3
Åsta Øvregaard, Sissel Robbins,
Birte Hillestad, Olaf Husby
Norwegian on the Web
4
2011 © Åsta Øvregaard, Sissel Robbins, Birte Hillestad, Olaf Husby
Trykk: NTNU-trykk, Trondheim
5
Norwegian on the Web - NoW
What kind of course?
NoW is an online course in Norwegian at entry level, where all the teaching aids are
integrated on a website, free of charge. NOW is developed at Norwegian University of
Science and Technology, NTNU, by experienced teachers.
For whom?
NoW is open to all who want to learn Norwegian. The course is also specially designed for
foreign students studying at NTNU. The latter can get a wider range of services with
classroom instruction. As a student at NTNU, you can apply for admission to the classroom
courses and access to exams. NTNU offers Norwegian language courses at several levels,
from entry to advanced level. Some beginner courses are offered in conjunction with NoW,
others use different teaching aids. Read more on http://www.ntnu.edu/norwegiancourse
Where?
You will find Norwegian on the Web at http://www.ntnu.edu/now/intro
What will you learn?
Part 1 (chapter 1-6) leads to knowledge equivalent to level A1 of the Common European
Framework of Reference for Languages: Learning, Teaching, Assessment (CEFR)1. Part 2
(chapter 7-10) leads to skills at level A2.
After completing the A1 level the students should understand and be able to use familiar
everyday expressions and very basic phrases aimed at the satisfaction of needs of a concrete
type. The students should be able to introduce themselves and others and to ask and reply to
questions about personal details such as where they live, people they know and things they
have. The learners are supposed to be able to interact in a simple way provided people talk
slowly and clearly and are prepared to help.
After completing the A2 level the students should understand sentences and frequently used
expressions related to areas of most immediate relevance (e.g. very basic personal and family
information, shopping, local geography, employment). The students should be able to
communicate in simple and routine tasks requiring a simple and direct exchange of
information on familiar and routine matters. The learners are supposed to be able to describe
in simple terms aspects of their background, immediate environment and matters in areas of
immediate need.
1
http://www.coe.int/t/dg4/linguistic/CADRE_EN.asp
6
Content
The course consists of texts, images, audio files, short films, podcasts, dictionaries, grammar,
interactive exercises, and guidance on pronunciation training, all available on the website.
Texts
The texts follow four foreign students who travel to Trondheim, establishing themselves there
(Chapter 1-6) and starting as students at NTNU (Chapters 7-10). Each chapter in Part 1 has
thus four main texts that follow the four persons, while Part 2 has a more free structure. Each
chapter is supplemented with the following sections:
Grammar
Each chapter deals with specific grammatical subjects, but in a simple notion that does not
require any advanced knowledge of grammar. There is also a larger overall presentation of the
Norwegian grammar in second language perspective.
Pronunciation
This section contains brief descriptions of the focused topics related to the pronunciation of
Norwegian. It also addresses the relationship between written and spoken Norwegian. A more
detailed presentation is given in the larger overall presentation of the Norwegian grammar.
Listening exercises
Here you will find exercises related to listening and pronunciation.
Vocabulary
This section provides information on systematic vocabulary: inflected forms, pronunciation
and translation of the words. The course has lists of different levels: the individual text, each
chapter and for the whole course together.
Exercises
Here you will find interactive, self-correcting exercises.
Extras
In this section there is supplementary material in the form of short texts, podcasts, videos, etc.
Under the main menu, where you will find the different main sections, there will also be two
other links: The Introduction, where the student will find a user’s manual and various
background material. Under Hardcopies the user will find most of the course material in the
form of PDF files that can be downloaded and printed. The course material is also for sale in
paperback.
Project members
Olaf Husby
Sissel Robbins
Åsta Øvregaard
Birgitta Wentzel
Christian Dillner Hagen
Håvard Eilertsen
Birte Hillestad
6
NoW7
7
Spoken Norwegian
Which form of Norwegian are you going to learn?
As there is no spoken standard Norwegian, the second language student may experience quite
big differences between spoken forms of Norwegian (dialects) when it comes to the
vocabulary, intonation and speech sound inventory. In addition there are two written forms,
Bokmål and Nynorsk.
In this course you will study Bokmål. Within Bokmål there are optional forms. In this
course we have chosen forms that are closer to the Trondheim and Oslo dialect.
There are different speech sound inventories for the different dialects. In this course
we will be using the sound system of Central Eastern Norwegian as a reference. Central
Eastern Norwegian is a general label for dialects found in areas around Oslo. As teachers
come from different parts of Norway, they will be using the regional intonation patterns when
speaking Norwegian. Spoken Bokmål based on Central Eastern Norwegian sound system
with regional intonation patterns is commonly used in introductory courses in Norwegian for
adults. For short we will label this form of Norwegian as "spoken Bokmål".
Norwegians in general speak a dialect. Some dialects are more close to spoken Bokmål
than others. As Norwegians in general hesitate to convert to "spoken Bokmål" in
communication with foreigners, beginners may experience difficulties in understanding the
Norwegians who maintain speaking with dialect forms instead of converting to spoken
Bokmål.
8
9
CONTENT
CHAPTER 1 ............................................................................................................................. 15
1 KEN ................................................................................................................................ 17
Vocabulary ................................................................................................................. 17
1 ANNA ............................................................................................................................. 18
Vocabulary ................................................................................................................. 18
1 MARIA ........................................................................................................................... 19
Vocabulary ................................................................................................................. 20
1 PETER ............................................................................................................................ 21
Vocabulary ................................................................................................................. 21
1 GRAMMAR ................................................................................................................... 23
PRONOUNS ................................................................................................................... 23
Personal pronouns - subject form............................................................................... 23
VERBS............................................................................................................................ 23
Verbs in the present tense .......................................................................................... 23
NOUNS........................................................................................................................... 24
Leaving out "en/ei/et" ................................................................................................ 24
CONJUNCTIONS .......................................................................................................... 24
QUESTION WORDS ..................................................................................................... 24
WORD ORDER.............................................................................................................. 25
Main clauses (sentences) ............................................................................................ 25
Negation ..................................................................................................................... 25
Questions .................................................................................................................... 25
1 PRONUNCIATION........................................................................................................ 26
THE NORWEGIAN ALPHABET ................................................................................. 26
The Norwegian and English letters compared ........................................................... 26
1 EXTRAS ......................................................................................................................... 28
NUMERALS .................................................................................................................. 28
NATIONALITIES .......................................................................................................... 28
CHAPTER 2 ............................................................................................................................. 29
2 KEN ................................................................................................................................ 31
Vocabulary ................................................................................................................. 31
2 ANNA ............................................................................................................................. 32
Vocabulary ................................................................................................................. 32
2 MARIA ........................................................................................................................... 33
Vocabulary ................................................................................................................. 33
2 PETER ............................................................................................................................ 34
Vocabulary ................................................................................................................. 34
2 GRAMMAR ................................................................................................................... 35
PRONOUNS ................................................................................................................... 35
Personal pronouns - object form ................................................................................ 35
VERBS............................................................................................................................ 35
Auxiliary verbs + infinitive ........................................................................................ 35
........................................................................................................................................
The imperative form................................................................................................... 36
NOUNS........................................................................................................................... 36
Plural forms ................................................................................................................ 36
10
Exceptions .................................................................................................................. 37
QUESTION WORDS ..................................................................................................... 37
Hvilken – "which" ...................................................................................................... 37
WORD ORDER.............................................................................................................. 37
2 PRONUNCIATION........................................................................................................ 38
NORWEGIAN VOWELS .............................................................................................. 38
The Norwegian and English vowel letters compared ................................................ 39
2 EXTRAS ......................................................................................................................... 40
Days ........................................................................................................................... 40
Hva er klokka? What is the time ? ............................................................................. 40
Other useful words ..................................................................................................... 41
CHAPTER 3 ............................................................................................................................. 43
3 KEN ................................................................................................................................ 45
Vocabulary ................................................................................................................. 45
3 ANNA ............................................................................................................................. 47
Vocabulary ................................................................................................................. 47
3 MARIA ........................................................................................................................... 48
Vocabulary ................................................................................................................. 48
3 PETER ............................................................................................................................ 49
Vocabulary ................................................................................................................. 49
3 GRAMMAR ................................................................................................................... 50
PRONOUNS ................................................................................................................... 50
Personal pronouns ...................................................................................................... 50
Reflexive pronouns .................................................................................................... 50
NOUNS........................................................................................................................... 51
Genitive ...................................................................................................................... 51
Special plural forms ................................................................................................... 51
Some other irregular plural forms .............................................................................. 51
ADJECTIVES ................................................................................................................. 52
Attributive form ......................................................................................................... 52
Predicative form ......................................................................................................... 52
ADVERBS ...................................................................................................................... 53
PREPOSITIONS............................................................................................................. 53
3 PRONUNCIATION........................................................................................................ 54
NORWEGIAN DIPHTHONGS ..................................................................................... 54
3 EXTRAS ......................................................................................................................... 55
ORDINAL NUMBERS .................................................................................................. 55
CHAPTER 4 ............................................................................................................................. 57
4 KEN ................................................................................................................................ 59
Vocabulary ................................................................................................................. 59
4 ANNA ............................................................................................................................. 61
Vocabulary ................................................................................................................. 61
4 MARIA ........................................................................................................................... 62
Vocabulary ................................................................................................................. 62
4 PETER ............................................................................................................................ 64
Vocabulary ................................................................................................................. 64
4 GRAMMAR ................................................................................................................... 65
PRONOUNS ................................................................................................................... 65
11
Demonstrative pronouns ............................................................................................ 65
VERBS............................................................................................................................ 65
Infinitive ..................................................................................................................... 65
Auxiliary verbs without main verb (expressions of motion) ..................................... 65
ADJECTIVES ................................................................................................................. 66
Attributive form ......................................................................................................... 66
Predicative form ......................................................................................................... 66
Other patterns ............................................................................................................. 66
4 PRONUNCIATION........................................................................................................ 68
NORWEGIAN CONSONANTS .................................................................................... 68
The Norwegian and English consonant letters compared .......................................... 68
Silent sounds ................................................................................................................ 68
4 EXTRAS ......................................................................................................................... 70
Foreigner - foreign .......................................................................................................... 70
CHAPTER 5 ............................................................................................................................. 71
5 KEN ................................................................................................................................ 73
Vocabulary ................................................................................................................. 73
5 ANNA ............................................................................................................................. 74
Vocabulary ................................................................................................................. 74
5 MARIA ........................................................................................................................... 75
Vocabulary ................................................................................................................. 75
5 PETER ............................................................................................................................ 77
Vocabulary ................................................................................................................. 77
5 GRAMMAR ................................................................................................................... 78
VERBS............................................................................................................................ 78
Past tense (preterite) ................................................................................................... 78
Some other irregular verbs in chapter 5 ..................................................................... 79
ADJECTIVES ................................................................................................................. 79
Other patterns ............................................................................................................. 79
Attributive form ......................................................................................................... 79
Predicative form ......................................................................................................... 80
Adjectives in combination with the verb to look ....................................................... 80
SOME CENTRAL TIME EXPRESSIONS.................................................................... 81
WORDS FOR QUANTITIES ........................................................................................ 81
5 PRONUNCIATION........................................................................................................ 82
NORWEGIAN CONSONANTS .................................................................................... 82
Some consonant clusters ............................................................................................ 82
CHAPTER 6 ............................................................................................................................. 85
6 KEN ................................................................................................................................ 87
Vocabulary ................................................................................................................. 87
6 ANNA ............................................................................................................................. 89
Vocabulary ................................................................................................................. 89
6 MARIA ........................................................................................................................... 90
Vocabulary ................................................................................................................. 90
6 PETER ............................................................................................................................ 91
Vocabulary ................................................................................................................. 91
6 GRAMMAR ................................................................................................................... 93
VERBS............................................................................................................................ 93
12
Present perfect ............................................................................................................ 93
Regular and irregular verbs ........................................................................................ 93
More irregular verbs................................................................................................... 94
Auxiliary verbs ........................................................................................................... 95
ADJECTIVES ................................................................................................................. 95
WORD ORDER.............................................................................................................. 96
Main clauses ............................................................................................................... 96
Subordinate clauses .................................................................................................... 97
6 PRONUNCIATION ....................................................................................................... 98
NORWEGIAN PROSODY ............................................................................................ 98
CHAPTER 7 ........................................................................................................................... 101
7.1 FAMILIE ..................................................................................................................... 102
Vocabulary ............................................................................................................... 104
7.2 FRITID ........................................................................................................................ 105
Vocabulary ............................................................................................................... 107
7 GRAMMAR ................................................................................................................. 107
PRONOUNS ................................................................................................................. 107
Possessive pronouns ................................................................................................. 107
CONJUNCTIONS ........................................................................................................ 108
Subordinating conjunctions...................................................................................... 108
7 PRONUNCIATION...................................................................................................... 109
POSTALVEOLAR SOUNDS ...................................................................................... 109
7 EXTRAS ....................................................................................................................... 110
7.1.1 Både – begge (both) ........................................................................................ 110
7.1.2 Family words................................................................................................... 111
7.2.1 Også – ikke heller (also – not either) .............................................................. 111
7.2.2 How often? ...................................................................................................... 111
7.2.3 Spare time ....................................................................................................... 112
7.2.4 NTNUI (2011)................................................................................................. 112
CHAPTER 8 ........................................................................................................................... 113
8.1 PÅ TUR ....................................................................................................................... 114
PÅ HYTTA ................................................................................................................... 115
Vocabulary ............................................................................................................... 116
8.2 PETER ER SYK .......................................................................................................... 117
Vocabulary ............................................................................................................... 118
8 GRAMMAR ................................................................................................................. 118
PRONOUNS ................................................................................................................. 118
Possessive pronouns ................................................................................................. 118
ADJECTIVES ............................................................................................................... 120
Comparison .............................................................................................................. 120
PREPOSITIONS........................................................................................................... 122
Time expressions...................................................................................................... 122
8 PRONUNCIATION...................................................................................................... 124
REDUCTIONS ............................................................................................................. 124
8 EXTRAS ....................................................................................................................... 125
8.1.1 Å synes – å tro (to think) ................................................................................. 125
8.1.2 Weather ........................................................................................................... 125
Temperature......................................................................................................... 126
13
Months ................................................................................................................. 126
Seasons ................................................................................................................ 126
Prepositions in relation to time ............................................................................ 126
An invitation ........................................................................................................ 126
8.2.1 Some useful expressions for when you are ill................................................. 127
8.2.2 Health care in Norway .................................................................................... 127
CHAPTER 9 ........................................................................................................................... 129
9.1 PÅ KONTORET ......................................................................................................... 130
EN E-POST................................................................................................................... 131
Vocabulary ............................................................................................................... 131
9.2 PÅ KONFERANSE..................................................................................................... 131
I LONDON ................................................................................................................... 132
Vocabulary ............................................................................................................... 134
9 GRAMMAR ................................................................................................................. 135
WORD ORDER............................................................................................................ 135
Main clause ................................................................................................................... 135
Subordinate clause ........................................................................................................ 135
FORDI - DERFOR (because – therefore)..................................................................... 136
Fordi .............................................................................................................................. 136
Derfor ............................................................................................................................ 137
SHORT ANSWERS ..................................................................................................... 137
9 PRONUNCIATION...................................................................................................... 138
CONNECTED SPEECH .............................................................................................. 138
9 EXTRAS ....................................................................................................................... 140
9.1.1 Ja – jo (yes) .......................................................................................................... 140
9.1.2 Working at NTNU ............................................................................................... 140
9.2.1 Adverbs from adjective........................................................................................ 141
9.2.2 The universities in Norway (2011) ...................................................................... 141
CHAPTER 10 ......................................................................................................................... 143
10.1EN TUR TIL OSLO ..................................................................................................... 144
Vocabulary ............................................................................................................... 146
10.2 PETER FEIRER JUL I NORGE.................................................................................. 146
Vocabulary ............................................................................................................... 148
10 GRAMMAR ................................................................................................................. 149
SÅ……. ........................................................................................................................ 149
PREPOSITIONS……................................................................................................... 149
COMMA RULES……. ................................................................................................ 151
10 PRONUNCIATION...................................................................................................... 152
SPEECH RHYTHM ..................................................................................................... 152
10 EXTRAS ....................................................................................................................... 156
10.1.1 Man/en (one) ...................................................................................................... 156
10.1.2 Regions in Norway ............................................................................................ 156
10.1.3 Edvard Munch (1863-1944)............................................................................... 157
10.1.4 Både – og (both – and), verken – eller (neither – nor)....................................... 157
10.1.5 Easter and 17 May ............................................................................................. 157
14
Chapter 1
15
13
NoW
12
Chapter 1
Going to Trondheim
What to learn:
introducing oneself
making simple statements and questions
making simple negative statements
numbers
Main grammar:
personal pronouns
present tense of the verb
word order
16
14
Anna Valente
Ken Robbins
Peter Maier
Maria Gomez
NoW
14
Chapter 1
15
17
CHAPTER 1
1 KEN
Ken Robbins kommer fra England. Han bor i London. Ken er 23 år gammel. Han reiser med
tog fra Oslo til Trondheim. Ken snakker med ei dame. Hun kommer fra Norge.
Monika:
Ken:
Monika:
Ken:
Monika:
Ken:
Monika:
Ken:
Monika:
Jeg heter Monika. Hva heter du?
Jeg heter Ken.
Hvor kommer du fra?
Jeg kommer fra England. Og du?
Jeg kommer fra Oslo, men jeg bor i Trondheim.
Har du familie i Trondheim?
Ja, jeg er gift, og jeg har ei jente.
Hva heter hun?
Hun heter Emma. Hun er seks år.
VOCABULARY
å
ei
en
bo
dame
du
ei
er (å være)
familie
fra
gammel
gift
han
har
heter
hun
hva
hvor
i
to live
a lady
you
a, an, one
is, are, am
a family
from
old
married
he
have
am, are, is called
she
what
where
in
et
ja
jeg
jente
å komme
med
men
Norge
og
å reise
seks
å snakke
til
tog
yes
I
a girl
to come
with
but
Norway
and
to travel
six
to speak/talk
to
a train
et
å være
år
to be
a year
ei
NoW
15
18
16
1 ANNA
Anna Valente kommer fra Italia. Hun bor i Roma. Anna er 22 år gammel. Hun reiser med fly
fra Roma til Trondheim. Lars er norsk. Han reiser også med fly fra Roma.
Lars:
Anna:
Lars:
Anna:
Lars:
Anna:
Lars:
Anna:
Lars:
Anna:
Hvor kommer du fra?
Jeg kommer fra Italia. Er du norsk?
Ja, jeg kommer fra Trondheim. Hva gjør du i Norge?
Jeg er student. Jeg studerer på NTNU. Og du?
Jeg jobber på NTNU.
Hva jobber du med?
Jeg er professor i antropologi. Hva studerer du?
Jeg studerer arkitektur.
Du er flink i norsk! Jeg snakker ikke italiensk, men jeg snakker litt spansk.
Jeg snakker også engelsk. Snakker du engelsk?
Ja, jeg snakker italiensk, engelsk og litt norsk.
VOCABULARY
en
en
et
å
å
antropologi
arkitektur
engelsk
flink
fly
gjøre
ikke
Italia
italiensk
jobbe
an anthropology
an architecture
English
good, clever
a plane
to do
not
Italy
Italian
to work
en
en
å
litt
norsk
også
professor
på
Roma
spansk
student
studere
a little
Norwegian
too, also
a professor
on, at
Rome
Spanish
a student
to study
NoW
17
19
16
Chapter 1
1 MARIA
Maria Gomez kommer fra Spania. Hun bor i Barcelona. Maria er 19 år gammel. Hun reiser
med båt fra Bergen til Trondheim. Den heter Polarlys. Lisa er også på Polarlys. Hun er turist.
Maria:
Lisa:
Maria:
Lisa:
Maria:
Lisa:
Maria:
Lisa:
Maria:
Lisa:
Unnskyld, snakker du norsk?
Ja, litt.
Er det ledig her?
Ja, vær så god!
Hvor er vi nå?
Vi kommer snart til Ålesund.
Hvor kommer du fra?
Fra Minneapolis i USA. Jeg har familie i Norge. Er du fra Norge?
Nei, jeg er ikke norsk, jeg er spansk. Jeg studerer norsk. Jeg heter Maria.
Jeg heter Lisa. Hyggelig å hilse på deg!
Maria møter Lisa neste dag
Maria:
Lisa:
Maria:
Lisa:
Maria:
Lisa:
Maria:
God morgen!
Hallo! Hvordan går det?
Takk, bare bra! Og hvordan går det med deg?
Det går bra! Er vi snart i Trondheim?
Ja, Trondheim er neste by.
OK! Vi ses kanskje seinere? Ha det!
Ha det bra!
NoW
20
18
17
VOCABULARY
en
en
en
å
bare
bare bra!
bra
by
båt
dag
deg
den
det
det går bra!
god
ha det bra!
ha det!
hallo
her
hilse
hvordan
hyggelig
hyggelig å hilse
på deg!
just, only
just fine!
fine, good, well
a city
a boat
a day
you
it
it
I'm fine!
good
goodbye!
bye!
hello
here
to greet
how
nice, pleasant
nice to meet you!
en
å
å
en
kanskje
ledig
morgen
møte
nei
neste
nå
OK
seinere
ses
snart
Spania
så
takk
turist
unnskyld
vi
vær så god!
perhaps, maybe
vacant
a morning
to meet
no
next
now
okay, all right
later
to see one another
soon
Spain
so
thank you
a tourist
excuse me
we
you're welcome!
please!
here you are!
NoW
19
21
18
Chapter 1
1 PETER
Peter Maier kommer fra Tyskland. Han bor i Hamburg og er 25 år. Han reiser til Trondheim
med bil. Peter reiser sammen med Frank. Frank er også tysk. De stopper på en bensinstasjon.
Peter:
Ekspeditør:
Peter:
Ekspeditør:
Peter:
Ekspeditør:
Peter:
Ekspeditør:
Peter:
Ekspeditør:
Peter:
Ekspeditør:
Peter:
Ekspeditør:
Peter:
Ekspeditør:
Unnskyld, hvor langt er det til Trondheim?
Det er 300 kilometer. Hvor kommer dere fra?
Vi kommer fra Tyskland.
Er dere turister?
Nei, vi er studenter.
Velkommen til Norge!
Takk! Har du et kart over Norge?
Ja, der borte.
Hva koster det?
Det koster 69 kroner.
Jeg tar også en brus og ei avis.
Det blir 99 kroner.
Her er 100.
Vær så god, her er ei krone tilbake.
Tusen takk.
God tur til Trondheim!
VOCABULARY
ei
en
en
å
en
en
et
avis
bensinstasjon
bil
bli
brus
de
der
der borte
dere
ekspeditør
en
et
god tur!
hvor langt
kart
a newspaper
a petrol station
a car
to become
a (bottle of) soda
they
there
over there
you (plural)
a clerk
a, an, one
a, an, one
have a nice trip!
how far
a map
en
å
ei
å
å
en
kilometer
koste
krone
langt
over
sammen
stoppe
ta
tilbake
tur
tusen
tysk
Tyskland
velkommen
a kilometre
to cost
a crown, a NOK
far
of, over
together
to stop
to take
back
a trip
thousand
German
Germany
welcome
22
20
Anna reiser med fly til Trondheim
Maria reiser med båt
Foto: © Norwegian
Foto: Jørn Adde © Trondheim Kommune
NoW
21
23
20
Chapter
1
1 GRAMMAR
PRONOUNS
Personal pronouns - subject form
jeg
du
han
hun
det/den
I
you (singular)
he
she
it
vi
dere
de
we
you (plural)
they
VERBS
Verbs in the present tense
You add –r to the infinitive to form the present tense:
Infinitive
å komme
å reise
to come
to travel
→
→
Present tense
kommer
reiser
It does not matter who is carrying out the verb. You add –r to the infinitive form of the verb
after all pronouns: I, you, he, she, it, we, you and they:
Jeg kommer fra England.
I come from England.
Anna kommer fra Italia.
Anna comes from Italy.
Vi kommer fra Norge.
We come from Norway.
Note that some verbs have irregular present tense forms:
å være
å gjøre
to be
to do
→
→
er
gjør
NoW
21
24
22
NOUNS
Norwegian nouns have three genders: masculine, feminine and neuter. The indefinite articles
are en (masculine), ei (feminine) and et (neuter). The corresponding indefinite articles in
English are a/an.
Masculine:
Feminine:
Neuter:
en brus
ei jente
et kart
a soda
a girl
a map
(Feminine nouns can have the article en instead of ei: ei/en jente)
Leaving out "en/ei/et"
When stating certain situations you can leave out en/ei/et:
Ken reiser med tog.
Ken travels by train.
The same applies i.e. for occupations:
Jeg er student.
I am a student.
CONJUNCTIONS
The conjunctions og (and) and men (but) connect sentences:
Jeg heter Anna, og jeg kommer fra Italia.
My name is Anna, and I come from Italy.
Jeg snakker italiensk, men jeg snakker ikke tysk.
I speak Italian, but I do not speak German.
QUESTION WORDS
The most common question words are
hva
hvem
hvor
hvordan
what
who
where
(how)
how
Hva heter du?
Hvem er det?
Hvor bor du?
Hvor gammel er du?
Hvordan går det?
What is your name?
Who is it?
Where do you live?
How old are you?
How are you?
22
Chapter 1
NoW
23
25
WORD ORDER
Main clauses (sentences)
In a main clause the verb is the second element:
Jeg snakker norsk.
I speak Norwegian.
Negation
In a narrative clause the negation ikke (not), which is an adverb, usually comes after the verb:
Jeg snakker ikke spansk.
I do not speak Spanish.
Other adverbs like også (also/too) come after the verb as well:
Jeg snakker også spansk.
I also speak Spanish.
Questions
In questions with question words the verb is also the second element:
Hva heter du?
What is your name?
Hvor kommer du fra?
Where do you come from?
In questions without a question word the sentence starts with the verb:
Snakker du norsk?
Do you speak Norwegian?
NoW
23
26
24
1 PRONUNCIATION
THE NORWEGIAN ALPHABET
The Norwegian alphabet contains 29 letters, 9 vowels and 20 consonants:
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Below you will find each letter in upper and lower case as well as the pronunciation of the
Norwegian "name" of the letter. The pronunciation is given with reference to The
International Phonetic Alphabet, IPA. A colon after a vowel indicates a long speech sound.
Absence of colon after the vowel indicates a short speech sound, cf. the long vowel /eː/ used
to name the letter , and the short vowel /e/ in /ef/, to name the letter.
Below, brackets, < >, surround symbols that are to be regarded as letters, while slashes, / /,
surround symbols that indicate speech sounds.
A
a
/ɑː/
B
b
/beː/
C
c
/seː/
D
d
/deː/
E
e
/eː/
F
f
/ef/
G
g
/geː/
H
h
/hoː/
I
i
/iː/
J
j
/jeː/
K
k
/koː/
L
l
/el/
M
m
/em/
N
n
/en/
O
o
/uː/
P
p
/peː/
Q
q
/kʉː/
R
r
/ær/
S
s
/es/
T
t
/teː/
U
u
/ʉː/
V
v
/veː/
W
w
/2dobeltˌveː/
X
x
/eks/
Y
y
/yː/
Z
z
/set/
Æ
æ
/æː/
Ø
ø
/øː/
Å
å
/oː/
The three last letters, the vowels < Æ æ, Ø ø, Å å > are rare among languages that are using
the Latin alphabet. If necessary, users of foreign keyboards can replace each of them with a
combination of two vowel letters:
<æ>
<ø>
<å>
-
<ae>
<oe>
<aa>
"sær" →
"sør" →
"sår" →
"saer"
"soer"
"saar"
weird
south
wound, sore
Of the remaining letters, <c, q, w, x, z> in general only occur in loanwords (camping, quiz,
watt, xylofon, pizza).
The Norwegian and English letters compared
Below is a short overview comparing the pronunciation of the Norwegian alphabet compared
to English.
The overlap between English and Norwegian speech sounds is smaller than what the
list below seems to indicate as the list only refers to the letters. There are several consonant
Chapter
1
24
25
27
NoW
sounds that are expressed through consonant clusters (consequently they are not included in
the alphabet, but they will be discussed in Chapter 5). The alphabet by itself does not express
the difference between long and short vowels.
Norwegian letter
a
b
c
d
e
f
g
h
i
j
k
l
m
n
o
p
q
r
s
t
u
v
w
x
y
z
æ
ø
å
English reference
Like <a> in "hard"
Like <b> in "buy"
Before front vowels <i, e, y> cf. /s/ in "circus"
Before back vowels <a, o, u> cf. /k/ in "camping"
Like <d> in "dog"
Like <e> in "bed"
Like <f> in "fine"
Like <g> in "girl"
Like <h> in "hat"
Like <ee> in "see"
Like <y> in "yes"
Like <k> in "kite"
Like <l> in "live"
Like <m> in "map"
Like <n> in "now"
No equivalent
Like <p> in "pen"
In Norwegian, <qu> is pronounced as /kv/, cf. "quiz" - /kvis/
Like Scottish "r". The tip of the tongue taps the alveolar ridge.
Like <s> in "see"
Like <t> in "tea"
Approximately as the final vowel in "new"
Like <v> in "violin"
Like <v> in "violin"
Like <x> - /ks/ in "tax"
No equivalent
Pronounced as /s/, cf. "zoom" - /suːm/
Like <a> in "bad"
No equivalent
Like <aw> in "saw"
NoW
26
28
25
1 EXTRAS
NUMERALS
0
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
null
en/ei/ett
to
tre
fire
fem
seks
sju (syv)
åtte
ni
ti
elleve
tolv
tretten
fjorten
femten
seksten
sytten
atten
nitten
tjue (tyve)
tjueen (enogtyve)
tjueto
tjuetre
tjuefire
tjuefem
tjueseks
tjuesju
tjueåtte
tjueni
30
40
50
60
70
80
90
100
101
200
300
400
500
600
700
800
900
1000
10000
100000
1000000
1000000000
tretti (tredve)
førti
femti
seksti
sytti
åtti
nitti
(ett)hundre
hundre og en
to hundre
tre hundre
fire hundre
fem hundre
seks hundre
sju hundre
åtte hundre
ni hundre
(ett)tusen
ti tusen
hundre tusen
en million
en milliard
NATIONALITIES
Countries
Nationalities (adjectives)
Languages
Norge
Italia
England
Spania
Tyskland
norsk
italiensk
engelsk
spansk
tysk
norsk
italiensk
engelsk
spansk
tysk
Chapter 2
29
27
NoW
26
Chapter 2
Arrival in Trondheim
What to learn:
asking for help
asking for directions
the days
the time
Main grammar:
personal pronouns - object form
auxiliary verbs + infinitive
nouns - indefinite and definite form singular and
plural
30
28
Ken tar en taxi fra sentralstasjonen
Anna tar flybussen til Trondheim
NoW
27
Chapter 2
29
31
CHAPTER 2
2 KEN
Det er mandag, og klokka er åtte. Et tog stopper på Trondheim sentralstasjon. Ken går av
toget. Han vil gjerne ta en taxi fra sentralstasjonen til Moholt. Han ser en taxisjåfør og
snakker med henne:
Ken:
Unnskyld, kan du hjelpe meg?
Jeg skal dra til Moholt studentby.
Taxisjåføren: Har du ei adresse?
Ken:
Et øyeblikk, jeg skal sjekke… Adressa er Herman Krags vei, men jeg må
dra til resepsjonen først.
Taxisjåføren: OK. Har du adressa til resepsjonen?
Ken:
Ja, adressa er Frode Rinnans vei 1.
Taxisjåføren: Skal jeg hjelpe deg med bagasjen?
Ken:
Ja, takk!
Taxisjåføren kjører til studentbyen. Ken betaler 200 kroner og går til resepsjonen.
VOCABULARY
ei
adresse
av
en bagasje
å betale
å dra
gjerne
kan (å kunne)
å kjøre
klokka er…
ei klokke
en mandag
meg
må (å måtte)
en resepsjon
an address
off
luggage
to pay
to go, leave
rather, would like
can (present tense)
to drive
the time is…
a clock, watch
a Monday
me
have to, must
(present tense)
a reception
å se
en sentralstasjon
å sjekke
skal (å skulle)
en
en
en
en
et
studentby
taxi
taxisjåfør
vei
vil (å ville)
vil gjerne
øyeblikk
åtte
to see
a central station
to check
will, shall
(present tense)
a student village
a taxi
a taxi driver
a road
wants to, will
(present tense)
would like to
a moment
eight
NoW
3228
30
2 ANNA
Anna kommer med fly fra Roma. Flyet lander på Værnes tirsdag klokka to. Anna vil gjerne ta
flybussen til Trondheim. Hun har ei veske, to kofferter og tre poser. Bussjåføren står utenfor
bussen. Anna spør ham:
Anna:
Bussjåføren:
Anna:
Bussjåføren:
Anna:
Bussjåføren:
Anna:
Bussjåføren:
Anna:
Hei, kan du hjelpe meg med koffertene?
Selvfølgelig!
Tusen takk! Hva koster bussturen til Trondheim?
90 kroner.
Kan jeg betale med kort?
Det går bra.
Hvordan kommer jeg til Moholt studentby?
Du kan ta flybussen til Strindheim. Buss nummer 9 går fra Strindheim til
Moholt.
Flott, tusen takk for hjelpen.
Anna tar posene og veska og går inn i bussen.
Flybussen stopper på Strindheim. Nå kommer buss nummer 9, og Anna roper ”Stopp,
vent på meg!”, men bussen kjører. Hun må vente på neste buss.
VOCABULARY
en
en
en
en
å
en
å
en
et
buss
bussjåfør
busstur
flott
flybuss
for
gå
ham
hei
hjelp
hjelpe
inn
koffert
kort
a bus
a bus driver
a bus trip
great, good
an airport express
coach
for
to walk
him
hi
a help
to help
into
a suitcase
a card
å
et
en
å
å
å
en
å
ei
lande
to land
nummer
a number
pose
a bag
rope
to shout
selvfølgelig of course
spør (å spørre) asks
spørre
to ask
stå
to stand
tirsdag
a Tuesday
to
two
tre
three
utenfor
outside
vent!
wait!
vente
to wait
veske
a handbag
NoW
Chapter 2
29
31
33
2 MARIA
Det er onsdag morgen, og Polarlys kommer til Trondheim. Klokka er kvart over åtte. Maria
skal ta buss nummer 2 fra Pirterminalen til sentrum. Hun må bytte buss i sentrum for å
komme til Moholt studentby.
Maria:
Bussjåføren:
Maria:
Bussjåføren:
Maria:
Bussjåføren:
Maria:
Bussjåføren:
Maria:
Bussjåføren:
Maria:
Unnskyld, jeg må bytte buss i sentrum. Hvilken buss går fra sentrum til Moholt
studentby?
Du kan ta buss nummer 5.
Når går den?
Den går klokka halv ni og kvart på ni. Vil du ha ei bussrute?
Ja, tusen takk. Hvor mye koster billetten?
Den koster 30 kroner.
Så mye? Må jeg betale 30 kroner på neste buss også?
Nei, du kan få overgang.
Hva betyr overgang?
Overgang betyr at du kan bruke billetten i én time.
Flott, takk skal du ha.
Maria tar buss nummer 5 klokka halv ni. Klokka ni kommer bussen til studentbyen. Maria
finner ikke resepsjonen. Endelig ser hun et skilt. Der ligger resepsjonen.
VOCABULARY
at
å bety
en billett
å bruke
ei bussrute
å bytte
endelig
å finne
å få
halv
hvilken
that
to mean
a ticket
to use
a bus route
to change
finally
to find
to get, receive
half
which, what
kvart
å ligge
mye
ni
når
en onsdag
en overgang
et sentrum
et skilt
en time
quarter
to lie
much, a lot, plenty
nine
when
a Wednesday
a transition
a (town) centre
a sign, signpost
an hour
NoW
30
32
34
2 PETER
Det er torsdag ettermiddag, og klokka er ti over ett. Peter og Frank er på vei inn til
Trondheim. Peter stopper bilen. De ser på kartet. Hvor er Moholt? Resepsjonen på Moholt
studentby stenger klokka tre.
Peter:
Frank:
Peter:
Frank:
Finner du Moholt?
Ja, her er Moholt. Det ligger litt øst for Trondheim sentrum.
Først kommer vi til et kjøpesenter. Det heter City Syd. Skal vi ta en kopp kaffe
der?
Ja, gjerne. Jeg er litt sulten.
Jeg også.
Peter og Frank stopper på City Syd. Klokka er ti på halv to. De spiser rundstykker og drikker
kaffe på en kafé der. Frank kjøper også en brus. Etterpå kjører de til Moholt, men de finner
ikke studentbyen. De ser et skilt med NTNU på, og de kjører til NTNU Dragvoll. Der stopper
de for å spørre noen studenter.
Peter:
Studentene:
Unnskyld, vi finner ikke Moholt studentby. Kan dere hjelpe oss?
Ja, vi kan hjelpe dere. Først må dere ta til venstre og kjøre tilbake til Moholt.
Kjør rett fram forbi Moholt-senteret. Ta så til høyre. Der ligger resepsjonen.
Peter og Frank takker dem. De kjører til Moholt og parkerer på parkeringsplassen. Klokka er
ti på tre.
VOCABULARY
dem
å drikke
ett
en ettermiddag
etterpå
forbi
fram
først
høyre
en kafé
en kaffe
å kjøpe
et kjøpesenter
en kopp
them
to drink
one
an afternoon
afterwards
past, by
ahead, on
first
right
a café
a coffee
to buy
a shopping
centre
a cup
noen
oss
å parkere
en parkeringsplass
rett
et
å
å
rundstykke
spise
stenge
sulten
å takke
ti
en torsdag
venstre
øst
some
us
to park
a parking lot
straight,
directly
a roll
to eat
to close
hungry
to thank
ten
a Thursday
left
east
NoW
Chapter
Chapter 2
2
31
33
35
2 GRAMMAR
PRONOUNS
Personal pronouns - object form
Personal pronouns have two forms in Norwegian, subject and object form.
Subject form
jeg
I
du
you
han
he
hun
she
det/den
it
Object form
meg
deg
ham (han)
henne
det/den
me
you (singular)
him
her
it
vi
dere
de
oss
dere
dem
us
you (plural)
them
we
you
they
VERBS
Auxiliary verbs + infinitive
skal
vil
kan
må
will, am/are/is going to
want to/will
can, be able to
have to, must
are followed by the infinitive (without the infinitive marker å in front):
Ken skal sjekke adressa.
Han vil ta en taxi.
Anna kan betale med kort.
Hun må vente på neste buss.
Skal + infinitive is often used to express future time:
Hun skal reise til Trondheim.
De skal dra til England snart.
NoW
32
36
34
The imperative form
The imperative form of the verb is made by removing the infinitive -e from the infinitive:
å stoppe
å vente
to stop
to wait
→
→
Stopp!
Vent!
Stop!
Wait!
When the infinitive form is short (consists of only one syllable) the infinitive and the
imperative form is the same:
å dra
å gå
to go
to walk
→
→
Dra!
Gå!
Go!
Go/Walk!
NOUNS
In Chapter 1 we presented the indefinite articles en, ei and et which indicate the gender of the
noun (cf.a/an). Norwegian is unusual in that the definite article, i.e the, is formed by adding en at the end of masculine words, -a at the end of feminine words and -et at the end of neuter
words.
en brus
a soda
→
brusen the soda
ei avis
a newspaper →
avisa the newspaper
et tog
a train
→
toget the train
If the noun already ends with an -e, you just add the -n and the -t at the end of masculine and
neuter words. When adding -a at the end of feminine words ending in -e, you drop the -e:
en pose
ei jente
et frimerke
a plastic bag →
a girl
→
a stamp
→
posen
jenta
frimerket
the plastic bag
the girl
the stamp
Plural forms
The plural of indefinite nouns is normally formed by adding -(e)r. If the singular indefinite
form ends in -e, you only add -r:
en bil
ei avis
et frimerke
a car
a newspaper
a stamp
→
→
→
(to) biler
(two) cars
(to) aviser
(two) newspapers
(to) frimerker (two) stamps
NoW
Chapter 2
33
35
37
Exceptions:
Short (one syllable) et-words take no ending in the indefinite form plural:
et kart
et kort
a map
a card
→
→
(to) kart
(to) kort
(two) maps
(two) cards
In the definite form of the plural, the ending is usually -(e)ne:
biler
aviser
frimerker
cars
newspapers
stamps
→
→
→
bilene
avisene
frimerkene
the cars
the newspapers
the stamps
QUESTION WORDS
Hvilken – "which"
There are several question words in Norwegian. Hvilken (which) is in general used to single
out one object among many. This question word agrees with the noun’s gender and number:
Hvilken buss tar du?
Hvilken avis leser du?
Hvilket kart vil du ha?
Hvilke aviser leser du?
hvilken in front of a masculine noun (en buss)
hvilken in front of a feminine noun (ei avis)
hvilket in front of a neuter noun (et kart)
hvilke in front of plural nouns (aviser)
WORD ORDER
As mentioned in Chapter 1 the verb is the second element when the person(s) is carrying out
the action:
Jeg snakker norsk
The verb is also the second element when the sentence starts e.g. with words for time or place:
Nå (now)
Der (there)
kommer
ligger
bussen.
resepsjonen.
Note that we by verb mean finite verb when describing word order. A finite verb is a verb in
present or past tense (preterite). In the following examples the finite verb (the auxiliary verbs
vil and skal ) is placed in the second position of the sentences while the main verb comes
later.
Ken
Nå
Der
vil
skal
vil
gjerne
han
han
ta
(main verb)
dra (main verb)
bo (main verb)
en taxi
NoW
34
36
38
2 PRONUNCIATION
NORWEGIAN VOWELS
The Norwegian alphabet contains nine vowels:
A
a
E
e
I
i
O
o
U
u
Y
y
Æ
æ
Ø
ø
Å
å
The vowel letters may indicate short or long vowel sounds. All nine vowels may occur as long
or short. In the examples below, the colon, < ː >, indicates a long vowel. Absence of colon
after the vowel indicates a short vowel.
The vowel is usually short before two or more consonant letters:
<takk>
/'tɑk/
thank you
<legge>
/'leɡe/
put
In other cases the vowel is normally long:
<ta>
/'tɑː/
take
<tak>
/'tɑːk/
roof
<lege>
/'leːɡe/
doctor
In addition to the distinction between short and long vowel, some vowel letters in Norwegian
may also represent other vowel sounds:
1) In many words a short < o > is pronounced like < å >:
<komme>
/'kome/
come
<jobbe>
/'jobe/
work
2) A short < u > may be pronounced as < o >:
<nummer>
/'numer/
number
3) In many words with < e > + r, both short and long < e > is pronounced like < æ >:
<terminal>
/tærmi'nɑːl/
terminal
<er>
/'æːr/
am, are, is
<her>
/'hæːr/
here
4) In one important word < e > is pronounced < i >:
<de>
/'diː/
they
Chapter 2
Chapter
NoW 2
37
39
35
The Norwegian and English vowel letters compared
Norwegian letter
a
e
i
o
u
y
æ
ø
å
English
Like <a> in «hard»
Like <e> in «bed»
Like <ee> in «see»
No equivalent
Approximately as the final vowel in "new"
No equivalent
Like <a> in "bad"
No equivalent
Like <aw> in "saw"
NoW
36
40 38
2 EXTRAS
Days
mandag
Monday
tirsdag
onsdag
Tuesday
Wednesday
torsdag
fredag
Thursday
Friday
lørdag
Saturday
søndag
Sunday
Hva er klokka? What is the time ?
Hva er klokka?
Hvor mye er klokka?
What is the time?
What is the time?
Klokka er …
Den er …
It is …
It is …
Klokka er
ett
13.00
Den er
ett
13.00
fem over ett
ti over ett
kvart over ett
13.05
13.10
13.15
ti på halv to
fem på halv to
halv to
fem over halv to
ti over halv to
kvart på to
ti på to
fem på to
13.20
13.25
13.30
13.35
13.40
13.45
13.50
13.55
to
14.00
Klokka er
NoW
Chapter 2
Other useful words
en dag
en morgen
en formiddag
midt på dagen
en ettermiddag
en kveld
ei natt
et døgn
ei uke
ei helg
en måned
et år
37
39
41
a day
a morning (ca. 5-9 am)
a morning (ca. 9-12 am)
noon/mid-day (ca. 12-14 pm)
an afternoon (ca. 14-18 pm)
an evening (ca. 18-23 pm)
a night (ca. 23 pm–5 am)
24 hours
a week
a weekend
a month
a year
42
40
Chapter 3
2
41
43
NoW
38
Chapter 3
Settling in at the student housing area
What to learn:
rooms and furniture
colours
ordinals
Main grammar:
reflexive pronouns
adjectives
44
42
Hei! Hva kan jeg hjelpe deg med?
Maria spiller gitar
43
NoW
43
45
40
Chapter 3
CHAPTER 3
CHAPTER 3
3 KEN
3 KEN
Ken kommer til resepsjonen på Moholt.
Ken
resepsjonen på Moholt.
Ken:kommer tilHei!
Resepsjonist: Hei! Hva kan jeg hjelpe deg med?
Ken:
Hei!
Jeg vil gjerne hente nøkkelen til hybelen.
Resepsjonist: Hei!
kan jeg
hjelpe
Vent Hva
litt. Hva
heter
du? deg med?
Ken:
Jeg vil
gjerne
nøkkelen til hybelen.
heter
Ken hente
Robbins.
Resepsjonist: Vent
litt.stave
Hvaetternavnet?
heter du?
Kan du
Ken:
Jeg
heter Ken Robbins.
R-O-B-B-I-N-S.
Resepsjonist: Kan
stave
Takk.duHva
er etternavnet?
fødselsdatoen?
Ken:
R-O-B-B-I-N-S.
6.8.1987.
Resepsjonist: Takk.
er fødselsdatoen?
Her erHva
kontrakten.
Du må skrive under på den.
Ken:
6.8.1987.
Resepsjonist:
Her på
er skjemaet.
kontrakten. Du må skrive under på den.
Ken skriver under
Ken
skriver under
Resepsjonist:
Har på
duskjemaet.
pass?
Ken:
Ja, vær så god.
Resepsjonist: Har
duHar
pass?
Takk.
du et mobilnummer?
Ken:
Ja,
vær
så
god.
Jeg har dessverre ikke mobiltelefon ennå.
Resepsjonist: Takk.
duHer
et mobilnummer?
Det er Har
greit.
har du nøkkelen til hybelen og et kart over Moholt. Du skal bo
Ken:
Jeg
har
dessverre
ikke37-12.
mobiltelefon
ennå.bygning nr 37, første etasje rom nr 2.
i Herman Krags vei
Tallet betyr
Resepsjonist: Du
Detmå
er greit.
Her har
duinventarliste.
nøkkelen til hybelen og et kart over Moholt. Du skal bo
også fylle
ut ei
i Herman
Krags Jeg
vei forstår
37-12. ikke…
Tallet betyr
nr 37, første etasje rom nr 2.
Ken:
Ei
inventarliste?
Hva erbygning
ei inventarliste?
Du må
også
fylle
ut møbler
ei inventarliste.
Resepsjonist: Det
er ei
liste
over
og utstyr på hybelen. Du må sjekke at alt er der: ei
Ken:
Ei
inventarliste?
forstår
ei inventarliste?
seng,
et bord, en Jeg
stol…
Værikke…
så god,Hva
her er lista.
Resepsjonist:
Det
er
ei
liste
over
møbler
og
utstyr
på
hybelen.
Du må sjekke at alt er der: ei
Ken:
OK! Takk for hjelpen. Ha det bra!
seng,
bord,
stol…
Resepsjonist: Ha
detetbra!
Ogenlykke
til!Vær så god, her er lista.
Ken:
OK! Takk for hjelpen. Ha det bra!
Resepsjonist:
Ha det bra! Og
lykke til!
Ken går ut fra resepsjonen.
Bagasjen
står ute på trappa.
Ken går ut fra resepsjonen. Bagasjen står ute på trappa.
VOCABULARY
VOCABULARY
å fylle ut
en fødselsdato
å fylle
førsteut
en greit
fødselsdato
første
å hente
greit
åen hente
hybel
en
ei hybel
inventarliste
ei inventarliste
to fill in
a date of birth
to
fill in
first
aalldate
of birth
right
first
to fetch, pick up,
all
getright
to
fetch, pick up,
a bed-sitter,
get
lodgings
a bed-sitter,
list of furniture,
lodgings
a list of furniture,
en
ei
en
ei
et
et
en
et
en
et
kontrakt
liste
kontrakt
lykke til!
liste
mobilnummer
lykke til!
mobilnummer
mobiltelefon
møbel
mobiltelefon
møbel
inventory
a contract
inventory
a list
agood
contract
luck!
a cell
list phone
good
luck!
number
a cell
phone
cellular
phone
number
a piece of furniture
a cellular phone
a piece of furniture
44
NoW
41
46
møbler
en
et
en
et
ei
et
nr
nøkkel
pass
resepsjonist
rom
seng
skjema
Her skal hun bo i ett år
plural form of et
møbel
no.
a key
a passport
a receptionist
a room
a bed
a form
å
å
å
en
et
ei
skrive
skrive under
stave
stol
tall
trapp
ut
ute
et utstyr
Tenker de på henne?
to write
to sign
to spell
a chair
a figure, number
a staircase, stairs
out
out, outside
equipment
NoW
4547
42
Chapter
33
Chapter
3 ANNA
Anna går av bussen på Moholt. Hun finner Moholt studentby og går til resepsjonen. Der får
hun kontrakt, nøkkel og et kart over studentbyen.
Anna bærer tre poser, to kofferter og ei veske til hybel nr. 20-24. Den er i andre etasje.
Først går hun inn på kjøkkenet. Hun skal dele det med tre studenter.
Hybelen ligger ved siden av kjøkkenet. Den er ikke stor. Den har ei brun seng, et brunt
bord og et skap. Ei høy bokhylle står ved siden av døra. Under vinduet står et skrivebord. Det
er stort. Gardinene er fæle. Her skal hun bo i ett år.
Hun setter veska på bordet og legger koffertene under senga. I posene finner hun
sjokolade og te. Gjennom vinduet ser hun en stor parkeringsplass. Det er stille her. Hjemme i
Roma er det aldri stille. Hva gjør mor og far nå? Og Antonio, tenker han på henne?
VOCABULARY
ei
å
å
ei
en
et
aldri
andre
bokhylle
brun
bære
dele
dør
far
fæl
gardin
gjennom
henne
hjemme
høy
never
second
a book shelf
brown
to carry
to share
a door
a father
awful
a curtain
through
her
at home
tall
et
å
ei
å
en
et
et
kjøkken
legge
mor
sette
sjokolade
skap
skrivebord
stille
stor
te
å tenke
under
ved siden av
et vindu
a kitchen
to lay, put
a mother
to put, place, set
a chocolate
a cupboard
a desk
quiet
big
tea
to think
under, below
beside
a window
NoW
43
46
48
3 MARIA
Maria henter nøkkelen til hybelen i resepsjonen på Moholt. Så finner hun hybel 20-21. På
kjøkkenet møter hun Anna.
Maria:
Anna:
Maria:
Anna:
Hei, jeg heter Maria Gomez. Bor du her?
Ja, skal du også bo her? Hyggelig å hilse på deg! Jeg heter Anna Valente.
Hyggelig å hilse på deg også! Så fint kjøkken!
Ja, det er ikke så moderne, men det er fint og stort. Vi kan ha gjester til
middag!
De går inn på Marias rom. Anna ser gitaren til Maria.
Anna:
Maria:
Anna:
Maria:
Anna:
Maria:
Anna:
Maria:
Spiller du gitar?
Ja, jeg studerer musikk. Spiller du et instrument?
Vi har et piano hjemme i Roma, men jeg er ikke så flink. Jeg har en bror. Han
er kjempeflink. Han heter Antonio og er 15 år. Har du søsken?
Ja, vi er fire søsken. Jeg har ei søster og to brødre.
Vil du ha en kopp te?
Ja, takk!
Jeg har en stor sjokolade på rommet.
Supert! Jeg sier ikke nei til sjokolade!
Anna finner to store kopper i skapet på kjøkkenet. På kjøkkenbenken står vannkokeren. Anna
koker litt vann og går på rommet for å finne teen og sjokoladen i bokhylla.
VOCABULARY
en bror
brødre
fin
en gitar
en gjest
et instrument
kjempeflink
en kjøkkenbenk
å koke
en middag
moderne
musikk
et piano
a brother
brothers
fine
a guitar
a guest
an instrument
very good
a workbench
to boil
a dinner
modern
music
a piano
å si
sier (å si)
å spille
supert
et søsken
to say
say (present tense)
to play
super
a brother or sister,
sibling
søsken
brothers and sisters,
siblings
ei søster
a sister
så fint kjøkken! what a nice kitchen!
et vann
water
en vannkoker
a kettle
NoW
44
Chapter
Chapter
33
4749
3 PETER
Det er morgen på Moholt studentby. Peter står opp klokka åtte. Han går inn på badet. Han tar
en dusj, tørker seg og barberer seg. Etterpå pusser han tennene og kler på seg. Frank kommer
for å spise frokost sammen med Peter. De setter seg inne på kjøkkenet.
Frank:
Peter:
Frank:
Peter:
Peter:
Frank:
Peter:
Frank:
Peter:
Frank:
Peter:
Frank:
Du har et stort, fint kjøkken!
Ja, jeg deler det med to italienere og en nordmann.
Hvordan er de?
Jeg vet ikke. De kommer i morgen. Jeg gleder meg til å treffe dem. Det blir
spennende.
Er du sulten?
Ja, jeg er kjempesulten!
Hva har du lyst på? Jeg har brød, ost, salami og skinke. Og jeg har melk, te og
kaffe. Og jus.
Jeg vil gjerne ha ei brødskive med ost og skinke og ei skive med salami.
Vil du ha en kopp kaffe?
Nei takk! Kaffen i Norge er ikke god!
Jeg lager ikke norsk kaffe. Jeg lager bare tysk kaffe.
Flott! Da tar jeg en kopp kaffe.
Peter henter maten i kjøleskapet. Etterpå spiser de frokost.
VOCABULARY
et bad
å barbere seg
et brød
ei brødskive
da
en dusj
en frokost
å glede seg til
gleder meg til
å ha lyst på
inne
en italiener
en jus
kjempesulten
et kjøleskap
å kle på seg
å lage
en mat
a bath
to shave
a bread, a loaf of
bread
a slice of bread
then
a shower
a breakfast
to look forward
to
am looking
forward to
to want, feel like
in, inside
an Italian
a juice
very hungry
a refrigerator
to get dressed
to make
food
en
en
en
å
en
å
en
ei
å
ei
å
å
melk
nordmann
ost
pusse
salami
seg
sette seg
skinke
skive
spennende
stå opp
tann
tenner (ei tann)
treffe
tørke
vet (å vite)
å vite
milk
a Norwegian
a cheese
to brush
salami
himself
to sit down
a ham
a slice
exciting
to get up
a tooth
teeth
to meet
to dry
know (present
tense)
to know
NoW
48
50
45
3 GRAMMAR
PRONOUNS
Personal pronouns
Den/det
Both den and det mean it. Den is used to replace masculine and feminine nouns, det replaces
neuter nouns:
Ken har en hybel.
Anna har ei veske.
Hybelen har et skap.
Den er i første etasje.
Den er fin.
Det er stort.
Reflexive pronouns
Many Norwegian verbs contain a reflexive pronoun. Reflexive verbs indicate that the subject
is performing the action upon itself. The verb å vaske seg (to wash oneself) is reflexive; the
verb å vaske noe/noen (to wash something/someone) is not:
Jeg vasker ham.
Jeg vasker meg.
I am washing him.
I am washing myself.
Reflexive pronouns are identical to object pronouns (see Chapter 2) except for ham, henne,
dem where the pronoun seg is used:
Jeg
vasker
Du
vasker
Han
vasker
Hun
vasker
Det/Den vasker
Vi
vasker
Dere
vasker
De
vasker
meg.
deg.
seg.
seg.
seg.
oss.
dere.
seg.
myself
yourself
himself
herself
itself
ourselves
yourselves
themselves
Some other reflexive verbs are:
å barbere seg
å glede seg til
å kle på seg
å sette seg
å tørke seg
to shave
to look forward to
to dress
to sit down
to dry oneself
NoW
4951
46
Chapter
33
Chapter
NOUNS
Genitive
To indicate who or what owns something you can:
a) add an -s to the owner: Marias rom (in Norwegian without the apostrophe)
or
b) use the preposition til. Note that what is owned is in the definite form: gitaren til Maria.
Special plural forms
In Chapter 2 we learnt that the indefinite and the definite plural form of the noun normally is
formed by adding -(e)r and -(e)ne: biler (cars) and bilene (the cars). Some nouns however do
not follow the normal rule. Some of them are listed below:
1. Short, monosyllabic neuter words have no plural -(e)r in the indefinite form:
et bord
a table
bordet
the table
bord
tables
bordene
the tables
2. Nouns ending in -er, mostly denoting persons, have the plural forms -e and -ne:
en italiener
an Italian
italieneren
the Italian
italienere
Italians
italienerne
the Italians
3. When the noun ends in -el, one -e is dropped when adding -er and –ene. The double
consonant is reduced to one:
en nøkkel
a key
nøkkelen
the key
nøkler
keys
nøklene
the keys
boka
broren
søstera
faren
mora
mannen
bøker
brødre
søstre
fedre
mødre
menn
Some other irregular plural forms
ei bok
en bror
ei søster
en far
ei mor
en mann
a book
a brother
a sister
a father
a mother
a man
bøkene
brødrene
søstrene
fedrene
mødrene
mennene
50
52NoW
47
ADJECTIVES
Main pattern: Most adjectives add –t in the neuter and -e in the plural. Below this is
demonstrated with the adjective brun (brown):
Attributive form
Below the adjectives is placed in front of the nouns which they describe:
Singular indefinite
Masculine
Feminine
en brun stol
ei brun seng
Neuter
et brunt bord
a brown chair
a brown table
a brown bed
Plural
indefinite
brune stoler
brune senger
brune bord
brown chairs
brown beds
brown tables
Predicative form
Singular definite
Masculine
Stolen er brun
Feminine
Senga er brun
Neuter
Bordet er
brunt
The chair is
brown
The bed is
brown
The table is
brown
Plural
definite
Stolene er brune
Sengene er brune
Bordene er brune
The chairs are brown
The beds are brown
The tables are brown
NoW
48
Chapter
3 3
Chapter
51 53
ADVERBS
Some adverbs have two forms, one indicating movement, the other for stationary situations:
Movement:
Han går inn
Han går ut
Han går opp i andre etasje
Han går ned i første etasje
Han går hjem
in
out
up
down
home
Stationary:
Han er inne
Han er ute
Han er oppe
Han er nede
Han er hjemme
in/inside
out/outside
up/upstairs
down/downstairs
at home
Note that there are also two forms for here and there.
Movement:
Han kommer hit
Han går dit
here
there
Stationary:
Han er her
Han er der
here
there
PREPOSITIONS
Which preposition with places? I or på?
The general rule is
i
på
in
in/on/at
I
i Europa
i Norge
i Sør-Trøndelag
i Trondheim
+ continents/countries/counties/cities
+ inland cities, areas, institutions
På
på Røros, Lillehammer
på Gløshaugen, Dragvoll, Lade
på NTNU, universitetet, Sintef
NoW
49
54
52
3 PRONUNCIATION
NORWEGIAN DIPHTHONGS
Norwegian has five common diphthongs represented by the vowel sequences:
AI
ai
EI
ei
AU
au
ØY
øy
OY
oy
Diphthongs are two adjacent vowel sounds that are occurring within the same syllable. The
pronunciation is done as a rapid, gliding shift from one vowel to another. The symbols used
here for indicating the pronunciation of the words are equal to those found in The
International Phonetic Alphabet, IPA.
Letter
ai
ei
au
øy
oy
Speech sound (IPA)
/ɑi/
/æi/
/æʉ/
/øy/
/oy/
Norwegian words
kai
hei
sau
øy
soya
Pronunciation
/'kɑi/
/'hæi/
/'sæʉ/
/'øy/
/'soyɑ/
English
quai
hello
sheep
island
soya
50
Chapter
Chapter 33
3 EXTRAS
ORDINAL NUMBERS
1. første
2. andre
3. tredje
4. fjerde
5. femte
6. sjette
7. sjuende (syvende)
8. åttende
9. niende
10. tiende
11. ellevte
12. tolvte
13. trettende
14. fjortende
15. femtende
16. sekstende
17. syttende
18. attende
19. nittende
20. tjuende (tyvende)
21. tjueførste (enogtyvende)
22. tjueandre
23. tjuetredje
24. tjuefjerde
25. tjuefemte
26. tjuesjette
27. tjuesjuende
28. tjueåttende
29. tjueniende
30. trettiende (tredevte)
31. trettiførste (enogtredevte) etc.
NoW
53
55
56
54
Chapter 4
3
55
57
NoW
52
Chapter 4
Everyday life
What to learn
going to the shopping centre
going to the police station
food and drink
clothes
Main grammar
demonstrative pronouns
adjectives
58
56
Ken tar ut 1000 kroner i minibanken
Peter må ikke betale gebyr
NoW
54
57
59
Chapter 4
4 KEN
Klokka er ni, og Ken står opp. Han spiser frokost og går til Moholt-senteret. Dette senteret
ligger rett ved siden av studentbyen. Han skal handle mat og sende to postkort til England,
men først må han ta ut penger i minibanken. Han tar ut 1000 kroner, og etterpå går han til
postkontoret. Der trekker han en kølapp. Han må vente i fem minutter.
Ken:
E:
Ken:
E:
Ken:
E:
Hei, jeg vil gjerne sende disse postkortene til England. Hva koster det?
Det koster ti kroner for ett kort. Det blir 20 kroner til sammen.
Vær så god!
80 kroner tilbake, vær så god!
Forresten, kan jeg få fem frimerker til?
Det blir 50 kroner.
Ken går opp trappa til Rema 1000. Han trenger ei handlevogn. For å ta ei handlevogn må han
ha ti kroner. Han ser i lommeboka. Heldigvis har han en tikroning.
Først går han til fruktdisken. Han tar fem epler, tre pærer og to bananer.
Så går han til kjøledisken. Han trenger melk, ost, skinke og smør. Han tar en ost, men han
finner ikke prisen. Han spør en ekspeditør:
Ken:
E:
Ken:
E:
Ken:
Unnskyld, hva koster denne osten?
Den koster 40 kroner.
40 kroner? Så mye!
Du kan ta denne osten i stedet. Den er ikke så dyr. Den koster 25 kroner.
OK. Tusen takk.
Etterpå går Ken til brødhylla. Hvilket brød skal han kjøpe? Noen brød er billige, og noen brød
er dyre. Han tar et billig brød, fire rundstykker og noen boller. Ken går til kassen for å betale.
Etterpå går han hjem og slapper av.
VOCABULARY
en banan
billig
en bolle
ei brødhylle
denne
det
dette
disse
dyr
et eple
forresten
a banana
inexpensive, cheap
a bun
a bread rack
this
it, that
this
these
expensive
an apple
by the way
et
en
å
ei
frimerke
fruktdisk
handle
handlevogn
heldigvis
hjem
hvilket
i stedet
en kasse
en kjøledisk
a stamp
a fruit counter
to shop
a shopping cart
fortunately
home
which
instead
a cash register
a refrigerating
counter
60 NoW
58
å
en
ei
en
et
kjøpe
kølapp
lommebok
minibank
minutt
noen
opp
penger
et postkontor
et postkort
en pris
ei pære
55
to buy
a queue number
a wallet
a cash dispenser
a minute
some, any
up
money
a post office
a postcard
a price
a pear
Anna skal til byen for å kjøpe klær
rett ved siden av right next to
sende
to send
senter
a centre
slappe av
to relax
smør
butter
stedet (cf. i stedet)
å ta ut penger
to withdraw
money
en tikroning
a ten-kroner-coin
å trekke
to draw, pull
å trenge
to need
å
et
å
et
NoW
5961
56
Chapter
44
Chapter
4 ANNA
Anna er på vei til bussen. Klokka er 12, og det er litt kaldt i dag. Anna skal dra til byen for å
kjøpe klær. Hun trenger ei ny jakke og en genser. Klokka halv ett kommer hun til Solsiden.
Hun går til en klesbutikk. Det er salg der i dag.
Anna ser på ei tykk jakke. Den er blå og ganske fin, men den er for stor. Jakka er
størrelse 42, og Anna bruker størrelse 40. Hun spør en ekspeditør:
Anna:
Ekspeditør:
Anna:
Ekspeditør:
Anna:
Unnskyld, denne jakka er for stor, og jeg finner ikke størrelse 40.
Jeg skal hjelpe deg, et øyeblikk…
Nei, dessverre, vi har ikke størrelse 40, men hva med denne kåpa?
Den er praktisk, og den er på salg i dag.
Jeg kan prøve den. Den ser fin ut, men den er svart. Jeg liker ikke svart.
Vi har blå og grå kåper også, men de er ikke på salg. Vil du prøve ei?
Nei takk, men kan jeg se på den jakka der borte? Den ser fin ut.
Anna går til prøverommet. Hun prøver jakka, og den passer. Hun trenger også en varm
genser. I butikken finner hun en tykk, lysegrå genser. Hun vil gjerne kjøpe den. Hun prøver
også noen tynne gensere. Dessuten trenger hun et nytt skjerf. Hun finner et grønt, tykt skjerf,
og det passer til genseren og jakka.
Anna går til kassen for å betale. Klærne koster 900 kroner til sammen. Det er ikke så
billig, men Anna er fornøyd.
VOCABULARY
blå
en butikk
der borte
dessuten
fornøyd
ganske
en genser
grønn
grå
i dag
ei jakke
kald
en klesbutikk
klær (plural)
ei kåpe
blue
a shop
over there
moreover, besides
satisfied
quite
a sweater
green
grey
today
a jacket
cold
a clothing store
clothes
a coat
å
like
lysegrå
ny
å passe
praktisk
å prøve
et prøverom
et salg
et skjerf
en størrelse
svart
til sammen
tykk
varm
to like
light grey
new
to fit
practical
to try
a fitting room
a sale
a scarf
a size
black
together, in all
thick
warm, hot
NoW
57
62
60
4 MARIA
Det er ettermiddag. Maria sykler til Moholt-senteret. Hun trenger ei ny pute, og hun vil gjerne
kjøpe ei bok i bokhandelen.
Maria tar en handlevogn og går inn på Bohus. Bohus er en stor interiørbutikk. Først
ser hun på noen lys til hybelen. Hun legger to fine lys og en liten lysestake i handlekurven.
Hun finner også fire små tekopper. Så går hun for å se på ei pute. Hun finner ei god og myk
pute. Den koster bare 100 kroner. Kanskje hun skal kjøpe ei ny dyne også? Nei, dynene er litt
for dyre.
Etterpå går Maria til bokhandelen. Hun har lyst til å kjøpe en norsk roman. Det skal bli
interessant å lese ei norsk bok! Maria ser ikke prisen på boka. Hun spør ekspeditøren om
hjelp.
Maria:
E:
Maria:
E:
Maria:
E:
Maria:
E:
Unnskyld. Hvor mye koster denne romanen?
Vent, så skal jeg se. Den er på salg, 50 %. Den koster 174 kroner og 50 øre. Jeg
leser den faktisk nå. Den er kjempebra!
Fint! Jeg tar den.
Unnskyld, men hvor kommer du fra?
Jeg kommer fra Spania. Jeg skal studere her dette semesteret. Jeg kan litt norsk.
Du er flink allerede! Er det noe mer du trenger?
Ja, hvor finner jeg notatbøker og penner?
Der borte.
Maria finner ei notatbok og noen penner. Snart skal hun begynne å studere. Hun ser også ei
lita spansk–norsk ordbok. Den er litt dyr, men Maria kjøper den.
Maria er i godt humør nå! Hun bestemmer seg for å spise på bakeriet. De har mange
gode kaker der. Hun er litt sulten. Hun kjøper en bagett med ost og skinke, et kakestykke og
en kopp kaffe. Nå skal hun kose seg! Hun begynner å lese i boka. Den er spennende. Etterpå
sykler hun hjem til studentbyen.
Maria setter lysene og lysestaken på et lite bord på hybelen. Det blir koselig. Hun
ligger i senga og leser i boka. Klokka ni banker Anna på døra. ”Vil du ha en kopp te?”, spør
Anna. ”Ja, gjerne”, svarer Maria. For en fin dag!
VOCABULARY
allerede
en bagett
et bakeri
å banke
å begynne
å bestemme
ei bok
en bokhandel
ei dyne
faktisk
already
a baguette
a bakery
to knock
to begin
to determine
a book
a bookstore
a quilt
actually
fire
for dyr
for å
har lyst til å …
en handlekurv
et humør
interessant
en interiørbutikk
ei kake
et kakestykke
four
too expensive
(in order) to
wants to …
a shopping basket
a mood
interesting
an interior design shop
a cake
a piece of cake
Chapter
4
58
å
kjempebra
kose seg
koselig
å lese
liten, lita, lite
et lys
en lysestake
en lyst
ei
mange
mer
myk
notatbok
61
63
NoW
awesome, very good
to have a good time,
snuggle up
cosy, nice
to read
small
a candle
a candlestick
an inclination, wish,
desire
many
more
soft
a notebook
Maria legger to fine lys i handlevogna
om
ei ordbok
en penn
ei pute
på salg
en roman
seg
about
a dictionary
a pen
a pillow, cushion
on sale
a novel
herself, himself,
oneself, themselves
et semester
a semester
små
small
å svare
to answer
å sykle
to cycle
så fint kjøkken! what a nice kitchen!
en tekopp
a teacup
NoW
59
64
62
4 PETER
Peter skal til politiet. Han må fylle ut et skjema og vise fram pass og andre papirer. Peter ser
på kartet over Trondheim. Politistasjonen ligger på Brattøra, ved siden av jernbanestasjonen.
Han kjører dit og parkerer.
Peter:
Ekspeditør:
Peter:
Ekspeditør:
Peter:
Ekspeditør:
Peter:
Ekspeditør:
Peter:
Ekspeditør:
Jeg er utlending og skal bo her i over tre måneder. Derfor vil jeg gjerne søke
om oppholdstillatelse.
Hvor kommer du fra?
Jeg kommer fra Tyskland.
Hva skal du gjøre i Norge?
Jeg skal studere. Her er et brev fra NTNU. Det er en bekreftelse på
studieplassen.
Takk! Har du med deg pass og kort om helseforsikring?
Ja visst! Vær så god!
Tyskland er et EØS-land. Derfor må du bare registrere deg. Da får du et
registreringsbevis.
Hva gjør jeg for å registrere meg?
Du må fylle ut dette skjemaet og legge ved to like bilder. Du kan ta bilder i
fotoautomaten der borte.
Peter står i kø for å ta bilder. En annen student sitter ved siden av ham. Hun forteller at hun
heter Olga. Hun har russisk pass og må betale over 1000 kroner i gebyr for å få
oppholdstillatelse. Noen andre studenter er fra EØS-land. De må ikke betale.
Peter bestemmer seg for å spise middag på restaurant i dag. Kanskje han skal invitere
Olga til å bli med?
VOCABULARY
andre (pl)
annen (m)
en bekreftelse
et brev
derfor
dit
et EØS-land
å fortelle
en fotoautomat
et gebyr
en helseforsikring
other
other
a confirmation
a letter
therefore
there, yonder
an EEA country
to tell
a photo machine
a fee, charge
a health insurance
å invitere
ja visst
en jernbanestasjon
en kø
en oppholdstillatelse
å vise fram
et registreringsbevis
å registrere
en restaurant
å legge ved
to invite
surely, certainly
a railway station
a queue, line
a resident permit
to show
a certificate of
registration
to register
a restaurant
to attach
NoW
63 65
60
Chapter
Chapter
4 4
4 GRAMMAR
PRONOUNS
Demonstrative pronouns
Demonstrative pronouns specify objects as well as distance to the objects. Denne and den is
used with singular masculine and feminine nouns. Dette and det is used with singular neuter
nouns. Disse and de is used with plural nouns.
Note that the nouns following the demonstratives take the definite form: denne bilen
etc..
Near:
Masc.
Fem.
Neut.
Plural
denne bilen
denne veska
dette kartet
disse bilene
this car
this handbag
this map
these cars
Far:
den bilen
den veska
det kartet
de bilene
that car
that handbag
that map
those cars
VERBS
Infinitive
Some expressions with prepositions and some verbs are followed by å + infinitive:
for å
å ha lyst til
å begynne
å like
in order to
want/would like to
begin
like
Anna går til kassen for å betale .
Hun har lyst til å kjøpe en norsk roman.
Hun begynner å lese i boka.
Hun liker å lese.
Auxiliary verbs without main verb (expressions of motion)
In certain situations you can omit the main verb (the infinitive) after the auxiliary verb:
Ken vil (dra) hjem.
Anna skal (gå) ut.
→
→
Ken vil hjem.
Anna skal ut.
Ken wants to go home
Anna is going out
NoW
61
66
64
ADJECTIVES
In Chapter 3 we learnt the main pattern for adjectives: Most adjectives add –t in the neuter
and -e in the plural.
Attributive form
Singular
Masculine
en brun stol
a brown chair
Plural
Feminine
ei brun seng
a brown bed
Neuter
et brunt bord
a brown table
brune stoler/senger/bord
brown chairs/beds/tables
Predicative form
Singular
Masculine
Stolen er brun
Feminine
Senga er brun
Neuter
Bordet er brunt
Plural
The chair is brown
The bed is brown
The table is brown
Stolene er brune
sengene er brune
bordene er brune
The chairs are brown
The beds are brown
The tables are brown
There are however some other patterns for adjectives as well:
Other patterns
1.
2.
3.
4.
5.
6.
Masculine
en ny bil
en billig bil
en tysk bil
en praktisk bil
en moderne bil
en grønn bil
Feminine
ei ny veske
ei billig veske
ei tysk veske
ei praktisk veske
ei moderne veske
ei grønn veske
Neuter
et nytt skjerf
et billig skjerf
et tysk skjerf
et praktisk skjerf
et moderne skjerf
et grønt skjerf
Plural
nye biler
billige biler
tyske biler
praktiske biler
moderne biler
grønne biler
1. One-syllable adjectives ending in a stressed vowel take -tt in the neuter (ny - new).
2. Adjectives ending in -ig take no -t in the neuter (billig - cheap).
3. Adjectives denoting nationalities ending in -sk take no -t in the neuter (tysk - German).
4. Foreign adjectives ending in -isk take no -t in the neuter (praktisk - practical).
5. Adjectives ending in -e take no -t in the neuter (moderne - modern).
6. Most adjectives with a double consonant drop one consonant before -t (grønn - green).
NoW
65 67
62
Chapter
4 4
Chapter
Two special adjectives:
Liten (small) and annen (other) are irregular adjectives:
Attributive form
Singular
Masculine
en liten bil
Feminine
ei lita bok
Neuter
et lite skjerf
Plural
a small car
a small book
a small scarf
Singular
Masculine
Feminine
Neuter
en annen bil
ei anna bok
et annet skjerf
another car
another book
another scarf
små biler
små bøker
små skjerf
small cars
small books
small scarfs
Plural
andre biler
andre bøker
andre skjerf
other cars
other books
other scarfs
Attributive form
Singular
Masc.
Bilen er liten
Plural
Fem.
Boka er lita
Neut.
Skjerfet er lite
The car is small
The book is small
The scarf is small
Annen (other) is not used in predicative form.
Bilene er små
Bøkene er små
Skjerfene er små
The cars are small
The books are small
The scarfs are small
NoW
63
68
66
4 PRONUNCIATION
NORWEGIAN CONSONANTS
The Norwegian alphabet contains twenty consonant letters:
B
b
C
c
D
d
F
f
G
g
H
h
J
j
K
k
L
l
M N
m n
P
p
Q
q
R
r
S
s
T
t
V
v
W X
w x
Z
z
The letters < c, q, w, x, z > are quite rare and mostly used in loanwords (camping, quiz, watt,
xylofon, pizza).
The Norwegian and English consonant letters compared
Norwegian letter
b
c
d
f
g
h
j
k
l
m
n
p
q
r
s
t
v
w
x
z
English reference
Like <b> in "buy"
Before front vowels <i, e, y> cf. /s/ in <circus>
Before back vowels <a, o, u> cf. /k/ in <camping>
Like <d> in "dog"
Like <f> in "fine"
Like <g> in "girl"
Like <h> in "hat"
Like <y> in "yes"
Like <k> in "kite"
Like <l> in "live"
Like <m> in "map"
Like <n> in "now"
Like <p> in "pen"
In Norwegian, <qu> is pronounced as /kv/, cf. "quiz" - /kvis/
Like Scottish "r". The tip of the tongue taps the alveolar ridge.
Like <s> in "see"
Like <t> in "tea"
Like <v> in "violin"
Like <v> in "violin"
Like <x> - /ks/ in "tax"
Pronounced as /s/, cf. "zoom" - /su:m/
Silent sounds
In Norwegian, several consonants may occur as so-called mute or silent letters; which means
they are written, but not pronounced.
1) < d > is silent in < ld, nd, rd > and may be silent in the end of syllables after a vowel:
NoW
64
Chapter
4
67
69
< kald >
< Trondheim >
< bord >
< med >
/'kɑl/
/'tronheim/
/'buːr/
/'meː/
cold
Trondheim
table
with
2) < g > is silent in < gj > and in adjectives ending in <ig> :
< gjøre >
< hyggelig >
/'jøːre/
/'hyɡeli/
do
nice
3) < h > is silent in < hj, hv >:
< hjelpe >
< hvor >
/'jelpe/
/'vur/
help
where
4) < t > is silent in definite form singular of neuter nouns:
< flyet >
/'flyːe/
the plane
5) < t > is also silent in one important word, < det >:
< det >
/'deː/
it, that
NoW
65
68
70
4 EXTRAS
Foreigner - foreign
Person:
en utlending – a foreigner
Jeg er utlending og skal bo her i over tre måneder.
Adjective:
utenlandsk - foreign
Jeg har et utenlandsk pass.
Adverb:
i utlandet/utenlands– abroad
Han er i utlandet
Han er utenlands
Chapter 5
4
69
71
NoW
66
Chapter 5
In town
What to learn
talking about the past
a little bit about Trondheim
Main grammar
past tense of the verb
72
70
En hyggelig kafé
Foto: NoW
Solsiden
Foto: Jørn Adde © Trondheim Kommune
NoW
68
Chapter 5
73
71
CHAPTER 5
5 KEN
Ken drar til kjøpesenteret Merkur for å kjøpe ny mobiltelefon. Der finner han også mange
billige CDer. Etterpå går Ken til Solsiden. Det er litt vanskelig å finne fram, men han treffer
en gammel mann på veien. Han viser Ken veien til Solsiden. Mannen er norsk. Han inviterer
Ken på en kopp kaffe. De drikker kaffe og spiser muffins på en kafé. Mannen forteller Ken
mye om Trondheim. De snakker også om England. Det er veldig hyggelig.
Dagen etter:
Ken forteller en venn om byturen:
I går dro jeg til Merkur. Jeg kjøpte ny mobil, og jeg fant også mange billige CDer der. Etterpå
gikk jeg til Solsiden. Det var litt vanskelig å finne fram, men jeg traff en gammel mann på
veien. Han viste meg veien til Solsiden. Mannen var norsk. Han inviterte meg på en kopp
kaffe. Vi drakk kaffe og spiste muffins på en kafé. Mannen fortalte meg mye om Trondheim.
Vi snakket også om England. Det var veldig hyggelig.
VOCABULARY
en bytur
en CD
drakk (å drikke)
dro (å dra)
etter
fant (å finne)
å finne fram
fortalte (å fortelle)
gikk (å gå)
a trip to town
a CD
drank
went
after
found
to find one’s way
told
walked
en mann
en mobil
en muffins
traff (å treffe)
vanskelig
var (å være)
veldig
en venn
å vise
a man
a cell phone
a muffin
met
difficult
was, were
very
a friend
to show
NoW
69
74
72
5 ANNA
Anna tar bussen til Trondheim sentrum. Hun vil gjerne se litt av byen. Hun begynner turen på
torget i Trondheim og leser litt om Trondheims historie i en brosjyre. Så går hun til Nordre
gate. Det er ei travel gågate med mange butikker. Så går hun opp til Nidarosdomen. Mange
busser med turister står foran Nidarosdomen. Etterpå drar hun til Gamle Bybro. Der treffer
hun to italienske turister og snakker litt med dem. Turistene har et kart, men de greier ikke å
finne fiskemarkedet på kartet. Anna hjelper dem. Etterpå går hun til Bakklandet. Der møter
hun Maria på en hyggelig kafé.
Ei uke seinere:
Anna er på studentbyen. Hun forteller en venn om turen til Trondheim sentrum:
Forrige uke tok jeg bussen til sentrum. Jeg begynte turen på torget. Der leste jeg litt om
Trondheims historie. Så gikk jeg til Nordre gate, og etterpå gikk jeg til Nidarosdomen. Mange
busser med turister sto foran Nidarosdomen. Så dro jeg til Gamle Bybro. Der traff jeg to
italienske turister og snakket litt med dem. Turistene hadde et kart, med de greide ikke å finne
fiskemarkedet på kartet. Jeg hjalp dem. Etterpå gikk jeg til Bakklandet, og der møtte jeg
Maria på en hyggelig kafé.
VOCABULARY
en brosjyre
et fiskemarked
foran
forrige
Gamle Bybro
ei gate
greide
å greie
ei gågate
hadde (å ha)
a folder, brochure
a fish market
in front of
previous
Old Town Bridge
a street
managed
to manage
a pedestrian area
had
en historie
hjalp (å hjelpe)
møtte (å møte)
Nidarosdomen
sto (å stå)
tok (å ta)
et torg
travel
ei uke
a history
helped
met
the Nidaros Catheral
stood
took
a square
busy
a week
NoW
73
75
70
Chapter 5
5 MARIA
Kjære mamma og pappa!
I dag syklet jeg til Bakklandet, et koselig område i nærheten av Trondheim
sentrum. På Bakklandet er det mange gamle trehus i forskjellige farger. Det
er også mange hyggelige kaféer og fine restauranter der. Jeg møtte Anna på
en av kaféene, Dromedar Kaffebar. Jeg bestilte et stort stykke
sjokoladekake og en kopp kaffe. Jeg betalte over 80 kroner for kakestykket
og kaffen. Alt er så dyrt i Norge! Men kaka var kjempegod. Jeg spurte
servitøren om oppskrifta, men den var hemmelig, sa han.
Anna er ei veldig hyggelig jente. Jeg er så glad for at vi er naboer. Vi
satt på kaféen i over to timer, for vi hadde så mye å snakke om. Og tenk –
sykkelen stod utenfor hele tiden – uten lås! Jeg glemte å låse den da jeg
gikk inn. Jeg tror at Trondheim er en trygg by, og det er få fattige
mennesker her.
Nordmenn er rare. De er snille og hyggelige, men de holder ikke døra åpen
for deg. I går fikk jeg døra på postkontoret i ansiktet, og i dag døra på
kaféen.
Pass godt på hverandre, og hils bestefar fra meg!
Hilsen Maria
VOCABULARY
et ansikt
en bestefar
å bestille
bestilte (å bestille)
en farge
fattig
fikk (å få)
forskjellig
få
glad
å glemme
glemte (å glemme)
hel
a face
a grandfather
to order
ordered
a colour
poor
got
different, various
few
happy, glad
to forget
forgot
whole
hemmelig
hilsen Maria
å holde
hverandre
i går
i nærheten av
kjempegod
kjære
en lås
å låse
en mamma
et menneske
secret
love from Maria
to hold, keep
each other
yesterday
near, close to
very good
dear
a lock
to lock
a mummy
a person, human
being
74
76
NoW
en nabo
en nærhet
et
ei
en
å
område
oppskrift
pappa
passe på
rar
satt (å sitte)
en servitør
å sitte
71
a neighbour
a vicinity,
nearness
an area
a recipe
a daddy
to take care of,
look after
strange, odd
sat
a waiter
to sit
ei
sjokoladekake
snill
spurte (å spørre)
et stykke
en sykkel
en tid
et trehus
å tro
trygg
uten
åpen
a chocolate cake
kind
asked
a piece
a bicycle
a time
a wooden house
to believe
safe, secure
without
open
Foto: © Roger Midtstraum
Foto: Jørn Adde © Trondheim Kommune
NoW
75 77
72
Chapter
5 5
Chapter
5 PETER
Etter besøket på politistasjonen kjørte Peter til Trondheim torg. Han parkerte ved siden av
Nidarosdomen, en stor katedral. Den ville han se. En guide fortalte ham om katedralen.
Peter:
Guiden:
Peter:
Guiden:
Peter:
Guiden:
Peter:
Guiden:
Denne skulpturen er fin!
Ja, det er en skulptur av Olav Haraldsson.
Hvem var han?
Olav Haraldsson var en norsk vikingkonge. Han er veldig viktig for denne
kirka. Nidarosdomen står over graven til denne kongen. Han døde i 1030.
Hvor gammel er kirka?
De bygde den mellom 1070 og 1300. Seinere brant den mange ganger, men de
bygde den opp igjen.
Skulpturen ser ikke gammel ut.
Nei, den er fra ca. 1930. Mange av disse skulpturene er ganske nye.
Nidarosdomen var ei flott kirke, og guiden var flink. Peter gikk rundt i kirka og snakket med
guiden i en hel time.
Seinere møtte han Frank i byen. De gikk rundt i sentrum og så i butikker. De ble sultne
og trøtte. I et bakeri kjøpte de rundstykker og bagetter. Så kjørte de til Franks hybel på
Møllenberg. Det var hyggelig der. Etter en halv time var de mette og glade igjen.
VOCABULARY
et besøk
ble (å bli)
brant (å brenne)
å brenne
bygde (å bygge)
å bygge
ca.
å dø
døde (å dø)
en gang
en grav
en guide
igjen
a visit
became
burnt
to burn
built
to build
ca.
to die
died
a time
a grave
a guide
again
en katedral
ei kirke
kong
en konge
mellom
mett
rundt
å se ut
en skulptur
så (å se)
trøtt
en vikingkonge
viktig
a cathedral
a church
king (as title)
a king
between
full
round, about
to look, appear
a sculpture
saw
tired
a viking king
important
73
76
78
5 GRAMMAR
VERBS
Past tense (preterite)
We use past tense when we want to describe something that has already happened at a certain
time in the past (e.g. i går - yesterday):
Ken kjøpte ei jakke i går.
A. The regular verbs are divided into four groups:
Group 1: The verbs add the ending -et. In this group you will find many verbs with
two consonants in front of the infinitive -e and some verbs with t, g, and d:
Infinitive:
Past tense:
å snakke
speak/talk
snakket
å vaske
wash
vasket
å lage
make
laget
Group 2: The verbs add the ending -te. Many verbs with one consonant and some with
a double consonant belong in this group:
Infinitive:
Past tense:
å kjøpe buy
kjøpte
å spise eat
spiste
å begynne begin
begynte
Group 3: The verbs add the ending -de. Some verbs with v and ei belong in this group:
Infinitive:
Past tense:
å prøve try
prøvde
å greie manage
greide
å leie rent
leide
Group 4: The verbs add the ending -dde. Many verbs ending in another vowel than -e
belong in group 4:
Infinitive:
Past tense:
å bety mean
betydde
å bo live
bodde
å nå reach
nådde
B. The irregular verbs have other forms. In most cases they change vowel in the past tense:
Infinitive:
Past tense:
å dra go/travel
dro
å drikke drink
drakk
å finne find
fant
Chapter
Chapter
5 5
74
7779
Some other irregular verbs in chapter 5:
Infinitive
å bli
å fortelle
å gå
å hjelpe
å møte
å si
å sitte
å spørre
å stå
å ta
å treffe
å ville
å være
become
tell
walk
help
meet
say
sit
ask
stand
take
meet
want/wish
be
Past tense
ble
fortalte
gikk
hjalp
møtte
sa
satt
spurte
sto(d)
tok
traff
ville
var
More irregular verbs: See Chapter 6.
ADJECTIVES
Other patterns
Adjectives ending in -el and -en, like gammel (old) and sulten (hungry) do not follow the
main pattern for adjectives. One -e disappears when adding the plural -e. In addition,
adjectives with a double consonant drop one consonant in the plural form:
Attributive form
Singular
Masculine
en gammel bil
Plural
Feminine
ei gammel veske
Neuter
et gammelt bord
an old car
an old handbag
an old table
en sulten gutt
ei sulten jente
et sultent barn
a hungry boy
a hungry girl
a hungry child
gamle biler
gamle vesker
gamle bord
old cars
old handbags
old tables
sultne gutter
sultne jenter
sultne barn
hungry boys
hungry girls
hungry children
78
80
75
Predicative form
Singular
Masculine
Bilen er gammel
The car is old
Plural
Feminine
Veska er gammel
Neuter
Bordet er
gammelt
The handbag is
old
The table is old
Singular
Masculine
Gutten er sulten
Feminine
Jenta er sulten
Neuter
Barnet er sultent
The boy is
hungry
The girl is
hungry
The child is
hungry
Bilene er gamle
Veskene er gamle
Bordene er gamle
The cars are old
The handbags are old
The tables are old
Plural
Guttene er sultne
Jentene er sultne
Barna er sultne
The boys are hungry
The girls are hungry
The children are hungry
Adjectives in combination with the verb to look
The expression to look + adjective (He looks old) is in Norwegian constructed by the verb å
se + adjective + (the adverb) ut. The adjectives follow the pattern described under
Predicative form in Chapter 3, 4 and 5. Below this is demonstrated with the adjectives fin
(here: nice) and ny (new).
Singular
Masculine
Bilen ser fin ut
The car looks nice
Bilen ser ny ut
The car looks new
Plural
Feminine
Boka ser fin ut
The book looks
nice
Boka ser ny ut
The book looks
new
Neuter
Huset ser fint ut
The house looks
nice
Huset ser nytt ut
The house looks
new
Bilene ser fine ut
The cars look nice
Bilene ser nye ut
The cars look new
76
Chapter
Chapter
55
7981
SOME CENTRAL TIME EXPRESSIONS
Past
i går yesterday
(i) forrige uke last week
i fjor last year
for – siden ago
Present
i dag today
nå now
Future
i morgen tomorrow
neste uke next week
om in
Ken kom til Trondheim for to måneder siden.
Nå bor han på Moholt.
Om to dager skal han reise til Oslo.
WORDS FOR QUANTITIES
Mange (many) and noen (some) are used together with countable nouns:
Ken kjøpte mange CDer.
Peter og Frank snakket med noen studenter.
Mye (much/a lot of) is used together with uncountable (mass) nouns:
Peter drikker mye kaffe.
77
80
82
5 PRONUNCIATION
NORWEGIAN CONSONANTS
The Norwegian alphabet contains twenty consonant letters:
BCDFGHJKLMNPQRSTVWXZ
The letters < c, q, w, x, z > are quite rare and mostly used in loanwords (camping, quiz, watt,
xylofon, pizza).
Some consonant clusters
1)
The /∫/ sound
In Norwegian some consonant sounds are represented by consonant clusters. The sound
/∫/ is represented in several ways.
/ʃ/ may be written < sj >:
< stasjon >
/stɑ'ʃuːn/
station
/ʃ/ may be written < skj >:
< skjema >
/'ʃeːmɑ/
form
/ʃ/ may be written < sk> in front of < i, y, ei, øy >:
< skinke >
/'ʃiŋke/
ham
/ʃ/ may be written < rs >:
< kurs >
2)
/kʉːʃ/
course
The /ç/ sound is represented in several ways:
/ç/ may be written < kj>:
< kjøpe >
/'çøːpe/
to buy
/ç/ may be written < k > in front of < i, y, ei, øy >:
< kino >
< kylling >
/'çiːnu/
/'çyliŋ/
cinema
chicken
78
Chapter
5
81
83
/ç/ may be written < tj >:
< tjue >
3)
/'çʉːe/
twenty
The sounds /ʈ/, /ɖ/ /ɳ/ /ɭ/ /ʃ/
In Norwegian there is a set of consonant sounds that are pronounced with the tip of the
tongue curled upwards and a little bit backwards. The bottom part of the tip of the
tongue is touching the ridge behind the upper front teeth. The sounds /ʈ/, /ɖ/ /ɳ/ /ɭ/ /ʃ/ are
represented by letter combinations:
/ʈ/ may be written < rt >:
< fortelle >
/fo'ʈele/
tell
/ɖ/ may be written < rd >:
< hvordan >
/'vuɖɑn/
how
/ɳ/ may be written < rn >:
< gjerne >
/'jæːɳe/
gladly
/ɭ/ may be written < rl >:
< ærlig >
/'æːɭi/
honest
/ʃ/ may be written < rs >:
< norsk >
4)
/'noʃk/
Norwegian
The /ŋ/ sound
The velar sound /ŋ/ is written < ng >
< lang >
< mange >
/'lɑŋ/
/'mɑŋe/
long
many
<n> in front of <k> is in general pronounced /ŋ/
< bank >
/'bɑŋk/
bank
84
82
Chapter 6
5
83
85
80
Chapter 6
At the university
What to learn
going to Dragvoll and Gløshaugen campus
going to a Norwegian class
handy vocabulary for students
Main grammar
present perfect tense of the verb
word order: subordinate clauses
84
86
Dragvoll
Studentersamfundet foran Hovedbygningen på Gløshaugen
Foto: NoW
Foto: Jørn Adde © Trondheim Kommune
82
Chapter 6
85
87
CHAPTER 6
6 KEN
Ken har nettopp stått opp. Han har dusjet, og han har spist frokost. Nå venter han på bussen.
Ken skal dra til Dragvoll i dag. Dragvoll er en av campusene ved NTNU, og den ligger i
nærheten av Moholt studentby. Ken skal studere psykologi på Dragvoll. Han har ikke vært der
før, men han har snakket med en konsulent på telefonen. Han har også skrevet noen e-poster
til en professor på instituttet.
Det er bare fem minutter med buss opp til Dragvoll. Det er grønt og fint der, og
bygningene er store og lyse. Ved inngangen ser han et stort kart, og her finner han
Psykologisk institutt. Instituttet ligger i bygg 12. Han går dit og treffer konsulenten. Hun er
veldig hyggelig og forteller ham litt om studiet.
Etterpå går han til bokhandelen og ser på noen bøker. Bøkene er veldig dyre, men han
må kjøpe dem…
Ken trenger også et ID-kort for studenter. Han må gå til et kontor i bygg 6. Han snakker med
ei dame der.
Ken:
Dama:
Ken:
Dama:
Ken:
Dama:
Ken:
Dama:
Hei, jeg er student og vil gjerne ha et ID-kort. Kan du hjelpe meg?
Ja, jeg kan hjelpe deg. Har du et semesterkort?
Semesterkort… Nei, hva er det?
Du får et semesterkort når du har betalt semesteravgiften. Alle studenter må
betale denne avgiften.
Jeg har ikke betalt semesteravgiften. Hvor kan jeg gjøre det?
Du må gå til Studentservice i bygg 1.
OK, takk skal du ha!
Vær så god, bare hyggelig.
VOCABULARY
alle
en avgift
bare hyggelig
et bygg
bøker (ei bok)
en campus
å dusje
en e-post
fem
før
i nærheten av
et ID-kort
all
a fee
you're welcome!
a building
books
a campus
to take a shower
an e-mail
five
before
near, close to
an ID card
en inngang
et institutt
en konsulent
et kontor
lys
nettopp
en psykologi
psykologisk
en semesteravgift
et semesterkort
an entrance
a department
an executive officer,
consultant, adviser
an office
bright, light
just
a psychology
psychological
a university fee
a semester card
86
NoW
83
88
studiet
et studium
har stått opp
(å stå opp)
the programme,
study
a course of study
takk skal du ha
en telefon
ved
har vært (å være)
thank you
a telephone
at
has been
has got up
Realfagbygget, Gløshaugen
Realfagbygget, Gløshaugen
Foto: Jørn Adde © Trondheim Kommune
NoW
84
Chapter
66
Chapter
8789
6 ANNA
Det er ettermiddag, og Anna har kommet hjem fra universitetet. Hun har vært på Gløshaugen i
dag. Gløshaugen er også en campus ved NTNU, og Anna skal studere arkitektur der dette
semesteret. Det har vært en lang dag, og Anna er litt trøtt og sliten når hun kommer hjem til
hybelen. Hun møter Maria på kjøkkenet.
Maria:
Anna:
Maria:
Anna:
Maria:
Anna:
Maria:
Anna:
Maria:
Anna:
Hei, Anna, vil du ha noe å spise?
Å, ja takk, jeg har bare spist et eple til lunsj i dag.
Hvor har du vært?
Jeg har vært på Gløshaugen og snakket med foreleseren. Forelesningene
begynner i neste uke. Jeg har også møtt to andre arkitektstudenter, ei norsk
jente og en tysk gutt. Den tyske gutten bor faktisk i etasjen under. Han heter
Tobias.
Ja, jeg har truffet ham. Han var her i går for å låne litt sukker. Hva heter den
norske jenta?
Jeg husker ikke, men jeg treffer henne i morgen.
Har du gjort andre ting i dag også?
Ja, jeg har gjort mye! Jeg har fått ID-kort, og jeg har kjøpt noen kompendier.
Jeg har også lest studieplanen på nettet. Dessuten har jeg lånt noen bøker på
biblioteket. Jeg har forresten lyst til å kjøpe den nye romanen til Erlend Loe.
Har du lest den?
Jeg har den faktisk, men jeg har ikke lest den ennå. Har du lest andre romaner
av ham?
Jeg har lest Naiv.Super. Den var veldig god!
VOCABULARY
en arkitektstudent
en
et
en
en
har
har
en
å
et
arkitektur
bibliotek
foreleser
forelesning
fått (å få)
gjort (å gjøre)
gutt
huske
kompendium
kompendier
lang
en lunsj
an architecture
student
an architecture
a library
a lecturer
a lecture
has got
has done
a boy
to remember
a compendium
compendiums
long
a lunch
å
låne
i morgen
naiv
et nett
noe (noen)
sliten
en studieplan
et sukker
en ting
har truffet (å treffe)
trøtt
et universitet
ved
to borrow
tomorrow
naive
a web
something
tired
a curriculum
sugar
a thing
has met
tired
a university
at, by, near, on,
to
NoW
85
88
90
6 MARIA
Det er en fin dag i Trondheim. Sola skinner, og det er ganske varmt. Maria er på vei til
Dragvoll. Hun studerer musikk der og skal ha en forelesning i dag. Etter forelesningen sykler
hun til idrettssenteret. Det ligger på den andre siden av veien.
Maria vil gjerne trene litt. Hun liker å spille fotball og volleyball. Dessuten liker hun å
danse. Kanskje har de tangokurs der? Hun går inn på idrettssenteret og snakker med en mann i
resepsjonen:
Resepsjonist:
Maria:
Resepsjonist:
Maria:
Resepsjonist:
Maria:
Resepsjonist:
Maria:
Resepsjonist:
Maria:
Hei, hva kan jeg gjøre for deg?
Jeg er student ved NTNU, og jeg vil gjerne trene her.
Greit, har du betalt semesteravgiften?
Ja, her er semesterkortet.
Har du trent her før?
Nei, jeg har nettopp kommet til Trondheim.
Du kan kjøpe helårskort eller semesterkort. Vi selger også dagsbilletter.
Hva koster semesterkortet?
Det koster 450 kroner.
Jeg tar et semesterkort, takk.
Etterpå sykler Maria ned til Studentersamfundet. Studentersamfundet ligger nær sentrum og
er en organisasjon for studenter. De arrangerer konserter, forelesninger, forskjellige
arrangementer og festivaler der. Maria har sett noen bilder av Studentersamfundet. Hun synes
at det røde, runde huset ser spesielt ut. På lørdag vil hun gå på konsert der.
VOCABULARY
et
å
et
en
å
en
en
et
et
et
en
en
arrangement
arrangere
bilde
dagsbillett
danse
eller
festival
forskjellig
fotball
helårskort
hus
idrettssenter
konsert
lørdag
nettopp
an arrangement
to arrange, organise
a picture
a single-day ticket
to dance
or
a festival
different
a football
a year round ticket
a house, building
a sports centre
a concert
a Saturday
just
nær
en organisasjon
på vei
rund
rød
å selge
har sett (å se)
en side
å skinne
ei sol
spesiell
å synes
et tangokurs
å trene
en volleyball
near
an organisation
on the way
round
red
to sell
has seen
a side
to shine
a sun
special
to think
a tango dance course
to exercise, train
a volleyball
NoW
86
Chapter
66
Chapter
8991
6 PETER
Tidlig en morgen kjører Peter til Dragvoll for å begynne på norskkurs. Han gleder seg til å
treffe de andre studentene på kurset.
Han finner auditorium 12 i bygg 10. Timen skal begynne om ti minutter. 10-15 studenter har
allerede kommet, og nå kommer læreren også. Hun spør noen av studentene om navn og
nasjonalitet.
Læreren:
Peter:
Læreren:
Peter:
Læreren:
Peter:
Læreren:
Peter, hvor kommer du fra?
Jeg er tysk.
Hvor lenge har du vært i Norge?
Jeg kom til Norge for 14 dager siden. Jeg har vært her i Trondheim i ei uke.
Har du gått på norskkurs før?
Nei, men jeg har lært litt fordi jeg har en norsk venn. Han studerte i Hamburg i
fjor. Da lærte han meg norsk, og jeg lærte ham tysk. Jeg liker å lære språk.
Det er bra! Jeg håper at du kommer til å trives på dette kurset!
Peter sitter foran to søte jenter. Klokka blir kvart over ni, og læreren begynner å undervise.
Det er interessant, men Peter gleder seg til pausen. Han vil snakke med den lyse jenta.
Peter:
Anna:
Peter:
Anna:
Peter:
Anna:
Peter:
Maria:
Peter:
Anna:
Hei – har du et viskelær?
Ja, vær så god!
Takk! Hvor kommer du fra?
Jeg er italiener. Og du er tysker, ikke sant?
Hvordan visste du det?
Jeg hørte at du fortalte det til læreren. Jeg heter Anna, og dette er Maria, hun er
fra Barcelona.
Hei, Maria! Jeg heter Peter.
Hei!
Her er viskelæret, Anna. Takk for lånet!
Bare hyggelig, Peter.
Etter pausen er Peter fornøyd. Han har snakket med begge jentene og en engelsk gutt. De bor
på Moholt alle tre. Anna studerer arkitektur på Gløshaugen. Hun skal dit etterpå, og Peter skal
kjøre henne.
VOCABULARY
et
auditorium
begge
fjor (cf. i fjor)
for 14 dager siden
fordi
fortalte (å fortelle)
an auditorium
both
two weeks ago
because
told
har gått (å gå)
hvor lenge
å høre
hørte (å høre)
å håpe
i fjor
has gone
how long
to hear
heard
to hope
last year
90
92
NoW
ikke sant?
kom (å komme)
et kurs
lys
å lære
en lærer
en nasjonalitet
et navn
et norskkurs
en pause
87
right?
came
a course
light, blond
to learn
a teacher
a nationality
a name
a Norwegian
course
a break, interval
et
språk
søt
et lån
tidlig
en time
å trives
en tysker
å undervise
et viskelær
visste (å vite)
a language
sweet
a loan
early
a lesson
to thrive, enjoy
oneself
a German
to teach
an eraser
knew
NoW
9193
88
Chapter
Chapter
66
6 GRAMMAR
VERBS
Present perfect
The present perfect (cf. has bought) is formed with the verb å ha (to have) and the past
participle of the main verb: har + kjøpt = har kjøpt. The present perfect is used when we
are focused on the consequences of an event and not the time when it happened:
Ken har kjøpt ei jakke.
Ken has bought a jacket.
The present perfect is also used when something started in the past and is still going on:
Peter har vært i Trondheim i ei uke.
Peter has been in Trondheim for one
week (and he is still in Trondheim).
Regular and irregular verbs
A.
There are four classes of regular verbs.
Group 1: The verbs add the ending -et.
Infinitive:
Past tense:
Present perfect:
å snakke speak/talk
snakket
har snakket
å vaske wash
vasket
har vasket
å lage make
laget
har laget
å spise eat
spiste
har spist
å begynne begin
begynte
har begynt
å greie manage
greide
har greid
å leie rent
leide
har leid
å bo live
bodde
har bodd
å nå reach
nådde
har nådd
Group 2: The verbs add the ending -t.
Infinitive:
Past tense:
Present perfect:
å kjøpe buy
kjøpte
har kjøpt
Group 3: The verbs add the ending -d.
Infinitive:
Past tense:
Present perfect:
å prøve try
prøvde
har prøvd
Group 4: The verbs add the ending -dd.
Infinitive:
Past tense:
Present perfect:
å bety mean
betydde
har betydd
92
94
NoW
89
B. The irregular verbs have other forms.
Infinitive:
Past tense:
Present perfect:
å dra go/travel
dro(g)
har dratt
å drikke drink
drakk
har drukket
å finne find
fant
har funnet
More irregular verbs:
Infinitive
å bli
å brenne
å dra
å drikke
å dø
å finne
å forstå
å fortelle
å fortsette
å få
å gi
å gjøre
å gå
å ha
å hete
å hjelpe
å komme
å le
å legge
å ligge
å møte
å se
å selge
å sette
å si
å sitte
å skrive
å sove
å spørre
å stå
å synge
å ta
å treffe
å velge
å vite
å være
become
burn
go/travel
drink
die
find
understand
tell
continue
get/receive
give
do
go/walk
have
be called/
named
help
come
laugh
lay/put
lie
meet
see
sell
set/put
say
sit
write
sleep
ask
stand
sing
take
meet/hit
choose
know
be
Present tense
blir
brenner
drar
drikker
dør
finner
forstår
forteller
fortsetter
får
gir
gjør
går
har
heter
Past tense
ble
brant
dro(g)
drakk
døde
fant
forsto
fortalte
fortsatte
fikk
ga(v)
gjorde
gikk
hadde
het
Past participle
blitt
brent
dratt
drukket
dødd
funnet
forstått
fortalt
fortsatt
fått
gitt
gjort
gått
hatt
hett
hjelper
kommer
ler
legger
ligger
møter
ser
selger
setter
sier
sitter
skriver
sover
spør
står
synger
tar
treffer
velger
vet
er
hjalp
kom
lo
la
lå
møtte
så
solgte
satte
sa
satt
skrev
sov
spurte
sto(d)
sang
tok
traff
valgte
visste
var
hjulpet
kommet
ledd
lagt
ligget
møtt
sett
solgt
satt
sagt
sittet
skrevet
sovet
spurt
stått
sunget
tatt
truffet
valgt
visst
vært
Chapter
6 6
Chapter
93 95
NoW
90
Auxiliary verbs
å burde
å kunne
å måtte
å skulle
å ville
ought to
can
must/have to
shall
will
bør
kan
må
skal
vil
burde
kunne
måtte
skulle
ville
burdet
kunnet
måttet
skullet
villet
ADJECTIVES
The adjective appears, as we have seen in Chapter 3 and 4, in the following positions:
- as attributes (in front of) describing indefinite nouns:
- as predicates after verbs like å være (to be):
en stor bil
bilen er stor
In en stor bil the adjective is placed in front of a noun in indefinite form. However,
attributive adjectives can also describe definite nouns (i.e. the big car). Then the adjectives
end in -e (just like the plural form). In addition, the adjectives require the definite articles:
den, det and de which agree in gender and number with the noun: den + store + bilen = den
store bilen (the big car)
The so-called double definite construction is special. In English there is only one
element that expresses definite form (the big car). In Norwegian, definite form is marked
twice: first by the definite articles (den, det, de) and then by the definite form of the noun
(bilen).
Singular
Masculine
en stor bil
Feminine
ei stor veske
Neuter
et stort bord
Plural
a big car
a big handbag
a big table
den store bilen
den store veska
det store bordet
the big car
the big handbag
the big table
store biler
store vesker
store bord
big cars
big handbags
big tables
de store bilene
de store veskene
de store bordene
the big cars
the big handbags
the big tables
NoW
96
94
91
Note the irregular form of liten (small):
Singular
Masculine
en liten bil
Plural
Feminine
ei lita veske
Neuter
et lite skjerf
a small car
a small handbag
a small scarf
den lille bilen
den lille veska
det lille skjerfet
the small car
the small handbag
the small scarf
små biler
små vesker
små skjerf
small cars
small handbags
small scarfs
de små bilene
de små veskene
de små skjerfene
the small cars
the small handbags
the small scarfs
WORD ORDER
There are two types of clauses in Norwegian: main clauses and subordinate clauses.
Main clauses
A main clause is an independent sentence. The verb (finite verb) is the second element,
except in questions without a question word where the verb is in initial position:
Peter bor på Moholt.
Hva studerer han?
Studerer han på NTNU?
Adverbs like ikke (not) are placed after the verb:
Peter kommer ikke fra England.
Maria studerer ikke på Gløshaugen.
Ken snakker ikke tysk.
The conjunctions og (and) and men (but) start main clauses:
Peter bor på Moholt, og studerer på NTNU.
Peter liker ikke te, men han drikker kaffe.
NoW
95 97
92
Chapter
Chapter
6 6
Subordinate clauses
A subordinate clause is a dependent sentence. Normally it is part of a main clause. A
subordinate clause typically starts with a subordinating conjunction. In Chapter 6 you are
presented to three of them:
fordi because
at
that
om
whether, if
The subordinating conjunction is followed by the subject of the sentence and the verb:
Jeg har lært litt norsk
Jeg hørte
Læreren spør
fordi
at
om
jeg har en norsk venn.
du fortalte det til læreren.
Peter har gått på norskkurs før.
Adverbs like ikke (not) are placed in front of the verb:
Ken må gå til Studentservice
fordi
han ikke har betalt semesteravgiften.
NoW
93
98
96
6 PRONUNCIATION
NORWEGIAN PROSODY
In Norway you find several dialects that are quite different. When it comes to pronunciation
the differences are related to consonant inventory and intonation.
There is no standard spoken Norwegian. It is common in teaching Norwegian as a
second language to approach the Bokmål writing system, but the teacher often retains the
intonation of her/his everyday speech, that is; dialect.
The description below is a general overview over Norwegian prosody.
Long or short vowels
Norwegian vowels may be long or short.
< vin >
< vinn >
< vind >
< vink >
/'viːn/
/'vin/
/'vin/
/'viŋk/
wine
win
wind
hand signal, hint
In general, the duration is indicated through the orthography. If a vowel is followed by one
consonant, it is long, if it is followed by double consonants or a consonant cluster, it is
short. Above the long vowel is indicated in phonemic writing by using colon < ː >.
Stress
In general the first syllable of Norwegian words is stressed. In phonemic writing stress is
indicated by an apostrophe < ' >
< Norge >
< spise >
/'norge/
/'spiːse/
Norway
eat
However, in loanwords the stress pattern can be different, and you will find words stressed
on the first, second, penultimate and ultimate syllable.
< telle >
< fortelle >
< studere >
< student >
/'tele/
/fo'ʈele/
/stʉ'deːre/
/stʉ'dent/
count
tell
study
student
There are some rules for stress placement in loanwords:
Verbs ending in "-ere" is stressed on the penultimate syllable
<studere>
<spandere>
<repetere>
/stʉ'deːre/
/spɑn'deːre/
/repe'teːre/
study
treat, stand treat
repeat
NoW
97
99
94
Chapter 6
Nouns ending in "-ent" are stressed on the ultimate syllable
<student>
<produsent>
<prosent>
/stʉ'dent/
/prudʉ'sent/
/pru'sent/
student
producer
percent
In compounds, each of the constituting parts carries its original stress. The two stresses in
the word are labeled primary and secondary stress respectively. The primary stress is found
in the first part of the compound, the secondary stress is found in the second part.
< engelsk >
< lærer >
< engelsk lærer >
< engelsklærer >
/'eŋelsk/
/'læːrer/
/'eŋelsk 'læːrer/
/'eŋelskˌlæːrer/
English
teacher
English teacher (teacher from England)
teacher of English
Word tones
Norwegian has two word tones called tone 1 and tone 2. By means of the tonal pattern it is
possible to distinguish between two words with identical sound structure as
Tone 1: loven
Tone 2: låven
/1loːven/
/2loːven/
the law
the barn
Tones are not discussed in this introductory course. Consequently tones are not indicated for
singular words. In the collective word list for NoW chapter 1-6 and chapter 7-10 word tones
are indicated for each word.
100
Chapter 7
101
6
Chapter 7
Family
Spare time
What to learn
talking about family relations
talking about spare time
time expressions
Main grammar
possessive pronouns
"som" (who/which/that)
7
102
CHAPTER 7
7.1 FAMILIE
Det er mandag ettermiddag, og Ken, Anna, Maria og Peter er på norskkurs. De har gått på
kurs i snart seks uker og har lært mange ord og mye grammatikk. Nå skal de ha muntlig
trening i grupper, og Ken og Anna sitter sammen med Li fra Kina og Marinela fra Romania.
Temaet i dag er familie.
Ken:
Vil du begynne, Marinela?
Marinela: Greit. Familien min er ganske stor. Jeg har far, mor og fire søsken: Tre brødre og
ei søster. Søstera mi er ingeniør. Hun er gift og har en sønn og ei datter. Dattera
hennes er bare ett år, og sønnen er tre. Brødrene mine studerer ennå, så de bor
hjemme. Hva med deg, Ken? Har du stor familie?
Ken:
Nei, jeg har ganske liten familie. Jeg er enebarn, men jeg har to tanter, en onkel
og fire søskenbarn som jeg har mye kontakt med. Og foreldrene mine,
selvfølgelig. De er skilt. Mora mi har giftet seg igjen, så nå har jeg en stefar. Jeg
har farmor og farfar også. Mormora og morfaren min døde dessverre for lenge
siden. Og du Anna, er familien din stor?
Anna:
Nei, ikke så stor, jeg har en lillebror som er 15 år. Jeg har to onkler og ei tante,
men jeg har ikke søskenbarn. Jeg har fire besteforeldre, og jeg har også ei
oldemor. Hun er veldig gammel, snart 90 år.
Til slutt forteller Li også litt om familien som bor i Kina, men tiden har gått fort, og timen er
over. Lekse til neste gang er å skrive et essay om familien. Li drar hjem til hybelen. Hun ser
på bilder av familien i et album som mora hennes ga henne før hun reiste til Norge. Hun
begynner å skrive:
I dette essayet skal jeg fortelle litt om familien min i Kina. Foreldrene mine bor i
Beijing sammen med bestemora mi. Begge foreldrene mine er lærere, men faren min
jobber ikke nå. Han er pensjonist. Jeg har en bror som er 30 år gammel. Han er gift
og har ett barn, en liten gutt. Både broren min og kona hans jobber i et IT-firma i
Beijing. Sønnen deres går i barnehagen. Jeg er veldig glad i nevøen min. Han er
kjempesøt!
Chapter 7
103
8
Li skriver om familien sin
På norskkurs
104
9
VOCABULARY
et
et
en
ei
ei
et
et
en
en
ei
en
å
å
en
ei
et
en
et
album
barn
barnehage
besteforeldre
bestemor
både - og
datter
deres
din
enebarn
essay
familie
farfar
farmor
for - siden
forelder
foreldre
fort
ga (å gi)
gi
gifte seg
grammatikk
gruppe
hans
hennes
hjem
hjemme
ingeniør
IT-firma
Kina
kjempesøt
an album
a child
a kindergarten
grandparents
a grandmother
both - and
a daughter
their
your (singular)
an only child
an essay
a family
a (paternal)
grandfather
a (paternal)
grandmother
ago
a parent
parents
fast
gave
to give
to marry, get
married
a grammar
a group
his
her
a home
at home
an engineer
an IT-firm
China
very cute
ei
en
ei
kone
kontakt
lekse
en
lenge
lillebror
mi (f)
min (m)
mine (pl)
morfar
ei
mormor
en
ei
muntlig
nevø
oldemor
en
en
et
en
en
en
et
ei
et
en
ei
onkel
onkler (en onkel)
ord
pensjonist
siden (cf. for siden)
slutt (cf. til slutt)
som
stefar
sønn
søskenbarn
så
tante
tema
til slutt
time
trening
a wife
a contact
a lesson,
homework
long
a little brother
my
my
my
a (maternal)
grandfather
a (maternal)
grandmother
verbal, oral
a nephew
a great
grandmother
an uncle
uncles
a word
a pensioner
- ago
the end
that, who
a stepfather
a son
a cousin
so
an aunt
a subject
in the end
a lesson
a practice
10
Chapter 7
7.2 FRITID
Det er onsdag, og Peter og Maria er på norskkurs igjen. Læreren sier at de skal snakke om
fritid i dag. Først lager han ei liste på tavla over fritidsaktiviteter. Han spør studentene om
hobbyene deres. Hva liker de å gjøre? Driver de med sport? Først snakker de sammen i
klassen. Etterpå skal de sitte sammen i grupper og diskutere.
Peter og Maria sitter i ei gruppe sammen med Julie fra USA og Ganesan fra Sri Lanka.
Peter spør Maria:
Peter:
Maria:
Julie:
Maria:
Julie:
Ganesan:
Hva liker du å gjøre i fritida di, Maria?
I fritida mi liker jeg å spille gitar og lese bøker. Jeg liker også å trene. Hjemme i
Spania spilte jeg både fotball og volleyball hver uke. Forrige uke var jeg på
Idrettssenteret her på Dragvoll og kjøpte et treningskort. Jeg har lyst til å spille
ballspill her også. Og jeg har lyst til å begynne å danse igjen. Jeg danset ballett da
jeg var lita. Det var kjempemorsomt! Nå har jeg lyst til å prøve noe nytt. Tango,
kanskje? Har dere vært på Idrettssenteret?
Ja, jeg har vært der. Jeg skal begynne å danse sammen med ei venninne fra USA.
Vi har snakket om å begynne på et salsakurs. Du kan gjerne bli med oss hvis du
har lyst!
Så gøy! Det vil jeg gjerne! Har dere danset før?
Nei, jeg har aldri danset før, men jeg har hørt at de har begynnerkurs også. Hva
med deg, Ganesan? Har du vært på Idrettssenteret?
Nei, men jeg liker å spille fotball og bordtennis. I hjemlandet mitt spilte jeg også
cricket en gang i uka.
Ganesan snur seg mot Peter.
Ganesan:
Peter:
Ganesan:
Julie:
Liker du å drive med sport, Peter?
Ja, men jeg har heller ikke vært på Idrettssenteret. Jeg skal dra dit etter
norskkurset i dag og kjøpe et semesterkort. Jeg liker å klatre, og jeg har hørt at det
er ei klatregruppe der. Hva gjør du vanligvis i fritida, Ganesan?
Det er mye jeg må gjøre i fritida: Jeg må gjøre lekser og lage mat hver dag. Iblant
må jeg rydde og vaske hybelen min, men jeg liker best å slappe av i sofaen og se
på TV når jeg kommer hjem fra universitetet. Jeg ser ofte amerikanske TV-serier,
og noen ganger ser jeg en god film. Hva med deg, Julie? Hva liker du å gjøre i
fritida di?
Jeg liker også å slappe av. Jeg liker å være sammen med venner og gå på kafé.
Jeg liker å se film og å spise god mat sammen med vennene mine. Av og til går vi
på kino. Hjemme i USA spilte jeg tennis, men det er lenge siden nå.
105
106
11
Maria vil gjerne gå på tangokurs
NTNUI har ei klatregruppe
Foto: NTNU info
12
Chapter 7
VOCABULARY
en
et
et
en
å
å
amerikansk
av og til
ballett
ballspill
begynnerkurs
best
bordtennis
cricket
di (f)
diskutere
drive med noe
fritid
en
fritidsaktivitet
et
gjør (å gjøre)
gøy
heller
hjemland
en
en
hobby
hver
hvis
iblant
kino
American
sometimes
a ballet
a ball game
a beginner
course
best
table tennis
cricket
your
to discuss
to do
something
spare time,
leisure
a leisure
activity
does
fun
rather
a native
country
a hobby
every
if
sometimes
a cinema
en
å
ei
å
et
å
en
en
en
ei
en
et
en
en
å
ei
kjempemorsom
klasse
klatre
klatregruppe
lita (cf. liten)
mitt
mot
må (å måtte)
ofte
rydde
salsakurs
siden
snu
sofa
sport
tango
tavle
tennis
treningskort
TV
TV-serie
vanligvis
vaske
venninne
hilarious
a class
to climb
a climbing
group
little, small
my
towards
must, has to
often
to tidy
a salsa course
since
to turn
a sofa, couch
sports
a tango
a blackboard
tennis
gym membership card
a TV
a TV series
usually
to wash, clean
a (female)
friend
7 GRAMMAR
PRONOUNS
Possessive pronouns
The possessive pronouns give information about ownership.
If the owner is jeg (I), you indicate possession by using either min, mi or mitt (my/mine)
dependent on the gender of the "owned" noun. If the "owned" noun is in plural, you choose
mine:
Faren min er lærer.
Mora mi er også lærer.
Huset mitt er gammelt.
Bøkene mine ligger i sekken.
My father is a teacher.
My mother is also a teacher.
My house is old.
My books are in the bag.
107
13
108
The possessives din (your/yours) and vår (our/ours) also agree in number and gender with the
noun while hans (his), hennes (her/hers) and deres (their/theirs) are invariable.
Owner
I
you
he
she
we
you
they
Masculine
faren min
my father
faren din
your father
faren hans
his father
faren hennes
her father
faren vår
our father
faren deres
your father
faren deres
their father
Feminine
mora mi
my mother
mora di
your mother
mora hans
his mother
mora hennes
her mother
mora vår
our mother
mora deres
your mother
mora deres
their mother
Neuter
huset mitt
my house
huset ditt
your house
huset hans
his house
huset hennes
her house
huset vårt
our house
huset deres
your house
huset deres
their house
Plural
bøkene mine
my books
bøkene dine
your books
bøkene hans
his books
bøkene hennes
her books
bøkene våre
our books
bøkene deres
your books
bøkene deres
their books
In Norwegian, the possessive pronouns can be placed either after the "owned object", like in
the table above, or in front of the "owned object": faren min or min far.
Note that the noun takes the definite form in the first case while it takes the indefinite form in
the latter:
faren min
mora di
huset hennes
bøkene våre
faren deres
but
but
but
but
but
min far
di mor
hennes hus
våre bøker
deres far
CONJUNCTIONS
Subordinating conjunctions
Som = who/which/(that)
Who/which/(that) - which mostly refers to a noun in front - is simply som in Norwegian,
regardless of whether it is referring to people, animals or objects:
Jeg har en bror. Han er 30 år gammel.
I have a brother. He is 30 years old.
Jeg har en katt. Den er søt.
I have a cat. It is cute.
Jeg har en bil. Den er ny.
I have a car. It is new.
→ Jeg har en bror som er 30 år gammel.
I have a brother who is 30 years old.
→ Jeg har en katt som er søt.
I have a cat which is cute.
→ Jeg har en bil som er ny.
I have a car which is new.
Chapter 7
109
14
Da - når = when
Both da and når mean when.
We use da about a single happening or period of time in the past:
Jeg danset ballett da jeg var lita.
I used to dance ballet when I was little.
We use når for customary or repeated actions, even for repeated actions in the past:
Jeg liker å slappe av når jeg kommer hjem fra universitetet.
I like to relax when I come home from the university.
Jeg likte alltid å slappe av når jeg kom hjem fra universitetet.
I always liked to relax when I came home from the university.
We also use når for actions in the future:
Jeg skal ta eksamen når kurset er ferdig.
I will take the exam when the course is finished.
7 PRONUNCIATION
Postalveolar sounds
Norwegian contains some speech sounds that are expressed by letter combinations. Here we
will have a look at one group of five sounds that are articulated with the tip of the tongue
curled upwards and a little bit backwards. The bottom part of the tip of the tongue is touching
the ridge behind the upper front teeth. As the tongue is touching the rear part of the alveolar
ridge - that is; the ridge in the roof of the mouth between the upper teeth and the hard palate the sounds are called "postalveolar" sounds (an alternative name is "retroflex" sounds). In
general these sound are written as combinations of the letter <r> and < t, d, n, l, s >. In
phonetic writing the sounds are represented with special letters as shown below.
Letter sequence
<rt> as in "fort"
quick, fast
Pronunciation of letter sequence
/r/ + /t/
/ʈ/
→
<rd> as in "ferdig"
finished
/r/ + /d/
<rn> as in "barn"
children
/r/ + /n/
<rl> as in "farlig"
dangerous
/r/ + /l/
<rs> as in "mars"
March
/r/ + /s/
→
→
→
→
/ɖ/
/ɳ/
/ɭ/
/ʃ/
The examples above are shown with the sound occurring inside words. The same effect will
be observed when /r/ is the last sound of one word and /t, d, n, l, s/ is the first sound in the
following word. The two sounds melt together and create a new sound. This process, the
coalescence of two sounds into one, is often referred to as assimilation.
15
110
/ t, d, n, l, s /
må ta
/mo 1tɑ:/
må dra
/mo 1drɑ:/
må nå
/mo 1no:/
må lese
/mo 2le:se/
må se
/mo 1se:/
must take
must leave
must reach
must read
must see
/ʈ,ɖ,ɳ,ɭ,ʃ/
har tatt
/hɑ 1ʈɑt/
har dratt
/hɑ 1ɖrɑt/
har nådd
/hɑ 1ɳod/
har lest
/hɑ 1ɭest/
har sett
/hɑ 1ʃet/
has taken
has gone
has reached
has read
has seen
As a speaker of Norwegian you are used to listen for the /r/ sound in the end of a word, as it
may signal present tense as in "leser, snakker, skriver, spiser". From the description above it
follows that the r-sound of present tense will be absent if the following word in isolation is
starting with /t, d, n, l, s/. This means that the only sign of present tense is the postalveolar
sound. Thus the listener has to analyze /ʈ , ɖ , ɳ , ɭ , ʃ/ as /r/+/t/, /r/+/d/ and so on.
As the plural indefinite form of nouns also ends in "-r" ("jenter, gutter, biler, busser"), the
phenomenon described above is valid here as well.
7 EXTRAS
7.1.1 BÅDE - BEGGE
Both
Både
The English both is både or begge in Norwegian. Både requires og:
Både broren min og kona hans jobber i et IT-firma.
Both my brother and his wife work in an IT-company.
It is possible to coordinate more than two elements in Norwegian:
Både Ken, Anna, Maria og Peter studerer i Trondheim.
(Both) Ken, Anna, Maria and Peter (all) study in Trondheim.
Begge
Begge foreldrene mine er lærere. Both my parents are teachers.
Note that begge can stand alone:
Begge er lærere. Both are teachers.
16
Chapter 7
111
7.1.2 FAMILIEORD
Family words
en familie
et barn
ei mor
en far
foreldre
ei datter
en sønn
ei søster
en bror
søsken
et enebarn
ei tante
en onkel
ei kusine
en fetter
et søskenbarn
a family
a child
a mother
a father
parents
a daughter
a son
a sister
a brother
siblings
an only child
an aunt
an uncle
a cousin
(female)
a cousin (male)
a cousin (both
sexes)
en nevø
ei niese
ei farmor
en farfar
ei mormor
en morfar
ei bestemor
en bestefar
besteforeldre
et barnebarn
a nephew
a niece
a grandmother
(your father’s
mother)
a grandfather
(your father’s
father)
a grandmother
(your mother’s
mother)
a grandfather
(your mother’s
father)
a grandmother
a grandfather
grandparents
a grandchild
7.2.1 OGSÅ – IKKE HELLER
Too/also-not-either
The corresponding negative expression to the adverb også (too, also) is heller ikke (not –
either):
Jeg liker kaffe. Jeg liker te også.
I like coffee. I also like tea.
Jeg liker ikke kaffe. Jeg liker heller ikke te / Jeg liker ikke te heller.
I do not like coffee. I do not like tea, either.
7.2.2 HVOR OFTE?
How often?
Hvor ofte tar du toget?
How often do you take the train?
Jeg tar alltid toget når jeg skal på jobb.
I always take the train (when I go) to work.
17
112
alltid
ofte
vanligvis
noen ganger
always
often
usually
sometimes
iblant
av og til
aldri
sometimes,
occasionally
now and then
never
7.2.3 FRITID
Spare time
å trene/å drive med sport
å spille fotball, basketball…
å sykle, jogge, danse
å svømme
å gå på tur
å gå på ski, å gå på skøyter
å se på TV
å lese bøker
å spille piano, gitar… å synge
å høre på musikk
å skrive e-post
å prate, å surfe på internett
å spille kort, å spille spill
å fotografere/å ta bilder
å gå på kafé, kino, teater
å slappe av
å handle/å ”shoppe”
å lage mat
å gjøre husarbeid
å vaske, å vaske gulvet
å vaske opp
å rydde
å støvsuge
to exercise/do sports
to play football, basketball…
to cycle, jog, dance
to swim
to go for a walk, go hiking
to go skiing, to go skating
to watch TV
to read books
to play the piano, guitar… to sing
to listen to music
to write e-mails
to chat, to surf on the internet
to play cards, to play games
to take pictures
to go to a café, the cinema, the theatre
to relax
to go shopping
to cook
to do house work
to clean, to clean the floor
to do the dishes
to tidy (up)
to hoover/vacuum clean
7.2.4 NTNUI (2011)
NTNUI (2011)
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitets idrettsforening (NTNUI) er en idrettsforening
for studenter ved NTNU. NTNUI har over 10 000 medlemmer og 50 forskjellige aktiviteter.
Et medlemskap koster 950,- kroner i året og 550,- kroner per semester. Man kan kjøpe
medlemskortet på Idrettssenteret Dragvoll eller på Idrettsbygget Gløshaugen.
NTNUI is a sports association for students at the NTNU. NTNUI has more than 10 000
members and 50 different activities. Memberships are NOK 950,- a year and NOK 550,- per
semester. One can buy the membership card at the sports centre at Dragvoll or Gløshaugen.
To read more about NTNUI: http://www.ntnui.no/main/Page/43.xhtml?lang=en
Chapter 8
113
18
Chapter 8
Going on a trip
Being ill
What to learn
talking about the weather
months and seasons
describing pain and discomfort
Main grammar
comparison of adjectives
the reflexive possessive pronoun "sin"
prepositions in time expressions
19
114
CHAPTER 8
8.1 PÅ TUR
Det er oktober, og det er ganske kaldt i Trondheim nå. I dag er det bare fem varmegrader, og
det regner og blåser. Studentene på norskkurset og læreren deres står utenfor Dragvoll og
venter på bussen. Denne helga skal de til Oppdal på hyttetur. Alle gleder seg, men Anna og Li
er litt bekymret for været.
Anna:
Li:
Anna:
Li:
Anna:
Li:
Huff, det er så dårlig vær. Jeg fryser. Jeg håper at været er bedre på Oppdal.
Læreren sier at det er kaldere på Oppdal enn her. Det er minusgrader der, og det
snør.
Snø! Jeg er ikke vant til snø. Er du?
Det er ofte kaldt i Beijing, men det snør ganske sjelden. Hvordan er været i Roma
om høsten og vinteren?
I oktober er været mye finere enn i Trondheim, og om vinteren er det varmere enn
her. Jeg har sett snø før, men bare litt.
Snø er i alle fall bedre enn regn. Huff, nå fryser jeg også. Jeg går inn og varmer
meg litt.
Bussen kommer etter ei stund, og læreren sjekker klasselista. Er alle studentene her? Nei,
Peter har ikke kommet. Mobiltelefonen til Maria ringer. Det er Peter. Han er syk og kan ikke
være med på turen til Oppdal. Maria gir beskjed til læreren. Så kjører bussen.
Ken liker seg på hyttetur
Li er litt bekymret for været
Chapter 8
20
PÅ HYTTA
Etter to og en halv time kommer de til hytta. Den er koselig, men det er ikke elektrisitet i
hytta. Læreren har sagt at ei typisk norsk hytte er ganske enkel. De må fyre i ovnen og koke
vann, og om kvelden må de tenne stearinlys. Ken og Marinela setter mat og drikke i skapet.
De liker den enkle hytta.
Ken:
Marinela:
Ken:
Marinela:
Ken:
Marinela:
Ken:
Det er mye hyggeligere å bo på ei hytte enn på et hotell.
Ja, jeg liker også denne hytta. Her kan vi virkelig slappe av. Kan du sende meg
den posen der borte?
Her er den. Jeg tror vi har kjøpt nok mat.
Ja, og læreren har sagt at dette er typisk norsk hyttemat: Ris, makaroni, pølser,
appelsiner og Kvikklunsj.
Hva er Kvikklunsj forresten?
Det er en sjokolade med kjeks inni. Jeg synes den er kjempegod. Vil du smake?
Jeg tror at jeg venter litt. Vi skal lage middag snart. Gryterett med pølse og ris.
Etter middag setter studentene seg i stua. Det er mørkt ute og det snør, men inne er det varmt
og koselig. Noen studenter spiller kort mens andre leser eller bare snakker sammen. Maria
spiller gitar. Neste dag skinner sola. Det er flott turvær, og alle går ut. De skal tenne bål og
grille pølser ute. De har kakao, appelsiner og kvikklunsj i sekken. Typisk norsk, tenker
Marinela og smiler.
Oppdal Foto Ole_ph
115
116
21
VOCABULARY
en
en
å
et
en
å
å
å
en
ei
et
ei
en
en
en
en
ei
å
et
en
en
appelsin
bedre
bekymret
beskjed
blåse
borte
bål
drikke
dårlig
elektrisitet
enkel
enn
finere
fryse
fyre
gir (å gi)
grille
gryterett
helg
hotell
huff
hyggeligere
hytte
hyttetur
høst
i alle fall
inni
kakao
kaldere
kaldt
kjeks
klasseliste
koke
kort
kveld
makaroni
an orange
better
worried
a message
to blow, be
windy
away, off, over
a fire
drink
bad
electricity
simple
than
nicer
to be cold, freeze
to light a fire
gives
to grill
a casserole
a weekend
a hotel
ouch
nicer
a cottage
a trip to a cottage
an autumn
at any rate
inside, in
cocoa
colder
cold
a cracker, cookie
a class list
to boil
a card
an evening, night
macaroni
en
en
ei
et
å
å
en
har
en
har
å
å
en
å
et
ei
en
å
en
å
en
en
et
mens
minusgrad
mørk
nok
ofte
oktober
ovn
pølse
regn
regne
ringe
ris
sagt (å si)
sekk
sett (å se)
sjelden
smake
smile
snø
snø
stearinlys
stue
stund
syk
tenne
tur
typisk
vant til
varme
varmegrad
varmere
vinter
virkelig
vær
while
one degree
below zero,
minus - degrees
dark
enough
often
October
an oven
a sausage
rain
to rain
to ring
rice
has said
a sack
has seen
seldom
to taste
to smile
snow
to snow
a candle
a living room
a moment, while
ill
to light, kindle
a trip
typical
used to
to warm
one degree above
zero
warmer
a winter
really
weather
Chapter 8
22
8.2 PETER ER SYK
Peter våkner klokka halv åtte og føler seg syk. Han har vondt i halsen og er varm. Har han
feber? Peter går på badet og finner termometeret som mora hans sendte med ham. Det viser
39,5. Å nei! Og så akkurat i dag når norskkurset skal reise på tur! Peter ringer til Maria for å22
fortelle at han er syk:
8.2 PETER ER SYK
Peter:
Hei, Maria! Jeg er syk i dag. Jeg har feber og veldig vondt i halsen. Jeg må nok
være
hjemme
i dag.
litt syk.
kvalm
også.
Peter våkner klokka
halv åtte
og Jeg
følererseg
Han
har vondt i halsen og er varm. Har han
Maria:
duog
forfinner
mye på
festen i går,som
kanskje?
feber? Peter Å?
går Drakk
på badet
termometeret
mora hans sendte med ham. Det viser
Peter:
jeg drakk
barenorskkurset
brus i går. skal
Jeg følte
litt Peter
dårligringer
da også.
Jeg harforikke
39,5. Å nei! Hva?
Og så Nei,
akkurat
i dag når
reisemeg
på tur!
til Maria
å
fått
fastlege
ennå.
Hva
kan
jeg
gjøre?
fortelle at han er syk:
Maria:
Du kan ringe til legevakten og spørre.
Peter:
Å nei!
Jeg tror
løpe!
Vi snakkes
Peter:
Hei,
Maria!
Jegaterjeg
sykkaster
i dag.opp.
Jeg Jeg
har må
feber
og veldig
vondtseinere
i halsen. Jeg må nok
være hjemme i dag. Jeg er litt kvalm også.
Peter
løper
til
og du
kaster
opp. på
Etterpå
hankanskje?
til rommet sitt og legger seg i senga si
Maria:
Å?badet
Drakk
for mye
festengår
i går,
igjen.
Han
føler
seg
trist
og
elendig.
Han
har
gledet
såmeg
lengelitttildårlig
turen da
sammen
medhar
deikke
nye
Peter:
Hva? Nei, jeg drakk bare brus i går. Jegseg
følte
også. Jeg
vennene sinefått
på fastlege
norskkurset.
Peter
finner
mobiltelefonen
sin
på
gulvet.
Maria
har
skrevet
en
ennå. Hva kan jeg gjøre?
SMS
Maria:til ham:Du kan ringe til legevakten og spørre.
Peter:
Å nei! Jeg tror at jeg kaster opp. Jeg må løpe! Vi snakkes seinere
Hei Peter! Her er telefonnummeret til legevakten: 73 52 25 00. Håper du blir frisk
snart. God bedring! Skal hilse fra de andre. Klem ☺
Peter løper til badet og kaster opp. Etterpå går han til rommet sitt og legger seg i senga si
igjen. Han føler seg trist og elendig. Han har gledet seg så lenge til turen sammen med de nye
Peter ringer til legevakten:
vennene sine på norskkurset. Peter finner mobiltelefonen sin på gulvet. Maria har skrevet en
SMS til ham:
Legevakten:
Hei! Du har nå kommet til legevaktsentralen. Vær så god?
Peter: Hei Peter!Hei.
Jeg er syk og har ikke fått fastlege ennå. Jeg flyttet hit fra Tyskland i
Her er telefonnummeret til legevakten: 73 52 25 00. Håper du blir frisk
høst.
Hva skal
gjøre?
snart. God bedring!
Skal jeg
hilse
fra de andre. Klem ☺
Legevakten:
Er det noe alvorlig?
Peter:
Nei, jeg vet ikke. Jeg har vondt i halsen og feber. Og så har jeg kastet opp.
Peter ringer til legevakten:
Jeg tror det er influensa.
Legevakten:
Har
febernedsettende
tabletter? Paracet
eller
Ibux hjelper mot feber.
Legevakten:
Hei!du
Dunoen
har nå
kommet til legevaktsentralen.
Vær
så god?
Du
ta og
noen
Jeg tror
dessuten
at duhit
harfrafått
Peter:
Hei.kan
Jegogså
er syk
harhalstabletter.
ikke fått fastlege
ennå.
Jeg flyttet
Tyskland i
omgangssyke.
Det
er
noe
som
går.
høst. Hva skal jeg gjøre?
Peter:
Hva
betyr
som går?
Legevakten:
Er det
noe noe
alvorlig?
Legevakten:
Det
betyr
at
det
mange
som eri halsen
syke ogogkaster
Detjeg
er veldig
Peter:
Nei, jeg vet ikke.erJeg
har vondt
feber.opp
Ognå.
så har
kastet opp.
smittsomt.
Bare
vær
hjemme
og
slapp
av.
Du
kan
komme
hit
i
morgen
og
Jeg tror det er influensa.
snakke
med en
lege hvis du trenger
det. Han
kaneller
gi deg
en hjelper
resept på
medisin.
Legevakten:
Har
du noen
febernedsettende
tabletter?
Paracet
Ibux
mot
feber.
Du
må
søke
om
fastlege
når
du
blir
frisk.
Du kan også ta noen halstabletter. Jeg tror dessuten at du har fått
Peter:
OK, takk. Det skal
jegnoe
gjøre.
omgangssyke.
Det er
som går.
Legevakten:
Håper
du
er
bedre
i
morgen!
Ha det.
Peter:
Hva betyr noe som går?
Peter:
Ha
Legevakten:
Detdet.
betyr at det er mange som er syke og kaster opp nå. Det er veldig
smittsomt. Bare vær hjemme og slapp av. Du kan komme hit i morgen og
Peter går bort til skrivebordet
sittlege
og finner
entrenger
pakke smertestillende
Han på
tar medisin.
to og
snakke med en
hvis du
det. Han kan gi tabletter.
deg en resept
drikker litt vann. Han
har
ikke
lyst
til
å
kaste
opp
igjen.
Han
føler
seg
ensom.
Det
er
ikke
gøy
Du må søke om fastlege når du blir frisk.
åPeter:
være syk alene på
hybelen.
Han
skriver
en
tekstmelding
til
mora
si
og
spør
om
hun
kan
OK, takk. Det skal jeg gjøre.
ringe ham seinereHåper
i dag. du er bedre i morgen! Ha det.
Legevakten:
Peter:
Ha det.
Peter går bort til skrivebordet sitt og finner en pakke smertestillende tabletter. Han tar to og
drikker litt vann. Han har ikke lyst til å kaste opp igjen. Han føler seg ensom. Det er ikke gøy
å være syk alene på hybelen. Han skriver en tekstmelding til mora si og spør om hun kan
ringe ham seinere i dag.
117
23
118
VOCABULARY
en
en
en
en
å
å
et
en
en
en
å
en
en
en
en
å
akkurat
alene
alvorlig
bedring
bort til
dårlig
elendig
ensom
fastlege
feber
febernedsettende
fest
flytte
for mye
for å …
frisk
føle
gulv
hals
halstablett
hit
influensa
kaste opp
klem
kvalm
lege
legevakt
legevaktsentral
legge seg
precisely
alone
serious
a recovery
over to
unwell, ill
miserable
lonely
a family doctor
a fever
febrifugal,
antipyretic
a party
to move
too much
in order to ...
well, healthy
to feel
a floor
a throat, neck
lozenge
here
an influenza
to throw up,
vomit
a hug
sick
a doctor, GP
a casualty clinic
A&E department
to go to bed, lie
å
en
løpe
medisin
nok
en omgangssyke
en pakke
en resept
sin
sine
sitt
har skrevet (å skrive)
smertestillende
smittsom
en SMS
å
å
en
en
et
et
å
snakkes
syk
søke om
så
tablett
tekstmelding
telefonnummer
termometer
trist
vond
vondt i halsen
våkne
down
to run
a medicine
probably, I gather
a gastric flu
a package
a prescription
her, his, hers, its
her, his, hers, its
her, his, hers, its
has written
painkilling
infectious
an SMS (Short
Message Service)
to talk together
ill
to apply for
then
a tablet
a text message
(SMS)
a phone number
a thermometer
sad
painful
sore throat
to wake up
8 GRAMMAR
PRONOUNS
Possessive pronouns
sin - si - sitt - sine
In chapter 7 you were introduced to the possessive pronouns - the different forms of min
(my/mine), din (your/yours singular) and vår (our/ours) and hans (his), hennes (her/hers)
and deres (your/yours plural + their/theirs).
Chapter 8
119
24
There is, however, a reflexive form of hans/hennes (3. person singular) and deres (3. person
plural: their/theirs). The reflexive form is used when the subject of the sentence owns the
object, and the other form is used when the subject does not own the object:
Peter tok bilen sin.
Peter took his car.
→
Peters bil
Peter tok bilen hans.
Peter took his car.
→
Franks bil
The form, sin, agrees in gender and number with the owned noun, where sin is the masculine
singular form, si the feminine singular, sitt the neuter singular form and sine the plural form
(see table).
Owner
I
you
he
she
we
you
they
Masculine
faren min
my father
faren din
your father
faren hans
his father
faren sin
his (own) father
faren hennes
her father
faren sin
her (own) father
faren vår
our father
faren deres
your father
faren deres
their father
faren sin
their (own) father
Feminine
mora mi
my mother
mora di
your mother
mora hans
his mother
mora si
his (own) mother
mora hennes
her mother
mora si
her (own) mother
mora vår
our mother
mora deres
your mother
mora deres
their mother
mora si
their (own)
mother
Neuter
huset mitt
my house
huset ditt
your house
huset hans
his house
huset sitt
his (own) house
huset hennes
her house
huset sitt
her (own) house
huset vårt
our house
huset deres
your house
huset deres
their house
huset sitt
their (own) house
Plural
bøkene mine
my books
bøkene dine
your books
bøkene hans
his books
bøkene sine
his (own) books
bøkene hennes
her books
bøkene sine
her (own) books
bøkene våre
our books
bøkene deres
your books
bøkene deres
their books
bøkene sine
their (own)
books
Other examples:
Peter finner ikke mobiltelefonen sin.
Peter can not find his cell phone.
Peter finner ikke mobiltelefonen hans.
Peter can not find his cell phone.
Etterpå går Peter til rommet sitt.
Afterwards, Peter goes to his room.
→
Peters mobiltelefon
→
Kens mobiltelefon
→
Peters rom
25
120
Han (Peter) skriver en tekstmelding til mora si.
He writes a text message to his mother.
Han (Peter) har gledet seg til turen sammen med
de nye vennene sine på norskkurset.
He has been looking forward to the trip with
his new friends from the Norwegian course.
→
Peters mor
→
Peters venner
Note that sin - si - sitt - sine can not be used in the subject:
Subject
Mobiltelefonen hans er ny
His cell phone is new
but:
Subject
Han finner ikke
Object
mobiltelefonen sin
He can not find his cell phone
.
ADJECTIVES
Comparison
a) Normally the adjectives are compared in the following way:
Absolute
fin
kald
varm
Comparative (+ ”enn” = than)
finere
kaldere
varmere
Superlative
finest
kaldest
varmest
Example:
Vinteren er kald i Trondheim
The winter is cold in Trondheim.
Vinteren er kaldere på Oppdal enn i Trondheim
The winter is colder in Oppdal than in Trondheim.
Vinteren er kaldest på Røros
The winter is coldest in Røros.
fine - finer - finest
cold - colder - coldest
warm - warmer - warmest
Chapter 8
26121
b) Exceptions:
1) Adjectives ending in -(l)ig and -som take only -st in the superlative form:
Absolute
billig
hyggelig
morsom
Comparative (+ ”enn” = than)
billigere
hyggeligere
morsommere
Superlative
billigst
hyggeligst
morsomst
cheap
nice
amusing/funny
2) An -e disappears in the comparative and superlative form when the adjectives end
in -el, -en and -er:
Absolute
enkel
moden
vakker
Comparative (+ “enn” = than)
enklere
modnere
vakrere
Superlative
enklest
modnest
vakrest
simple
ripe, mature
beautiful
3) Many adjectives ending in -sk and adjectives ending in -e are compared with mer (more)
and mest (most). Adjectives from the present perfect (example: berømt) and several long
words and some foreign words are also compared in the same way:
Absolute
praktisk
moderne
berømt
interessant
absurd
Comparative (+ ”enn” = than)
mer praktisk
mer moderne
mer berømt
mer interessant
mer absurd
Superlative
mest praktisk
mest moderne
mest berømt
mest interessant
mest absurd
practical
modern
famous
interesting
absurd
c) Some adjectives have irregular comparative and superlative forms:
Absolute Comparative (+”enn” = than)
dårlig
verre
god/bra
bedre
gammel
eldre
ung
yngre
stor
større
liten
mindre
lang
lengre
tung
tyngre
Superlative
verst
best
eldst
yngst
størst
minst
lengst
tyngst
bad
good
old
young
big
small
long
heavy
Example:
Ken er ung.
Ken is young.
Ken er yngre enn Peter.
Maria er yngst.
Ken is younger than Peter. Maria is (the) youngest.
122
27
Note the following:
1) The comparative form is invariable. The gender of the noun and the number (singular or
plural) does not matter:
Ken er yngre enn Peter.
Maria er yngre enn Ken.
Maria og Ken er yngre enn Peter.
2) When the superlative form is placed in front of a definite noun the adjectives end in -e. In
addition, the definite articles den, det and de, which agree in gender and number with the
noun, are required (see also Adjectives, the double definite construction, chapter 6):
den yngste jenta
the youngest girl
det fineste huset
the nicest house
de beste bøkene
the best books
3) When the superlative form appears as predicate after verbs like å være (to be) we can use
the indefinite or the definite form of the superlative:
Maria er yngst i klassen. Maria er den yngste i klassen.
Maria is (the) youngest in her class.
4) We use the superlative form when we compare two items:
Hvem er eldst/den eldste, Peter eller Ken?
Who is older/the oldest, Peter or Ken?
Hvilken jakke er billigst/den billigste, den røde eller den svarte?
Which jacket is cheaper/the cheapest, the red or the black one?
Hvilken by er størst/den største, Trondheim eller Oslo?
Which city is bigger/the biggest, Trondheim or Oslo?
PREPOSITIONS
Time expressions
A lot of time expressions are formed together with prepositions. Below you are presented
with some of these expressions:
The preposition "I" is used
a) in front of years, months, holidays and other expressions regarding time:
i 2009, i oktober, i jula (for/during Christmas),
(i) neste uke (next week), i kveld (tonight), i morgen (tomorrow).
Chapter 8
123
28
b) in front of seasons. The season you refer to is a specific one, and the tense of the verb will
indicate whether you refer to the present season, to the coming season or to the last season.
Note that we use the indefinite form of the noun (the season):
Peter går på norskkurs i høst.
Peter takes a Norwegian course this autumn.
Ken skal studere psykologi i høst.
Ken is going to study psychology this autumn.
I høst dro studentene på hyttetur.
This autumn the students went on a cabin trip.
c) in front of periods of time:
Anna har bodd i Trondheim i tre måneder.
Anna has lived in Trondheim for three months.
Hun skal være her i to år.
She is going to stay here for two years.
The preposition "OM" is used
a) in front of seasons and other periods of time when the periods are repeated. Note the
definite form of the noun:
Marinela liker å bade om sommeren.
Marinela likes to go for a swim in the summer.
Om kvelden ser Ken på TV.
In the evening, Ken watches TV.
b) to express future:
Studentene skal reise på tur om to dager.
The students are going for a trip in two days.
Kurset begynner om 15 minutter.
The course starts in 15 minutes.
The discontinuous preposition FOR – SIDEN
We use the discontinuous preposition for - siden to express ago:
Anna kom til Trondheim for tre måneder siden.
Anna came to Trondheim three months ago.
29
124
The preposition "PÅ"
Together with weekdays we use på:
Bussen drar klokka 16.00 på søndag.
The bus leaves at 4 pm on Sunday.
Maria er på Dragvoll på fredager.
Maria is at Dragvoll on Fridays.
8 PRONUNCIATION
Reductions
In Chapter 4 you read about "silent letters", i.e. consonants that are written, but do not
represent a sound. In some cases the vowel "e" is written, but not pronounced. If an /e/ occurs
in an unstressed syllable between /t, d, n, l, s/ and /n/, the /e/ is not pronounced. The final /n/
constitues the second syllable and must be pronounced clearly. When you pronounce these
words you go straight from /t, d, n, l, s/ in the end of one syllable to the /n/ of the next.
Careful pronunciation
Common pronunciation
tretten
/2treten/
thirteen
/2tretn̩ /
boden
/1bu:den/
the storage room /1bu:dn̩/
vinen
/1vi:nen/
the wine
/1vi:nn̩/
bilen
/1bi:len/
the car
/1bi:ln̩/
bussen
/1bʉsen/
the bus
/1bʉsn̩/
This rule is for instance applied
1. for numbers 13 – 19 (tretten, fjorten, femten, seksten, sytten, atten, nitten)
2. when masculine nouns ending in /t, d, n, l, s/ in basic form are put in singular definite
form
en hatt
en bod
en vin
en bil
en buss
→
→
→
→
→
hatten
boden
vinen
bilen
bussen
the hat
the storage rom
the wine
the car
the bus
3. all nouns in masculine, feminine and neuter form in plural definite form
Chapter 8
30125
en hatt
en bod
en vin
en bil
en buss
→
→
→
→
→
hattene
bodene
vinene
bilene
bussene
8 EXTRAS
8.1.1 Å SYNES – Å TRO
To think
The verb think can be translated into different verbs in Norwegian depending on meaning.
If you want to express your opinion (often based on experience) you use å synes:
Jeg synes at sjokoladen er god (synes = think/find) =
I have tasted the chocolate and I think it tastes good.
If there is some kind of uncertainty you use å tro:
Jeg tror at sjokoladen er god (tro = think/believe) =
I have not tasted the chocolate yet, but I believe it tastes good.
8.1.2 VÆR
Weather
There are several ways of describing the weather in Norwegian:
a) Det + verb:
Det regner.
Det snør.
Det blåser.
It is raining.
It is snowing.
It is windy.
b) Det er + substantiv:
Det er snø.
Det er regn.
Det er vind.
Det er sol/Sola skinner.
Det er tåke.
It is snowing.
It is raining.
It is windy.
It is sunny/The sun is shining.
It is foggy.
c) Det er + adjektiv:
Det er kaldt.
Det er varmt.
Det er fint/pent (vær).
Det er surt.
Det er overskyet.
It is cold.
It is warm/hot.
It is nice. (The weather is nice.)
It is cold/bitter.
It is cloudy.
126
31
Temperatur
en temperatur
a temperature
en varmegrad:
Det er fire varmegrader/plussgrader i dag.
It is four degrees plus today.
en kuldegrad:
Det er ti kuldegrader/minusgrader i dag.
It is minus ten today.
Måneder
en måned
a month
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember
Årstider
ei årstid
a season
(en) vinter
(en) vår
(en) sommer
(en ) høst
(a) winter
(a) spring
(a) summer
(a) høst
Prepositions in relation to time
i januar, februar etc.
i vinter
om vinteren
in January, February etc
this winter
in the winter (= every winter)
EN INVITASJON
Fredag 12. oktober drar vi på hyttetur til Oppdal.
Oppmøte på Dragvoll, inngang A, klokka 08.45.
BUSSEN GÅR KLOKKA 09.00!!!!
Ta med varme klær og sovepose.
På lørdag skal vi gå på tur. Ta derfor med termos og gode sko også
Mat og drikke kjøper vi på Oppdal.
Avreise fra Oppdal søndag klokka 16.00.
Vi er i tilbake i Trondheim ca. klokka 18.00.
32
Chapter 8
127
VOCABULARY
(et) oppmøte
en inngang
en sovepose
en termos
en avreise
"we meet at"/"meeting point is"
an entrance
a sleeping bag
a thermos
a departure
8.2.1 NOEN NYTTIGE UTTRYKK NÅR DU ER SYK
Some useful expressions for when you are ill
Jeg er forkjølet
Jeg har influensa
Jeg har feber
Jeg er kvalm
Jeg har vondt i…
Jeg har vondt i halsen
Jeg har vondt i magen
Jeg har vondt i hodet/
Jeg har hodepine
Jeg har tannpine
I've got a cold
I've got the flu
I've got a temperature
I am nauseous
My … hurts
I've got a sore throat
I've got a stomachache
I've got a headache
I've got a headache
I've got a toothache
8.2.2 HELSE I NORGE
Health care in Norway
Alle som bor i Norge har en egen lege, en fastlege. Man kan også kontakte legevakten (hvis
man ikke kan få time hos fastlegen sin). Legevakten er åpen hele døgnet. Det koster litt å gå
til legen eller legevakten, men å ligge på sykehus er gratis fordi de fleste sykehusene er
offentlige. Sykehuset i Trondheim heter St. Olavs Hospital.
Det er også private legesenter, men de er ikke gratis.
Tannlegebehandling er ikke gratis hvis man er voksen, men barn og ungdom (under 18)
betaler ikke.
Everyone who lives in Norway has his/her own doctor, a so called "fastlege". One can also
contact the emergency ward if it is difficult to get an appointment with the doctor. The
emergency ward is open 24 hours a day. It costs a bit to go to the doctor's or go to the
emergency ward, but staying in hospital is free of charge because most hospitals are public.
The hospital in Trondheim is called St. Olavs Hospital.
There are also private medical centres, but they are not free of charge.
Dental care is not free of charge for adults, but children and young people (under 18) do not
pay.
128
Chapter 9
129
33
Chapter 9
In the office
At a conference
What to learn
handy vocabulary when working at the
university
writing an email
going to a conference
Main grammar
word order in
main clauses
subordinate clauses
short answers
130
34
CHAPTER 9
9.1 PÅ KONTORET
Peter er Phd-student ved Institutt for kjemisk prosessteknologi
på Gløshaugen. Han deler kontor med tre andre Phd-studenter,
én fra India, én fra Ghana og ei norsk jente som heter Eva. Eva
og Peter jobber på samme prosjekt, og om to dager skal de ha en
presentasjon på et seminar. De har det travelt nå, og Peter er
ekstra stresset fordi foreldrene hans kommer på besøk i morgen.
Derfor har han egentlig ikke tid til å spise lunsj i dag, men Eva
synes at han skal ta en liten pause:
Eva:
Peter:
Eva:
Peter:
Eva:
Peter:
Eva:
Peter:
Eva:
Eva
Blir du med i kantina og tar en kopp kaffe?
Nei, dessverre, jeg må gjøre ferdig presentasjonen. Er du ferdig med din del?
Snart, men jeg trenger en pause nå. Dessuten har instituttlederen bursdag i dag,
og han har med bløtkake.
Åh? Det visste jeg ikke. Bløtkake…
Han sendte en e-post om det i går. Han er 50 år i dag. Du liker bløtkake, ikke
sant?
Jo, det gjør jeg, men jeg har det så travelt. Er det uhøflig å ikke være med i
kantina?
Jeg vet ikke. Kanskje… Jeg kan hjelpe deg i kveld hvis du ikke blir ferdig i dag.
Å ja, takk! Kan du lese korrektur på min del?
Ja, det kan jeg. Ikke noe problem!
Chapter 9
131
35
"Blir du med i kantina?"
EN E-POST
Etter pausen må Peter skrive en e-post til veilederen sin. De har et møte i morgen klokka 10,
men Peter vil gjerne utsette møtet til etter lunsj. Han skriver:
Hei Arne! Jeg vil gjerne utsette møtet i morgen til etter lunsj hvis det går bra for deg.
Jeg har glemt at jeg skal til legen klokka 10. Jeg sender deg et dokument med noen
hovedpunkter til presentasjonen (se vedlegg). Har du tid til å se på det før møtet? På
forhånd takk! Vi snakkes i morgen. Med vennlig hilsen Peter
VOCABULARY
ei
en
en
et
et
en
ei
et
en
et
bløtkake
bursdag
del
dokument
egentlig
ekstra
én
ferdig
forhånd (cf. på
forhånd)
hovedpunkt
instituttleder
jo
kantine
kjemisk
kontor
korrektur
møte
a layer cake
a birthday
a part
a document
really, actually
extra
one
finished, ready
beforehand
a main point
a head of
department
yes
a canteen
chemical
an office
a proof, correction
a meeting
en
ph.d.-student
en
et
en
presentasjon
problem
prosessteknologi
et
prosjekt
på forhånd
samme
sant
seminar
stresset/stressa
uhøflig
utsette
vedlegg
veileder
vennlig
visste (å vite)
et
å
et
en
a Ph.D. student,
doctoral research
fellow
a presentation
a problem
process
technology
a project
in advance
same
true
a seminar
stressed
impolite
to postpone
an attachment
a supervisor, guide
friendly, kind
knew
9.2 PÅ KONFERANSE
Maria og Julie er mastergradsstudenter i musikk. Nå skal de reise på en konferanse i London.
Det er mye å ordne før de drar. Maria skal holde et innlegg på konferansen og er nervøs. Hun
ringer til Julie.
Maria:
Julie:
Maria:
Hei Julie! Jeg er så stressa nå! Jeg har ikke hatt tid til å tenke på praktiske ting.
Jeg jobbet med innlegget mitt i hele natt.
Slapp av! Jeg har ordnet med flybilletter og hotellrom. Har du ikke sjekket eposten din i dag? Jeg sendte over alle dokumentene i går kveld. Du kan bare
skrive ut reisebekreftelsene. De gjelder som flybillett. Vi har dessuten fått et flott
hotellrom. Jeg har fikset alt!
Åh! Tusen takk, Julie! Det var gode nyheter!
132
36
Julie:
Maria:
Julie:
Maria:
Julie:
Hvordan går det med innlegget forresten? Er du ferdig?
Ja, nesten. Jeg tror at jeg blir ferdig i kveld.
Hvis du vil, kan jeg komme og høre på innlegget ditt i kveld.
Tusen takk! Kan du komme klokka åtte?
Ja, det kan jeg. Det passer bra!
I LONDON
London er en flott by, synes Maria og Julie. Maria har vært der før, men det er lenge siden, så
hun husker ikke så mye. Julie har aldri vært i London og gleder seg til å se byen.
Når de kommer inn til sentrum, må de først sjekke inn på hotellet. Maria spør resepsjonisten
om det er internettilgang på hotellet. Resepsjonisten svarer at det er gratis Internett der. Maria
blir glad. Begge får brukernavn og passord av resepsjonisten.
"Her er det gratis Internett"
Maria og Julie går opp på hotellrommet for å slappe av litt før de drar ut for å se byen. Julie
finner en colaboks i minibaren og legger seg på senga mens Maria finner fram den bærbare
PCen sin.
Julie:
Maria:
Julie:
Skal du jobbe nå?
Nei da, det skal jeg ikke... Men jeg venter på respons fra veilederen min. Han sa
at han skulle sende meg en e-post i dag! Jeg bare må sjekke!
OK. Men jeg vil ut og se litt av byen snart. Kan du skynde deg litt?
Chapter 9
133
37
Maria:
Julie:
Maria:
Julie:
Ja da. Jeg skal skynde meg... Jeg har ikke fått noen e-post, forresten. Men du?
Ja, hva er det?
Kan du høre på innlegget mitt en gang til? Det tar bare 15 minutter!
Selvfølgelig! Men når du er ferdig, går vi ut og ser på byen!
Maria presenterer innlegget sitt for Julie en gang til.
Maria:
Julie:
Maria:
Nå, hva synes du?
Jeg synes at det er kjempebra! Hvis du blir nervøs, må du trekke pusten dypt
og slappe av. Du må også huske på å snakke høyt og tydelig!
Tusen takk! Nå kan vi gå ut og oppleve London!
Big Ben. Foto: Alvesgaspar
134
38
London
VOCABULARY
et
en
en
brukernavn
bærbar
bærbar PC
colaboks
ditt (cf. din)
dyp
en gang til
å
en
fikse
flybillett
å
forresten
gjelde
gratis
et
å
å
hel
hele (cf. hel)
hotellrom
huske på
høre
høy
høyt (cf. høy)
i går kveld
et
en
innlegg
Internett
internettilgang
a username
portable
a laptop
a can of Coke
your, yours
deep
again, one
more time
to fix
an airline
ticket
by the way
to be valid
free (of
charge)
whole, entire
whole, entire
a hotel room
to remember
to hear
loud, high,
tall
loud
yesterday
evening
a
presentation,
an address
Internet
Internet
access
ja da
en
en
en
ei
konferanse
lenge siden
mastergradsstudent
minibar
natt
nei da
en
nervøs
nesten
nyhet
å
oppleve
å
ordne
et
en
å
en
en
passord
PC
presentere
pust
reisebekreftelse
å
å
respons
sa (å si)
sjekke inn
skulle (å skulle)
skynde seg
tydelig
"Sure", "Not
to worry"
a conference
long ago
a master
student
a minibar
a night
"No
problem"
nervous
almost
a piece of
news
to enjoy,
experience
to fix,
organize
a password
a PC
to present
breath
confirmation
of reservation
response
said
to check in
would
to hurry (up)
clear
39
Chapter 9
9 GRAMMAR
WORD ORDER
Main clause
A main clause is an independent sentence. It contains a subject (the person or thing that
carries out the action) and a verb. Often there are other grammatical units in the sentence,
such as an object and an adverb.
In a narrative clause the finite verb (= verb in present or past tense) is the second element.
Different elements can be placed in the front field such as the subject (sentence 1), adverbs
indicating time or place (sentence 2), question words (sentence 3) and other elements.
In sentences like 2 and 3, the subject has to move to its assigned place after the verb. In
questions without a question word (hva (what), hvem (who) etc.) the front field is empty and
the sentence starts with the verb (sentence 4).
Adverbs like ikke (not) are normally placed after the finite verb.
1.
2.
3.
4.
Front
Han
I dag
Hvorfor
verb
vil
vil
vil
Vil
subject
han
han
han
adverb
ikke
ikke
ikke
ikke
verb
spise
spise
spise
spise
object
kake
kake
kake
kake
adverb
i kantina i dag
i kantina
i kantina i dag?
i kantina i dag?
1. He does not want to eat cake in the canteen today.
2. Today, he does not want to eat cake in the canteen.
3. Why doesn’t he want to eat cake in the canteen today?
4. Doesn’t he want to eat cake in the canteen today?
Note that the subject (here: Peter) is placed after ikke in inverted sentences when it is a noun:
Front
I dag
verb
vil
adverb
ikke
subject
Peter
verb
spise
object
kake
adverb
i kantina
Today, Peter does not want to eat cake in the canteen.
Subordinate clause
A subordinate clause also contains a subject and a verb, but it is not an independent sentence.
It goes together with a main clause. A subordinate clause normally starts with a subordinating
conjunction. Some frequent subordinating conjunctions are: fordi (because), at (that), hvis
(if), om (if – together with the verb å spørre (to ask)), da (when), når (when).
135
136
40
In subordinate clauses the word order is fixed. The subordinating conjunction is followed by
the subject of the sentence. Other elements can not be moved to the front field.
Adverbs like ikke (not) are placed in front of the verb:
front
(subject)
foreldrene
adverb
1. Peter er stresset
conjunction
fordi
2. Peter sier
at
han
ikke
3. Peter blir glad
hvis
Eva
4. Eva spør Peter
om
han
verb
object
adverb
kommer
ikke
kan ta
en pause
hjelper
ham
liker
kake
1. Peter is stressed because his parents are coming.
2. Peter says that he can not take a break.
3. Peter will be happy if Eva helps him.
4. Eva asks Peter if he does not like cake.
The subordinate clause may also be placed in the front field of the main clause. As for main
clauses, the subject then moves to its assigned place after the verb:
Front
1. Hvis Eva hjelper ham,
2. Fordi foreldrene hans kommer,
verb
blir
er
subject
Peter
Peter
glad
stresset
1. If Eva helps him, Peter will be happy.
2. Because his parents are coming, Peter is stressed.
FORDI - DERFOR
The use of fordi and derfor might seem a bit confusing.
Fordi
Fordi (because) indicates reason. It is a subordinating conjunction and starts a subordinate
clause:
Han er stresset fordi foreldrene hans kommer på besøk.
He is stressed because his parents are coming for a visit.
Han vil gjerne utsette møtet fordi han skal til legen.
He would like to postpone the meeting because he is going to the doctor’s.
Chapter 9
41137
or:
Fordi foreldrene hans kommer på besøk, er han stresset.
Because his parents are coming for a visit, he is stressed.
Fordi han skal til legen, vil han gjerne utsette møtet.
Because he is going to the doctor’s, he would like to postpone the meeting.
Derfor
Derfor (therefore) indicates consequence and is an adverb. Derfor is followed by the verb:
Foreldrene hans kommer på besøk. Derfor er han stresset.
His parents are coming for a visit. Therefore he is stressed.
Han skal til legen. Derfor vil han gjerne utsette møtet.
He is going to the doctor’s. Therefore, he would like to postpone the meeting.
SHORT ANSWERS
In English you might give short answer to questions like this: Yes, I have. Yes, I do. No, I
haven’t. No, I don’t. etc.
In Norwegian you make short answers in the following ways:
1) To answer questions starting with har (has/have) og er (am/is/are) you use har and er in
the answer:
Har du et kart?
Do you have a map?
Ja, det har jeg. Nei, det har jeg ikke.
Yes, I have. No, I haven’t.
Er du norsk?
Are you Norwegian?
Ja, det er jeg. Nei, det er jeg ikke.
Yes, I am. No, I’m not.
2) To answer questions starting with modal verbs you use the modal verb in the answer:
Kan du snakke norsk?
Can you speak Norwegian?
Ja, det kan jeg. Nei, det kan jeg ikke.
Yes, I can. No, I can’t.
Skal du dra på konferanse?
Are you going to a conference?
Ja, det skal jeg. Nei, det skal jeg ikke.
Yes, I am. No, I’m not.
Vil du se byen?
Do you want to see the city?
Ja, det vil jeg. Nei, det vil jeg ikke.
Yes, I do. No, I don’t.
Må du sjekke e-posten?
Do you have to check the e-mail?
Ja, det må jeg. Nei, det må jeg ikke.
Yes, I do. No, I don’t.
138
42
3) When the questions contain other verbs than the ones mentioned in 1) and 2) you use gjør
(do/does) in your answer:
Skriver du et essay?
Are you writing an essay?
Ja, det gjør jeg. Nei, det gjør jeg ikke.
Yes, I am. No, I’m not.
Leser du tekstboka?
Are you reading the textbook?
Ja, det gjør jeg. Nei, det gjør jeg ikke.
Yes, I am. No, I’m not.
Snakker du norsk?
Do you speak Norwegian?
Ja, det gjør jeg. Nei, det gjør jeg ikke.
Yes, I do. No, I don’t.
Note the following:
When the subject in the questions is det (it) or den (it) the verb in the short answer is
followed by det or den:
Er det kaldt?
Is it cold?
Ja, det er det. Nei, det er det ikke.
Yes, it is. No, it isn’t.
Er den ny?
Is it new?
Ja, det er den. Nei, det er den ikke.
Yes, it is. No, it isn’t.
When the questions contain a negation you use jo instead of ja if your answer is positive:
Kommer du ikke fra England?
Are you not from England?
Jo, det gjør jeg.
Yes, I am.
9 PRONUNCIATION
Connected speech
The pronunciation of Norwegian is characterized by other features than just the speech
sounds, long and short vowels, stress and tones. One issue that is important to master is how
to produce connected speech. What is typical of Norwegian is that one word is directly
connected to the previous and the following word. This linking of words can be illustrated in
the following way:
Han snakker engelsk
Han-snakker-engelsk
This sentence should sound like one continuous chain of sounds:
Hansnakkerengelsk
Chapter 9
139
43
Bold letters indicate stressed syllables:
Hun er ikke engelsk
Hun-er-ikke-engelsk
This sentence should sound like one continuous chain of sounds:
Hunerikkeengelsk
Some languages, German for example, do not connect words in this way. If a word starts with
a vowel, a glottal stop sound ("Knacklaut", IPA symbol < ʔ >) will be inserted in front of the
vowel:
Hun ʔer ʔikke ʔengelsk
Hun er ikke engelsk
If this is introduced in Norwegian, it will lead to short frequent stops that will destroy the
fluency which is expected.
Other languages, Spanish for example, do not accept words starting with /s/+another
consonant (like /p, t, k/). In Spanish the /s/+consonant sequence must be preceded by a vowel,
an /e/. If this is introduced in Norwegian, it will create new syllables that are not expected and
which will destroy the expected fluency.
Norwegian
Spania
student
skole
English
Spain
student
school
Spanish
España
estudiante
escuela
Other languages, Farsi for example, combine the two phenomena mentioned above. Here the
/s/+consonant sequence also must be preceded by a vowel, which in its turn will be preceded
by the glottal stop.
Norwegian
spa
student
skole
English
spa
student
school
Farsi pronunciation of Norwegian
ʔespa
ʔestudent
ʔeskole
When speaking Norwegian, one should also pay attention to phenomena related to /r/ + /t, d,
n, l, s/ which are mentioned earlier. If one word is ending in /r/ and the next is starting with /t,
d, n, l, s/, the sounds will assimilate to / ʈ , ɖ , ɳ , ɭ , ʃ /.
Letter sequence
<rt> as in "er to"
<rd> as in "er det"
<rn> as in "er ny"
<rl> as in "er litt"
<rs> as in "er syk"
is two
is it
is new
is a little
is ill
Pronunciation of letter sequence
/r/ + /t/
/æ'ʈuː/
→ /ʈ/
→
/r/ + /d/
/æ'ɖeː/
→ /ɖ/ →
/r/ + /n/
/æ'ɳyː/
→ /ɳ/ →
/r/ + /l/
/æ'ɭit/
→ /ɭ/
→
/r/ + /s/
/æ'ʃyːk/
→ /ʃ/ →
This phenomenon contributes highly to connecting words to each other.
140
44
No pauses at all?
Are there no pauses in spoken Norwegian? Of course there are. In connected speech the
pauses will occur where you find commas and full stops in a written text. There will also be
stops when the speaker stops to think, is hesitating or rephrasing the utterance. But in general
one can say that when you are speaking Norwegian, words should be closely connected with
no intervening sounds or pauses.
By using connected speech and pauses correctly, you can make different patterns of the
following five names and thus express whether you are talking about five, four or three
persons.
5 persons:
4 persons:
3 persons:
Britt, Anne, Kari, Marie, Louise
Britt Anne, Kari, Marie, Louise
Britt, Anne Kari, Marie, Louise
Britt, Anne, Kari Marie, Louise
Britt, Anne, Kari, Marie Louise
Britt, Anne Kari, Marie Louise
Britt Anne, Kari, Marie Louise
Britt Anne, Kari Marie, Louise
9 EXTRAS
9.1.1 JA – JO
Yes
When your answer to a question like the following is positive, you use ja.
Liker du kaffe?
Do you like coffee?
Ja, jeg liker kaffe.
Yes, I do like coffee.
If the question contains a negation, we use jo instead of ja.
Liker du ikke kaffe?
Don't you like coffee?
Jo, jeg liker kaffe.
Yes, I do like coffee.
9.1.2 Å JOBBE VED NTNU
Working at NTNU
et dokument
en e-post
ei fil
et vedlegg
et auditorium
en datasal/pc-lab
ei kantine
a document
an email
a file
an attachment
an auditorium
a computer lab
a cafeteria, canteen
et kontor
et laboratorium
et institutt
et bibliotek
et fakultet
an office
a laboratory
a department
a library
a faculty
et studium
a study/studies
Chapter 9
141
45
en grad
en bachelorgrad,
en mastergrad,
en doktorgrad (Phd)
en dekanus
en instituttleder
en kollega
en konsulent
en kontorsjef
en rektor
en student
en sekretær
en veileder
a degree
a dean/head of faculty
a head of department
a colleague
a consultant
a head of administration
a head master
a student
a secretary
a supervisor
en disputas
et fag
en forelesning
et foredrag
et innlegg
en artikkel
a presentation of a thesis
a subject
a lecture
a lecture/speech
an oral or written
contribution
an article
en konferanse
et møte
et seminar
en workshop
a conference
a meeting
a seminar
a workshop
9.2.1 ADVERBS FROM ADJECTIVE
Adverbs describing an action often take a form equal to the neuter form of the adjective. These
forms can be compared with the –ly forms in English (nicely, loudly, peacefully etc.)
Adjective
Han er pen.
He is handsome.
Adverb
Han smiler pent.
He smiles nicely.
Hun er høy.
She is tall.
Hun snakker høyt.
She speaks loudly.
9.2.2 UNIVERSITETENE I NORGE (2011)
Norge har åtte universiteter. Universitetene ligger i Trondheim, Oslo, Bergen, Tromsø, Bodø,
Stavanger, Ås og Agder. Universitetet i Oslo er det største og eldste universitetet. Det ble
grunnlagt i 1811. Universitetet i Trondheim heter Norges teknisk-naturvitenskapelige
universitet (NTNU). Det er det nest største universitetet i Norge. NTNU har cirka 20 000
studenter og 4300 ansatte. 2500 av disse jobber innen undervisning og forskning. Det er sju
fakulteter og 53 forskjellige institutter ved NTNU. En bachelorgrad tar tre år, og en
mastergrad tar to år. Etter mastergraden kan man ta en doktorgrad (PhD). Det tar tre år.
The universities in Norway (2011)
Norway has 8 universities. The universities are located in Trondheim, Oslo, Bergen, Tromsø,
Bodø, Stavanger, Ås and Agder. The university in Oslo is the biggest and oldest university. It
was founded in 1811. The university in Trondheim is called The Norwegian University of
Science and Technology (NTNU). It is the second largest university in Norway. NTNU has
around 20 000 students and 4300 employees. 2500 of them work within teaching and
research. There are seven faculties and 53 different departments at NTNU. A bachelor degree
takes three years, and a master's degree takes two years. After the master's, one can take a
PhD. That takes three years.
To read more about NTNU: http://www.ntnu.edu/aboutntnu
142
Chapter 10
143
46
Chapter 10
A trip to Oslo
Christmas in Norway
What to learn
regions in Norway
a little bit about Oslo
celebrating a Norwegian Christmas
Main grammar
the word "så" as adverb, conjunction and verb
prepositions in connection with place
47
144
CHAPTER 10
10.1 EN TUR TIL OSLO
Forrige uke var det høstferie i Trondheim, og studentene på norskkurset hadde fri. Tidlig
torsdag morgen reiste Anna og Li til Oslo. De var der i fire dager og opplevde mye. Nå er de
tilbake på Dragvoll og skal fortelle klassen sin om turen. Li begynner:
Li:
Hei alle sammen! Anna og jeg vil gjerne fortelle dere om turen vår til Oslo. Dere
vet sikkert at Oslo er hovedstaden i Norge og ligger på Østlandet. Da vi kom til
Oslo sentrum, gikk vi først til hovedgata som heter Karl Johans gate. I den ene
enden av gata ligger Slottet der kongen og dronningen bor. På vei til Slottet så vi
også Stortinget. Stortinget er Norges nasjonalforsamling eller parlament.
Etter lunsj dro vi til Akershus festning. Det er veldig fint å gå på tur der, og det er
fin utsikt over Oslofjorden. Så gikk vi til Rådhuset. Der deler man ut Nobels
Fredspris i desember hvert år. I nærheten ligger også Nobels Fredssenter. Det er
kjempefine utstillinger der. Vil du fortelle om resten av helga, Anna?
Anna:
Ja, gjerne. På fredag var vi på shopping, og om kvelden gikk vi på teater. Vi så et
stykke av Henrik Ibsen. Det var bra, men språket var litt vanskelig. Vi gjorde
veldig mye på lørdag og søndag. Jeg har ikke tid til å fortelle alt, men jeg kan
anbefale dere å besøke Vigelandsparken hvis dere skal dra til Oslo. Det er en park
med mange flotte skulpturer.
Operahuset er også fantastisk. Jeg likte arkitekturen veldig godt. Oslo har dessuten
mange fine museer. Vikingskipshuset var veldig interessant. Her kan man se noen
av de eldste vikingskipene i Norge. Jeg likte også Munch-museet. Vet dere hvem
Edvard Munch er?
Ken:
Han er en berømt maler.
Anna:
Det er riktig. Han har malt et bilde som er veldig kjent. Vet du hva det heter?
Ken:
Ja, det heter The Scream på engelsk… Hva heter det på norsk?
Anna:
Det heter Skrik. Jeg har bildet på PC-en min. Jeg kan vise dere Skrik og noen av
bildene fra Oslo.
Operahuset. Foto: Rafał-Koniecz
Chapter 10
145
48
Oslo rådhus
Stortinget. Foto: John Erling Blad
49
146
VOCABULARY
å
å
å
en
en
en
en
anbefale
berømt
besøke
dele ut
desember
dronning
eldste
ende
ene
fantastisk
festning
fredag
fredspris
fri
å
gå på tur
ei
en
en
hovedgate
hovedstad
høstferie
kjent
å
en
et
male
maler
man
Munch-museet
museer (cf. museum)
museum
to recommend
famous
to visit
here: to award
December
a queen
oldest, eldest
an end
one
fantastic
a fortress
Friday
a peace prize
free
to go for a
walk
a main street
a capital
an autumn
vacation
well-known,
famous
to paint
a painter
here: one, you
the Munch
Museum
museums
a museum
en
nasjonalforsamling
Nobels Fredssenter
Operahuset
en
et
en
et
en
et
en
et
et
en
en
et
Oslofjorden
park
parlament
rest
riktig
rådhus
shopping
(uncountable noun)
sikkert
skrik
skulptur
slott
søndag
teater
utsikt
utstilling
Vigelands-parken
vikingskip
Vikingskips-huset
Østlandet
a national
assembly
Nobel Peace
Center
the Opera
House
the Oslo fjord
a park
a parliament
a rest
correct
a city hall
shopping
for certain
a scream
a sculpture
a palace
Sunday
a theatre
a view
an exhibition
the Vigeland
Park
a Viking ship
the Viking
Ship Museum
Eastern
Norway
10.2 PETER FEIRER JUL I NORGE
Det er julaften. Peter står utenfor Nidarosdomen og venter på Eva, kollegaen sin, og familien
hennes. Han skal feire jul sammen med dem i år. Han har ikke møtt Evas familie før og er litt
nervøs, men han gleder seg til å feire jul sammen med dem og til å lære om norske
juletradisjoner.
Det snør, og det er kaldt ute. Sola skinner på den hvite snøen. Det er ikke vanskelig å komme
i julestemning, synes Peter. Klokka kvart på to kommer Eva og familien hennes. Peter hilser
på alle sammen. Etterpå går de inn i kirka og setter seg. Peter prøver å forstå hva presten sier.
Det er vanskelig, synes han, men han kjenner igjen de fleste sangene. Han liker stemningen i
Nidarosdomen.
Etter gudstjenesten går de hjem til Evas foreldre. De bor i et gammelt hus på Bakklandet. På
Chapter 10
147
50
veien forteller Evas søster at det er vanlig å spise ribbe, pinnekjøtt eller torsk til julemiddag i
Norge. De skal spise ribbe. Peter har verken smakt ribbe eller pinnekjøtt før, men han har
smakt torsk og forskjellige retter laget av laks. Da han var på julebord, spiste han lutefisk,
men han syntes ikke at det smakte så godt.
Huset til Evas foreldre er pyntet til jul, og midt i stua står et stort juletre med glitter, røde
julekuler og norske flagg. Peter synes det er rart at treet er pyntet med flagg! Det er ikke
vanlig hjemme i Tyskland. Under treet ligger det mange julegaver. Mens de venter på
middagen, prater de sammen og tar en kopp kaffe.
Nidarosdomen Foto: Zapf
Etter middag
Peter syntes at svineribba smakte fantastisk. Til dessert spiste de riskrem. Det var en merkelig
dessert: Kald grøt med rød saus? Heldigvis hadde de småkaker og kaffe også. Mora til Eva
fortalte at før, i gamle dager, var det vanlig å bake sju sorter småkaker til jul. Peter telte
kakene, og det var sju forskjellige sorter! De var gode.
Etter desserten åpnet de gavene. Det tok ganske lang tid, for det var mange julegaver. Etterpå
satt de lenge og snakket sammen. De snakket om juletradisjoner i Norge og Tyskland og om
alt mulig annet. Plutselig var det langt over midnatt. Peter sa at han burde dra hjem, og Eva
148
51
insisterte på å kjøre ham hjem til Moholt.
Da Peter kom hjem til Moholt, ringte han foreldrene sine hjemme i Tyskland. Han snakket
både med mora si og faren sin og fortalte om den fantastiske julekvelden.
Etter telefonsamtalen smiler mora hans for seg selv. Hun lurer på hvem denne Eva er.
Kanskje kommer hun til å høre mer om henne seinere?
VOCABULARY
å
ei
en
et
alt mulig
annet
bake
burde (å
burde)
dessert
feire
flagg
flest
gave
glitter
grøt
gudstjeneste
hvit
i gamle dager
insistere
jul
julaften
julebord
en
ei
en
en
julegave
julekule
julekveld
julemiddag
en
julestemning
en
juletradisjon
et
å
å
en
juletre
kjenne
kjenne igjen
kollega
lagd (å lage)
laks
lure
lutefisk
å
en
å
et
en
et
en
en
en
å
en
everything
other
to bake
ought to, should
a dessert
to celebrate
a flag
most
a gift
tinsel
a porridge
a church service
white
in the old days
to insist
a Christmas
a Christmas Eve
a Christmas
dinner,
Christmas party
a Christmas gift
a Christmas ball
a Christmas Eve
a Christmas
dinner
a Christmas
spirit
a Christmas
tradition
a Christmas tree
to feel, know
to recognize
a colleague
made
a salmon
to wonder
dried codfish
prepared in a
et
mer (cf. mye)
merkelig
midnatt
midt i
mulig
pinnekjøtt
å
en
plutselig
prate
prest
en
ei
å
en
pyntet
rett
ribbe
ringe
riskrem
ei
en
en
sang
saus
seg selv
ei
en
en
selv
sju
småkake
sort
stemning
ei
svineribbe
en
telefonsamtale
telle
torsk
tre
vanlig
å
en
et
å
verken - eller
åpne
potash lye
more
odd, strange
midnight
in the middle of
possible
dried mutton
ribs
suddenly
to talk
a vicar,
clergyman
decorated
a dish
pork ribs
to call, ring up
creamed rice
pudding
a song
a sauce, gravy
herself, himself,
itself
self
seven
a cookie
a sort, kind
an atmosphere,
mood
a breast of pork,
ribs
a telephone
conversation
to count
a cod
a tree
usual,
customary
neither - nor
to open
52
Chapter 10
149
10 GRAMMAR
SÅ
Different types of words sometimes have the same form and are therefore a bit confusing. The
form så is one of these:
1) Så = then, afterwards
This type of så is an adverb.
Etter lunsj dro vi til Akershus festning. Så gikk vi til Rådhuset.
After lunch we went to Akershus fortress. Then we went to the City Hall.
2) Så = so, very
This type of så is also an adverb. It is normally placed in front of adjectives:
Det var så interessant på Vikingskipshuset.
It was so interesting at the Viking Ship Museum.
3) Så = so, for that reason
This type of så is a conjunction. The conjunction is followed by a main clause:
Peter har ikke møtt Evas familie før, så han er litt nervøs.
Peter has not met Eva’s family before, so he is a bit nervous.
4) Så = saw
Så can also be the past tense of the verb å se (to see):
Vi så et stykke av Henrik Ibsen.
We saw a piece by Henrik Ibsen.
PREPOSITIONS
More about prepositions in connection with place
Bak (behind), foran (in front of), i (in), på (on), over (over), under (under) and ved siden av
(next to) are typical prepositions in connection with place.
In the following we will have a closer look at the difference between i and på and in addition
explain the use of two other prepositions; til (to) and hos (at).
53
150
I
I is used when something is placed inside something, within borders or walls:
Peter har vondt i halsen.
Peter has a sore throat.
Jakka ligger i kofferten.
The jacket is in the suitcase.
Koppene står i skapet.
The cups are in the cupboard.
Studentene sitter i klasserommet.
The students are in the classroom.
I is also used together with
•
•
•
•
•
•
•
continents: i Europa, i Asia
countries and states: i Norge, i Kina, i Texas
counties: i Sør-Trøndelag, i Nord-Trøndelag
the following Norwegian regions: i Nord-Norge, i Midt-Norge
municipalities: i Trondheim, i Malvik
cities: i Trondheim, i Oslo, i Beijing
street names/addresses: i Prinsens gate, i Herman Kragsvei 22
På
På is often used to indicate that something is on top of something else:
Boka ligger på bordet.
The book is on the table.
På is also used in the following connections:
på skolen
på kino, teater
på restaurant, kafé
på biblioteket
på jobb/arbeid
på (ved) universitetet
at school
at the cinema, theatre
in/at a restaurant, café
at the library
at work
at the university
In the following connections i is also used:
på/i butikken
på/i kjøkkenet, stua
på/i badet, soverommet
in/at the shop
in the kitchen, living room
in the bathroom, bedroom
54
Chapter 10
151
På is also used together with
•
•
•
•
islands: på Grønland (When the island is a state we use i: i Irland. Sometimes we can
use both: på/i Sri Lanka.)
the following Norwegian regions: på Vestlandet, på Sørlandet, på Østlandet
many inland cities in Norway: på Røros, på Lillehammer
many names of places: på Lade, på Moholt, på Dragvoll
It is often difficult to explain the use of i and på together with Norwegian names of places.
The topography or even the name itself often decides the preposition, but there are lots of
exceptions and also local differences.
Til
Til is the most frequent preposition when there is some kind of movement:
Peter skal reise til Tyskland snart.
Peter is going to Germany soon.
Skal du dra til Dragvoll i dag?
Are you going to Dragvoll today?
Hos
We use hos in front of names and occupational groups.
Peter skal på fest hjemme hos Eva.
Peter is going to a party at Eva’s place.
Peter er hos politiet for å hente passet sitt.
Peter is at the police to pick up his passport.
When involving movement, we use til:
Peter må dra til legen.
Peter has to go to the doctor’s.
Han skal gå til politiet og hente passet sitt.
He is going to the police to pick up his passport.
COMMA RULES
1) We always use a comma in front of men (but):
Anna bor i Trondheim, men hun kommer fra Italia.
Anna lives in Trondheim, but she comes from Italy.
55
152
2) We use a comma in front of the conjunctions og (and), for (because) and så (so) when the
following sentence is a complete main clause:
Han har bodd i Norge i tre måneder, og han jobber på NTNU.
He has lived in Trondheim for three months, and he works at NTNU.
But:
Han har bodd i Norge i tre måneder og jobber ved NTNU.
He has lived in Trondheim for three months and works at NTNU.
3) We use a comma before and after a parenthetical clause:
Peter, som kommer fra Tyskland, jobber på NTNU.
Peter, who comes from Germany, works at NTNU.
4) We always use commas by enumeration:
Ken spiser vanligvis kylling, laks, pasta, ris og grønnsaker til middag.
Ken usually has chicken, salmon, pasta, rice and vegetables for dinner.
5) We use a comma after the subordinate clause when it is placed in front of the main clause:
Hvis Eva hjelper ham, blir Peter glad.
If Eva helps him, Peter will be happy.
6) We use a comma after direct speech:
”Vil du ha hjelp”, spør Eva.
”Would you like some help”, Eva asks.
10 PRONUNCIATION
Speech rhythm
The pronunciation of Norwegian is characterized by a certain speech rhythm which often is
labelled stress timing. The rhythm is related to the relation between stressed and unstressed
syllables.
In general one can say that in connected speech there is a tendency that stressed
syllables occur with equal intervals. The letters ABCD constitute an utterance. The boxes into
which the letters are put, indicate that they should be delivered with equal intervals.
Imagine that you are pronouncing the letters of the alphabet. Speak with a loud voice
and deliver the letters as described above. (Here and below, capital letters indicate that the
syllables are stressed).
A
B
C
D
Chapter 10
56153
If you for instance point at some coloured squares, you could say:
RØD
BLÅ
GUL
GRØNN
Here all words are stressed and pronounced with the same patterns as the letters. You could
try the same with numbers. (Here we use <FIR'> which is a monosyllabic version of "fire" "four".)
EN
TO
TRE
FIR'
TOR
LEIF
BRITT
YORK
HULL
NICE
JAZZ
ROCK
SWING
This goes for names as well:
ANN
Or cities:
BONN
Or music:
POP
Unstressed syllables
If there are unstressed syllables in the utterance, the pattern above is maintained. That means
that unstressed syllables will be compressed in order to maintain equal intervals between the
stressed syllables. The more unstressed syllables there are, the more compression will occur.
The compression of syllables is achieved by speaking faster. Non-capital letters indicate
unstressed syllables:
RØD
RØD og
RØD og så
RØD og så en
RØD og så er det
BLÅ
BLÅ og
BLÅ og så
BLÅ og så en
BLÅ og så er det
GUL
GUL og
GUL og så
GUL og så en
GUL og så er det
GRØNN
GRØNN
GRØNN
GRØNN
GRØNN
Consequently, one characteristic feature of spoken Norwegian is the change of speed while
speaking. Sometimes the speed is slow (few syllables between two stressed syllables, some
times it is high (several syllables between two stressed syllables).
Below you find possible answers to the question "Hva slags musikk liker du?" (What
kind of music do you like?). You can answer:
154
57
POP
POP og
POP og så
POP og så litt
JAZZ
JAZZ og
JAZZ og så
JAZZ og så litt
ROCK
ROCK og
ROCK og så
ROCK og så litt
SWING
SWING
SWING
SWING
Rhythm unit: The foot
A foot is a unit that starts with a stressed syllable and ends before the next stressed syllable. If
one apply this concept on what is said above, one can say that in Norwegian there is a
tendency that all feet should have equal duration independent of how many syllables there are
in each foot.
The utterance "OS, NES, BØ, DAL" below could be a list of places along a railway
line, or it could be the answer to questions like: "Name the municipalities in X county". The
second, third and fourth could be answer to "Where did you go this summer?". The two last
utterances could be he answer to "Where will you go next summer?"
FOOT
OS
OSlo
OSlo og
OSlo og så
OSlo og kanskje
OSlo og så kanskje
FOOT
NES
BERgen
BERgen og
BERgen og så
BERgen og kanskje
BERgen og så kanskje
FOOT
BØ
HAmar
HAmar og
HAmar og så
HAmar og kanskje
HAmar og så kanskje
FOOT
DAL
BOdø
BOdø
BOdø
BOdø
BOdø
It is not so common to find utterances made up of feet with an equal number of syllables, like
the ones above. You will most likely find this pattern in poems.
In everyday speech there is a variation when it comes to the number of syllables in the
feet of an utterance. Minimally, there will be one syllable in a foot (which according to our
definition must be stressed); maximally, there will be six or seven. In general, there are no
more than four or maybe five. This implies that feet contain one stressed syllable and 3-4
unstressed ones.
KEN skal til (3)
ANNa kan (3)
LIKer du ikke (4)
VET du når (3)
OSlo og (3)
SNAKKe (2)
KAFFe med (3)
BUSSen går til (4)
BERgen (2)
ENGelsk (2)
SUKKer og (3)
BØ (1)
MELK (1)
Observe that feet may start in the middle of a word. This will occur when any syllable in the
word except for the first is stressed:
"Stavanger"
"Paris"
"studere"
> staVANGer
> paRIS
> stuDERe
FOOT
PETer
FOOT
REISer fra sta-
ANNa bor i pa
RIS
FOOT
VANGer til
FOOT
OS
Chapter 10
155
58
KEN og ma-
RIa stu-
DERer
NORSK
What is typical for unstressed syllables is that they are spoken with a rather flat tone. You will
make the major tonal changes in the stressed syllables, and in the end of clauses.
Initial unstressed syllables
In many cases an utterance will start with one or more unstressed syllables, that means light
syllables that occur before the first stressed one. These syllables, which constitute an
anacrusis, behave in the same way as the unstressed ones within a foot: They are rapidly
spoken and are delivered with a rather flat tone:
ANACRUSIS
en
FOOT
BIL
det er
ANN
det er en
BUSS
det er
HUSet mitt
er det et e-
LEKtrisk
FOOT
TOG
In general there are up to four or five unstressed syllables before the first stressed one, and as
we said earlier: In principle they are pronounced in the same way as unstressed syllables
following a stressed syllable.
Summary
What is required in order to pronounce Norwegian in a satisfactory way? You need to master
the central parts of the different levels of speech. You do if you are able to
•
•
•
•
•
•
•
master the different speech sounds
pronounce short and long vowels (which only occur in stressed syllables)
master phenomena related to rapid speech (assimilation, reduction)
link words together to make the clause sound like one chain
pronounce stressed syllables in an adequate way, that is to stress the heavy syllable
sufficiently
maintain equal intervals between stressed syllables
compress unstressed syllables and pronounce them with a flat tone
If you do this, your pronunciation of Norwegian most likely will be good enough. You will
probably have an accent, but in general all Norwegians will understand what you are saying.
One last hint
59
156
Norwegian speech rhythm is quite similar to the speech rhythm of English, German or Dutch.
This means that students with these languages as their mother tongue can rely on their own
rhythmical patterns when speaking Norwegian. However, sound systems and intonation are
different, so students will have to refine their pronunciation.
Some languages, for example Polish and Spanish, have a different speech rhythm than
Norwegian. Often the syllables are of equal duration, and if this is transferred to Norwegian,
the speech will be perceived as staccato as there is no compression of unstressed syllables.
10 EXTRAS
10.1.1 MAN (EN)
One
Man is an indefinite pronoun and can only be used as a subject. En can be used in all
functions.
Man kan studere norsk på internett.
One can study Norwegian on the internet.
10.1.2 LANDSDELER I NORGE
In general, Norway is divided into five regions. There are different prepositions used with
these regions.
Chapter 10
157
60
Prepositions used with geographical terms
i
på
i Nord-Norge, i Trøndelag (Midt-Norge)
på Vestlandet, på Østlandet, på Sørlandet
10.1.3 EDVARD MUNCH (1863 – 1944)
Edvard Munch er Norges mest kjente maler. Han hadde en trist barndom. Mora døde da
Edvard var bare fem år gammel, og søstera hans døde da han var 14. Munch malte mange
bilder fra denne vanskelige perioden. Munch var en ekspresjonist. Han malte ikke bare det
han så, men også det han følte. Maleriet Skrik fra 1893 er et eksempel på dette. Vi kan se
mange av bildene hans i Munch-museet og i Nasjonalgalleriet i Oslo.
Edvard Munch is Norway's most famous painter. He had a sad childhood. His mother died
when Edvard was only five years old, and his sister died when he was 14. Munch painted lots
of pictures from this difficult period. Munch was an expressionist. He did not only paint what
he saw, but also what he felt. The painting "Scream" is an example of this. We can see many
of his pictures in the Munch Museum and at the National Gallery in Oslo.
10.2.1 BÅDE-OG, VERKEN-ELLER
Både – og
Both - and
Peter liker torsk. Peter liker laks.
Peter liker både torsk og laks.
Peter likes both cod and salmon.
Verken – eller
Neither – nor
Frank liker ikke torsk. Frank liker ikke laks.
Frank liker verken torsk eller laks.
Frank likes neither cod nor salmon.
10.2.2 PÅSKE OG 17. MAI
Påske
Vi feirer påske til minne om at Jesus døde og sto opp igjen. Påsken begynner på
palmesøndag. Torsdag og fredag har alle fri, og skoler og butikker holder stengt. Torsdagen
kaller vi skjærtorsdag, og fredagen kaller vi langfredag. Lørdagen er påskeaften. Butikkene er
åpne denne dagen, men ikke så lenge. Mandagen etter påskeaften er også en helligdag. I
158
61
påsken reiser mange nordmenn på ferie. Mange drar til hytta for å gå på ski og for å være
sammen med familien sin. Noen reiser også til utlandet.
Easter
We celebrate Easter to commemorate Christ's death and resurrection. Easter starts on Palm
Sunday. Thursday and Friday are days off and schools and shops are closed. Thursday is
called "skjærtorsdag" (Maundy Thursday) and Friday is called "langfredag" (Good Friday).
Saturday is "påskeaften" (Holy Saturday). The shops have limited opening hours that day.
Monday after "påskeaften" is also a public holiday. Many Norwegians go on holiday for
Easter. Lots of people go to their cottages to go skiing and to be with their families. Some
also go abroad.
17. MAI
17. mai er Norges nasjonaldag. Vi feirer denne dagen fordi Norge fikk sin egen grunnlov
(konstitusjon) den 17. mai i 1814. 17. mai er barnas dag. Barna går i tog, korpsene spiller i
gatene, og alle feirer og er glade. Barna spiser pølser og is og drikker brus.
17 May is Norway's national day. We celebrate this day because Norway got its own
constitution on 17 May, 1814. 17 May is the children's day. The children walk in parades, the
marching bands play in the streets and everyone celebrates and is happy. The children eat
sausages and ice cream and drink soda.
Foto: Morten Johnsen
Vocabulary
159
Vocabulary
Norwegian on the Web
160
Vocabulary
161
A
en
et
å
adresse
/ɑ1drese/
Akershus
adressa,
adresser,
adressene
an adress
2 Ken
/2ɑːkeʃˌhʉːs/
Akershus
10.1
akkurat
/ɑkʉ1rɑt/
exactly, precisely 8.2
album
/2ɑlbʉm/
aldri
an album
7.1
/2ɑldri/
never
3 Anna
alene
/ɑ1leːne/
alone
8.2
alle
/2ɑle/
all
6 Ken
allerede
/ɑle2reːde/
already
4 Maria
alt (all)
/1ɑlt/
all, everything
3 Ken
everything
10.2
serious
8.2
American
7.2
to recommend
10.1
second, other
3 Anna
other
4 Peter
other
10.2
ansiktet,
ansikter,
ansiktene
antropologien
face
5 Maria
an anthropology
1 Anna
appelsinen,
appelsiner,
appelsinene
arkitektstudenten,
arkitektstudenter,
arkitektstudentene
arkitekturen,
arkitekturer,
arkitekturene
an orange
8.1
architecture
student
6 Anna
an architecture
1 Anna
alt mulig
/1ɑlt 2mʉːli/
alvorlig
/ɑl1voːɭi/
amerikansk
/ɑmri1kɑnsk/
anbefale
/2ɑnbeˌfɑːle/
andre
/2ɑndre/
annen
/2ɑːˌɑn/
/2ɑːˌɑnt/
et
annet
(cf. annen)
ansikt
en
antropologi
/ɑntrupulu1ɡiː/
en
appelsin
/ɑpel1siːn/
en
arkitektstudent
/ɑrki1tektstʉˌdent/
en
arkitektur
/ɑrkitek1tʉːr/
/2ɑnˌsikt/
albumet,
albumer,
albumene
alvorlig,
alvorlige
amerikansk,
amerikanske
anbefaler,
anbefalte,
har anbefalt
anna (f),
annet (n),
andre (pl)
162
Arne
/2ɑːɳe/
et
arrangement
/ɑrɑŋʃe1mɑŋ/
å
arrangere
/ɑrɑŋ1ʃeːre/
at
/1ɑt/
auditorium
/øʉdi1tuːriʉm/
av
Arne
9.1
an arrangement
6 Maria
to arrange,
organise
6 Maria
that
2 Maria
an auditorium
6 Peter
/1ɑːv/
off, of, by, from
2 Ken
av og til
/ɑv o 1til/
sometimes
7.2
en
avgift
/2ɑːvˌjift/
a fee
6 Ken
ei
avis
/ɑ1viːs/
avgiften,
avgifter,
avgiftene
avisa,
aviser,
avisene
a newspaper
1 Peter
et
bad
/1bɑːd/
a bath
3 Peter
en
bagasje
/bɑ1ɡɑːʃe/
badet,
bad,
badene
bagasjen
luggage
2 Ken
en
bagett
/bɑ1ɡet/
a baguette
4 Maria
å
bake
/2bɑːke/
to bake
10.2
et
bakeri
/bɑke1riː/
a bakery
4 Maria
en
ballett
/bɑ1let/
a ballet
7.2
et
ballspill
/2bɑlˌspil/
a ball game
7.2
en
banan
/bɑ1nɑːn/
a banana
4 Ken
å
banke
/2bɑŋke/
to knock
4 Maria
et
arrangementet,
arrangement,
arrangementene
arrangerer,
arrangerte,
har arrangert
auditoriet,
auditorier,
auditoriene
B
bagetten,
bagetter,
bagettene
baker,
bakte,
har bakt
bakeriet,
bakerier,
bakeriene
balletten,
balletter,
ballettene
ballspillet,
ballspill,
ballspillene
bananen,
bananer,
bananene
banker,
banket,
har banket
Vocabulary
å
163
barbere seg
/bɑr1beːre sæi/
Barcelona
to shave
3 Peter
/bɑʃe1luːnɑ/
Barcelona
1 Maria
bare
/2bɑːre/
just, only
1 Maria
bare bra!
/bɑre 1brɑː/
just fine!
1 Maria
bare hyggelig!
/bɑre 2hyɡeli/
you're welcome!
6 Ken
et
barn
/1bɑːɳ/
a child
7.1
en
barnehage
/2bɑːɳeˌhɑːɡe/
a kindergarten
7.1
en
bedre
bedring
/1beːdre/
/2beːdriŋ/
better
a recovery
8.1
8.2
begge
both
6 Peter
to begin
4 Maria
å
begynne
/2beɡe/
/be1jyne/
et
begynnerkurs
/be2jynerˌkʉːʃ/
Beijing
bekreftelse
/1beidʃiŋ/
/be1kreftelse/
bekymret
/be1çymret/
bensinstasjon
/ben1siːnstɑˌʃuːn/
berømt
/be1rømt/
beskjed
/be1ʃeː/
best
/1best/
bestefar
/2besteˌfɑːr/
besteforeldre
/2bestefoˌreldre/
en
en
en
en
barberer seg,
barberte seg,
har barbert seg
barnet,
barn,
barna
barnehagen,
barnehager,
barnehagene
bedringen,
bedringer,
bedringene
begynner,
begynte,
har begynt
begynnerkurset,
begynnerkurs,
begynnerkursene
bekreftelsen,
bekreftelser,
bekreftelsene
bekymret,
bekymrede
bensinstasjonen,
bensinstasjoner,
bensinstasjonene
berømt,
berømte
beskjeden,
beskjeder,
beskjedene
best,
beste
bestefaren,
bestefedre,
bestefedrene
besteforeldrene
a beginner course 7.2
Beijing
7.1
a confirmation
4 Peter
worried, anxious
8.1
a petrol station
1 Peter
famous
10.1
a message
8.1
best
7.2
a grandfather
5 Maria
grandparents
7.1
164
å
bestemme
/be1steme/
ei
bestemor
/2besteˌmuːr/
et
besøk
/be1søːk/
å
besøke
/be1søːke/
å
betale
/be1tɑːle/
å
bety
/be1tyː/
et
bibliotek
/biblio1teːk/
en
bil
/1biːl/
et
bilde
/2bilde/
en
billett
/bi1let/
billig
/2bili/
å
bli
/1bliː/
ei
bløtkake
/2bløːtˌkɑːke/
blå
/1bloː/
å
blåse
/2bloːse/
å
bo
/1buː/
ei
bok
/1buːk/
bestemmer,
bestemte,
har bestemt
bestemora,
bestemødre,
bestemødrene
besøket,
besøk,
besøkene
besøker,
besøkte,
har besøkt
betaler,
betalte,
har betalt
betyr,
betydde,
har betydd
biblioteket,
biblioteker,
bibliotekene
bilen,
biler,
bilene
bildet,
bilder,
bildene
billetten,
billetter,
billettene
billig,
billige
blir,
ble,
har blitt
bløtkaka,
bløtkaker,
bløtkakene
blått,
blåe
blåser,
blåste,
har blåst
bor,
bodde,
har bodd
boka,
bøker,
bøkene
to determine
4 Maria
a grandmother
7.1
a visit
5 Peter
to visit
10.1
to pay
2 Ken
to mean
2 Maria
a library
6 Anna
a car
1 Peter
a picture
6 Maria
a ticket
2 Maria
inexpensive,
cheap
to become, will
be, turn out
4 Ken
a layer cake
9.1
blue
4 Anna
1 Peter
to blow, be windy 8.1
to live
1 Ken
a book
4 Maria
Vocabulary
165
a bookstore
4 Maria
a book shelf
3 Anna
a bun
4 Ken
a table
3 Ken
table tennis
7.2
/1buʈ/
away, off, over
8.2
borte
/2buʈe/
away, off, over
8.1
bra
/1brɑː/
fine, good, well
1 Maria
burnt (to burn)
5 Peter
to burn
5 Peter
a letter
4 Peter
a brother
3 Maria
en
bokhandel
/2buːkˌhɑndel/
ei
bokhylle
/2buːkˌhyle/
en
bolle
/2bole/
et
bord
/1buːr/
en
bordtennis
/2buːˌʈenis/
bort
å
brant (å brenne) /1brɑnt/
brenne
/2brene/
et
brev
/1breːv/
en
bror
/1bruːr/
en
brosjyre
/bro1ʃyːre/
å
bruke
/2brʉːke/
et
brukernavn
/2brʉːkeˌɳɑvn/
brun
/1brʉːn/
en
brus
/1brʉːs/
et
brød
/1brøː/
ei
brødhylle
/2brøːdˌhyle/
bokhandelen,
bokhandler,
bokhandlene
bokhylla,
bokhyller,
bokhyllene
bollen,
boller,
bollene
bordet,
bord,
bordene
bordtennisen
bra,
bra
brenner,
brant,
har brent
brevet,
brev,
brevene
broren,
brødre,
brødrene
brosjyren,
brosjyrer,
brosjyrene
bruker,
brukte,
har brukt
brukernavnet,
brukernavn,
brukernavnene
brunt,
brune
brusen,
brus,
brusene
brødet,
brød,
brødene
brødhylla,
brødhyller,
brødhyllene
a folder, brochure 5 Anna
to use
2 Maria
a username
9.2
brown
3 Anna
a (bottle of) soda 1 Peter
pop
a loaf of bread
3 Peter
a bread rack
4 Ken
166
ei
brødskive
/2brøːʃiːve/
/2bʉːɖe/
en
burde (cf. å
burde)
bursdag
/2bʉʃˌdɑːg/
en
buss
/1bʉs/
en
bussjåfør
/2bʉsːʃoˌføːr/
ei
bussrute
/2bʉsˌrʉːte/
en
busstur
/2bʉsˌtʉːr/
en
butikk
/bʉ1tik/
en
by
/1byː/
et
bygde (å bygge) /2byɡde/
bygg
/1byɡ/
å
bygge
/2byɡe/
en
bygning
/2byɡniŋ/
å
bytte
/2byte/
en
bytur
/1byːˌtʉːr/
bærbar
/2bæːrˌbɑːr/
en
bærbar PC
å
bære
/2bæːrˌbɑːr 2peːse/
/2bæːre/
bøker (ei bok)
/1bøːker/
brødskiva,
brødskiver,
brødskivene
bursdagen,
bursdager,
bursdagene
bussen,
busser,
bussene
bussjåføren,
bussjåfører,
bussjåførene
bussruta,
bussruter,
bussrutene
bussturen,
bussturer,
bussturene
butikken,
butikker,
butikkene
byen,
byer,
byene
bygget,
bygg,
byggene
bygger,
bygde,
har bygd
bygningen,
bygninger,
bygningene
bytter,
byttet,
har byttet
byturen,
byturer,
byturene
bærbart,
bærbare
bærer,
bar,
har båret
a slice of bread
3 Peter
should
10.2
a birthday
9.1
a bus
2 Anna
a bus driver
2 Anna
a bus route
2 Maria
a bus trip
2 Anna
a shop
4 Anna
a city
1 Maria
built (to build)
5 Peter
a building
6 Ken
to build
5 Peter
a building
3 Ken
to change,
exchange
2 Maria
a trip to town
5 Ken
portable
9.2
a laptop
9.2
to carry
3 Anna
books
6 Ken
Vocabulary
167
både - og
et
bål
/2boːde oːɡ/
/1boːl/
en
båt
/1boːt/
ca
/1cirkɑ/
en
campus
/1kɑmpʉs/
en
CD
/2seːde/
en
colaboks
/2kuːlɑˌboks/
en
cricket
/1kriket/
da
/1dɑː/
en
dag
/1dɑːɡ/
en
dagsbillett
/2dɑːɡbiˌlet/
ei
dame
/2dɑːme/
å
danse
/2dɑnse/
ei
datter
/1dɑter/
en
de
deg
del
/1diː/
/1dæi/
/1deːl/
bålet,
bål,
bålene
båten,
båter,
båtene
both - and
7.1
a fire
8.1
a boat
1 Maria
ca
5 Peter
a campus
6 Ken
a CD
5 Ken
a can of Coke
9.2
cricket
7.2
then
3 Peter
a day
1 Maria
a single-day
ticket
6 Maria
a lady
1 Ken
to dance
6 Maria
a daughter
7.1
they
you (singular)
a part
1 Peter
1 Maria
9.1
C
campusen,
campuser,
campusene
CDen,
CDer,
CDene
colaboksen,
colabokser,
colaboksene
cricketen
D
dagen,
dager,
dagene
dagsbilletten,
dagsbilletter,
dagsbillettene
dama,
damer,
damene
danser,
danset,
har danset
dattera,
døtre,
døtrene
delen,
deler,
delene
168
å
dele
/2deːle/
å
dele ut
/2deːle ˌʉːt/
dem
den
denne
/1dem/
/1den/
/2dene/
der
der borte
/1dæːr/
en
dere
deres
/dær 2buʈe/
/2deːre/
/2deːres/
derfor
desember
dessert
/1dærfor/
/de1sember/
/de1sæːr/
dessuten
/1desˌʉːtn̩/
/des1være/
/1deː/
dessverre
det
det går bra!
dette
di (cf. din)
/de ɡår 1brɑː/
/2dete/
/1diː/
din
/1din/
å
diskutere
/diskʉ1teːre/
/2dise/
/1diːt/
/1dit/
et
disse
dit
ditt (cf. din)
dokument
å
dra
/1drɑː/
/dukʉ1ment/
drakk (å drikke) 1/drɑk/
deler,
delte,
har delt
deler ut,
delte ut,
har delt ut
dette,
disse
desserten,
desserter,
dessertene
to share
3 Anna
to distribute,
award, deal
(cards)
them
it
this
10.1
2 Peter
1 Maria
4 Ken
there
over there
1 Peter
1 Peter
you (plural)
your (plural),
yours, their, theirs
therefore
December
a dessert
1 Peter
7.1
4 Peter
10.1
10.2
moreover, besides 4 Anna
di,
ditt,
dine
di,
ditt,
dine
diskuterer,
diskuterte,
har diskutert
dine
dokumentet,
dokumenter,
dokumentene
drar,
dro,
har dratt
unfortunately
it, that, the
I'm fine!
3 Ken
1 Maria
1 Maria
this
your, yours
(singular)
4 Ken
7.2
your, yours
(singular)
7.1
to discuss
7.2
these
there, yonder
your, yours
a document
4 Ken
4 Peter
9.2
9.1
to leave
2 Ken
drank
5 Ken
Vocabulary
169
å
drikke
/2drike/
en
drikke
/2drike/
å
drive med noe
/2driːve me 1nuːe/
en
dro (å dra)
dronning
/1druː/
/2droniŋ/
du
/1dʉː/
en
dusj
/1dʉʃ/
å
dusje
/2dʉʃe/
ei
dyne
/2dyːne/
dyp
/1dyːp/
dyr
/1dyːr/
å
dø
/1døː/
ei
døde (å dø)
dør
/2døːde/
/1døːr/
dårlig
/2dåːɭi/
e-post
/1eːˌpost/
Edvard
egentlig
drikker,
drakk,
har drukket
to drink
2 Peter
drink, also "to
drink" (v.)
to do something
8.1
7.2
left (to leave)
a queen
5 Anna
10.1
you
1 Ken
a shower
3 Peter
to take a shower
6 Ken
a quilt
4 Maria
deep
9.2
expensive
4 Ken
to die
5 Peter
died
a door
5 Peter
3 Anna
bad, unwell, ill
8.1
an e-mail
6 Ken
/1edvɑʈ/
Edvard
10.1
/2eːɡentli/
/1æi/
/ekspedi1tøːr/
really
9.1
a, an, one
a shop assistent
1 Ken
1 Peter
driver med,
drev med,
har drevet med
dronningen,
dronninger,
dronningene
dusjen,
dusjer,
dusjene
dusjer,
dusjet,
har dusjet
dyna,
dyner,
dynene
dypt,
dype
dyrt,
dyre
dør,
døde,
har dødd
døra,
dører,
dørene
dårlig,
dårlige
E
en
en
ei
ekspeditør
e-posten,
e-poster,
e-postene
ekspeditøren,
ekspeditører,
ekspeditørene
170
en
ekstra
/1ekstrɑ/
eldste (cf.
gammel)
elektrisitet
elendig
/2elste/
eller
en
én
en gang til
/elektrisi1teːt/
/e1lendi/
ekstra,
ekstra
elektrisiteten
elendig,
elendige
/1eler/
/1eːn/
/1eːn/
/1eːn 1ɡɑŋ 1til/
en
ende
/2ene/
/2endeli/
/2eːne/
et
endelig
ene (cf. en)
enebarn
engelsk
enkel
/1eŋelsk/
/1eŋkel/
enn
ennå
ensom
/1en/
/2eno/
/2eːnsom/
et
eple
/2eple/
et
er (å være)
essay
/1æːr/
/1esæi/
/1et/
en
et
etasje
/1et/
/1eter/
en
ett
etter
ettermiddag
et
etternavn
/2eteˌɳɑvn/
etterpå
/1eterpo/
/2eːneˌbɑːɳ/
/e1tɑːʃe/
/2etermiˌdɑːɡ/
enden,
ender,
endene
enebarnet,
enebarn,
enebarna
enkelt,
enkle
ensomt,
ensomme
eplet,
epler,
eplene
essayet,
essay,
essayene
etasjen,
etasjer,
etasjene
ettermiddagen,
ettermiddager,
ettermiddagene
etternavnet,
etternavn,
etternavnene
extra, additional
9.1
oldest, eldest
10.1
electricity
miserable
8.1
8.2
or
a, an, one
one
once more, one
more time
an end
6 Maria
1 Peter
9.1
9.2
10.1
finally
one
an only child
2 Maria
10.1
7.1
English
simple, easy
1 Anna
8.1
than
yet, still
lonely
8.1
3 Ken
8.2
an apple
4 Ken
am, are, is
an essay
1 Ken
7.1
a, an
a storey, floor
1 Peter
3 Ken
one
after
an afternoon
2 Peter
5 Ken
2 Peter
a surname
3 Ken
afterwards
2 Peter
Vocabulary
171
Eva
/1eːvɑ/
EØS-land
/1eː 1øː 1esˌlɑn/
faktisk
/1fɑktisk/
familie
/fɑ1miːlie/
fantastisk
/fɑn1tɑstisk/
en
far
/1fɑːr/
en
farfar
/1fɑrfɑr/
en
farge
/2fɑrɡe/
ei
farmor
/1fɑrmur/
en
fastlege
/2fɑstˌleːɡe/
fattig
/2fɑti/
feber
febernedsettende
feire
/1feːber/
fem
ferdig
/1fem/
/2fæːɖi/
ferdig,
ferdige
en
fest
/1fest/
en
festival
/festi1vɑːl/
en
festning
/2festniŋ/
å
fikse
/2fikse/
fin
/1fiːn/
festen,
fester,
festene
festivalen,
festivaler,
festivalene
festningen,
festninger,
festningene
fikser,
fikset,
har fikset
fint,
fine
et
EØS-landet,
EØS-land,
EØS-landene
Eve, Eva
9.1
an EEA country
4 Peter
actually
4 Maria
a family
1 Ken
fantastic
10.1
a father
3 Anna
a (paternal)
grandfather
a colour
7.1
F
en
en
å
familien,
familier,
familiene
fantastisk,
fantastiske
faren,
fedre,
fedrene
farfaren
fargen,
farger,
fargene
farmora
fastlegen,
fastleger,
fastlegene
fattig,
fattige
feberen
/1feːbeɳeːdˌsetn̩e/
/2fæire/
feirer,
feiret,
har feiret
5 Maria
a (paternal)
grandmother
a family doctor
7.1
8.2
poor
5 Maria
a fever
febrifugal,
antipyretic
to celebrate
8.2
8.2
five
finished, ready,
also slang;
exhausted
a party, fiest
6 Ken
9.1
a festival
6 Maria
a fortress
10.1
to fix, mend,
organise
9.2
fine
3 Maria
10.2
8.2
172
å
finere
finne
/1fiːnere/
/2fine/
å
finne fram
et
fire
fiskemarked
/2fine ˌfrɑm/
/2fiːre/
/1fjuːr/
et
fjor (cf. i fjor)
flagg
flest
(cf. mange)
flink
/1flest/
/1fliŋk/
flott
/1flot/
et
fly
/1flyː/
en
flybillett
/2flyːbiˌlet/
en
flybuss
/2flyːˌbʉs/
å
flytte
/2flyte/
for
for dyr
/1for/
for mye
for - siden
for å
foran
forbi
fordi
en
forelder
en
foreldre
(en forelder)
foreleser
/2fiskeˌmɑrked/
/1flɑɡ/
/fo 1ɖyːr/
finner,
fant,
har funnet
fiskemarkedet,
fiskemarkeder,
fiskemarkedene
flagget,
flagg,
flaggene
flinkt,
flinke
flott,
flotte
flyet,
fly,
flyene
flybilletten,
flybilletter,
flybillettene
flybussen,
flybusser,
flybussene
flytter, flyttet,
har flyttet
for dyrt,
for dyre
/for 1myːe/
/for 2siːdn/
/for o/
/1forɑn/
/for1biː/
/fo1ɖiː/
/for1elder/
forelderen,
foreldre,
foreldrene
/for1eldre/
/2foːreˌleːser/
foreleseren,
forelesere,
foreleserne
nicer, finer
to find
8.1
2 Maria
to find one's way
5 Ken
four
a fish market
4 Maria
5 Anna
last year
a flag
6 Peter
10.2
most
10.2
good, clever
1 Anna
great, good
2 Anna
a plane
1 Anna
an airline ticket
9.2
an airport express 2 Anna
coach
to move
8.2
for, because
too expensive
2 Anna
4 Maria
too much
ago
(in order) to
in front of
8.2
7.1
4 Maria
5 Anna
past, by
because
2 Peter
6 Peter
a parent
7.1
parents
7.1
a lecturer
6 Anna
Vocabulary
en
173
forelesning
/2foːreˌlesniŋ/
forhånd
/2forˌhon/
(cf. på forhånd)
fornøyd
/fo1ɳøyd/
forelesningen,
forelesninger,
forelesningene
fornøyd,
fornøyde
a lecture
6 Anna
beforehand
9.1
satisfied, pleased
4 Anna
by the way
previous
4 Ken
5 Anna
different, various
5 Maria
to understand
3 Ken
forresten
forrige
/fo1restn̩/
/1forie/
forskjellig
/fo1ʃeli/
forstå
/fo1ʃʈoː/
fort
/1fuʈ/
fast
7.1
/fo1ʈɑːlte/
told
6 Peter
å
fortalte
(å fortelle)
fortelle
to tell
4 Peter
en
fotball
/2futˌbɑl/
a football
6 Maria
en
fotoautomat
/1fuːtuøʉtoˌmɑːt/
a photo machine
4 Peter
fra
/1frɑː/
from
1 Ken
fram
/1frɑm/
ahead, on
2 Peter
fredag
Friday
10.1
fredspris
/1freːˌdɑːɡ/
/1freːdsˌpriːs/
a peace prize
10.1
fri
/1friː/
free
10.1
frimerke
/1friːˌmærke/
a stamp
4 Ken
frisk
/1frisk/
fritid
/2friːˌtiːd/
well, healthy,
sound
a spare time,
leisure
8.2
ei
fredsprisen,
fredspriser,
fredsprisene
fritt,
frie
frimerket,
frimerker,
frimerkene
friskt,
friske
fritida
en
fritidsaktivitet
/2friːtidsɑktiviˌteːt/
a leisure activity
7.2
en
frokost
/1fruːkost/
fritidsaktiviteten,
fritidsaktiviteter,
fritidsaktivitetene
frokosten,
frokoster,
frokostene
a breakfast
3 Peter
å
en
et
/fo1ʈele/
forrige,
forrige
forskjellig,
forskjellige
forstår,
forsto,
har forstått
forteller,
fortalte,
har fortalt
fotballen,
fotballer,
fotballene
fotoautomaten,
fotoautomater,
fotoautomatene
7.2
174
en
fruktdisk
/2frʉktˌdisk/
å
fryse
/2fryːse/
å
fylle ut
/2fyle 1ʉːt/
å
fyre
/2fyːre/
fæl
/1fæːl/
en
fødselsdato
/1fødselsˌdɑːto/
å
føle
/2føːle/
før
først
/1føːr/
første
fruktdisken,
fruktdisker,
fruktdiskene
fryser,
frøs,
har frosset
fyller ut,
fylte ut,
har fylt ut
fyrer,
fyrte,
har fyrt
fælt,
fæle
fødselsdatoen,
fødselsdatoer,
fødselsdatoene
føler,
følte,
har følt
/1føʃʈ/
a fruit counter
4 Ken
to be cold, freeze
8.1
to fill in
3 Ken
to kindle a fire,
keep a fire going
8.1
awful
3 Anna
a date of birth
3 Ken
to feel
8.2
before
first
6 Ken
2 Peter
first
3 Ken
to get, receive
2 Maria
å
få
/2føʃʈe/
/1foː/
har
få
fått (å få)
/1foː/
/1fot/
few
has got
5 Maria
6 Anna
ga (å gi)
/1ɡɑː/
gave, offered
7.1
får,
fikk,
har fått
G
Gamle Bybro
en
/2ɡɑmle 1byːbru/
gammel
/2ɡɑmel/
gang
/1ɡɑŋ/
ganske
/2ɡɑnske/
ei
gardin
/ɡɑ1ɖiːn/
ei
gate
/2ɡɑːte/
en
gave
/2ɡɑːve/
Old Town Bridge 5 Anna
gammelt,
gamle
gangen,
ganger,
gangene
gardina,
gardiner,
gardinene
gata,
gater,
gatene
gaven,
gaver,
gavene
old
1 Ken
a time
5 Peter
quite
4 Anna
a curtain
3 Anna
a street
5 Anna
a gift, present
10.2
Vocabulary
175
et
gebyr
/ɡe1byːr/
en
genser
/1ɡenser/
Ghana
å
gi
/1ɡɑːnɑ/
/1jiː/
å
gift
gifte seg
/1jift/
/2jifte sæi/
/1jik/
/1jiːr/
en
gikk (å gå)
gir (å gi)
gitar
å
gjelde
/2jele/
gjennom
gjerne
/2jenom/
har
gjort (å gjøre)
å
gjør (å gjøre)
gjøre
/1juʈ/
/1jøːr/
/2jøːre/
/ɡi1tɑːr/
/1ɡlɑː/
å
glede seg
/2ɡleːde sæi/
å
glemme
/2ɡleme/
et
glitter
/1ɡliter/
en
gir,
ga,
har gitt
gifter seg,
giftet seg,
har giftet seg
gitaren,
gitarer,
gitarene
gjelder,
gjaldt,
har gjeldt
gjør,
gjorde,
har gjort
glad,
glade
gleder seg,
gledet seg,
har gledet seg
glemmer,
glemte,
har glemt
glitteret
/1ɡuː/
god tur!
/1ɡuː 1tʉːr/
grammatikk
/ɡrɑmɑ1tik/
gratis
/1ɡrɑːtis/
a fee, charge
4 Peter
a sweater
4 Anna
Ghana
9.1
to give
7.1
married
to get married, to
marry
1 Ken
7.1
walked, went
gives, offers
a guitar
5 Ken
8.1
3 Maria
to be valid, to
concern
9.2
through
3 Anna
rather, would like 2 Anna
/2jæːɳe/
glad
god
gebyret,
gebyrer,
gebyrene
genseren,
gensere,
genserne
grammatikken,
grammatikker,
grammatikkene
gratis,
gratis
has done
6 Anna
does
to do
7.2
1 Anna
happy, glad
5 Maria
to look forward to 3 Peter
to forget
5 Maria
tinsel
10.2
good
1 Maria
have a nice trip!
1 Peter
a grammar
7.1
free (of charge),
gratis
9.2
176
en
grav
/1ɡrɑːv/
/2ɡræide/
å
greide
(å greie)
greie
greit
/2ɡræie/
greier,
greide,
har greid
/1ɡræit/
å
grille
/2ɡrile/
ei
gruppe
/2ɡrʉpe/
en
gryterett
/2ɡryːteˌret/
grønn
/1ɡrøn/
grøt
/1ɡrøːt/
en
graven,
graver,
gravene
grå
/1ɡroː/
en
gudstjeneste
/1ɡʉtsˌtjeːneste/
en
guide
/1ɡɑid/
et
gulv
/1ɡʉlv/
en
gutt
/1ɡʉt/
gøy
/1ɡøy/
å
gå
/1ɡoː/
å
gå på tur
/ɡo po 1tʉːr/
ei
gågate
/2ɡoːˌɡɑːte/
har
gått (å gå)
/1ɡot/
griller,
grillet,
har grillet
gruppa,
grupper,
gruppene
gryteretten,
gryteretter,
gryterettene
grønt,
grønne
grøten,
grått,
gråe
gudstjenesten,
gudstjenester,
gudstjenestene
guiden,
guider,
guidene
gulvet,
gulv,
gulvene
gutten,
gutter,
guttene
går,
gikk,
har gått
gågata,
gågater,
gågatene
a grave
5 Peter
managed (to
manage)
to manage
5 Anna
5 Anna
all right
3 Ken
to grill
8.1
a group
7.1
a casserole
8.1
green
4 Anna
a porridge
10.2
grey
4 Anna
a church service
10.2
a guide
5 Peter
a floor
8.2
a boy
6 Anna
fun
7.2
to walk, go
2 Anna
to go for a hike
10.1
a pedestrian area
5 Anna
has gone
6 Peter
Vocabulary
177
H
å
ha
/1hɑː/
ha det bra!
to have
1 Ken
/hɑ de 1brɑː/
goodbye!
1 Maria
ha det!
/1hɑː de/
bye!
1 Maria
å
ha lyst på
/hɑ 1lyst po/
to want
3 Peter
å
ha lyst til å …
/hɑ 1lyst til o/
want to, would
like to
4 Maria
hadde (å ha)
/2hɑde/
had
5 Anna
hallo
/hɑ1luː/
hello
1 Maria
en
hals
/1hɑls/
a throat, neck
8.2
en
halstablett
/2hɑlstɑˌblet/
a lozenge, throat
pastille
8.2
halv
/1hɑlv/
half
2 Maria
ham
/1hɑm/
him
2 Anna
han
/1hɑn/
he, him
1 Ken
å
handle
/2hɑndle/
to shop
4 Ken
en
handlekurv
/2hɑndleˌkʉrv/
ei
handlevogn
/2hɑndleˌvoŋn/
hans
/1hɑns/
/1hæi/
/1heːl/
hei
hel
ei
heldigvis
hele (cf. hel)
helg
en
heller
helseforsikring
/2heldiˌviːs/
/2heːle/
/1helɡ/
har,
hadde,
har hatt
har lyst på,
hadde lyst på,
har hatt lyst på
har lyst til,
hadde lyst til,
har hatt lyst til
halsen,
halser,
halsene
halstabletten,
halstabletter,
halstablettene
handler,
handlet,
har handlet
handlekurven,
handlekurver,
handlekurvene
handlevogna,
handlevogner,
handlevognene
helt,
hele
whole
helga,
helger,
helgene
/1heler/
/2helsefoˌʃikriŋ/
helseforsikringen,
helseforsikringer,
helseforsikringene
a shopping basket 4 Maria
a shopping cart
4 Ken
his
7.1
hi
whole, entire
2 Anna
5 Maria
fortunately
4 Ken
9.2
8.1
a weekend
rather
7.2
a health insurance 4 Peter
178
et
helårskort
/2heːlˌoːʃˌkoʈ/
hemmelig
/2hemeli/
å
henne
hennes
Henrik
hente
/2hene/
/2henes/
/1henrik/
/2hente/
å
her
hete
/1hæːr/
/2heːte/
å
hilse
/2hilse/
hilsen Maria
/hilsn̩ mɑ1riːɑ/
historie
/hi1stuːrie/
hit
hjalp (å hjelpe)
/1hiːt/
en
en
å
hjelp
hjelpe
/1jɑlp/
/1jelp/
/2jelpe/
et
hjem
/1jem/
et
hjemland
/1jemˌlɑn/
en
hjemme
hobby
/2jeme/
/1hoby/
å
holde
/2hole/
et
hotell
/hu1tel/
helårskortet,
helårskort,
helårskortene
hemmelig,
hemmelige
henter,
hentet,
har hentet
heter,
het,
har hett
hilser,
hilste,
har hilst
historien,
historier,
historiene
hjelpen
hjelper,
hjalp,
har hjulpet
hjemmet,
hjem,
hjemmene
hjemlandet,
hjemland,
hjemlandene
hobbyen,
hobbyer,
hobbyene
holder,
holdt,
har holdt
hotellet,
hoteller,
hotellene
a year round
ticket
6 Maria
secret
5 Maria
her
her, hers
Henrik, (Henry)
to fetch, pick up
3 Anna
7.1
10.1
3 Ken
here
to be called
1 Maria
1 Ken
to greet
1 Maria
love from Maria,
regards Maria
a history, story
5 Maria
5 Anna
here
helped
8.2
5 Anna
a help
to help
2 Anna
2 Anna
a home
4 Ken
a native country
7.2
at home
a hobby, pastime
3 Anna
7.2
to hold, keep
5 Maria
a hotel
8.1
Vocabulary
179
et
hotellrom
/hu2telˌrum/
ei
hovedgate
/2huːvedˌɡɑːte/
et
hovedpunkt
/2huːvedˌpuŋt/
en
hovedstad
/2huːvedˌstɑːd/
huff
/1hʉf/
humør
/hʉ1møːr/
hun
/1hʉn/
et
hus
/1hʉːs/
å
huske
/2hʉske/
å
huske på
/2hʉske po/
hva
/1vɑː/
/1væːr/
et
hver
hverandre
hvilken
hvilket
hvis
hvit
en
/vær1ɑndre/
/2vilken/
/1vilket/
/1vis/
/1viːt/
hotellrommet,
hotelrom,
hotellrommene
hovedgata,
hovedgater,
hovedgatene
hovedpunktet,
hovedpunkt,
hovedpunktene
hovedstaden,
hovedsteder,
hovedstedene
humøret
huset,
hus,
husene
husker,
husket,
har husket
husker på,
husket på,
har husket på
hvert
hvitt,
hvite
a hotel room
9.2
a main street
10.1
a main point
9.1
a capital
10.1
exclamation: Oh! 8.1
Ugh!
a mood
4 Maria
she
1 Ken
a house, building
6 Maria
to remember
6 Anna
to remember
9.2
what
1 Ken
every, each
each other
7.2
5 Maria
which, what
which
if
white
2 Maria
4 Ken
7.2
10.2
where
how far
1 Ken
1 Peter
hvor
hvor langt
/1vur/
hvor lenge
/vu2ɭeŋe/
how long
6 Peter
hvordan
how
1 Maria
hybel
/1vuɖɑn/
/1hyːbel/
3 Ken
hyggelig
/2hyɡeli/
a bed-sitter,
lodgings,
room
nice, pleasant
/vu1ɭɑŋt/
hyggelig å hilse /2hyɡeli o 2hilse po
på deg!
dæi/
hyggeligere
/2hyɡeliere/
hybelen,
hybler,
hyblene
1 Maria
nice to meet you! 1 Maria
nicer, kinder
8.1
180
ei
hytte
/2hyte/
en
hyttetur
/2hyteˌtʉːr/
å
høre
/2høːre/
hørte (å høre)
en
høst
/2høːʈe/
/1høst/
en
høstferie
/1høstˌfeːrie/
høy
/1høy/
høyre
høyt (cf. høy)
håpe
/2høyre/
/1høyt/
/2hoːpe/
i
i alle fall
/1iː/
i dag
/i 1dɑːɡ/
/i 1fjuːr/
å
hytta,
hytter,
hyttene
hytteturen,
hytteturer,
hytteturene
hører,
hørte,
har hørt
høsten,
høster,
høstene
høstferien,
høstferier,
høstferiene
høyt,
høye
håper,
håpet,
har håpet
a cabin
8.1
a trip to a cottage 8.1
to hear
6 Peter
heard
6 Peter
an autumn
8.1
an autumn
vacation
10.1
loud, high, tall
3 Anna
right
loud, high, tall
to hope
2 Peter
9.2
6 Peter
in, at, on
at any rate
1 Ken
8.1
today
4 Anna
last year
in the old days
6 Peter
10.2
yesterday
5 Maria
yesterday
evening, last
night
tomorrow
9.2
6 Anna
near, close to
5 Maria
instead
sometimes
4 Ken
7.2
Ibsen
an ID card
10.1
6 Ken
a sports centre
6 Maria
I
i fjor
i gamle dager
i går
/i 2ɑle fɑl/
/i 2ɡɑmle 1dɑːɡer/
/i 1ɡoːr/
i går kveld
/i 1ɡoːr 1kvel/
i morgen
/i 2moːoɳ/
i nærheten av
/i 2næːrˌheːtn̩ ɑv/
/i 1steːde/
i stedet
iblant
et
Ibsen
ID-kort
et
idrettssenter
/i1blɑnt/
/1ipsn̩/
/2iːˌdeː̩koʈ/
/2iːdretsˌsenter/
ID-kortet,
ID-kort,
ID-kortene
idrettssenteret,
idrettssenter,
idrettssentrene
Vocabulary
181
/i1jen/
/2ike/
/ike 1sɑnt/
again
not
right?
5 Peter
1 Anna
6 Peter
India
/1indiɑ/
India
9.1
en
influensa
/inflʉ1ensɑ/
influensaen,
an influenza, flu
8.2
en
ingeniør
/inʃe1njøːr/
ingeniøren,
ingeniører,
ingeniørene
an engineer
7.1
/1in/
/2ine/
en
inn
inne
inngang
in, inside, into
in, inside
an entrance
2 Anna
3 Peter
6 Ken
/2ini/
et
inni
innlegg
inside, in
a presentation,
address
8.1
9.2
å
insistere
/insi1steːre/
to insist
10.2
et
institutt
/insti1tʉt/
a department
6 Ken
en
instituttleder
/insti1tʉtˌleːder/
a head of
department
9.1
et
instrument
/instrʉ1ment/
an instrument
3 Maria
interessant
/intre1sɑŋ/
interesting
4 Maria
interiørbutikk
/interi1øːrbʉˌtik/
interior design
shop
4 Maria
Internett
/1inteˌɳet/
Internet
9.2
internettilgang
/1inteɳeˌtilɡɑŋ/
internettilgangen
Internet access
9.2
ei
inventarliste
/inven1tɑːˌɭiste/
a list of furniture, 3 Ken
inventory
å
invitere
/invi1teːre/
at
IT-firma
/2iːˌteːˌfirmɑ/
inventarlista,
inventarlister,
inventarlistene
inviterer,
inviterte,
har invitert
IT-firmaet,
IT-firmaer,
IT-firmaene
Italia
/i1tɑːliɑ/
italiener
/itɑli1eːner/
en
en
igjen
ikke
ikke sant?
/2iŋˌɡɑŋ/
/2inˌleɡ/
inngangen,
innganger,
inngangene
"inne i"
innlegget,
innlegg,
innleggene
insisterer,
insisterte,
har insistert
instituttet,
institutter,
instituttene
instituttlederen,
instituttledere,
instituttlederne
instrumentet,
instrumenter,
instrumentene
interiørbutikken,
interiørbutikker,
interiørbutikkene
italieneren,
italienere,
italienerne
to invite
4 Peter
an IT-firm
7.1
Italy
1 Anna
Italian
3 Peter
182
italiensk
/itɑli1eːnsk/
Italian
1 Anna
ja
/1jɑː/
yes
1 Ken
ja da
/1jɑːdɑ/
9.2
ja visst
/jɑ 1vist/
"Sure", "Not to
worry"
surely, certainly
ei
jakke
/2jɑke/
a jacket
4 Anna
ei
jeg
jente
/1jæi/
/2jente/
I
a girl
1 Ken
1 Ken
a railway station
4 Peter
yes
to work
9.1
1 Anna
a Christmas
10.2
a Christmas Eve
10.2
J
en
å
ei
en
et
en
ei
en
en
en
en
jakka,
jakker,
jakkene
jenta,
jenter,
jentene
jernbanestasjon /2jæːɳˌbɑːnestɑˌʃuː jernbanestasjonen,
jernbanestasjoner,
n/
jernbanestasjonene
jo
/1juː/
jobbe
/2jobe/
jobber,
jobbet,
har jobbet
jul
jula, juler,
/1jʉːl/
julene
julaftenen,
julaften
/2jʉlˌɑftn̩/
julaftener,
julaftenene
2
julebord
julebordet,
/ jʉːleˌbuːr/
julebord,
julebordene
julegave
julegaven,
/2jʉːleˌɡɑːve/
julegaver,
julegavene
2
julekula,
julekule
/ jʉːleˌkʉːle/
julekuler,
julekulene
julekveld
julekvelden,
/2jʉːleˌkvel/
julekvelder,
julekveldene
2
julemiddag
julemiddagen,
/ jʉːleˌmidɑɡ/
julemiddager,
julemiddagene
julestemning
julestemningen,
/2jʉːleˌstemniŋ/
julestemninger,
julestemningene
2
juletradisjon
juletradisjonen,
/ jʉːleˌtrɑdiˌʃuːn/
juletradisjoner,
juletradisjonene
4 Peter
a Christmas
10.2
dinner, Christmas
party
a Christmas gift
10.2
a Christmas ball
10.2
a Christmas Eve
10.2
a Christmas
dinner
10.2
a Christmas spirit 10.2
a Christmas
tradition
10.2
Vocabulary
183
juletreet,
juletrær,
juletrærne
jusen,
juser,
jusene
a Christmas tree
10.2
a juice
3 Peter
a café
2 Peter
/2kɑfe/
kaféen,
kaféer,
kaféene
kaffen
a coffee
2 Peter
kakao
/kɑ1kɑːu/
kakaoen
cocoa
8.1
ei
kake
/2kɑːke/
a cake
4 Maria
et
kakestykke
/2kɑːkeˌstyke/
a piece of cake
4 Maria
kald
/1kɑl/
kaka,
kaker,
kakene
kakestykket,
kakestykker,
kakestykkene
kaldt,
kalde
cold
4 Anna
kaldere
/1kɑlere/
colder
8.1
kaldt
(cf. kald)
/1kɑlt/
cold
8.1
kan (å kunne)
/1kɑn/
can, be able to
2 Ken
kanskje
/2kɑnʃe/
perhaps, maybe
1 Maria
kantine
/kɑn2tiːne/
a canteen
9.1
Karl Johans
gate
/1kɑːɭ ju1hɑns
Karl Johan's
street (in Oslo)
10.1
et
juletre
/2jʉːleˌtreː/
en
jus
/1juːs/
en
kafé
/kɑ1feː/
en
kaffe
K
ei
1
kald,
kaldt,
kalde
kantina,
kantiner,
kantinene
ɡɑːte/
et
kart
/ kɑʈ/
kartet, kart,
kartene
a map
1 Peter
en
kasse
/2kɑse/
a cash register
4 Ken
å
kaste opp
/2kɑste op/
to throw up,
vomit
8.2
en
katedral
/kɑte1drɑːl/
kassen,
kasser,
kassene
kaster opp,
kastet opp,
har kastet opp
katedralen,
katedraler,
katedralene
a cathedral
5 Peter
1
184
en
kilometer
/1çiloˌmeːter/
Kina
en
kino
/1çiːnɑ/
/1çiːnu/
ei
kirke
/2çirke/
en
kjeks
/1çeks/
kjemisk
/1çeːmisk/
kjempebra
/2çempeˌbrɑː/
kjempeflink
/2çempeˌfliŋk/
kjempegod
/2çempeˌɡuː/
kjempemorsom /2çempeˌmuʃom/
kjempesulten
/2çempeˌsʉltn̩/
kjempesøt
/2çempeˌsøːt/
å
kjenne
/2çene/
å
kjenne igjen
kjent
/2çene iˌjen/
/1çent/
kjær
/1çæːr/
et
kjøkken
/1çøken/
en
kjøkkenbenk
/2çøkenbeŋk/
en
kjøledisk
/2çøːleˌdisk/
et
kjøleskap
/2çøːleˌskɑp/
å
kjøpe
/2çøːpe/
kilometeren,
kilometer,
kilometerne
kinoen,
kinoer,
kinoene
kirka,
kirker,
kirkene
kjeksen,
kjekser,
kjeksene
kjemisk,
kjemiske
kjempebra,
kjempebra
kjempeflinkt,
kjempeflinke
kjempegodt,
kjempegode
kjempemorsomt,
kjempemorsomme
kjempesultent,
kjempesultne
kjempesøtt,
kjempesøte
kjenner,
kjente,
har kjent
kjent,
kjente
kjært,
kjære
kjøkkenet,
kjøkken,
kjøkkenene
kjøkkenbenken,
kjøkkenbenker,
kjøkkenbenkene
kjøledisken,
kjøledisker,
kjølediskene
kjøleskapet,
kjøleskap,
kjøleskapene
kjøper, kjøpte,
har kjøpt
a kilometre
1 Peter
China
7.1
a cinema
7.2
a church
5 Peter
a cracker, cookie
8.1
chemical
9.1
awesome
4 Maria
very good, clever 3 Maria
very good
5 Maria
hilarious
7.2
very hungry
3 Peter
very cute, very
sweet
to feel, know
7.1
to recognize
well-known,
famous
dear
10.2
10.1
a kitchen
3 Anna
a workbench
3 Maria
a refrigerating
counter
4 Ken
a refrigerator
3 Peter
to buy
2 Peter
10.2
5 Maria
Vocabulary
185
et
kjøpesenter
/2çøːpeˌsenter/
å
kjøre
/2çøːre/
en
klasse
/2klɑse/
ei
klasseliste
/2klɑseˌliste/
å
klatre
/2klɑtre/
ei
klatregruppe
/2klɑtreˌɡrʉpe/
å
kle på seg
/1kleːpo ˌsæi/
en
klem
/1klem/
en
klesbutikk
/2kleːsbʉˌtik/
klokka er…
klokke
/2klokɑ ær/
/2kloke/
klær (pl.)
/1klæːr/
en
koffert
/1kufeʈ/
å
koke
/2kuːke/
en
kollega
/ku1leːɡɑ/
å
kom (å komme) /1kom/
komme
/2kome/
ei
har
kommet
(å komme)
/2komet/
kjøpesenteret,
kjøpesentre,
kjøpesentrene
kjører,
kjørte,
har kjørt
klassen,
klasser,
klassene
klasselista,
klasselister,
klasselistene
klatrer,
klatret,
har klatret
klatregruppa,
klatregrupper,
klatregruppene
kler på seg,
kledde på seg,
har kledd på seg
klemmen,
klemmer,
klemmene
klesbutikken,
klesbutikker,
klesbutikkene
klokka er…
klokka,
klokker,
klokkene
klærne
kofferten,
kofferter,
koffertene
koker,
kokte,
har kokt
kollegaen,
kollegaer,
kollegaene
kommer,
kom,
har kommet
a shopping centre 2 Peter
to drive
2 Ken
a class
7.2
a class list
8.1
to climb
7.2
a climbing group
7.2
to dress
3 Peter
a hug
8.2
a clothing store
4 Anna
the time is…
2 Ken
a clock, watch
2 Ken
clothes
4 Anna
a suitcase
2 Anna
to boil
3 Maria
a colleague
10.2
came
to come
6 Peter
1 Ken
has come
6 Peter
186
et
kompendium
/kum1pendiʉm/
ei
kone
/2kuːne/
en
konferanse
/kunfe1rɑnse/
en
kong
konge
/1koŋ/
/2koŋe/
en
konsert
/kun1sæʈ/
en
konsulent
/kunsʉ1lent/
en
kontakt
/kun1tɑkt/
et
kontor
/kun1tuːr/
en
kontrakt
/kun1trɑkt/
en
kopp
/1kop/
en
korrektur
/kurek1tʉːr/
et
kort
/1koʈ/, /1kuʈ/
å
kose seg
/2kuːse sæi/
koselig
/2kuːseli/
å
koste
/2koste/
ei
krone
/2kruːne/
kompendiet,
kompendier,
kompendiene
kona,
koner,
konene
konferansen,
konferanser,
konferansene
kongen,
konger,
kongene
konserten,
konserter,
konsertene
konsulenten,
konsulenter,
konsulentene
kontakten,
kontakter,
kontaktene
kontoret,
kontorer,
kontorene
kontrakten,
kontrakter,
kontraktene
koppen,
kopper,
koppene
korrekturen
kortet,
kort,
kortene
koser seg,
koste seg,
har kost seg
koselig,
koselige
koster,
kostet,
har kostet
krona,
kroner,
kronene
a compendium
6 Anna
a wife
7.1
a conference
9.2
king (as title)
a king
5 Peter
5 Peter
a concert
6 Maria
an executive
officer,
consultant,
adviser
a contact
6 Ken
an office
6 Ken
a contract
3 Ken
a cup
2 Peter
a proof,
correction
a card
9.1
7.1
2 Anna
to have a good
time, snuggle up
4 Maria
cosy, nice
4 Maria
to cost
1 Peter
NOK, Norwegian 1 Peter
krone
Vocabulary
187
å
kunne
/2kʉne/
et
kurs
/1kʉːʃ/
kvalm
/1kvɑlm/
kvart
/1kvɑʈ/
/1kvel/
en
kveld
Kvikklunsj
en
kø
/1kviklønʃ/
1
/køː/
en
kølapp
/2køːˌlɑp/
ei
kåpe
/2koːpe/
lagd (å lage)
/1lɑɡd/
å
lage
/2lɑːɡe/
en
laks
/1lɑks/
å
lande
/2lɑne/
lang
/1lɑŋ/
langt
/1lɑŋt/
/2leːdi/
kan,
kunne,
har kunnet
kurset,
kurs,
kursene
kvalmt,
kvalme
kvelden,
kvelder,
kveldene
køen,
køer,
køene
kølappen,
kølapper,
kølappene
kåpa,
kåper,
kåpene
(the infinitive of)
can, be able to
2 Ken
a course
6 Peter
queasy
8.2
quarter
2 Maria
an evening, night 8.1
Kvikklunsj
8.1
a queue, line
4 Peter
a queue number
4 Ken
a coat
4 Anna
made
10.2
to make
3 Peter
a salmon
10.2
to land
2 Anna
long
6 Anna
far
1 Peter
vacant
1 Maria
a doctor, GP
8.2
a casualty clinic
8.2
telephone central
for emergency
clinic
8.2
L
ledig
en
lege
en
legevakt
en
legevaktsentral
lager,
lagde,
har lagd
laksen,
lakser,
laksene
lander,
landet,
har landet
langt,
lange
ledig,
ledige
2
legen,
/ leːɡe/
leger,
legene
2
legevakten,
/ leːɡeˌvɑkt/
legevakter,
legevaktene
2
/ leːɡevɑktsenˌtrɑːl legevaktsentralen,
legevaktsentraler,
/
legevaktsentralene
188
å
legge
/2leɡe/
å
legge seg
/2leɡe sæi/
å
legge ved
/2leɡːe ve/
ei
lekse
/2lekse/
lenge
/2leŋe/
å
lenge siden
lese
/2leŋe ˌsiːdn̩/
/2leːse/
å
ligge
/2liɡe/
å
like
/2liːke/
en
lillebror
/2lile̩bruːr/
ei
liste
/2liste/
lita (cf. liten)
liten
/2liːtɑ/
/2liːtn̩/
ei
litt
lommebok
/1lit/
/2lumeˌbuːk/
en
lunsj
/1løɳʃ/
å
lure
/2lʉːre/
en
lutefisk
et
lykke til!
lys
/2lʉːteˌfisk/
/2lyke 1til/
/1lyːs/
legger,
la,
har lagt
legger seg,
la seg,
har lagt seg
legger ved,
la ved,
har lagt ved
leksa,
lekser,
leksene
lenger,
lengst
leser,
leste,
har lest
ligger,
lå,
har ligget
liker,
likte,
har likt
lillebroren,
lista,
lister,
listene
lita (f),
lite (n),
små (pl)
lommeboka,
lommebøker,
lommebøkene
lunsjen,
lunsjer,
lunsjene
lurer,
lurte,
har lurt
lutefisken
lyset,
lys,
lysene
to lay, put
3 Anna
to go to bed, lie
down
8.2
to attach
4 Peter
a lesson,
homework
7.1
long
7.1
long ago
to read
9.2
4 Maria
to stand, lie
2 Maria
to like
4 Anna
a little/baby
brother
a list
7.1
3 Ken
little, small
7.2
small
4 Maria
a little
a wallet
1 Anna
4 Ken
a lunch
6 Anna
to wonder
10.2
lutefisk
10.2
good luck!
a candle
3 Ken
4 Maria
Vocabulary
189
lys
/1lyːs/
lysegrå
/2lyːseˌɡroː/
en
lysestake
/2lyːseˌstɑːke/
en
lyst
/1lyst/
å
lyst på (å ha
/1lyst po/
lyst på noe)
lyst til (å ha lyst /1lyst til/
til å ...)
lære
/2læːre/
en
lærer
/2læːrer/
å
løpe
/2løːpe/
en
lørdag
/1løːˌɖɑːɡ/
et
lån
/1loːn/
å
låne
/2loːne/
en
lås
/1loːs/
å
låse
/2loːse/
en
makaroni
/mɑkɑ1ruːni/
å
male
/2mɑːle/
en
maler
/2mɑːler/
en
mamma
/2mɑmɑ/
man
/1mɑn/
lyst,
lyse
lysegrått,
lysegråe
lysestaken,
lysestaker,
lysestakene
lysten,
lyster,
lystene
bright, light,
blond
light grey
6 Ken
a candlestick
4 Maria
a wish, desire,
inclination
3 Peter
wanting
something
wanting to do
something
to learn
3 Peter
6 Peter
a teacher
6 Peter
to run
8.2
a Saturday
6 Maria
a loan
6 Peter
to borrow
6 Anna
a lock
5 Maria
to lock
5 Maria
makaronien
macaroni
8.1
maler,
malte,
har malt
maleren,
malere,
malerne
mammaen,
mammaer,
mammaene
to paint
10.1
a painter
10.1
a mummy
5 Maria
one, you
10.1
lærer,
lærte,
har lært
læreren,
lærere,
lærerne
løper,
løp,
har løpt
lørdagen,
lørdager,
lørdagene
lånet,
lån,
lånene
låner, lånte,
har lånt
låsen, låser,
låsene
låser, låste,
har låst
4 Anna
4 Maria
M
190
en
mandag
/1mɑnˌdɑːɡ/
mange
/2mɑŋe/
en
mann
/1mɑn/
en
mastergradsstudent
/1mɑsterˌɡrɑːd
en
mat
en
med
medisin
/1mɑːt/
/1meː/
/medi1siːn/
meg
melk
mellom
men
menneske
/1mæi/
/1melk/
/2melom/
/1men/
/2meneske/
mens
mer
mer (cf. mye)
merkelig
/1mens/
1
/meːr/
1
/ meːr/
/2mærkeli/
mett
/1met/
mi (cf. min)
/1miː/
middag
/2miˌdɑːɡ/
midnatt
/2midˌnɑt/
/1mit i/
/1miːn/
en
et
en
midt i
min
mine
(cf. min)
stʉˌdent/
/2miːne/
mandagen,
mandager,
mandagene
mannen,
menn,
mennene
mastergradsstudenten,
mastergradsstudenter,
mastergradsstudentene
maten
medisinen,
medisiner,
medisinene
melken
mennesket,
mennesker,
menneskene
merkelig,
merkelige
mett,
mette
min, mi,
mitt,
mine
middagen,
middager,
middagene
min, mi
mitt,
mine
min, mi
mitt,
mine
a Monday
2 Ken
many
4 Maria
a man
5 Ken
a master student
9.2
food
3 Peter
with
a medicine
1 Ken
8.2
me
milk
between
but
a person, human
being
2 Ken
3 Peter
5 Peter
1 Ken
5 Maria
while
more
more
strange, odd
8.1
4 Maria
10.2
10.2
full
5 Peter
my, mine
7.1
a dinner
3 Maria
midnight
10.2
in the middle of
my, mine
10.2
7.1
my, mine
7.1
Vocabulary
191
en
minibank
/1miːniˌbɑŋk/
en
minibar
/1miːniˌbɑːr/
en
minusgrad
/1miːnʉsˌɡrɑːd/
et
minutt
/mi1nʉt/
mitt
(cf. min)
/1mit/
en
mobil
/mu1biːl/
et
mobilnummer
/mu1biːlˌnumer/
en
mobiltelefon
/mu1biːlteleˌfuːn/
moderne
/mu1dæːɳe/
ei
mor
/1muːr/
en
morfar
/1murfɑr/
en
morgen
/2moːoɳ/
ei
mormor
/1murmur/
mot
/1muːt/
muffins
/1mʉfins/
mulig
/2mʉːli/
Munch
en
minibanken,
minibanker,
minibankene
minibaren,
minibarer,
minibarene
minusgraden,
minusgrader,
minusgradene
minuttet,
minutter,
minuttene
min, mi
mitt,
mine
mobilen,
mobiler,
mobilene
mobilnummeret,
mobilnummer/
mobilnumre,
mobilnumrene
mobiltelefonen,
mobiltelefoner,
mobiltelefonene
moderne,
moderne
mora,
mødre,
mødrene
morfaren,
a cash dispenser
4 Ken
a mini-bar
9.2
one degree below 8.1
zero, minus -degrees
a minute
4 Ken
my, mine
7.2
a cell phone
5 Ken
a cell phone
number
3 Ken
a cellular phone
3 Ken
modern
3 Maria
a mother
3 Anna
a (maternal)
grandfather
7.1
a morning
1 Maria
a (maternal)
grandmother
towards, against,
also: courage
a muffin
7.1
5 Ken
possible
10.2
/1mʉŋk/
Munch
10.1
Munch-museet
/1mʉŋkmʉˌseːe/
10.1
muntlig
/2mʉntli/
the Munch
Museum
verbal, oral
morgenen,
morgener,
morgenene
mormora
muffinsen,
muffinser,
muffinsene
mulig,
mulige
muntlig,
muntlige
7.2
7.1
192
museer
(cf. museum)
/mʉ1seːer/
et
museum
/mʉ1seːʉm/
en
musikk
mye
/mʉ1sik/
/2myːe/
myk
/1myːk/
møbel
/1møːbel/
mørk
/1mørk/
et
møte
/2møːte/
å
møte
/2møːte/
har
møtt (å møte)
møtte (å møte)
må (å måtte)
måtte
/1møt/
/2møte/
/1moː/
/2mote/
nabo
/2nɑːbo/
naiv
/nɑ1iːv/
en
nasjonalforsamling
/nɑʃu1nɑːlfoˌʃɑmli
ŋ/
en
nasjonalitet
/nɑʃunɑli1teːt/
ei
natt
/1nɑt/
et
navn
/nɑvn/
et
å
museet,
museer,
museene
museet,
museer,
museene
musikken
mykt,
myke
møbelet,
møbler,
møblene
mørkt,
mørke
møtet,
møter,
møtene
møter,
møtte,
har møtt
må,
måtte,
har måttet
museums
10.1
a museum
music
3 Maria
much, a lot,
plenty
soft
2 Maria
a piece of
furniture
3 Ken
dark
8.1
a meeting
9.1
to meet
1 Maria
has met
met
must, has to
have to, must
6 Anna
5 Anna
7.2
2 Ken
a neighbour
5 Maria
naive
6 Anna
a national
assembly
10.1
a nationality
6 Peter
a night
9.2
a name
6 Peter
4 Maria
N
en
naboen,
naboer,
naboene
naivt,
naive
nasjonalforsamlingen,
nasjonalforsamlinger,
nasjonalforsamlingene
nasjonaliteten,
nasjonaliteter,
nasjonalitetene
natta,
netter,
nettene
navnet,
navn,
navnene
Vocabulary
193
nei
nei da
nervøs
/1næi/
/1næi dɑ/
/nær1vøːs/
nervøst,
nervøse
no
Oh no.
1 Maria
9.2
nervous
9.2
next
almost, nearly
a web
1 Maria
9.2
6 Anna
just
a nephew
6 Ken
7.1
nine
the Nidaros
Cathedral
Nobel
Nobel Peace
Center
something
some, somebody,
any, anybody
enough
probably, I gather
a Norwegian
2 Maria
5 Anna
8.1
8.2
3 Peter
/2neste/
et
neste
nesten
nett
en
nettopp
nevø
/1netop/
/ne1vøː/
ni
Nidarosdomen
1
Nobel
Nobels
Fredssenter
noe (noen)
noen
/nu1bel/
/nu1bels
2
freːdˌsenter/
/2nuːe/
/2nuːen/
nok
nok
nordmann
/1nok/
/1nok/
Norge
/1norɡe/
Norway
1 Ken
norsk
/1noʃk/
Norwegian
1 Anna
et
norskkurs
/2noʃkˌkʉːʃ/
a Norwegian
course
6 Peter
ei
notatbok
/nu1tɑːtˌbuːk/
a notebook
4 Maria
et
nr
nummer
/1numer/
/1numer/
no.
a number
3 Ken
2 Anna
ny
/1nyː/
new
4 Anna
nyhet
/2nyːˌheːt/
a piece of news
9.2
nær
/1næːr/
near
6 Maria
en
en
1
/ nestn̩/
/1net/
nettet,
nett,
nettene
nevøen,
nevøer,
nevøene
/niː/
/2niːdɑrusˌduːmen/
/1nurmɑn/
nordmannen,
nordmenn,
nordmennene
norskkurset,
norskkurs,
norskkursene
notatboka,
notatbøker,
notatbøkene
nummeret,
nummer/numre,
numrene
nytt,
nye
nyheten,
nyheter,
nyhetene
nært,
nære
10.1
10.1
6 Anna
2 Peter
194
en
nærhet
/2næːrˌheːt/
nærheten,
en
nøkkel
/2nøkel/
nøkkelen,
nøkler,
nøklene
nå
når
ofte
og
a vicinity,
nearness
a key
5 Maria
3 Ken
/1noː/
/1når/
now
when
1 Maria
2 Maria
/2ofte/
often
and
7.2
1 Ken
too, also
okay, all right
October
a great
grandmother
1 Anna
1 Maria
8.1
7.1
about
a gastric flu
4 Maria
8.2
an area
5 Maria
an uncle
7.1
uncles
7.1
a Wednesday
2 Maria
the Opera House
10.1
up
Oppdal
4 Ken
8.1
a residence
permit
4 Peter
to experience,
enjoy
9.2
a recipe
5 Maria
a word
7.1
O
/oː/, /oːɡ/
/2oso/
/u1koː/
/uk1tuːber/
/2oldeˌmuːr/
ei
også
OK
oktober
oldemor
en
om
omgangssyke
et
område
/2omɡɑŋˌsːykːe/
/2omˌroːde/
en
onkel
/1uŋkel/
/2uŋkler/
en
onkler (en
onkel)
onsdag
Operahuset
/1uːperɑˌhʉːse/
/1op/
opp
Oppdal
oldemora,
oldemødre,
oldemødrene
/1om/
/1unsˌdɑːɡ/
omgangssyken,
området,
områder,
områdene
onkelen,
onkler,
onklene
onsdagen,
onsdager,
onsdagene
/1upːˌdɑːl/
en
oppholdstillatelse
/2opholstiˌlɑːtelse/
å
oppleve
/2opˌleːve/
ei
oppskrift
/2opˌskrift/
et
ord
/1uːr/
oppholdstillatelsen,
oppholdstillatelser,
oppholdstillatelsene
opplever,
opplevde,
har opplevd
oppskrifta,
oppskrifter,
oppskriftene
ordet,
ord,
ordene
Vocabulary
195
ei
ordbok
/2uːrˌbuːk/
å
ordne
/2ordne/
en
organisasjon
/orɡɑnisɑ1ʃuːn/
Oslofjorden
/1uʃluˌfjuːɳ/
/1os/
/1ust/
en
oss
ost
en
over
overgang
/2oːverˌɡɑŋ/
en
ovn
/1ovn/
en
pakke
/2pɑke/
en
pappa
/2pɑpɑ/
en
park
/1pɑrk/
å
parkere
/pɑr1keːre/
en
parkeringsplass /pɑr2keːriŋsˌplɑs/
et
parlament
/pɑɭɑ1ment/
et
pass
/1pɑs/
å
passe
/2pɑse/
ordboka,
ordbøker,
ordbøkene
ordner,
ordnet,
har ordnet
organisasjonen,
organisasjoner,
organisasjonene
osten,
oster,
ostene
/1oːver/
overgangen,
overganger,
overgangene
ovnen,
ovner,
ovnene
a dictionary
4 Maria
to fix, organize
9.2
an organisation
6 Maria
the Oslo fjord
10.1
us
a cheese
2 Peter
3 Peter
of, over
a transition
1 Peter
2 Maria
an oven
8.1
a package
8.2
a daddy
5 Maria
a park
10.1
to park
2 Peter
a parking lot
2 Peter
a parliament
10.1
a passport
3 Ken
to fit
4 Anna
P
pakken,
pakker,
pakkene
pappaen,
pappaer,
pappaene
parken,
parker,
parkene
parkerer,
parkerte,
har parkert
parkeringsplassen,
parkeringsplasser,
parkeringsplassene
parlamentet,
parlamenter,
parlamentene
passet,
pass,
passene
passer,
passet,
har passet
196
å
passe på
/2pɑse 1poː/
et
passord
/2pɑsˌuːr/
en
pause
/2pøʉse/
en
PC
/2peːse/
/2peŋer/
en
penger
(plural word)
penn
/1pen/
en
pensjonist
/pɑŋʃu1nist/
en
ph.d.-student
/peho1deːstʉˌdent/
et
piano
/pi1ɑːnu/
et
pinnekjøtt
plutselig
/2pineˌçøt/
en
pose
/1plʉtseli/
/2puːse/
et
postkontor
/2postkunˌtuːr/
et
postkort
/2postˌkoʈ/
praktisk
/1prɑktisk/
å
prate
/2prɑːte/
en
presentasjon
/presɑŋtɑ1ʃuːn/
å
presentere
/presɑŋ1teːre/
passer på,
passet på,
har passet på
passordet,
passord,
passordene
pausen,
pauser,
pausene
PCen,
PCer,
PCene
pengene
to take care of,
look after
5 Maria
a password
9.2
a break, interval
6 Peter
a PC
9.2
money
4 Ken
pennen,
penner,
pennene
pensjonisten,
pensjonister,
pensjonistene
ph.d.-studenten,
ph.d.-studenter,
ph.d.-studentene
pianoet,
pianoer,
pianoene
pinnekjøttet
a pen
4 Maria
a pensioner
7.1
a Ph.D. student,
doctoral research
fellow
a piano
9.1
dried mutton ribs
suddenly
10.2
10.2
posen,
poser,
posene
postkontoret,
postkontor,
postkontorene
postkortet,
postkort,
postkortene
praktisk,
praktiske
prater,
pratet,
har pratet
presentasjonen,
presentasjoner,
presentasjonene
presenterer,
presenterte,
har presentert
a bag
2 Anna
a post office
4 Ken
a postcard
4 Ken
practical
4 Anna
to talk
10.2
a presentation
9.1
to present,
introduce
9.2
3 Maria
Vocabulary
197
en
prest
en
pris
et
problem
en
professor
en
prosent
prosessteknologi
/1prest/
presten,
prester,
prestene
1
/ priːs/
prisen,
priser,
prisene
/pru1bleːm/
problemet,
problemer,
problemene
1
/pru fesur/
professoren,
professorer,
professorene
/pru1sent/
prosenten,
prosent,
prosentene
1
/pru sesteknuluˌɡiː/ prosessteknologien
a vicar,
clergyman
10.2
a price
4 Ken
a problem
9.1
a professor
1 Anna
a percentage
4 Maria
process
technology
9.1
prosjektet,
prosjekter,
prosjektene
prøver,
prøvde,
har prøvd
prøverommet,
prøverom,
prøverommene
psykologien
a project
9.1
to try
4 Anna
a fitting room
4 Anna
a psycology
6 Ken
psykologisk,
psykologiske
pusser,
pusset,
har pusset
pusten
psycological
6 Ken
to brush
3 Peter
a breath
9.2
puta,
puter,
putene
pyntet,
pyntete
pæra,
pærer,
pærene
pølsa,
pølser,
pølsene
a pillow, cushion
4 Maria
decorated
10.2
a pear
4 Ken
a sausage
8.1
on, at
in advance
on sale
1 Anna
9.1
4 Maria
on the way
6 Maria
et
prosjekt
/pru1ʃekt/
å
prøve
/2prøːve/
et
prøverom
/2prøːveˌrum/
en
psykologi
/sykulu1ɡiː/
psykologisk
/syku1loːɡisk/
å
pusse
/2pʉse/
en
pust
/1pʉst/
ei
pute
/2pʉːte/
pyntet
/2pyntet/
ei
pære
/2pæːre/
ei
pølse
/2pølse/
på
på forhånd
på salg
/1poː/
/po 2forˌhon/
på vei
/po 1sɑlɡ/
/po 1væi/
198
R
rar
å
et
et
å
å
en
en
en
en
en
en
en
en
ei
rart,
rare
1
registrere
registrerer,
/reɡi streːre/
registrerte,
har registrert
registrerings/reɡis1streːriŋsbeˌviːs/ registreringsbeviset
bevis
registreringsbevis,
registreringsbevisene
1
regn
/ ræin/
regnet
2
regne
/ ræine/
regner,
regnet,
har regnet
2
reise
/ ræise/
reiser,
reiste,
har reist
reisebekreftelse /2ræisebeˌkreftelse/ reisebekreftelsen,
reisebekreftelser,
reisebekreftelsene
resepsjon
resepsjonen,
/resep1ʃuːn/
resepsjoner,
resepsjonene
1
resepsjonist
resepsjonisten,
/resepʃu nist/
resepsjonister,
resepsjonistene
1
resept
/re sept/
resepten,
resepter,
reseptene
respons
/re1spons/
responsen,
responser,
responsene
1
rest
/ rest/
resten,
rester,
restene
1
restauranten,
restaurant
/restʉ rɑŋ/
restauranter,
restaurantene
1
rett
/ ret/
retten,
retter,
rettene
1
rett
/ ret/
rett ved siden
/ret ve 2si:dn̩ ɑv/
av
ribbe
/2ribe/
ribba
ribber,
ribbene
2
riktig
/ rikti/
riktig,
riktige
/1rɑːr/
strange, odd
5 Maria
to register
4 Peter
a certificate of
registration
4 Peter
rain
to rain
8.1
8.1
to travel
1 Ken
a confirmation of 9.2
reservation
a reception
2 Ken
a receptionist
3 Ken
a prescription
8.2
a response
9.2
a remainder,
remnant, rest
10.1
a restaurant
4 Peter
a dish
10.2
straight, directly
right next to
2 Peter
4 Ken
pork ribs
10.2
correct, right
10.1
Vocabulary
199
å
ringe
/2riŋe/
en
en
ris
riskrem
/1riːs/
/2riːsˌkreːm/
et
rom
/1rum/
Roma
/1ruːmɑ/
roman
/ru1mɑːn/
Romania
rope
/ru1mɑːniɑ/
/2ruːpe/
rund
/1rʉn/
et
rundstykke
/2rʉnˌstyke/
å
rundt (cf. rund) /1rʉnt/
rydde
/2ryde/
en
å
ringer,
ringte,
har ringt
risen
riskremen
rommet,
rom,
rommene
romanen,
romaner,
romanene
roper,
ropte,
har ropt
rundt,
runde
rundstykket,
rundstykker,
rundstykkene
rydder,
ryddet,
har ryddet
rødt,
røde
rådhuset,
rådhus,
rådhusene
to ring, call
8.1
rice
creamed rice
pudding
a room
8.1
10.2
Rome
1 Anna
a novel
4 Maria
Romania
7.1
3 Ken
to call, cry, shout 2 Anna
round
6 Maria
a roll
2 Peter
round, about
5 Peter
to tidy
7.2
red
6 Maria
a city hall
10.1
rød
/1røː/
rådhus
/2roːdˌhʉːs/
sa (å si)
/sɑː/
said
9.2
har
sagt (å si)
/1sɑkt/
has said
8.1
en
salami
/sɑ1lɑːmi/
a salami
3 Peter
et
salg
/1sɑlɡ/
a sale
4 Anna
et
salsakurs
/1sɑlsɑˌkʉːʃ/
a salsa course
7.2
samme
/2sɑme/
same
9.1
sammen
/1sɑmen/
together
1 Peter
et
S
salamien,
salamier,
salamiene
salget,
salg,
salgene
salsakurset,
salsakurs,
salsakursene
200
a song
10.2
true
9.1
/1sɑnt/
true
9.1
satt (å sitte)
/1sɑt/
sat
5 Maria
en
saus
/1søʉs/
a sauce, gravy
10.2
å
se
/1seː/
to see
2 Ken
å
se ut
/se 1ʉːt/ /1seː ʉt/
to look, appear
5 Peter
seg
/1sæi/
3 Peter
en
seg selv
seinere
sekk
/sæi 1sel/
/1sæinere/
/1sek/
himself, herself,
itself, oneself,
themselves
oneself
later
a sack
/1seks/
å
seks
selge
six
to sell
1 Ken
6 Maria
selv
selvfølgelig
/1sel/
self
of course
10.2
2 Anna
a semester
4 Maria
a university fee
6 Ken
semester card
6 Ken
a seminar
9.1
to send
4 Ken
a bed
3 Ken
en
sang
/1sɑŋ/
sann
/1sɑn/
sant (cf. sann)
/2selɡe/ /2sele/
et
semester
/sel1følɡeli/
/se1mester/
en
semesteravgift
/se1mesterɑvˌjift/
et
semesterkort
/se1mesterˌkoʈː/
et
seminar
/semi1nɑːr/
å
sende
/2sene/
ei
seng
/1seŋ/
sangen,
sanger,
sangene
sant,
sanne
sausen,
sauser,
sausene
ser,
så,
har sett
ser ut,
så ut,
har sett ut
sekken,
sekker,
sekkene
selger,
solgte,
har solgt
semesteret,
semester,
semestrene
semesteravgiften,
semesteravgifter,
semesteravgiftene
semesterkortet,
semesterkort,
semesterkortene
seminaret,
seminarer,
seminarene
sender,
sendte,
har sendt
senga,
senger,
sengene
10.2
1 Maria
8.1
Vocabulary
201
et
senter
/1senter/
en
sentralstasjon
/sen1trɑːlstɑˌʃuːn/
et
en
sentrum
servitør
/1sentrum/
/særvi1tøːr/
å
ses
/1seːs/
har
har
å
sett (å se)
sett (å se)
sette
/1set/
/1set/
/2sete/
å
sette seg
/2sete sæi/
en
shopping
å
si
/1ʃopiŋ/
/1siː/
en
side
/2siːde/
siden
siden
(cf. for - siden)
sikkert
sin
/1siːn/
/2siːne/
å
sine
(cf. sin)
sitt
(cf. sin)
sitte
å
sjekke
/2ʃeke/
å
sjekke inn
/2ʃeke in/
senteret,
senter,
sentrene
sentralstasjonen,
sentralstasjoner,
sentralstasjonene
sentrumet,
servitøren,
servitører,
servitørene
ses,
sås,
har settes
a centre
4 Ken
a central station
2 Ken
a (town) centre
a waiter
2 Maria
5 Maria
to see one another 1 Maria
has seen
has seen
to put, place, set
8.1
6 Maria
3 Anna
to sit down
3 Peter
shopping
10.1
to say
3 Maria
a side
6 Maria
/2siːdn̩/
/2siːdn̩/
since
(years) ago
7.2
7.1
/1sikeʈ/
here: probably
also: certainly
his, hers, its,
theirs
10.1
his, hers, its,
theirs
his, hers, its,
theirs
to sit
8.2
8.2
to check
2 Ken
to check in
9.2
setter,
satte,
har satt
setter seg,
satte seg,
har satt seg
shoppingen
sier,
sa,
har sagt
siden,
sider,
sidene
sin,
sitt,
sine
/1sit/
/2site/
sitter,
satt,
har sittet
sjekker,
sjekket,
har sjekket
sjekker inn,
sjekket inn,
har sjekket inn
8.2
5 Maria
202
sjelden
/2ʃeldn̩/
en
sjokolade
/ʃuku2lɑːde/
ei
sjokoladekake
/ʃuku2lɑːdeˌkɑːke/
sju
seldom
8.1
a chocolate
3 Anna
a chocolate cake
5 Maria
/1ʃʉː/
seven
10.2
/1skɑl/
will, shall, is
going to
a cupboard
2 Ken
et
skal
(å skulle)
skap
3 Anna
et
skilt
/1ʃilt/
a sign, signpost
2 Maria
en
skinke
/2ʃiŋke/
a ham
3 Peter
å
skinne
/2ʃine/
to shine
6 Maria
ei
skive
/2ʃiːve/
a slice
3 Peter
et
skjema
/2ʃeːmɑ/
a form
3 Ken
et
skjerf
/1ʃærf/
a scarf
4 Anna
har
/2skreːvet/
has written
6 Ken
et
skrevet (å
skrive)
skrik
a scream
10.1
å
skrive
/2skriːve/
to write
3 Ken
å
skrive under
/2skriːve 1uner/
to sign
3 Ken
et
skrivebord
/2skriːveˌbuːr/
a desk
3 Anna
å
skulle
/2skʉle/
will, shall
2 Ken
would
9.2
/1skɑːp/
/2skriːk/
skulle (å skulle) /2skʉle/
sjeldent,
sjeldne
sjokoladen,
sjokolader,
sjokoladene
sjokoladekaka,
sjokoladekaker,
sjokoladekakene
skapet,
skap,
skapene
skiltet,
skilt,
skiltene
skinken,
skinker,
skinkene
skinner,
skinte,
har skint
skiva,
skiver,
skivene
skjemaet,
skjema,
skjemaene
skjerfet,
skjerf,
skjerfene
skriket,
skrik,
skrikene
skriver,
skrev,
skrevet
skriver under,
skrev under,
har skrevet under
skrivebordet,
skrivebord,
skrivebordene
skal,
skulle,
har skullet
Vocabulary
203
en
skulptur
/skʉlp1tʉːr/
å
skynde seg
/2ʃyne sæi/
å
slappe av
/2ʃlɑpe ɑv/
sliten
/2ʃliːtn̩/
et
slott
/1ʃlot/
en
slutt (cf. til
slutt)
/1ʃlʉt/
å
smake
/2smɑːke/
smertestillende
/2smæʈeˌstiln̩e/
smile
/2smiːle/
smittsom
/2smitˌsom/
en
SMS
/esem1es/
et
/1smør/
/1smoː/
en
smør
små
småkake
/2smoːˌkɑːke/
å
snakke
/2snɑke/
å
snakkes
/2snɑkes/
snakket
(å snakke)
snart
å
å
skulpturen,
skulpturer,
skulpturene
skynder seg,
skyndet seg,
har skyndet seg
slapper av,
slappet av,
har slappet av
slitent,
slitne
slottet,
slott,
slottene
slutten,
slutter,
sluttene
smaker,
smakte,
har smakt
smertestillende,
smertestillende
smiler,
smilte,
har smilt
smittsomt,
smittsomme
SMSen,
SMSer,
SMSene
smøret
a sculpture
5 Peter
to hurry (up)
9.2
to relax
4 Ken
tired
6 Anna
a castle, palace
10.1
an end
7.1
to taste
8.1
painkilling
8.2
to smile
8.1
infectious
8.2
an SMS (Short
8.2
Message Service)
butter
small
a cookie
4 Ken
4 Maria
10.2
to speak
1 Ken
to talk (to each
other)
8.2
/2snɑket/
spoke
5 Ken
soon
1 Maria
snill
/1snɑːʈ/
/1snil/
kind
5 Maria
snu
/1snʉː/
to turn
7.2
småkaken,
småkaker,
småkakene
snakker,
snakket,
har snakket
snakkes,
snaktes,
har snaktes
snilt,
snille
snur,
snudde,
har snudd
204
å
snø
/1snøː/
en
en
snø
sofa
/1snøː/
/1suːfɑ/
ei
sol
/1suːl/
som
/1som/
sort
/1soʈ/
Spania
/1spɑːniɑ/
Spain
1 Maria
spansk
Spanish
1 Anna
exciting
3 Peter
spesiell
/1spɑnsk/
/2spenene/
/2spenende/
/spesi1el/
special
6 Maria
å
spille
/2spile/
to play
3 Maria
å
spise
/2spiːse/
to eat
2 Peter
/2spiːste/
en
spiste (å spise)
sport
ate
sports
5 Ken
7.2
et
språk
a language
6 Peter
/2spuːʈe/
asked
5 Maria
å
spurte
(å spørre)
spør (å spørre)
spørre
/1spør/
/2spøre/
asks
to ask
6 Peter
2 Anna
Sri Lanka
/sri 1lɑŋkɑ/
Sri Lanka
7.2
å
stave
/2stɑːve/
to spell
3 Ken
et
stearinlys
/steɑ1riːnˌlyːs/
a candle
8.1
en
stefar
/2steːˌfɑːr/
a stepfather
7.1
en
spennende
/1spoʈ/
/1sproːk/
snør,
snødde,
har snødd
snøen
sofaen,
sofaer,
sofaene
sola,
soler,
solene
sorten,
sorter,
sortene
spennende,
spennende
spesielt,
spesielle
spiller,
spilte,
har spilt
spiser,
spiste,
har spist
sporten
språket,
språk,
språkene
spør,
spurte,
har spurt
staver,
stavet,
har stavet
stearinlyset,
stearinlys,
stearinlysene
stefaren,
stefedre,
stefedrene
to snow
8.1
snow
a sofa, couch
8.1
7.2
a sun
6 Maria
who, which, that, 7.1
what
a sort, kind
10.2
Vocabulary
205
en
stemning
/2stemniŋ/
å
stenge
/2steŋe/
en
stille
sto (å stå)
stol
/2stile/
/1stuː/
/1stuːl/
å
stoppe
/2stope/
stor
/1stuːr/
Stortinget
/2stuːˌʈiŋe/
stresset
/2streset/
en
student
/stʉ1dent/
en
studentby
/stʉ1dentˌbyː/
å
studere
/stʉ1deːre/
en
studieplan
/2stʉːdieˌplɑːn/
/1stʉːdie/
et
studiet
(et studium)
studium
ei
stue
/2stʉːe/
en
stund
/1stʉn/
et
stykke
/2styke/
/1stʉːdiʉm/
stemningen,
stemninger,
stemningene
stenger,
stengte,
har stengt
stolen,
stoler,
stolene
stopper,
stoppet,
har stoppet
stort,
store
stresset,
stressete
studenten,
studenter,
studentene
studentbyen,
studentbyer,
studentbyene
studerer,
studerte,
har studert
studieplanen,
studieplaner,
studieplanene
studiet,
studier,
studiene
stua,
stuer,
stuene
stunden,
stunder,
stundene
stykket,
stykker,
stykkene
an atmosphere,
mood
10.2
to close
2 Peter
quiet
stood
a chair
3 Anna
5 Anna
3 Ken
to stop
1 Peter
big
3 Anna
Stortinget,
Norwegian
National
Assembly
stressed
10.1
a student
1 Anna
a student village
2 Ken
to study
1 Anna
a curriculum
6 Anna
the programme,
study
a course of study
6 Ken
6 Ken
a living room
8.1
a moment, while
8.1
a piece
5 Maria
9.1
206
en
størrelse
/2størelse/
å
stå
/1stoː/
å
stå opp
/2stoːˌop/
et
sukker
sulten
/1suker/
super
/1sʉːper/
svare
/2svɑːre/
svart
/1svɑʈ/
svineribbe
/2sviːneˌribe/
syk
/1syːk/
en
sykkel
/1sykel/
å
sykle
/2sykle/
å
synes
/2syːnes/
å
søke om
/2søːke om/
en
søndag
/1sønˌdɑːɡ/
en
sønn
/1søn/
et
søsken
/2søsken/
et
søskenbarn
/2søskenˌbɑːɳ/
å
ei
/2sʉltn̩/
størrelsen,
størrelser,
størrelsene
står,
sto,
har stått
står opp,
sto opp,
har stått opp
sukkeret
sultent,
sultne
supert,
supre
svarer,
svarte,
har svart
svart,
svarte
svineribba,
svineribber,
svineribbene
sykt,
syke
sykkelen,
sykler,
syklene
sykler,
syklet,
har syklet
synes,
syntes,
har syntes
søker,
søkte,
har søkt
søndagen,
søndager,
søndagene
sønnen,
sønner,
sønnene
søskenet,
søsken,
søsknene
søskenbarnet,
søskenbarn,
søskenbarna
a size
4 Anna
to stand
2 Anna
to get up
3 Peter
sugar
hungry
6 Anna
2 Peter
super
3 Maria
to answer
4 Maria
black
4 Anna
a breast of pork,
ribs
10.2
ill
8.1
a bicycle
5 Maria
to cycle
4 Maria
to think
6 Maria
to apply for
8.2
a Sunday
10.1
a son
7.1
a brother or sister, 3 Maria
sibling
a cousin
7.1
Vocabulary
207
søster
/2søster/
søt
/1søːt/
så
så (å se)
så fint (…)!
/1soː/
/1soː/
/soː 1fiːnt/
å
ta
/1tɑː/
å
ta ut penger
/tɑ ʉt 2peŋer/
en
tablett
/tɑ1blet/
takk
a sister
3 Maria
sweet
6 Peter
so, then
saw
what a nice (...)!
1 Maria
5 Peter
3 Maria
to take
1 Peter
to withdraw
money
a tablet
4 Ken
/1tɑk/
thank you
1 Maria
takk skal du ha
/1tɑk skɑl dʉ 1hɑː/
thank you
6 Ken
å
takke
/2tɑke/
to thank
2 Peter
et
tall
/1tɑl/
a figure, number
3 Ken
en
tango
/1tɑŋɡu/
a tango
7.2
et
tangokurs
/1tɑŋɡuˌkʉːʃ/
a tango dance
course
6 Maria
ei
tann
/1tɑn/
a tooth
3 Peter
ei
tante
/2tɑnte/
an aunt
7.1
ei
tavle
/2tɑvle/
a blackboard
7.2
en
taxi
/1tæksi/
a taxi
2 Ken
en
taxisjåfør
/2tæksiʃoˌføːr/
a taxi driver
2 Ken
ei
søstera,
søstre,
søstrene
søtt,
søte
T
tar,
tok,
har tatt
tabletten,
tabletter,
tablettene
takker,
takket,
har takket
tallet,
tall,
tallene
tangoen,
tangoer,
tangoene
tangokurset,
tangokurs,
tangokursene
tanna,
tenner,
tennene
tanta,
tanter,
tantene
tavla,
tavler,
tavlene
taxien,
taxier,
taxiene
taxisjåføren,
taxisjåfører,
taxisjåførene
8.2
208
en
et
en
en
en
et
en
å
et
å
å
en
et
en
en
/1teː/
teen
teateret,
/te1ɑːter/
teatre,
teatrene
tekopp
/1teːˌkop/
tekoppen,
tekopper,
tekoppene
1
tekstmelding
/ tekstˌmeliŋ/
tekstmeldingen,
tekstmeldinger,
tekstmeldingene
telefon
/tele1fuːn/
telefonen,
telefoner,
telefonene
1
telefonnummer /tele fuːˌnumer/
telefonnummeret,
telefonnummer,
telefonnumrene
telefonsamtale /tele1fuːnsɑmˌtɑːle/ telefonsamtalen,
telefonsamtaler,
telefonsamtalene
2
telle
/ tele/
teller,
telte,
har telt
1
tema
temaet,
/ teːmɑ/
tema,
temaene
2
tenke
/ teŋke/
tenker,
tenkte,
har tenkt
2
tenne
/ tene/
tenner,
tente,
har tent
1
tennis
/ tenis/
tennisen
1
termometer
/tærmu meːter/
termometeret,
termometer,
termometerne
ti
/1tiː/
tid
/tiː/ /tiːd/
tiden,
tider,
tidene
tidlig
/2tiːli/
tikroning
/2tiːˌkruːniŋ/
tikroningen,
tikroninger,
tikroningene
til
/1til/
til sammen
/til 1sɑmen/
te
teater
til slutt
/til 1ʃlʉt/
tilbake
/til1bɑːke/
tea
a theatre
3 Anna
10.1
a teacup
4 Maria
a text message
(SMS)
8.2
a telephone
6 Ken
a phone number
8.2
a telephone
conversation
10.2
to count
10.2
a subject, topic,
theme
7.1
to think
3 Anna
to light, kindle
8.1
tennis
a thermometer
7.2
8.2
ten
a time
2 Peter
5 Maria
early
ten-kroner-coin
6 Peter
4 Ken
to
together, in all
1 Ken
4 Anna
finally, in the end, 7.1
eventually
back
1 Peter
Vocabulary
209
en
time
/2tiːme/
en
ting
/1tiŋ/
en
tirsdag
/1tiːʃˌɖɑːɡ/
/1tuː/
et
to
tog
/1tuːk/
et
tok (å ta)
torg
en
torsdag
/1toːʃˌɖɑːɡ/
en
torsk
/1toʃk/
traff (å treffe)
/1trɑf/
trapp
/1trɑp/
travel
/1trɑːvel/
/1treː/
ei
/1toːɡ/
/1torɡ/
et
tre
å
tre
treffe
/treː/
/ trefe/
et
trehus
/2treːˌhʉːs/
å
trekke
/2treke/
å
trene
/2treːne/
å
trenge
/2treŋe/
ei
trening
/2treːniŋ/
timen,
timer,
timene
tingen,
ting,
tingene
tirsdagen,
tirsdager,
tirsdagene
toget,
tog,
togene
torget,
torg,
torgene
torsdagen,
torsdager,
torsdagene
torsken,
torsker,
torskene
trappa,
trapper,
trappene
treet,
trær,
trærne
1
2
treffer,
traff,
har truffet
trehuset,
trehus,
trehusene
trekker,
trakk,
har trukket
trener,
trente,
har trent
trenger,
trengte,
har trengt
treninga,
treninger,
treningene
an hour,
appointment,
lesson, class
a thing
2 Maria
6 Anna
a Tuesday
2 Anna
two
a train
2 Anna
1 Ken
took
a square
5 Anna
5 Anna
a Thursday
2 Peter
a cod
10.2
met
5 Ken
a staircase, stairs
3 Ken
busy
5 Anna
a tree
10.2
three
to meet
2 Anna
3 Peter
a wooden house
5 Maria
to draw, pull
4 Ken
to exercise, train
6 Maria
to need
4 Ken
a training session, 7.1
practice session,
exercise
210
et
treningskort
/2treːniŋsˌkoʈ/
trist
/1trist/
å
trives
/2triːves/
å
tro
/1truː/
Trondheim
tror (å tro)
truffet (å treffe)
trygg
/2tronˌhæim/
/1truːr/
/2trufet/
trøtt
/1trøt/
en
tur
/1tʉːr/
en
turist
/tʉ1rist/
tusen
har
/1tryɡ/
en
TV
/1tʉːsn̩/
/2teːve/
en
TV-serie
/2teːveˌseːrie/
tydelig
/2tyːdeli/
tykk
/1tyk/
typisk
/1tyːpisk/
tysk
tysker
/1tysk/
/1tysker/
Tyskland
en
å
tørke
/1tysklɑn/
/2tørke/
å
tørke seg
/2tørke sæi/
treningskortet,
treningskort,
treningskortene
trist,
triste
trives,
trivdes,
har trivdes
tror,
trodde,
har trodd
trygt,
trygge
trøtt,
trøtte
turen,
turer,
turene
turisten,
turister,
turistene
TVen,
TVer,
TVene
TV-serien,
TV-serier,
TV-seriene
tydelig,
tydelige
tykt,
tykke
typisk,
typiske
tyskeren,
tyskere,
tyskerne
tørker,
tørket,
har tørket
tørker seg,
tørket seg,
har tørket seg
gym membership 7.2
card
sad
8.2
to thrive, enjoy
oneself
6 Peter
to believe
5 Maria
Trondheim
believe
has met
safe, secure
1 Ken
5 Maria
6 Anna
5 Maria
tired
5 Peter
a trip
1 Peter
a tourist
1 Maria
thousand
1 Peter
a TV
7.2
a TV series
7.2
clear, explicit
9.2
thick
4 Anna
typical
8.1
German
a German
1 Peter
6 Peter
Germany
1 Peter
to dry
3 Peter
to dry oneself
3 Peter
Vocabulary
211
U
ei
uhøflig
/ʉ1høfli/
uke
/2ʉːke/
under
/1ʉner/
å
undervise
/2ʉnerˌviːse/
et
universitet
/ʉnivæʃi1teːt/
unnskyld
/1ʉnˌʃyl/
USA
ut
ute
uten
utenfor
uhøflig,
uhøflige
uka,
uker,
ukene
impolite, rude
9.1
a week
5 Anna
under, below
3 Anna
to teach
6 Peter
a university
6 Anna
excuse me
1 Maria
USA
7.2
out
3 Ken
out, outside
3 Ken
without
5 Maria
outside
2 Anna
utsetter,
utsatte,
har utsatt
utsikten,
utsikter,
utsiktene
utstillingen,
utstillinger,
utstillingene
utstyret
to postpone
9.1
a view
10.1
an exhibition
10.1
equipment
3 Ken
vanlig,
vanlige
usual, customary
10.2
usually
7.2
underviser,
underviste,
har undervist
universitetet,
universiteter,
universitetene
/ʉes1ɑː/
/1ʉːt/
/2ʉːte/
/2ʉːtn̩/
/2ʉːtn̩ˌfor/
å
utsette
/1ʉːtˌsete/
en
utsikt
/2ʉːtsikt/
en
utstilling
/1ʉːtˌstiliŋ/
et
utstyr
/2ʉːtˌstyːr/
vanlig
/2vɑːnli/
vanligvis
/2vɑːnliˌviːs/
vann
/1vɑn/
vannet
water
3 Maria
vannkoker
/1vɑnˌkuːker/
a kettle
3 Maria
vanskelig
/2vɑnskeli/
vannkokeren,
vannkokere,
vannkokerne
vanskelig,
vanskelige
difficult
5 Ken
vant til
/1vɑnt til/
used to
8.1
var (å være)
/1vɑːr/
was, were
5 Ken
varm
/1vɑrm/
warm, hot
4 Anna
V
en
varmt,
varme
212
å
varme
/2vɑrme/
en
varmegrad
/2vɑrmeˌɡrɑːd/
varmere
/2vɑrmere/
vaske
/2vɑske/
ved
ved siden av
/1veː/
et
vedlegg
/2veːdˌleɡ/
en
vei
/1væi/
en
veileder
/1væiˌleːder/
en
veldig
velkommen
venn
/2veldi/
/vel1komen/
/1ven/
ei
venninne
/ve2nine/
vennlig
/2venli/
å
venstre
vente
/2venstre/
/2vente/
ei
verken - eller
veske
/1værken/ - /1eler/
/2veske/
vet (å vite)
/1veːt/
vi
Vigelandsparken
vikingkonge
/viː/
å
en
varmer,
varmet,
har varmet
varmegraden,
varmegrader,
varmegradene
vasker,
vasket,
har vasket
8.1
one degree above 8.1
zero
warmer
8.1
to wash, clean
7.2
at, by, near, on, to 6 Ken
beside
3 Anna
/ve 1siːdn̩ ɑv/
vedlegget,
vedlegg,
vedleggene
veien,
veier,
veiene
veilederen,
veiledere,
veilederne
vennen,
venner,
vennene
venninna,
venninner,
venninnene
vennlig,
vennlige
venter,
ventet,
har ventet
veska,
vesker,
veskene
an attachment
9.1
a road
2 Ken
a supervisor,
guide
9.1
very
welcome
a friend
5 Ken
1 Peter
5 Ken
a (female) friend
7.2
friendly, kind
9.1
left
to wait
2 Peter
2 Anna
neither - nor
a handbag
10.2
2 Anna
know (present
3 Peter
tense)
we
1 Maria
the Vigeland Park 10.1
/2viːɡelɑnsˌpɑrken/
/2viːkiŋˌkoŋe/
to warm
vikingkongen,
vikingkonger,
vikingkongene
a viking king
5 Peter
Vocabulary
et
213
vikingskip
/2viːkiŋˌʃiːp/
Vikingskipshuset
viktig
/2viːkiŋˌʃiːpsˌhʉːse/
/2vikti/
å
vil (å ville)
ville
/1vil/
/2vile/
et
vindu
/2vindʉ/
en
vinter
/1vinter/
virkelig
/2virkeli/
å
vise
/2viːse/
å
vise fram
/vise 1frɑm/ /2viːse
frɑm/
et
viskelær
/2viskeˌlæːr/
å
visste (å vite)
vite
/2viste/
/2viːte/
en
volleyball
/1voliˌbɑl/
vond
/1vun/
vondt i halsen
/1vunt i 1hɑlsn̩/
/væːr/
et
vær
vær så god!
vikingskipet,
vikingskip,
vikingskipene
viktig,
viktige
vil,
ville,
har villet
vinduet,
vinduer,
vinduene
vinteren,
vintre,
vintrene
virkelig,
virkelige
viser,
viste,
har vist
viser fram,
viste fram,
har vist fram
viskelæret,
viskelær,
viskelærene
vet,
visste,
har visst
volleyballen,
volleyballer,
volleyballene
vondt,
vonde
været
/væʃo1ɡuː/
å
være
/2væːre/
har
vært (å være)
å
våkne
/1væʈ/
/2voːkne/
er,
var,
har vært
våkner,
våknet,
har våknet
a Viking ship
10.1
the Viking Ship
Museum
important
10.1
5 Peter
wants to, will
wants to, will
2 Ken
2 Ken
a window
3 Anna
a winter
8.1
really
8.1
to show
5 Ken
to show
4 Peter
an eraser
6 Peter
knew
to know
6 Peter
3 Peter
a volleyball
6 Maria
painful, sore
8.2
a sore throat
8.2
weather
you're welcome!
please! here you
are!
to be, exist
8.1
1 Maria
has been
6 Ken
to wake up
8.2
1 Ken
214
Ø
øst
Østlandet
/1øst/
øyeblikk
/2østˌlɑne/
/2øyeˌblik/
å
/o/
åpen
/2oːpen/
å
åpne
/2oːpne/
et
år
/1oːr/
åtte
/2ote/
et
øyeblikket,
øyeblikk,
øyeblikkene
east
Eastern Norway
2 Peter
10.1
a moment
2 Ken
to (infinitive
marker)
open
1 Maria
5 Maria
to open
10.2
a year
1 Ken
eight
2 Ken
Å
åpent,
åpne
åpner,
åpnet,
har åpnet
året,
år,
årene
Vocabulary
215
A
en
et
å
adresse
/ɑ1drese/
Akershus
adressa,
adresser,
adressene
an adress
2 Ken
/2ɑːkeʃˌhʉːs/
Akershus
10.1
akkurat
/ɑkʉ1rɑt/
exactly, precisely 8.2
album
/2ɑlbʉm/
aldri
an album
7.1
/2ɑldri/
never
3 Anna
alene
/ɑ1leːne/
alone
8.2
alle
/2ɑle/
all
6 Ken
allerede
/ɑle2reːde/
already
4 Maria
alt (all)
/1ɑlt/
all, everything
3 Ken
everything
10.2
serious
8.2
American
7.2
to recommend
10.1
second, other
3 Anna
other
4 Peter
other
10.2
ansiktet,
ansikter,
ansiktene
antropologien
face
5 Maria
an anthropology
1 Anna
appelsinen,
appelsiner,
appelsinene
arkitektstudenten,
arkitektstudenter,
arkitektstudentene
arkitekturen,
arkitekturer,
arkitekturene
an orange
8.1
architecture
student
6 Anna
an architecture
1 Anna
alt mulig
/1ɑlt 2mʉːli/
alvorlig
/ɑl1voːɭi/
amerikansk
/ɑmri1kɑnsk/
anbefale
/2ɑnbeˌfɑːle/
andre
/2ɑndre/
annen
/2ɑːˌɑn/
/2ɑːˌɑnt/
et
annet
(cf. annen)
ansikt
en
antropologi
/ɑntrupulu1ɡiː/
en
appelsin
/ɑpel1siːn/
en
arkitektstudent
/ɑrki1tektstʉˌdent/
en
arkitektur
/ɑrkitek1tʉːr/
/2ɑnˌsikt/
albumet,
albumer,
albumene
alvorlig,
alvorlige
amerikansk,
amerikanske
anbefaler,
anbefalte,
har anbefalt
anna (f),
annet (n),
andre (pl)