LITAUEN-NYTT
LIETUVOS NAUJIENOS
Kr 20
Nr. 2 - 1991
Organ for Foreningen Norge litauen
•
English
press
releases
Pp.12-15
Over 30
russiske
angrep mot
Litauen
Side 4
Litauens
historie
Side 5-8
Sovjets
Litauendeporta.
sJoner
1944-52
Side 16-18
Landsbergis I Vestfold
Vestfoldfestspillene
fikk
en regntung, men meget
verdig start da president
Landsbergis 22. juni åpnet
festspillene på Slottsfjellet i Tønsberg.
Fylket hadde ene og alene
sendt et jetfly til Nantes i
Frankrike for å hente
ham. Og knappe 12 timer
senere forlot presidenten
Norge i samme fly med
kurs for Tyskland!
Lederen
for Litauens informa-
sjonskontor Leon Bodd tok i mot
president Landsbergis med frue
da de ankom Torp flyplass utenfor Sandefjord.
Senere samme dag var de tilstede da Litauens Nasjonalfilharmoniske orkester og Kaunas
Stats kor med dirigent Juoazas
Domarkas sto for festspillenes
åpningskonsert
på Hjertnes i
Sandefjord.
Salen var nesten
fuIlsatt, og fikk meget god mottakelse. Tidligere statsminister
Jan P. Sy se var også tilstede under åpningen av festspillene der
nasjonalartisten Ciurlionis' symfoniske dikt "I skogen" fremført
av fiolinisten Vilhelmas Cepinskis som solist, dannet en verdig
åpning .
- Tiden inne for litauisk ledelse
Under
en konferanse
mellom
Landsbergis og Bodd samme
kveld sa Bodd at tiden nå er inne
Hvordan
.
nnge
til Litauen
Side 9
President Vytautas Landsbergis blir ønsket velkommen av lederen for Republikken Litauens informasjonskontor Leon Bodd.
for at en litauisk statsborger overtar
representasjonen i Norge. Bodd
har siden 17. september i fjor ledet informasjonskontoret.
Bakgrunnen var i grunnen tilfeldig .
Det var under et møte i Tallinn i
fjor vår han traff litaueren Emanuel Zignis som senere ble innvalgt i parlamentet hvor han ble
vagt til formann i utenrikskomiteen. Både under Zignis' og
president Landsbergis ' rådgiver
Ramunas Bogdanas' besøk i Norge
takket Bodd nei til oppgaven.
Mens Landsbergis var i Oslo i forbindelse med Hat-konferansen, ble
saken tatt opp igjen. Først da aksepterte Bodd oppgaven etter å ha
blitt forespurt av presidenten selv.
.}dvokat Leon Bodd har bidratt
sterkt til det meget gode politiske
forholdet Norge har etablert til
Litauen, og vil fortsette i stillingen
inntil videre.
Leon Bodd mener tiden er moden for
at en litauisk statsborger leder inforOslo.
masjonskontoret
i
LITAUEN-Nm - NR. 2 - 1991
JUSTINAS
MARCINKEVICIUS
(f. 1930):
Redaksjonelt
I mitt liv
I mitt liv
har jeg ikke forstått at treet skal tie,
at åkeren aldri skal si noe
med sin grønne og dype stemme.
J eg hører hvordan stenen roper kanskje den ble skjøvet bort ved porten,
jeg hører hvordan millioner gresstemmer
hvisker kjærlig på marken.
• • En kvinne ringte meg
forleden. Hun hadde vært i et
av de baltiske landene for første
alistiske sovjetrepublikken.
I mellomtiden får det heller ta
litt tid. Har disse litauerne
gang. Som journalist hadde
hun reist mye omkring i verden. Men dette var noe nytt.
vært okkupert av russerne i
50 år, så kan de vel holde ut i
fem år til. Sier Gro. Og så må
vi jo ikke glemme at vi aldri
har anerkjent Sovjets annektering av de baltiskerepublikkene. Meget matnyttig, spør
De meg.
• • Flyreisen hennes tok kort
tid. Fra Fornebu var det kun
en kort mellomlanding i Stockholm før man fortsatte til Tallinn. To-tre timer fra Oslo,
med andre ord .
Men det landet hun kom til
minnet min venninne om
Norge i etterkrigstiden.
ten av 1940-tallet.
Jeg kan ikke tro at det skal være mørkt,
at ingenting skal lyse ved synsranden,
og at ingen skal blåse liv
i de utbrente glør.
Vi lyser opp når vi synger
og når vi bøyer oss ned
til sprogets og hjemlandets sårende hender
og når vi ydmyke kysser dem.
Slut-
Det er rasjonering på matvarer, sko, klær, tobakk og
hva nå det måtte være.
• • Våre politiske organer er
flinke til å understreke at vårt
land må samkjøre sin utenrikspolitikk med de land som
det er naturlig å sammenligne
oss med.
Det virker som om det er
mindre betydning hvor mange millioner dollar de enkelte
baltiske landene taper for hvert
år de må fortsette å være
Jeg kan ikke forstå døden.
Jeg sier at døden er ubegripelig.
Nu og i all evighet
forstår jeg ikke døden.
okkupert av sitt naboland. Det
virker som om det bekymrer
vår Regjering mer at Litauen
først får betalt Sovjetunionen
for fabrikkene de så godhjertet skjenket den litauiske sosi-
Her: som en utlært lekse
tause bærer vi ut et menneske,
men det er som vi bærer ut en elv,
den flyter over breddene.
• • Men det er slett ikke vår
mening å henge noen ut. Vår
Regjering har gjort en god
innsats på mange plan. Bevilgninger er foretatt, og vår
forenings kontakt med Utenriksdepartementet er den god.
Men den kan bli bedre.
Det er ikke fordi vi er programforpliktet til å mene det
som vedtas i det litauiske parlamentet, men ærlig talt: Nå
går det for sakte! Siden fordømmingen av drapene ved
TV-tårnet i Vilnius den 13.
januar i år har svært lite skjedd
fra offisielt norsk hold. Det
er ikke tilstrekkelig å la Nordisk Råd være den utøvende
instans for norsk Li tauenpolitikk.
Og hvorfor skal Norge plutselig gjøre alle tre landene til
satsningsområde? Dette blir
for lite rasjonelt, Nordisk Råd!
-jsk
LITAUEN-NYTT,
POSTBOKS
8298
HAMMERSBORG,
0129 OSLO
ANSVARLIG
(Hentet fra diktsamlingen "Åkrene taler", Dreyers
Forlag 1984. Gjendiktet til norsk av Odd Abrahamsen i språklig samarbeide med Alma Loeeryte Dale.)
REDAKTØR:
JAN
S. KROGH
Abonnement: 1/1 år: kr. 100 sendes til Foreningen Norge
Litauen, Almeveien 22, 0855 Oslo (tlf. 02/23 1493). Vennligst bruk postgirokonto 0824.0921457.
2
LITAUEN-Nm - NR. 2- 1991
Formannens side
Ferge-trafikk mellom Norge, Sverige og Danmark og Klaipeda burde være
selvsagt i dag. - Utenriksdepartementet kunne hjelpe til med å legge forholdene til rette for norsk skipsfart og andre interessenter
ved å ta opp forholdene i
Klaipeda.
Representasjon
Vr HAR HATT EN voldsom
vekst i forbindelsene mellom Norge og Litauen i de
siste to år. Det har skjedd,
nær sagt, på tross av eksisterende vanskeligheter.
Kontaktene er ikke lenger
bare sporadiske.
I løpet av juni, juli og august vil omkring 400 litauere ha vært i Norge. Antallet nordmenn som besøker
Litauen, er mindre målbart.
Likevel er det et betydelig
antall som reiser, sammenliknet med i fjor.
Kommunikasjonene
En del litauere og nordmenn
har vært flere ganger i samarbeidslandet i løpet av de
siste ti måneder. Samarbeidet øker, arbeidsoppgavene blir flere. Det er oppstått
et sterkt behov for forenkling av kommunikasjonene.
Den usikre og langtekkelige postgangen er en kilde
til fortvilelse. Ventetiden i
telefonen er tidvis et problem. Det er altfor få lin-
En eller annen form for norsk
representasjon, "tilstedeværelse", presser seg frem. Foreningen registrerer behovet.
Styret er i ferd med å bli
overbelastet med oppgaver.
Det samme kan nok sies
om Litauens Informasjonskontor i Norge. Advokat
Leon Bodd er en ildsjel,
med behovet for styrking/
avlastning er nå til stede.
jer. Disse problemene er
til for å løses! Når jordstasjonen for telekommunikasjoner over satelitt er klar
til høsten, skulle i alle fall
telefonforbindelser kunne
fungere "normalt".
Under alle omstendigheter
må Norge få et eget informasjonskontor i Vilnius.
Mange av de forespørsler
og oppdrag foreningen får,
er av konsulær art. I den
grad vi makter det, vil selvfølgelig vår forening og en
rekke privatpersoner stille
opp. Det er bare ikke tilstrekkelig.
Vi trenger direkte flyforbindelse mellom Oslo og
Vilnius. Å måtte fly til
Moskva, Leningrad eller
Riga for å komme til Litauen gjør oss ganske oppgitte.
Havnen i Klaipeda må igjen
komme i full bruk. Det er
meningsløst å la den gode
havnen være dårlig utnyttet. Den bør utvides og
mulighetene for omfattende transitt-handel, både med
tog og landeveistafikk, er
så absolutt til stede. Herfra
når man raskere frem til
Hvite-Russland, Ukraina og
Øst-Polen.
3
Slik forholdene har utviklet seg, er det påtrengende
behov for fast, norsk representasjon i Litauen. Det
er ikke likegyldig for oss
hva slags status en norsk
representasjon vil få. Vi foretrekker en umiddelbar utveksling av ambassadører
mellom Norge og Litauen.
Når dette for tiden ikke lar
seg gjøre, bør man forsøke
å være litt oppfinnsomme.
Utvekslingene
Med fortsatt fredelig samkvem over østersjøen må
vi regne med at tusener av
nordmenn vil besøke de baltiske land sommeren 1992.
Utveksling av forskere, studenter og skoleungdom er i
gang - og øker. Representanter for en rekke forskjellige yrker og næringer har
allerede fått gode kontakter
i Litauen. Flere pilot-prosjekter søkes nå realisert. Det vil derfor være betimelig for egne og litauiske privatpersoner og institusjoner å få et norsk informasjonskontor.
Vår regjering må nå sørge
for at Norge harfast representasjon i Litauen.
LITA{ID;-NYTT
- NR.
2 - 1991
Sett
&
Over 30 sovjetiske angrep
mot litauiske toll kontorer
Hørt
Under et
angrep på
tollstasj onen
ved bygda
Salociai
skjøt
sovjetiske
soldater på
bilen til
Atomkraft-stopp
Ifølge en melding i avisen
"Respublika" er det i Moskva
vedtatt å ikke bygge den tredje reaktoren på Ignalina atomkraftverk, og heller ikke ta del
i byggingen av nye atomkraftverk i Litauen. Ifølge høytstående embetsmenn, meddeler
avisen, er ikke den politiske
situasjonen i republikken slik
at den sikrer muligheten for
en normal utvikling av atomkraftutbyggingen.
(IAN)
parlamentsmedlemmet
R. Rastauskiene og
skadet
henne.
Mange aviser
Selv om redaksjonene klager
over papirmangel, finner man
i dag et stort utvalg av aviser
i salg i hele Litauen. Alle de
elleve politiske partiene og
hundrevis av forskjellige organisasjoner i landet har sin
egen publikasjon. Ved kontoret for pressekontroll
er det
allerede registrert 374 aviser
og 142 magasiner. Til sammenligning ble det før perestroikaen utgitt 140 aviser og
32 magasiner. (IAN)
Sovjetiske spesialstyrker
var i mai m/med særlig aktive mot litauerne.
Kvelden 4. juni aksjonerte de mot det litauiske parlamentet.
De litauiske tollstasjonene er
Over 30 liigjen åpnet etter at russiske
tauiske tal/OMaN-styrkene
brente ned stasjoner er
over 30 av Litauens omkring
angrepet.
50 tollstasjoner. Også stasjo- Tol/tjenestemennene
nen ved Vilnius-flyplassen er
ble
avkledd
gjenåpnet. Nabolandene og de
og
sl/m.
tilgrensende sovjetrepublikkeStasjonsbygne har også tollstasjoner på
ningene ble
sine sider av grensen, men
brent ned.
disse er ikke angrepet av
OM ON -styrkene.
Børsen startet i Vilnius
Den litauiske børsen har startet opp i Vil ni us. Åpningen av
den er en viktig hendelse i
den økonomiske reformen i
republikken det første halvåret, sa lederen for stiftelseskomiteen, dr. oceon. Kiastutis Glaviatskas til Novosti.
Operasjonene børsen utfører
bidrar etter mitt syn til å blåse
liv i de gjensidige handelsesforbindelsene mellom Litauen og Sovjetunionen. På børsens åpningsdag ble det under
auksjonen tilbudt varer for
379 mill. rubler. Det var
dobbelt så mye som på
Moskva-børsens åpningsdag.
Landets største statlige bedrifter, private firma og aksjeselskaper står bak opprettelsen av Vilnius-børsen. (IAN)
Litauerne får nytt pass
Utarbeidingen av et nytt pass
til den litauiske republikkens
borgere blir snart avsluttet.
En del av befolkningen vil få
passene utstedt allerede i år.
Dette
meddeler
nestleder
Vytautas Sinkiavitsius i den
juridiske avdeingen i landets
øverste Råd i et intervju med
avisen "Lietuvos aidas". Sinkiavitsius sier at det nye passet
blir gyldig både i og utenfor
landet. Et stort antall sider vil
bli avsatt til visumstempler.
Nasjonaliteten vil bli angitt i
den litauiske republikkens pass
bare i tilfelle skriftlig søknad
eller anmodning om det fra
innehaveren av passet, melder
"Interfaks"
. (JAN)
Det katolske
akademiet tilbake
gresser i den daværende
hovedstaden Kaunas. 11957
En høymesse i Vilnius-katedralen 16. juni satte punktum
for arbeidet i kongressen for
Litauens katolske akademi.
Her har ikke bare lærde katolikker fra Litauen deltatt, men
også gjester fra Norge, Tyskland, Polen, Italia, USA og
Canada.
Etter et 52-årig avbrudd var
dette allerede den fjerde i
rekken i Litauen.
- Litauens katolske akademi
lyktes det å få til den første
kongressen i utlendighet
i
Roma. Senere ble det med tre
års mellomrom holdt kongresser i henholdsvis Chicago, New
York, Boston, Los Angeles
og andre steder. Akademiet
driver en aktiv vitenskapelig
virksomhet. Ved hjelp av akademiet er det utgitt titalls vitenskapelige arbeider. Det har
310 medlemmer i utlandet.
ble grunnlagt i 1922, sa lederen Antanas Liuima, professor ved et Roma-universitet.
- Før krigen innkalte akademiet i Litauen til bare tre kon-
4
Denne gangen ble det holdt
foredrag i katolisismen
og
filosofi, språkvitenskap, arkitektur, bikjemi, juss, psykologi, økonomi,
medisin og
samfunnsfag. (IAN)
LITAUEN-Nm
- NR. 2- 1991
Litauens historie
alder, 11. til 9. årtusen f. Kr. Mot slutten av det
tredje årtusen f. Kr. forflyttet indoeuropeere seg
til Litauen fra sør og vest og blandet seg med den
lokale befolkningen.
Litauen eller Lietuva som det litauiske navnet er,
ble i 1009 for første gang omtalt i den tyske krøniken Annales Quedlinburgenses.
Arkeologiske funn etter de første innbyggerne
- nomadiskejegere - stammer fra den eldre steinDette førte til at de baltiske
stammene ble større. De dyrket jorda og holdt tam-dyr.
Den litauiske nasjonen begynte å ta form mot slutten av det
første årtusen. Spredningen av
den litauiske kulturen var en
viktig faktor i dette området
der litauerne utgjorde den største stammen. Allianser ble dannet
mellom de litauiske stammene
i landskapene Lietuva, Deltuva, Dainava, Suduva, Skalva,
NalsiaKeklys, Karsuvaog Upyte - og førte til opprettelse av
fyrstedømmer. Dagens geografiske Litauen ble heljet av nordboere i vikingetiden - varjagerne ("svensker") - som tiltvang
seg støtte fra litauerne langs
kysten. Apuole slott ble stormet av svenskene i 854, og
danskene er antatt å ha stått bak
plyndringen av Palanga slott i
1161. Fra det 11. århundre ble
Litauen og særlig området til
jotvingerne invadert av hærstyrkerfra det daværende "Rus"
(Novgorod- og Kiev-rikene) og
Polen. Litauiske styrker foretok en rekke streiftog både inn
Russland og Polen, og til de
jotvingske, latviske og estiske
områdene som til dels var underlagt Novgorod- og Kievrikene og dels polakkene.
På begynnelsen av 1200tallet hadde man en forholdsvis
stabil militær og politisk konføderasjon i landskapene Lietuva, Nalsia, Deltuva, Neris
og Zemaitija. Allianser var
inngått mellom flere fyrster.
De mektigste var Zivinbudas,
Daujotas, Viligaila og brødrene Daunsprungas og Mindaugas. Dette går frem av avtalen
mellom Litauen og det gallenvolyniske fyrstedømmet fra
1219. Omkring 1236 forenet
i
Litauen var en stormakt i middelalderen. Ridder Gediminas er den mest berømte statslederen i litauisk historie,
og våpenmerket på skjoldetlil venstre, "Gediminas-søylene", er selv i dag et ve/kjent symbol på Litauen.
FOla: Gylis Duniauskas
fyrst Mindaugas av Fyrstedømmet Litauen deler av andre
områder, og ble dermed storfyrst av Litauen. Han regjerte
frem til 1263. På denne måten
ble Litauen samlet til ett rike.
Europa. På 1200-tallet ble Litauen utsatt for angrep fra nord
og vest fra tyske korsridderordener. Hensikten var å drive
misjon blandt hedningene.
Den Livlandske Orden hadde underlagt seg mesteparten
av Latvia. Tyskridderordenen
(1230-1525) fungerte som et
styringsorgan for denne ordenen. Sverdridderordenen hadde i 1283 underlagt seg de vestlitauiske områdene Nadruva og
Skalva. Tyskridderordenen erobret litauiske landområder i
1208 og 1229. Dette besvarte
litauerne mellom 1200 og 1225
med 13 militære motaksjoner.
I 1249 fikk Mindaugas i mot
seg en koalisjon bestående av
Mindaugas ble akseptert av
landskapene Nalsia, Deltuva,
og delvis av zemaiterne ogjotvingerne. Innlemmingen av de
fleste andre litauiske områdene fant sted under Traidenis
(ca. 1270-82) og Vytenis (12951316). Utvidelsen av Litauen
pågikk helt inn på 1400-tallet.
Korsridderordenene
Oppbyggingen av Litauen styrket kreftene som kjempet mot
angrepene fra det føydale Vest-
5
de opprørske fyrstene Tautvilas, Edivydas og Vykintas, endel
zemaitere og jotvingere, den
Livlandske Orden og Erkebiskopen av Riga, Gallen og Vo~
lynia. Dermed hadde han ingen annen utvei enn å slutte
fred med den Livlandske Orden, sin bitreste fiende, og konverterte til katolisismen i 1251.
Til gjengjeld ble han kronet til
konge av pave Innocent IV i
1253, og måtte erklære undergivenhet til kurien. Likevel ble
ridderne sendt til Slaget ved
Durbe. Dermed var det slutt på
freden mellom Mindaugas og
den Livlandske Orden. Den innenlandske befolkningen var
motstandere av katolisismen.
LITAUEN-NYTT
- NR.
2 - 1991
De kristne forlot landet, og i
1261 gikk Mindaugas tilbake
til hedenskapen. Rus' militære
svakhet og følgene de mongolske tartarenes erobringer
hadde medført, fristet de litauiske herskerne til å ekspandere
østover.
Fra slutten av 1200-tallet øket
ekspansjonen inn i de russiske
områdene. Noen ønsket uavhengighet fra tartarene og overgav seg til litauerne på eget
initiativ. Andre ble innlemmet
i Litauen gjennom ekteskap som
Fyrstedømmet Vitebsk. Den
dyktige diplomaten og storfyrst
Gediminas (1316-41) deltok i
de grusomme slagene mot den
Gyldne Horde. På forhånd
hadde han fått vite om hordens
fremrykninger mot vest. Under Gediminas ble den sentraliserte statsmakten og statsbyråkratiet samlet. Funksjonene
til Storfyrstens Råd ble fastsatt
og arverettighetene til Gediminas-dynastiet (fra slutten av det
13. århundre til 1572) sikret.
Under Algirdas (1345-1377) og
Kestutis (1381-82) foretok Tyskridderne over 100 angrep
mot Litauen fra sine baser i
Livland og Prøyssen. I 1365 og
1377 kom de så langt som til
Trakai og Vilnius. Fra 1379 86 blandet nabostatene og særlig
Tyskridderordenen seg inn i
arvestriden mellom Gediminas
etterkommere.
Etter å ha bedt kors farerne
om hjelp, avstod Jogaila Zemaitija til ordenen i 1382/84. I
sammenheng med interne kamper og krigføring mot den tyske adelen, inngikk den litauiske adelen under storfyrstJogaila (1377-81 og 1382-92) en
personalunion mellom Litauen
og Polen (Kreva-unionen 14.
august 1385). Jogaila lot seg
døpe i 1386. Deretter giftet
han seg med den 14-årige polske dronningen Jadwiga (norsk:
Hedvig). Etter brylluppet ble
Jogaila konge av Polen og tok
senere de polske navnene Jagiello og Wladislaw IL Dermed
ble Litauen og Polen forenet
for de neste 400 årene.
Aukstatija innførte kristendommen i 1387 og Zemaitija
lovene han forordnet.
Stor fyrstedømmet Litauens
tilbakegang begynte på midten
av 1400-tallet. Adelen med Jonas Gostautas i spissen, kom
stadig i konflikter med sine
polske medspillere om Podolia
i forsøkene på å nå Svartehavet. Litauen deltok ikke i Trettenårskrigen (145~6) som Polen innledet mot Tyskridderordenen. Dette førte til at Lillelitauen forble tapt for Litauen.
Fyrstedømmet Prøyssen som
overtok Tyskridderorden-statens territorium i 1525, ble vasall under Polen til 1657. Ved
Lublin-unionen i 1569 gikk Polen og Litauen sammen i en realunion, Det Polsk-Litauiske
Samveldet (Rzeczpospolita).
Kongen var valgt av både den
polske og den litauiske adelen
og bar også tittelen "Storfyrst
av Litauen". Man hadde også
felles seimas (parlament) og
senat. Litauen fikk tilbake
det samme i årene 1413-17.
Kong Jogaila reiste tilbake til
Vilnius i 1387. Der arrangerte
han massedåp i Neris-elven og
grunnla den litauiske katolske
kirken. Biskopene og de fleste
geistlige var selvsagt polakker. Zemaiterne støttet av storfyrst Vytautas' tropper forviste tyskridderne i 1409.
Kurien fortsatteå støttekorsfarerne selv etter de facto å ha
anerkjent den litauiske staten i
1416. Dermed hindre den Litauen i å få tilbake sine vestlige områder. Litauen ble brukt
som et redskap for ekspansjonen østover. Litauiske og polske styrker knuste Tyskridderordenen i Slaget ved Tannenberg i 1410; nå i Polen, omkring 80 km sørøst for den
polske byen Malbork.
Storfyrst Aleksandras
Resultatet ble at ordenen stoppet angrepene østover. Seieren
styrket Polen, men enda mer
Litauen. I Zemaitija var Vytautas' makt allerede styrket
ettersom Litauen fikk tilbake
Zemaitija ved fredsavtalen i
Torun, men dog bare for så
lenge Vytautas og Jogila fremdeles levde.
I motsetning til Polen kom
først nå lavadelens midlere og
lavere sjikt inn som en politisk
faktor. Fra midten av det 15.
århundre utviklet Storfyrstedømmets Råd seg gradvis til
Adelens Råd. Storfyrst Aleksandras (1492-1506) underkastet seg adelen i 1492, og lovet
å godta lovene rådet hadde
vedtatt.
Storfyrst Zygimantas den
Gamle (1506-48) forpliktet seg
selv i 1506/29 til ikke å forordne lover uten at han hadde fått
bifall for dette fra Adelens Råd.
Lovsamlingen 'Den Første Litauiske Lov' (1529) bekreftet
adelstandens ledende rolle.
Ukraina og Podlasie fra Polen,
og egen administrasjon, skattevesen, hær, rettsvesen og lovgivningsmakt. Den øverste Litauiske Domstol som var uavhengig fra storfyrsten ble etablert i 1581. Gjenopplivningen
av økonomien, spredning av
humanistiske ideer og Reformasjonen på 1500-tallet førte
til en viktig utvikling av det litauiske kulturelle samfunnet.
De første publikasjonene dukket opp, utdanning og skrivekunsten ble mer utbredt. Universitetet i Vilnius ble da også
grunnlagt i 1579.
Litauisk historie i perioden
17. til tidlig på det 18. århundre preges av mange og lange
kriger: Det polsk-litauiske samveldet mot Russland, Det polsklitauiske samveldet mot Sverige, og Den store nordiske krig.
Hungersnød, epidemier og interne konflikter resulterte i ytterligere økonomisk og politisk nedtur .
På begynnelsen av 1600tallet deltok Litauen i Polens
Parlamentarisme
Lovene fra 1566 og 1588 ga
adelen juridisk autoritet og
skattefritak. Den begrenset
storfyrstens lovgivende makt
ved å kreve godkjenning fra
Seimas (parlamentet) for alle
intervensjon av Russland og
krig mot Sverige. Under krigen fra 1600-29 brukte Sverige den vestlige delen av Latgallen (Vidzeme) som opera-
6
sjonsbase. Den østlige delen
forble under kontroll av samveldet. Etter Altmark-freden
(1629) fikk de disponere Klaipeda for seks år.
Stadige kriger
Mellom 1654-67 var samveldet igjen i krig med Russland
om Ukraina og Hviterussland.
Mellom 1655-61 ble Vilnius
og Kaunas okkupert av den
russiske hæren. Under Andrusovo-våpenhvilen (1667) ble
Vest-Ukraina gitt til Polen og
det hviterussiske området til
Litauen. For å kvitte seg med
svenskene i de østligste delene
av Baltikum, gikk Litauen inn
i Den store nordiske krig.
Undervisningen og vitenskapen ble alminneliggjort rundt
1750. Utdanningskommisjonen,
Europas første regjeringsoppnevnte utdanningskomite, reformerte utdanningssystemet i
Polen (1773-94) og Litauen
(1797-1803). Den kulturelle utviklingen var i fremgang. Disse og andre reformer forsvant
like etter at samveldet opphørte. Grunnen var de tre delingene av Polen-Litauen som Prøyssen, Russland og Østerrike
sto for i 1772, 1793 og 1795.
Oppstanden i 1794 maktet ikke
å holde staten samlet innenfor
dens tidligere grenser. Året
etter, i 1795, lå dagens Litauen under prøyssisk og russisk
styre.
Under napoleonskrigene tidlig på 1800-tallet ble det gjort
forsøk på å gjenopprette samveldet. Napoleon I (1769-1821)
innlemmet i 1807 Uznemune i
Fyrstedømmet Warszawa, som
han tidligere hadde opprettet.
Men under den russisk -franske
krigen i 1812 ble det klart at
han likevel ikke ville gjenopprette den polsk-litauiske staten
som han hadde lovet. Alt han
tillot var en marionett-kommisjon under den provisoriske litauiske regjering som igjen bestod av landeiere. Med Napoleons fall ble Uznemune gitt til
Kongedømmet Polen som ble
opprettet i 1815, forenet med
Russland. Innlemmingene i
1795 av de fleste litauiske om-
LITAUEN-Nm - NR. 2- 1991
Straffen
Av Vaida Totoraityte
- Når skjedde det?
- Jeg husker ikke!
- Var du ung da?
- Ja!
- Pleide du å leke med tinnsoldater?
-Nei!
- Hva husker du best fra din
barndom?
- Og hva er barndom?
Legen stoppet utspørring en og så tankefullt på Vidas som var lenket til armstolen med kabler og elektroder. Legen hadde i flere år prøvd å få hukommelsen hans tilbake. I det minste få
ham til å huske litt, men dette enkle
spørsmålet tok fra ham pågangsmotet.
Legen var en tålmodig mann, men nå
ga selv han opp.
- Følg ham til avdelingen, sa han
trett til sykepleierne, - og fortell ham at
han ikke trenger komme tilbake ...
Vidas ventet mens sykepleierne
tok av ham elektrodene. Plutselig sa
han:
- Jeg visste det, doktor, jeg visste
at Vizas fordømmelse ikke kunne oppheves.
De nærmet seg Viza ganske forsiktig.
Den høytstående sivilisasjonen nektet
å besvare radiosignalene fra jordboernes romskip. Da fartøyet skulle til å
lande begynte mannskapet å lete etter
en landingsplass på planetens overflate. Landskapet på planeten overasket
og forbløffet de reisende en del. Naturen var lik den påjorden, men mer fargerik.
Planeten hadde mange byer. De
nyfikne astronautene var himmelfallen
over denjordlike arkitekturen og dens
omfang. Bygningene var broket, men
fargene var valgt med en skarpsindig
smak.
Statuen av frihetsgudinnen
i Kaunas er et typisk symbol på
litauisk frihetskamp.
frigjøre seg fra åket, kom det
~enere og 44.000 ansatte i andre
til en oppstand i 1830-31. Tsartyper stillinger. Omkring 46.000
regjeringens
undertrykkelse
av alle arbeidet i byene.
førte til forfølgelser. I 1832 ble
Industrikjedene var ikke så
utbredt i Litauen som i andre
Universitetet i Vilnius stengt,
og Vilnius utdanningsdistrikt
industrielle regioner i keiserdømmet. Det var kun metallsom var under dets tilsyn, ble
industrien
som ble direkte konforbudt. Russisk straffe- og sivilrett ble i 1840 innført istetrollert av kjedene. På grunn
den for litauisk rett. Fra 1795
av den internasjonale krisen
var det russiske keiserdømmets
mellom 1900-03 ble industrilover og strenge sensur gradvis
produksjonen redusert med en
blitt innført over hele Litauen.
tredjedel og lønningene ble
I tiden 1864-1904 var det forminsket. Den revolusjonære
budt å trykke litauiske bøker
bevegelsen ble større. Mellom
med latinsk alfabet, noe som
1901-04 var det omkring 70
hemmet litteraturen såvel som
streiker hvor tilsammen 6.000
arbeidere deltok.
pressen. Kaunas Guberniya
(kommune) grunnlagt i 1843.
Uznemune tilhørte fra 1837Da Første verdenskrig brøt ut
67 til Augustavas Guberniya,
ble det erklært krigssone i deler
og fra 1867 til Suvalkija Guav Litauen. Tyske hæravdelinberniya; Kaunas og Suvalkija
ger erobret i 1915 deler av landet. Fra 1915-18 ble Litauen
Guberniyas eksisterte til 1915.
en del av Oberost og styrt som
- Klar for landing!, beordret Vidas, mens fartøyet nærmet seg et område som var bevokst med tykk skog.
Plassen var perfekt - ingen ville finne
far-tøyet.
- Er landingsinstrumentene slått
på?
- Ja!
Vidas studerte landingsområdet
på skjermen. Bare to tusen meter stod
igjen.
To små menneskelignende skapninger, hånd i hånd og med øynene
vendt mot himmelen beskuet det nedstigende romskipet. Monsteret som
pustet ild svevet like over hodene deres. De små barna så ut hverken være
redd ild eller øredøvende bråk fra motorer.
Vidas fUckangst. Fartøyet brente
ut et svært hull i bakken som ble til en
altfor tidlig grav til de to små ...
Ved hjelp aven
mikro-TV-sender
kunne Vidas' kolleger i fartøyet følge
ham på skjermen, selv om de ikke var
i stand til å hjelpe ham.
(forts. s. 8)
7
Rettsaken begynte en tidlig fargerik
morgen. Fem dommere, en aktor og en
full rettsa! med vizanere. Vidas hadde
ingen forsvarer. Hvordan skulle en Viza-borger kunne forsvare en fremmed?
Dommen var kort og uventet.
- For drap på to barn er nykommeren fradømt sin barndom!
Dette kom helt uventet på Vidas.
-Jeg har den ikke lenger. Livet og
tiden har selv tatt den fra meg.
- Hverken livet eller tiden kan ta
fra deg det som er skjult i din hukommelse, nykommer. Men det kan vi ...
I det øyeblikket opplevde Vidas
en spesiell lettelse og ba om at alt måtte
bli overstått snarest mulig.
- Når skal straffen eksekveres?
- I morgen.
Neste morgen virket tungsindig.
Ubevisst ble Vidas også opprømt. Med
et trist uttrykk over ansiktet kom han
inn i salen der en svær skjerm nå var
blitt installert i stedet for dommerbordet.
Vidas stirret forbauset på det som
viste seg på skjermen, og med ett opplevde han det som om han ble fodt påny
uten å vite hvordan man snakker med
mennesker. Han kommuniserer med
fugler og sin elskede hund Jimmy istedet. Han lekte med tinnsoldater, skjøt
med sitt tregevær og til og med gråt i
skammekroken.
Igjen kunne han føle mykheten til
sin mors hals mens han gjemte seg for
problemene i hennes armer.
Samtidig følte han en gjennomtrengende smerte i sjelen sin, minnets
brutalitet, følelsen av at alt han skjulte
inne i seg ble snappet og tatt fra ham.
Bildet forsvant umiddelbart fra
skjermen. Aktor kunngjorde en pause.
Etter en stund tok man opp saken
igjen. Et sted dypt inne i sjelen var det
fremdeles opprør, og Vidas kunne på
den tomme skjermen se de forskjellige
episodene, særlig de som hadde gjort
sterkest inntrykk.
Hans siste bamdomsminne var da
han reiste fra moren sin. Han var tenåring da hun dro på en vitenskapelig
ekspedisjon og hadde ikke kommet tilbake da Vidas selv førte fartøyet til
Viza.
Vidas stirret på den tomme skjermen.
- Du kan gå! Vizanianeren hadde
ingen tydelige taleorganer. Men likevel var han i stand til å tale på et vis.
Etter farvel med vizanianerne,
følte Vidas en ubehendig stillhet.
Hvor kan du komme deg på fote
igjen? Vennene hans var forberedt og
kom etter ham.
- Er hun din mor?
- Jeg vet ikke.
- Var du et barn?
- Jeg vet ikke.
- Elsker du barn?
- Ja!
- Hvem elsket du mest i din
barndom - far eller mor?
- Og hva er barndom? ...
Kilde: 1he Contact nr. 1(2)/1991.
Science fiction-klubben Dorado •
Planetarium. Ukmerges 12a. 232005
Vilnius.
LITAUEN-Nm
- NR.
2 - 1991
en koloni. Økonomien var omstilt for å støtte den tyske hæren på østfronten, og tysk
økonomi generelt. Under krigen ble Litauen et stridens eple
blant de imperialistiske maktene. Den polske lederen Joseph
Pilsudski og hans tilhtmgere
gjorde krav på deler av Litauen. Tyskland som ville beholde det selv, avviste kravet, og
lovte til gjengjeld selvstyre for
Litauen.
landet medlem av Folkeforbundet. Litauiske produkter ble
eksportert til mange land, og i
sport vant Litauen Europacupen i basketball i 1939. Det var
Litauens ulykke å geografisk
skulle ligge mellom Russland
og Tyskland. Disse landene undertegnet i 1939 Molotov/Ribbentrop-pakten, som delte Europa inn i et russisk og et tysk
interesseområde. Litauen ble
liggende i den russiske delen. I
1940 invadere Den røde hær
Litauen og sto for enorme grusomheter, blant annet myrderier og deportasjoner til Sibir av
over 40.000 personer i okkupasjonens første år. En marionett-regjering ble raskt innsatt,
og Litauen ble annektert av
Sovjetunionen.
Den demokratiske verden fordømte den ulovlige sovjetiske
handlingen mot Litauen. Ame-
rikas Forente Stater, Storbritannia, Frankrike, Canada, Australia og Vatikanet anerkjente
aldri USSRs innlemmelse av
Litauen. I henhold til folkeretten ble Iitauens suverenitet bare
midlertidig opphevet, ikke avskaffet.
Fra 1944 til 1952 førte vel organiserte militære motstandsstyrker krig mot de sovjetiske
Forts. s. 18
I det okkuperte Litauen øket
kampen for selvstyre sterkt andre halvår av 1917. Det Litauiske Råd ble stiftet i september
samme ar. Lederen ble juristen
og jøurnalisten Antanas Smetona, senere president i Republikken Litauen. Den 11. desember vedtok det forbudte Litauiske Rådet en resolusjon om
gjenoppretting av Den litauiske stat, og om opphør av alle
tidligere allianser med andre
stater. Den 16. februar 1918
vedtok man en ny resolusjon
om gjenoppretteIsen av Den litauiske stat. Deretter ble Republikken Litauen proklamert.
Tyskland anerkjente Litauen
den 23. mars 1918.
Frihet igjen
Den første provisoriske litauiske regjering ble dannet den 11.
november 1918. Den bestod
av fungerende presidium i Det
Litauiske Råd, ledet av Antanas Smetona og regjeringen
under ledelse av Augustinas
Voldemaras. Den andre regjeringen som bestod av medlemmer fra alle partier samt høyrefløypartiet Sosialdemokratene,
ble den 26. desember samme
år sammensatt og ledet av den
høyrevridde Liaudininkas (populistiske) Mykolas Slezevicius. Polakkene på sin side hadde gjort krav på Vilnius-området som de okkuperte fra april
1919 til 1939. Derfor ble Kaunas brukt som provisorisk hovedstad under hele frihetstiden
(1918-40). I denne perioden
blomstret litauisk kultur, utdanning og industri. Rakrygget tok litauerne sin plass i
Verdenssamfunnet. I 1922 ble
Da Napoleon under sittfelttog mot Moskva oppholdt seg i Vilnius ble han så betatt av St. Annes kirke
like ved Ridder Gediminas-åsen, at han erklærte at han ville ta den med seg om så han måtte bære
hver en stein med seg til Paris. Men kirka stårfremdeles i Vilnius!
Foto: GytisDuniauskas
8
LITAUEN-Nm - NR. 2- 1991
Følgende land
anerkjenner
ikke den
sovjetiske
anneksjonen
av de baltiske
republikkene:
Amerikas Forente Stater
Australia
Belgia
Canada
Columbia
Costa Rica
Danmark
Estland
Fillipinene
Hellas
Guatemala
Irland
Japan
Latvia
Litauen
Luxembourg
Norge
Polen
Portugal
Spania
Storbritannia
Taiwan
Trinidad og Tobago
Tsjekkoslovakia
Tyrkia
Tyskland
Hvordan
telefonere
til Litauen
Resolusjon
Om etnisk likhet
Man trenger ikke ringe
Televerkets rikstelefon for
å slå 6-siffrede telefonnummer i Litauen. Det er
mulig å ringe automatisk
fjernvalg til enkelte nummer.
VI,
MEDLEMMER
AV
de
øverste Råd i Republikken
Estland, Republikken Latvia
og Republikken
Litauen,
bekrefter vår forpliktelse til å
garantere alle borgere av Estland, Latvia og Litauen rettigheter uavhengig av nasjonalitet, morsmål og politiske
eller religiøse overbevisninger, i henhold til internasjonale menneskerettigheter og i
overenstemmeise med våre
Da slår man 095-7-0122.
Deretter det 6-siffrede telefonnummeret. Når det gjelder
5-siffrede nummer må man gå
gjennom
Rikstelefonen
i
Kongens gt. 21 i Oslo, som
igjen må gå via Vilnius-operatøren. "Landsnummer" til
egne lover og andre bestemmeiser, som anerkjenner den.
Vi bekrefter igjen vår bestemte forpliktelse om å bedre våre
statlige institusjoner og forstre respekt for kulturene og
tradisjonene til borgere av alle
nasjonaliteter. Vi ber alle etniske samfunn om aktivt støtte utviklingen av demokratiske institusjoner som vil etablere fundamenter for alles
beste og fremskritt i de selvstendige baltiske statene.
Vilnius 10. desember 1990
Latvia er 7-0132, og til Estland
7-0142. Det koster kr. 5.90
Ifl'"/(ull R«Idel
formann
øverste Råd
pr. min. å ringe til de baltiske
landene, uansett tidspunkt på
døgnet. Om du likevel vil bruke
Rikstelefonen tar de ikke noe
If/(atufjj> ~UI'"J«I(UN' tl"ta«ta.r LMirJtI'"llj>
formann
president
øverste Råd
øverste Råd
Republikken Estland Republikken LatvilJ
ekstra for denne ljenesten.
Nonnalt kommer man ikke
Republikken Litauen
Postgangen til Litauen
igjennom på første automatforsøk. Norge har bare fem
linjer til hele Sovjet! Erfaring
viser at etter tre til fem forsøk
Inntrykket er at postgangen
fremdeles er meget ustabil.
Man må fremdeles regne med
minst to uker før brev kom-
går det bra. Gi ikke opp!
Rikstelefonen har 10 ekstra
mer frem. Men av og tillcan
det ta en måned eller mer.
Brevene bør rekomanderes.
linjer via Murmansk. Så er
det helt umulig en dag, ring
0115! Det koster ikke noe
ekstra, og det kan være verdt
forsøket!
Pakkepost er det enda verre
med. I det hele tatt kan det
ikke anbefales å sende pakker til Litauen. Grunnen er
utstrakte tyverier på veien.
Kjenner man noen som skal
reise til Litauen bør man heller forhøre seg om disse ta
med et brev eller en liten pakke.
Ta gjeme med brev tilbake
for postering i Norge!
Litauen i tall
Areal: 65.200
km2•
Befolkning: 3.723.200.
Folketetthet: 57 pr. km2•
Bybefolkning: 2.549.400
(68.5%).
Landbefolkning: 1.173.800.
(31.5%).
Menn: 1.765.000 (47.4%).
Kvinner: 1.958.000 (52.6%).
Fødte (pr. 1.000): 15,03•
Døde (pr. 1.000): 10,33.
Naturlig befolkningsøkning
(pr. 1.000): 4.83•
Nasjonaliteter3:
Litauere: 2.924.200 (79.6%).
Russere: 344.400 (9.4%).
Polakker: 258.000 (7.0%).
Hviterussere: 63.200 (1.7%).
Ukrainere: 44.800 (1.2%).
Jøder: 12.400 (0.3%)2.
Andre: 27.800 (0.8%).
Alderssammensetning:
Barn (under 16 år): 24.2 %.
Voksne (menn - 16-60 år,
kvinner - 16-54 år): 56.9%.
Eldre (menn· over 60 år,
kvinner - over 54): 18.9%.
Folkeforflytning
pr. år3:
Innvandring: 154.800.
Utvandring: 138.500.
Forventet
Gjennomsnittsalder:
Hele befolkningen: 34.9 år.
- Menn: 32.7 år.
- Kvinner: 37.0 år.
levetidl :
Hele befolkningen: 72.4 år.
- Menn: 67.7 år.
- Kvinner: 76.6 år.
I 1989 var det i Litauen 542
Befolkningen i
de største byene3:
-Vilnius: 582.621
-Kaunas: 422.931
personer over 100 år, 120
menn og 422 kvinner.
-Klaipeda: 204.248
9
-Siauliai: 145.056
-Panevezys: 126.419
Handelsbalansen
(i mill. rubel)3:
Totalt: 1.796.6
-Eksport: 507.8
-Import: 1.288.8
Forkortelser:
': I henhold til statistiske data fra
1988.
': Pga. emigrasjon er antallet
jøder i dag betydelig lavere.
': I henhold til statistiske data fra
1989.
Kilde:
litauens
statistiske departement.
LITAUEN-NYTT
- NR.
2 - 1991
Anden
Den
lette
siden ...
i lampen
En litauisk arbeider gikk seg
en tur langs stranden da han
plutselig oppdaget en oldgammel oljelampe som stakk opp
av sanden. Han tok den opp
og begynte å gni på den. Da
dukket en ånd opp og fortalte
at han ville få oppfylIt tre ønsker.
Litaueren behøvde ikke be-
- LENGE LEVE
DET FRIE LITAUEN!
EN RUSSER, EN AMERIKANER,
EN FRANSKMANN
OG EN LITAUER VAR PASSASJERER
OMBORD I ET FLY. PLUTSELIG
KOM KAPTEINEN INN I KABINEN OG FORTALTE AT FLYET
MISTET HØYDE PÅ GRUNN AV
EN TEKNISK SVIKT.
"TRE AV DERE MÅ OFRE
DERE FOR AT VI SKAL KUNNE
REDDE DE ANDRE," KOM DET
KONTANT FRA KAPTEINEN.
UMIDDELBART ROPTE AMERIKANEREN "LENGE LEVE
DET FRIE USA", OG HOPPET
UT.
FOR IKKE Å VÆRE DÅRLIGERE SKREK FRANSKMANNEN
"LENGE LEVE DET FRIE
FRANKRIKE" OG FULGTE
ETTER AMERIKANEREN.
"LENGE LEVE DET FRIE LIT AUEN", ROPTE LITAUEREN, TOK
TAK I RUSSEREN OG KASTET
HAM UT ETTER DE ANDRE.
undret seg over et slikt merkelig ønske.
"Du har nå bare ett ønske
igjen," uttalte ånden - "tenk
nøye over hva du mest av alt
i verden ønsker deg, så vil du
få ditt ønske oppfylt."
"Jeg ønsker at den kinesiske hæren skal invadere Litauen," forlangte mannen for
tredje gang.
"Hvorfor i all verden ønsker
du at Kina skal invadere lan-
tenkningstid: "Jeg ønsker at
den kinesiske hæren skal invadere Litauen!" Ånden oppfyllte dette ønsket og ba ham
komme med det neste.
"Jeg ønsker at den kinesiske
hæren skal invadere Litauen
det ditt tre ganger?," spurte
ånden med stigende nysgjerrighet.
"Selvfølgelig for da må kineserne pløye over Russland
seks ganger."
igjen," sa han.
Ånden ble noe forbauset og
Hyttebygging
En gruppe sosiologer ville studere
intelligensen til engelskmennene,
franskmennene, spanierne,russerne og litauerne. De plasserte to
menn og en kvinne av hver nasjonalitet på en stillehavsøy. Det eneste de fikk med seg var tømmer.
Noen måneder senere kom sosiologene tilbake for å se hvordan utviklingen hadde gått.
Da de kom til britene så de det var
bygget tre pene hytter med gjerder
rundt noen små hageflekker.
"Som vanlig," svarte russerne.
"Hvor er kvinnen?"
"Proletariatet? Å, hun arbeider på
åkeren," svarte de mens de fortsatte å spille.
Sosiologene fortsatte til de kom til
litauerne. De sto i en gruppe og
klødde seg i hodet som om de
undret seg fælt. Like ved var det
satt opp pæler som markerte tomtene. Tømmeret var pent ordnet i
tre stabler.
talelse til Gorby
"Hvorfor har dere ikke startet byggingen?," spurte sosiologene.
"Tja," svarte den ene litaueren. "Vi
venter et regjeringsskifte snart ..."
Landsbergis
i denne
iHans
første årene, men deretter vil det
oppstå en akutt mangel på sand.
Spørsmål: Hva erforskjellenpå
sosi-
alismeog kapitalisme?
Svar: Kapitalisme
kers utbytting
er menners-
av andre mennes-
ker. Sosialisme
motsatte.
er nøyaktig
det
Sosiologene gikk så til franskmennene og noterte seg to hytter.
"Hvordan har du det?," spurte de
i den første hytta.
"Bon bon," svarte en mann som
satt sammen med en kvinne på en
liten benk.
menn satt rundt et provisorisk bord
og spilte kort. Tø,mmeret var borte.
"Hvordan har dere det?," spurte
forskerne.
Vytautas
Spørsmål: Hvavil/e skje ommaninnførte kommunisme iSahara?
Svar: Alt ville være bra de tre
"Hvordan har du det?," spurte de
en brite.
"Jolly good," svarte han.
"Hvordan er naboene dine?"
"Vet ikke. Vi er ikke blitt skikkelig
introdusert ennå," svarte engelskmannen.
Sosiologene noterte seg dette og
fortsatte så ned til den spanske kolonien. Der ble de møtt aven kvinne kledd i sort som knelet foran to
kors.
Stille fortsatte de til russerne. To
synes å være helt enig
- dell
i Stillehavet
"Og hvordan har madam det?"
"Å, hun har det utmerket. En uke
er hun min hustru og min nabos elskerinne, og neste uke er hun min
nabos kone og min elskerinne."
President
Innføring i
kommunisme
ut-
saken ...
FOfO:GyrisDuniauskas
10
SpØrsmål: Hvoifor reiser KGB joik
alltidtreogtresammen?
Svar: Den ene kan lese, den andre
kan skrive, og den tredje holder et
øye med de to intellektuelle.
SpØrsmål:
Hva er Moskva Strykekvartett
?
Svar: Moskva Symfoniorkester
tilbake fra en tur til Vesten.
Spørsmål: Hva er defire største problemenefor sovjetisklandbruk?
Svar: Våren, sommeren, høsten
og vinteren.
Spørsmål:Hvamenesmed
''proletari-
atets internasjonale solidaritet"?
Svar: F.eks. når det ikke fins
kjØtt i butikkene
i Moskva
tidig som slakterne
streiker.
sam-
i Budapest
LITAUEN-Nm - NR. 2- 1991
•
Mai I Litauen
Våren hadde fjorten dagers forsprang på Oslo i ViInius. I alle fall var det inntrykket 14. mai i år. Foreningen Litauen-Norge stod i spissen for arrangement av store 17. mai-festligheter. Som formann
i vår forening var jeg invitert til å delta. Dessuten
skulle jeg holde gjesteforelesning ved Vilnius Universitet.
fjernsynstårnet 13. januar.
En utstilling av norske grafikere ble åpnet
17. mai. Jurate Stauskaite fra styret i Foreningen Litauen-Norge
var drivkraften bak den-
filharmoniske orkesters
konsert til ære for
dagen i byens flotte
opera. Scenen var pyntet med litauisk og
norsk flagg. - Det norske en gave fra vår forening. Dirigenten var
Av Johan L. Stang
norsk, Terje Mikkelsen,
17. mai ble vi norske omvisning i byen og ne.
- og hardingfeien var
mottatt av ByrtJdet i beveget møte med steDagens store begivnorsk, Sven Nyhus.
Vilnius, fulgt opp av det for massakren ved enhet var det litauiske
Toner fra Edvard Grieg
og Johan Halvorsen
flommet over oss i litauisk formidling. Bak
dette gedigne arrangementet og kombinerte
festmøte
og medlemsmøte 18. mai, stod
en annen litauisk ildsjel, Jurate Mikiskaite.
Litauens nasjonalitetssammensetning
%
antall %
1959
antall %
100
2.711.445
100
1923
antall
Total befolk. 2.1~8.159
80.6
Litauere
1.739.489
Russere
Polakker
50.727
65.628
2.3
4.421
0.2
Hviterussere
Ukrainere
Jøder
Latviere
Tartarer
Tyskere
Sigøynere
Armenere
Uzbekere
Moldavere
Azerbajdzjanere
Tsj uvasjinere
Kasakher
Grusere
Estere
Tadsjikere
Mordvinere
Basjkirere
Karaemere
Osettere
Marienere
Bulgarere
Udmurtere
Turkmenere
Grekere
Rumenere
Finner
Karelere
Komere
Koreanere
Kirgisere
Lezginere
Ungarere
Andre
154.321
14.883
88.568
3.0
7.2
0.7
4.1
1979
antall %
3.391.490
100
1989
3.674.802
2.150.767
79.3
2.712.233
80.0
2.924.251
79.6
231.014
230.107
8.5
303.493
247.022
8.9
344.455
257.994
9.4
30.256
17.692
24.672
6.318
3.023
11.166
1.238
471
8.5
1.1
0.7
0.9
0.2
0.1
0.4
164
57.584
31.982
14.697
4.354
4.006
2.616
2.306
955
2.011
724
1.078
468
567
623
546
207
366
293
352
7.3
1.7
1.0
0.4
0.1
0.1
0.1
0.1
0.1
0.1
277
142
158
137
193
168
28
121
138
110
140
223
49
59
40.122
1.9
100
4.557
0.16
11
1.114
0.1
63.169
44.789
12.392
4.229
5.188
2.058
2.718
1.655
1.453
1.450
1.314
687
663
658
598
522
491
420
289
273
241
237
224
193
174
173
162
159
134
119
118
112
107
933
Hun var for øvrig
med sitt eminente
ensemble,
Banchetto Musica le, i Oslo i februar. - Hun er
ventet med dansere og musikere til Oslo og Telemark i juli.
Korene
imponerte
1.7 Festmøtet
18.
1.2
mai ble holdt i et
0.3
nyoppusset,
0.1
gammelt
pale,
0.1
kalt "Kunstner0.1
palasset" - og var
0.1
nærmest en fort0.1
satt 17. mai-fest.
0.1
Programmet var
0.1
preget av mu0.1
sikk, korsang og
danseinnslag - og
taler for dagen
med professor Uudvikas Kimtys
og Johan
L.
Stang som hovedtalere.
7.0
Barne- og ungdomskorene imponerte. De haddetil og med lært
noen norske folkeviser - og sang
på norsk. - Tre
norske musikkstudenter utgjorde et solid norsk,
musikalsk innslag
som trio.
LITAUEN-NYTT
- NR.
2 - 1991
viet Army invasion of Lithuania in 1940, at that
time, two Soviet Border guards were killed as a
means to cause provocation along the borders of
Lithuania.
Press releases from
Supreme Council of
The Republic
of Lithuania
Bureau of
Information
Audrius
Release No. 206 - May 19, 1991
Exchange Of Fire At The Salcininkai Border
Results In ODe Death.
On Mai 18, 1991, at 1:05 pm, at the Salcininkal
border post, at Soviet type "V AZ-2109" government car, No Z7229, drove past and stopped 2030 meters from the post. Out of the carclimbed out
an individual dressed in civilian clothing with a
pistol and began to fire upon the post workers. An
exchange of fire took place in which border offieer, A. Stasaitis, with a hunting rifle, fatally
wounded the individual, later identified as Aleksander Nikolajevic
sianmilitia.
Fijaz, member of the Belorus-
To investigate this incident a governmental
commission of the Republic ofLithuania has been
fonned which, together with the public prosecutorts department of the Republie of Lithuania and
the Byelorussian Government, is making inquiries as to whether the officer of the Lithuanian
border security did not exceed indispensable
fence.
de-
Release No. 207 - May 19, 1991
Military
Another
Acts Of Provocation
Death.
Results
Butkevicius,
the National Security
Department Director, stated that the acts of the
Soviet agression encompass many spheres: Eeonomic pressure, Division of Lituanian Territory
(May 22, 1991 the Polish-ethnic minority in the
region of Vilnius declared autonomy in that they
demanded to have both Soviet, Lithuanian and/or
Polish citizenship,
their own flag and national
emblem, and that the customs post and national se-
In
Between 2:30-3:00 this morning at the Krakunai
Border post, Lithuanian border captain, Gintaras
Zagunis, was shoot dead by a hunting rifle.
After the fatal incident at the Salcininkai
border yesterday (see relase No. 206), the Lithuanian National Security Department
placed all
border posts off duty for the night in order to
prevent another incident of provocation.
At the
Krakunai border post, workers stayed nearby with
local residents whereby G. Zagunis went on the
post to assess the situation. During the night local
residents attest to hearing four shots and a car driving without its lights on from the post. At 6:00
this morning, the body of G. Zagunis was found
shot dead at the post.
Also during this night, in Salcininkai region, two border posts were [ound destroyed by
bullets.
These military acts of aggression are taking
place in order to create a provocation
and to
destabilize the present political situation in The
Republic of Lithuania.
curity department structures
demonstration
of power.
be eliminated),
and
Release No. 209 - May 23, 1991
Continuing
Aggressions By Soviet Military
Forces Against Border Control Customs
Posts.
Between 3 and 7 am today on the LithuanianLatvian border, border control customs post in the
following regions of Lithuania were devastated
and burned: Birzu reg, Germaniskis post., Pasvalio reg., Salciai post., Akmenes reg., Vegeriu
post., Zarasai reg., Smelynes post. The attackers,
who are believed to be black beret OMON soldi-
concerning Lithuania, besides what the latest acts
ofviolence by the Soviet military are, is what stage
are Lithuanian and Soviet talks at.
An official meeting between Soviet and
Lithuanian official delegations took place in Moscow at the beginning of April, during which a joint
protocol was signed stating that the next official
meeting should take place at the end of April or
beginning of May. As of yet, all attempts by the
Lithuanian side to contact representatives of the
Soviet delegation have been fruitless. Numerous
telephone calls have been made, but official Soviet representatives are consistently "unavailable".
Since no headway is being made on a leve!
of official de1egations, already last month President of the Suprerne Council of The Republic of
Lithuania, Vytautas Landsbergis,
suggested to
Soviet President Mikhail Gorbachev that they
meet and discuss the situation one-on-one, moreover since aggression by the Soviet military on
Lithuanian territory is continuing. (As reported in
earlier releases, in the past week two people have
been killed and just this past night four Lithuanian customs posts have been destroyed by Soviet
military, causing injuries. Also, one division of
Soviet Pkov paratroopers has returned to Lithuanian-Byelorussiian
border. The Pkov paratroopers are the division which executed the bloody
aggression in Vilnius 00 January 13.)
On May 21 in a telegram President Landsbergis once again repeated his proposal to Mr.
Gorbatchev to meet, but has yet not resceived an
answer. Mr. Landsbergis also attempted to telephone the Soviet President today, but has as yet
been unsuccessful in reaching him.
Release No. 210 - May 23, 1991
Occupation
Organization
Of The Technical Sports
"Vytis" Mr Stanislovas
Ramoska Stated:
division of the Vilnius Technical Sports Club
(Basanaviciaus
street l~), were expelled from
their office building. These actions were led by
Lieutenant Colonel Nikolaj Ivanovic Fomenko,
the deputy of General Taurinskas, who was the
head of the former military sports organisation,
DOSAAF. The non-existant DOSAAF rifle club,
which is led by Juozas Adomaitis, who was the
head of the former Vilnius Lenin District police
and a participant in the Afghanistan
pied three rooms.
war, has occu-
ers and special division paratroopers posted in
Latvia, drove from Latvia into Lithuanian temtory in "UAZ" Soviet type jeeps. The attackers
didn't shoot, but forced the border control guards
to lay down on the ground and vandalized and
burned the customs post.
In the region of Birzu, Donatas Kaulinis, a
customs post guard, was heavily beaten with the
butt end of an automatic weapon and was hospitalized. In the region of Zarasai, Virginius Burkauskas, also a customs post guard, was similarly
beaten and hospitalized.
Similar acts of aggression at customs post
earlier along the Byelorussian border.
Audrius Azubalis, the offidal press-spokesman for the Supreme Council of the Republic
of Lithuania, siated that the destruction of customs post along the borders of Lithuania is intended not only to increase terrorism in Lithuania and
to provoke exchanges of fire, but al&<>to destroy
the Lithuanian economy. The destruction of customs post creates opportunities for black marketeers and, ,?rganized crime members to smuggle
goods out of Lithuania without regulation. Azubalis noted that these acts of aggression by the So-
sedconcern that agroup of OMaN militiaon May
24,1991, at 9.10 om, in the Pasvalio region, at the
Salociai customs post, had shot up Lithuanian
Parliament member R. Rastauskiene's automobi-
sing it may lead to the most serious of problems.
Difficult to stop the anger of our citizens concerning the developing
situation, we categorically
dem and that you take the most active measures to
stop any sort of incidents c.onducted by the Soviet
Army, units of the USSR Ministry of Internal Af·
fairs or private persons throughout the entire temtory of The Republic of Lithuania.
The note from the Republic of Lithuania's
Ministry expresses regret that such OMON actions are occuring in contradiction with the positive
moves in dialogue between the Soviet Union and
Update on Lithuanian-Soviet
Relations.
The most recently asked question by journalists
y esterday between 3 and 4 pm several employees
of the "Darius and Girenas" aeronatics club, a
Release No. 208 - May 23, 1991
The escalation of such terrorist activity forces to government of Lithuania to categorically
state that the patience of our people has its bounds,
that only a few steps remain before reaching open
confrontation,
and that through careless actions
the Soviet military is destroying the attempts of the
Government of Lithuania to stop people from taking repercussional action after effective and useful contacts between representatives of the USSR
leadership and The Republic of Lithuania had been
set. We have reached a critical treshold, and cros-
Release No. 211 - May 24, 1991
Lithuanian
Prime Minister Sends Telegram
To Moscow Concerning
Latest Violent Acts
By Soviet Military In Lithuania.
The following telegram was sent taday by prime
minister of the Republic of Lithuania, Gedeminas
Vagnorius, to USSR Minister of Internal Affairs
Pugo and USSR minister of Defence Yazov:
The Government of The Republie of Lithuania draws YOUI attention to the fact that the Soviet annyand units of the USSR Ministry ofIntemal
Affairs. These activities include attacks on customs post, government offices, offidals and citizens of the Republic of Lithuania.
In such a way, on the night on May 22-23
five customs posts became the victims of regular
acts of barbarism, they were in essence demolished.
Great anger is raised by the fact that during
these attacks peaceful citizens are beaten, their
dignity is insulted, and theft of government and
private belongings is executed.
Release No. 212 - May 24, 1991
Vilnius
Police Ammunition
Wharehouse
Robbed By Lithuanian
Police Deserters.
At 12:40 am today the Vilnius Police ammunition
wharehouse (Jogaila street) was robbed of 40 automatic weapons and 10,()(X)rounds of ammunition.
The nine Lithuanian police deserters, who were led
by a former militia communist politrook-functioneer named Roschin drove to the wharehouse in
three "UAZ" Soviet type jeeps, threatened
the two
guards with guns" forced therr way into the wharehouse, stole the weapons and ammunition,
and
transferred the goods to the Black Beret OMON.
Release No. 213 - May 25, 1991
The Destruction
Of Border
Control
Custom
Posts Along The Lithuanian-Latvian
Border
By Soviet Military Continues
The Lithuanian National Security Department has
informed us that on the evening of May 24, 1991,
at 8:30 om, the Kalviai bordercontrol customs post
in the Joniskis region was devasiaied and bumed.
The attackers, wearing camoflage uniforms and
black berets entered Lithuania from Latvian temtory. They arrived at the Kalviai post in two "UAZ"
automobiles which had militia insignias (yellow
, with blue stripes), a 'Latvija' van, and a 'Ziguli'
automobile. There were 16 attackers, the Kalviai
post workers, resceiving warning prior to the attack, managed to leave unhanned. The attackers
worked in two groups. ane group surrounded the
Latvian border post while the other surrounded
and fired upon windows and burned the Kalviai
post and tore down the Lithuanian national flag.
The group then moved on to the post liv ing quaters
where they forced their way inside, ransacked and
seized nine bully clubs.
Local residents upon withnessing the attack,
informed the police. The Lithuanian police anived
at the post to find themselves threatened with a
rocket launcher, automatic weapons, and grenades. A grenade detonator was later found at this
site. The entire attack lasted approximately
ten
minutes.
At 9:25 om, this same evening, the same
above mentioned vehicles and men wearing camoflage uniforms with black berets destroyed and
bumed the Salociai border control customs post.
The post workers were forced to undress and the
post captain was beaten. A car, belonging to a
member of Lithuanian parliament was destroyed
with bullets.
At 11 :30 pm, again this same evening, the
Lavoriskis border control customs post was burned and workers were beaten by the same above
mentioned individuals.
At l: 15 am this morning, the Medininkai
border control customs post (approx. 30km from
Vilnius) was destroyed and bumed again by the
same individuals. (Details to follow)
Release No. 215 - May 25, 1991
Lithuanian
Ministry Of Foreign AfTairs Sends
A Note To The Soviet Ministry Of Foreign
AfTairs Expressing Concern Of Recent Acts
Of Aggression Against Lithuanian
Control Customs Posts.
Border
On May 24, 1991, the Republic of Lithuania's
Ministry of Foreign Affairs which stated a protest
of Soviet Union Ministry of Internal Affairs for
allowing the members of the special division of
militia to raid and attack border control customs
post. The noteexpresses that in the OMaN attacks,
which began on April 28, 1991, post workers have
been harrassed and property of the posts have been
destroyed or seized. Lithuanian Ministry expres·
12
le. On the even~ng of May 23-24 the Vilnius
police patrel post was raided and from the wharehouse was seized 40 automatic rifles, 11 pistols,
11.000 rounds of ammunition, 3 walkie-talkies,
lO-bully clubs and a car. Everything was brought
to the USSR Internal Affairs Special Militia Division base stationed in Vilnius.
the Republic of Lithuania. These uncontrolled
armed people are endangering the lives of the people and creating an escalating dangerous situation. The Ministry of Foreign Affairs of the Repubtic of Lithuania expresses hope that these members of the special division of militia will stop
their banditry and return the seized property. The
Ministry has faith that objective justiee will be
served in trying the guilty individuals and will do
everything to ensure that in the future no more
such events will take place.
Release No. 216 - May 25, 1991
Lithuanian
And Byelorussian
Officials Sign
Joint Protocol Concerning
Deaths Of Two
Persons At The Byelorussian-Lithuanian
Border Earlier This Week.
As reported in earlier releases, on May 18 and 19
two persons were killed by gunfire at Lithuanian
border, one a Byelorussian militia officer and the
other a Lithuanian customs officer. After the incident Lithuanian and Byelorussian governments
decieded to form government commitees to investigate the inddent. At a meeting of commitee representatives yesterday, chairman of the government commitee of the Republic of Lithuania, Z.
Vaisvila, and deputy chairman of the government
comrnitee of the Byelorussian SSR signed a joint
protocol. The text is as follows:
l. Government
commission
representatives, after having heard reports by representatives
of the procuracies of the Republic of Lithuania
and Byelorussia on the incidents which took place at the border of friendly republics, view these
incidents not as political conflicts, but qualify
them as a tragedy resulting in two deaths.
2. Procurators of the Republie of Lithuania
and the Byelorussian SSR recommened that (the
commitee) find forms of action according to law
investigating the facts of these two people's death
at the Lithuanian-Byelorussian
border on May 18
and 19, 1991 thorougWy, carefully and objectively.
Release No. 217 - May 25, 1991
Lithuanian
in Moscow.
and Soviet Representatives
meet
The press bureau of the Government of the Republic of Lithuania issued information on yesterday's meeting in Moscow between the initiator,
Lithuanian Prime Minister Gedimoinas Vagnorius, and the USSR Council of Ministers Deputy
Chariman Vitaly Doguzhyev.
During the meeting they discussed issues of
the process of negotiations between Lithuanian
and Soviet delegations. It was agreed that delegation working groups will meet in the upcoming
week to discuss an official meeting of delegations
which is to take place in the first half of June.
With an aim of cooperatioo in the sphere of
crirne, it was agreed to coordinate the activities of
law enforcement agencies. With this in mind, the
USSR Ministry of Internal Affairs and the Ministry ofInternal Affairs of the Republic ofLithuania
will exchange representatives.
Also discussed were the customs border
control post incidents. The USSR Government
expressed confidence that the Governments
of
Republics will take measures to put an stop to the
incidents, and that arising conflicts will be sol ved
, constructively.
Issues of ecoqomic relations between the
Republic of Lithuania and the USSR were touched upon. Among these, the possibility of a
representative
from the Government
of the Republic of Lithuania to take part in the work of the
Inter-Republic Eeonomic Commitee was discussed.
Also participating
in the meeting were
Republic of Lithuania Minister Aleksandras Abisala and USSR Internal Affairs Minister Boris
Pugo.
LITAUEN-NYTT
responsibility for such acts lies with the leadership of the USSR Ministry of Internat Affairs. Mr.
Pugo could not explain the self-willed activities
of his subordinate OMaN groups, he only noted
that he will send a group of persons to investigate the situation.
and other individuals from any sort of dangerous
criminal attacks by using all legal means and
methods, and to resist any attacker.
4. To charge law enforment agencies. of the
Republic of Lithuania, in cooperation with institutions of neighboring states, to take supplementary actions that all such crimes be thorougWy and
objectively investigated, and their executors be
prosecuted and punished. It is necessary to make
the concJution, based on al ready executed actions
of armed robbery by the "OMON" formations of
the USSR Ministry of Internal Affairs and the said
investigation, whether this entire formation may
be declared a group of bandits and terrorists with
relevant responsibility placed on each member of
the group.
5. To charge the Government of the Republic of Lithuania to fundamemally
strengthen the
security of the state borders of the Republic of
Lithuania, to conduct the reconstruction and fortification of the demolished border control post
and custorns offices of the Republic of Lithuania.
6. To authorize the local govemments located at borders to prov ide the departmenlS of national security and customs with all-round support
so that the normal functioning of border control
posts and customs be guaranleed.
Release No. 221 - May 27, 1991
Release No. 222 - May 27, 1991
Parliament
Adopts Resolution Conecrning
Illegal Activities Of The" OMaN".
The Supreme Council of the Republic of Lithuania adopted a resolution today "On the 'OMaN'
(black berets) of the USSR Ministry of Internal
Affairs and other formations of the USSR in Lit·
Lithuanian
Par lia ment Issues Appeal
At a dosed session of the Supreme Council of the
Republic of Lithuania today the following "Appeal to the Citizens and Residents of Lithuania"
was adopted:
Release No. 220 - May 25, 1991
Release No. 218 • May 25, 1991
Council
Of The Baltie States
lssues Appeal
Concerning Latest Acts Of Violence.
The leaders of the Baltie States, Arnold Ruutel,
Anatolijs Gorbunovs, and Vytautas Landsbergis.
signed a council of the Baltie States appealloday
"to the parliaments, govemments, and nations of
the World". The text is as follows:
"The armed fOTces of the Soviet Union and
unils of the [nterior Minisuy have, in reeent weeks, attacked various buildings and facilities on
the territory of Estonia. Latvia, and Lithuania.
These attacks have resulted in numerous injuries
and severe material damages. Each day brings
grealer insolence, harassments, and a new level of
aggressive and provocatory anacks. On May 24,
near the Lithuanian settlement of Salociai, Soviet
soldiers, during their auack on a customs post,
shot at and damaged an automobile being driven
by a memberof Parliarnent of the Republic of Lithuania, Mrs. R. Rastauskiene, and later crudely
assaulted her.
The present situation is reminiscent of the
period prior to the tragic events of January, 1991.
Once again we are faced with a broadly coordinated operation being conducted simultaneously
in
all three Baltic states. That which is now transpiring c1early
es given by
constructive
delegations
USSR have
USSR.
shows the insincerity of the guarantethe Kremlin to the entire World when
negotiations
between the offidal
representing the Baltic states and the
not commenced due to inaction by the
The Council of the Baltie states appeals to
parliaments,
govemments,
and nations, asking
them to voiee their resolute protest against new
violenl acts by the USSR in the "'Baltie states. So
long as these attacks on people and facilities
continue, it is impossible to earnestly rely on
assen-ions of the continuation of reform and the
process of democratization
in the Soviet Union. In
January, international solidarity was capable of
nOliceably influencing the course of events, only
after, unfortunately, irreperable damage had already occured. This time, this must not be allowed
to occur."
Release No. 219 - May 25, 1991
Lithuanian
Parliament
President
Issues
Appeal
The President of the Supreme Council of the
Republic of Lithuania Vytautas Landsbergis, issued an appeal today "To The Leaders Of The
Western Democraties". The text is as foUows:
"The USSR, which, in 1940 brutally violated and broke its own peace treaty of 1920 as well
as other bilateral agreemenls with the Republic of
Lithuania, to this day does not acknowledge international legal norms regarding Lithuania, and
refuses to conduct constructive negotiatjons with
representatives of Lithuania.
Furthermore, as of January of this year, the
anned forces of the USSR have not desisted in
their actions against Lithuania. COnlinuing the
occupation of television facilities, new buildings
are now occupied, property is destroyed, people
are killed, injured, abducted, and harassed.
Today, new targets have been chosen in the
continuing policy of Soviet state-sanctioned
violence: Cusloms services, national defence institutions, and the police force. Morover, pseudo legalist reasoning is used in seeking legitimacy for the
destruction of these Lithuanian state institutions,
such as decrees issued by the USSR President and
other Soviet documents,
the interpretation
of
which continues to be used to lay c1aim to Soviet
"sovereignty" over Lithuania.
The agreements signed between Hitler and
Stalin in 19391eft the state ofLithuania, a member
of the League of Nations, to the disposal of the
USSR, within its "sphere of interest" . From that
moment on, with Hitler's consent, the USSR
could do what it pleased to and in Lithuania. Can
it be that this agreement between two criminals is
still valid today? Can itbethat the RepublicofLithuania is still considered to be within the "sphere
of Soviet interest", in which the USSR may act as
it pleases?
Vour silenee on this matter may be decisive
and unforgivable. Silence in this time of danger
may be interpreted as theequivalent of new signatures beneath those of Ribbentrop and Molotov.
That is why I trusl that you will speak out
and c1early voice the position of the democratic
countries. The events of January must not reoccur
in the Baltic states."
Soviet Internal
Have No Hand
Affairs Minister Claims
In Violenee In Balties.
To
At approximately
l pm today Deputy Prime
Minister Zigmas Vaisvila spoke with USSR Minister of Internal Affairs Boris Pugo over the telephone. Mr. Pugo affirmed that he knew of the
events (recent attacks on customs post in Lithuania) and slated that the OMaN (black berets)
groups in Riga and Vilnius were acting without
orders issued by him. In Mr. Vaisvila's option the
conversation was not constructive. Mr. Pugo, basing his argument on the decree of the President of
the USSR to liquidate customs posts, attempted to
turn the conversation in another direction, expressing his option on Lithuania's independence. Mr.
Vaisvila stated that the Ministry of lntemal Affairs of the USSR, in suppoI1ing divisions of the
OMON who are executing criminal acts and
rnocking unarmed civilians, is condoning selfwill and terrorist activities. He stressed that all
huania and their activities against the Republic of
Lithuania and its citizens".
RecentJy, violent actions of armcd formations of tile USSR against public offices and organizations of the Republic of Lithuania, against
their officers and civilian population, have become more frquent. These actions are being carried
out by the "OMaN"
armed formations of the
USSR Minislry of Internal Affairs as we)) as by
other armed military groups ofthe USSR. Despite
the fact that such actions of violence are condernned by the govemments and the public in rnany
countries of the World, that the USSR leaders
have more than once promised not to use force
against Lithuania, rnilitary forces of the USSR
and armed units of the USSR Ministry of Internal
Affairs are escalating actions of violence is directed against border control posts, customs offices
and their officers, as well as against people residing in the border area. These actions disturb the
normal functioning of state institutions of the
Republic of Lithuania, their property is being
devastated and vandalized, people are being injured and their Iives endangered. By such provocative actions the USSR seeks to destabilize the political situation, to provoke disturbances,
and
thereby innict harm on the Lithuanian state. These
actions contain signs of serious crimes, therefore
legal proceedings under the laws of the Republic
of Lithuania must be instituted against the persons who cornmitted thern. The unlawful subdivision of the USSR procuracy in Lithuania attempts to cJoak these actions of violence in the
image of lawfulness. All responsibility
for the
actions of annOO formations in Lithuania falls on
the USSR leadership,
it.
despite its auempts to evade
The Supreme Council of the Republic of
Lithuania, condemning
these unlawful actions
and stri ving to insure the security of the Republic
of Lithuania and its population, accordingly resolves:
l. Todeclare that the "OMON" formation of
the USSR Ministry of Internal Affairs functioning
in Lithuania, as well as any other formations
which are not provided for in the laws of the
Republic of Lithuania, are illegal, and any actions
of force carried out by these formations against
the republic of Lithuania and its population are
criminal.
2. To note thal under the laws of the Republic of Lithuania criminal proceedings are instituted not onJy against direct perpetrators of relevant
crimes, but also against their organisers, investigators and accessories, as well as persons who
covered up the crimes, made their uncovering
more difficult, or did not inform anyone about
them. '[be execution of an illegal order does not
exempt the individual who committed the crime
from criminal responsibility.
3. To remind that each offidal, citizen and
any resident of the Republic of Lithuania enjoys
the enforced and state-guaranteed
constitulional
right, according to the provisional basic law, to
defend oneself and one's state, secured property
The political and military leadership of the
Union of Soviet Socialist Republics, in continuing and expanding its acts of aggression against
the Republic of Lithuania, its institutions and
residents, is attempting to hire mercenaries from
arnong the latter and pull them into crimes which
may be qualified both as international terrorism
and as simple armed robbery. The participants of
those crimes will have to account for Ihern according to law, as well according to the An-ide 75 of
the Penal Code of the Republic of Lithuania
which allows for the punishment of participation
in activities of banditry.
The Supreme Council of the Republic of
Lithuania urges individuals serving in the terro·
rist ranks of the "OMON" to SlOp their criminal
activities against the Republic of Lithuania and
itsw residents, not execute illegalorders received,
to Icave that service, and to not become criminals
without understanding
whether they are doing
this against their own will.
The Supreme Cøuncil of the Republic of
Lithuania invites all residents of Lithuania to
remain calm, uphold law and order, and not give
in to provocation and threats.
Release No. 223 - May 29, 1991
Attaeks On Lithuanian
Border
Customs Posts Continues
Control
May 28, 9:30 pm a "Ural" Soviet type truck with
approximately
15 passengers
dressed in both
civilian and military elothing and carrying automatic weapons dreve up to the Lavoriskes (region
of Vilnius near Vilnius-Polockas
road) border
control post where four guards were on duty. The
attackcrs kicked the guards and heavily beat the
guards using the butt end of automatic rifles,
burned the post, and drove away towards Sumskas by 9.49 pm. Algirnantas Mitickas, the shift's
head, suffered broken ribs and head injuries.
Vladas Cesiunas, a customs post worker, suffered
severe head and body injuries. Both workers were
hospital ized.
Relase No. 224 - May 29, 1991
Lithuania
Ultimatum
Onee Again Reeeives An
The President of the Supreme Council of the
Republic of Lithuania, Vytautas Landsbergis,
received a letter today dated May 24, 1991, from
the head of the General Staff of the USSR Anned
Forces and Deputy Defence Minister, M. Mose·
jev, concerning problems of the USSR Anned
Forces. The letter demands that youths in the
Republic of Lithuania serve in the USSR Anny or
Ihat money be paid for those who do not serve, and
that the Republic of Lithuania execute the orders
of the USSR Cabinet of Ministers concerning the
1991 draft into the USSR Army, otherwise the
General Staff of the USSR Armed Forces "retains
2- 1991
the right to utilize any means" to do so.
The President of the Supreme Council of the
Republic of Lithuania, Vytautas Landsbergis,
notOO that citizens of the Republic of Lithuania,
both according to the constitution and to law, do
not have to serve in a foreign annyand that this is
well known to the leaders of the USSR military.
"Each fact conceming earlier kidnapping of
youths in Lithuania has been documented", said
Mr. Landsbergis, "with a legal case filed against
USSR military personnei, even though they hid
inside their units or in the territory of their garrisons."
"The new threats directed at Lithuania by
the USSR Anned Forces are reminiscent of their
actions in Vilnius in January ofthis year," he said.
"These threats do not help in the attempt to form
an atmosphere for constitutional
negotitiations,
and perhaps even strive to create waves in that
atmosphere before negotiations begin. It is regrettable that the USSR does not refrain from a style
of ultimaturns, while the demand for money is all
too similar to the nearly daily anned robberies in
Lithuania by USSR military personneI. "
"Neither Lithuania, nor its citizens are hostages of the U~SR", he concluded.
Release No. 225 - May 30, 1991
The Joint BaUic Council Met Today In
Vilnius
In Vilnius, leaders of the three Baltie states met
today in a joint Baltic Council and adopted the
following resolution on 'Agreement on cooperation preparaing for negotiations with the Union of
Soviet Socialist Republics':
The Council of the Baltic states obligates
the delegations of Estonia, Latvia, and Lithuania,
which are holding meetings with the delegations
of the Union ofSoviet Socialist Republics, to cantinueefforts to accelerate the comencement of true
negotiations, to exchange detailed information on
the topics and results of each meeting. This should
facilitate the coordinatian of Current positions and
serve the preparation for eloser cooperation
in
coming negotiations
with the Union of Soviet
Socialist Republics.
The Council of the Baltic states also issued
a 'Statement on the actions of the USSR against
the Baltic states and their people'. The text is as
following:
From the beginning of 1991, the leadership
of the Union of Soviet Socialist Republics terminated consultative contacts and negotiations with
the authorised delegations of the Baltic states and
turned to armed violence. Despite the apparent resumption of these contacts at the present time,
military actions of the Union of Soviet Socialist
Republics against the Baltie states and their peoples continue. The ministries internal affairs of the
Baltic states, the Depanment of National Defence
of the Republic of Lithuania, driving and pilot tra·
ining centres, and most recently, boarder checkpoints. In this way, following the events of January this year, additional buildings and other fad·
lities have been seized, accompanied by the devastation of property and new instances of beatings
and robbery of citizens' personal effects. Exceptional insolence has been exhibited by the OMON
special forces unit of the USSR Ministry of Inter·
nal Affairs, from which the military and political
leadership of the USSR has repeatedly attempted
to dissociate itself. These attempts are entirely un- '
lawful, as the OMaN forces are maintained and
anned by the Union ofSoviet Socialist Republics.
The maintenance of such military formations of terrorist character, at times assuming the
role of mercenaries, must be condemned everywhere as a continuation of stalinist aggression inco~patible with the prornises of the USSR not to
use force and to seek reform in keeping with the
prinsiples of a democratic, law-govemed state.
A state which pennits the use of violence as
a political instrument must not expect multi-billion dollar credits from democratic states.
Political organisations directed at present
from Moscow which have survived or have been
newly established must abide by the legal norms
of the Baltic states. Their manipulation
by the
Union of Soviet Socialist Republics against the
sovereignty of the Baltic states is impermissible
subversive activity.
Furthermore, it is impermissible to designate military formations temporarily stationed on
the territory of the Baltie states as a local political
power called to solve the future of the said region
in Europe.
New ultima by the anned forces of the
USSR containing demands that young Baltic citi-
13
I
- NR.
~_
LITAUEN-NVTI • NR.
2 - 1991
zens serve in a foreign army or issued threalS of
forced conscription, so reminiscent of the situation on the eve of the January invasjon, give rise to
a new wave of tension and anxiety. The peoples of
the World must not remain indifferent to these de-
are bridges). A numberof soldiers made their
way through the barricades and harrassed
several civiJians before returning to the other
side of the barricades. About 20 soldiers posted themselves near the Lithuanian Govern-
velopments.
ment buildings. Militarycheckpoints
were set
up on several bridges in Vilnius, as weU as in
the Vilnius airport and Central railway station. Military patrols were also spotted near the
Ministry of Internal Affairs and a number of
Vilnius police stations. Two members of the
Release No. 226 - May 31, 1991
Lithuanian
Government
Issues Statement
On
Participants In ~OMON" Activities.
y esterday the Government of the Republie of
Lithuania issued a slatement conceming a promiseofcenainguaranteeslO
participants in "OMON"
activities who leave the ranks of the "OMON", as
well as filed crimina] cases against those who do
not. The text of the statement is as follows:
From January through M.y of 1991. special task force of the mililiaofthe
USSR Ministry
of lntemal Aff.i" (OMON), fl.grantly breaking
the law and with the use of weapons, has been
auaeking government institutions of the Republic
of Lithuania, as weJl as robbing and injuring its
residents and officials_ This force participated in
terrorist activities, during which customs post
were attacked. They stole money, automobiles,
weapons, ammunition, documents and other propeny.
The Supreme Council of the Republic of
Lithuania has decJared that the OMON group of
the USSR Ministry of Internal Affairs which is involved in criminal activiry and other anned formations in Lithuania which are not set fonh by law of
the Republic of Lithuania are illegal. The USSR
Ministry of Internal Affairs and leaders of the
armed forces have assured (the Lithuanian Government) that these terrorist anacks are not being
executed under theirorders. Therefore, the activities ofthis formation areconsidered to be an anned
group's criminal outbursts.
The Government of the Republic of Lithuania promises all who leave the "OMON" by June
7, 1991, that it will assist them with employment,
and guarantees that they will not be discriminated
against. Those whodo not leave and wiJl remain in
this formation witl be considered panicipants of a
criminal group and will be held accountable according to penal responsibility set by law.
The Government of the Republic of Lithuania invites ressidents to remain calm and not to
give in toprovocation. Out weapon is patience and
peaceful opposition. Only official establ ishements
of law and order should bar the way for criminal
activity.
Release No. 227 - June 4, 1991
Lithuanian
Parliament
To Soviet Prosecutor's
President Reaction
Office Statement On
January 13 Incident In Vilnius.
The Soviet prosecutor general's office issued a
document today todeputies of the USSR Supreme
Soviet on its concJusions concerning the bloody
events that took place on January 13, 1991 during
the take-over of the Lithuanian television tower
and station, leaving 14 dead and hundreds injured.
In the repon the prosecutor, Nikolai Turbin, cJaimed that the troops were called in 10 restore order
and were met with violence. This is in direct
contradiction to hundreds of eye-witnesses, including representatives of foreign media, who saw
unanned people be crushed by tanks and shot by
automatic weapons.
In reaction to the document, Presidenl of the
Supreme Council of the Republic of Lilhuania,
Vytautas Landsbergis, said the following:
'It would be difficult for any law enforcement establishment and slate to compromise thernselves more (than the USSR has through this document), a state in which the establishment oflaw
and order is called the General Prosecutor's Office. Truth and Justice are not valued there whatsoever, there are not even signs of evolulion towards
a state under law. In such state the general prosecutor could be someone like journalist Nevzorov,
who manufactures false propaganda for government money. Now the USSR general prosecutor's
office iseaming its living in the same way. Its lies
are as impudent and boundless as crime against
humaness, which has no statute of limitations.'
Release No. 228 - June 4, 1991
Lithuanian
Parliament
Presents
Comments
On lncreased
Military Movement In Vilnius
Earlier Tonight..
At about 9.30 pm tonight, significanl Soviet military movements was noted Vilnius. Approximately 50-100 fuUy-armed soldie" drove up on lhree
approaches to the Suprerne Council (of these, two
Lithuanian
National Security Force were
detained by Soviet soldiers. 80th have since
been released and did not experience any
significant mistratment.
The Lithuanian leadership tried repeatedly, but unsuccesfuUy, to contact Soviet
Defence Minister Dmitry Yazov, the Baltic
Military District Commander Colonel-General Fyodor Kuzmin, and the Vilnius City
Soviet Military Commander, General Grigory Uskhopchik.
Following information given by Supreme Council President Vytautas Landsbergis
concerning the increase of military activity
throughout the city broadcast on Lithuanian
television,
citizeos of Lithuania gathered
around the building. At the present time the
military checkpoints around the Parliament
building have dispersed, although there are
still scattered reports of checkpoints in the
city.
President of the Supreme Council of the
Republic of Lithuania, Vytautas Landsbergis, commented on the military activity:
"According
to certain indications,
the
present time is right for a new Soviet attack
against the Republic of Lithuania. Gorbatchev is traveLIing to Norway, Yelstin is outside of Moscow, busy with his election campaign. I would also note today's information
release signed by Soviet procurator-general
Nikolai Trubin, which directly encourages
the Soviet military to engage in such action.
This is the last attempt to change the course of
events in Lithuania before the signing of new
union treaty, and before Gorbatchev's desire
meeting with the G- 7 leaders in London, and
before a positive solution to the problem of
Lithuania's independence which is inevitably
approaching.
In light of the Soviet's repeated threats
to liquidate the Lithuanian National Security
Department, which would only be a pretext
for Soviet military 10 utilize force againsl
Lithuania's legitimately elected Parliament
and Government, the month of June might be
fateful", said Mr. Landsbergis.
Release No. 230 - June 5, 1991
Lithuanian
Parljament
President
Writes
Open Letter To Sovjet President.
The President of the Supreme Council of the
Republic of Lithuania, Vytautas Landsbergis, wrote an open letter to the President of the
USSR, Mikhail Gorbalchev, taday. The text
is as follows:
Mr. President:
I ask you to declare in public, for all to hear,
that for as long as you retain your position as
President, no military force will be used against the Republic of Lithuania. And please
agree to apen authorized negoliations 50 that
relations between our countries can be normalized.
Release No. 231 - June 7, 1991
Lithuanian
Negotiating
Delegation
Discusses Soviet-Lithuanian
Relations
A meeting of the state delegation of the Republic of Lithuania on inter-state negotiations
with the USSR took place taday, chaired by
head of the delegation and Supreme Council
President, Vytautas Landsbergis.
The delegation discussed the state of
the negotiating process. Regardsless of consistent attempts by the leaders of the Lithuanian delegation to continue talks, a meeting of
Lithuanian and Soviet delegations did not
take place, even though it was initially scheduled for the beginning of May, then for June
though this was to be done already at the beginning
of April. Lithuanian experts do not have a negotiating partner on concrete issues for the preparation of an official meeting of delegations. One must
conclude that the USSR is stalling negotiations.
Also, military force is being demonstrated
and
utilized, and the occupation of state buildings
continues. It is possible to inferthat there are hopes
of sol ving the problems in Lithuanian and Soviet
relations by the afore-mentioned
means, and not
though negotiations.
The delegation of the Republic of Lithuania
is very concerned with the present state of relations. It has been agreed to continue to urge the
USSR through all means to begin conslructive
negotiations.
Issues of coordinating the negotiating process with Latvia and Estonia were also discussed.
A draft of an agreement with the USSR on economic and trade relations for the years 1991-1992,
prepared by Lithuanian experts, will be discussed
in detail at the next meeting.
Release No. 232 - June 8, 1991
Lithuanian
Leader Sends Telegram To
Moscow On Negotiations
Aleksandras Abisala, Minister of the Republic of
Lithuania and leader of the state delegation of the
Republic of Lithuania on inter-state negotiations
with the Union of Soviet Socialist Republics, sent
a telegram late last Right to Alexandr Troshin,
Deputy Ch.inn.nofthe
USSR PI.nning Commiltee. The text is as follows:
Honorable Alexandr Nikolayevich, during
the official work meeting of delegations of the
Republic of Lithuania and the USSR which took
place in April 4, an agreement was made concerning an analogous regularmeeting to be held at the
end of April or beginning of May, and also that
delegation work groups will be formed to prepare
for negotiations. However, funher anempts made
on the Lithuanian side to tind out who is appointed the head ofthe USSR delegation's work group,
as well as to begin constructive preparations for
the delegation meeting, were unsuccessful, and
the planned meeting did not take place.
Desiring to mobilize the negotiating pro·
cess, Prime Ministerofthe
Republic ofLithuania,
Gediminas Vagnorius, was successful in gaining a
meeting with Deputy Chairman of the USSR
Council of Ministers and head of the USSR delegation, Vitalij Doguzhyev_ I also had the honor of
anending this meeting. During this discussion,
which took place on May 25, we were infonned
that you have been appoinled head of the work
group and that you will notify us on the readiness
ofthe Soviet side to begin preparatory work on negotiations, which could begin on June 6-7.
The Lithuanian side is concemed not only
with the fact that the official delegation meeting
did not take place at the scheduled time, but also
because preparatory work has not even begun. We
would not like to assess this as being an intentional
delay in negotiations. We ask you to coordinate
the commencement of work by the work group and
expert groups as soon as possible so that an official
delegation meeting could take place directly. We
suggest working on June 11-12 in Vilnius.
Release No. 233 - June 8, 1991
Lithuanian
Parliament
President
Comments
On Soviet President's
Statements
in Norway.
Reports have been received that during Soviet
President Mikhail Gorbatchev's visit in Norway
he accused the Bahs of being "opposed to Perestroika".
President of the Supreme Council of the
RepublicofLithuania,
Vytautas Landsbergis, noted
to the Bureau of Information taday that the USSR
seems to forget what Mikhail Gorbatchev's Perestroika was, orwhat it was promised to be when the
Baltic states turned onto a road of peaceful reform.
"Perestroika was supposed to be the ack·
nowledgement of democratization
and rights, the
liberation of individual and nation", said Mr.
Landsbergis. "We in Lithuania took and continue
to take this road. This is why we are opposing
aggression and violence, not Perestroika. "
"ff today's Perestroika is identified with
aggression and violence, then Perestroika is at an
end. In that case, Western credits will be in suppon
of violence, not Perestroika", he concluded.
60r7.
The Lithuanian delegation has not yet
received official notice on the formation of
USSR expen
groups and work gro.uP, even
Release No. 235 - June 10, 1991
Lithuanian
Statement
14
Parliament
President
Issues
On More Lies By Soviet Officiais.
The President of the Supreme Council of the
Republic of Lithuania, Vytautas Landsbergis,
issued astatement through the Bureau ofInfonnation yesterday evening. The text is as follows:
USSR General Procurator Nikolai Trubin's
scandalous
"Informational
Document"
on the
January 13, 1991 events in Vilnius stated that,
supposedly, it was agreed with Vytautas Landsbergis, President of the Supreme Council of the
Republic of Lithuania, and the leadership of the
Procuracy of the Republic of Lithuania to consolidate their attempts, and that later, and to the
present moment, the employees of the Procuracy
of the Republic of Lithuania refuse "To panicipate in the investigation of January 13 events together with the USSR procuracy and under its command".
Also writing on this subject to the General
Procurator, of the Republic of Lithuania, Arturas
Paulauskas, in a note on June 6, 1991 is a representative of the USSR General Prosecutor's office
who works in Lithuania and was sent here from
Moscow 10 investigate this case, a Senior Prosecutor on special cases, J. Liubimon. He asserts that in
Januaryof 1991 Mr. Landsbergis and V. Kravcev,
USSR Deputy Prosecutor General, with the panicipation of G. Tarazevich, agree "To join all material about the facts into one investigation accor·
ding to valid laws of the penal process so that it
would be analyzed by both the General Procurator
of the Republic ofLithuania and the USSR Procuracy lnvestigatiors,
under the direction of the
USSR Procur.cy".
In one small paragraph of this document
there are three lies, even though it seems Mr.
Liubimov was himself in the office of the Presi·
dent of the Supreme Council of the Republic of
Lithuania on the evening of Januar 22, 1991 for a
discussion of the possible cooperation of the two
procuracies. True, the Soviet side did demand or
request similar things, however, soon Mr. Kravcev gave in and agree to accept a principle of
cooperation based on parity, according to which
neither side would be in charge of the investigation or would demand that all material be given
over, including the evidence and material proof.
Instead, these things were to be shared and there
would be consultation in the auempt to reachjoint
conclusions. Istressed that such cooperation would
not mean Lithuania's General Procuracy would
not work independently as weU.
After this V. Kravcev discussed more conc·
rete melhods of cooperation based on parity with
Mr. Paulauskas, even after, it seems, he called
Moscow and was forced to decline on preliminary agreements. I was briefed by Mr. Paulaskas on
categorical demands to hand over the evidence
immediately and how we were to work under the
leadership of the USSR procuracy. Of course, we
declined, and in this way we preserved theevidence, while the Latvians, who had agreed lO Cooperate by the Kremlin's conditions, lost theirs.
We are not suprised by another lie, nor by
three lies in one sentence. We are a little suprised
when the lies come from such high officials oflaw
and order.
Release No. 236 - June 10, 1991
Lithuanian
Parliament
Adopts resolution
Concerning
Compensation
From The Soviet
Union During The Years Of Soviet
Occupalion,
1940-1991.
The Supreme Council of the Republic ofLithuania
adopted a resolution on June 4,1991 concerning
compensation
from the Soviet Union for the
damages suffered by the Republic of Lithuania
and her inhabitants during the years of Soviet occupation, 1940 - 1991. The text follows:
The Supreme Council of the Republic of Lithuania:
Seeks to restore the property rights of the
citizens of Lithuania which were violated from
1940 - 1991,
Attests that the occupation and annexation
of the Republic of Lithuania occured in 1940 and
was again reinstated in 1944, creating great hann
for the Republic of Lithuania and her inhabitants,
Is of the option that this harm was crealed to
deslroy and imprison innocent Lithuanian inhabitants," and includes the illegal expropriation
of
land, the destruction arid exportation of the Lithuanian agricultural structure by forcedcollectivization ·and by other means,
Supports universally recognizednational
and
civil rights standards and principles,
Representing the wronged Lithuanian citizens and Lithuanian inhabitants to rightful compensation,
RESOLVES:
J.
To empower the Supreme
Council of the
LITAUEN-NYTT
Republie of Lithuania to entrust the Lithuanian
delegation invo/ved in international
negotiations with the USSR with calculations
based on the damage caused to the Republie of
Lirhuania and her inhabitants by the USSR
between the years of 1940 -1991.
2. Obligate the international negotiating
de/egation of the Supreme Council of the
Republic of Lithuania 10 offtcially raise the
question of compensarion for damages done by
the Soviet Union at the negotiations with the
USSR.
That any potential credits and other economic assistance to the Ballic states needed for the
reconstruction
of their respective
economies
ba-
sed on private ownership and a free marked system, shoutd be extended to them directly. The
same should apply to the most favoredd nation
status that Estonia, Latvia, and Lithuania enjoy
with the United States on the basis of bilateral part
of the Soviet Union and, they request that the administration and the Congress of the United States
as well as all democratic nations, take this into
consideration.
The Council Of The Baltic States Adopt A
Release No. 237 - June 11, 1991.
Joiot Baltic Council Issues An Appeal To
The President Of The USSR And To The
Leaders
Of The Nine Republics
Who Signed
The Statement Of April 23, 1991.
Leaders of the joiot Baltic Council met today in
Tallinn, Estonia and have issued the following
appeal:
The Council of the Baltic states has carefully examined the principles of your signed statement, aimed at attaining concord and overcoming
the economic and political crisis. The Council of
the Baltic states welcomes the recognition ofprinciples of self-determination
and voluntary participation in the union, as well as measures aimed at
the well being of the peoples of the union. Yours
statement is also significantlo the Baltic states, aiming at good neighbourghly relations and cooperation with the Union of Soviet Sovereign Republics, as well as with the sovereign states constituting it.
The Council of the Baltic states is con vinced that none of the nine states which intend to
sign the treaty on the union of sovereign states
believe that the last paragraph of Article 23 of the
draft ofthis treaty (June 4, 1991) binds the Baltic
states, nor does it infringe upon their sovereign
right to pursue their own choice.
The Council of the Baltic states acknowledges the complexity of the problems that must be
resolved in order to restore the state independence
of the Republic of Estonia, the Republic of Latvia
and the Republic of Lithuania. The Council, as
well as each of its constituent states, has repeatedly decJared that the resolution of these problems
can be achieved in the course of extensitive negotiations based on generally recognized norms of
international community at the present time as
negiotiations are not, as yet, negotiations, because there has been no agreement as to the object and
the principles of negotiations, and because of the
Soviet delegation stililack the necesstl.ry authorization.
The Council of the Baltic states is of the
option that, in order to actually begin negotiations
between the three states and the Soviet Union it
would be desirable to sign protocols between the
Ieadership of the Soviet Union and each of the
Baltic states, documenting the object and principles of the negotiations.
Release No. 238 - June 11, 1991.
The Joint Raltic Council Adopts A
Resolution On The Joining Of The Nuclear
Arrnament
Non-Proliferation
Treaty.
Today, in Tallinn, Estonia, the Ioint Baltic Council have adopted the following resolution:
The Council of the Baltic states, on the basis
of its decJared aims to contribute to the strenghtening of international security, has resolved:
- To propose to the Supreme Councils ofthe
Republic of Estonia, the Republic of Latvia, the
Republic of Lithuania to examine and to resolve
the issue of joining the nuclear armament
liferation treaty.
non pro-
Resolution
On Investigating
The Represive
Activities Of The Soviet Union In The Baltic
States.
The Council
of the BaItic states met in Tallinn,
Estonia on June li, 1991 and adopted the following resolution:
Prosecutor General of the Soviet Union
concJudes that in order to conduct a complete and
objective investigation of these crimes, the participation of international organizations
is requi-
red.
Release No. 241 - June 13, 1991.
The Council Of The Raltic States Adopts A
Resofution On Coodernating
The Basis Of
Their Economic Relations With The Soviet
Union.
The Council
of the Baltic states met in Tallinn,
Estonia on June Il, 1991 and adopted
wing resolution:
Considering
the new situation
emerged as a result of the forthcoming
the treaty of the Union of the Sovereign
Council of the Baltic states resolve:
the followhich has
signing of
States, the
nia due to persecution by the USSR forces.
The Union of Soviet Socialist Repub-
new terroristic acts executed by the "OMON"
against Lithuania customs posts. The Prime Mi-
independent state of Lithuania by its act of
March Il, the Supreme Council dec1eared
nister noted that the customs posts in to way limit
economic and trade relations, and do limit people
in their travel, as well as allowing businesses to
take their production and materials in and out of
the country without duty.
invalid
have faith that you will do all in your power that
the use of force be avoided.
Nikolay Trubin has distributed an official document in wtIich he tries to conceal the reponsibility
of the Soviet organizers and executors of the
crackdown against civilians in Vilnius on January
13, 1991.
In relation to this, the Council of the Baltic
states expresses its protest and indignation about
the position taken by the prosecutor general of the
Soviet Union. Considering the fact that the show
of force taken by the Soviet Union against citizens
and government institutions in all three Baltic
states continues, the Council of the Baltic states
back, and drove towards Kaliningrad, the minibus
donned falsified traffic police licence plates.
The Prime Minister of the Republic of Lithuania, Gediminas Vagnorius, sent a telegram
today to USSR Deputy Prime Minister and head
of the delegation on negotiations with Lithuania,
Vitalij Doguzhyev, express ing concern over the
"In our opinion", the telegram reads, "the
problem arising from border economic security
and customs work cannot be sol ved from positions of force, only through peaceful negotiations.
The use of brutal force provokes the armed terrorism of USSR military groups, who hurt completely innsocent and peaceful people of Lithuania,
and make the regulation between the USSR and
the Republic ofLithuania,
which is in the best interests ofboth countries, much moredifficult. We
Release No. 240 - June 13, 1991.
Release No. 242 - June 14, 1991.
More Customs
Posts Attacked
By Soviet
Forces In Lithuania
Overnight.
Two customs post on the Lithuanian-Latvian
border, Germaniskes and Salociai, were attacked
last night by the Soviet "OMON".
According to the Lithuanian National Defence Department, a group of 6-7 "OMON" based
in Latvia arrived at the Germaniskes customs post
at 2:30 am in a minibus, a black "Vol ga" and green
"Lada", drove the customs officers out of their
boot and bumed it down. One customs officer on
duty, Virginijus Flinderis, was beat up.
One and a half hours later at the Salociai
customs post five men in "OMON" uniforms jumped out of a red "Lada", threatened the customs
officers with automatic weapons, mocked them,
and beat up two customs officers, the rest were
able to hide. The "OMON" forced the shift fore-
The Council
Statement
Of The Baltic States Issues
On The Illegal Representation
A
Of
The R;ghls And Interesls Of The Baltie
States By The Soviet Union.
The Council of the Baltic states met in Tallin,
Estonia on June Il, 1991 and issued the following statement:
Affirming the positions presented in the
statement of the Council of the Baltic states on
September 5, 1990, on the illegal representation
of the BaItic states by the Soviet Union, the Republic of Estonia, Republic of Latvia and Republic of Lithuania declare:
Defence Department said that these were the same
"OMON" people based in Latvia who auacked
customs post on May 24, and that they greeted the
customs officers like old friends. They were not
successful in buming down this customs booth,
but did bum down two Latvian customs booths on
the other side of the border.
According to the Ministry of Internal Affairs of the Republic of Lithuania, another customs
post was threatened today. At approozimately
noon a minibus arrived at the Panemune customs
post on the Lithuanian-Kaliningrad
(Russian)
border. Four uniformed soldiers (guessed to be
"OMON") jumped out and threatened the customs
officers with automatic weapons, promised to be
having
occupied
and
annexed
Release No. 243 - June 14, 1991.
Lithuanian
Parliament
President
Sends
Telegram To Soviet Proeurator
General.
Vytautas Landsbergis, President of the Supreme
Council of the Republic of Lithuania, sent a telegram today to the USSR Procurator General,
Nikolai Trubin. The text is as follows:
I would like to inform you, that on] anuary 2223,1991 an agreementwas reachedwith V.Kravcev
concemingthecooperationoftwoprocuracies(F
oiflVestigate theJanuary 13 events J, that o/the USSR and the
Republic ofLithuania, on the basis of parity, and that
Mr.Kravcev,ajteraconversation
withMoscow ,rejec·
tedthisagreement.
As is shown by the "conclusions" of the USSR
ProcuratorGeneral'sOfficeontheevents
in Tblisi and
Vilnius, regardslessofyourassertions tothecontrary, it
does not seek todetennine the "objective truth", on the
contrary,itconsciouslyhidesmurderers.Ofwhatvalue
is such law and order which serves falsehood and
uncleanpoliticalpropaganda?
Anexplainationcanbe
givenMssr.Nevzorov, whohasalreadybeendrivenout
of the USSR Association of JournaJists.
I am inciuding the text of aCouncil of the Baltic
statesresolution.
forcefully
making
in army
citizens
of occupation.
USSR
of Lithuania
Having
Post Destroyed
laws in Lithuania
and determi-
freely
such express
such a desire themselves.
Other
resolutions
have
which
strive to guarantee
also
been
adopted
the security
of citi-
zens of the Repubtic of Lithuania
according
to standards of intemationallaw.
In the same
way, Lithuania's
goal is that these
issues
be
solved through negotiations with the USSR,
although
until
now
negotiations
are not ta-
king place due to the fault of the USSR. Units
of USSR
armed
territory
forces
of Lithuania
which
remain
continue
on the
to ose violen-
of the Republie
of Lithuania
while per-
secuting and kidnapping those who have left
the USSR armed forces and who have refused
to execute
nuing
these
Soviet
Republie
illegal
military
demands.
of Lithuania
at its citizens
The conti-
aggression
against
and violence
was
particutary
the
directed
openly
and
brutally expressed during the events of January 11-13: Having used armed force against
the peaceful residents of Lithuania, 15 people died and more than 600 were injured. All of
this altests to the fact that the Republic of
Lithuania
absolute
while
temporarily
security
cannot
guarantee
the
of life and of its citizens
a foreign
country
and constantly
uses
threatens
military
force
it.
The Supreme Council of the Republic
of Lithuania, considering that Artic1e 14 of
the Universal
declares,
Declaration
"Everyone
of Human
Keeping
World,
in mind
in seeking
Rights
has the right to seek and
to enjoy in other countries
secution".
asylum
from per-
that countries
to secure human
people
forced
to seek
rights
in other
countries.
Drawing
Union
uniforms burned down the Vytenis customs post
of the Mazeikiai region (please refer to Latvian
sources for more information). At the same time,
3 pm, five men in civilian c10thes arrived at the
Vegeriai border post of the region Akmene, shot
into the air with automatic weapons, undressed
three customs officers, stole their documents and
other belongings, beat them up and set fire to the
customs booth. There was at total of four customs
officers at the post, one managed to run away,
another auempted, but was turned back by gunfire. Preliminary dagnoses are that one customs
officer has a broken nose, the other a concussion.
According to Valerionas Valickas, senior
assistant of the Lithuanian Customs Department,
by the methods used it was apparent "that this was
the work of people well trained in the military
field".
of the
rights.
de-
protection
attention
of Sovjet
of their
to the fact that the
Socialist
by con-
Republics,
tinuing
to take citizens
huania
Article
into its armed forces, gross ly violates
51 of the Geneva Convention
on the
Security
of Peaceful
War, whieh
Residents
prohibits
on of residents
army
of the Republic
in Time
the forceful
of occupied
of Lit-
of
conscribti-
tenitories
into the
of occupation.
Noting that many citizens of the Repubtie of Lithuania
categorically
refusing
to ser-
ve in the armed forces of the USSR, and
seeking
to avoid
persecution
for
this
by
USSR military personneI, and seeking to
secure their life and ·health, take refuge in
foreign
selves
countries
where
in an ill-defined
they of ten fmd thenlegal
situation
APPEALS
to the parliaments
andgovernments
countries of the W orldandrequests
of the
that they
-- asserts the legal status ofcitizens of the Republic ofLithuania wha have takenrefuge in
foreigncountries
Release No. 245 - June 18, 1991.
Lithuanian
Parliament
Issues Appeal.
The Supreme Council of the Republic of Lithuania issued an appeal
ments and Governments
today to the "Parliaof countries
of the
World". The text is as follows:
The Supreme Council of the Republic
of Lithuania appeals to the parliaments and
goverments
of countries
of the World
with
the request that they provide the status and
based
on standards
Law to those citizens
of International
of the Republics
of Lit-
huania who have Ieft the territory of Lithua-
15
the
ned that citizens of the Republic of Lithuania
do not have to serve in the USSR army. and
that they can serve in this army only if they
By Soviet
At approximately 3 pm today reports were received from the Lithuanian-Latvian
border that gunfire was heard from the Latvian side. The results,
as we know now, are that Soviet "OMON" in
security
serve
reinstated
termined, through the 1951 United Nations
Convention and the 1967 protocol relating to
the status of refugees, the rights and duties of
Release No. 244 - June 18, 1991.
More Customs
Forces.
the Re-
public of Lithuania in the year 1940, is still
to serve in the army of occupation,
man to undress, and took the money and the
documents of the customs officers. The National
Release No. 239 - June 13, 1991.
lies,
ce, force citizens
That the leaders of the Republic of Estonia,
Republic of Latvia and Republic of Lithuania
coordinate the foundation of their economic relations with the Union of the Soviet Sovereign
Republics and that they present ideas related to
this at the next session of council.
2- 1991
- NR.
due to the afore-mentioned
persecuJionby USSR armedforcesaccording
to the 1951 UnitedNationsConventionand
its 1967 protocol
refugees,
relating to the status of
-- recognize these citizens of the Republic of
Lithuaniaas refugeesseeldng shelterfromthe
forcibleactionsofthe
USSR,
-- assist in guaranteeingfulftllment
of the
rights andduties relatedto recognitionofthis
status.
LITAUEN-Nm - NR. 2 - 1991
50 år siden deportasjonene:
Folkemordet på Litauen
Særlig i år henger en uhygge over juni. Det er 50
år siden iverksettelsen av den blodige totalitarismen i vårt land. Det grønne juni ble til en svart
ubeskrivelig sorg. Hele Litauen samlet seg under
den triste markeringen. Den røde fascismen forsøkte å utrydde nasj onen vår, og vi mistet mange.
Men overlevde.
Av Vilius Vaseikis,
vise-redaktør i
tidsskriftet "Pasaulis"
Annekteringen i juni 1940
foregikk uten tap av liv,
men var bare et forspill på
hva som skulle komme.
Stalin og hans kompanjonger planla å omgjøre Litauen til en skikkelig sovjetrepublikk. Derfor planla de å
transportere 700.000 innbyggere fra Litauen til
Sovjet. De utvalgte var de
som holdt samfunnshjulene i gang: gårdbrukere, intellektuelle, politikere og
samfunnstopper . De viktigste transportasjonene foregikk i 1941,1948, 1949 og
1951. I nabolandene Latvia
og Estland var tapene ikke
så store da motstanden mot
Sovjet var langt større i Litauen.
Det fins ikke en familie i
Litauen som ikke ble berørt
av folkemordet. Alle har
noen i sin slekt som enten
havnet i en leir i øst, eller
klarte å rømme fra bolsjevikene til Vesten. Det er
anslått at Litauen mistet en
tredjedel av sin befolkning,
omkring en million ofre
under bolsjevikene og nazistenes okkupasjoner - deportert eller emigrert. Under den første massedeportasjonen 14. juni 1941 ble
34.200 ,personer sendt.
Aksjoneri:fikk et midlertidig opphold etter en uke på
grunn av krigsutbruddet.
Selv om underkuingen av
folket allerede hadde pågått i ett år, hadde den aldri
hatt tilnærmelsesvis så stort
omfang. Jernbanetransporten foregikk med kuvogner, uten proviant. Familie-overhoder ble fraktet i
Den 14. juni var det 50 år siden kommunistene bes lunet å deportere
hundretusener av litauere til Sibir og Nord-Russland. Artikkelforfatteren antar at ca. 50.O<XJpersoner ble drept eller døde som enfølge
av forvisningene.
(lllustrasjonsfoto: Gytis Duniauskas)
egne vogner. De fleste ble
sendt fra Naujoji Vilna,
utenfor Vilnius. Der ble de
samlet i store leirer før de
fikk kastet et siste blikk på
sitt fedreland.
Denne første massedepor-
Disse skulle deporteres
1: Alle som hadde vært medlemmer av oppløste borgerlige
partier og økonomiske eller
kulturelle organisasjoner, alle
sosialdemokrater, syndikalister
og trotskister.
2. Embetsmenn, dommere, offiserer og politifolk under det
tidligere styret.
3. Deltakere i krigen mot bolsjevikene 1918-20.
4. Tidligere medlemmer av
kommunistpartiet som var gått
ut eller var utstøtt.
8. Slektningerav politiske flyktninger.
5. Flyktninger og innflyttede.
9. Geistlige og aktive medlemmer av religiøse organisasjoner.
6. Folk som hadde arbeidet i
fremmede lands diplomati eller
representerte utenlandske firmaer.
7. Folk som brewekslet med utlendinger, f.eks. esperantister og
filatelister.
10. Adelsmenn, godseiere, industridrivende, bankfolk, forretningsfolk og restaurantører.
Alle disse skulle sammen med
sin familie - barn og eventuelle
foreldre - sendes til ødemarkene i Russland.
16
tasjonen
rystet landets
grunnvoller. Ingen kunne
fatte en grusomhet som
denne. Nazistene angrep
den 22. juni ble derfor også
starten på Litauens opprør. Igjen erklærte Litauen
sin selvstendighet,
som
nazistene satte en stopp for
seks uker senere. Også
under Den røde hærs tilbaketrekking
ble litauere
myrdet, særlig de som var
fengslet som "antisovj etiske elementer". De drepte
fangene på utspekulerte
måter i Pravieniskes-Ieiren.
I Rainiai-furuskogen ble det
funnet grusomt maltrakterte lik av 74 mennesker. I
Panevezys fant man leger
etc.
LrrAlJN'l-Nm
Etter den andre sovjetiske
okkupasjonen i 1944 fortsatte
motstandskampen,
selv under nazistregimet.
Da mot geriljagrupper som
kom fra den ordinære hæren
eller NKVD, og som holdt
til i skogene. De som var
mistenkt for å samarbeide
med motstandsbevegelsen
ble sendt til Sibir eller NordRussland. Deportasjonene
frem til 1949 var basert på
russisk lov. De som ikke
innrømmet "skyld" fikk fabrikkerte løgner servert mot
seg fra agenter eller offentlige myndigheter.
I et dokument vedrørende
deportasjonen 22.:'27. mai
1948 da 39.482 menn, kvinner og barn ble sendt til
Sibir, heter det:
Avgjørelsen er tatt av Ministerrådet i Den litauiske
sosialistiske sovjetrepublikken og Sentralkomiteen i
Det litauiske kommunistpartiet den 18. mai 1948.
Politisk deporterte
Blandt de deporterte fra
Litauen var tidligere president Stulginskis fra Det
katolske agrarpartiet.
Innenriksminister Barkauskas fra Det nasjonale parti, ungdomslederen
i partiet Benedikatas Grebliunas, generalsekretær
Janavicius og redaktør
Razma fra partiets medlemsblad.
Fra Det radikale agrarpartiet generalsekretær
Jonas Kalnenas og tidligere forsvarsminister Papeckys.
Fra Kristlig-Demokratene fungerende statsminister Bisauskas og tidligere statsminister, journalist Leonas Bistras.
Vedtaket for deportasjonene av bandittene og deres
medskyldige kulakkjamilier (... ) er somfølger: 1. I
forbindelse med de pågående terroristiske bourgeois-nasjonalistiske bandittenes undergrunnsaksjoner
mot innbyggerne i enkelte
områder av republikken,
og arbeidsfolkets henstilling om å bli beskyttet mot
kulakk-nasj onal i stenes
hevn,erdetåbeifa~esom
nødvendig å deportere ut
av republikkenfamilier der
medlemmer er a~ive i slike
gjenger, familier som er
dømt for å ha tilhørt den
nasjonalistiske undergrunnen, væpnede gjenger eller
å ha drept noen i væpnede
konjliker, også kulakk-familier som har assistert slike
gjenger. 2. Eiendommene
til de deporterte familiene
konfiskeres (og selges i
henhold til vedlagte instruks( ... )).
fikk de adgang å rehabilitere de som ble deportert
etter vedtak fra litauiske
myndigheter. Senere rehabiliterte myndighetene alle
som kunne dokumentere å
ha vært deportert. Den nå
vedtatte loven om tilbakeføring av eiendom garanterer kompensasjon eller tilbakeføring av eiendom til
tidligere forviste. Disse har
også fått pensjoner og andre privilegier. Men fremdeles bor flere hundre forviste og deres etterkommere i Sovjet. De kan ikke
vende tilbake til Litauen
fordi de ikke har noe sted å
bo - i sitt eget hjemland.
Ildefonsas Barauskas, sjef
for informasjonssenteret i
det litauiske innenriksdepartementet,
og Vladas
Pauza, sjef for arkivgruppen, er to av fem personer
som jobber med forvisningarkivene, og skriver anbefalingsbrev for rehabilitering. Mange ringer dem
ettersom dette henger nært
sammen med tilbakeføringsretten av eiendom. De
fleste henvendelsene kom i
Folkernordet mot Litauen
skiller seg ut med sin råskap. Hittil har sovjetiske
myndigheter og deres viktigste medspiller - KGB,
1988-89. Da fikk de mye
gjemt arkivene sine, for
hjelp fra departements ansatte. Men selv da måtte de
ikke å få alle forbrytelsene
offentliggjort. Derfor er ta nettene til hjelp, og jobtallene på deporterte svært . bet nesten døgnet rundt. På
denne tiden skrev de ut
forsJqellige fra en forsker
til en annen. Å anslå et
nesten 500 brev pr. dag.
eksakt tall er svært vanskeNå får de mellom 40 og
lig. La oss anta at det i 60 henvendelser hver dag. I
væpnet motstand etter kridepartementets arkiv har de
gen ble drept omkring
samlet forvisningssakene 47.000 - som tilsammen
10.000 mann, og at 20%
av de over 200.000 deporberører 135.000 personer.
terte døde eller ble drept i Men innenriksdepartemenSovjet. Da Litauen "våktet har ingen av de sakene
som berører de som ble annet" påny, rundt 1990, kom
samfunnet for alvor i gang
klaget for antisovjetisk virksomhet. Disse sakene er
med rehabilitasjonsprosessene. Det litauiske parlahos KGB og departementet
mentsmedlemmet
Jurgis
må henvende seg dit for å
få svar.
Jurgelis forteller at først
17
- NR. 2- 1991
I følge informasjonssenteret ble det fra Litauen i
perioden 1941-52 deportert 155.796 personer eller
39.318 familier. For de
forskjellige årene er de
dokumenterte tallene slike:
1941: 17.760 personer - 4.440
familier
1944:
798 personer - 354
familier
1945: 8.226 personer - 1.939
familier
1946: 1.422 personer - 365
familier
1947: 5.833 personer - 1.490
familier
1948: 56.178 personer -14. 750
familier
1949: 41.350 personer -10.077
familier
1950:
714 personer - 179
familier
1951: 19.837 personer - 4.842
familier
1952: 3.658 personer - 882
familier.
Mange saksdokumenter er
fremdeles ikke tilbakeført
til Litauen. De ansatte ved
informasjonssenteret korresponderer med kolleger i
Russland og andre land for
å få hjelp i forskningen. Responsen er vanligvis positiv til tross for at samarbeidsviljen nesten forsvant
fra russisk side etter fornyelsen av selvstendighetserklæringen den 11. mars
1990. Forskerne var i de'
sibiriske byene Krasnoyarsk, Bamaul og andre som
de litauiske deporterte satte
opp på sine lange lister.
Disse danner basis for
rehabiliteringen, og man
frykter russerne vil slette
saksmappene. Samarbeidsproblemene med Russland
og Sovjet samt KGB-arkivene skyldes forhand ingene Litauen har innledet.
Denne våren åpnet Det litauiske Forskningssenteret
LITAlJE'I-NYTT - NR.
2 - 1991
Folkemordet
Forts. fra s. 17
for Undertrykkelse ved Litauens Akademi for Vitenskapelig Filosofi, sosiologisk og juridisk institutt.
Det har sitt utspring fra
Sajudis-bevegelsens Offent -'
ligeKommisjon for studier
av forbrytelser under stalinismen. Senterets direktør, Gina Vosyliute sier at
det viktigste arbeidet så
langt har vært å bearbeide
spørreskj emaene de sendte
ut da prosjektet startet. Alle
opplysningene skal i løpet
av de neste to år være lagt
inn i en database som er
gitt av Verdens Litauiske
Samfunn. De bruker også
opplysninger fra KGB som
basis for svar på henvendeIser. KGB har omtrent
60.000 personmapper fra
1939-56, deriblant 12.000
"ikke lukkede" mapper, de
forviste under nazist-okkupasjonen. Forskningssenteret planlegger å avslutte
prosjektet i løpet av året
med utgivelsen aven bok
om disse underkuede skjebnene. Direktøren forteller
at undertrykkerne ikke tok
hensyn til hvilken nasjon
man kom fra, de bare utførte ordren. Målet for senteret er å dokumentere forbrytelsen, omfanget, og at
det blir vedtatt en lov som
gir slike kriminelle ansvar
for sine handlinger, både
bakmennene og de som
utfører handlingene. Dette
senteret i Litauen er det
eneste av sitt slag i de baltiske statene. Deportasjonsforskerne i Latvia og Estland er' ikke så aktive.
Grunnen er at det ikke er
utstedt lover som gir ofrene sil store kompensasjoner.
Arbeiderpartiet
om Litauen
Litauens historie
Forts. fra side 8:
militære okkupantene. Omkring
50.000 liv gikk tapt på hver
side. Slutten av 50- og hele 60tallet var forholdsvis uvirksomme år. De sovjetiske institusjonene ble etablert, og kollektiviseringen av landbruket og
industrien gjennomført. Men
på 70-tallet blomstret det igjen
en sterk og intens nasjonal og
religiøs motstandsbølge.
I forrige nummer av Litauen-Nytt fikk vi dessverre ikke plass til Aps
Litauen-politikk:
Ap har nylig etablert
kontakten med det sosialdemokratiske partiet i
Litauen. Ap bidrar også
til den store trafikken
mellom Oslo og Vilnius.
Partiet mener at opprettelse av diplomatiske
forbindelser landene i
mellom ikke ville tjene
Litauens sak, og kan i
tillegg føre til store problemer for Norge.
- Jeg regner med det vil
bli en økning i den offentlige
økonomiske
støtte til Litauen, sier
Bjørn Tore Godal (A) til
Litauen-Nytt.
Demokrati igjen
Gorbatsjov og hans ambisiøse
planer om å "restrukturere"
samfunnet, førte til en dramatisk oppmykning av politisk
kontroll og oppblomstring av
nasjonale og demokratiske bevegelser i hele Sovjetunionen.
Etter over 40 år med terror,
Den første utstillingen i
det nyestatsmuseet i Vilnius i juni hadde tittelen "Ikke
forsvunnet i den mørke
natten" . Denne tittelen
henspeilet pil Litauens mest
tragiske epoke - deportasjonene. Det er umulig å
forbli uberørt av nipsfigurene fra Sibir-leirene, bildene "Jul i leirens vaskeri"
og "De litauiske forvistes
basketbaIlag i Jakutsk", malerier, gjenstander fra den
siste hjemsendeIsen av de
litauiske deportertes aske.
Bare her kan De få et visst
-Utenlandsk:
-Norsk:
Peder Meyhoff:
Tre små brikker - om Estlands,
Lettlands og Litauens historie,
Hinnerup 1990, 120s, ill.,
dansk,
ISBN 87-983485-1-5.
Mary Dau & Steven Sampson:
Øst-Europas
Hvem Hva
Hvor,
Oslo 1990, 206s, ill.,
ISBN 82-516-1357-4.
Terje Baalsrud:
40 år i lenker,
Oslo 1979, 152s, ill.,
ISBN 82-505-02035.
Pål Kolstø:
Kjempen vakler,
Oslo 1990, 341s, ill.,
ISBN 82-00-21085-5.
Bitten oppgjør,
Oslo 1990, 362s, ill.,
ISBN 82-10-03341-7.
Tor Eigil Hodne &
Jørgen Andre Nilsen:
Reisehåndbokfor
Øst-Europa 1991,
Oslo 1991, 30ls, ill.,
ISBN 82-02-12837-4.
18
- Kan en nasjonsfrihet bli solgt
for en annens frihet? I såfall,
hva er så meningen medfrihet ?
Litteratur
Martin Gunnar Knudsen:
inntrykk av det planlagte
folkernordets skrekk og omfang. En tredjedel aven
nasjon. Derfor har ogsil
Unionen for politiske fanger og forviste 57 forskjellige medlems-organisasjoner og tilsammen over
130.000 medlemmer.
løftet det litauiske folket seg i
fredelige protester. Utallige politiske, kulturelle og økologiske organisasjoner oppstod for
å gi uttrykk for, og utvikle en
demokratisk gjenfødelse, og for
å støtte kravet om nasjonalt
selvstyre. Den 11. mars 1990
erklærte det frie og demokratisk valgte parlamentet i Republikken Litauen gjeninnføringen av selvstendigheten.
Litauerne vil basere sin
kamp for frihet og demokrati
på moral og lov, og ikke på supermaktenes politiske interesser. Mangelen på vestlig støtte
for Litauens selvstendighet fikk
president Landsbergis til å uttale:
Lithuania 700 years
New York 1969, 469s, ill.,
engelsk,
Congress Catalog No. 7580057.
Eastern Lithuania,
Chicago 1985, 663s, ill.,
engelsk,
Congress Catalog No. 8580740.
Andrejs Urdze:
Das Endedes
Sowjetkolonialismus ,
Hamburg 1991, 160s., tysk,
ISBN 3-499-12897-7.
LITAum-Nm - NR. 2-1991
Vilnius-gregorianere til
Norge og Sverige
De 40 fra ungdomskoret ved Vilnius-katedralen ogfem andre sangere, deriblant den berømte Fader Jonas Kastytis
Matulionis og domorganist Bernardas Vasiliauskas, kommer trolig fra Leningrad til
Stockholm 16. juli. Det
er dog en liten mulighet for at Oslo-delen av
programmet må avlyses.
,1 --l
I~
'IJl
l~
. r~·····I·
J
Fader Jonas var tidligere Litauens største tenor. Under kommunisttiden ble han kastet ut av
Vilnius musikkonservatorium da
det ble kjent at han hadde sunget
en kirke. Fra 1984-87 var i
i
Sibir fordi han hadde latt seg
hemmelig ordinere til prest.
Vilnius-kaledralen (fra 1388) hvor Iwrdellakeme Iwmmer fra. Inne
Ulauens skytshelgen. Under Iwmmuniststyrel ble bygningen bruk/til
i kaledralen
ligger legemeneI eUer Sl. Kazimir,
kunszmuseum!
Ciurlionis
Vilnius-domen ble gjenåpnet i
1989 etter at den høsten 1988 ble
gitt tilbake til den katolske kirken. Det var her Fader Jonas var
direktør mens kirken tjente som
kunstgalleri. Koret skal synge en
del litauiske folkesanger og litt
gregoriansk musikk, deriblant noe
Ciurlionis, nasjonalkomponisten,
Litauens "Grieg".
Viktig å holde
Litauen varm i media!
Ildsjelen og personlig arrangør i
Den gregorianske sangs venner i
Nidaros sangkor, Dordi Glærum
Skuggevik, regner med at turneen vi omtalte i forrige nummer
av Litauen-Nytt i store trekk
kommer til å gå etter planen.
- Jeg orka jobben fordi vi ble
så fantastisk mottatt i '89 da vi
gjestet Vilnius. Jeg er lei meg for
at så langt jeg vet har NRK ikke
i det hele tatt har belyst den litauiske kortradisjonen. Dessuten er
de en fin måte å holde Litauen-
saken varm i media, sier den entusiastiske organisatoren
som
tidligere har gitt ut boka "Messer
i Murmansk" på Sollum forlag i
1990. Her forteller hun også en
del om besøket i Vilnius.
Har gått bra tidligere ...
Dordi Glærum Skuggevik håper
til slutt at alle som har mulighet
til det, møter opp. Hun håper
hun slipper å ta opp banklån,
men sier til Litauen-Nytt at de
-
Vi ønsker henne
deltakerne lykke til!
og kor-
Programmet er som følger:
Onsdag 17. juli:
Søndag 21. juli:
Torsdag 25. juli:
Pressekonferanse
legget kl 1200.
Tingvoll kirke (fra 1180), høymesse
kl 1100, konsert kl 1600. Deretter til
Surnadal hvor det blir den første ka-
Mini-konsert i Ringve musikkhistoriske museum kl 1130. Olaf-spillet på Stiklestad (ingen opptreden
fra kormedlemmene) Id 1800. Natt-
i Vigelandsan-
Torsdag 18. juli:
Konsert i Rådhushalen i Oslo kl
1200. Deretter er koret invitert til
en kort lunch i Oslo rådhus. Dette
har ordfører Petter N. Myhre personlig sørget for!
tolske messe siden Reformasjonen!
øye kirke kl 2000.
konsert i Sakshaug kirke Id 2300.
Fredag 26. juli:
Stangvik kirke Id 2000.
Nattkonsert i Frosoen Kyrka kl
2200. Organisten i Frosoen menighet har gjort en enestående innsats
for turneen. Song och dans på
gågata:n i Ostersund Id 11 :00. Sen
matinekonsert
i Ostersund Stora
Tirsdag 23. juli:
Rindal kirke kl 2000.
Lørdag 20. juli:
Hamar domkirke kl 1300, Oppdal
kirke kl 2100.
i
Mandag 22. juli:
Onsdag 24. juli:
Kyrkald
Vår Frue kirke, Trondheim kl 2000.
Storsjobadet.
19
I
tidligere prosjektene hennes har
gått bra. Så langt har hun bare
fått litt økonomisk støtte fra Rikskonsertene.
14:00. Med fri adgang til
• ••••••••••••••••••••
• Ettersendes ikke ved varig adresse- •
: endring, men sendes tilbake til adres- :
• saten med melding om ny adressel •
Navn/adresse:
•••••••••••••••••••••
Retur: Foreningen Norge Litauen,
Almeveien 22, 0855 Oslo, Norway.
Svenskene aktive
Svensk-Litauiska Foreningen
har omkring 200 medlemmer,
men motsetning til sin norske søsterforening er alle
medlenvnerforpliktet til å delta
aktivt! Om man ikke gjør det
blir man "degradert" til "Litauenvan" eller passivt medlemskap.
i
De vil i tiden 21 - 29 september satse stort med en Litauen-uke i Folkens Museum der
det blir en bred utstilling som
skal speile litauisk historie,
religion,deporteringeneog partisankrigen 1944-58. Dessuten blir det workshop med
treskulpturarbeider. Dette har
vi her hjemme til 4. august
ved Kvitåvatn hardverkstun i
Telemark. Albertas Martinaitis stiller ut der (nærmereinfo
på tlf. 036-91174.) I tiden
fremover vil vi nok få høre
mer til våre svenske naboers
arbeide. Den svenske regjeringen arbeider med å få
opprettet et informasjonskontor i Vilnius. Lokaler er ordnet, men kontoret er ikke
startet opp.
I Stockholm har Litauen
åpnet et informasjonskontor
som ledes av Algirdas Miskinis fra litauisk UD. Adressen
er Sturegatan 29, 114 36
Stockholm. Telefon er 09546-8-6130040 (eller -41 ) og
faks 61 30042.
Formannen i
SvenskLitauiska
Foreningen,
Leif Windmar, skal til
Kaunas i
august for ~
se nærmere
p~ mulighetene om ~
støtte de to
store
WILH. WILHELMSEN
WILH. WILHELMSEN L1MITED AS
er et av Norges største rederi- og
offshoreselskaper.
Virksomheten
omfatter
internasjonal
linjefart,
tank- og bulkfart,
biltransport,
linjeagenturer, spedisjon, fraktterminaler, ship management, ingeniørtjenester og offshoreaktiviteter.
WILH. WILHELMSEN L1MITED AS
disponerer en stor moderne flåte av
skip og rigger og eier helt eller delvis mer enn 60 agentkontorer over
hele verden. Totalt er det nærmere
6000 ansatte i konsernet.
WILH. WILHELMSEN L1MITED AS
Postboks 1359 Vika, 0113 Oslo 1
Roald Amundsensgt. 5, Oslo
Telefon: (-0~-4-8~Je--3B-
barnehjemmene der.
Download

Nr. 2 – 1991 - Litauen-Nytt