme? Debatt: Bør fanger få beholde sin I 2005 kom den europeiske menneskerettsdomstolen i saken «Hirst v. UK» til at Storbritannias totalforbud mot å gi fanger mulighet til å stemme ved valg ikke var i samsvar med menneskerettighetene. Menneskerettighetsuka ønsker å diskutere fangers stemmerett, men også å se debatten i et større bilde. Hvor langt bør myndighetene strekke seg for at fanger skal få beholde sin stemme i samfunnet? Deltakere: Jo Stigen (UiO), Per Magnus Finnanger Sandsmark (Venstre), Medarbeider i Juss-buss m.fl 20:00 Fritt fram: Åpen talerstol Reell ytringsfrihet forutsetter at det finnes fora der det er lav terskel for å ytre seg. Arrangementet «Fritt fram» spiller på nettopp dette, ved å skape en kveld der hvem som helst kan formidle det de måtte ha på hjertet. Komiker Sigrid Bonde Tusvik er først ute, og så er scenen fri. onsdag 6. mars 09:00 Kina Internasjonal morgenkaffe: Spis frokost med oss og lytt til en samtale om ytringfrihetssituasjonen i Kina. Deltakere: Gerald Folkvord (Amnesty) og Øystein Alme (Voice of Tibet) 10:00 Seminar: ­Ytringsfrihet 12:00 Debatt: Ungdom, makt og Pensumrelevant seminar ved advokat Vidar Strømme fra advokat­ firmaet Schjødt. ­medvirkning Barn og unge utgjør 22% av landets befolkning, og teller over en million mennesker. De er eksperter på sine egne liv, og de eneste som kan si noe om hvordan det er å være barn og ungdom i dag. Likevel har ikke denne befolkningsgruppen stemmerett, er ikke valgbare og er i liten grad organisert i interesseorgansiasjoner, tilsvarende voksenlivets arbeidstakerorganisasjoner. Tilrettelegges barn og unges deltakelse i samfunnet godt nok? Deltakere: Kirsten Sandberg (Jusprofessor), Martin Østerdal (Generalsekretær i LNU), Andrea Sjøvoll (Leder i PRESS), Live Kaldestad (Redaktør i Supernytt) 16:00 Foredrag: Zweifel På Læringssenteret henger et fotografi av DDRs hovedkvarter «Palaise der Republik» der den norske kunstneren Lars Ramberg har montert ordet «Zweifel» (tvil) i store neonbokstaver. Lars Ramberg vil presentere noen av sine prosjekter, hvor mange har vært så kontroversielle at oppdragsgiveren langt ut i prosjektet har trukket seg. Deltaker: Lars Ramberg (kunstner) 25 program 18:00 Menneskerettighetsuka Samtale: Journalist i Midtøsten Erfaringer og utfordringer. Møt journalister som har jobbet i Midtøsten og som deler sine erfaringer. 20:00 Film: Reportereo Hvordan er livet som undersøkende journalist når ­arbeidsplassen din består av voldelige narkoligaer, lovløshet og korrupt politi? Den lille ukeavisen Semanario Zeta har tross trusler og tap ikke latt seg true til stillhet. Vi ­følger den garvede reporteren Sergio Haro og hans kollegaer i kampen om den sanne historien. Vises i samarbeid med SAIH. torsdag 7. mars 09:00 Russland Internasjonal morgenkaffe: Spis frokost med oss og lytt til en samtale om ytringfrihetssituasjonen i Russland. Deltakere: Patricia Katee (Amnesty) og Ane Tusvik Bonde (Human Rights House Foundation) 26 12:00 Debatt: Romfolk i Norge. Hvem skal tale deres sak? 18:00 Å benytte seg av ytringsfriheten krever ressurser. Det tilreisende romfolket i Oslo kan ofte hverken norsk eller engelsk, og er derfor avhengig av at noen andre vil tale deres sak. I fjorårets debatt var fokuset forsøpling og provisoriske toaletter. Den utbredte fattigdommen og de mange menneskerettighetsbruddene skapte ikke like store overskrifter. Hva er det med deres situasjon som provoserer så mange nordmenn? Og hvordan kan denne bedres på kort og lang sikt? Deltakere: Bjønnulv Evenrud (leder i Folk er Folk), Jon Wessel-Aas (advokat), Ada Engebrigtsen (forsker NOVA) Solfrid Molland (musiker), Ivar Johansen (SV) Er du et barnehagebarn i 2013 er det stor sannsynlighet for at en vil kunne finne bilder og informasjon om deg på nett. Søte, harmløse familiebilder? Eller sensitive personopplysninger som vil kunne skape ubehag og problemer noen år frem i tid? Er det å dele bilder av barn uten deres samtykke «barnas beste»? Når foreldrene sitter på samtykke­ kompetansen, blir da barnas meninger hørt? Deltakere: Cecilie Rønnevik (Datatilsynet), Olav Torvund (Personvernnemnda og advokat), Sara Eline Grønvold (jurist) m.fl. 14:00 Film: Our School, Filmen følger tre rombarn som deltar i et integreringsprosjekt ved de etnisk segregerte rumenske skolene. Full av lærelyst drar Alin, Benjamin og Dana til byen og gleder seg til nye venner og nye utfordringer. Dette er en engasjerende dokumentar om fordommer, skuffelse, humor og håp. medier Debatt: Foreldre, barn og sosiale 20:00 Forfatterkveld med Soudabeh Alishahi og Aziz Sangtarash I BokCafeen gir vi ordet til forfatterne Soudabeh Alishahi og Aziz Sangtarash som flyktet fra sensurpoliti og vilkårlig fengsling i Iran. De vil lese opp sine tekster og fortelle historiene bak: historier om kunst og litteratur, frykt og sensur. BokCafeen og Menneskerettighetsuka presenterer en sterk kveld med mennesker som har måttet kjempe for å få sin stemme hørt. fredag 8. mars 09:00 Ungarn Internasjonal morgenkaffe: Spis frokost med oss og lytt til en samtale om ytringfrihetssituasjonen i Ungarn. Deltakere: Gunnar Ekeløve-Slyngdal (Helsingforskomiteen) og Tamás Vörös (den ungarske ambassade) 20:00 Quiz og fest For å feire nok en vellykket Menneskerettighetsuke inviterer vi alle til en morsom og uvanlig quiz, etterfulgt av fest på Betong med Spoon Train DJs. Få med deg vennene dine, meld på et lag, og bli med i kampen om heder og ære! Quiz Bang (Paul Beaumont, Jim Swann, Ed Raison) Spoon Train DJs (Endre Thesen Harnes og Ask Fredrik Berg) program annonse 4. – 8. mars 2013 Prøv Ny Tid i 5 uker: Kun Aktuelt Politikk NGOene Bok & Film Norge & Verden kr 99,- Musikk Globalt perspektiv Miljø Norges globale ukemagasin: Gjør Norge mer mangfoldig. - hver fredag For å bestille, fyll ut kupongen nedenfor. Adressaten betaler for sending i Norge Navn: WWW.NYTID.NO Gate/vei: Telefon: Postnummer/Poststed: E-post: NORGES GLOBALE UKEMAGASIN SMS: Send NT til 2007 Epost: abo@nytid.no Tlf: 22 40 18 80 eller se nytid.no for andre tilbud. Distribueres av Posten Norge Ny Tid og Orientering Svarsending 3051 0092 Oslo 27 kunst Menneskerettighetsuka Prisen for en ytring Ytringsfriheten vant over Louis Vuitton, men det var en lang vei å gå for kunstneren Nadia Plesner. Marie Heggland, redaksjonen – Jeg skal utvide, forteller Nadia Plesner. – Snart får jeg seks ansatte som deler mine visjoner, som skal jobbe sammen med meg. Det er blitt for mye å gjøre til at jeg kan klare arbeidsmengden alene. Vi har satt i gang en ny kampanje der vi skal drive humanitær hjelp, som å skaffe sykehusutstyr og skoleutstyr til utviklingsland. 28 Det som tidligere het «Nadia Plesner Foundation» endrer nå navn til «Simple Living komitéen». Trafikkulykken Men livet har ikke alltid vært slik for Nadia. Under et studieopphold i Nederland var hun i januar 2007 involvert i en trafikkulykke og ble sengeliggende i flere måneder. – Jeg var helt ødelagt, uten muligheter til å bevege meg, og med konstant hodepine. Både skole og fritid var ikke-eksisterende. Men det var også i denne mørke perioden at Nadia fant sin identitet som kunstner. – Når man opplever noe så voldsomt som en trafikkulykke, gir det mennesker perspektiv på livet. Jeg var ikke et unntak. Det ble veldig tyde- Provokatør: Kunstneren Nadia Plesner. kunst 4. – 8. mars 2013 «Denne kampen handler om kunsten generelt, og var dermed en seier for flere enn bare meg selv.» Nadia Plesner, kunstner lig hvilken vei jeg ønsket å velge. Jeg måtte gjøre noe meningsfullt. Saksøkt av Louis Vuitton Tegningen «Simple Living» viser en darfursk gutt bærende på en chihuahua og med en designerveske hengende fra den ene armen. Den portretterer absurditeten i kontrasten mellom luksus og sult og medias evne til å gi enkelte saker uberettiget oppmerksomhet på bekostning av viktigere saker. Men tegningen skulle vise seg å bli problematisk. Designervesken ga assossiasjoner til en kjent Louis Vuittonveske, og Nadia ble saksøkt hele to ganger av motegiganten. Første gang for å trykke tegningen på t-skjorter solgt til inntekt for sultofre i Darfur, andre gang for å innlemme tegningen i et større samfunnskritisk oljemaleri ved navnet «Darfurnica». – Ved første søksmål var jeg ganske redd. De var truende angående karrieren min, og det var snakk om å betale flere hundre tusen kroner i uken dersom jeg ikke ville trekke tilbake tegningen. For en kunststudent med dårlig økonomi var det en ganske skremmende opplevelse. Selv om dette prosjektet betydde alt for henne, valgte hun å trekke seg. Hun sluttet å selge t-skjortene og begynte heller på et oljemaleri. Men det hjalp lite. – Da Louis Vuitton saksøkte meg for andre gang ble redselen byttet ut med sinne. Jeg ringte pressen umiddelbart og skaffet meg en god advokat. ­Denne gangen hadde jeg ikke tenkt til å gi meg. Simple Living: Nadia Plesner ønsket å sette søkelys på medias skeive perspektiv. 29 kunst Menneskerettighetsuka «Da Louis Vuitton saksøkte meg andre gang ble redselen byttet ut med sinne.» Nadia Plesner, kunstner Og godt var det. Nadias historie fikk stor oppmerksomhet, og hun ble støttet av kunstnere fra hele verden. – Det var fint å vite at jeg ikke var alene, sier hun. Jeg er en kunstner fra Danmark. Man skulle tro at jeg som dansk borger har frihet til å tegne hva jeg vil uten frykt for å bli sensurert. I motsetning til den første gangen kom Nadia seirende ut av søksmålet – hennes ytringsfrihet hadde vunnet frem. En seier for flere Fri Pussy Riot: Nadia Plesners støtteerklæring til den russiske aksjonistgruppa Pussy Riot. illustrasjon: Lars Hemmingby 30 – Denne kampen føles større enn meg og mitt. Den handler om kunsten ­generelt, og var dermed en seier for flere enn bare meg selv. Vi hører stadig om kunstnere som forsøkes sensurert – ikke bare av store merkevarehus som Louis Vuitton. Selv om min kamp var liten i det store bildet, er det vel så viktig å ta de små kampene som de store. Kunstnere må få lov til å ha referanser til kjente merkevarer i kunsten sin – noe annet ville vært en form for sensur som ikke kan godtas i dagens samfunn. Nadia ønsker at kunsten hennes skal gjøre en forskjell og er opptatt av samfunnets urettferdighet. En sak som har fanget hennes oppmerksomhet er historien til Pussy Riot, det fengslede feministiske punk/rock-bandet fra ­Moskva . Hun har laget en ny versjon av tegningen «Simple Living» for å støtte deres kamp for frihet. – Alt som kan skape debatt og oppmerksomhet rundt saken er viktig. Hvis jeg kan bidra, gjør jeg gjerne det – det er viktig å støtte hverandre i kampen for ytringsfrihet. Fri Pussy Riot! Les mer om Nadia Plesner og hennes arbeid på: http://www.nadiaplesner.com/ Ytringsfrihet i ­Russland torsdag klokken 09:00 dikt 4. – 8. mars 2013 Kor e alle ­heltar hen? Maria Kalstø, redaksjonen Eg vil ha ein helt som kan inspirere meg! Ein som fortener å bli tapetsert over Spice Girls Heime på barnerommet Ein som kan vise meg at det er bra å bry seg, og at det nytter. Når ein blir eldre treng me slike heltar så mykje meir. Våre analyserande hjernar blir ikkje så lett engasjerte. Eg hugsar godt den norsktimen me las Arnulf Øverlands «Du må ikkje sove» Det er eit av få dikt eg kan; «Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og si: Det er sørgelig, stakkars dem! Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer dig selv!» Det traff rett i mitt vesle «Redd Barna»-hjarte, og eg fekk nytt mot til å drive vaffelkiosk i nabolaget. 143 kroner tent inn, og eg fekk bilete i avisa med diplom. Diktet liker eg ennå, men det trengs meir for å få fram engasjementet i dag. Studiar om bistandshistorie, etnosentrisme og imperialisme kan gjere einkvar skeptisk til å engasjere seg. «Skapar me ikkje fleire problem enn me løysar? Trør me på andre med våre gode formål?» Midt oppi tvilen var i alle fall noko sikkert; Engasjement i eige samfunn er i alle høve bra. Mine kunnskapar og kjennskap til Noreg gjev meg eit sjeldan godt utgangspunkt for å kjempe mot uretten her. Eg kjenner samfunnet, eg har ei stemme, og eg har ytringsfridom. Då er det bare viljen det står på. Dette har óg andre forstått. Og det i mykje større grad enn meg. Arnulf Øverland måtte sitte i konsentrasjonsleir for meiningane sine. Men kva heltar har me i dag? Kven bruker ytringsfridomen til å kjempe mot urett i det norske samfunnet i dag? Bjønnulv Evenrud har tatt oppfordringa til Øverland på strak arm. Han er blitt helten for meg, med Jan Eggums ord: ein av dei som ska redde verden no Bjønnulv har satt sin eigen jobb til side for å hjelpe romfolket. Ein vanleg medborgar som oss andre, som ikkje tåler uretten som romfolket opplever kvar dag. Kor brukar du stemma di? Kva nyttar du ytringsfridommen til? Kom på MRU, og bli inspirert av heltar som talar andres sak! Debatt om romfolk i Norge torsdag klokken 12:00 31 fribyforfattere Menneskerettighetsuka Fra fengsel i Iran til fribyen Oslo – Jeg kunne ikke oppholde meg i Iran lenger. Jeg er kvinne og forfatter – en upopulær kombinasjon blant styresmaktene. Marie Heggland, redaksjonen Soudabeh Alishahi og hennes mann, Aziz, er forfattere, og kom til Norge på begynnelsen av 2000-tallet. Soudabeh og den da 16 år gamle datteren flyktet først, før Aziz kom etter. De flyktet fra en hverdag fylt av fengsling, vold og utrygghet. – Rett før jeg kom til Norge satt jeg i fengsel i flere uker uten at noen i familien min visste hvor jeg var. Det var 32 vanskelige tider. Vi ville jo bare skrive. Det iranske ekteparet har invitert oss hjem til seg i Nydalen i Oslo en lørdag formiddag. Det serveres kaffe og kaker og deres yngste datter viser stolt frem klassebildet sitt. Nervøsiteten jeg hadde i forkant av besøket forsvinner med gjestfriheten. – Det er koselig i Norge, smiler Aziz. Vi trives veldig godt her. Norge kan tilby dem et fristed – til å skrive det de vil, mene det de vil og si det de vil. Ulovlige forfattermøter – I Iran måtte vi møtes i uformelle og ulovlige forfattergrupper. Ved hvert møte dukket iransk politi eller militære opp og arresterte og bortførte deler av gruppen. Det finnes ikke noen forfatterforening slik som her til lands; ingen felles plattform. Skriver du om noe an- net enn det de iranske myndighetene ønsker, får du ikke utgitt noe. Og det blir bare verre. Aziz nikker anerkjennende. – Folk er under mye press. Unge mennesker deltar i verdenssamfunnet; de vet hva som er der ute gjennom blant annet internett. De skjønner at situasjonen i Iran er uholdbar. Men det er farlig å si hva man mener høyt dersom det ikke samsvarer med myndighetenes islamske tankegang. Soudabeh forteller at nærmere 80 journalister, forfattere og aktivister har blitt drept i Iran i løpet av en treårsperiode. En situasjon man også kjenner igjen fra andre land. – Det er derfor ordninger som fribyer er så viktig, sier hun. Automatisk asyl for forfattere I Norge finnes det for tiden 11 fribyer og ordningen administreres av Norsk PEN med økonomisk tilskudd fra Utenriksdepartementet. Forfattere fra ulike deler av verden får mulighet til å komme til Norge for å skrive uten frykt for egen sikkerhet. Det særegne med den norske ordningen er at forfatterne automatisk får asyl og ikke bare opphold i en periode. – Det er ikke tilfellet andre steder og er utrolig flott, smiler de begge. For mer informasjon om Norsk PEN og deres arbeid, besøk: http://www.norskpen.no/ Møt Soudabeh og Aziz i Bokcafeen torsdag klokken 20:00 4. – 8. mars 2013 fribyforfattere «Ved hvert møte dukket iransk politi eller militære opp og arresterte og bortførte deler av forfattergruppen.» Soudabeh Alishahi, iransk forfatter i eksil Fribyforfattere: Soudabeh Alishahi og Aziz Sangtarash hjemme i stua i Nydalen. 33 elektroniske valg Illustrasjon: Anne Vollaug 34 Menneskerettighetsuka elektroniske valg 4. – 8. mars 2013 Valget om valget I framtidas stortingsvalg av­ gir du stemme via internett. Men går økt tilgjengelighet på bekostning av prinsippet om hemmelig valg? Mina Hennum Mohseni, redaksjonen Elektroniske valg kan gjennomføres på flere måter, men felles for dem er at de er raskere, kostnadsbesparende, bedre tilrettelagt for funksjonshemmede og er mer tilgjengelige; noe som kan føre til økt valgdeltakelse. Men det er også knyttet en del utfordringer til elektroniske valg. Strider det mot prinsippet om hemmelig valg? Og er den tekniske sikkerheten god nok? Teknologiske urner I 2003 ble det for første gang gjennomført elektroniske valg i Norge; da på «valgomater» eller elektroniske valgurner i valglokalet. Ved kommune- styre- og fylkestingsvalget i 2011 ble det igjen gjort et forsøk med e-valg i ti kommuner, men denne gangen over internett, slik at folk kunne sitte hjemme i sin egen stue og stemme. Gode erfaringer med dette har ført til at regjeringen ønsker å ta i bruk e-valg ved Stortingsvalget i år. Denne gangen er tolv kommuner invitert til å delta i forsøksordningen. En av dem som har uttalt seg svært positivt om elektroniske valg er Sverre Fuglerud, interessepolitisk rådgiver i Blindeforbundet. – I en stor undersøkelse utført av Kommunaldepartementet sier en av tre sterkt synshemmede at de ikke får stemt hemmelig, men ved e-valg får også de muligheten til å gjøre dette Dette kommer av at mange svaksynte trenger hjelp inne i avlukket for å finne riktig stemmeseddel. Fuglerud understreker at det er stemmegivning over internett som er best for blinde og svaksynte, ikke valgomater i valglokalet. Dette fordi blinde og svaksynte må ha utstyr som de kjenner og det er ikke mulig å ha utstyr tilpasset enhver inne i stemmelokalet. Stemmegivning via internett gir også økt tilgjengelighet, fordi det for mange kan være vanskelig å komme seg til valglokalet, blant dem svaksynte. Kritisk til manglende kontroll En av de mer kritiske røstene i e-valgdebatten er Frank Aarebrot, valgforsker og professor ved universitetet i Bergen. – Jeg har ikke noe imot e-valg i seg selv. Det kan ha mange fordeler, sier Aarebrot. – Det er organiseringen som er problematisk; når folk sitter hjemme og stemmer fra sin egen PC, gjennomføres valgene i ukontrollerte omgivelser. Vi må gjerne ha elektroniske valg, men da må det foregå i kontrollerte omgivelser. Når valget tas ut av valglokalet er faren for press mye større. Noen kan sitte ved siden av deg og fortelle deg hva du skal stemme. – Hemmelige valg betyr retten til å kunne lyve om hva du har valgt, og det er de kontrollerte omgivelsene som sikrer at valg foregår hemmelig. Kan stemme fra sofaen Men her er Fuglerud og mange med ham uenige; – Det er helt motsatt av hva mange tror. Faren for å bli presset til å stemme på noe er mindre enn ellers ved e-valg. Når man stemmer via nett kan man gå inn og endre stemmen på egenhånd etterpå, dersom man skulle føle seg presset til å stemme på noe. Men det forutsetter at alle velgere vet om disse mulighetene. – Det er de som er utsatt for press som har minst informasjon, sier Aarebrot. Fuglerud mener på sin side at e-valg kan gjøre at folk blir mer deltagende, særlig ungdom. – Problemet er ikke at ungdom blir presset til å stemme på noe de ikke ønsker, men at de ikke stemmer i det hele tatt – kanskje blir terskelen lavere dersom de kan stemme via nett? 35 pressefrihet Menneskerettighetsuka We just want to be heard Iran has been described by press freedom organiza­ tions as the biggest journal­ ist prison in the world after China. Being a journalist in Iran remains a dangerous calling. Forouzan Jamshidnejad, freelance journalist in Norway and artist In wake of the disputed 2009 presidential election in Iran millions of people took to the streets demanding a transparent result. The demonstrations were severely suppressed by the Iranian government. Since then the Iranian authorities have intensified their control over official media, and suppressed the bloggers and citizen journalists who used modern technology in form of websites, YouTube, Twitter and Facebook to express their views and report human rights violations. 36 Contact with some foreign media outlets has been criminalized, and more than a hundred newspapers and journals have been shut. Many journalists, bloggers and artists have been arrested or forced to flee the country in fear of their own safety. By suppressing the independent media, preventing a free flow of information and incarcerating over a hundred journalists after conducting unfair trials, the Iranian regime tries to stop the peoples’ path towards freedom and democracy. Citizen journalism Internet usage in Iran has grown rapidly in recent years, giving all citizens an opportunity to freely assess conflicting information. However, the government has responded by blocking access to websites critical of the government and Farsi media broadcasted from outside Iran. In the absence of free media organizations and newspapers, many citizen journalists have responded by sending news and videos to Farsi language media outside Iran. Some are profes- sional journalists who prefer to work anonymously to avoid official censure, while others are normal individuals who witness something they want to share with others. Their simple aim is to be heard and to show the Iranian government that their voices cannot be suppressed. «If I return to Iran I am convinced I would be seriously persecuted.» Journalism in secret During the elections I worked for the Opposition. After the poll I continued my work as a journalist, but for security reasons I was forced to use a pseudonym as I was working with independent media organizations such as Mardomak and BBC Persian. In January 2011 I was requested by a foreign documentary filmmaker to cooperate on a film project for BBC Persian. The film was about discrimination and suppression of women in Iran and I did several interviews, mainly with women, regarding the subject. In September 2011 several Iranian documentary filmmakers working with BBC Persian were arrested. I became terribly scared and left Tehran immediately, going into hiding in the south of the country. A few days after my escape, Iran security forces raided my Tehran apartment and confiscated several personal items including documents and video files related to the documentary. If I return to Iran I am convinced I would be seriously persecuted. The situation for Iranian dissident journalists is appalling, but I believe the dictator­ ship will come to an end and that the Iranian people shall be free. Utstilling av Forouzan ­Jamshidnejads malerier hele uka Domus Nova pressefrihet annonse 4. – 8. mars 2013 MUSIKKMAGASINET BOKMAGASINET 1 Lørdag 7. januar 2012 8 . JANUAR 2012 UKE KLASSEKAMPEN BILAG I KLASSEKAMPEN. 1 Får vi spandere 3 uker med gratis avis? Send abo 2225 til 1960 ILLUSTRASJON: M.M.MALVIN – MMMALVIN@ME.COM LØRDAG 7. / SØNDAG NYE VINDAR Jubileum: Lyrikkåret 2011 viser Bokmagaat poesien går nye sinet feirer 2012 1 veger: Heretter er det Lørdag 4. februar Dickens. 5 2012 UKE personleg. FØLJETONG SIDE 6 T 5 . FEBRUAR / SØNDAG SIDE 4–5 BOKMAGASINEESSAY LØRDAG 4. BOKMAGASINET BILAG TIL KLASSEK AMPEN, – MMMALVIN@ME.C MELDING SIDE – MMMALVIN@ME.COM Fredag 1. juni 2012. Nummer 124. Uke 22. Årgang 44. Løssalg: 20 kroner Det blir teke for gitt at det er naturleg for kvinner å vera ømhjarta inntil Solveig Aareskjold sjølvutsletting. SIDE 27 symjekurs er Det å melda ungen sin på for ei betre, ikkje det same som å tala . SIDE 2 Gudrun Kløve Juuhl ålmenn symjeopplæring Vil bore i nord – Intet område langs kysten sier skal være varig vernet, Arve leder i Fellesforbundet Bakke. Han krever at LO-kongressen skal presse på for Vesteroljeboring i Lofoten og SIDE 4 OG 5 ålen. BOKMAGASINET BILAG TIL KLASSEK AMPEN, lskapene NamSPLEISELAG: Forsvarsse for å mo og Kongsberg går sammen TS USA-VALGSPESIAL MUSIKKMAGASINE Thyvold er opptatt av det Hans-Olav ns nordmenns politiske i sin ferske bok om : sterke forhold til Bruce Springsteen BRUCE + NORGE = SANT I romanen «Du kan sove utfordrer Heidi Marie Kriznik Jeg synet på «de andre». – har kokt det ned til hverdagsman situasjoner og små ting opplever, sier hun. KULTUR, SIDE 16 OG 17 Foredrag i Nasjonalbiblioteket kl. 13–15 Ved Observatoriet – vitenskapshistorisk kollokvium: jakt og utforsking i tropiske Nordmenn på Sumatra i 1880-årene Hans Kamstrup på Sumatra Tirsdag 6. november – MMMALVIN@ME.C OM blåste en sterk vind av eventyrFor litt over hundre år siden kjent med de norske polfarernes lyst over Norge. Vi er vel kjent er historiene om nordmennene prestasjoner, men mindre ved Sara Østlund-Nilsson. som utforsket tropene. Foredrag ILLUSTRASJON: M.M.MALVIN Solli plass, 0255 Oslo Henrik Ibsens gate 110, ET MYLDER scus Mirceau Cartare av Romania vrimler referanser. Hvordan verden? oversette hans ESSAY SIDE 4–5 Biografi: Forsvar for fascinerande . Marta Steinsvik MELDING SIDE MUSIKKMAGASINET KLASSEKAMPEN BILAG MUSIKKMAGASINET I KLASSEKAMPEN. 5. NOVEMBER 2012 De små tingeneher» 3 Menneskerettighetsuka_2013_A5.indd 1 www.nb.no november 2012 21 FOTO: REUTERS,DYLAN E SUNDFØ 17. MUSIKKMAGASINET DESEMBER R I 2012 GRIEGHALLEN MILOUD GUIDERK LYTTEKU Mandag 17. desember 2012 NST 19 Streik skaper splid Rått parti SIDE 6 OG 7 Samfunnet må slutte å se på kunst som en forbruksvare. Det må slutte å se på kultur som en jobb. SIDE 12 OG 13 Adonis ASYLBARNA: Inga Marte Thorkildsen og SV klarte å presse Arbeiderpartiet til en oppmykning av asylpraksisen for barnefamilier. Likevel fortsetter usikkerheten for barna, sier kritikerne. SIDE 4 OG 5 LIVET, SIDE 24 OG 25 Gitarlegenden Ry Cooder om Republikanerne: KAIZERS-SKIVE REBEKKA KARIJORD STORSALG I USA SPRINGSTEEN I NORGE LINDSTRØM Islands sagatid GULLÆRA: Seinmiddelalde ei ren blir ofte omtalt som men nedgangstid på Island, Jacob historieprofessor Hans Orning viser at den var Islands gullalder. Da ble sagaene skrevet og fortellinmot gene om heltenes kamp jotner og troll bevart for ettertida. KRINGLA HEIMSINS, SIDE Lørdag 1. desember 2012 BOKMAGASINET BILAG TIL KLASSEKAMPEN, LØRDAG 1./SØNDAG 2. DESEMBER 1 2012 UKE 48 Venstresidas dagsavis LØYNDOMEN Naomi Wolf har skrive biografi over vaginaen: ei overstrøymande lovprising av kvinnekraft. ESSAY SIDE 4–5 FattigSverige: Vitnesbyrd fra Alakoski. ANMELDELSE SIDE 18–19 Lørdag 1. / Søndag 2. desember Tiden for vestlig eksport av demokrati og mennesker ettigheter er over. KRONIKK, SIDE 33 Bjørn Nistad «Viktig analyse av et ytterliggående ideologisk landskap.» – Simen Ekern, Dagbladet «I en ellers krass, polemisk og følelsesladd islamdebatt er det befriende med et så saklig og faktabasert bidrag.» – Hege Ulstein, Dagsavisen «Det var på høy tid at norske forskningsmiljøer gav seg i kast med tankegodset i Anders Behring Breiviks manifest … Bare det å lese så mange tekster skrevet ut fra et vitenskapelig ideal med tydelige kildehenvisninger og prøving av mulige innvendinger, også mot egne påstander, føles befriende i en debatt der generaliseringer og demoniseringer florerer. Iblant kan kjølige, vitenskapelige analyser generere varme.» – Knut Hoem, NRK Motgift. Norske akademikere tar for seg 20 av påstandene fra Anders Behring Breiviks terrormanifest. Akademisk respons på den nye høyreekstremismen. Sakprosa, 430 sider. Kr. 379,– 2012. Nummer 281. Uke 48. Årgang 44. Løssalg: 30 kroner A-avis Pupper vil nok brukes til å reklamere for alt fra bøker til bowlingha ller i lang tid framover. BERLINERBEAT, SIDE 24 Kjempet fram oppmykning Flytta heim for å berge ferja i USA. Norske sikre milliardkontrakter SIDE 6 OG 7 myndigheter støtter prosjektet. A-avis SV-statsråd Thorkildsen: FREDAG livet Kjemper for våpenavtale FOTO: SHORE FIRE MEDIA ILLUSTRASJON: M.M.MALVIN STILISTEN Ladd realisme: John Arne Sæterøy Godt fra Linda er med Jason-suksessen Boström1 januar 2012 Lørdag 14. Knausgård. norske tegneseriers 2 2012 UKE 8 ansikt utad. T 15 . JANUAR ANMELDELSE SIDE / SØNDAG 4–5 BOKMAGASINE ESSAY SIDE LØRDAG 14. PILL MUSIKKMAGASINET Erle Marie Sørheim Skattekutt er ikke lenger ei vinnersak for de borgerlige: Jubler for Palestina UTENRIKS, SIDE 20 OG 21 Hanne Kolstø lar ideene strømme Høyre pa glid om formuesskatten FOTO: CHRISTOPER OLSSØN Venstresidas dagsavis lobbyselskap i USA: Norsk våpenindustris nye PEN KLASSEKAM ANDSNE S HVITMAL TI GJERDE KLASSEKAMPEN BILAG SUSANN KLASSEKAMPEN. Kreativ karma på MUSIKKMAGASINET BILAG I KLASSEK AMPEN. 14. BIG BOI KATY B REIERSRUD JANUAR 2013 OG SCHUBERT SOLANGE WIMP-MØTE PÅ BYLARM ANGEL HAZE RIKINGER: Høyre-nestleder Jan Tore Sanner vil ikke lenger love at en borgerlig regjering skal fjerne formuesskatten. Skatteløftet har skapt rabalder, etter at det kom fram at det vil gjøre norske milliardærer til nullskattyte re. SIDE 6 OG 7 Sigmund Falch Ingen fridde i Jølster «Faren med Sigmunds bøker er at man blir avhengig. Er ikke menneske om morran før jeg har lest en 7-8 sider.» Far ville ha revansje yatzy, men i På tredje Einar nekta. timen. Kr 249,- Linn Skåber «Å lese Sigmunds bøker er som å spise snitter. Man får liksom aldri nok.» Steinar Sagen 8 OG 9 www.klassekampen.no SAGET A-avis 44. Løssalg: 20 kroner KLASSEKAM BILAG PEN I KLASSEK De synlige FOTO: AFP PHOTO/JOEL Nummer 258. Uke 45. Årgang avgjøre valget. SIDE 10 OG 11 flørting Nakenmoro og uskyldig konsemed bad boys kan gi uante Julie Nordby Egeland kvenser. SIDE 7 MUSIKKMAGASINET BOKMAGASINET BOKMAGASINET: Naomi Wolf. KLASSEKAMPEN Mandag 5. november 2012. Mørke toner Mandag 26. CANADA: Rammes av studentopprør. SIDE 14 OG 15 USA: Hjemmesitterne kan 23 Vanskelig kjærli ghet: Rihanna og Chris Brown MARTINEZ Stopper automatisk. 9 ILLUSTRASJON: M.M.MALVIN – MMMALVIN@ME.COM 1 REUTERS/NTB SCANPIX Lørdag 11. februar 2012 LØRDAG 11. / SØNDAG FOTO: MARKO DJURICA, D ESSAY OG MINNEOR6 BOKMAGASINET BILAG TIL KLASSEKAMPEN, www.schibstedbok.no kken Stig Sæterba skal vi om hvordan forstå sorg. SIDE 4–5 SIDE 6 BOKMAGASIN ET ANMELDELSE 12 . FEBRUAR 2012 UKE KLASSEKAMPEN FOTO: LINDA BOURNANE ENGELBERTH M.M.MALVIN ILLUSTRASJON: FRAVÆRET Lysande: Debutant Aina Villanger. Mandag 22. oktober 2012 AMPEN. 26. EMI-SALGET TAME IMPALA NOVEMBER 2012 MUSIK KMAGA LARS LILLO OM SINET NEIL YOUNG SKY FERREIRA PSYCHEDELIC OM PEN KLASSEKAM MUSIKKMAGASINET 22. OKTOBER 2012 Ida Jenshus (25), dobbel Spellemannvinn er FOTO: NILS KRISTIAN TH. EIKELAND BOKMAGASIN ET BILAG TIL KLASSEKAMPEN, KLASSEKAMPEN Din mann PUNK I OSLO M.I.A. Imponerende bok Leonard Cohens om myteomspunne liv & K’NAAN A$AP ROCKY NORSK KULTURKAMP BEADY BELLE BROADC AST 18.02.2013 15:42:53 37 kultur Menneskerettighetsuka Ytrings­ aktører «Vi lever i en urettferdig verden, og mange av problemene blir ikke belyst.» Matias Hamre Sveen/Taz, rapper Matias og Deeyah har valgt å uttrykke seg gjennom henholdsvis musikk og film – kreative ytringsformer som de mener passer best for det de vil formidle. Mina Hennum Mohseni, redaksjonen 2) Hvordan bruker du din stemme - hva er det du vil si? 1) Hvorfor har du valgt musikk og rap som din ytringsform? I hovedsak har jeg valgt dette som min ytringsform fordi jeg liker musikk og rap; jeg lager den musikken jeg selv liker, og jeg har alltid vært kreativ. Jeg har også selv hørt sanger som har engasjert meg, sanger som har tatt opp større temaer. Rap er veldig tekstbasert, det er så mange ord i hver sang, så man får sagt veldig mye. Musikk kan også treffe folk på andre måter enn for eksempel en artikkel kan, fordi det er mer knyttet til følelser. 38 Det varierer fra sang til sang hva jeg vil si. Men vi lever i en urettferdig verden og mange av problemene blir ikke belyst, de blir glemt eller overskygget. Jeg vil si at man må være obs på hva som foregår og at dersom du har kapasitet, så prøv å gjøre en forskjell. Det at verden er urettferdig er ikke tilfeldig. Det er grusomheter satt i system. Man må jobbe for å snu dette! Hvis man driver med rap og føler man vil si noe viktig om en sak, så må man prøve å gjøre politiske saker personlige, skape engasjement hos lytterne. Man må både gjøre det gjenkjennelig for folk og sette ting på spissen. Jeg ønsker å gi lytterne andre perspektiver enn de er vant med, både fra musikk og ellers. Jeg prøver å lage en motvekt til låter som sier «Jeg er kul, du er teit». Men jeg vil ikke bare klage på hvor fæl verden er, for selv om verden er kjip, så er det mulig med forandring! Det er viktig. Jeg er veldig inspirert av andre artister, så jeg ønsker selv å snakke til andre. 3) Føler du at du når frem til de du gjerne vil nå? Jeg vil nå så mange som mulig som gidder å høre på norsk rap. Foreløpig er musikk bare en hobby, så derfor når jeg ikke frem til veldig mange. Men jeg ønsker jo å nå flere. Hvis man vil slå gjennom må man virkelig satse og sånn livet mitt er nå, får det dessverre bare vært en hobby. Jeg kan ikke bare legge skyld på at musikken min ikke er mainstream og pop, for jeg kunne ha jobbet mer for å få spillejobber. kultur 4. – 8. mars 2013 «I believe that if we care and if we dare to, we can actually change the world.» Deeyah, har regissert og produsert dokumentarfilmen «Banaz», om den britisk-kurdiske kvinnen Banaz Mahmod som ble drept av sin familie. 1) Hvorfor har du valgt film som din ytringsform? In order to tell this story and to open up a broader dialogue around the issue of honour based violence and honour based oppression, I felt that film was the most relevant artistic language for me to use. I wanted to make a film that could help create a space for fearless, open and honest conversation. Through telling the story of one young woman, I wanted to help create a personal connection for people away from the distant numbers and statistics of violence. I wanted to create a piece of work that would help blur the lines of «us and them». Instead, I wanted to look at this young woman and thousands of others like her as our girls and to look at this issue as our problem and not something we can turn our back on or remain silent about. Most of all I wanted Banaz’s voice to finally be heard despite the fact that no one listened to her when she was alive. This film is my small and humble gesture of love and remembrance for Banaz. 2) Hvordan bruker du din stemme - hva er det du vil si? As an artist I use my voice through my art. All the work I do is centred on freedom of expression, non-violence and women’s rights. I use my voice to support and stand in solidarity with marginalized voices. I work to tell stories that are often ignored. I feel that if we create greater understanding of each other’s realities, we stand a better chance of working towards more effective solutions to our conflicts. I believe that if we care and if we dare to, we can actually change the world. I use my voice for love, equality and freedom. 3) Føler du at du når frem til de du gjerne vil nå? Beyond greater public awareness of this issue, I made this film first and foremost as an awareness and information tool especially for people on the front lines in a position to identify and help young people at risk of honour based violence, this means police, teachers, politicians, social services, doctors and nurses. I am very pleased to say that this film is being used as part of training for various police forces in England now. This is exactly what I hoped for. 39 uteliv Menneskerettighetsuka Kwiz Bang! Gutta i Kwiz Bang vil vise hvor morsomt menneske­ rettigheter kan være. Marie Heggland, redaksjonen Det er en vanlig onsdagskveld på utestedet Sawol på Grønland – bortsett fra at det ikke er det. I kveld er det nemlig duket for årets første Kwiz Bang Quiz, laget og utført av tre nokså livlige gutter fra England. Jeg har allerede hørt mye om gutta og arrangementet, og forventningene er høye idet jeg setter meg ned med en øl og gode venner. Når klokken slår åtte og quizen setter igang, glemmer jeg alt om tid og sted og bare ler. Edward Raison, Paul Beaumont og Jim Swann er ikke som vanlige quiz-ledere. Første spørsmål lyder slik: «If Jim doesn´t not smoke, is he keeping 40 his new years resolution by not quitting to not smoke?» Lista er satt og i de påfølgende timene følger en herlig miks av gode spørsmål, fysiske utfordringer, hukommelsestester og deltakelse fra salen. Her snakker vi oppgaver som inneholder smart-telefoner og nesetipper, snøballkasting med apemasker, tafsing på og løfting av Edward og kjente filmscener spilt av frivillige fra de ulike quiz-lagene. Humor-quiz Noen uker senere møter jeg alle tre på Oslo Mekaniske for å stille dem et par spørsmål om hvordan de kom på å lage et slikt genialt konsept og hva de får ut av det selv. – Vi var veldig ferdig med de såkalte kunnskapsquizene der alt handler om å vise frem én type intelligens. Det er mye morsommere å spille på flere strenger, og få frem folks kreative sider, sier Paul. – I tillegg foregår quizen vår på en- gelsk, forklarer Jim. På den måten kan flere delta, slik at språket ikke utelukker deltakelse. Alle tre er enige om at nordmenn har humor. Men tenker de på å tilpasse seg når de lager quiz? – Enkelte referanser fra britisk dagligliv må vi utelate, da det kun er morsomt for de som har kjennskap til det. Men den europeiske humoren er fundamentalt lik, og som oftest er den norske humoren nokså velutviklet i forhold til britisk, ler de. Noen av oppgavene i quizen krever deltakelse på scenen. På spørsmål om det er vanskelig å få publikum med på det, ser de på hverandre og smiler. – Etter et par øl er de fleste villige, sier Ed. Men folk er generelt med på ting. Kanskje er gutter mest ivrige. De får vist frem sin maskuline side. Jim legger til at de aldri setter i gang noe ekkelt eller ubehagelig. – Vi vil jo bare at folk skal ha det gøy! Quiz på fredag Før jeg forlater gutta lurer jeg på hva en deltaker kan forvente seg av fredagens quiz? – Vi skal lære folk at temaet menneskerettigheter kan være utrolig morsomt. Ta en diktator for eksempel – finnes det noe mer patetisk enn det? De er kanskje noe av det enkleste å latterliggjøre. Hvis du også elsker en god blanding av humor og intelligens, samtidig som du nyter en kald pils, ta turen til Chateau Neuf fredag 8. mars. Da fyres en ny quiz løs i regi av tre kompiser som tydelig digger hverandre, og digger quiz. Dersom du går glipp av det synes jeg rett og slett synd på deg. Seriøst. Quiz på Chateau Neuf fredag klokken 20:00 4. – 8. mars 2013 uteliv «Vi var veldig ferdig med de såkalte kunnskapsquizene der alt handler om å vise frem én type intelligens.» Paul Beumont, Kwiz Bang 41 takk til Menneskerettighetsuka Takk til: Melisa Fajkovic (omslag og foto) Siri Hardeland (foto) Anne Vollaug (illustrasjon) Håken Lid (uttegning) Redaksjon: Mina Hennum Mohseni (redaktør) Maria Kalstø Marie Heggland Anette Hind Annette Greve Agnes Harriet Lindberg 42 annonse takk til 4. – 8. mars 2013 Har du en drøm om karriere som dyktig forretningsadvokat? Hos oss har du alltid erfarne kolleger med deg. Camilla, corporate Håkon, arbeidsliv Eirik, fast eiendom Ane, offentlig rett 43 www.menneskerettighetsuka.no
