Årsrapport 1999 Institutt for allmennmedisin og samfunnsmedisinske fag 1

AUG 15. 00 IASAM_99-4.doc Årsrapport 1999 Institutt for allmennmedisin og samfunnsmedisinske fag 1 Forord Institutt for allmennmedisin og samfunnsmedisinske fag har også i 1999 hatt en omfattende og allsidig forsknings-, undervisnings- og formidlingsvirksomhet innenfor sitt område. I 1999 var det valgår ved instituttet, med valg på nytt styre og ny bestyrer fra og med 2000. Denne årsrapporten legges derfor fram av det mannskapet som satt ved roret i 1999. Oslo, 15. august 2000, Øivind Larsen professor instituttbestyrer 2 3 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Det medisinske fakultet ble 1. januar 1990 omorganisert fra 106 selvstendige institutter og avdelinger til seks, senere syv instituttgrupper. Instituttgruppe for samfunnsmedisinske fag var den gang en av de seks nyopprettede instituttgruppene. I 1995 skiftet instituttgruppen navn til Institutt for allmennmedisin og samfunnsmedisinske fag. Institutt for allmennmedisin og samfunnsmedisinske fag besto i 1999 av 12 seksjoner og sentra som alle har kortere eller lengre tradisjoner innenfor sine spesielle fagfelt. De fleste av instituttets medarbeidere har siden 1994 holdt til i Frederik Holsts hus på Ullevål Terrasse, et bygg som Universitetet leier av Oslo kommune. 1.2 Hva er allmennmedisin og de samfunnsmedisinske fag? De samfunnsmedisinske fagene arbeider især med sammenhenger mellom samfunn og helse, blant annet hvordan egenskaper ved samfunnet: politiske og økonomiske maktstrukturer, sosialt nettverk, kulturelle forhold, fysiske og kjemiske miljøfaktorer, arbeidsmiljø m.m. påvirker ulike sider ved helsetilstanden; slik som dette kommer til uttrykk gjennom helseoppfatning, helseatferd, sykelighet, uførhet, dødelighet m.m. Allmennmedisin er her i en særstilling ved at faget har to hovedvirksomhetsområder. Det ene er samfunnsmedisinsk orientert med hovedvekt på sammenhenger mellom helse og samfunn og organisatoriske forhold i kommunehelsetjenesten. Det andre og mest omfattende er den klinisk, individrettede, som omhandler den generelle behandlende og forebyggende medisinen i helsevesenets førstelinje. 4 1.3 Inndeling i fagfelt, seksjoner og enheter Institutt for allmennmedisin og samfunnsmedisinske fag hadde i 1999 16 faglig avgrensede kompetanse- og arbeidsområder som hver for seg har, og videreutvikler, kunnskap innenfor deler av det samlede samfunnsmedisinske fagområde: *allmennmedisin *internasjonal helse *anvendt samfunnsmedisin *medisinsk antropologi *anvendt folkehelsevitenskap *medisinsk historie *arbeidshelse *medisinsk kvinneforskning *epidemiologisk forskning *psykiatrisk helsetjenesteforskning *forebyggende medisin *sosiale miljøfaktorer og helse *laboratorie for helse og miljøforskning *sosialmedisin *helseadministrasjon 1.4 *trygdemedisin Hva gjør vi? Instituttet har ansvar for å gi forskningsbasert undervisning i henhold til den til enhver tid gjeldende studieplan for det medisinske grunnstudium. I tillegg har instituttet oppgaver innen videre- og etterutdanning. Mange spørsmål vedrørende internasjonal helse faller naturlig innenfor instituttets arbeidsfelt. Instituttet ønsker derfor å finne fram til internasjonale faggrupper der det enten eksisterer eller kan innledes prosjekter av gjensidig interesse. Instituttet tilstreber å profilere og markere 5 seg internasjonalt og å finne fram til og publisere prosjekter som har internasjonal interesse. 1.5 Verdigrunnlag Instituttet driver fri forskning. Det foreligger imidlertid et særlig ansvar for å klarlegge årsaker og utvikle metoder som kan gi grunnlag for aktiv innsats mot sykdom, skade, mistrivsel og helsemessige følger av sosial nød og urettferdighet. 1.6 Forskning og formidling Instituttet søker å utnytte forskningskapasiteten optimalt, sikre at de ansattes forskningsandel virkelig kan brukes til aktiv forskning, og legge forholdene til rette for også å kunne motta eksterne forskningsoppdrag innenfor de områdene instituttgruppen dekker. Videre vil instituttet legge forholdene til rette for å utvikle tverrfaglige forskningsgrupper og utvikle disse innenfor satsningsområdene, og legge forholdene til rette for samarbeid med andre forskningsmiljøer, nasjonalt og internasjonalt. Instituttet anser formidling av kunnskap og ekstern servicevirksomhet som meget viktig. 6 1.7 Undervisning Instituttet arbeider for å oppnå en best mulig tilpasset undervisning i såvel grunnutdanning som videre- og etterutdanning på akademisk nivå, i tillegg til undervisning for andre grupper. Instituttet holder seg løpende orientert om nyere, egnede undervisningsmetoder, foruten å etablere kontakt med relevante miljøer utenfor instituttet. Instituttet gir grunnutdanning av leger og videre- og etterutdanning i helserelaterte emner. Instituttet er i ferd med å kvalitetssikre sin undervisningssatsing og gi forskningsbasert undervisning. Videre er vi i gang med å utvikle undervisningen i klinisk allmennmedisin. For å få til dette utnytter vi egne undervisningsressurser optimalt. Instituttet arbeider videre med problembasert læring (PBL) og søker å utnytte sin tverrfaglighet i undervisningssammenheng. Den undervisning instituttet er pålagt å gi, bør i størst mulig grad være knyttet til den forskning som pågår. Derfor vil den til enhver tid gjeldende studieplan også være styrende for forskningen. 1.8 Rammebetingelser Instituttet er en del av Det medisinske fakultet og utfører oppgaver som er pålagt derfra. Instituttet har i hovedsak således sine arbeidsbetingelser og ressurser fra fakultetet. Instituttet tilstreber også å lergge til rette for å kunne utføre oppdrag for offentlig og privat virksomhet, slik at det faglige miljø og de økonomiske rammer styrkes. Instituttet er blitt pålagt nye og store undervisningsoppgaver i og med den nye studieplanen for grunnutdanning av leger "Oslo 96". Allmennmedisin er blitt et nytt hovedfag på linje med kirurgi og indremedisin. Dette medfører at vi står overfor nye og store utfordringer når det gjelder utnyttelse av de eksisterende rammebetingelser. 7 2 PERSONALE, ADMINISTRASJON OG DRIFT I 1999 2.1 Personale Pr. 31.12.1999 var det 102 personer som hadde sitt arbeid ved instituttet. I tillegg har instituttet et tett faglig nettverk av eksterne kontakter i forbindelse med prosjekter m.v. , slik at antallet som kan regnes med til miljøet i huset er noe større, men varierer med prosjekter som avsluttes, noe som kommer til og andre forhold. De ansatte fordeler seg som tabellen viser: Ansatte pr. 31.12.99 UiO-finansiert kap 0260+0281 Eksterne Sum Vitenskapelige i hovedstilling 20 13 33 Vitenskapelige i bistilling 28 9 37 Rekrutteringsstillinger 4 11 15 Teknisk personale 4 0 4 Administrativt personale 10 3 13 Totalt antall ansatte 66 36 102 For detaljer, se under de enkelte seksjoner. 8 2.2 Instituttstyret Etter interne høringsrunder ved UiO vedtok kollegiet i mars 1997 å opprettholde instituttgruppene som grunnenhetsnivå i henhold til. Univeristetsloven. Dette medførte at instituttrådene ble nedlagt fra 30.6.97 og erstattet av et styre med 11 representanter mot 25 i instituttrådet. Instituttstyret er instituttets øverste organ i faglige saker, og det rapporterer til fakultetsstyret. I henhold til vedtak i kollegiet ble det holdt valg på nytt instituttstyre i juni 1997. Administrasjonsreglement for instituttet ble vedtatt av Det akademiske kollegium 8.12.92 og er revidert 11.4.94 og 24.10.95. Det gir retningslinjer for instituttets organer og arbeidsområder, instituttstyrets sammensetning, valg og funksjonstid og andre administrasjonsregler. Styret besto i 1999 av følgende personer for en to-årsperiode fra 1.7.97 . Denne perioden ble senere forlenget til årsskiftet 99/00: Representanter Personlige vararepresentanter Fast vitenskapelig tilsatte: Grete Botten Erik Dybing Dag Bruusgaard Bjørgulf Claussen Per Fugelli Kjell Noreik Per Hjortdahl Siri Steine Arne Høstmark Gerd HolmboeOttesen Benedicte Ingstad Grete Stang Øivind Larsen Tor Norseth 9 Midlertidig vitenskapelig tilsatte: Elin O. Rosvold Siri Aabel Anne Lise Middelthon Teknisk/adm. tilsatte: Jan F. Nygård Morten Ariansen Eva Kristensen Anne Grete Ihlen Margery Sitkin Cecilie Færden Øivind Larsen var instituttbestyrer og leder av styret i perioden. Benedicte Ingstad var visebestyrer, men Dag Bruusgaard trådte inn høsten 1999 på grunn av Ingstads forskningspermisjon. Det nye styret vedtok den 27.8.97 å oppnevne ett felles undervisningsutvalg for alle utdanningssaker som gjelder den medisinske grunnutdanningen, og å legge ned fagplanutvalgene i allmennmedisin og samfunnsmedisin. Dette utvalget fungerte i 1999: Even Lærum (leder) Dag Bruusgaard Per Hjortdahl Gerd Holmboe-Ottesen Arne T. Høstmark Grete H. Stang Bente Wilmar Studentrepresentant Det har også eksistert et 16. terminutvalg som et underutvalg under undervisningsutvalget for å ivareta den «gamle» undervisningsordningen fram til denne legges ned i år 2001: Grete H. Stang leder Bjørgulf Claussen 10 Karin Dolven Trine Dybwad Gerd Holmboe-Ottesen Arne T. Høstmark Benedicte Ingstad Einar Lystad Tor Norseth Brita Teige Bente Wilmar To studentrepresentanter Instituttbestyrer Kontorsjefen 2.3 Instituttets ledelse Instituttbestyreren leder den faglige administrasjon og har, sammen med kontorsjefen, ansvaret for iverksettelsen av instituttstyrets vedtak. Instituttbestyreren er nærmeste overordnede for de vitenskapelig tilsatte ved gruppen. Bestyrer: Øivind Larsen Visebestyrer:: Benedicte Ingstad, fra høsten 1999 Dag Bruusgaard Kontorsjef: Morten Kvisvik Seksjonsledermøter ble i 1999 avholdt mandagen uken før styremøtene. 11 2.4 Sekretariatet 1999 Instituttets administrasjonen er sekretariat for Institutt for allmennmedisin og samfunnsmedisinske fags styre og utvalg og sørger for iverksetting av disses vedtak. Morten Kvisvik, kontorsjef Morten Ariansen, overingeniør Irene Auke, førstekonsulent Jan Erik Michaelsen, sivilarbeider Bjarne Myrmellem, førstekonsulent (sluttet 31.3.99) Inger-Lill Røyem, førstekonsulent Kontorsjefen er leder for alt teknisk/administrativt personale ved instituttet og har ansvaret for personalforvaltning av både fast og midlertidig personale, enten de er finansiert av universitetsmidler eller av eksterne midler. Instituttadministrasjonen har ansvaret for den endelige disposisjon av de interne og eksterne midler som står til rådighet for instituttet og dets medarbeidere. 2.5 Strategiarbeid og planlegging Da Det medisinske fakultets enheter ble slått sammen fra 1.1.1990, var en av hovedmålsettingene at man skulle utnytte det faglige potensiale som tverrfagligheten i den nye miljøene medførte. Ved instituttet har det således pågått et rullerende strategiarbeid, der en av hovedhensiktene har vært å knytte sammen og samordne de forskjellige fagmiljøene med deres ulike tradisjoner, og å komme fram til satstningsområder og prioriteringer for å 12 kunne utnytte de tilgjengelige ressursene best mulig og å sørge for faglig fornyelse. Planleggingsarbeid av denne type vil være en balansegang mellom det ønskelige og det mulige. F. eks. vil en bredt anlagt faglig instituttprofil kunne medføre utflytende grenser, uoversiktlighet og styringsproblemer, mens en for sterk faglig konsentrasjon om enkelttemaer vil kujnne være en hemsko. I løpet av 1999 ble det ved instituttet utarbeidet og vedtatt en strategisk plan som ble godkjent av Det medisinske fakultet som gjeldende for årene framover og som styrende for blant annet ressursallokering. Planen inneholder blant annet en opphevelse av de gamle seksjonsgrenser fra årsskiftet 99/00 med en forenklet inndeling i fem nye seksjoner med en mer desentralisert styringsstruktur. 2.6. Økonomi Driftsresultat 1999 Post Disponible midler Forbruk Forbruk i% Rest Kap. 0260 Lønn 11 588 000 -15 410 000 133 -3 822 000 Kap. 0260 – Drift 3 694 000 -3 151 000 85,3 551 000 Kap. 0260 – Utstyr 91 000 0 0,0 91 000 Budsjettsituasjonen ved Institutt for allmennmedisin og samfunnsmedisinske fag er fortsatt vanskelig og viser en overforbruk på kr 3.188 000 ved årets utgang. 1999 startet med et akkumulert underskudd på kr. 3.598.000. Av dette utgjør underskuddet kr 1.682.885 fra 1997 og kr. 1.616.115 fra 1998. En del av overforbruket skyldes at instituttet har måttet håndtere kutt i budsjettene parallelt med dobbel undervisning på grunn av overlapping mellom ny og gammel studieplan for legestudiet, foruten problemer i forbindelse med oversikt og styring for enkelte av instituttets 13 mange prosjekter. Det har gjennom det meste av 1999 vært ført samtaler med fakultetet med sikte på å få til en plan for å bringe økonomien i balanse. Høsten 1999 hadde fakultet og institutt i den anledning bistand fra firmaet Anderson Consultants for å gå gjennom økonomien og å foreslå rutiner som sammen med den nye strategiske plan kunne tjene som grunnlag for økonomistyringen framover. Totalregnskapet for instituttet for 1999 var ca kr 38 mill. I tillegg til universitetsdelen på ca kr 18 mill., ble ca kr 20 mill. belastet eksterne oppdragsgivere, i hovedsak øremerkede, prosjektmidler m.v. Det er således i løpet av året bevilget eksterne midler til lønn, drift og utstyr til 79 ulike forskningsprosjekter. De største bidragskildene er departementer, direktorater, inkl. NUFU (23 prosjekter), Norges forskningsråd (NFR) (37 prosjekter), fylkeskommuner og kommuner (1 prosjekt), næringsliv og interesseorgansiasjoner herunder NHO (2 prosjekter), Den norske lægeforening (4 prosjekter), Ideelle org. og fonds (5 prosjekter), NORFA (1 prosjekt), EU (2 prosjekter) og uspesifiserte (4 prosjekter). Totalt forbruk 1999 Kilder Lønn Drift 15 410 000 3 151 000 Norges forskningsråd 4 338 154 2 036 746 Departementer, direktorater, inkl NUFU 5 060 461 3 641 767 135 808 17 046 Næringsliv og interesseorg. 1 141 911 526 238 Ideelle organsasjoner, fonds og legater 1 303 625 905 390 0 49 856 EU 192 491 253 954 Uspesifisert 313 601 160 891 27 896 051 10 742 888 Ordinær bevilgning Fylkeskommuner, kommuner NORFA Sum 14 2.7 Infrastruktur og IT-tjenester En optisk kabel ble etablert direkte fra telematikkrommet på Fredrik Holsts Hus til Ullevål Gateway som fører signalene videre til Blindern. Teknisk avdelings nye webbasert rombookings system Locus ble tatt i bruk av instituttene i Fredrik Holsts Hus. Disk kapasiteten på Serveren ble økt fra 12 GB til 28 GB (ISV og IASAM) Hvorav 14 GB tilhører instituttet. 2.8 Biblioteket Biblioteket i Fredrik Holsts hus er et fellesbibliotek for Institutt for allmennmedisin og samfunnsmedisinske fag og Institutt for sykepleievitenskap. Biblioteket er organisert som ett av syv instituttbibliotek under Medisinsk fakultetsbibliotek, Universitetsbiblioteket i Oslo. 15 3 FAGLIG VIRKSOMHET 3.1 Instituttets mål Hovedmålet er å øke vår forståelse av og kunnskap om hvordan samspillet mellom individ, samfunn og miljø i videste forstand påvirke helsen; om konsekvensene av dette for helsevesenets oppgaver generelt, og for det helsefremmende arbeid og utdanningen av leger til kommunehelsetjenesten spesielt. 3.2 Forskning Institutt for allmennmedisin og samfunnsmedisinske fag driver fri forskning ut fra de samme kvalitetsnormer som gjelder for den øvrige akademiske virksomhet. Det foreligger et særlig ansvar for å klarlegge årsaker og utvikle metoder som kan gi grunnlag for aktiv innsats mot sykdom, skade, mistrivsel, sosial nød og urettferdighet. I forskningen har mange av prosjektene klare samfunnsmedisinske aspekter i tillegg til de allmennmedisinske. Tverrfaglig forskning både i form av internt samarbeid mellom seksjonene/sentrene og med samarbeidspartnere utenfor instituttet er høyt prioritert. Forskningsområder som har pekt seg ut som hovedsatsingsområder for instituttet er lege/pasientforholdet, muskel/skjelettlidelser og helseulikheter i Oslo. 16 3.2.1. Doktordisputaser Instituttet hadde syv doktordisputaser i 1999: Navn Dr.grad Disputas Tittel Thornquist, Eline filosofiske 13.03.1999 ”Conceiving function. An ivestigation of the epistemological preconditions, conceptualizations and methodologies in physiotherapy” Schuller, Annemarie A. filosofiske 24.04.1999 ”Changes in Oral Health in Adults, Trøndelag, Norway 1973-1983-1994” Wergeland, Ebba medisinske 22.06.1999 Healthy working conditions in pregnancy. An epidemiological study of work load and job control in pregnancy, in relation to maternal health and pregnancy outcome. Sandanger, Inger medisinske 17.09.1999 Occurrence of psychiatric disorders – an epidemiological study, conceptual, methodological and empirical issues Løken, Kirsti medisinske 05.11.1999 Patient satisfaction with mammography – the development of an instrument for measurement of care quality Forsén, Lisa filosofiske 19.11.1999 Hip fracture. Risk factors and excess mortality. Epidemiological studies in the Norwegian county of NordTrøndelag Aarflot, Trygve medisinske 14.12.1999 Is chronic widespread musculoskeletal pain part of a multisymptom-syndrome? 3.2.2. Offentlig utredning - NOU om kvinners helse i Norge Johanne Sundby ble i statsråd i september 1997 utnevnt til leder for det utvalget som skulle levere en NOU. Arbeidet startet i oktober 1997 og innstillingen ble levert i januar 1999. 17 3.3. Undervisning 3.3.1. 16. termin - gammel studieordning Instituttet har i løpet av 1999 hatt et betydelig samlet undervisningsvolum. Etter gammel studieplan er de største undervisningsoppgavene i 16. termin. Det blir undervist i 16.termin to ganger årlig. Det er seksjonene for allmennmedisin, forebyggende medisin og sosialmedisin ved instituttet og Rettsmedisinsk institutt som har hovedansvaret for de ulike delene av terminen. Studentene utplasseres i primærhelsetjenesten i fire uker av 16. termin. De fleste plassene ligger i Oslo, omegnen rundt og i andre østlandsfylker, foruten 20 plasser i utlandet (Palestina, Botswana, Gambia, Sør-Afrika, Latvia og USA). Totalt årlig antall utplasserte studenter utgjør ca. 170, fordelt på to kull. Godt over 100 klinikere i østlandsområdet er knyttet til instituttet som praksislærere. Det har vært en betydelig privatisering av de kommunale helsesentrene i Oslo i året som gikk. Dette har blant annet vanskeliggjort rekruttering av praksislærere i Osloregionen. Honoraret for praksislærerne er dessuten så vidt lavt at det utgjør en hindring for rekruttering og fornyelse av avtaler. 18 3.3.2. 15. termin - gammel studieordning Det undervises i allmennmedisinske og samfunnsmedisinske fag i psykiatriterminen. Blant annet er det lagt inn tre dager med klinikker om psykisk utviklingshemmede som Seksjon for sosialmedisin har ansvar for. Rettsmedisinsk institutt har ansvar for en temadag om overgrep mot barn . I tillegg kommer undervisning om blant annet sexologi, krybbedød og rusmisbruk. 3.3.3 Annen undervisning – gammel studieordning Seksjon for allmennmedisin deltar med mindre undervisningsoppdrag i flere av de andre terminene ved gammel studieordning. 3.3.4 Ny studieplan ”Oslo 96” Instituttet har vært engasjert i både forelesninger, kursvirksomhet og særlig gjennomføring av PBL-undervisning, der lærerkrefter har bidratt med PBLveiledning fire timer per uke i 10 uker, to ganger i året. Dette øker etter hvert som den nye studieplanen skrider fram i tid. Instituttet vil bli engasjert som lærere i 11 av 12 semestre gjennom det nye studiet, og presset på lærerne om å ta undervisning vil øke frem til år 2001. I år 2001 vil det i således hvert semester være behov for 34 PBL-veiledere fra vårt institutt. Parallelt med undervisningen i ny studieplan fortsetter undervisningen som før i gammel studieordning frem til år 2001.I tillegg kommer er instituttets medarbeidere forelesere og kursledere. Seksjon for allmennmedisin har tilrettelagt den tidlige pasientkontakten ved at studentene, to og to, blir utplassert i praksis hos 24 ansatte amanuenser II i Oslo og nærområdene, i alt fire halve dager i løpet av semesteret. Seksjonen har også det faglige og pedagogiske ansvaret for å følge opp disse legene. 19 Instituttet administrerer også et undervisningstilbud vedrørende medisin og kunst. 3.4. Kandidatstudiet i helseadministrasjon 27 kandidater har gjennomført studiet i 1999, se under Senter for helseadministrasjon. 3.5. Masterstudiet International Community Health Masterstudiet, som leder fram mot graden Master of Philosophy in International Community Health, er organisert under Seksjon for internasjonal helse, se eget kapittel. 3.6 Annen undervisning Seksjon for forebyggende medisin gir undervisning til hovedfagskandidater ved Norges idrettshøgskole. Det gis også veiledning til medisinstudenter og studenter fra SV-fakultetet på ulike trinn Instituttet har også hatt ansvaret for tilleggskurset for kandidater fra utenlandske universiteter. Denne undervisningen er gitt som forelesninger til ca. 50 kandidater to ganger i året med i alt 13 dobbeltforelesninger per gang. Det har i 1998 blitt avholdt flere forskerkursDet ble også arrangert kurs under Legers videre- og etterutdanning. Instituttet underviser også i form av seminarer om supplerende (alternativ) medisin, internasjonale helsespørsmål og kvalitative metoder i medisinsk forskning. 3.7. Internasjonal virksomhet I tillegg til internasjonale kontakter vedrørende undervisningen i 16. termin, er instituttet engasjert i en rekke forskningsprosjekter i ulike land. Instituttet var den største mottaker av støtte fra NUFU og DIS på Universitetet i Oslo for 1998 og har i 1999 hatt gående 9 forskjellige prosjekter med med et 20 rammebudsjett på ca 14,6 mill kr for perioden 1996–2001.Flere av seksjonene samarbeider omkring disse forskningsprosjektene: Seksjon for epidemiologisk forskning har ett prosjekt i Palestina, seksjon for forebyggende medisin har ett prosjekt i Palestina og ett i Botswana, seksjon for internasjonale helse har ett prosjekt i Etiopia og ett i Mosambik, og seksjon for medisinsk antropologi har ett prosjekt i Sør-Afrika. Seksjon for forebyggende medisin og Seksjon for medisinsk antropologi samarbeider med University of Botswana i et større program om helse og befolkningsspørsmål. For øvrig er Seksjon for forebyggende medisin involvert i forskningsprosjekter i Bangkok, Etiopia, Zimbabwe, og Tanzania, mens Seksjon for medisinsk antropologi har samarbeidsprosjekter i Botswana, Gambia, og Zimbabwe. Senteret for epidemiologisk forskning har samarbeidsprosjekter i Newcastle, England og med "Council for Higher Education". Seksjon for allmennmedisin har et prosjekt i Tanzania. I tillegg er seksjonen i ferd med å utvikle et NORAD samarbeid med Botswana vedrørende felles forskningsprosjekter i primærhelsetjenesten. Videre er seksjonen representert i det europeiske nettverket (EQuiP) og det verdensomspennende nettverket (WONCA) om fagutvikling og kvalitetssikring i primærhelsetjenesten. Flere av instituttets ansatte har internasjonale verv, se også under de enkelte seksjoner. 21 4. SEKSJONER OG ENHETER. 4.1. Seksjon for Allmennmedisin 4.1.1. Målsetting Målet for allmennmedisin er å drive god forskning, undervisning og formidling knyttet til: a) den kliniske medisin som forebygger, diagnostiserer og behandler helseproblemer i primærhelsetjenesten og til primærmedisinens rammebetingelser b) kommunikasjon, lege-pasient forholdet, konsultasjonen og den diagnostiske prosess. Primærmedisinerens evne til kritisk vurdering av faglitteratur og oppdatering av egen kunnskap og vår egen undervisning. c) Utvikle, utprøve nye undervisningsmodeller, egnet for klinisk kommunikasjon og klinisk primærmedisin og å overføre denne kunnskapen til studentene slik at de kan bruke tilsvarende pedagogikk i omgang med egen pasienter. 4.1.1.1. Forskning Vi vil utvikle seksjonen til å bli: - Et internasjonalt kompetansesenter på Utredning og behandling av luftvegsinfeksjoner i allmennpraksis - Et nordisk kompetansesenter på primærlegens bruk av medikamenter - Et nasjonalt kompetansesenter for klinisk kommunikasjon, konsultasjonen og lege-pasientforholdet 22 Initiere større prosjekter, utvikle satsningsområder innen individrettet kliniske allmennmedisin (eksempler; nasjonalt nettverk for å motvirke antibiotikaresistens, utredning og behandling av nedre luftvegsinfeksjoner i allmennpraksis, forskrivning og bruk av legemidler allmennpraksis) eller prosjekter relevant for primærhelsetjenestens rammebetingelser (eksempel; Samhandling 1. og 2. linjetjenesten). Utvikle kontakter med internasjonale spisskompetanse miljøer innen våre satsningsområder. Økt kontaktflate med andre fagmiljøer, ikke minst andre kliniske fagmiljøer både når det gjelder forskning og undervisning (eksempel øre-nese-halsleger rundt problemstillingen Sinusitt i allmennpraksis, indremedisinere ved hjertesvikt i primærhelsetjenesten eller øyelegene ved Livskvalitet hos eldre med grå stær). Bygge opp kompetanse vedrørende Klinisk kontrollerte forsøk. Forskning på og utvikling av interaktive undervisningsmodeller. Utvide kunnskapsgrunnlaget i konsultasjonsteknikk og kommunikasjon. Initiere og iverksette doktorgradsprosjekter innenfor satsningsområdene. Initiere og iverksette mindre prosjekt (som allmennpraktikkerstipend) innenfor satsningsområdene. 4.1.1.2. Undervisning Seksjonen skal være et innovasjonssenter for klinisk undervisning i grunnutdanningen, og hvis fakultetet prioriterer det; aktiv deltager i utforming av primærlegers videre- og etterutdannelse. Gi alle studentene en forståelse av allmennmedisinens arbeidsmåter og spesielle utfordringer. Forberede studentene på reelle kliniske situasjoner, slik de vil møte dem som ferdige leger. 23 Fokusere på bruk av IT i primærhelsetjenesten (Nær 90% av primærlegene bruker nå IT i klinikken. Dette bør studentene få en innføring i før de blir utplassert). Delta i legers videre- og etterutdannelse i den grad kapasitet og ressurser tillater. Bidra til å styrke rekrutteringen til allmennmedisin som klinisk fag. Fremme rekrutteringen til allmennmedisin som akademisk fag. idereutviklingen av Legen som pedagog og Den pasientsentrerte tilnærming. Implementering av Oslo96. 4.1.2. Status 1999 har vært et vanskelig år for seksjonen. Undervisningsoppgavene er raskt økende etterhvert som den nye studieplanen blir realisert. Disse nye utfordringene koblet med en lav og til dels skiftende bemanning medfører at forskning for de fast vitenskapelige ansatte lett kan bli en salderingspost og en mangelvare. Det er derfor med stolthet vi kan konstatere at seksjonen fremdeles har en høy, nasjonal og internasjonal anerkjent vitenskapelig produksjon, samtidig som vi aktivt arbeider med å forbedre vårt undervisningsopplegg. Seksjonens stab er også aktivt med i offentlig utredningsarbeid. Vi er imidlertid bekymret for hvor lenge vi vil greie å opprettholde det nåværende kvalitetsnivå både når det gjelder daglig drift, forskning og undervisning. Permisjoner, usikre arbeidsforhold og til dels mangelfull personalforvaltning ved Universitetet har gjort arbeidsforholdene for fast ansatte og vikarer meget vanskelig dette året. Dette har videre ført til en viss stagnasjon i tilfanget av nye stipendiater, hvilket kan få alvorlige følger i tiden fremover. Kirsti Løken forsvarte sitt medisinske doktorgradsarbeide i løpet av året. Forskningsmessig har seksjonen fortsatt tre langsiktige satsningsfelt: - klinisk allmennmedisin 24 - lege-pasientforholdet og - pedagogisk utviklingsarbeid. Forskning knyttet til lege-pasientforholdet er også satsningsområde for hele Instituttet, Det medisinske fakultet og som eget innsatsområde ved UiO. Mange av forskningsprosjektene våre er knyttet tematisk til dette feltet. Klinisk allmennmedisin er likeledes godt representert med flere prosjekter knyttet opp til aktuelle nasjonale satsningsområder, slik som Forskrivning av B-preparater og Nasjonalt nettverk for å motvirke antibiotikaresistens. Muskel-skjelettlidelser fokuseres nå for vårt vedkommende mer mot ryggproblematikk, hvilket også er i ferd med å bli et nasjonalt satsningsområde. Seksjonen arbeider målbevisst med å samle det meste av sin forskningsaktivitet til de tre områdene, men har, først og fremst i kraft av sin brede kontaktflate og samhandling med forsknings- og undervisningsinteresserte allmennpraktikere over hele østlandsområde, en relativ bred portofølge av større og mindre forskningsprosjekt. Dette ønsker vi å fortsette med, da denne kliniske forskningen er viktig for vårt fag og for å gjøre vår undervisning mest mulig kunnskapsbasert og klinisk relevant. I tillegg er denne kontakten en meget viktig rekrutteringskilde for fremtidige stipendiater. Implementeringen av den nye studieplanen "Oslo96" er nå kommet halvveis. Vi merker utfordringene ved å måtte undervise både etter gammel og ny studieordning samtidig. Innsatsen vår når det gjelder den medisinske grunnutdanning kan deles i tre hovedkategorier: a) 1.-2. semester hvor vi ved forelesninger og våre 24 amanuenser erdelaktig i "Tidlig pasientkontakt", en av hovedelementene i Oslo96 b) 16. termin i gamle studieordning (10. semester i den nye), hvor storpartenav klinisk allmennmedisin og anvendt samfunnsmedisin undervises ved hjelpav om lag 120 praksislærere knyttet til Instituttet over hele østlandsområdet.15-20 av studentene tar denne utplasseringen i primærhelsetjenesten i utlandet. c) noe mer sporadisk didaktisk- og PBL undervisning i de fleste andre semestrenegjennom hele medisinstudiet. Dette er i tillegg krevende oppgaver av logistiske grunnerda det ofte trengs flere av våre lærere samtidig, på ulike steder. 25 I tillegg til dette er seksjonen også i noen grad involvert i legers videre- og etterutdannelse. 4.1.3. Personale 1999 Øystein Bakkevig, amanuensis (½ stilling fram til 1.9.-31.12.99) Bent Guttorm Bentsen, professor emeritus Trine Bjørner, amanuensis (½ stilling) Morten Finckenhagen, amanuensis (½ stilling) Per Hjortdahl, professor Harald Jodalen, 1. amanuensis (1/5 stilling som koordinator for lektorundervisningen) Morten Lindbæk, 1. amanuensis (½ stilling) Even Lærum, professor (permisjon) Kirsti Løken, stipendiat, frem til 1.06.99 Elin O. Rosvold, universitetslektor (fra 1.06.99) Nina Sjøblom, førstekonsulent Siri Steine, 1.amanuensis (permisjon fra 01.07.99) Inger Marie Steinsholt, amanuensis (½ stilling frem til 1.9.99) Amanuenser, ansatt i 1/5 undervisningsstillinger for en tre års periode: Lene Dalbak Audun Dyrdal Morten Finckenhagen Knut E. Hagen Bjarne Haukeland 26 Berit Holten Mette Horgen Ole Rikard Haavet Sven Haaverstad (1/10 stilling) Kjell Maartmann-Moe (1/10 stilling) Anne Karen Jenum Harald Jodalen Nils Johnsen Øystein Pihlstrøm Ragnar Rabe Yngve Rønsen Ellen Scheel Kjetil Skaaraas Anna Stavdal Kjell Olav Svendsen Johan Torper Anh Thi Tran Willy Aasebø Mette Brekke I tillegg til ovenstående er vel 120 klinikere i østlandsområdet knyttet til seksjonen som timelærere, med ansvar for praktisk undervisning av studentene ved utplasseringen i 16. termin (gammel studieordning). Stipendiater knyttet til seksjonen gjennom Legeforeningens Kvalitetssikringsfond, Allmennpraktikerstipend og andre korttidsstipendiater: 27 Øystein Bakkevig Mette Brekke Cecilie Daae Kantongola Hamba Odd Kvamme Audun Myskja Anne Kathrine Nore Tore Tobiassen Jon-Torgeir Endre Sandvik Johan Torper Tom Vøyvik Anika Åkyholm 4.1.4. Forskning Forskningsaktiviteten blir presentert som følger: 1. Lege-pasientforholdet 2. Klinisk allmennmedisin, inklusive muskel-skjelettlidelser 3. Annet Prosjekter som faller utenfor punkt 1 og 2, f. eks. epidemiologi, helsetjenesteforskning, utdanning m.v. blir rubrisert under 3. Annet. Enkelte prosjekter kan ha elementer fra flere områder, og her er kategoriseringen basert på det som er prosjektets mest sentrale innhold. 28 1. Lege - pasientforholdet Ved all pasientbehandling, både i institusjons- og primærhelsetjenesten, er lege-pasientforholdet av sentral betydning ved siden av den medisinsk faglige behandling. Viktige stikkord er tillit, kommunikasjon, kontinuitet og oppmerksomhet på pasientopplevelser. Et godt lege-pasientforhold påvirker både pasienttilfredshet og det medisinske behandlingsresultat. I massemedia og i samfunnet generelt er oppmerksomheten rundt dette tema stadig økende. Ved at det skjer rundt 15 millioner lege-pasientkontakter årlig i allmennpraksis, og at en viktig del av vår forskningsaktivitet i de senere år har vært relatert til lege-pasientforholdet, har vi vedtatt dette som et satsningsområde. a) Hjemmeblodtrykksmåling i allmennpraksis -98 Formålet er: a) å undersøke prevalens av kontorhypertensjon i allmennpraksis, b) gi mulige årsaksforklaringer til at enkelte har kontorhypertensjon ut fra sosiodemografiske data, biologiske data, stress, angst og evne til å mestre disse. Prosjektet utføres i flere allmennpraksiser i Oslo. Målet er å inkludere 200 hypertonikere og 200 pasienter i kontrollgruppen i løpet av 1997 (Prosjektansvarlig: Endre Sandvik. Veileder Siri Steine). b) Utvikling av konsultasjonsforbedrende spørreskjema i allmennpraksis Skjemaet kartlegger subjektive pasientopplevelser og symptomer langs en somatisk, psykisk og sosial hovedakse. Det er under systematisk utprøving blant 31 allmennpraktiserende leger i østlandsområdet (fase 2). Hovedformålet har vært å se i hvilken grad bruken kan bidra til bedre legeog pasienttilfredshet med konsultasjonen. Hovedfokus er på mestring, ressurser, pasientsentrerthet og kommunikasjon. Datainnsamling er avsluttet og publisering pågår. Tilsvarende undersøkelse gjøres også i australsk sammenheng (Prosjektansvarlig: Even Lærum. Prosjektmedarbeidere: Siri Steine, Arnstein Finset). 29 c) POMA-studien. En studie over pasienters opplevelse og tilfredshet med allmennlegetjenesten Prosjektet tar sikte på å utarbeide og evaluere et spørreskjema for måling av pasientopplevelser med allmennlegetjenesten i Norge. Status: Skjemaets første versjon er utarbeidet og testet ut i en stor pasientpopulasjon, og en ny revidert og betydelig forkortet utgave er utarbeidet og testes nå ut på om lag 1400 pasienter fordelt på 40 leger (Prosjektansvarlig: Siri Steine). d) EUROPEP, NORPEP EUROPEP er et flerårig EU BIO-MEDICINE prosjekt hvor den norskedelen NORPEP utgjør en av de seks hoveddelene. Målsettingen er å utvikleet internasjonalt valid og reliabelt skjema til evaluering av pasienters forventninger og ønsker om prioritering innen primærhelsetjenesten. Detteutprøves i 10 eller flere europeiske land med ulik helsetjenestestruktur for åevaluere sammenhenger mellom brukermedvirkning, pasienttilfredshet ogoppbygging av primærhelsetjenesten. Prosjektet avsluttes innen 2000. (Prosjektansvarlige: Per Hjortdahl og Odd Kvamme). e) Samhandling mellom første- og andrelinjetjenesten Prosjektet er en kvantitativ og kvalitativ vurdering av samhandlingen og pasientflyt mellom første- og andrelinjetjenesten i Sunnhordland ved akutt innleggelse av somatiske pasienter ved Stord sjukehus. Oppgaven er godkjent til forsvar for den medisinske doktorgrad (Prosjektansvarlig: Odd Kvamme. Veileder Per Hjortdahl). f) Kommunikasjon og samarbeid mellom primærleger og turnusleger ved akuttinnleggelser i somatiske sykehus Prosjektet beskriver hva norske primærleger og turnuskandidater legger vekt på i den direkte kommunikasjon med hverandre, og hva de mener om hverandres vurderinger ved akuttinnleggelser. Målsettingen er at best mulig kommunikasjon mellom primærlege og turnuskandidat i denne fasen vil legge grunnlaget for riktig behandling og ressursbruk i sykehus 30 (Prosjektansvarlig: Frede Frihagen & Odd Kvamme. Veileder Per Hjortdahl). g) Forskrivning og bruk av vanedannende medikamenter i primærhelsetjenesten Formålet med studien er å komme frem til tiltak som kan føre til riktigere bruk av B-preparater og å forebygge misbruk. Studien skal belyse beslutningsprosessen, legers og pasienters opplevelse av Bpreparatforskrivning og samhandlingen lege/pasient, og søke å finne bakgrunnen for de store variasjonene i legers forskrivning. I samarbeid med Legeforeningen, Institutt for farmakoterapi, Statens helsetilsyn og Apotekerforeningen er det hos Fylkeslegen i Oslo utført en reseptregistrerings-undersøkelse i Oslo og Akershus i en to-måneders periode i 1993. Det ble påvist store variasjoner i legers forskrivningsvolum og mønster. Reseptregistrerings-undersøkelsen har dannet utvalg for den videre studien som er en kvalitativ intervjuundersøkelse av leger med høy, middels og lav forskrivning av B-preparater (Prosjektansvarlig: Trine Bjørne . Veiledere Even Lærum og Lise Kjølsrød). 2. Klinisk allmennmedisin Klinisk forskning har som formål å bedre diagnostikk, behandling og omsorg, og/eller kartlegge sykdommers ytringsform og forløp. Klinisk virksomhet representerer en hoveddel av primærlegens daglige virksomhet, og klinisk relaterte prosjekter har hittil representert en viktig del av vår forskningsaktivitet. Dessuten er det i fakultetets strategiske plan fram til 1995 vedtatt at dette skal være et hovedsatsingsområder, hvor det nevnes spesielt at fakultetet vil arbeide for å stimulere klinisk forskning i primærhelsetjenesten. a) Sinusitt i allmennpraksis Det er gjennomført en klinisk studie med 203 pasienter med mistenkt sinusitt med bruk av CT bihuler som referansestandard. Med utgangspunkt i CT er beregnet sensitivitet, spesifisitet og prediktiv verdi av enkelte 31 symptomer og tegn. Del 2 av prosjektet er en behandlingsstudie hvor 127 pasienter med CT-verifisert akutt sinusitt ble dobbelt blindt randomisert til behandling med penicillin V, amoxicillin og placebo. Prosjektet ble forsvart for den medisinske doktorgrad høsten 1998, men ytterligere publisering fra studien pågår. (Prosjektleder: Morten Lindbæk. Veileder Per Hjortdahl). b) Infeksjoner og bruk av antibiotika ved et sykehjem i Oslo Kartlegging av forekomst og diagnostikk av infeksjoner og bruk av antibiotika ved Tøyen sykehjem i Oslo (Prosjektansvarlig: Tore Tobiassen, Dag Berild. Veileder: Per Hjortdahl). c) Pasienttilfredshet ved mammografi. En studie av pasientopplevd kvalitet Det norske mammografi-screeningprosjektet som inkluderer 115 000 kvinner har påpekt behov for og mangel på metode for overvåking av pasientbehandling ved mammografi. En slik metode er utviklet, og ved en undersøkelse av seks norske røntgenavdelinger er det påvist et forbedringspotensiale for pasientbehandlingen ved denne masseundersøkelsen. Studien danner grunnlaget for avhandlingen: "Patient satisfaction with mammography. The development of an instrument for measurement of care quality" godkjent for den medisinske doktorgrad i 1999. (Prosjektansvarlig: Kirsti Løken. Veiledere: Even Lærum og Siri Steine). d) Hjertesviktprosjektet Hjertesvikt er en vanlig og alvorlig sykdom som er vanskelig å diagnostisere og behandle i allmennpraksis. I et større samarbeidsprosjekt mellom Lambertseter bydel, Ullevål sykehus og Seksjon for allmennmedisin, kartlegges nåværende utrednings- og oppfølgingsrutiner. Samtidig utvikles modeller for en bedre samhandling mellom helsetjenesten i bydelen og hjerteseksjonen på sykehuset. Prosjektet ble avsluttet i løpet av 1999. (Prosjektansvarlig: Jon-Torgeir Lunke. Veileder Per Hjortdahl. Prosjektet utgår fra Med. avd. Ullevål sykehus og Seksjon for allmennmedisin i fellesskap). 32 e) "Å bli trodd er det viktigste" og "Smertene styrer livet". En kvalitativ studie blant kroniske ryggpasienter som daglig opplever smerte Ryggpasienter som ikke blir bra til tross for mange behandlingsforsøk, gir ofte uttrykk for at de føler seg oppgitt av helsevesenet. 22 pasienter med mangeårig rygglidelse ble intervjuet om sine erfaringer og hvordan de klarer livet med smerter. Rådene som fremkommer er ment å fungere som verktøy for både klinikere og pasienter. (Prosjektansvarlig: Annika Åbyholm. Veileder: Per Hjortdahl). 3. Annet Her omtales de prosjekter som ikke kan kategoriseres under foregående. Prosjektene kan ha sin hovedtyngde innen epidemiologi, helsetjenesteforskning, utdanningsspørsmål, livskvalitet m.v, og de tydeliggjør bredden i vår forskningsaktivitet. a) Kvinner i faresonen. HIV-epidemien i Nord-Tanzania. Spredning og risikofaktorer Seksuelt overførbare sykdommer har vist seg å være en medvirkende årsak til den raske spredningen av hiv-epidemien i Afrika. Prosjektet er et samarbeid mellom Institutt for internasjonal helse ved Universitetet i Bergen, Universitetet i Dar es Salaam, Helsesministeriet og regionale helsemyndigheter i Tanzania, og skal søke å påvise og analysere risikofaktorer for hiv-smitte, med særlig vekt på hva som gjør kvinner mer utsatt for smitten. (Prosjektansvarlig: Elise Klouman. Hovedveileder KnutInge Klepp). b) Eldres helse i en landsby i Botswana Lite er kjent om eldres helse og bruk av helsevesenet i afrikanske land. 337 innbyggere over 60 år i landsbyen Mmankgodi ble undersøkt og spurt om 33 sin helsetilstand. Resultatet er forventet å ha betydning for oppbyggingen av eldreomsorgen i Botswana. Prosjektet ble igangsatt og delvis gjennomført av Edwin Sandberg før han døde i 1993, det blir nå sluttført av en prosjektgruppe (Prosjektansvarlige: Fredrik Clausen. Benedicte Ingstad og Per Hjortdahl). c) Forskning og kvalitetssikring i primærhelsetjenesten i Botswana Et større femårs samarbeid er igangsatt mellom Ministry of Health i Botswana og vårt institutt. En av hovedmålsetningene er å utvikle forskning og kvalitetssikring på lokalplanet i Botswana. Tre større delprosjekt er deler av dette programmet. Vår seksjon vil delta spesielt i to av disse: bruk av diagnostiske rutiner og medikamentell behandling og pasienttilfredshet (Prosjektansvarlige: Per Hjortdahl, Morten Lindbæk, Per Fugelli og Johanne Sundby, med botswanske samarbeidspartnere). d) Røykeavvenning i allmennpraksis Utgangspunkt for prosjektet er en studie om røykeslutt og livskvalitet der røyke-avvenningsintervensjon gjennom allmennpraktiker og kursopplegget Smoke-Enders sammenlignes med henblikk på effekt på og eventuell endring av livskvalitet ved røykeslutt. Røykere ble randomisert til ett av de to oppleggene og følges i ett år. (Prosjektansvarlige: Øystein Bakkevig og Kari von Hafenbrädl. Veiledere Even Lærum, Siri Steine og Dag Thelle). e) Homeopatisk immunoterapi ved bjerkepollenallergi Tre kliniske studier (BP-95, BP-96 og BP-97) er gjennomført, som en del av et doktorgradsarbeid med tittel "Homeopati - virksomme piller, placebo eller bare magi?" Alle er randomisert, placebo-kontrollert og dobbelt blinde. De har som formål å kartlegge om homeopatisk immunoterapi virker bedre enn placebo på pasienter med bjerkepollenallergi. Homeopatisk immunoterapi er en behandling der alle pasienter får samme medisin. I disse forsøkene heter medisinen BETULA C30 og er et ekstrakt fra bjerkepollen ristet og fortynnet etter homeopatiske prinsipper, såkalt potensering (Prosjektleder: Siri Aabel. Veiledere Even Lærum og Håkon Benestad). 34 f) Sykdomsforløp, mestring og livskvalitet hos pasienter med langvarig reumatoid artritt Det er foretatt en sammenlikning av forekomsten av fire somatiske sykdommer i henholdsvis indre Oslo øst og ytre Oslo vest. Resultatene er publisert i Tidsskrift for Den norske lægeforening. Prosjektet videreføres nå ved å kartlegge sykdomsforløp, mestring og livskvalitet hos pasienter med langvarig reumatoid artritt i Oslo (Prosjektansvarlig: Mette Brekke.Veiledere Per Hjortdahl og Tore K. Kvien, Diakonhjemmet). g) Pasientopplevelse ved bruk og seponering av B-preparater Det ble gjort en kvalitativ undersøkelse i 1998 med fokusgruppeintervju av tidligere medikamentbrukere. Informantene meldte seg til undersøkelsen etter at den ble omtalt i Aftenposten. (Prosjektansvarlig: Johan Torper. Veileder Siri Steine). h) PIL: Pedagogikk og legemidler Effekten av pedagogisk intervensjon på legemiddelforskrivning ved astma og urinveisinfeksjoner i primærhelsetjenesten evalueres. Et internasjonalt WHO prosjekt på doktorgradsnivå. Prosjektet utgår fra Institutt for farmakoterapi, UiO (Prosjektansvarlig: Per Lagerløw. Veileder Per Hjortdahl). i) Tiltaksfasen i konsultasjonen Utvikling av pedagogisk metode for sensibilisering på tiltaksfasen i konsultasjonen, "ad modum Monash, Australia". Prosjektansvarlig Inger Marie Steinsholt. j) Rehabilitering av pasienter med diffuse muskel- og skjelettlidelser Det er utviklet en pedagogisk modell som kan brukes av bedriftshelsetjenestepersonell for pasienter som har nedsatt arbeidsfunksjon på grunn av diffuse smertetilstander i muskel- og skjelettapparatet. Et viktig aspekt er å kartlegge pasientenes egne ressurser ved å øke selvinnsikt og 35 mestringsevne. Flere artikler er publisert/er under publisering (Prosjektansvarlige: Liv Haugli og Eldri Steen. Veileder Even Lærum). k) Sorg i allmennpraksis Kartlegging av hvordan allmennpraktikere møter pasienter med sorgreaksjoner.(Prosjektansvarlig Cecilie Daae. Veileder Morten Lindbæk). l) Bevisstløse pasienter Oslo kommunale legevakt Evaluering av bevisstløse pasienter Oslo kommunale legevakt. (Prosjektansvarlig Bibbi Nore. Veileder Siri Steine). m) Astma hos barn Astma hos 4-5 åringer på helsestasjonen, Vestfold . (Prosjektansvarlig Karl Wefring. Veileder Morten Lindbæk). 4.1.5. Undervisning Ny studieplan "Oslo 96" I den nye studieplanen "Oslo96" er studentene helt fra begynnelsen av studiet utplassert hos allmennpraktiserende leger i grupper på to og to syv halve dager spredt ut over flere måneder. Temaene i undervisningen er forståelse av taushetsløftet, betydningen av pasientens integritet, innblikk i konsultasjonens elementer og ulike faser, introduksjon til legekontorets og helsevesenets organisering, spesielle forhold rundt konsultasjoner med barn, kronisk syke og eldre, introduksjon til den fysiske undersøkelse av pasienter, betydningen av pasienters forventninger, tanker, ideer og frykt i møtet med legen, og utfordringene ved å leve med en kronisk sykdom, egenomsorg og mestring. Amanuensene har også vært ledere av seminarer hvor studentene i noe større grupper har bearbeidet sine opplevelser fra møtene med pasientene. Dette arbeidet ledes av Harald Jodalen i samarbeid med Per 36 Hjortdahl. Seksjonen deltar med klinisk undervisning i de fleste av studieordningens nye semestre. Undervisning av medisinstudenter i 16. termin Undervisningen starter med to dagers forberedelse til praksis. Den ene dagen omhandler vesentlig beslutningsteori og diagnostikk i allmennpraksis. Den andre dagen er viet kommunikasjon og konsultasjonsteknikk, basert på en interaktiv, studentsentrert undervisningsmodell. Utplassering hos allmennpraktiserende leger Studentene er utplassert i primærhelsetjenesten i fire uker. 15-20 studenter er utplassert i utlandet (Sørlige Afrika, Palestina, Latvia, USA). Av de øvrige studentene er ca. halvparten utplassert hos allmennpraktikere i Oslo og halvparten hos allmennpraktikere i østlandsområdet. Halvparten av tiden i praksis blir brukt på allmennpraktikerkontoret, der studentene først observerer legen i arbeid, dernest arbeider de under veiledning, og til sist får de selvstendige oppgaver. Inntil halvparten av tiden blir brukt til besøk på sosialkontor, trygdekontor, kontakt med hjemmesykepleien og til forebyggende helsearbeid, hygieniske inspeksjoner og annet aktuelt samfunnsmedisinsk arbeid. Blokkuken Etter utplasseringen i praksis underviser Seksjon for allmennmedisin i fem dager. Disse blir brukt til klinisk undervisning i form av klinikker, forelesninger, smågruppeundervisning og gjennomgang av tidligere eksamensoppgaver. Temaene har vært mage-tarmsykdommer, muskelskjelettsykdommer, hjerte-karsykdommer, gynekologiske sykdommer og luftveginfeksjoner. Eksamensseminarer Studentene kan selv velge mellom oppgitte temaer innen sosialmedisin, forebyggende medisin, rettsmedisin og allmennmedisin. Hver studentgruppe, som består av fem til syv studenter, skriver en oppgave på maksimum 30 sider om sitt tema. Disse gruppene er benevnt basisgrupper. Ut fra disse basisgruppene dannes det tverrgrupper, som består av en representant fra hver av basisgruppene, til sammen ca 12-13 studenter. Over 37 tre dager blir hver eksamensoppgave lagt frem i tverrgruppene. Hver student har 3/4 time til disposisjon. Lærere er til stede hele tiden. Til slutt blir basisgruppen eksaminert på oppgaven, som en del av semesterets muntlige eksamen. Annen undervisning I tillegg til hovedundervisningen i 1. og 2. semester og i 16. termin deltar Seksjon for allmennmedisin i undervisning spredt gjennom hele studiet. 4.1.6. Annet Norsk selskap for allmennmedisin (NSAM) har kontortid på seksjonen hver onsdag og torsdag fra kl 0900 til 1500. Leder frem til år 2000 Bjørn Gjelsvik. Sekretær er Hanne Thoresen. NORAD-samarbeid med Botswana vedrørende felles forskningsprosjekter i primærhelsetjenesten (Per Hjortdahl og Morten Lindbæk). Representert i det europeiske nettverket (EQuiP) og det verdensomspennende nettverk (WONCA) om fagutvikling og kvalitetssikring i primærhelsetjenesten (Per Hjortdahl). 38 4.2. Seksjon for epidemiologisk forskning 4.2.1. Målsetting Epidemiologi er læren om hvordan sykdommer varierer i befolkningen, hvilke forhold som påvirker denne variasjonen (årsaksrettet forskning), og betydningen av ulike forebyggende og behandlingsrettede tiltak på sykelighet og dødelighet. Opprinnelig var seksjonen et tverrfakultært senter, men ble i løpet av 1997 omdøpt til Seksjon for for epidemiologisk forskning under Institutt for allmennmedisin og samfunnsmedisinske fag. Seksjonen har som målsetting å initiere epidemiologisk forskning på Universitetet i Oslo, samt å fungere som konsulenter for forskere, spesielt innenfor Instituttet, men også vis a vis andre vitenskapelige ansatte ved Det medisinske fakultet. Seksjonen tilstreber nært samarbeid med epidemiologiske miljøer i Oslo, spesielt Statens helseundersøkeler, Kreftregisteret og Folkehelsa. Man kunne ha ønsket seg en langt tettere kontakt med fagmiljøet innen medisinsk statistikk, men det er vanskelig på grunn av geografiske forhold. 4.2.2. Personale 1999 Espen Bjertness, professor, dr.odont. Dag S. Thelle, professor, dr.med. (permisjon fra 16 september). Sidsel Kreyberg, stipendiat, cand.med. Kari Furu, stipendiat, cand. pharm., MPH Elin Olaug Rosvold, stipendiat, cand.med. (til 30. juni) I tillegg er følgende stipendiater knyttet til seksjonen i samarbeid med andre seksjoner og institusjoner: 39 Anne Karen Jenum, bydelsoverlege, cand.med (Klinikk for forebyggende medisin, Ullevål sykehus) Mette Brekke, cand.med. (Seksjon for allmennmedisin, UiO) Elin Olaug Rosvold, universitetslektor, cand.med. (Seksjon for allmennmedisin, UiO, fra 1. juli) Annhild Mosdøl, stipendiat, cand.scient. (Seksjon for forebyggende medisin, UiO) Marit Bragelien Veierød, stipendiat, cand.real (Seksjon for medisinsk statistikk, UiO) Ånund Hobbesland, overlege, cand.med (Telemark sentralsjukehus, Porsgrunn) Abdullatif Husseini, stipendiat, MPH, M.Sc., Birzeit University Hanan Abdul-Rahim, stipendiat, M.Sc., Birzeit University Khaldoun I Nijem, stipendiat, M.Sc., Hebron University Abdel Amid Afana, stipendiat, M.Sc, Gaza Community Mental Health Programme Yasser Issa, Mastergrads stipendiat International Community Health, UiO Haleama Hasan Al-Sabbah, Mastergrads stipendiat International Community Health, UiO Hamid Mahmood, Hovedfagsstudent i farmasi, UiO 4.2.3. Forskning 1999 har gått med til å detaljplanlegge Helseundersøkelsen i bydeler og regioner i Oslo (HUBRO) som er et samarbeidsprosjekt mellom Statens 40 helseundersøkelser, Oslo kommune og Universitetet i Oslo. Undersøkelsen starter opp 1 april 2000, og omfatter en hovedundersøkelse av vel 50 000 inviterte individer, samt over 40 underprosjekter. Seksjonen er tungt inne både i hovedundersøkelsen, og i flere av underprosjektene. HUBRO er en bredt anlagt undersøkelse for å belyse og kvantifisere helseulikhetene mellom bydelene i Oslo, samt forsøk på å finne kausale sammenhenger. Man vil kartlegge helsetilstanden på individ-, gruppe- og befolkningsnivå, forbruket av helsetjenester, helsevaner og prevalens av enkelte kroniske sykdommer, og befolkningens syn på og forventninger til egen helsetilstand og helsetjeneste. HUBRO er en del av Storbyhelseprosjektet som er et av IASAMs satsningsområder. ”Building Competence in Epidemiology in Palestine”, et samarbeide mellom UiO og universitetene i Hebron og Birzeit via Norwegian Council of Universities’ Committee for Development Research and Education (NUFU) er et annet viktig forskningsprosjekt ved seksjonen. Hensikten med prosjektet er å bygge kompetanse innen epidemiologi til nytte for en fornuftig helseplanlegging i de palestinske selvstyreområder. Tre dr.gradsstipendiater og to mastergradsstudenter arbeider med populasjonsstudier innen diabetes (forekomst, risikofaktorer, selfmanagement), anemi, det metabolske syndrom, arbeidshelse (løsemiddel- og plantevernmiddel eksponering), eksponeringer og tilstander som har et stort forebyggingspotensiale. Artikkelskriving og sammenskriving av avhandlinger er godt i gang. Prosjektet utføres i samarbeid med forskere ved Seksjon for forebyggende medisin, UiO; Seksjon for medisinsk statistikk, UiO; Institutt for ernæringsforskning, UiO; Medisinsk avd., Rikshospitalet; Seksjon for epidemiologi, Folkehelsa; Statens arbeidsmiljøinstitutt; Kreftregisteret. Andre forskningsprosjekter: Homocystein og folat som risikofaktorer for hjerteinfarkt Materialet fra case-control undersøkelsen har også blitt analysert med henhold til homocystein nivå i serum, samt folat i eytrocytter, og genetisk polymorfisme. Dette vil gjøre oss i stand til å vurdere den relative betydningen av kosthold (folatinntak), genetisk polymorfisme, samt 41 homocystein, folat, Lp(a) og andre lipider, for risikoen for hjerteinfarkt. Dette prosjektet er et samarbeid med Institutt for medisinsk genetikk. (Prosjektansvarlig er Benedicte Christensen, Institutt for medisinsk genetikk). For øvrig vises til referanselisten. I løpet av 1999 ble det også gjennomført et kontrollert randomisert forsøk for å vurdere effekten av kaffe på b-vitaminer og homocystein. Studien omfattet over 200 deltakere og ble gjennomført i samarbeid med Klinikk for forebyggende medisin, Ullevål sykehus. Resultatene publiseres i løpet av 2000. Demens blant yngre mennesker Det eksisterer ikke tilbud som er spesielt tilrettelagt for yngre personer med demens. Dette gjelder så vel aktivitetstiltak utenfor hjemmet som avlastningstiltak for familien, institusjonsplasser eller tilbud om veiledning og rådgivning. Hensikt: undersøke forekomst av demens og risikofaktorer i befolkningen under 65 år; kartlegge forløpet av sykdommen; kartlegge hvordan den demente og familien opplever den aktuelle situasjonen; behov for hjelp og behandling; igangsetting av behandlingstiltak (miljøbehandling og medikamentell behandling); kostnader knyttet til særlige tilbud i denne gruppen i kommunene. Prosjektet er i en planleggingsfase. Samarbeide med Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens og Klinikk for geriatri og rehabilitering, Ullevål sykehus. (Prosjektansvarlig psykolog Per Kristian Haugen) Norske legers helse- og sykdomsatferd Med utgangspunkt i en spørreskjemaundersøkelse av et landsrepresentativt utvalg av norske leger studeres legenes atferd og holdninger i forbindelse med egen helse og sykdom. Prosjektet er en del av Den norske lægeforenings ”Legekårsundersøkelse”. (Prosjektansvarlig: Elin Olaug Rosvold) 42 Luftforurensning og helseefekter Hensikt: Studere mulig assosiasjon mellom forekomst av hjerteinfarkt, astma og døgnvariasjoner av partikulær luftforurensning i Oslo. Samarbeide med dr.med. Per Nafstad, Folkehelsa. (Prosjektansvarlig: Espen Bjertness) Farmakoepidemiologiske studier med fokus på bruk av reseptfrie legemidler Prosjektet er basert på data fra Finnmarksundersøkelsene i 198-88 og 199697 (Statens Helseundersøkelser), samt Helseundersøkelsen 1995 (Statistisk Sentralbyrå) der Kari Furu var ansvarlig for spørsmålene angående medikamentbruk. Hensikt: analysere bruken av reseptfrie legemidler i relasjon til kliniske symptomer, sosiodemografiske data og livsstil. (Prosjektansvarlig: Kari Furu) Bruk av medisiner blant pakistanere i Oslo Dette er en spørreskjemaundersøkelse om legemiddelbruk og helseplager, sendt til et representativt utvalg på 1175 pakistanere bosatt i Oslo. Utvalget er trukket av Statistisk Sentralbyrå som også sender ut og mottar skjemaene. Hovedfagsstudent Hamid Mahmood vil bruke en del av undersøkelsen i sin hovedfagsoppgave i samfunnsfarmasi. Hovedveileder er Kari Furu og coveileder er Elin Olaug Rosvold. (Prosjektansvarlig: Elin Olaug Rosvold og Kari Furu) Kosthold og kreftsykdommer - en analyse av materiale fra Statens Helseundersøkelser Analysen tar spesielt opp de mulige samband som eksisterer mellom kostfaktorer og lungekreft, mealignt melanom og kreftsykdommer i fordøyelseskanalen samt prostatakreft. Arbeidet er et samarbeid med seksjon for medisinsk statistikk ved Petter Laake. 43 (prosjektansvarlig: Marit Bragelien Veierød) Nordic Risk Assessment (NORA) For snart 10 år siden slo man sammen befolkningsundersøkelser fra de fem nordiske landene til en stor database. De forskjellige undersøkelsene hadde ulike design, og det har kostet lang tid å koordinere materialet slik at det kunne analyseres under ett. Dette arbeidet er gjort ved Nordiska Hälsovårdshøgskolan i Gøteborg med professor Hans Wedel som hovedsansvarlig. Materialet er nå klart for analyser, og manuskripter som tar for seg risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer blant nordiske menn og kvinner vil bli klare i løpet av 1998. (Dag S. Thelle er ansvarlig for kontakten mellom seksjonen og NHV). Oppfølging av sykelighet og dødelighet blant overlevende fra Scandinavian Star ulykken På initiativ fra avdeling for psykosomatisk medisin ved Rikshospitalet i Oslo skal man følge opp de overlevende fra Scandinavian Star ulykken med henblikk på dødsfall samt enkelte kroniske sykdommer. Arbeidet skal utføres av to medisinstudenter i løpet av 1998. (Prosjektansvarlig: Ulrik Malt, Rikshospitalet og Dag S. Thelle). Dødelighetsanalyse av Oslos befolkning (se årsrapport: Trygdemedisin) (Prosjektansvarlig: Bjørgulf Claussen, Seksjon for trygdemedisin, UiO) 44 4.2.4. Undervisning Dag S. Thelle: Undervisning har i hovedsak omfattet veiledning av stipendiater og doktorgradsstudenter. Den formelle undervisningen for øvrig har omfattet: PBL-grupper, 6 timer i ernæringsepidemiologi og metoder for studenter ved Ernæringsinstituttet, UiO 3 timer epidemiologiske metoder (risikovurdering) for medisinstudenter i 16 termin. 2 timer ved forskerkurs i samfunnsmedisin Ten-day Teaching Seminar in Prevention and Epidemiology, International Society and Federation of Cardiology, Innsbruck. Espen Bjertness: Undervisning har i hovedsak omfattet veiledning av dr.gradsstipendiater og mastergradsstudenter. Den formelle undervisningen for øvrig har omfattet forelesninger for odontologi og medisinerstudenter innen generell epidemiologi og aldersdemens; kursledelse to halvdagsseminarer i epidemiologi (UiO); Undervisning og kursledelse ved ett nasjonalt forskerkurs (UiO): ”Grunnkurs i allmennmedisinsk og samfunnsmedisinsk forskning” (99med1f), 2 vekttall; Undervisning og kursledelse ved to internasjonale forskerkurs: a)”Project Planning, Epidemiological Methods and Statistical Analysis of Epidemiological Data” (Mastergradskurs, UiO, 2 vekttall), b) ”Project Planning and Epidemiological Methods” (NUFU, 2 vekttall). 45 4.2.5. Formidling Espen Bjertness: Ledet to internasjonale og ett nasjonalt kurs; foredrag ved UiO og andre forsknings- og undervisnings institusjoner. Dag S. Thelle: Ledet ett internasjonalt kurs, holdt en rekke foredrag Sidsel Kreyberg: 1 foredrag. 4.2.6. Verv Espen Bjertness: Styremedlem Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). Styremedlem, Den Internasjonale Sommerskolen ved UiO Tidsskriftreferee Medlem av bedømmelseskommite for ansettelser og vurdering av professorkompetanse Medlem av bedømmelseskommite i forbindelse med Øydis E. Uelands avhandling Product-related injuries: epidemiologi and etiologi Konsulent NFR Dag S. Thelle: Medlem av Statens sykehusråd Referee ved en rekke internasjonale tidsskrifter. Chairman, World Heart Federation, Council of Epidemiology and Prevention Medlem av stipendutvalget i Hjerte- og karrådet Varamedlem i Jahrefondets stipendutvalg 46 Elin Olaug Rosvold: Styremedlem, IASAM Medlem av utvalg for utredning av forskerlinje ved Det medisinske fakultet. Annen faglig virksomhet I samarbeide med Seksjon for forebyggende medisin har det vært avholdt ukentlige fagmøter (Epi-forum) over temaer innen statistikk, epidemiologi, sosiale ulikheter i helse oa., med eksterne og interne innledere og forelesere. Temaene har vært valgt med tanke på planlegging av HUBRO. 47 4.3. Seksjon for Forebyggende Medisin 4.3.1. Målsetting Målsettingen for faget forebyggende medisin er å peke på betingelser for god helse, utforske årsaker til sykdom og skade, intervenere overfor helseskadelig miljøpåvirkning og livsstil, samt å motvirke at helseskade får konsekvenser for fysisk, psykisk og sosial funksjon. 4.3.2. Personale 1999 Ida Goffeng Bay, avdelingsingeniør Tor Bjerkedal, professor emeritus, dr. med. Elisabet Børsheim,. doktorgradsstipendiat, cand. scient Dong He, doktorgradsstipendiat, cand. scient. Gerd Holmboe-Ottesen, førsteamanuensis, dr. philos. Arne T. Høstmark, professor, dr. med. Anne Grethe Ihlen, konsulent Eva Kristensen, avdelingsingeniør Steinar Lund, førstefullmektig Einar Lystad, førsteamanuensis, cand. med. Annhild Mosdøl, doktorgradsstipendiat, cand. scient 48 Tor Norseth, professor II, cand.med.Ph.D. Kitty Strand, doktorgradstipendiat, cand. med. Eva S. Thorsby, ingeniør Odd D. Vellar, professor, dr. med. Ebba Wergeland, prosjektleder, cand. med. 4.3.3. Faglig virksomhet 4.3.3.1. Forskning I. Generelt Målsettingen er å: -utforske årsaker til sykdom og skade -finne tiltak som kan forebygge sykdom og skade, samt fremme livskvaliteten -belyse konsekvensene av sykdom og skader for livskvaliteten I denne forskningen står menneskets biologiske reaksjon på ytre miljøpåvirkninger sentralt. 49 II. Laboratoriegruppe for helse- og miljøforskning Profil: Laboratoriegruppen er spesielt opptatt av biologiske reaksjoner relatert til livsstil og miljø. Laboratorieanalyser utgjør metodefundamentet i forskningsaktiviteten. Slike metoder er blant annet nødvendig for å fremskaffe data i befolkningsundersøkelser, i evaluering av forebyggende tiltak, for å belyse om påviste "epidemiologiske" sammenhenger er kausale, samt for å utforske virkningsmekanismer. Eksperimentelle studier hos mennesker a) Aktiv restitusjon etter fysisk aktivitet Fysisk aktivitet med ufullstendig restitusjon mellom treningsøktene kan gi problemer for utøveren, blant annet i form av økt tendens til luftveisinfeksjoner. Prosjektet tar sikte på å belyse i hvilken grad aktiv restitusjon, dvs. at hver treningsøkt ikke avsluttes brått, kan påvirke antall hvite blodceller og fettsyrenivå. Resultatene tyder på at både blodcelle- og fettsyreresponsene etter fysisk arbeid påvirkes sterkt av "nedvarmingsregimet". Arbeidet har resultert i to artikler 'in press', og en i manusform. Prosjektet er dr.scient-arbeid for Ine Wigernes. (Prosjektansvarlig: Ine Wigernæs, med Arne T. Høstmark og Sigmund B. 50 Strømme som veiledere). b) Akutt effekt av arbeid på fettmetabolismen Målet med prosjektet var å finne ut hvilke av kroppens forskjellige fettkilder som blir brukt under og etter et arbeid. Åtte unge menn deltok i et arbeids- og et hvileforsøk. Blodprøver ble tatt før, under og etter arbeid, og analysert på frie fettsyrer (FFA) og VLDL. Fysisk aktivitet hadde en forsinket effekt på VLDL, og forskjellige typer FFA ble ulikt påvirket. En artikkel er publisert. Prosjektansvarlig: Elisabeth Børsheim, med Arne T. Høstmark og Stein Knardahl som veiledere). c) Akupunktur ved røykeavvenning I et prosjekt finansiert av NFR er det tidligere publisert at akupunktur virker positivt ved røykeavvenning. Resultatene fra en oppfølgingsstudie viser at effektene holder seg i lang tid. Det arbeides med en ny artikkel. (Prosjektansvarlig: He Dong, med Arne T. Høstmark og Jon I. Medbø som veiledere). d) Akupunktur mot kronisk smertefulle muskler hos kvinner Det har vært arbeidet med en undersøkelse vedrørende eventuell nytte av akupunktur hos pasienter med muskel- og skjelettlidelser. (Prosjektansvarlig: He Dong i samarbeid med Arne T. Høstmark, Bo Veiersted 51 og Jon I. Medbø). Eksperimentelle studier på forsøksdyr og celler a) Biologiske effekter av klorerte fettsyrer Klorerte organiske forbindelser er "miljøgifter", dvs. miljøfremmede og toksiske, langsomt nedbrytbare forbindelser, som akkumuleres i næringskjedene. Interessen for klorerte hydrokarboner har vært fokusert på dioksiner og polyklorerte bifenyler, mens effekter av klorerte fettsyrer er lite undersøkt. Klorerte fettsyrer utgjør 70-90 % av ekstraherbart, organisk bundet klor (EOCl) i fiskefett, og er påvist i andre matvarer. I et forsøk på mus ble det funnet at tilførsel av klorert oljesyre i kosten ga redusert vektøkning. Det er også undersøkt om klorerte fettsyrer påvirker cellevekst. Fettsyrene hadde en sterkere veksthemmende virkning enn tilsvarende 'normale' fettsyrer, og at det var en interaksjon mellom klorert oljesyre (eller myristinsyre) og albumin. En artikkel er publisert i 1999. Prosjektene er ledd i et tverrfakultært samarbeid innen miljøforskning, der også Statens arbeidsmiljøinstitutt deltar. (Prosjektansvarlig: Arne T. Høstmark, i samarbeid med Jan Skramstad, Einar Lystad og Einar Eilertsen). 52 b) Fett i kosten og kreftutvikling belyst i modellstudier med forsøksdyr I en publikasjon basert på et samarbeid mellom Laboratoriegruppen, Kreftregisteret og Rikshospitalet ble det nylig vist at serumkonsentrasjonen av bestemte fettsyrer (arakidonsyre + dokosaheksaensyre) var inverst relatert til senere opptreden av kreft. I et samarbeid med Statens arbeidsmiljøinstitutt er mulige mekanismer vedrørende sammenhengen mellom fettsyretype og kreft studert. Det er benyttet mus for å undersøke eksperimentelt om typen fett i kosten kan påvirke kreftutvikling. Resultatene tyder på at vekst av kreftceller er betydelig mindre om dyrene gis et fiskeoljekonsentrat i dietten sammenlignet med en diett med andre typer fett, og at lipidperoksidering er involvert. En artikkel er publisert i 1999. Arbeidet inngår i Lovise Mæhles doktorgrad. (Prosjektansvarlig: Lovise Mæhle, med Åge Haugen, Einar Lystad og Arne T.Høstmark som veiledere.) c) I hvilken grad kan fettsyrer direkte påvirke cellevekst ? For å belyse ytterligere sammenhengen mellom fettinntak og kreftutvikling er det arbeidet med cellekulturer av kreftceller for å avdekke hvordan fettsyrer direkte kan påvirke vekst. Det undersøkes om veksthemningen kan relateres til apoptose (programmert celledød). (Prosjektansvarlig: Einar Lystad og Arne T. Høstmark). 53 d) Cellulære reaksjoner på stress, belyst in vitro Stress medfører økt frisetting av fettsyrer fra fettvev til blod. Høye FFA-verdier i blodet har vært satt i forbindelse med økt risiko for flere sykdommer (bl.a. hjerte- og karsykdommer, preeklamsi). Hensikten med prosjektet er å undersøke under hvilke betingelser FFA kan fremkalle hemolyse. (Prosjektansvarlig: Arne T. Høstmark, i samarbeid med Einar Jebens, Einar Lystad o.a.) e) Hva regulerer vekst av osteoblaster ? Osteoporose er et stort samfunnsproblem. Regulering av bencellevekst studeres i cellekulturer. (Prosjektansvarlig: Arne T. Høstmark og Einar Lystad ) Epidemiologiske studier a Serumalbumin, koronare risikofaktorer, malaria og anemi i Tanzania Protein/energi underernæring, anemi og malaria forekommer hyppig i Tanzania. Urbanisering har medført økt forekomst av hjerte-karsykdommer. I et samarbeid mellom Dep. of Physiol., Muhimbili Univ. College of Health 54 Sci., Dar es Salaam, Norges idrettshøgskole og Laboratoriegruppen er det igangsatt en undersøkelse for å belyse bl.a. relasjonen mellom fysisk aktivitet, kosthold, fedme, koronare risikofaktorer, serumalbumin, og fettsyrnivå i serum. Det er samlet inn ca 1000 sera. Analysearbeid pågår. Prosjektet er doktorgradsarbeid for Julia Aneth Mbalilaki (Prosjektansvarlig: Julia Aneth Mbalilaki, med Arne T. Høstmark og Sigmund B. Strømme som veiledere). b) Lav serumalbumin-konsentrasjon (høy FFA/albumin ratio) og risiko for hjerneslag Kliniske observasjoner kan tyde på at høye nivåer av frie fettsyrer (FFA) kan virke toksisk. Dette er spesielt aktuelt ved lave konsentrasjoner av serumalbumin, som binder FFA. Med bakgrunn i hypotesen om at høy FFA/albumin ratio kan være skadelig, er det i et samarbeid mellom Laboratoriegruppen og Geriatrisk avdeling ved Ullevål sykehus påvist en positiv korrelasjon mellom FFA/albumin ratio og retikulocytter, og mellom nevnte ratio og andre celleskademarkører. En artikkel er publisert tidligere, og resultatene er fulgt opp med en ny undersøkelse hos pasienter med hjerneslag. Resultatene bearbeides. (Prosjektansvarlig: Brynhild Stensrød, i samarbeid med bl.a. Arne T. Høstmark) c) Serumalbumin, fettsyrer og thyreoideakreft 55 Sera fra JANUS-materialet (sera oppbevart ved -25 0C, noen helt siden 1973) er benyttet for å se om det er en relasjon mellom fettsyre/albumin ratio og senere opptreden av kreft i skjoldbrukskjertelen. En artikkel foreligger som manus. (Prosjektansvarlig: Arne T. Høstmark i samarbeid med Eystein Glattre o.a.) d) Lavt serumalbumin som risikofaktor for sykdom hos gravide ('Mor og barn-undersøkelsen') Det er tidligere påvist en invers sammenheng mellom serumkonsentrasjon av albumin og dødelighet av kreft, hjerte-karsykdommer, og andre sykdommer. Det har derfor interesse å se om lavt serumalbumin også er en risikofaktor for sykdom hos gravide, og relatere albuminverdien til spørreskjemavariabler. Prosjektet er i 1999 innmeldt og tatt inn som delprosjekt under Mor og barn-undersøkelsen. (Prosjektansvarlig: Arne T. Høstmark) e) Lavt serumalbumin som risikofaktor for sykdom i HUBRO Studier av relasjonen mellom serumalbumin og sykdom er i 1999 tatt inn som delprosjekt i HUBRO. Det er gjort avtale om at laboratoriegruppen bestemmer 56 albuminkonsentrasjonen i 6000 sera (Prosjektansvarlig: Arne T. Høstmark) f) Syrebelastning og utvikling av sykdom hos gravide ('Mor og barn-undersøkelsen') Undersøkelse av hypotesen om at økt syrebelastning gjennom mat og drikke kan virke negativt på kalsiumbalansen og disponere for sykdom er i 1999 tatt inn som delprosjekt i Mor og barnundersøkelsen. (Prosjektansvarlig: Arne T. Høstmark) g) Syrebelastning og utvikling av sykdom belyst i HUBRO Undersøkelse av hypotesen om at økt syrebelastning gjennom mat og drikke kan virke negativt på kalsiumbalansen og disponere for sykdom er i 1999 tatt inn som delprosjekt i HUBRO. (Prosjektansvarlig: Arne T. Høstmark) h) Helseprofil (BMI, BT, fysisk form, røykevaner, kosthold m.v.) hos rekrutter Prosjektet ble initiert og forberedt i 1996. Det arbeides videre med prosjektet av en referansegruppe sammensatt av de involverte parter, bl.a. Norges idrettshøgskole og UiO ved Laboratoriegruppen, Seksjon for forebyggende medisin. Det er bevilget midler fra Sosial- og 57 helsedepartementet. (Prosjektleder: Sigmund B. Strømme, i samarbeid med Arne T. Høstmark o.a.) Kliniske studier a) Grad av ny tilstopping (restenose) etter gjennomført utvidelse av hjertets blodårer hos pasienter med koronarsykdom. Er det en relasjon til serumlipidnivå ? I et samarbeid mellom Rikshospitalet og Laboratoriegruppen er det undersøkt om det er en sammenheng mellom serumnivå av lipoproteinkomponenter (eller lipidperoksidering) og grad av restenose etter behandling med ballongdilatasjon. Det ble ikke funnet noen slik sammenheng. En artikkel er publisert. (Prosjektansvarlige: Bjørn Jørgensen, i samarbeid med Svein Simonsen o.a. ved RH, og Arne T. Høstmark). b) Lipidperoksidering hos hjertepasienter som får omega-3-fettsyrer. Laboratoriegruppen har samarbeidet med hjertemedisinsk avdeling, Ullevål sykehus i en undersøkelse for å belyse sammenhengen mellom inntak av omega-3-fettsyrer og markører på endotelfunksjon hos hjertepasienter. Det 58 ble funnet at tilførsel av slike fettsyrer ga nedsatt nivå av hemostasemarkører, men økt nivå av inflammasjonsmarkører og lipidperoksidering . En artikkel er publisert. (Prosjektanvarlig: Odd Johansen, Harald Arnesen o.a. , i samarbeid med Arne T. Høstmark). c) Lipidperoksidering hos pasienter med hjerteinfarkt Laboratoriegruppen deltar i en større hjertemedisinsk undersøkelse (CAMIS) initiert av Ullevål sykehus. Som delprosjekt under CAMIS vil det bli undersøkt om lipidperoksidering kan relateres til hjerteinfarkt. Prosjektet går over 3 år . (Prosjektanvarlig: Gisli Jonsson o.a. , i samarbeid med Arne T. Høstmark). Annet "Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet" er opprettet etter etter initiativ fra forskere ved Norges idrettshøgskole, og Arne T. Høstmark. Laboratoriegruppen deltar i en undersøkelse initiert av Statens arbeidsmiljøinstitutt vedrørende helseforhold hos personer som har vært eksponert for mangan. 59 Undervisning I undervisningen er siktemålet å sette forebyggende helsearbeid inn i helhetlig medisinsk praksis, og å eksemplifisere forebyggende medisinske strategier i bekjempelsen av viktige helseproblemer i verden i dag. Det gis undervisning til to kull innenlandsmedisinere og to kull utenlandsmedisinere. I tillegg kommer undervisning av hovedfagskandidater ved Norges idrettshøgskole. Det gis veiledning til fem doktorgradskandidater. Formidling I formidlingen understrekes at helse og helsesvikt er samfunnsanliggender og at det er behov for felles innsats for å bedre livskvaliteten. Helse må vektlegges i alle beslutninger på alle nivåer. Verv Arne T. Høstmark: - Medlem av instituttstyre og fagplanutvalg - Undervisningsleder i forebyggende medisin - Medlem av Styringsgruppe for miljøforskning UiO (tverrfakultær) -Veileder for fem doktorgradsstipendiater (en disputerte i 1999) -Veileder for to hovedfagstudenter 60 Eva Kristensen: - Medlem av instituttstyret - Varamedlem av fakultetsstyret -Medlem av Innstillingsrådet 4.3.3.2. Prosjekter Kostvaner i Oslobefolkningen Prosjektet innebærer forskning om kostvaner i befolkningen i Oslo innen rammen av helseundersøkelsen i Oslo (HUBRO), som starter 1. April 2000. HUBRO er et samarbeid mellom Statens Helseundersøkelser (SHUS), IASAM og Oslo Kommune. Det fokuseres på matvarer av mulig etiologisk betydning for hjerte- karsykdommer, diabetes type II /det metabolske syndrom og osteoporose. Kostholdsspørsmål ble utarbeidet i 1999 og er inkludert i HUBROs spørreskjemaer som skal gå til alderskohortene 15, 30, 40, 45 , 60, og 75 år, tilsammen ca. 50 000 personer. I tillegg skal de brukes til en etterundersøkelse av 10 000 innvandrere som blir innkalt ekstra. Spørreskjemaene er tilpasset den multietniske sammensetningen av befolkningen i Oslo. Det er også inkludert en metodeutviklings- og en valideringsdel i prosjektet. Prosjektet mottar finansiell støtte fra Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet som ønsker bedre data om kostvaner koblet til livsstils- og helseparametre. Samarbeidspartnere: Gerd Holmboe-Ottesen og Dag Thelle (IASAM) og Margareta Wandel, SIFO (prosjektansvarlige), Annhild Mosdøl (stipendiat), Bernadette Kumar (konsulent/innvandrerkoordinator fra 1. august 2000), Anne Johanne Søgaard (prosjektleder for HUBRO). Eldres helsesituasjon i Botswana Dette er et tverrfaglig samarbeidsprosjekt med forskere ved University of Botswana, National Institute of Development Research (NIR), støttet av NUFU. Prosjektet inngår som en komponent i et fire-årig samarbeidsprogram mellom IASAM og NIR. Prosjektet er en oppfølging av et tidligere prosjekt om eldres situasjon i Botswana i en landsby i Botswana som både hadde kvalitative (antropologi) og kvantitative elementer (surveys 61 og kliniske målinger). Målsettingen med den nye studien har vært å følge opp deler av landsbystudien på nasjonalt nivå. Det ble lagt mer vekt på ernæring i den nasjonale studien, enn det som var tilfelle i landsbystudien. I 1998 ble det gjennomført en landsdekkende helseundersøkelse med et spørreskjema for Botswana. En norsk medisinerstudent med veiledning fra en norsk lege foretok de kliniske vurderingene av de eldre i utvalget. Dataene ble lagt og delvis bearbeidet i 1999. Rapport fra den medisinske delen av den nasjonale studien foreligger. Prosjektet ventes å avsluttes i desember 2000 (Prosjektansvarlige: Benedicte Ingstad, Gerd HolmboeOttesen i samarbeid med Mbulawa Mugabe (Ph.D. medical sociology). Medarbeidere: Kesi Gobotswang (M.Sc. nutrition), Thomas Clausen (Stud. med.) og Tor Inge Romøren (Cand.med.). Forskning og opplæring om ernæringsrelaterte sykdommer i Palestina Dette er et fireårig NUFU-finansiert prosjektsamarbeid med Institute of Community and Public Health ved Birzeit University på Vestbredden som startet i 1996. Det har tre komponenter: i) forskning, ii) opplæring av helsepersonell og iii) utforming av praktiske tiltak for behandling og forebygging. Målet er å bygge et kompetanse innen CHD når det gjelder disse sykdommene. Første fase av prosjektet startet med innsamling av empiriske data om prevalens av diabetes type II og mulige årsaksforhold (levekår og livstil, inkludert kosthold) i en landsby på Vestbredden. I 199798 har denne studien blitt fulgt opp i en bydel i storbyen Ramallah, for å kunne sammenligne rurale- urbane forskjeller i prevalens og årsaksfaktorer når det gjelder diabetes type II. Studien i Ramallah ble avsluttet i mai-juni 1998. Det har også vært samlet inn prevalensdata om jernmangelanemi hos kvinner i samme prosjektet. To palestinske Ph.D. studenter og en norsk vit.ass. er involvert. I tillegg har en Masterstudent fra seksjon for internasjonal helse i høstsemesterert 1999 foretatt en studie om hvordan diabetespasientene i landsbyen mestrer sin sykdom (diabetes selfmanagement). Erfaringer fra prosjektet har vært brukt i et masterkurs for Palestinske helsearbeidere, som ble satt i gang i 1996. Flere artikler er innsendt til publisering, eller vil bli innsendt i nærmeste framtid. Prosjektet ventes å avsluttes i 2001. (Prosjektansvarlig: Gerd Holmboe-Ottesen (koordinator, norsk side) i samarbeid med Espen Bjertness, IASAM, Kaare R. Norum, Institutt for ernæringsforskning, Jak Jervell, Rikshospitalet, Lars Christian Stene (vit.ass. ernæring). Fra Palestinsk side: Rita Giacaman 62 (Ph.D., direktør CHD), Abdullatif Husseini (Ph.D.student) og Hanan Abdul-Rahim Halabi (Ph.D.student), Haleama Al Sabbah (Master student).. 4.3.3.3. Verv Gerd Holmboe-Ottesen: - Medlem av Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet (SEF) - Medlem av SHUS Styringsgruppe for Helseundersøkelsen i Oslo (HUBRO) - Leder for arbeidsgruppe for internasjonal ernæring i SEF - Koordinator for forskningssamarbeid med University of Botswana og Birzeit University, Palestina - Prosjektleder for institusjonssamarbeid mellom SEF og Ministry of Health om ernæringsarbeid i Palestina. - Medlem av styret i Norsk forening for samfunnshelse - Medlem av Editorial Committee, Scandinavian Journal of Public Health 63 4.4. Seksjon for Medisinsk Antropologi 4.4.1. Målsetting Seksjonen ønsker å være en tverrfaglig ressursbase innen Det medisinske fakultet med et sosialantropologisk fokus på helse og kultur. Vi arbeider både med anvendt forskning og med teoretiske problemstillinger. Tverrfaglig samarbeid mellom samfunnsforskere og medisinere skjer både innad på seksjonen, med andre seksjoner på instituttet og utad med forskere i andre miljøer innenlands og utenlands. Vi ønsker også å utvide samarbeidet med andre antropologiske institusjoner og å være et bindeledd mellom antropologiske og medisinske miljøer. 4.4.2. Status 1999 har vært et aktivt år for seksjonen, Vi har knyttet til oss flere nye medarbeidere og utvidet innsatsfeltet. Seksjonens medarbeidere har publisert i norske og internasjonale tidsskrifter. Seksjonen gjennomførte sitt faste forskerkurs i kvalitative metoder og bidro også på forskerkurs i samfunnsmedisin. 1999 har vært vårt først år med miljøstøtte fra Forskningsrådet. Bendicte Ingstad har fra høsten 1999 hatt forsknings opphold ved University of California, Berkley, USA. 4.4.3. Personale 1999 Alle stipendiater/forskere eksternt finansiert. Professor Ingstad er den eneste som er fast ansatte ved seksjonen. Benedicte Ingstad, professor Anne Hambro Alnes, doktorgradstipendidat Inger Altern, forsker R. Elise B. Johannsen, doktorgradsstipendiat (svangeskapspermisjon i hele 1999) Harald Grimen, forskingsleder 64 Per Kristian Hilden, doktorgradsstipendiat Ellen Kristvik, doktorgradsstipendidat Anne-Lise Middelthon doktorgradsstipendiat/forsker Sidsel Roalkvam, post doc. stipendiat Johanne Sundby, forsker, Joar Svanemyr, doktorgradsstipendiat Torunn Arntsen Sørheim, forsker John David Kisuule Alao, doktorgradskandidat Hans Einar Hem, doktorgradskandidat Vigdis Moe Christie, forsker Studentstipendiater Thomas Clausen, stud med Camilla Hansen, hovedfag antropologi Maria Romøren, stud med 4.4.4. Forskning a) Care for the elderly – care by the elderly En tverrfaglig studie av eldres situasjon i utviklingslandet Botswana som nå gjennomgår raske sosio-økonomiske endringer. Hovedprosjektet ble avsluttet i 1996, men en oppfølging i form av en national survey av eldre har vært gjennomført i 1998 og de innsamlede data har vært under bearbeiding i 1999. Prosjektet er finansiert ved NUFU midler i en samarbeidsavtale mellom UiO og Univ. of Botswana Studentstipendiat Thomas Clausen har vært tilknyttet denne surveyen. Han brukte materialet til å skrive sin 16 termin oppgave i samfunnsmedisin høsten –99 og planlegger å arbeide 65 videre med materialet frem mot en doktograd. (Prosjektansvarlig: Benedicte Ingstad og Gerd Holmboe-Ottesen). b) Helse på norsk Prosjektet er en kvalitativ studie av oppfatning og bruk av helsebegrepet blant ulike befolkningsgrupper i forskjellige deler av landet (Prosjektansvarlig: Benedicte Ingstad og Per Fugelli). c) Slekt skal følge slekters gang. En studie av nye reproduktive teknologier og dets sosial implikasjoner for slektskapsrelasjoner Dette prosjektet er begrunnet i den antagelse at en norsk kulturell forståelse av slektskap utgjør en grunnleggende kontekst for å forstå fremveksten av nye reproduktive teknologier (NTR). Fremveksten av NTR uttrykkes både gjennom ønsket om og etterhvert også synliggjøre kulturspesifikke sammenhenger mellom det biologiske og det sosiale, det naturlige og det kulturelle. Prosjektet har som mål å gjøre disse sammenhengene eksplisitte (Prosjektansvarlig: Sidsel Roalkvam) d) Bodily Commodities: A Comparative Study of Moral Conserns Dette forskningsprosjektet knytter seg til prosjektet ovenfor, og utgjør dette prosjektets komparative dimensjon. Under ledelse av Professor Gisli Palssonn, Institutt for Antropologi, Universitetet på Island forsøker Sidsel Roalkvam sammen med en gruppe på 8 forskere fra ulike europeiske land å gi en komparativ forståelse av den observerte diversitet i de moralske debatter i Europa som knytter seg til nyere medisinsk teknologi med spesielt forkus på reproduksjonsteknologien (Prosjektansvarlig: Sidsel Roalkvam) e) Utvikling av mestringsstrategier mot hiv-epidemien blant unge homoseksuelle menn Prosjektet er en kvalitativ studie som søker å identifisere og analysere forhold som kan ha betydning for unge homoseksuelle menns utvikling av hensiktsmessige mestringsstrategier i forhold til hiv-epidemien. (Prosjektansvarlig: Anne-Lise Middelthon) 66 f) Pakistanske familier med funksjonshemmede barn En kvalitativ studie av pakistanske familiers møter med hjelpeapparatet og familienes mestring. Utskrivningen av prosjektet er finansiert av Sosial- og helsedepartementet og Kommunal – og regionaldepartementet. (Prosjektansvarlig: Torunn Arntsen Sørheim) g) Mening og mestring. En antropologisk undersøkelse av ukonvensjonelle strategier for å fremme helse. Prosjektet er en kvalitativ undersøkelse av hvorfor folk oppsøker healere, og hvordan de vurderer resultatene av den behandling de da får. Data hentes inn i Tromsø og i Oslo-området. (Prosjektansvarlig: Inger Altern) h) Community health in Northern Province. IASAM har et NUFU samarbeidsprosjekt med University of the North i Sør-Afrika (Community health in northern Province), koordinert av Johanne Sundby, der hun også veileder studentutplassering i 16 termin, og involverer en masterstudent i et av delprosjektene (Sara Quanrud). Prosjetet har en sørafrikansk master- og tre dr. grads kandidaterregistrert ved UNIN. Sundby besøkteuniversitetet i April 1999.(Prosjektansvarlig: Johanne Sundby) i) Reproductive Health in Botswana, Sexually Transmitted Diseases in Women Johanne Sundby og Maria Romøren har analysert data og skrevet rapport om prosjektet (NUFU finansiert). Det handler om forekomst og risikofaktorer for kjønnssykdommer blant kvinner i Botswana. Romøren har vært studentstipendiat på prosjektet. Prosjektet er presentert på en større konferanse i Sør-Afrika i august 1999, der Romøren og Sundby la fram hver sine deler. I oktober 1999 hadde prosjektet et analyse møte i Botswana, og Romøren bruker prosjektet for å skrive 16.termins oppgave, selvvalgt tema. Det foreligger et utkast til ferdig rapport, og prosjektet legges fram på den årlige HIV/AIDS konferansen i Botswana. (Prosjektansvarli:g Johanne Sundby) 67 j) Reproductive health in Southern Africa (Botswana, Zimbabwe and South Africa and Mozambique) Johanne Sundby har fortsatt med å arbeide med NFR prosjektet om reproduktiv helse i sørlige Afrika. Hun har dessuten startet et prosjekt innen operasjonell forskning om mødrehelse i Mozambique, kalt Safe Motherhood in Maputo City (UNFPA og NORAD finansiert). Hun deltok sammen med Botswanske samarbeidspartnere på en internasjonal konferanse om infertilitetsforskning i Amsterdam i november, og la fram data fra forskningsmaterialet der. Hun har også skrevet to bokkapitler om disse temaene, i bøker som er i trykken, samt et kapittel i en lærebok for jordmødre, og har veiledet jordmor Aileen Jacobus som har et delprosjekt innen temaet i Zimbabwe. Hun er student på masterkurset. (Prosjektansvarlig: Johanne Sundby) k) Paraplyprosjektet Reproduktive Rettigheter Dette prosjektet har sammen med senter for kvinneforskning avholdt to doktorgradskurs på engelsk i 1999. begge med internasjonale foredragsholdere. Dette prosjektet førte også til at Sundby ledet et seminar om samiske kvinners helse på en konferanse (Women's Worlds 99) i Tromsø i juni 1999, der hun også var en av hovedforedragsholderne. En medisinerstudent, Mette Løkeland-Stai, veiledet av Sundby, skrev selvvalgt oppgave om abortrettigheter innen prosjektet, og de to forfatterne har fått de to delene av oppgaven publisert i to ulike tidskrift. (Prosjektansvarli:g Johanne Sundby) l) Reproduktiv helse blant innvandrere i Norge - utfordringer for helsevesenet og pasientgruppen Prosjektet dreier seg om innvandrerkvinners oppfatninger om og erfaringer av kropp og identitet i møtet med norsk kultur og norsk helsevesen, på den ene siden. Og helsepersonellets oppfatninger og erfaringer av disse kvinne i svangerskap og fødselsomsorg på den andre.Pprosjektansvarlig: R. Elise B.Johansen) 68 m) Etiske og kulturelle perspektiver på organtransplantasjoner En studie fra et norsk regionssykehus av møtet mellom helespersonell og pårørende i en donasjonssituasjon (Prosjektansvarlig Anne Hambro Alnes) n) Abortion Complications in Francophone West Africa Vi fikk i 1997 tildelt EU midler til dette samarbeidsprosjektet med Institut National de Santé et Recherche Médicale (INSERM) i Paris og afrikanske miljøer. Survey og case control metodologi, og Joar Svanemyr er til delt NFR doktorgradsstipend for å se på menns rolle i avgjørelsen om å ta abort (Prosjektansvarlige: Johanne Sundby) o) Menns rolle i reproduktive beslutninger i Vest-Afrika Bakgrunnen for prosjektet er den høye forekomsten av dødsfall blant kvinner som følge av illegale aborter i Afrika. Prosjektet fokuserer på mennenes kunnskaper, holdinger og atferd knyttet til familieplanlegging og seksualitet, og med fokus på deres rolle i uønskede graviditeter og aborter. Data samles inn gjennom valitative intervjuer og deltagende observasjon i den nest største byen i landet Elfenbenskysten (Prosjektansvarlig : Joar Svanemyr) p)The Social and Cultural Context of the AIDS Epidemic in Uganda. The study is about coping with HIV/AIDS and it is being conducted in two villages which are located in Jinja district. The study focuses on how HIV+ and non positive people are socially, culturally and practically coping or responding to the AIDS epidemic and its related diseases in their every day life. The data collection is based on interviews, participant observation and focused groups. (Prosjektansvarlig: John David Kisuule Aldo) q) Compliance/Adherence Study. This study is part of the UNAIDS Drug Access Initiative (DAI) project in Uganda. The DAI project is about Antiretroviral therapy and drugs for opportunistic infections. It started in July 1998 and it will last for 2-3 years. The objectives of the compliance/adherence study are: 69 1. To assess the determinants of adherence to optimal treatment as prescribed. 2. To assess the impact of antiretroviral therapy and other HIV/AIDSrelated treatment to individuals and their families. 3. To recomend measures and interventions which can contribute to a rational use of HIV-related drugs and improved providers and patient satisfaction. 4. To develop indicators which are going to be used for quantitative measures. The data collection was based on interviews, participant observation, and documentary evidence. The data collection ended in November 1999 and now I am in the process of data analysis and then report writing. (Prosjektasvarlig: John David Kisuule Aldo) r) Kvinner som selger sex i Nepal - Kunnskap og praksis knyttet til reproduktiv helse Prosjektet dreier seg om selvforståelse, sosialt nettverk og helserelatert adferd blant kvinner som selger sex i to byer i Nepal, basert på livshistorier og intervjuer med et utvalg sexarbeidere. (Prosjektansvarlig: Ellen Kristvik) s) Ekspert på egen helse. En studie av kulturell konstruksjon av sykdoms- og Helsebegrepet knyttet til 3 ulike case (Prosjektansvarlig Hans-Einar Hem) t) Helse, fare og sannsynlighet Hva karakteriserer den kulturelle formgivingen av folks forståelse av risiko knyttet til sykdom og helse? Prosjektet er en tverrfaglig, kvalitativ studie av hvordan pasienter og helsepersonell kommuniserer, opplever og håndterer helse- og sykdomsrisiko. (Prosjektansvarlig: Per Kristian Hilden og Jan Christian Frich). 70 u) Et nettverk av hendelser Erfaringer og oppfatninger om mestring, blant familier med funksjonshemmede barn i den nordlige provinsen i Sør-Afrika (Prosjektansvarlig: Camilla Hansen Veiledere: Kjersti Larsen UiO/Noragric og biveileder Benedicte Ingstad). v) Prosjekt: Funksjonshemmede og Helse i Nordisk Bistandsarbeid. Med anmodning fra NORAD ble seksjon for medisinsk antropologi tildelt kartleggings oppgave om de nordiske lands helse bistand. Prosjektet er en del av et Nordisk samarbeid der hvert land har fått ansvaret for hvert sitt område, Danmark: undervisning, Finland: multilateral bistand, Sverige; kvinner og barn og Norge; helse. Rapporten ble utarbeidet i forkant til et arbeidsseminar avholdt i Oslo, september 1999, og revurdert i etterkant. Hvert lands rapport vil lede opp til en Nordisk Konferanse om Funksjonshemmede i Bistanden som avholdes i København 2000. Faglig ansvarlig: Bendicte Ingstad. Team leder: Pål Jareg (Senter for Helse og Sosial utvikling) Konsulent: Frank Jarle Bruun og Camilla Hansen Appendum: Deltagelse i utarbeiding av synteserapport, av alle lands ferdigstilte rapporter. Leder: Anne Hertzberg (Senter for Helse og Sosial utvikling) Konsulent: Frank Jarle Bruun og Camilla Hansen. w) Community Aids Education in Botswana Prosjektet er et samarbeidsprosjekt med University of Botswana og er del av Helse samarbeidsavtalen mellom Norge og Botswana. (Prosjektansvarlig Anne-Lise Middelthon) x) Det strukturelle grunnlaget for tillit. Prosjektets siktemål er å klargjøre forskjellige måter å forstå tillit på, med særlig vekt på problemer i helsevesenet. Prosjektet kombinerer teoretisk studie med intervju-undersøkelse. (Prosjektansvarlig Harald Grimen) 71 y) Hva leger gjør når de blir alvorlig syke. En intervjuundersøkelse av 88 leger mellom 30 og 60 år som har vært alvorlig syke. Legenes valg på de forskjellige stadier i deres sykehistorie blir belyst. Grunner for at de utsetter å søke hjelp, hvordan de prøver å skjule overfor seg selv og andre at de er blitt alvorlig syke og hva de har lært som utøvende leger av selv å ha vært alvorlig syke blir tatt opp. (Prosjektansvarlig: Vigdis Moe Christie) 4.4.5. Undervisning og veiledning Seksjonens ansatte deltar i undervisningen av medisinerstudentene i 1. termin (ny studieordning) og i 16. termin (gammel studieordning), og er spesielt ansvarlige for utplassering av studenter i Afrika i praksisperioden. Seksjonen underviser også i medisinsk grunnutdanning i form av seminarer om supplerende (alternativ) medisin, internasjonale helsespørsmål og kvalitative metoder i medisinsk forskning. Seksjonen spiller en sentral rolle i undervisningen for masterkurset i international helse. Det gis også veiledning til medisinerstudenter og studenter fra SV-fakultetet på ulike trinn. Kvalitative metoder i medisinsk forskning Kurs under forskerutdanningen ved det medisinske doktorgradsprogrammet (Kursleder: Benedicte Ingstad). Inger Altern har undervist i kvalitative metoder for 1. semester medisin og på forskerkurset Kvalitative metoder i medisinsk forskning. Hun har også undervist hovedfagstudenter ved Institutt for planlegging og lokalsamfunnsforskning ved Universitetet i Tromsø. Vigdis Moe Christie har undervist og hatt ansvar for to dagsseminarer om alternativ medisin for 16. termin studentene og forelest på forskerkurs om kvalitative metoder i medisinsk forskning 72 Per Kristian Hilden har undervist om kulturelle kontekster for risikobegrepet bl.a. gjennom presentasjon av prosjektet for leger og sykepleiere ved et sykehus i Oslo. Benedicte Ingstad har V-99 hatt ansvar for utplassering av studenter i Uland 16 termin Og gitt undervisning og veiledning til den gruppen som reiste ut. Hun har undervist om kvalitative forskningsmetoder i første semester og deltatt i PBL undervisningen. Hun har også hatt ansvar for veiledning av studenter på masterkurset i Internasjonal helse. Forskningsfri H-99. R. Elise B. Johansen har undervist i 1. semester medisin (kvalitative metoder) og ved kurs om oppfølging av hiv-positive personer for Ullevål Sykehus. Anne Lise Middelthon har undervist 16. termin medisinerstudenter samt på videre- og etterutdanningskurs for farmasøyter. Johanne Sundby har vært med i ledelsen av grunnkurset på dr. grads utdanjningen i samfunnsmedisn, leder et av matrisekursene i mastergradskkurset, og har avholdt to frivillige dr. grads kurs sammen med senter for kvinneforskning Hun veileder for tiden 6 studenter som skriver frivillig særoppgave på studiet, og tre norske og to utenlandske dr. grads kandidater samt tre masterkandidater og er biveileder for to andre dr. grads. kandidater. Hun har også koordinert instituttets NORAD samarbeidsavtale med Botswana og undervist på et to ukers kurs i forskningmetode i Gaborone i oktober 1999. Torunn Arntsen Sørheim har undervist i 1.semester (Helse og kultur. Kvalitative metoder), 15.termin (Psykisk utviklingshemmede i innvandrerfamilier), 16.termin (Innvandrere og helse) og ved Psykologisk Institutt. Hun har også deltatt i undervisning og veiledning i: Helsetjenesten, i regi av Den norske lægeforeningens videre og etterutdanningskurs og i forhold til Frambu kompetansesenter for sjeldne funksjonshemninger. I tillegg har hun vært veileder for ” Innvandrerprosjektet” ved Seksjon for internasjonal helse ved Ullevål sykehus. 73 Miljøstøtte Seksjonen har mottatt miljøstøtte for tre år fra NFR program for Helse og kultur. To doktorgradsstipendiater ble tilsatt (Hilden og Frich se prosjekter). Kontakt er etablert med professor Vincent Colapietro; Pennsylvania State University sm vil være ressursperson gjennom hele perioden. I 1998 holdt han to workshops om tegnlære ved seksjonen . Professor Thomas Csordas, Case Western Reserve University holdt en workshop om ’embodiment’. Professor Nancy Sherper-Hughs, Berkeley og profesor Margaret Lock, McGill Univeristy holdt begge forelesninger. Alle fire gjennomførte veiledningssamtaler med forskere og stipendiater tilknyttet instituttet. Forskningsleder i programmet NFR ’Helse og kultur’ professor Harald Grimen er ansatt ved instituttet og tilknyttet seksjonen. 4.4.6. Formidling Inger Altern et nasjonalt og et internasjonalt foredrag og en kronikk. Vigdis Moe Christie tre nasjonale foredrag. Harald Grimen ett internasjonalt og seks nasjonale foredrag. Benedicte Ingstad deltok og presenterte ”paper” på American Anthropological Association sin årlige konferanse i Chicago i November. Camilla Hansen har deltatt på Nordiske Afrika Dagene 1999. Nordiska Afrikainstitutet med fordraget ”South Africa in transformation: Changing cultural images of difference. With a focus on children with disabilities.” Anne-Lise Middelthon tre nasjonale foredrag Johanne Sundby Formidling (antall nasjonale og internasjonale foredrag) Johanne Sundby har i hele 1999 vært svært aktiv med å formidle resultater fra kvinnehelse-NOUen (13/99) til brukere, f. eks. sanitetsforeninger og pasientforeninger, til sykehus og helsepersonale og til trygdeetaten og medier - i alt mer enn 20 formidlingstiltak. Hun har vært intervjuet i TV, radio og et tjuetalls tidskrifter om temaet. Hun har deltatt på to større internasjonale konferanser med bidrag om norsk kvinnehelse(USA og Canada). Joar Svanemyr To nasjonale foredrag 74 Torunn Arntsen Sørheim tre nasjonale/nordiske konferanseinnlegg og tre formidlingsforedrag 4.4.7. Verv Benedicte Ingstad - Visebestyrer ved Institutt for allmennmedisin og samfunnsmedisinske fag - Vara representant for Det medisinske fakultet ved Nord-Syd utvalget UiO - International Editor for tidsskriftet Medical Anthropology Quarterly - Advisory Editor for tidsskriftet Social Science & Medicine Vigdis Moe Christie - Sitter i styret for Kvinneuniversitets Fond. - Sitter i styret for Norsk Høgskoleråd for Naturmedisin og i Etisk komité samme sted. Harald Grimen Medlem av fagråd for filosofi og idehistorie, Norges Forskningsråd Anne-Lise Middelthon - Medlem, International Editorial Board for tidsskriftet Health, Culture and Sexuality - Medlem "International Review Committee", 13th World AIDS Conference. Johanne Sundby leverte i januar 1999 en NOU kalt "Kvinners helse i Norge" til helseministeren. Sundby er fra våren 1999 også med i det av helse og sosialdepartementet oppnevnte "Sandmannutvalget" som utreder 75 sykemeldinger og uføretrygdbruk i Norge. Hun ble høsten 1999 valgt inn i programstyret for Miljø og utvikling, Norges forskningsråds. utviklingsveier i Sør. Fra før av sitter hun i fagutvalget for demografiområdet i samme NFR avdeling. Sundby var i januar 1999 med i et team som foretok en ekstern evaluering av norske NUFU prosjekter i Nepal, sammen med representanter fra NIFU. Joar Svanemyr Medlem i Nettverk for mannsforsking Torunn Arntsen Sørheim Medlem av forskningsutvalget i Helse og Rehabilitering og saksbehandler for forskningssøknader. 4.4.8. Annet Seksjonen er engasjert i universitetssamarbeid med University of Botswana og University of the North i Sør Afrika. Inger Altern har deltatt i bedømmelsen av søkere til doktorgradstipend i samisk forskning ved Universitetet i Tromsø, og i bedømelsen av søker til postdoktorstilling i etnisk/samisk medisin ved Institutt for samfunnsmedisin, samme universitet. Hun har også deltatt i organiseringen av forskergruppen FIAM (forskere i alternativ medisin Benedicte Ingstad har to ganger dette året vært ekstern sensor ved mastergradkurs i medisinsk antropologi ved Brunell University, England. Benedicte Ingstad har vært førsteopponent ved en doktorgrad i Spesialpesagogikk ved UiO. Hun har også deltatt i bedømmelse av en hovedfagsoppgave i antropologi ved universitetet i Tromsø. Hun har vært reviewer for Social Science and Medicine. Hans Einar Hem Oppdrag for UNHCR i Kosovo. Anne-Lise Middelthon har vært ekstern sensor på Høgskolen i Lillehammer, Kombinerte Trygdestudier Hun vært reviewer: 76 n) en gang i Medical Anthropology Quaterly o) -en gang i AODS Care p) to ganger i Health, Culture & Sexuality Sidel Roalkvam er samarbeidspartner på de internasjonal prosjektene: Bodily Commodities: A comparative study of Moral Conserns og On Issues consering European Kinship en mindre gruppe under ledelese av Professor Daniel de Coppet ved Universitetet i Paris. Joar Svanemyr startet i november et studieopphold ved Maison des Sciences de l'Homme (MSH) og Ecole des Hautes Etudes en Sciences Sociales (EHESS) i Paris. Han tilbragte 6 måneder i Elfenbenskysten for å utføre feltarbeide i forbindelse med doktorstudiet. Datainnsamling ble gjort i samarbeide med Avdeling for gynekologi og andrologi ved Universitetssykehuset i Bouaké. Joar Svanemyr var med på en internasjonal konferanse om reproduktiv helse i Abidjan. Torunn Arntsen Sørheim var faglig leder for paraplyprosjektet Innvandrerfamilier med funksjonshemmede familiemedlemmer, som administreres av Samrå i Bergen og består av flere prosjekter. Hun har deltatt i en prosjektgruppe i Norsk Forbund for utviklingshemmede, i en arbeidsgruppe på Frambu kompetansesenter i forbindelse med planlegging og gjennomføring av et informasjonsopphold for fremmedspråklige, og i et arbeidsseminar om helseprosjekter i forbindelse med samisk helseplan i regi av Sametinget. Hun har har deltatt med forskningsformidling gjennom deltakelse i en rekke konferanser. 77 4.5. Seksjon for Medisinsk Historie 4.5.1. Målsetting Medisinsk historie er et fag som har til oppgave å samle, konservere, bearbeide og presentere informasjon om medisinsk interessante forhold og medisinsk arbeid før i tiden, for å kunne gi grunnlag for metodisk korrekte vurderinger til bruk som erfaringsmateriale i praktisk medisin og som bakgrunnsstoff til forståelsen av medisinsk utvikling. Målet for forskningen er å skape ny kunnskap på området. Målet for undervisningen er å gi studentene innblikk i hvordan befolkning, levekår, folkehelse, helseoppfatning, medisin og helsevesen utvikler seg i samspill med samfunnet for øvrig, og hvordan dette samspillet har betydning for praktisk problemløsning. Målet for den utadrettede formidlingen er å skape forståelse for nødvendigheten av å benytte medisinsk historiske vurderinger som en del av grunnlaget for drøftinger og i spørsmål som har med helse å gjøre. 4.5.2. Personale 1999 Ole Georg Moseng, forsker, cand. philol. (fra 1.8.99) Øivind Larsen, professor, dr. med., Sofie Rogstad, stipendiat, cand. philol. Elin Olaug Rosvold, stipendiat, cand. med. Aina Schiøtz, forsker, cand.philol. (fra 1.3.99) I tillegg kommer noen eksterne medarbeidere som ikke har ansettelsesforhold ved Universitetet, de fleste av dem studenter på deltid, men også professor emeritus, dr. med. Anders Chr. Gogstad. Medisinstudentene Liv Haugsbø og Teresa Victoria Løvold (Oslo) har hatt forskningsprosjekter ved seksjonen, likeledes forskerne Bjørn Lobben (Hokksund) og Asbjørn Storesund (Bø i Telemark). 78 4.5.3. Forskning Forskningsprosjekter a) Næring av tæring Formålet med prosjektet er å utarbeide en forskningsbasert historisk monografi om tuberkulosekampen i Norge 1850 - 1950. Prosjektet har en medisinsk-historisk ramme hvor moderniseringen av norsk medisin settes i forhold til andre deler av samfunnsutviklingen (Prosjektansvarlig: Sofie Rogstad). b) Norske legers helse- og sykdomsatferd Med utgangspunkt i en spørreskjemaundersøkelse av et landsrepresentativt utvalg av norske leger studeres legenes holdninger og mestring i forbindelse med sykdom hos dem selv, familien og kolleger. Problemstillingen blir også belyst i et historisk perspektiv. Prosjektet er en del av Den norske lægeforenings "Legekårsundersøkelse" (Prosjektansvarlig: Elin Olaug Rosvold). c) Kunnskap om kroppen Pasienters kunnskaper om kroppsorganenes plassering og betydningen av ulike medisinske begreper studeres gjennom en spørreskjemaundersøkelse blant pasienter ved en kirurgisk poliklinikk (Prosjektansvarlig: Elin Olaug Rosvold). d) Fangene på Ilebu Sykeprotokoller og annet materiale fra fangeanstalten Ilebu ved Oslo for perioden 1945-50 er bearbeidet for å kaste lys over helseproblemer i den nære etterkrigstid og hvordan helsetjenesten var tilrettelagt i fengsler og fangeanstalter (Prosjektansvarlige: Anders Chr. Gogstad , Teresa Victoria Løvold og Øivind Larsen). Publisert i 1999. 79 e) Hus og helse En oversikt over sammenhengen mellom boliger og boområders struktur og funksjon med hensyn på trivsel og helse (Prosjektansvarlig: Øivind Larsen). f) Å være lege i Dansk Vestindia En skipsleges dagbok og private korrespondanse for årene 1798-99 bearbeides for å skape et bilde av hvordan dagliglivet artet seg på øyene St. Thomas, St. Jan og St. Croix. Materialet sammenholdes med øvrig arkivstoff fra perioden, litteratur og egne studier på stedet av bevart miljø fra 1790årenes kolonitid på øyene (Prosjektansvarlig: Øivind Larsen). g) Poliomyelittomsorgen i Norge siden epidemiene rundt 1950 Da poliomyelitten rammet Norge i årene omkring 1950 og ga et stort antall både akutt syke og pasienter som fikk livslange senfølger, ble dette en stor utfordring både til helsevesenet og til det hjelpearbeidet som måtte mobiliseres på privat basis. Sykdommen førte sannsynligvis også med seg en endring i synet på funksjonshemmede i sin alminnelighet. I prosjektet belyses utviklingen blant annet gjennom den innsats frivillige organisasjoner sto bak (Prosjektansvarlig: Bjørn Lobben). 4.5.4. Undervisning Medisinsk historie har vært undervist gjennom introduksjonsforelesninger og problembaser læringsoppgave (PBL) i 1. semester i studieplanen Oslo96. De 16 forelesninger i 8. termin etter gammel studieplan og tilhørende.eksamen som er blitt avholdt som en del av eksamen i medisinske atferdsfag går nå ut. Flere studenter skriver sin obligatoriske skriftlige oppgave i medisinsk historie og får veiledning ved seksjonen. Noen studenter velger å gå videre med oppgavene og omarbeide dem til tidsskriftartikler. To slike arbeider er publisert i 1999 (Helgaland og Løvold/Haugsbø). Seksjonen har hatt ansvar for planlegging og oppfølging av studentutplasseringen i Latvia og USA i 16. termin etter gammel studieplan. Øivind Larsen har i den anledning vært to ganger i Riga der studentene 80 blant annet har fått undervisning ved det medisinsk-historiske museet, på matmarkedet og i leprahoispitalet i Talsi. Videre har seksjonen deltatt i den ordinære PBL-veiledningen i flere semestre. 4.5.5. Formidling Øivind Larsen: Ansvarlig for forsidebildene med kommentarer, Tidsskrift for Den norske Lægeforening 4.5.6. Verv Øivind Larsen: - Instituttbestyrer - Medlem av Det medisinske fakultets styre - Medlem av styret i Forum for universitetshistorie, Universitetet i Oslo - Medlem vitenskapelig panel, Bibliotek for læger, København - Chairman, Scientific Board, European Association for the History of Medicine and Health - Medlem av det vitenskapelige panel for Acta Medicohistorica Rigensis, Riga Elin Olaug Rosvold - Medlem av instituttstyret - Medlem av utvalg for utredning av forskerlinje ved Det medisinske fakultet 81 Prisbelønninger m.v. Øivind Larsen ble i januar 1999 tildelt den latviske Paul Stradin-prisen for faglig samarbeid , og holdt i den anledning en festforelesning i Riga 30. september 1999. 82 4.6. Seksjon for Sosialmedisin 4.6.1. Målsetting Sosialmedisinen rommer samspillet mellom samfunnet, helsetilstanden og helsetjenesten. Fagets oppdrag er å granske og påvirke både klassiske sosioøkonomiske helsetrusler (fattigdom, arbeidsledighet mm.) og moderne, sosiokulturelle helsefarer (kroppsdyrking, vinnerkultur, risikofokusering mm.). Seksjonen har tre mål: - Gjennom forskning å øke kunnskapen om sosiale faktorer som fremmer eller hemmer folks helse - Gjennom undervisning å bedre kvaliteten på sosialmedisinsk praksis såvel på individplan (allmennmedisin) som på gruppenivå (samfunnsmedisin) - Gjennom formidling å synliggjøre hvordan samfunnskrefter, herunder politiske og økonomiske maktstrukturer og fordelingsprinsipper, påvirker folks helse. 4.6.2. Status Undervisningen tar en stor del av arbeidskapasiteten ved seksjonen. Seksjon for sosialmedisin har koordineringsansvar for undervisning av medisinstudenter i 16. termin, et visst undervisningsansvar i 15. termin og omfattende undervisning i 1. semester i ny studieordning. Seksjonen har hele ansvaret for undervisningen av kandidater fra utlandet to ganger i året. Den praktiske tilretteleggingen, herunder timeplanansvar, romplanlegging og utstrakt kontakt med lærerne er tillagt seksjonen. Seksjonen har stått for en omfattende formidlingsvirksomhet med foredrag, avisartikler/kronikker og en rekke medvirkninger i radio og fjernsyn. Seksjonen har også fått en ny doktorgradsstipendiat, Jan C. Frich, som skal arbeide med prosjektet: Helse, fare og sannsynlighet: En kvalitativ studie av folks risikobegrep. Dette skjer i samarbeid med seksjon for medisinsk antropologi. 83 Seksjonen har i 1999 fortsatt det formelle samarbeidet med de sosialmedisinske seksjonene ved de tre øvrige universitetene. Samarbeidet vil bli videreført i 2000. 4.6.3. Personale 1999 Per Fugelli, professor, dr.med. Torill Enersen, vikar, sluttet september Jan Frich, stipendiat fra 1.8. Berthold Grünfeld, professor, dr.med. Kjell Noreik, professor, dr.med. gikk av for aldersgrensen juli Gry Sagli, stipendiat, cand.phil. Grete H. Stang, universitetslektor Hans Jakob Stang, førsteamanuensis, dr.med. Ragnfrid Thiis, konsulent Bente Wilmar, universitetslektor 4.6.4. Forskning Forskningsprosjekter Chinese medical concepts in Norway: A comparative study of Chinese medical concepts in Norway and in China. Prosjektet bruker et tverrkulturelt perspektiv på begrepsmessige aspekter ved omplantning av en kinesisk medisinsk praksis (akupunktur) i norsk medisinsk virkelighet. Både kvantitative (spørreundersøkelse) og kvalitative (deltagende observasjon, intervjuer, tekstanalyse) metoder benyttes. Innsamling av data avsluttet. Arbeidet nærmer seg avslutningsfasen. Avhandlingen skrives som monografi. 84 (Prosjektansvarlig: Gry Sagli. Veiledere: Per Fugelli, Benedicte Ingstad og Christoph Harbsmeier.) Utstøting av eldre arbeidstakere fra arbeidslivet Formålet er å undersøke hvordan eldre arbeidstakere avslutter sin arbeidskarriere. Det er innhentet opplysninger både fra de eldre selv, fra trygdekontoret, fra bedriftene og fra de behandlende leger. Materialet er statistisk behandlet og foreligger i et utkast til manus. (Prosjektansvarlige: Kjell Noreik og Hans Martin Høyeraal) Rettspsykiatrisk undersøkte sinnssyke drapsmenn Formålet er å undersøke hvilke typer av sinnslidelser som er diagnostisert, og hvordan de rettspsykiatrisk har blitt vurdert samt foreta en oppfølging av dem. Undersøkelsen er i gang.. (Prosjektansvarlig: Kjell Noreik og Berthold Grunfeld) Helse på norsk Formålet er å belyse meningsinnholdet i begrepet ”god helse” i ulike utsnitt av befolkningen. Kvalitative intervju er gjennomført på Røst, i skåbu, på Majorstua, i Kragerø og i Hjelmeland. Feltarbeidet ble avsluttet medio 1999. Koding av materialet og tilrettelegging for analyse i NUDIST-programmet er gjennomført høsten 1999. Prosjektet beregnes publisert i bokform år 2001. (prosjektansvarlige: Benedicte Ingstad og Per Fugelli) Den medisinske profesjon og miljø- og utviklingsspørsmål Formålet er å kartlegge medisinstudenters og legers kunnskaper, holdninger og praksis relatert til lokale og globale miljøproblemer. Det dreier seg om en spørreskjemaundersøkelse i samarbeid med Legeforeningens Forskningsinstitutt. Databearbeidingen er avsluttet. Artikkelskrivingen pågår. (Prosjektansvarlige: John-Arne Røttingen, Olaf Aasland, Per Fugelli og Siri Feruglio). 85 Drug utilization in primary health care in Botswana Formålet er å studere legemiddelforskrivingen i primærhelsetjenesten i Botswana og framskaffe kunnskapsgrunnlag for kvalitetssikringsforsøk. Prosjektet inngår som en del av samarbeidsavtalen mellom Institutt for allmennmedisin og samfunnsmedisinske fag, universitetet i Oslo og Ministry og Health i Botswana. Feltarbeidet er avsluttet. Analyse og artikkelskriving på går.. (Prosjektansvarlige: Eelco Boonstra, Morten Lindbæk, Enok Ngome og Per Fugelli). Helse, fare og sannsynlighet Formålet med prosjektet er å belyse meningsinnholdet i folks risikobegrep knyttet til helse og sykdom, hvor søkelyset rettes mot opplevelse, mestring og kommunikasjon av risiko; dette gjøres ved bruk av kvalitative metoder. Prosjektet er i planleggingsfasen. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Seksjon for medisinsk antropologi. Finansiering: NFR, programmet "Helse og sykdom i kulturelt perspektiv". (Prosjektansvarlig: Jan Christian Frich og Per Kristian Hilden. Veildere: Per Fugelli, Benedicte Ingstad og Sidsel Roalkvam). Living conditions, health and health care among Basarwas in Ghanzi District, Botswana Prosjektet tar sikte på å kartlegge utvalgte aspekter ved levekårene, helsetilstanden og helsetjenesten til et utvalg ”buskmenn” i Ghanzi distriktet i Botswana. Prosjektet inngår som en del av samarbeidsavtalen mellom Institutt for allmennmedisin og samfunnsmedisinske fag, Universitetet i Oslo, og Ministry of Health i Botswana. Prosjektet er under planlegging og tenkes gjennomført over en 2-3 års periode. (Prosjektansvarlige: Pilate Khulumani, Allah Moyo, Per Fugelli, Nils Johnsen, Per Hjortdahl) 4.6.5. Forskningsprosjekter ved eksterne stipendiater Residivfaren ved voldtekt Formålet er å vurdere tilbakefallsfaren hos voldtektsmenn. Det er innhentet detaljerte opplysninger om menn som har blitt undersøkt av politilegen i 86 Oslo, og disse vil bli fulgt gjennom flere år. Innhenting av primærdata er gjennomført. (Prosjektansvarlig: Stein Ikdahl, Politilegen i Oslo. Veileder: Kjell Noreik) Barns oppvekstkår og helse. Prospektiv undersøkelse knyttet til Stovner helsesenter og Stovner sosialkontor for kartlegging av sykelighet blant barn opp til 12 års alder. (Prosjektansvarlig: Ole Rikard Haavet. Veileder: Berthold Grünfeld). 4.6.6. Undervisning Undervisning for medisinstudenter 1.semester Seksjonen har deltatt aktivt i planlegging og koordinering av 1. semester og direkte i undervisning og veiledning.Seksjonen har hatt ansvar for gjennomføring av seminaret ”Helse i kunsten”. 15. termin Flere av seksjonens ansatte er involvert i 15.termin med seminarer og forelesninger. Temaer for disse har vært: Sexologi (Åsa Rytter Evensen, Berthold Grünfeld) Psykisk utviklingshemming (3 dagers seminar ved Bente Wilmar m.fl.) Rusmisbruk (Jappe Stang, Bente Wilmar) Sykemeldingspraksis (Kjell Noreik) Bente Wilmar har planleggings- og koordineringsansvar for all samfunnsmedisinsk undervisning i 15. termin. 87 16. termin Seksjon for sosialmedisin har, ved Grete Stang, hatt ansvaret for all koordinering av undervisningen i 16. termin. Seksjonens lærere har betydelige undervisningsoppgaver i denne terminen. Kollokvier 10 timer kollokvier om trygdemedisin v/Hans Jakob Stang, Berthold Grünfeld, Kjell Noreik, Grete Stang og Bente Wilmar Gruppeundervisning Seksjon for sosialmedisin har hatt ansvaret for veiledning av fire grupper to ganger i året, til sammen 8 grupper som har ført frem til 8 eksamensrapporter. Undervisning ved tilleggskurs for kandidater med eksamen fra utenlandske universiteter Hans Jakob Stang har hatt ansvar for kursopplegget. Det er holdt to kurs, henholdsvis i vinterterminen og høstterminen. Kurset er på i alt 13 dobbelttimer, og samtlige forelesere er fra Seksjon for sosialmedisin. 4.6.7. Formidling Seksjonens medarbeidere har hatt en betydelig aktivitet eksternt i form av foredrag, kronikker, artikler, intervjuer og debatter. 4.6.8. Verv Per Fugelli - Medlem av Styringsgruppen i Verdikommisjonen - Medlem av Programstyret for helse og kultur i Norges forskningsråd - Medlem av Stabsmøtekomitéen Rikshospitalet 88 - Medlem av Regionalt fagråd for folkehelsearbeid og arbeids/miljømedisin, helseregion II - Medlem av bedømmelseskomitéen for professorat i internasjonal helse ved Universitetet i Oslo - Medlem av bedømmelseskomitéen for Dorte Effersøe Ganniks avhandling: Situationel sygdom. Fragmenter til en sosial sygdomsteori basert på en undersøgelse af ryglidelser. Sociologisk Institutt, Købenshavns Universitet. Berthold Grünfeld - Representant for Det medisinske fakultet i styret for Senter for kvinneforskning - Medlem i Det medisinske fakultets utvalg for lisenssaker og utenlandsmedisinere - Vararepresentant i Abortnemnda ved Rikshospitalet - Omfattende sakkyndig psykiatrisk virksomhet - Kollegiets utvalg for biarbeid ved Universitet i Oslo Kjell Noreik - Medlem av Universitetets sentrale klagenemnd - Medlem av abortnemnda ved Rikshospitalet - Medlem av Den Rettsmedisinske Kommisjon, psykiatrisk gruppe, i perioder leder av gruppen. Grete Stang - Terminleder for 16. termin - Leder av 16. terminutvalget - Kontaktperson ved Kompetansesenter for voldsofferarbeid 89 - Norsk leder av nordisk gruppe for kartlegging av sosialpsykiatri - Styremedlem ved Psykososialt senter for flyktninger - Sakkyndig medlem av Fylkesnemnda for sosiale saker i Oslo og Akershus Hans Jakob Stang - Varamedlem i Den rettsmedisinske kommisjon, psykiatrisk gruppe - Medlem av Forsvarssjefens rusmiddelutvalg (FRMU) - Sakkyndig psykiatrisk virksomhet i rettspleien - Medlem av sakkyndig psykiatrisk gruppe ved Ila Landsfengsel og Sikringsanstalt Bente Wilmar - Seksjonsleder ved Seksjon for sosialmedisin - Sakkyndig medlem av Fylkesnemnda for barnevernssaker i Oslo og Akershus - Sensor ved Høgskolen i Oslo, Avd. ØKS - Observatør i 1.semsterstyret 4.6.9. Annet Internasjonal virksomhet Per Fugelli var i februar 1999 på 2 ukers studiereise i Nepal. I oktober var han 2 uker i Botswana for å planlegge prosjektet Living conditions, health and helath care among Basarwas in Ghanzi district, Botswana. I juni holdt han plenumsforedrag ved Nordisk kongress i sosialmedisin i Reykjavik. 90 4.7. Seksjon for Trygdemedisin 4.7.1. Målsetting Formålet for akademisk trygdemedisin er å øke kunnskapen om hvordan individ, samfunn og miljø i samspill påvirker behovet og bruken av trygdeytelser. Seksjonen arbeider innenfor det trygdemedisinske fagfeltet med spørsmål knyttet til: - trygdeepidemiologi og forebygging - klinisk trygdemedisin og kvalitetssikring - trygdemedisinsk rådgivning 4.7.2. Status I 1999 har Seksjon for trygdemedisin feiret to disputaser, Inger Sandangers og Trygve Aarflots. En større kunnskapsstatus om nordisk trygdeforskning på 1990-tallet er utgitt sammen med Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning på oppdrag av Norges forskningsråd. Vi har publisert engelsk- og norskspråklige vitenskapelige artikler, vitenskapelige rapporter, populærvitenskapelige artikler og diskusjonsinnlegg. Ellers er året vært preget av fallende ekstern finansiering og reduksjon av antallet medarbeidere. 4.7.3. Personale 1999 Søren Brage, amanuensis, dr. med., fil. kand. Dag Bruusgaard, professor, dr. med. Bjørgulf Claussen, førsteamanuensis, dr. med. Willy Bjarne Eriksen, forsker, dr. med. Migle Gamperiene, forsker, cand. med. Gunhild Gislerud, cand. med., spesialist i hudsykdommer 91 Gunnar Mowe, forsker, dr. med. Bård Natvig, stipendiat, cand. med. Fredrik Nordli, sivilarbeider Jan F. Nygård, prosjektleder, cand .mag. Jan-Tore Pedersen, forsker, mag. art. Harald Reiso, stipendiat, cand. med. Inger Sandanger, forsker, dr. med. Gunnar Tellnes, professor, dr. med. Gunn Erla Tønder, konsulent 4.7.4. Forskning Forskning over årsaker og konsekvenser av muskel- og skjelettlidelser og psykiatriske sykdommer er prioritert. Epidemiologiske studier over registre, bl.a. fra Helseundersøkelsen og Rikstrygdeverket, er viktig. Vi bidrar til Instituttets prosjekt «Storbyhelse» og til ledelsen av Fakultetet og Instituttet Doktorgradsprosjekter Occurrence of psychiatric disorders–an epidemiological study, conceptual, methodological, and empirical issues Dette er Inger Sandangers doktorgradsarbeid, som ble forsvart høsten 1999. Prosjektet omhandler metoder for kartlegging av psykiatriske lidelser i en befolkningsstudie, illustrert med ROC-kurver, diskuterer betydningen av ”case” i forhold til andre sykdomsparametre enn diagnoser/symptomer og gir prevalenstall, insidensrater og alder for sykdomsdebut i et norsk befolkningsmateriale. Forholdet mellom psykiske og somatiske lidelser undersøkes og diskuteres. Veileder: Odd Steffen Dalgaard (Inger Sandanger). 92 Belastningslidelser i en befolkning – Østfoldundersøkelsen Dette er Trygve Aarflots doktorgradsarbeid som ble forsvart i desember. Prosjektet kartlegger forekomsten av muskel- og skjelettplager og er gjennomført i samarbeid med Statens Helseundersøkelser i Østfold. Undersøkelsen omfatter også blodprøvetaking med henblikk på å teste eventuell samvariasjon mellom muskel- og skjelettplager, thyreoideaantistoffer og urinsyre. Det er publisert to artikler om muskel- og skjelettplager og urinsyre, en artikkel om muskel- og skjelettplager og thyreoidea antistoff og den fjerde om muskel- og skjelettplager og andres symptomer er innsendt. (Trygve Aarflot, Dag Bruusgaard). Vektreduksjon med «Very Low Calory Diet» Dette er Lars Høies doktorgradsarbeid med tittelen ”Management of obesity with very low calorie diet”. Det er gjennomført en studie av effekten av Nutrilett på friske overvektige, på overvektige leddgiktpasienter og på personer med spiseforstyrrelser. Seks artikler er publisert. (Lars Høie, Dag Bruusgaard). Arbeidslinjens langtidsvirkninger – ettervirkninger for sosialklienter og rusmisbrukere Formålet med denne undersøkelsen er å belyse om arbeidslinjen gir langtidseffekter for unge sosial klienters senere sysselsetting, stønadsbruk, inntekts- og utdanningsnivå, samt virkninger av mer kriminalitetsforebyggende karakter. Kjernen i undersøkelsen består av 1 036 personer fordelt på kontroll- og tiltaksgrupper som er fulgt gjennom flere år. Det er tidligere utgitt tre bøker fra prosjektet som blant annet har dokumentert hvordan det på kort sikt gikk for klientene. Arbeidet er ment som en del av Jan-Tore Pedersens doktorgradsarbeid. (Jan-Tore Pedersen) Etiske dilemma i trygdemedisin De medisinske vilkår innen folketrygdens uførelovgivning baserer seg på den biomedisinske sykdomsmodellen. Det endimensjonale menneskesyn som denne modellen innebærer gir med nødvendighet opphav til etiske dilemma i trygdemedisinsk praksis. Metoden i prosjektets empiriske del er kvalitativ og består av analyse og tolkning av tekster. Tekstene består av 93 uførelovgivningens forarbeider, juridiske utredninger og medisinskfaglige diskusjoner siden 1960. I prosjektets normative del vil det bli utformet forslag til hvordan den medisinske uførevurderingen bør foregå på en etisk god måte. (Hans Magnus Solli, Dag Bruusgaard, António Barbosa da Silva og Reidar K. Lie) Musculoskeletal symptoms in a general population. From humdrum nuisance to chronic, disabling disease Dette er Bård Natvigs doktorgradsarbeide, som planlegges innlevert i løpet av år 2000. Arbeidet baserer seg på datamateriale innsamlet gjennom Ullensakerundersøkelsenes muskel- og skjelettdel. Doktorgradsarbeidet består av fem engelskspråklige vitenskapelige artikler. Disse omhandler hyppigheten av muskel- og skjelettplager i befolkningen, om fysisk aktivitet hos kvinner med fibromyalgi, om sammenhengen mellom muskelskjelettplager og funksjonsevne, om lokaliserte korsryggssmerter skiller seg fra korsryggsmerter hos personer som har smerter mange andre steder i kroppen i tillegg, og om korsryggssmerter som prediktor for langvarig arbeidsuførhet. (Bård Natvig, Dag Bruusgaard, Willy Eriksen). Work ability and sickness certification Harald Reisos doktorgradsprosjekt: Vi har mangelfulle kunnskaper om begrepene arbeidsuførhet og funksjonsnedsettelse ved sykmeldinger, og om legers beslutningsgrunnlag for bedømmelse av pasienters arbeidsevne ved utstedelse av sykmeldinger. Kan arbeidsevne, sammen med diagnose, arbeidsrelaterte faktorer og sosiodemografiske data, gi kunnskap om faktorer som innvirker på nedsettelse av arbeidsevne? Predikerer slike forhold varighet av sykmeldinger? Er det mulig å utvikle verktøy og metoder som kan hjelpe leger og trygdefunksjonærer i vurderinger av sykdoms innvirkning på nedsettelse av arbeidsevne, som for eksempel kan brukes i sykmeldingsblanketter?. En artikkel om sykmeldte og legers vurderinger av arbeidsevne, og en om arbeidsevne og kjønn - legers vurderinger av sykmeldte, ble akseptert for publisering i 1999. To artikler om prediksjon av sykmeldingsvarighet, og en om validitetsmål på arbeidsevne, er under arbeid 94 (Harald Reiso, Søren Brage, Gunnar Tellnes). Hvorfor blir renholdere uførepensjonert? Dette er et samarbeid med Servicebedriftenes landsforening og NHO der arbeidsforhold, helse og trygding hos et utvalg renholdere studeres.Første trinn er en survey som bl.a. viste at reholderne har stor turn-over ogt svært ofte søker uførepensjon. Denne studien er brukt til å planlegge et kontrollert intervensjonsforsøk for å bedre arbeidsmiljøet og minske helseskader. Det er planlagt ferdig i april 2002. (Migle Gamperiene, Dag Bruusgaard, Morten Wærstedt, Bjørgulf Claussen, Jan F Nygård, Søren Brage). Andre prosjekter Ullensakerundersøkelsene Muskel- og skjelettplager hos voksne Prosjektet belyser årsaker og utvikling av muskel- og skjelettplager i en befolkning. Et spørreskjema er utsendt til et utvalg av befolkningen (ca 4 000 i alderen 20-70 år) for å kartlegge årsaker og utvikling av muskel- og skjelettplager i en befolkning. En oppfølgingsundersøkelse ble gjennomført høsten 1994. Foreløpig er seks artikler publisert, en er godtatt til publisering, og to er innsendt. Noen av arbeidene vil inngå i Bård Natvigs doktorgradsarbeid. (Bård Natvig, Bente Smedbråten, Willy Eriksen, Dag Bruusgaard). Prediktorer for langvarig arbeidsuførhet Prosjektet søker å belyse årsaker til langvarig arbeidsuførhet. To artikler er publisert i internasjonale tidsskrifter og en tredje er innsendt. (Willy Eriksen, Bård Natvig, Dag Bruusgaard). 95 Røyking og daglig funksjonsevne blant unge voksne. Prosjektet har søkt å belyse sammenhengen mellom tobakksrøyking og daglig funksjonsevne blant unge voksne. En artikkel er publisert i internasjonal tidsskrift. (Willy Eriksen, Bård Natvig, Dag Bruusgaard). Kroppsmerter hos barn En kartlegging av kroppsmerter hos barn er foretatt på skolene i Ullensaker. En artikkel er trykket, en er akseptert og en om smertrer og fysisk aktivitet er innsendt (Bente Smedbråten, Dag Bruusgaard, Pernille Bruusgaard, Bård Natvig) NORSIC-studiene. The Norwegian Sickness Absence Study Studien samordnet ulike prosjekter som analyserer sykmelding og sykefravær. Målet med studien var å fremskaffe ny kunnskap om faktorer som påvirker sykefravær, og derved gi et grunnlag for medisinske, økonomiske og politiske beslutninger. NORSIC-studien er finansiert av Sosial- og helsedepartementet, Rikstrygdeverket og NHOs Arbeidsmiljøfond. Prosjektene tilknyttet Norsic ble avsluttet i 1999 (Gunnar Tellnes, Jan F. Nygård, Sören Brage, Inger Sandanger, Harald Reiso). Delprosjekt I - Psykiske helseproblemer og kjønn: Forskjeller i trygdeytelser, belastninger i og utenfor arbeidssituasjonen, sosial støtte og sosialt nettverk I dette prosjektet er det skrevet fem rapporter, og en samlerapport. Rapport I om psykiske helseproblemer og kjønn viste at det var betraktelig færre sykmeldte enn personer med psykiske problemer i den arbeidsaktive befolkningen. Rapport II viste at både private og arbeidsplassbelastninger medvirker til psykiske helseproblemer. I rapport III er funnene blant annet at sosialt nettverk og støtte var særlig viktige i belastende situasjoner. Alle tre rapportene viste dessuten betydelige kjønnsforskjeller. Menn ble sykmeldt hyppigere enn kvinner ved psykiske problemer, og belastninger gjorde størst innvirkning på kvinners psykiske helse. Interaksjon mellom dårlig sosial støtte og belastninger økte psykiske helseproblemer signifikant mer hos kvinner enn hos menn. Rapport IV og V omhandlet i hvilken grad folk søker hjelp på trygdekontoret når de har problemer og er i kriser, og 96 betydningen av livsstilsfaktorer for psykiske helseproblemer. Prosjektet ble avsluttet i 1999 (Inger Sandanger). Delprosjekt IV - Kjønnsulikheter ved sykefravær i Norge Formålet med prosjektet er å analysere kjønnsulikheter i hyppighet og varighet av sykefraværet, med spesiell fokus på kjønnsulikheter i fravær relatert til underliggende sykelighet, funksjonsvurdering av menn og kvinner og kjønns-spesifikke risikofaktorer på arbeidsplassen. Prosjektet bruker flere datakilder, bla. Rikstrygdeverkets sykepengestatistikk, Helseundersøkelsen 95 og data fra en undersøkelse i allmennpraksis. Det er hittil publisert én delrapport og tre artikler fra prosjektet, som bl.a. viser betydningen av inntekt/yrke for å forklare kjønnsulikheter i fraværet. Prosjektet ble avsluttet i 1999 med en sluttrapport (Sören Brage). Delprosjekt V - Psykiske helseproblemer, sykelighet, sykefravær og arbeidsmiljø Prosjektets formål er å belyse forholdet mellom psykiske helseproblemer og sykmelding, samt å belyse forholdet mellom psykiske helseproblemer og arbeidsmiljøfaktorer. Ved å sammenligne sykmelding for psykiatriske tilstander med sykmelding for den andre store gruppen, muskel- og skjelett sykdommer, kan en få svar på om det er grunn til å tro at psykiatriske problemer blir kamuflert under muskel- og skjelettsykdommer, om det er lettere å bli sykmeldt for muskel- og skjelett symptomer enn for nervøse plager, og om menn lettere får sykmelding enn kvinner for samme tilstand. Det er innsendt fire internasjonale artikler til vurdering fra prosjektet., samt en sluttrapport. Prosjektet ble avsluttet i 1999 (Inger Sandanger). Utvikling av ny internasjonal versjon av ICPC (ICPC-2) Formålet med prosjektet er å utarbeide en ny internasjonal versjon av ICPC (ICPC-2). Arbeidet har foregått i regi av WONCA Internationa.l Classification Committee. De norske deltagerne har hatt ansvaret for avsnittet om muskel- og skjelettlidelser. En engelsk versjon av ICPC-2 i bokformat ble publisert våren 1998. Elektroniske versjoner er under arbeid (Sören Brage, Bent Guttorm Bentsen). 97 Prosjekt «storbyhelse» Mortalitetsundersøkelsen Formålet er å gi en mest mulig dekkende forklaring på dødelighetsforskjellene mellom ulike deler av Oslo med tanke på å utvikle forebyggingsstrategier. Folketellingsdata fra 1960 til 1990 er koblet sammen med dødelighetsdata for 1990-95. Det er innledet samarbeid med George Davey Smith, Bristol University. Stiftelsen Helse og rehabilitering har innvilget et treårig utdanningsstiped som besettes i 2000. (Bjørgulf Claussen, Dag Thelle). Miljø og mortalitet Forskningsrådet har gitt et beløp for å forberede et utvidelse av Mortalitetsundersøkelsen med luftforurensningsdata. (Bjørgulf Claussen, Dag Thelle). Helseundersøkelsen i Oslo (HUBRO) Planlegging av undersøkelsen og forskningen har vært drevet i hele 1999. Bjørgulf Claussen har deltatt sammen med mange andre ved og utenfor instituttet. Han planlegger særlig trygde-delen av Helseundersøkelsen i Oslo. Helse, arbeid og fritid blant hjelpepleiere. Dette er en stor, prospektiv, epidemiologisk studie av årsaker til muskel - og skjelettsmerter og sykefravær blant hjelpepleiere. 7500 hjelpepleiere, alle medlemmer av Norsk Helse og Sosialforbund, har sagt ja til å delta. Den første datainnsamlingen ble gjennomført høsten 1999, og to datainnsamlinger er planlagt gjennomført i år 2000. (Willy Eriksen, Dag Bruusgaard, Stein Knardahl). Trygdeundersøkelsen til Statens helseundersøkelser Prosjektet er finansiert av Miljøfondet i Næringslivets hovedorganisasjon. Det startet i august 1999 med Claussen i bistilling ved Statens helseundersøkelser. Trygdespørsmålene i "40-åringsundersøkelsene" kobles 98 sammen med stønadsregistre i RTV for å studere helse, livsstil og trygdehistorie i et datasett som omfatter både trygdemottakere og dem som ikke mottok trygd da de var til 40-årsundersøkelsen. Prosjektet er ferdig ved utgangen av 2000, men det er søkt om en fortsettelse i form av et intervensjonsforsøk med bedriftsintern rehabilitering. Karen Therese Haugstvedt ble ansatt i full stilling i desember 99. (Bjørgulf Claussen, Karen Therese Haugstvet, Yngve Haugstvedt). Psykiske helseproblemer - en ti års oppfølgingsstudie av hyppighet, årsaker, forløp og diagnoser Prosjektet er en forlengelse av Inger Sandangers doktorgradsprosjekt. Hensikten er å re-intervjue respondentene i den psykiatriske befolkningsstudien fra 1990, og gir muligheter til unike forløpsanalyser av psykiatrisk sykdom i et befolkningsmateriale. Studien er finansiert av NFR og Helse og Rehabilitering (Inger Sandanger). Sykelighet og rekruttering til arbeidsmarkedet i en høykonjunktur – hvilken betydning har kronisk sykdom? I sykefraværsforskningen er det vist at sykefraværet øker i perioder med lav arbeidsløshet. En hypotese for å forklare dette funn er at arbeidstakere med sviktende helse rekrutteres til arbeidsmarkedet i gode tider. Prosjektets formål er å teste denne hypotesen. Studien vil baseres på data fra KIRUTbasen, og er et samarbeidsprosjekt mellom FAFO og IASAM (Sören Brage, Axel West Pedersen). Prosjekt Natur-Kultur-Helse Prosjektet har hatt som formål å utvikle og tilrettelegge for forskning, undervisning og formidling av kunnskap som fokuserer på samspillet Natur-Kultur-Helse (NaKuHel). Ved å stimulere forskere, stipendiater og studenter fra ulike miljøer til tverrfaglige prosjekter er siktemålet bla. å fremskaffe og formidle ny viten om effekter av helsefremmende arbeid, trygdemedisinsk forebygging og helhetlig rehabilitering. I 1999 er tre delprosjekter avsluttet; en hovedfagsoppgave i sosialantropologi (Elin Pausewang: ”Organizing Modern Longings”) og en hovedfagsoppgave i psykologi (Brita Rønning: ”Et puff videre”), begge 99 innlevert ved SV-fakultetet, UiO. Dessuten er en rapport om ”Bedre helse for ansatte” v/ Inger Ellen Kolbjørnsen ferdigstilt. Gunnar Tellnes har gjennom Forskerforum i NaKuHel-FoU deltatt i studien ”Innemiljø og trivsel i skolen”. Studien har resultert i en norsk og en internasjonal rapport (Tove Fjeld et al.) I samarbeid med Nasjonalt senter for Natur-Kultur-Helse i Asker og bla. rektor Roger Abrahamsen ved Norges landbrukshøgskole har det vært arrangert en Work-shop for forskere i april og en formidlingskonferanse i november. Et utvalg for å planlegge tverrfaglige NaKuHel-studier i Oslo-regionen er nedsatt med representanter fra tre fakulteter ved UiO, i tillegg til representanter fra NLH, NiH, Musikkhøgskolen og Stiftelsen NaKuHel. (Gunnar Tellnes, Even Lærum, Jan F. Nygård). En dokumentanalyse av uførepensjonssøkere Dette prosjektet ble avsluttet med to norske artikler i 1999. (Bjørgulf Claussen, Stig Lunde, Tor Bjerkedal). Helseundersøkelsen av lengre tids arbeidsløse i Grenland Femårsoppfølgingen av Grenlandsmaterialet er nå ferdig med to internasjonale artikler i 1999. (Bjørgulf Claussen, Lars Sørensen). Arbeidsløshet og helsearbeid, arbeidsgruppe i ICOH Arbeidsgruppen "Unemployment and Health" i International Commission on Occupational Health hadde sitt første møte i Paris i 1998 og vil ha sitt neste i Singapore i 2000. Arbeidet dreier seg særlig om praktisk helsearbeid blant arbeidsløse. Foredragene fra det første møtet ble utgitt i 1999. Tidligere prisident i ICOH, Jean Bertran, er gått av som leder for gruppen pga. høy alder, og Bjørgulf Claussen har overtatt (Bjørgulf Claussen, Jean Bertran, Sylvie Fréal, Thomas Kieselbach). Mental helse og arbeidsløshet, en prosjektgruppe i EU Kommisjonen i Bryssel har samlet ett medlem fra hvert vesteuropeisk land i en arbeidsgruppe som skal vurdere tiltak som kan bidra til å forebygge mentale helseskader på grunn av arbeidsløshet. Gruppen holdt sitt første 100 møte i Wien i juli 1999 og fortsetter til 2001 (Bjørgulf Claussen, Augustin Ozamiz, Ville Lehtinen). Kunnskapsstatus for trygdemedisinsk forskning På oppdrag av Norges Forskningsråd har Seksjon for trygdemedisin medvirket i skrivingen av en kunnskapsstatus for trygdeforskningen i Norden 1990-98. Vi har der hatt ansvar for delen som omhandler trygdemedisinsk forskning. Kunnskapsstatus ble ferdigstillet i begynnelsen av 1999 (Red. Sören Brage, Bjørgulf Claussen, Dag Bruusgaard). Nasjonalt ryggnettverk Stortinget har gitt bevilgning til etablering av et nasjonal ryggnettverk. Nettverkets viktigste arbeidsoppgaver er å lage og implementere retningslinjer for utredning og behandling av rygglidelser i første- og annenlinjetjenesten, samt å gi retningslinjer for klinisk forskning på rygglidelser. Nettverket har også til oppgave å kartlegge helsetjenester og trygdeytelser ved rygglidelser. Even Lærum er leder for ryggnettverkets formidlingsenhet. Søren Brage er medarbeider. Det er publisert en vitenskapelig artikkel i 1999.(Sören Brage, Even Lærum). Nasjonalt ryggnettverk Stortinget har gitt bevilgning til etablering av et nasjonal ryggnettverk. Nettverkets viktigste arbeidsoppgaver er å lage og implementere retningslinjer for utredning og behandling av rygglidelser i første- og annenlinjetjenesten, samt å gi retningslinjer for klinisk forskning på rygglidelser. Nettverket har også til oppgave å kartlegge helsetjenester og trygdeytelser ved rygglidelser. Even Lærum er leder for ryggnettverkets formidlingsenhet. Søren Brage er medarbeider. Det er publisert en vitenskapelig artikkel i 1999.(Sören Brage, Even Lærum). Sykelighet og rekruttering til arbeidsmarkedet i en høykonjunktur – hvilken betydning har kronisk sykdom? I sykefraværsforskningen er det vist at sykefraværet øker i perioder med lav arbeidsløshet. En hypotese for å forklare dette funn er at arbeidstakere med sviktende helse rekrutteres til arbeidsmarkedet i gode tider. Prosjektets 101 formål er å teste denne hypotesen. Studien vil baseres på data fra KIRUTbasen, og er et samarbeidsprosjekt mellom FAFO og IASAM (Sören Brage, Axel West Pedersen). Psykiske helseproblemer - en ti års oppfølgingsstudie av hyppighet, årsaker, forløp og diagnoser Prosjektet er en forlengelse av Inger Sandangers doktorgradsprosjekt. Hensikten er å re-intervjue respondentene i den psykiatriske befolkningsstudien fra 1990, og gir muligheter til unike forløpsanalyser av psykiatrisk sykdom i et befolkningsmateriale. Studien er finansiert av NFR og Helse og Rehabilitering (Inger Sandanger). 4.7.5. Undervisning Vi er ansvarlige for undervisning av medisinske studenter i praktisering av folketrygdloven sammen med Seksjon for sosialmedisin. Trygdemedisinske kollokvier har vært en sentral læringsmetode i dette arbeidet. Videre deltar vi i resten av undervisningen i allmennmedisin og samfunnsmedisin i 15. og 16. termin etter gammel studieplan. Vi har vært med å drive PBL-grupper i 4. semester og har gitt forelesninger i 4. og 5. semester etter den nye studieplanen. Vi er ansvarlige for undervisning av medisinske studenter i praktisering av folketrygdloven sammen med Seksjon for sosialmedisin. Trygdemedisinske kollokvier har vært en sentral læringsmetode i dette arbeidet. Videre deltar vi i resten av undervisningen i allmennmedisin og samfunnsmedisin i 16. termin. Vi har også vært med å starte opp de nye PBL-gruppene i samfunnsmedisin i 1. semester. 4.7.6. Formidling I en oppstartingsfase var det viktig for Seksjon for trygdemedisin å markere sin aktivitet, ikke minst overfor trygdeetaten og Sosial- og helsedepartementet. Mye av publiseringen foregikk i form av norskspråklige artikler, rapporter, bøker og foredrag, bl.a i en egen rapport- og notatserie. De siste par år har vi i økende grad tatt sikte på å publisere i internasjonale forskningstidsskrifter. 102 · Søren Brage: Ett internasjonalt og fire nasjonale foredrag · Dag Bruusgaard: Ett internasjonalt og åtte nasjonale foredrag · Bjørgulf Claussen: Ett nordisk og tre norske foredrag · Willy Eriksen Tre intervju om egen forskning i norsk og utenlandsk presse · Gunnar Mowe: Fire nasjonale fordrag · Jan F. Nygård: To nasjonale foredrag · Bård Natvig: Tre nasjonale foredrag · Harald Reiso: Ett internasjonalt og to nasjonale foredrag · Inger Sandanger: Tre internasjonale og 13 nasjonale foredrag · Gunnar Tellnes: Fire internasjonale og 12 najonale foredrag 4.7.8. Verv Søren Brage Medlem i NSAMs klassifiseringsutvalg Medlem i WONCA International Classification Committee Medlem i fagutvalget, Norsk trygdemedisinsk forening Varamedlem, styret for Kompetansesentret i fysioterapi Referansegruppe: Sykefravær og helsekøer. SINTEF Unimed Dag Bruusgaard - Daglig leder, Seksjon for trygdemedisin - Visebestyrer, Institutt for allmennmedisin og samfunnsmedisinske fag - Leder av fagplanutvalget for samfunnsmedisin 103 - Medlem semesterutvalg 10b - Leder av strategiutvalget, Institutt for allmennmedisin og samfunnsmedisinske fag - Medlem i forskningsutvalget, Det medisinske fakultet - Medlem i Sosialdepartementets referansegruppe for anvendt trygdeforskning - Styreleder, Kompetansesenteret for fysioterapi - Faglig medarbeider i Scandinavian Journal of Primary Health Care - Faglig medarbeider i The British Journal of General Practice - Faglig medarbeider i European Journal of General Practice - Faglig medarbeider i Tidsskrift for Den norske lægeforening - Medlem i legatstyret, Gytfeldts legat - Medlem i WONCA´s nominasjonskomite - Medlem i NSAMs referansegruppe for trygdemedisin - Medlem i Norges fibromyalgiforbunds forskningsutvalg - Referansegruppe RTV, geografiske forskjeller i trygdeytelser Styremedlem stiftelsen Velferd Medlem av referansegruppe, prosjekt med Statens helseundersøkelser Bjørgulf Claussen Koordinator for Prosjekt «storbyhelse» innen Instituttet Medlem av bedømmelseskomiteen for yrkesinriktad rehabilitering i Rådet för arbetslivsforskning, Stockholm Medlem av NSAMs referansegruppe i trygdemedisin og i sosialmedisin Medlem i Kontrollutvalget, Bærum kommune 104 Bård Natvig Medlem i NSAMs referansegruppe i helseopplysning Medlem i NSAMs publiseringsutvalg Nestleder av Nasjonalforeningens råd for forebygging av belastningslidelser Jan F. Nygård - Medlem av instituttstyret, Institutt for allmennmedisin og samfunnsmedisinske fag Inger Sandanger - Medlem i utvalget for forebyggende psykiatri Gunnar Tellnes Leder for strategiutvalget for eksternt finansierte professorater, Det medisinske fakultet, UiO Leder for Arbeidsgruppen for FoU og utdanning i GO-samarbeidet (Göteborg-Oslo-regionen) Medlem av Det akademiske kollegiums ”Komite for forskningspolitikk og forskerutdanning”, UiO -Medlem i Arbeidsgruppen for Næringsutvikling og kommersialisering innen legemiddel og medisinteknikk i GO-samarbeidet (Göteborg-Osloregionen) Medlem av SHDs styringsgruppe for 400-års jubileet for det offentlige helsevesen i 2003 Member of Govern Council in European Association of Public Health (EUPHA) Member of Executive Committee of Scandinavian Journal of Public Health Member of European Institute of Social Security (EISS). Norwegian division 105 Styreleder for Norsk forening for samfunnshelse Styreleder i Stiftelsen NaKuHel - Nasjonalt senter for Natur-Kultur-Helse Styreleder for Storedal Kultursenter (Storedal-stiftelsen), Sarpsborg Koordinator for NaKuHel FoU, Asker Varamedlem i Kollegierådet, UiO Varamedlem i Nasjonalt Råd for spesialistutdanning av leger Varamedlem i styret for Gytfeldts legat Observatør i Utvalg for legers videre- og etterutdanning, UiO Allmennpraksis og trygdemedisinsk arbeid Dag Bruusgaard arbeider én dag ukentlig i allmennpraksis, tilknyttet Frogner helsesenter i Oslo. Bjørgulf Claussen har deltidsstilling ved Statens helseundersøkelser. Harald Reiso har deltidsstilling som rådgivende lege ved Fylkestrygdekontoret i Aust-Agder. Sören Brage arbeider deltid i Rikstrygdeverket. Sosial- og helsedepartementet Gunnar Tellnes og Dag Bruusgaard har deltatt i referansegrupper og arbeidsgrupper om trygdemedisinske problemstillinger i Sosial- og helsedepartementet. Komitéarbeid Dag Bruusgaard sitter i to doktorgradskomiteer og har ledet disputas. Gunnar Tellnes leder bedømmelseskomiteen for Aina Schiøtz. Han har dessuten ledet en doktordisputas i Oslo. 106 Priser og utmerkelser Gunnar Tellnes har mottatt: World Academy of Productivity Science. Elected Fellow Fakultetsmedaljen. Det medisinske fakultet, Univ. i Oslo 107 4.8. Senter for Helseadministrasjon 4.8.1. Målsetting Senterets formål er å utvikle og formidle kunnskap av betydning for ledelsen av helsetjenesten. Det skjer gjennom basal forskning, gjennom anvendt forskning og utredningsvirksomhet, gjennom undervisning av studenter ved kandidatstudiet i helseadministrasjon, gjennom annen undervisning ved Universitetet i Oslo, gjennom ekstern forelesnings- og foredragsvirksomhet, og gjennom veilednings- og konsulentvirksomhet. Senteret ble opprinnelig bygget opp rundt studiet i helseadministrasjon, men har i de senere år i betydelig grad utvidet sin forskningsvirksomhet, og nå ikke minst gjennom dets deltagelse i det nye programmet for oppbygning av helseøkonomisk forskning (HERO), og sin veilednings- og konsulentvirksomhet. 4.8.2. Personale 1999 Olaf Gjerløw Aasland, professor II Ole Berg, professor Grete S. Botten, professor (daglig leder) Elisabeth M. Gorgas Graff, konsulent Gøril Groven, prosjektleder (fra 01.09) Terje P. Hagen, førsteamanuensis Gudmund Hernes, professor II Tor Iversen, førsteamanuensis Lars Erik Kjekshus, stipendiat (fra 13.09) Hilde Lurås, forsker (permisjon fra 01.04) Jon Magnussen, forsker (fra 01.08) 108 Jan Abel Olsen, forsker (fra 01.08) Margery A. Sitkin, førstekonsulent Maren Skaset, stipendiat (fra 01.01) Gunn Kristin Tjoflot, koordinator HERO (fra 15.09) Organisering Senter for helseadminstrasjon er etablert som et samarbeid mellom Det samfunnsvitenskapelige og Det medisinske fakultet og med støtte fra Den norske lægeforening. I tillegg har det støtte fra Sosial- og helsedepartementet til prosjekter innen helseøkonomi og ledelse og styring i helsevesenet. Kontorene og undervisningslokalene ligger på Rikshospitalet. Senterets styre frem til 31.12.1999 var sammensatt slik: Fra Det medisinske fakultet Professor Per Teisberg (leder) vara: Professor Brit Ingjerd Nesheim Professor Odd Søreide vara: Professor Per Brodal Fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet Professor Bjørn Rishovd Rund vara: Førsteamanuensis Lise Kjølsrød Fra Senter for helseadministrasjon, Forsker Hilde Lurås vitenskapelig personale vara: Professor Olaf Aasland Førsteamanuensis Tor Iversen vara: Førsteamanuensis Terje P. Hagen Fra Senter for helseadministrasjon, Konsulent Elisabeth Graff administrativt personale vara: Førstekons. Margery Ann Sitkin Eksterne representanter Departementsråd Steinar Stokke 109 vara: Ekspedisjonssjef Haakon Melsom Generalsekretær Harry Martin Svabø vara: Direktør Jan Andersen Gott Fra studentene Lars Rode, vara: Ewa Ness (vår) Ola Bergslien, vara: Jannicke Hexum (høst) 4.8.3. Forskning Forskningen ved Senteret tar særlig for seg emner innen ledelse og styring av helseinstitusjoner, helsepolitikk, helseøkonomi og samfunnsmedisin. Helsepolitikk og helseøkonomi 1. Komparativ helsepolitikk Prosjektet er langsiktig og historisk-komparativ orientert. Det skal resultere både i studier fra enkelte land og studier der flere land sammenlignes. Et arbeid om utviklingen av norsk helsepolitikk, publisert i en japansk bok, ble publisert i 1999. To mindre arbeider om noen sider ved norsk helsepolitikk, ett om helsepolitikken som del av velferdspolitikken og ett om organiseringen av den medisinske tjenesteytelse, ble også publisert i 1999, begge i en engelsk-språklig, norsk-utgitt bok. Det arbeides nå blant annet med et større arbeid der utviklingen av helsevesenene i Norden sammenlignes. (Prosjektansvarlig: Ole Berg) 2. Relasjonen mellom staten og den medisinske profesjonen Prosjektet er et doktorgradsprosjekt finansiert av NFR for perioden 01.01.1999-30.06.2000. I prosjektet analyseres endringer i relasjonen mellom staten og den medisinske profesjonen i Norge i perioden 1960-2000. (Prosjektansvarlige: Ole Berg og Maren Skaset) 110 3. Evaluering av innsatsstyrt finansiering av sykehussektoren Formålet med prosjektet er å undersøke om innsatsstyrt finansiering har noen effekt på volum og sammensetning av produksjonen, samt på produktiviteten i sykehussektoren. Prosjektet er en del av Sosial- og helsedepartementets evaluering av innsatsstyrt finansiering og er et samarbeid mellom Senter for helseadministrasjon og Jon Magnussen ved SINTEF-Unimed NIS. (Prosjektansvarlige: Terje P. Hagen og Tor Iversen) 4. Fylkeskommunenes bruk av kostnadsindekser ved fastsettelse av sykehusenes budsjetter Det er dokumentert at sykehusenes budsjetter i høy grad bestemmes av nivået på fylkeskommunenes «frie inntekter». I tillegg er det grunn til å tro at undervisnings- og forskningsoppgaver, ventetidenes lengde og geografiske forhold kan påvirke budsjett og kostnader. I dette prosjektet analyseres i hvilken grad fylkeskommunene gjør bruk av målestokkkonkurranse eller kostnadskompensasjon i budsjett-tildelingen til sykehusene. Spesielt er vi interessert i om fylkeskommunenes informasjon om sykehusenes kostnader per behandlet pasient i forhold til andre sykehus (gjennom DRG-kostnadsindeksene) påvirker budsjettbeslutningene. (Prosjektansvarlige: Terje P. Hagen og Tor Iversen) 5. Simulering av ventetidsforløp i sykehusvesenet Ved hjelp av en simuleringsmodell kan man studere komplekse kødisipliner for inputprosesser og behandlingsregimer. En simuleringsmodell kan blant annet tjene som et hjelpemiddel i utformingen av organisatoriske ordninger i sykehusvesenet. En benytter i dette prosjektet simuleringsverktøyet Powersim som grunnlag. Prosjektet ledes av Hans Th. Waaler ved Stiftelsen for helsetjenesteforskning (Heltef). (Prosjektmedarbeider ved SHA: Tor Iversen) 6. Sammenheng mellom gentester og helsetjenesteforsikring Kartlegging av det menneskelige arvematerialet vil gi grunnlag for utvikling av gentester som kan avsløre økt risiko for sykdom på et asymptomatisk 111 stadium av sykdommen. Slike tester kan være et viktig hjelpemiddel i utformingen av sykdomsforebyggende tiltak. Men informasjonen slike tester inneholder, kan også være viktig informasjon for forsikringsselskaper og andre som av forretningsmessige grunner er interessert i informasjon om potensielle kunders sykdomsrisiko. I dette prosjektet analyserer man hvordan ulike forsikringsordninger kan tenkes å tilpasse seg denne utvikling under alternative antakelser om tilgjengelighet av informasjon om individuell sykdomsrisiko. Spesielt er vi opptatt av å drøfte egenskaper ved systemer som dels består av obligatoriske offentlige ordninger og dels av private frivillige. (Prosjektleder: Tor Iversen) 7. Økonomiske aspekter ved screeningundersøkelser Screeningundersøkelser i helsevesenet er masseundersøkelser som har til formål å påvise sykdom på et tidlig stadium av sykdomsforløpet. Slike undersøkelser kan bli stadig mer aktuelle i årene som kommer. Fra et økonomisk synspunkt er det derfor viktig å få kunnskap om hva utbyttet av slike undersøkelser er i forhold til kostnadene. Vi samarbeider med et screening-prosjektet for å påvise tykktarms- og endetarmskreft (NORCCAP) som foregår i Oslo og Telemark 1999-2000. Tor Iversen er med i referansegruppen for dette prosjektet. Det vil bli ansatt en stipendiat i år 2000. (Prosjektleder: Tor Iversen) 8. Organizing for Efficiency and Effectiveness Towards an Understanding of the Significance of Institutional Culture and Structure in Norwegian Hospitals Hovedmålet er å studere sykehusenes organisering, med vekt på den interne organisasjonen. Analysene skal klargjøre hvilke trekk ved sykehusenes rutiner og organisasjonsforhold som bidrar til å forklare variasjonen i deres kvalitet og produktivitet. Eksempler på forhold vi vil analysere spesielt er: forholdet mellom de ulike stillingsnivå, hvordan vaktberedskap er organisert, tjenesteplaner og lignende, forholdet til primærhelsetjenesten, forholdet mellom de ulike avdelingene –koordineringsgrad, forholdet mellom planlagt virksomhet og øyeblikkelig hjelp, betydningen av medisinsk metodevurdering og behandlingsforløp. Det tas utgangspunkt i avvik mellom observerte og forventede verdier (korrigert for forklaringsvariabler) i statistiske analyser av variasjoner i kostnadseffektivitet på sykehusnivå. 112 Uforklart varians søkes forklart ved hjelp av organisasjonsteoretiske analyser. På basis av kunnskap som genereres gjennom case-studier utvikles et registreringsopplegg for å kartlegge relevante trekk ved sykehusenes interne organisasjon. Det hentes inn data fra et landsdekkende utvalg av sykehus og gjennomføres statistiske analyser av dette materialet. Lars Erik Kjekshus er tilknyttet prosjektet som NFR-stipendiat. (Prosjektansvarlige: Grete Botten og Terje P Hagen). 9. Betalingsvillighet for ventetidsgaranti Dette er en delprosjekt i samarbeidsprosjektet “Verdsetting og prioritering av helse og helsetjenester” ved Senteret. Intervjuundersøkelse ble gjennomført i mars –98 som en del av SSBs ordinære omnibussundersøkelse. Analysearbeidet pågår. Problemstillingen i dette delprosjektet er å finne ut hvor stor skatteøkning befolkningen vil akseptere for å garantere behandling for alvorlig sykdom innen tre måneder. (Prosjektansvarlig: Tor Iversen) 10. Allmennlegers praksisprofil og henvisningsmønster Med utgangspunkt i data fra fastlegeforsøket har vi videreført analyser om allmennlegers praksisprofil. Et delarbeid dreier seg om allmennlegers ytelser av tjenester til pasientene. Vi ønsker å belyse hvorvidt det er forskjeller i tjenesteintensitet mellom leger som opplever knapphet (rasjonerte leger) på pasienter, og leger som har oppnådd det ønskede antall pasienter (urasjonerte leger). I et annet delarbeid ser vi nærmere på de endringer i henvisninger til andrelinjetjenesten som fulgte ved en overgang til fastlegeorganisering i allmennlegetjenesten. Et tredje delarbeid omhandler ventetid. Vi ønsker å belyse om leger som opplever knapphet på pasienter har kortere ventetid enn leger som har ansvar for ønsket antall pasienter. Det foreløpig siste delarbeidet sammenligner bruken av individuelle data om legenes rasjoneringsstatus (mikrodata) og data om legedekning på kommunenivå (makrodata) i studier av inntektsmotivert adferd blant allmennleger. Fordi en ved å bruke makrodata ikke har mulighet til å skille effekter av bedre tilgjengelighet fra effekter av økt legeinitiert aktivitet, konkluderes det med at mikrodata er nødvendig i denne typen analyser. (Prosjektansvarlig: Tor Iversen og Hilde Lurås) 113 Ledelse av helsetjenesten 1. Ledelse i helsevesenet Dette er et langsiktig prosjekt som utvikles parallelt med undervisningen. Det skal føre frem til et større, engelskspråklig arbeid (en bok). Underveis publiseres en rekke artikler. (Prosjektansvarlig: Ole Berg) 2. Tiltak for å øke andelen kvinnelige ledere I et samarbeidsprosjekt mellom Senter for helseadministrasjon og Legeforeningens Forskningsinsitutt følges Kari Kværners arbeide om kvinnelige ledere i helsetjenesten opp. Det utarbeides en grunnlagsrapport med forslag til konkrete tiltak som kan settes i gang for å øke andelen kvinnelige leger i ledende stillinger ved norske sykehus. Arbeidet finansieres av Legeforeningen. Rapporten benyttes som prosjektsøknad for å skaffe midler til selve tiltakene, som etter planen igangsettes høsten 2000. (Prosjektansvarlige: Olaf Aasland, Grete Botten, Gøril Groven) 3. Informasjonskriser og emosjoner i organisasjoner Studier knyttet til disse emner pågår. Prosjektene er delvis utført under opphold ved Stanford University. (Prosjektansvarlig: Gudmund Hernes) Samfunnsmedisin 1. Matvaner og tverrkulturell kommunikasjon i forebyggende øyemed Prosjektet tar utgangspunkt i pakistanske innvandreres møte med det norske helsevesen. Råd om kosthold utgjør en viktig del av den informasjon pakistanere får, spesielt i relasjon til diabetes II. Prosjektet skal studere hvordan denne kommunikasjonen skjer og få fram hvordan både norske helsearbeidere og pakistanske pasienter oppfatter den. Prosjektet er finansiert av NFR ved stipendiat Rønnaug Fagerli som har arbeidsplass ved Statens institutt for forbruksforskning. (Prosjektansvarlig og hovedveileder: 114 Margaretha Wandel, Statens institutt for forbruksforskning, Grete Botten er kontaktveileder ved Fakultetet ) 2. Lege- og pasientroller Prosjektet er langsiktig og både teoretisk og empirisk orientert. Det første større arbeidet innen prosjektet er boken, Medisinen som pedagogikk (1994, sammen med Per Hjortdahl). Boken var basert på en survey-undersøkelse blant et norsk befolkningsutvalg. Siden er flere artikler skrevet. I 1999 kom en artikkel om “Medical Care and Caring Environments”, skrevet sammen med Charlotte Haug. I 1998 ble det gjennomført en survey-undersøkelse blant et norsk befolkningsutvalg. Den danner grunnlag for videre studier. (Prosjektavnsvarlig: Ole Berg) 3. Verdsetting og prioritering av helse og helsetjenester Våren 1998 samlet Statistisk sentralbyrå, på oppdrag fra Senter for helseadministrasjon, inn et større datamateriale som blant annet skal brukes til å kartlegge befolkningens forebyggende adferd. Foreløpig tenker vi oss to delprosjekter hvor disse dataene skal utnyttes i tillegg til det som er nevnt under prosjektet legeog pasientroller. “Forebyggingsstrategier” (i) Vi vil kartlegge befolkningens holdninger til og faktiske adferd når det gjelder såkalt helsefremmende livsstil. Et viktig begrep i vår analyse vil være folks holdning til risiko, og en sentral kartlegging er om “forebyggerne” har en annen holdning til usikre utfall enn de som ikke forebygger. Har for eksempel røykerne en annen holdning til risikofylte aktiviteter? Et annet sentralt begrep er folks tidspreferanser for helse, det vil si hvordan helsetilstanden i dag vektlegges i forhold til helsetilstanden i fremtiden. Er det for eksempel slik at “forebyggerne” legger mer vekt på fremtiden? Rapporten Helsefremmende livsstil: Motiver, muligheter og kjennetegn. Resultater fra en spørreundersøkelse er utarbeidet og sendt Sosial- og helsedepartementet og Ernæringsrådet. (ii) I undersøkelsen stillte vi intervjuobjektene spørsmål om grunner til å spise frukt og grønnsaker, grunner til å mosjonere og grunner til ikke å 115 røyke. Dette gir oss mulighet til ytterligere å kartlegge motiver for folks forebyggingsadferd. Svarer intervjuobjektet positivt på at det ligger sykdomsforebyggende, langsiktige strategier til grunn (mål: redusere sannsynlighet for sykdom i fremtiden) når vedkommende velger å ha en helsefremmende adferd, eller er det relativt kortsiktige motiv folk har for å mosjonere (mål: spenstig, sprek kropp), spise frukt og grønnsaker (mål: ren hud, slank kropp) eller ikke røyke (mål: bedre kondisjon, hvitere tenner). “Holdninger til aktuelle helsepolitiske tema” De senere år har helsepolitiske tema kommet på den allmene dagsorden i større grad enn før. Dette prosjektet tar sikte på å analysere holdninger til ulike slike tema. Ulikheter i holdningene i befolkningen blir analysert ut fra svar på en rekke spørsmål. En vil særlig studere om det er demografiske, sosiale og politiske skillelinjer i forhold til syn på en markedsorientering av helsetjenesten, valgfrihet, grad av tilgjengelighet og egenbetaling. (Prosjektansvarlige: Hilde Lurås og Grete Botten) 4. Forekomst, klinisk bilde og risikofaktorer for matallergi og matintoleranse Ut fra data i “Oslo Birth Cohort” studeres forekomst og utvikling av matreaksjoner de to første leveår, både ut fra foreldrenes rapportering og med medisinsk kliniske metoder. Risikofaktorer vil bli analysert ut fra barnets kosthold i tidlig barnealder, genetisk disposisjon og andre forhold. Prosjektet er finansiert av NFR ved stipendiat Merete Eggesbø og det er et samarbeid med Seksjon for epidemiologi på Folkehelsa og Voksentoppen sykehus. (Prosjektansvarlig: Grete Botten) 5. Graviditet og arbeid Prosjektet tar utgangspunkt i et høyt sykefravær blant gravide. Formålet er å studere sykmelding under graviditet i lys av arbeidsmiljø og lovregulering. Det baserer seg på en større epidemiologisk studie og fra en intervensjonsstudie hvor data om holdninger til graviditet særlig vil bli benyttet i dette prosjektet. Prosjektet er finansiert av NFR ved stipendiat Kitty Strand som har arbeidsplass ved Seksjon for forebyggende medisin (se denne). (Prosjektansvarlig: Grete Botten) Prosjekter ved Legeforeningens forskningsinsitutt 116 Kollegial læring i en medisinsk kultur Gjennom observasjoner og samtaler i sykehus og analyse fra legekårsundersøkelsen studeres læring i en medisinsk kultur og hvilke betingelser som fremmer læringsmulighetene. Prosjektet er finansiert av NFR ved stipendiat Victoria Akre som har arbeidsplass ved Legeforeningens forskningsinstitutt. (Prosjektansvarlige: Erik Falkum (Legeforeningens forskningsinstitutt) Grete Botten er kontaktveileder ved fakultetet) Diverse prosjekter Olaf Gjerløw Aasland er leder av Legeforeningens forskningsinstitutt og deler sin tid mellom Senteret og Legeforeningen. Noen av de prosjektene som instituttet har arbeidet med i 1999 har vært knyttet til spesialoppgaver ved SHA. Andre prosjekter har tematisk og faglig ligget nær opp til senterets virksomhet, og den kombinerte stillingen har gitt SHA anledning til å ha fordel av denne dobbelte tilknytningen. Aaslands publikasjoner i 1999 har hatt dobbel adresse (Legeforeningens forskningsinstitutt og Senter for helseadministrasjon). 4.8.4. Undervisning Kandidatstudiet i helseadministrasjon I og med opptak 1999 har 383 studenter deltatt i studiet i helseadministrasjon. I løpet av året fullførte 27 kandidatstudiet, hvorav 14 med en spesialoppgave (se publikasjonslisten). Av de 27 var 11 kvinner. Gjennom hele året ble faglærerne rådspurt om karrierebeslutninger, ledelsesutfordringer m.m. for både årets og tidligere studenter. Studieåret 1999-2000 begynte 16. august 1999 med 28 studenter i kull XIII (én student avbrøt studiet i høstsemesteret p.g.a. sykdom). Undervisningsopplegget for høstsemesteret ble gjennomført etter planen med ett unntak: p.g.a. sykdom ble to dager med intensiv ledelsespsykologiundervisning erstattet med undervisning i 117 samfunnsmedisinsk planlegging og evaluering og en lesedag. Eksamen ble avviklet i tiden 30.11.-10.12. Som ledd i undervisningen var det i vårsemesteret fire ukeskurs: Media og informasjonsstrategi, Sykehusledelse, Finansiering og organisasjonsformer for helsetjenesten og Etiske utfordringer i helsetjenesten, det siste som et oppgaveseminar. Det ble i tillegg gjennomført et kurs i komparativ helsepolitikk som en studiereise til Jerusalem, Vest-bredden og Gaza fra 6. til 14. mars. Hensikten med reisen var å få innblikk i de utfordringer helsesystemene i Israel og i de palestinske områder står overfor. 24 deltok på studieturen, fire fra senterets stab. Omfang av undervisningen på hver enkelt lærer ved kandidatstudiet Olaf Aasland hadde ansvar for og underviste ved et ukesseminar “Etiske utfordringer i helsetjenesten”, våren 1999. Han hadde ansvaret for undervisningen i vitenskapsteori og metode og underviste i 8 av 28 timer i dette faget. Ole Berg hadde 40 undervisningstimer i ledelse og var ansvarlig for 5 seminarer med gjesteforelesere og ekskursjoner, inkludert heldagsseminarer i presentasjonsteknikk og forhandlinger i høstsemesteret. Han hadde ansvar for og sto for all undervisning på ukeskurset “Sykehusledelse” våren 1999. Grete Botten hadde 40 undervisningstimer i samfunnsmedisinsk planlegging og evaluering og ledet et dagsseminar om prioriteringer. Hun var faglig ansvarlig for studieekskursjonen til Israel og de palestinske områdene i vårsemesteret. Som senterets leder hadde hun det overordnede ansvaret for undervisningsplanens utforming og gjennomføring. Terje P. Hagen underviste og hadde ansvaret for ukeskurset “Kontrakts- og finansieringsformer i helsetjenesten” våren 1999. Høsten 1999 underviste han 20 timer i helsepolitikk og hadde ansvaret for et dagsseminar om planlegging i helsetjenesten. Gudmund Hernes underviste og hadde ansvaret for ukeskurset “Medier og informasjonsstrategi” våren 1999. I høstsemesteret underviste han 16 timer i organisasjonssosiologi. Hilde Lurås og Maren Skaset hadde introduksjonsforelesninger i h.h.v. helseøkonomi og helsepolitikk ved semesterstart i august. 118 Jan Abel Olsen hadde 8 timer undervisning i helseøkonomi i høstsemesteret. 4.8.5. Ekstern undervisning, veiledning, bedømming og sensur, inklusivt annen undervisning ved UiO Ole Berg · Har fast undervisning ved Institutt for statsvitenskap (30 pst av stillingen). Har i 1999 veiledet 5 studenter i deres arbeid med hovedoppgaven. · Medlem av bedømmelseskommisjon for Kari Ludvigsens avhandling (Kunnskap og politikk i norsk sinnsykevesen 1820-1920) for graden dr. polit. ved Universitetet i Bergen. Annenopponent under disputasen (11.12). · Medlem av bedømmelseskommisjon for Dag Viljen Poleszinskis avhandling (Skolemedisin & alternativ medisin – konkurranse eller samarbeid?) for graden dr. philos. ved Universitetet i Tromsø. Annenoponent under disputasen (14. og 15.06.). · Ledet to ukeskurs i administrasjon og ledelse for medisinske spesialistkandidater i januar (uke 3) og mai (uke 18). · Sensor ved Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap, Universitetet i Bergen. · Sensor ved Høgskolen i Molde. · Arrangert og holdt foredrag ved endags-kurs om sykehusledelse for Sosialog helsedepartementet og Forum for organisasjonsutvikling i sykehus, 26.01. · Holdt endagskurs i ledelse i kunnskapsorganisasjoner for studenter ved ledelsesstudiet ved Høgskolen i Nord-Trøndelag, 29.01. · Holdt todagerskurs i ledelse for studenter ved ledelsesstudiet ved Høgskolen i Harstad, 16. og 17.03. 119 · Holdt éndagskurs i ledelse for studenter ved folkehelsestudiet ved Universitetet i Tromsø, 27.05. · Holdt kurs over en uke i Oslo-området for en gruppe på 10 studenter i helsetjenesteledelse ved Sechenov Moscow Medical Academy, juni (uke 25). Kurset var en oppfølging av kurs holdt i Moskva i desember 1998 (for 30 studenter). · Holdt dagskurs for ledere i barne- og ungdomspsykiatrien i Møre og Romsdal, Molde, 21.05. · Holdt halvdagskurs om verdiskapende ledelse for lederne ved Telemark sentralsykehus, 02.06. · Holdt halvdagskurs for ledere ved Innherred sykehus, 02.09. · Holdt todagers kurs for ledere i barne- og ungdomspsykiatrien i helseregion IV, Selbu 12. og 13.10. Grete Botten · Medlem av bedømmelseskommisjon for Lisa Forsen, dr. philos., UiO · Medlem av bedømmelseskommisjon for Karen Øyen Forseth, dr. med., UiO · Medlem av bedømmelseskommisjon for Nina Waaler Løland, dr. scient., Norges idrettshøyskole Terje P. Hagen · Hovedfagskurs ved Institutt for statsvitenskap, UiO · Sensor ved UiTø · Sensor ved Institutt for statsvitenskap ved UiO Tor Iversen · Hovedfagskurs i helseøkonomi ved Sosialøkonomisk insitutt, UiO · Sensor ved Sosialøkonomisk insitutt, UiO 120 · Opponene ved avhandling for lic. graden ved Lunds Universitet · Forelesning ved kurs i International Health Economics, University of California, Berkeley, februar 4.8.6. Formidling Ole Berg · Holdt to foredrag ved vitenskapelige konferanser, ett i Göteborg (internasjonal konferanse 23.04) om helsepolitikk og prioritering og ett i Aalborg om norsk helsepolitikk (nordisk konferanse 03.12). · 19 foredrag, 15 for fora med tilknytning til helsevesenet, 4 for næringslivsfora. · Diverse mentor- og konsulentoppdrag Grete Botten · Foredraget: “Hva er alvorlig sykdom?”, Bioteknologinemnda, februar. · Sensor ved masterstudiet i “Health Promotion”, UiO · Medlem av bedømmelseskomite for førsteamanuensisstilling ved Institutt for ernæringsforskning, Det medisinske fakultet, UiO · Medlem av bedømmelseskomiteen for post. doc. for kvinner, Det medisinske fakultet, UiO Terje P. Hagen · Rundt 15 foredrag ved faglige arrangementer i Norden 121 Gudmund Hernes · “Mellom sårbarhet og autonomi”, tale ved konferanse om helseetikk, Kringsjå 12.03. · Innledning, “The Stockholm Seminar on Social Mechanisms”, 26.04. · “The Fulbright Promise in the Age of the Internet”. Keynote Speech at 50th Anniversary of the Fulbright Program. Universitetets Aula, 06.05. · “Helseøkonomi”. Innledningsforedrag ved Helseøkonomi-konferansen 1999, 10.05, Solstrand · OECD Seminar on “Knowledge Production, Mediation and Use in Learning Economies,” 17th –10th May, Washington D.C. · “Eatring to Your Heart’s Delight,” Keynote Speech ved The 8th European Nutrition Conference, 17.06, Lillehammer. · “Bakgrunnen for de nye helselovene”, tale ved Norsk overlegeforenings høstkurs 17.11, Bodø. · “Prometeus, Ikaros og Pandora. Om forskningen om omverdenen”. Tale ved Stockholm-konferensen om Vägval för forskning, 23.11, Stockholm. Tor Iversen · “The effect of capitation on GPs’ referral decisions”. Health Economics seminar, University of California, Berkeley, 08.03. · “Legenes avlønningsmåte og deres tilbud av helsetjenester i en fastlegeordning”, foredrag ved første norske helseøkonomimøte, Bergen 10.-11.05. · “The interaction between patient shortage and patients’ waiting time in general practice”. Paper presentert ved 2nd World Conference of the International Health Economics Association, Rotterdam, 06.-09.06. · “The impact of public/private mix of health insurance on genetic testing”. Invitert paper presentert ved 2nd World Conference of the International Health Economics Association, Rotterdam, 06.-09.06. 122 · Med Hilde Lurås: “The importance of micro-data for revealing incomemotivated behavior among GPs”. Invitert paper til 19th Arne Ryde Symposium, Lunds Universitet, 27.-28.08. · Med Terje P. Hagen: “Hospital owners’ use of comparative cost information in deternining hospital budgets”. Paper presentert ved Oslo Workshop on Health Economics, 12.-13.06 og 20th Nordic Health Economists’ Study Group Meeting, Reykjavik, 20.-21.08. · “Legenes avlønningsmåte og deres tilbud av helsetjenester i en fastlegeordning”. Seminar ved Samhällsmedicinska institutionen, Lunds Universitet, 07.12. · “Sammenhenger mellom økonomiske oppmuntringer og medisinsk praksis blant privatpraktiserende leger”. Stabsseminar ved Institutt for samfunnsøkonomi, Norges Handelshøyskole, 06.12. · Foredrag om innsatsstyrt finansiering ved seminar for direktører og sjefleger, Soria Moria, 27.09. Lars Erik Kjekshus · Foredrag ved KVALIS-seminar, IT i helsetjenesten, 29.09, Regionsykehuset i Trondheim: Fotfølging som metode – observasjonsstudier av overlegene ved Innherred og Namdal sykehus · Presentasjon ved NFR-seminar Offentlig sektor i endring, Leangkollen 02.12.: Med stetoskop og diktafon. Variasjoner i tidsbruken til spesialistene ved sykehusene i Nord-Trøndelag – konsekvenser av organisatoriske forhold. Jon Magnussen · Samfunnsøkonomiske perspektiver på behandling av depresjon i allmennmedisin, NFR’s Konsensuskonferanse, Soria Moria 9.-10.10. · Testing DEA Models of Efficiency in Norwegian Psychiatric Outpatient Clinics, 20th Nordic Health Economists’ Study Group Meeting, Reykjavik, 20.-21.8. 123 Jan Abel Olsen · Avveining mellom effektivitet og likhet i helse – et forsøk på begrepsmessig avklaring, HEB-seminar, Institutt for økonomi, UiB, 27.01. · Priority setting in health care: What the public thinks about some normative issues, Key-note address at the 8th seminar on Health Economics in Finland, Helsiniki, 05.02. · Prioritering i helsevesenet: Hva befolkningen mener om noen normative spørsmål, Foredrag på Helseøkonomi-konferansen 1999, 10.-11.05, Solstrand. · Theory versus practice: A review of ‘willingness-to-pay (WTP) for health care’, 2nd IHEA World Conference, Rotterdam 06.-09.06. · Kan nytte-kostnad analyser være til nytte i psykiatrien?, Foredrag på kurs & årsmøte i Norsk psykiatrisk forening, Oslo, 06.-08.10. · Betalingsviljemetoden anvendt på helsetjenester: test av embeddingeffekter, HERO-seminar, Frischsenteret, 18.10. 4.8.7. Verv og deltagelse i arbeidsgrupper Ole Berg · Deltatt i internasjonal komité for å evaluere studiet i “public health management” ved Sechenov Moscow Medical Academy, 17.-19.11. · Medlem av styret ved Centre for Medical Studies, Moscow, ved UiO. Grete Botten · Medlem av regionalt fagråd 19 “Folkehelsearbeid/Arbeidsmedisin” i Helseregion 2 · Konsulent for Tidsskrift for Dnlf og Scand J Soc Med · Co-editor for Scand J Public Health 124 · Medlem av Nordisk Samarbeidsgruppe for Helsetjenesteforskning · Medlem av Statens sykehusråd · Medlem av styret (nestleder) for Forum for helserett · Konsulent for NFR, forskningsråd i Sverige og Danmark og for Fond til etter- og videreutdanning i fysioterapi Terje P. Hagen · Medlem i det regjeringsoppnevnte “Oppgavefordelingsutvalget”. · Medlem i programstyret for forskningsprogrammet “Offentlig sektor i endring” (NFR, Kultur og samfunn) · Medlem av gruppen som på oppdrag av Sosial- og helsedepartementet skal evaluere effekter av innsatsstyrt finansiering av sykehussektoren · Medlem av arbeidsgruppe i SHD som utreder fylkeskommunenes og sykehusenes økonomi Tor Iversen · Faglig leder for Helseøkonomisk forskningsprogram ved Universitetet i Oslo (HERO) · Medlem av Board of Editors i International Journal of Health Care Finance and Economics · Konsulent for internasjonale tidsskrifter: Journal of Economic Behavior and Organization, Southern Economic Journal, Journal of Health Economics · Medlem av Nordisk Samarbeidsgruppe for Helsetjenesteforskning · Medlem av gruppen som på oppdrag av Sosial- og helsedepartementet evaluerer effekter av innsatsstyrt finansiering av sykehussektoren · Medlem av styringsgruppen for “KVALIS” ved Stiftelsen for helsetjenesteforskning 125 · Medlem av referansegruppen i “Forebyggende undersøkelser mot tarmkreft” (NORCCAP) Jan Abel Olsen · Medlem av konsensuspanel ‘Behandling av depresjon i allmennpraksis’ · Konsulent for Health Economics · Konsulent for Journal of Health Economics · Konsulent for Social Science and Medicine · Konsulent for Tidsskrift for Dnlf 4.8.8. Annet Under første halvår av 1999 var Tor Iversen Visiting Scholar ved University of California at Berkeley. Gudmund Hernes var Visiting Scholar, SCANCOR, Stanford University i juli og august. Senteret var fra høsten 1998 ressurssenter for ledelse for Sosial- og helsedepartementets Forum for organisasjonsutvikling i sykehus. Ole Berg har ansvar for dette. Vårsemesteret ved Senteret ble innledet med Norsk Forum for Helseadministrasjons årskonferanse og seminar med tre hovedtemaer: Kunnskapsbasert medisin: en nedtur for legekunsten? Politisk problemløsning og I velferdsstatens sprekker gror private initiativ: Blomster eller ugress? Ca 200 delatagere. Helseøkonomisk forskningsprogram ved Universitetet i Oslo HERO er et femårig forskningsprogram (1998 – 2003) med formål å studere helseøkonomiske emner, spesielt slike som har tilknytning til spørsmål om samfunnsøkonomisk effektivitet. Innen programmet studeres også spenningene mellom helsevesenets virksomhet og kultur og de økonomiske og administrative krav som helsevesenet blir stilt ovenfor. 126 Programmet er et samarbeid mellom Senter for helseadministrasjon, Frischsenteret og Sosialøkonomisk institutt. HERO har kontor i Senter for helseadministrasjon sine lokaler på det gamle Rikshospitalet i Oslo sentrum. Forskningsvirksomheten er basert på et nettverk av forskere med tverrfaglig bakgrunn fra samfunnsøkonomiske og samfunnsmedisinske fagmiljøer. Programmet i seg selv er ikke arbeidsgiver. På Senter for helseadministrasjon er det tilsatt en koordinator, en forsker, 2 forsker II (20% stilling), en stipendiat, og en studentassistent. De fleste forskerne og stipendiatene er tilknyttet Frischsenteret. HERO-programmet blir i sin helhet finansiert av Norges Forskningsråd. Forskningsprogrammet er tilknyttet Det samfunnsvitenskapelige fakultetet. Det er oppnevnt et styre som gir innspill underveis i programperioden og som følger programmets ledelse i dens arbeid. Leder av styret er professor Ole-Jørgen Skog. Ellers har alle de samarbeidende institusjonene et styremedlem hver. Det er også en representant fra fagfeltet klinisk medisin i styringsgruppen. Se forskningsprosjektene under Forskning ovenfor. 127 4.9. Seksjon for Anvendt Samfunnsmedisin 1. februar 1997 ble Seksjon for anvendt samfunnsmedisin etablert. Da tiltrådte Arild Bjørndal det professorat som Den norske lægeforening tok initiativ til å opprette. Legeforeningen finansierer denne stillingen i Oslo og en enhet i Trondheim i fem år, for å styrke det akademiske grunnlaget for praktisk samfunnsmedisin. 4.9.1. Målsetting Samfunnsmedisinerens hovedoppgave er å hjelpe samfunnet til å treffe beslutninger om helsespørsmål. Målet for denne seksjonen er å fornye det faglige grunnlaget for praktisk samfunnsmedisinsk arbeid. Det er også et viktig anliggende å få de samfunnsmedisinske fag ved Universitetet i Oslo til å ta et mer forpliktende ansvar for å støtte praksisfeltet. Vi ønsker videre å bidra til at medisinerstudentene forlater studiet med en klar erkjennelse av at at det finnes to hoveddimensjoner i medisinsk fagutøvelse; klinisk medisin og samfunnsmedisin. Endelig vil vi arbeide for at helsetjenesten forplikter seg tydeligere på kunnskap som rettesnor for valg av virkemidler og å tilrettelegge kunnskapsgrunnlaget for sentrale, nasjonale helsepolitiske vedtak. Grunnlaget for vårt arbeid er beskrevet i notatet Mot en kunnskapsbasert samfunnsmedisin: Et program for forskning, fagutvikling og undervisning i anvendt samfunnsmedisin. Det er tilgjengelig over Internett (http://www.gruk.no/kompass). 4.9.2. Status Disse ambisiøse målene vil det ta tid å nå. Men vi synes at vi er godt i gang. Det pågår en tydeliggjøring av kunnskapsgrunnlaget for praktisk samfunnsmedisin i fagfeltet. Den prøver vi å støtte. Særlig spennende i inneværende år vil det bli å se om OLL vil makte å få gjennomslag for en styrket lokalsamfunnsmedisin i forbindelse med forhandlingene om innføring av fastlegereformen. Vi vil i inneværende år særlig arbeide med 128 sluttføring av intervensjonen i vårt store samfunnsmedisiner-prosjekt (se nedenunder) og planlegging av samfunnsmedisinsk undervisning i grunnutdanningen ved Universitetet i Oslo. 4.9.3. Personale 1999 Foreløpig er Arild Bjørndal den eneste ansatte. Han er også avdelingsoverlege i bistilling ved Avdeling for samfunnsmedisin ved Statens institutt for folkehelse. Seksjonens virksomhet er derfor nøye knyttet sammen med det arbeid som foregår i denne avdelingen, som er Norges største miljø i anvendt samfunnsmedisin på nasjonalt nivå. 4.9.4. Forskning Forskningsmessig proriterer seksjonen to hovedprosjekter. 1) Effekter av intensivert faglig støtte til samfunnsmedisinere I dette prosjektet studerer vi samfunnsmedisineres behov for og utnyttelse av forskningsbasert informasjon. Vi utvikler en intervensjon som skal gjøre det lettere for samfunnsmedisinere åfå tak i og anvende pålitelig kunnskap, bl.a. gjennom et omfattende bibliotekstilbud, tilgang til dedikerte forskningsbibliotekarer og samfunnsmedisinere på UiO/Folkehelsa og opplæring i kunnskapshåndtering. Effekten av denne intervensjonen skal vurderes i et randomisert forsøk. En doktorgradsstipendiat, to forskningsbibliotekarer, to samfunnsmedisinere (deltid) og samfunnsmedisinere på Folkehelsa deltar i prosjektet som ledes av Arild Bjørndal. Prosjektet har vart i tre år og går godt fremdriften er god. (Louise Forsetlund, Arild Bjørndal). 2) Effekter av lettere tilgang til pålitelig kunnskap for beslutningstakere Beslutningstakere som fylkeshelsesjefer, departementsansatte og utvalg som forbereder offentlige utredninger har ikke enkel tilgang på pålitelig, oppsummert, oppdatert og relevant kunnskap. I dette prosjektet studerer vi slike beslutningstakeres informasjonsbehov med sikte på å utvikle skreddersydde intervensjoner som gjør det lettere for dem å søke, finne, vurdere og applisere forskningsbasert informasjon som er relevant for problemer de arbeider med. I et annet delprosjekt studerer vi kunnskapshåndtering i offentlige dokumenter på helseområdet. To forskere 129 med doktorgrad (en medisiner og en statsviter), forskningsbibliotekar og flere andre arbeider med dette prosjektet som ledes av Arild Bjørndal. Prosjektet har pågått i halvannet år. (Mari Trommald, Simon Innvær, Arild Bjørndal). Andre prosjekter Effekter av skreddersydde intervensjoner for å påvirke profesjonell atferd i allmennpraksis (to prosjekter). Effekter av to ulike intervensjoner for å fremme bruken av aktiv sykmelding i arbeidslivet. 4.9.5. Undervisning Arild Bjørndal har overtatt ansvaret for halvparten av forelesningene for medisinstudentene og en PBL-gruppe i 1. semester. Han er også leder for eksamenskommisjonen i 1. Semester. Det arbeides for å fornye den samfunnsmedisinske undervisningen og bl.a. innlemme et kurs i kunnskapshåndtering i den samfunnsmedisinske terminen i ny studieordning. Arild Bjørndal er medlem av styret for denne nye terminen som skal arrangeres første gang våren 1999. Arild Bjørndal har medansvar for den teoretiske delen av spesialistutdanningen i samfunnsmedisin (det nå bolkinndelte Kommunelegekurset) og holder kurs i anvendt folkehelsevitenskap for andre yrkesgrupper i kommunehelsetjenesten. 4.9.6. Formidling Seksjonens arbeid omfatter en betydelig formidlingsvirksomhet, i form av foredrag, lederartikler, kronikker, formidling av medisinske forskningsresultater mm. Særlig viktig er møter med kommunelege-I fora over hele landet. Arild Bjørndal: 13 nasjonale foredrag, to kronikker. 130 4.10. Seksjon for Anvendt Folkehelsevitenskap 4.10.1. Målsetting Seksjonen er opprettet som et samarbeid mellom universitet og Statens institutt for folkehelse (Folkehelsa). Seksjonen skal drive forskning, formidling og utdanning i fagområdene samfunnsmedisin, miljømedisin og forebyggende infeksjonsmedisin. Den skal videre delta i undervisningen innen videreutdanning innen folkehelsevitenskap, grunnutdanning i medisin, forskerutdanning og andre utdanningstilbud. 4.10.2. Personale Erik Dybing, professor II (miljømedisin), seksjonsbestyrer Arve Lystad, professor II (forebyggende infeksjonsmedisin) Per Magnus, professor II (samfunnsmedisin) Faglig virksomhet 4.10.3. Forskning Forskningsprogrammer miljømedisin a) Organiske og uorganiske komponenter i drikkevann Programmål: Fremskaffe kunnskap om forekomst og mulig hygieniske og helsemessig uheldige konsekvenser av naturlige og antropogene stoffer i drikkevann. (Programansvarlig: Georg Becher). b) Organiske og uorganiske miljøgifter i biologisk materiale Programmål: Fremskaffe kunnskap om bioakkumulering av miljøgifter og menneskers eksponering for miljøgifter. (Programansvarlig: Georg Becher). c) Vannkvalitet i tekniske installasjoner 131 Programmål: Fremskaffe kunnskap om kvalitetsforbedring og -forringelse av vannkvalitet i tekniske installasjoner for å gi grunnlag for et godt drikkevann og badevann til befolkningen. (Programansvarlig: Truls Krogh). d) Biomedisinsk ultrastruktur Programmål: Drive forsking og utviklingsarbeide innen biomedisin og miljømedisin med elektronmikroskopiske teknikker, herunder utvikling av preparerings-metoder knyttet til problemstillinger i forebyggende helsearbeid. (Programansvarlig: Bjørn V. Johansen). e) Støybelastning og helseeffekter av støy Programmål: Drive forsknings- og utviklingsarbeid innen fagområdet støy. Foreta effektstudier (trivsel, søvn, helse inkl. hørsel) av støyeksponering og bidra til videreutvikling av måleenheter for ulike støykilder som bedre samsvarer med virkninger på mennesker. Videreutvikle metodikk for bedre å kunne prediktere hørselsforandringer (Programansvarlig: Bo Engdahl). f) Kjemikalieutløste helseskader Programmål: Avdekke hvilke og hvordan kjemiske forbindelser kan være medvirkende årsaker til akutte organsskader, kreft, reproduksjonsskader og arvelige sykdommer. (Programansvarlig: Erik Søderlund). g) Mutagener, karsinogener og andre forurensninger i næringsmidler Programmål: Fremskaffe kunnskap om forekomst og eksponeringsnivå av mutagener/karsinogener og andre fremmedstoffer i norske matvarer samt om stoffenes virkemåter. (Programansvarlig: Jan Alexander). h) Luftforurensninger og helseskader Programmål: Fremskaffe kunnskaper om langtidseffekter av luftforurensninger i lunge og luftveier. (Programansvarlig: Per E. Schwarze). i) Miljøfaktorers effekt på immunsystemet Programmål: Gjennom kompetanse basert på miljø-immunologisk forskning dekke de behov samfunnet har for råd, veiledning og informasjon fra Folkehelsa om miljøfaktorers effekt på immunsystemet. (Programansvarlig: Martinus Løvik). 132 Forskningsprosjekter forebyggende infeksjonsmedisin a) MenBIV: MenB-vaksinering og demyeliniserende lidelser Prosjektmål: Avklare om det er noen sammenheng mellom meningokokk Bvaksinen og demyeliniserende sykdom. (Prosjektleder: Preben Aavitsland). b) Deskriptiv epidemiologi ved infeksjonssykdommer i Norge Prosjektmål: Beskrive epidemiologi ved viktige infeksjonssykdommer i Norge. (Prosjektleder: Arve Lystad). c) MenEPI: epidemiologi ved meningokokksykdom i Norge Prosjektmål: Skaffe kunnskap om utbredelse og risikofaktorer for meningokokksykdom. (Prosjektledere: Bjørn G. Iversen, Preben Aavitsland). d) Epidemiologiske studier av Creutzfeldt Jakob sykdom hos mennesker Prosjektmål: Kartlegge risikofaktorer for utvikling av CJS og andre humane spongiforme encefalopatier i Norge. Kartlegge forekomsten av CJS og andre spongiforme encefalopatier hos mennesker. Kartlegge eventuelle sammenhenger mellom sykdom hos mennesker og utbrudd av skrapesyke hos sau. (Prosjektledere: Hans Blystad, Arve Lystad). e) Testing for HIV-infeksjon i Norge: omfang, kostnader og utbytte Prosjektmål: Beskrive omfanget av den aktuelle kliniske HIV-testing i Norge og beskrive karakteristika ved dem som testes. Prosjektet skal dermed bidra til grunnlaget for rådgivning om indikasjoner for HIV-testing. (Prosjektledere: Preben Aavitsland, Bård M. Kvam). f) Evaluering av HIV-screening av gravide Prosjektmål: Vi skal gi en omfattende evaluering av det rutinepregede tilbudet til gravide om HIV-testing gjennom å peke på tiltakets nyttige sider, dets bivirkninger og dets kostnader. Evalueringen skal munne ut i en 133 anbefaling til Sosial- og helsedepartementet. (Prosjektledere: Preben Aavitsland, Bård M. Kvam). Forskningsprogrammer epidemiologi a) Infeksjonsepidemiologisk forskning Programmål: Øke kunnskapene om infeksjonssyk-dommenes utbredelse og spredning i Norge. Tilhørende prosjekter: Seksualvanestudien. Oslo HIV kohort studien. Utvikling av matematiske modeller. Infeksjoner i svangerskapet og medfødte misdannelser, intrauterin fosterdød og redusert vekstutvikling i fosterlivet. Arv og miljø og luftveisinfeksjon og ørebetennelse hos småbarn. (Programkoordinator: Per Magnus). Psykososiale forhold hos HIV smittede. Omfang av injiserende stoffmisbruk og dødelighet blant injiserende stoffmisbrukere. b) Epidemiologisk forskning om luftforurensninger og helseskader Programmål: Formålet med programmet er å få økte kunnskaper om langtidseffekter av luftforurensninger i lunge og luftveier. Tilhørende prosjekter: Miljø og barneastma. Inneklima og helse i barnehager. Astma blant skolebarn. Røyking og nedsatt fødselsvekt. Luftforurensning i Drammen (Prosjektkoordinator: Per Magnus). c) Generell epidemiologisk forskning Programmål: Gjennomføre prosjekter som beregner sammenhengen mellom potensielle årsaksfaktorer (miljøfaktorer, mikrobielle agens, sosiale forhold, levevaner, kosthold og andre miljøfaktorer) og sykdom. Tilhørende prosjekter: Tvillingundersøkelsen ved Folkehelsa, NIPH twins. Familieopphopning og risikofaktorer ved belastningslidelser. Alkohol og seksualitet i en AIDSens tidsalder. Småbarnsmødres psykiske helse og levekår - en longitudinell undersøkelse. ”Vokser barn av seg problemer?” Barnehageforskning, kunnskapsanalyse og forskningsbehov (Programkoordinator: Per Magnus). 134 4.10.4. Undervisning Det har vært undervist i 1. og 16. termin om miljømedisin og forebyggende infeksjonsmedisin. Vi har deltatt som PBL-veiledere for medisinerstudenter i 1. termin. Det er undervist om risikovurdering ved Biologisk institutt, Universitetet i Oslo. Videreutdanning Legers videre- og etterutdanning/spesialistutdanning Det er holdt forelesning i infeksjonsepidemiologi og smittevern ved ett videre- og etterutdanningskurs, Universitetet i Oslo og ved ett, Universitetet i Bergen. Vi har deltatt i arrangementskomité og holdt 2 forelesninger på kurs i miljømedisin for allmennmedisinere. Det er holdt forelesning om risikovurdering ved spesialistutdanning ved Statens arbeidsmiljøinstitutt. Annen utdanning Det er gitt 12 forelesninger ved Helsesøsterhøgskolen i Sør-Trøndelag og 9 forelesninger ved Helsesøsterskolen i Oslo/Akershus om infeksjonsepidemiologi og smittevern med vekt på vaksinasjon. EUROTOX Education Course i Bulgaria Erik Dybing var ansvarlig arrangør og foreleste på kurset ”Principles of Risk Assessment” som ble holdt for 44 deltagere i Varna, Bulgaria, 11.-16. september. EUROTOX’99 kongressen Erik Dybing var ansvarlig arrangør av den 37 europeiske toksikologikongressen som ble holdt i Oslo, 27.-30. juni for 780 deltagere. Kongressen hadde 10 symposier og 8 workshops med til sammen 85 foredragsholdere, 4 etterutdanningskurs, debatt, minneforelesning og posterpresentasjoner. 135 Formidling Erik Dybing: Tilsammen 13 foredrag i inn- og utland. Et stort antall intervjuer med aviser, radio og TV. Medredaktør av nyhetsbladet Nytt fra Miljø- og samfunnsmedisin, til sammen 21 utgivelser. Arve Lystad: Redaktør av MSIS-rapport, til sammen 52 utgivelser. Redaktør av SHE-nytt, til sammen 4 utgivelser. Flere intervjuer med aviser, radio og TV og bidrag i nyhetsbrevene MSIS-rapport, SHE-nytt og Resistens. 4.10.5. Verv Erik Dybing - Leder, Det interdepartementale råd for plantevernmidler; Leder, Prosjektgruppe for utvikling av målemetoder for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler - Medlem, Statens næringsmiddeltilsyns vitenskapelige komité - Medlem, Statens forurensningstilsyns/Arbeidstilsynets faggruppe for vurdering av kreft-fremkallende stoffer - Medlem, Fagrådet for Tobakksskaderådet; medlem arbeidsgruppe for erstatningsrett under Fagrådet - Medlem, Arbeidsgruppe under Sosial- og helsedepartementet for utarbeidelse av generelle forskrifter innen miljørettet helsevern - Medlem, Styringsgruppe for nasjonal handlingsplan om miljøe og helse- Member, EU Scientific Committee for Toxicology, Ecotoxicology and the Environment (CSTEE); Head, CSTEE Working Groups phthalates in Toys; Member CSTEE Working Group on Endocrine Disrupters; Member CSTEE Working Group on Ozone, Member CSTEE Working Group on Biocides - Member, Expert Advisory Group for Key Actions 1 and 4 of EU 5th Framework Programme - Varamedlem, styre for Institutt for allmennmedisin og samfunnsmedisin 136 - Leder, Norges forskningsråds programstyre "Miljøforurensning og helse" - Medlem, Norges forskningsråds programstyre "Inneklima og helse" - Medlem, International Agency for Research on Cancer's Scientific Council; Deputy Chair, Expert Group on Forestomach Tumours - Member, European Science Foundation Steering Group for Environment and Health - Medlem, evalueringsgruppe for Forskningscenter for østrogenlignende stoffer under det danske strategiske miljøforskningsprogram - Medlem, ekspertgruppe for kreftfremkallende stoffer under den svenske Kemikalie-inspektionen - Member, International Programme on Chemical Safety’s Uncertainty and Variability Planning Workgroup - Member, International ad hoc Expert Group on Phase-Out of Persistant and Bioaccumulative Organic Substances, Sweden - Medlem, styringsgruppen for Senter for yrke- og miljørelaterte lungesykdommer, Rikshospitalet - Director International Union on Toxicology (IUTOX); Chair, IUTOX Executive Committee Commssion on Education - Deputy Chair, Scientific Programme Committee for the International Congress on Toxicology, 2001, Brisbane - President, Organizing Committee, EUROTOX'99, Oslo - Varamedlem, Norsk Selskap for Farmakologi og Toksikologi - Faglig medarbeider/Editorial Board Member, Tidsskrift for Den norske lægeforening; Pharmacology & Toxicology, Chemico-Biological Interactions; Toxicology and Industrial Health; Central European Journal of Public Health; Journal of Environmental Medicine - Ko-ordinator, Komité for bedømmelse av førsteamanuensisstilling i klinisk farmakologi, Universitetet i Oslo; Fungerende dekanus, Doktordisputas ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo 137 Arve Lystad - Leder, Arbeidsgruppe oppnevnt av Landbruksdepartementet for å evaluere Veterinær-instituttets arbeid med paratuberkulose hos storfe - Medlem, Sosial- og helsedepartementets arbeisgruppe for å utarbeide nye tuberkuloseforskrift - Medlem, Statens næringsmiddeltilsyns vitenskapelige komité - Leder, Zoonoserådet til 01.07.97, medlem fra 01.07.97 - Sekretariatleder, Folkehelsas smittevernråd - Medlem, Folkehelsas instituttråd - Medlem av arbeidsgruppe oppnevnt av Sosial- og helsedepartementets for utredning av strategi for fremtidig tuberkulosekontroll. - Medlem, Styret for stiftelsen Ninas Minnefond til fremme av norsk forskning om meningokokksykdom. 4.10.6. Annet Erik Dybing leder Avdeling for miljømedisin på Folkehelsa. Arve Lystad leder Seksjon for forebyggende infeksjonsmedisin ved Avdeling for bakteriologi på Folkehelsa. Per Magnus leder Seksjon for epidemiologi ved Avdeling for samfunnsmedisin på Folkehelsa. 138 4.11. Medisinsk Kvinneforskning 4.11.1. Innledning Et professorat II i medisinsk kvinneforskning med arbeidsplass ved Senter for kvinneforskning (SFK) ble opprettet i 1994. SFK er en tverrfakultær, frittstående enhet ved Universitetet i Oslo, organisert direkte under Kollegiet. Stillingen i medisinsk kvinneforskning er opprettet av Det medisinske fakultet og formelt tilknyttet Institutt for allmennmedisin og samfunnsmedisinske fag ved Faggruppe for allmennmedisin, der også eksternt finansierte forskere har sin formelle tilknytning. 4.11.2. Målsetting SFK har som målsetting å fremme kvinne- og kjønnsforskning gjennom initiering og utforming av forskning, undervisning og informasjon. Denne målsettingen gjelder for virksomheten innen medisinsk kvinneforskning tilknyttet IASAM. 4.11.3. Status Aktivitetene innen medisinsk kvinneforskning foregår i nært samvirke med det øvrige tverrvitenskapelige miljø ved SFK. 1999 har vært preget av god aktivitet innen de to paraplyprosjektene, oppstart av flere nye doktorgradsarbeider, samt ledelse av arbeidet med NOU 1999: 13 Kvinners helse i Norge. 4.11.4. Personale 1999 Kirsti Malterud, professor II Johanne Sundby, forsker NFR Anne Werner, doktorgradsstipendiat UiO Sissel Steihaug, doktorgradsstipendiat Nfr 139 4.11.5. Forskning Forskningsprosjekter: SYMPTOMER SOM KUNNSKAPSKILDE - HVORDAN KAN VI UTVIKLE MEDISINSK KUNNSKAP OM KVINNERS HELSE? Prosjektleder: Kirsti Malterud Prosjektet vil bidra til utvikling av bedre helsehjelp for kvinnelige pasienter ved å utforske forholdet mellom kvinners symptomer og helseerfaringer, og medisinsk teori og praksis.Vi vil se nærmere på forholdet mellom medisinens kunnskapsforståelse og kvinnenes ressurser. Prosjektet har også en kunnskapsteoretisk målsetting, der vi vil utvikle metoder for oppsporing, analyse og gyldiggjøring av erfaringsbasert kunnskap, og se nærmere på medisinens kunnskapsforståelse. Problemstillingen belyses ved hjelp av et paraplyprosjekt som samler empiri, metodologi og teori fra atten delprosjekter om kvinners symptomer, helseerfaringer og "ubestemte" plager. Prosjektleder: professor Kirsti Malterud. Prosjektmedarbeidere: fysioterapeut Birgitte Ahlsen, overlege Margrete Anchersen, førsteamanuensis Anders Bærheim, professor MD Lucy Candib (Massachusetts), professor PhD Lorraine Code (Toronto), førsteamanuensis Drude von der Fehr, fysioterapeut stud.polit. Eva Haukeland Fredriksen, professor Hans Jacob Haga, bedriftslege Arnhild Hjelmen, professor dr.med. Hanne Hollnagel (København), førsteamanuensis dr. polit. Lise Widding Isaksen, allmennpraktiserende lege Reidun Kismul, stud. med. Siri A. Lande, forsker cand.polit. Ulla-Britt Lilleaas, stud.med. Ingvild Menes, stud. med. Christine Vaksdal Nilsen, research coordinator PhD Inge Okkes (Amsterdam), cand. med. Cathrine C. Oldeide, stud.med. Ann Marit Skoge, bydelslege Sissel Steihaug, Oslo, fysioterapeut Grethe Sterner, stud.med. Atle Søderlund, mag. art. Arnhild Taksdal, cand. med. Merete Larsen Undeland, cand.polit. Anne Werner, Oslo. Prosjektet har i 1999 arrangert to åpne temaseminarer, et doktorgradsseminar samt to interne metodeseminarer. Paraplyprosjektet er innvilget miljøstøtte fra Norges forskningsråd med 2 mill kr for perioden 1997-99. 140 HVA ER GOD (HELSE)HJELP TIL KVINNER MED KRONISKE MUSKELSMERTER? Sissel Steihaug, Birgitte Ahlsen, Anne Werner, Kirsti Malterud 1992- (pågår) Kvinner med kroniske muskelsmerter forteller om negative erfaringer i møtet med helsevesenet. Mye tyder på at alternative samhandlingsmønstre kan bidra til utvikling av kunnskap og vekst. Men vi mangler fortsatt kunnskap om hva slags hjelp som er god hjelp og hvorfor. Dette prosjektet skal systematisere erfaringer fra utvikling og evaluering av et førstelinjebasert behandlingsopplegg for kvinner med kroniske muskelsmerter (Stovner-prosjektet), der vi ønsker å gi kvinner redskap for langsiktige mestring av smertetilstanden. Prosjektet skal utvikle kunnskap om hvordan et slikt behandlingsopplegg kan utvikles og gjennomføres, hva slags behandlingsutbytte deltakerne vurderer som meningsfullt og nyttig, hvilke elementer i behandlingsopplegget som kan ha betydning for oppnåelse av dette, og hvilke muligheter behandlingsopplegget har for overførbarhet til andre sammenhenger. Vi bruker et aksjonsforskningsdesign med kvalitative data fra observasjon, intervju og feltnotater. EN "SERIØS" PASIENT - HVORDAN HÅNDTERER KVINNER MED KRONISKE MUSKELSMERTER SYKEROLLEN? Anne Werner, Lise Widding Isaksen, Kirsti Malterud 1998Bedre helsetjenester for kvinner med kronisk sykdom krever kunnskap om livet disse pasientene lever, og utfordringer og forventninger de møter fra helsepersonell og sosialt nettverk. Dette prosjektet utforsker hvordan kvinner med kroniske muskelsmerter håndterer sykerollen i møte med primærlegen og nærmiljøet. Vi vil bruke kvinnenes erfaringer som kilde til kunnskap om hvordan samfunnsgitte forventninger og roller kan bidra til utforming av medisinsk samhandling og prege kvinnenes muligheter for langsiktig håndtering av en hverdag med kronisk sykdom. Vi vil bruke samfunnsvitenskapelig og feministisk teori om sykerollen, kjønn og kommunikasjon til å studere betydningen av handlingsstrategier for kvinner med kroniske muskelsmerter. Prosjektet skal utforske hvordan kvinnene 141 håndterer legens forventninger for å bli tatt på alvor, hvordan samhandlingen i konsultasjonen farges av sykerollens sosiale normer, hvordan helseplagene håndteres i forhold til nærmiljøets forventninger, og hvordan kvinnenes selvforståelse og helse påvirkes av dette arbeidet. Problemstillingene belyses ved hjelp av materiale fra intervjuer med kvinner med kroniske muskelsmerter og lydbåndbasert observasjonsmateriale av allmennmedisinske konsultasjoner. REPRODUKTIVE RETTIGHETER, UTTRYKT SOM INDIVIDUELL KROPPSLIG ERFARING OG FORVALTET GJENNOM HELSETJENESTER OG SAMFUNNSMESSIG PRAKSIS Prosjektleder: Johanne Sundby Dette er et paraplyprosjekt som tar sikte på å belyse reproduktive rettigheter og deres sammenheng med samfunnsutvikling, generelle kvinnerettigheter og helsetjenester. Etter FNs befolknings- og kvinnekonferanser i 1994 og 1995 er det vokst fram et behov for bredere forståelse av hvordan reproduktive rettigheter uttrykkes politisk, i forskrifter og i lover i enkelte land, eksempelvis angående abortrettigheter, infertilitet og omskjæring. Det handler også om hvordan rettigheter kommer til uttrykk når helsetjenesten møter kvinner med reproduktive problemer. Prosjektet ser reproduktive rettigheter i sammenheng med individfokuserte seksuelle rettigheter, samfunnsmessige føringer, kollektive normer og forholdet mellom kjønnene. Formålet er å utvikle kunnskap om hvilke faktorer som bidrar til en kvinneorientert utviklingspolitikk, og utforske fagfeltet reproduktiv helse i sin kompleksitet. Prosjektleder: forsker dr. med. Johanne Sundby. Prosjektmedarbeidere: cand.polit. Elise Johansen, cand. polit. Heidi Skramstad, cand.polit. Joar Svanemyr, sykepleier MPH Ann Karin Valle, Negussie Taffa, lege, Etiopia, Aileen Jacobus, sykepleier, Zimbabwe, Michael Tawanda, demograf, Zimbabwe, med flere. Prosjektet har i 1999 hatt to større fagseminarer, et om tenåringers reproduktive helse, og et om menn og reproduktiv helse, begge med internasjonale foredragsholdere og bred deltagelse fra nettverket og andre forskere. Begge seminarene er godkjent som vekttallsgivende i dr. grads kompetanseoppbyggingen i samfunnsmedisin, UiO. 142 4.11.6. Undervisning Kirsti Malterud er veileder for ti prosjekter om kvinners ”ubestemte” helseplager og deres møter med helsevesenet. Hun har ledet flere seminarer ved Senter for kvinneforskning UiO. Johanne Sundby er veileder for sju medisinerstudenter i deres prosjekter i internasjonal helse med vekt på kvinnehelse, med feltarbeid i ulike land som Norge, Botswana, Mosambik og Nepal, Hun veileder tre norske og en afrikansk og en Palestinsk doktorgradskandidat, alle med tema innefor reproduktiv helse, og to masteroppgaver om reproduktive rettigheter og helse. Hun har undervist i internasjonal kvinnehelse på demografi grunnfag UiOog på det nye masterprogrammet i Internasjonal helse ved UIO. Hun har også undervist i Botswana på et forskerutdanningskurs og vært medarrangør av doktorgradskurset i smafunnsmedisin på UiO. Hun deltar også i den ordinære medisinerstudent-undervisningen på fakultetet, i 1 og 16 termin. 4.11.7. Formidling Kirsti Malterud: 3 internasjonale foredrag (Danmark, Sverige, Storbritannia) og 12 norske foredrag Johanne Sundby: 4 internasjonale foredrag (South Carolina, Vancouver, Sør-Afrika og Tromsø), samt et utall norske foredrag på større konferanser og for ulike offentlige og private brukergrupper. 4.11.8. Verv Kirsti Malterud Medlem av redaksjonskomitéen i NORA. Medlem av Norske Kvinners Sanitetsforenings Råd for kvinnemedisinsk forskning. Johanne Sundby 143 Leder av offentlig utvalg om Kvinners helse i Norge (NOU 13:99, levert 28/1-99. Medlem av offentlig utvalg om uføretrygd og sykemelding (Sandmannutvalget). Styrenestleder i Norsk Demografisk forening. Medlem av fagrådet for demografi i Norges Forskningsråd. Medlem av rådgivningsgruppen for programmet Utviklingsveier i Sør i M&U, NFR Medlem av Norske Kvinners Sanitetsforenings Råd for kvinnemedisinsk forskning. 4.11.9. Annet Kirsti Malterud har fra september 1998 to års permisjon fra sin hovedstilling som professor i allmennmedisin ved UiB for å arbeide med forskerutdanning ved Central Forskningsenhed for Almen Praksis København. Hun fortsetter som før i sin professor-II-stilling ved UiO. Johanne Sundby har deltatt i oppfølgingen av formidlingen av innholdet fra NOU 13:99 om kvinners helse i en rekke fora i Norge og utlandet, samt i media av ulikt slag. 144 4.12. Seksjon for internasjonal helse 4.12.1. Målsetning Målet er å skape en knutepunkt i arbeidet for internasjonal helse ved Universitetet i Oslo. Grunnmuren for seksjonen er det faglige og administrative ansvaret for en engelsk-språklig postgradual utdanning i International Community Health (se nedenfor). Flere seksjoner ved instituttet, særlig Seksjon for medisinsk antropologi, Seksjon for forebyggende medisin og Seksjon for epidemiologisk forskning, samt en rekke andre institusjoner både i og utenfor universitetet bidrar med undervisning og akademisk veiledning av studentene. På denne måten bygges det et interessefelleskap som blir tverrfaglig og interinstitusjonelt. Seksjonen fungerer som et knutepunkt i dette nettverket, og formidler også hjelp til å samle og koordinere forskjellige grupper til å skaffe ekstern finansiering til større samarbeidsprosjekter (NUFU, EU, NORAD m.fl.). Seksjonen bygger også opp et nært samarbeid med NORAD, frivillige organisasjoner og internasjonale organisasjoner for å stille forskningskapasitet og utdanningsmuligheter til rådighet i en mest mulig bistandsrelevant form. Gjennom nettverket omkring masterstudiet, trer det frem satsingsområder innefor internasjonal helse der instituttet som helhet har kunnskap å stille til rådighet, for eksempel reproduktiv helse, HIV/AIDS, habilitering og rehabilitering, de eldres problemer, kontroll av smittsomme sykdommer, mental helse, vaksineutvikling, barnehelse, samfunnsernæring og helsesektorreform. Seksjonen er i stor grad rettet inn mot de fattige lands helseproblemer, men vi ønsker at vi skal være et møtested hvor erfaringer og kunnskaper fra fattige land også kan nyttiggjøres i norsk sammenheng. Status Internasjonal helse var inntil 1997 et eget institutt under Instituttgruppe for Oslo kommunale sykehus. Overflyttingen til IASAM har brutt den tidligere isolasjonen og tilført arbeidet svært mye menneskelige ressurser ved å utløse den store interessen og arbeidsvilligheten for internasjonale helsespørsmål som finnes på nær sagt alle seksjoner ved instituttet. Året 1999 har vært preget av å videreutvikle utdanningen, Master of Philosophy, International Community Health. 145 En del institusjoner utenfor IASAM har gått inn som ”aksjonærer” i utdanningen ved å ta ansvar for enkeltkurs og stille undervisningskrefter til rådighet. Dette gjelder i første omgang Forskningsforum Ullevål sykehus/Avd. for infeksjonsmedisin, Barneavdelingen Ullevål sykehus, Institutt for farmakoterapi, Psykososialt senter for flyktninger og Senter for klinisk epidemiologi og sykehusstatistikk. I tillegg har vi fått hjelp til undervisning og studentveiledning fra Senter for medisinsk statistikk, Senter for utvikling og miljø, Folkehelsa og en rekke individuelle fagpersoner. Forutsetningen for å kunne utløse og samordne all denne dugnadsinnsatsen har vært helhjertet støtte fra Det medisinske fakultet og Universitetet sentralt. I tillegg er seksjonen, sammen med Norsk forening for internasjonale helsespørsmål (NIHA) og Ullevål senter for u-landsmedisin, ansvarlig for å arrangere Kveldskurset i u-landsmedisin og internasjonal helse. Hvert semester arrangeres kurset med ca. ni forelesninger. I 1999 gikk kurset for 13 og 14 gang. Masterstudiet International Community Health. Masterstudiet, som leder fram mot graden Master of Philosophy in International Community Health, startet i august 1998. Masterstudiet er to-årig og undervises på engelsk. Nye studentkull tas opp hvert år. Målsetningen for studiet er å gi studentene et vitenskapelig grunnlag for arbeid innen samfunnshelse, samt evne til kritisk vurdering av den kunnskapen som ligger til grunn for helsetjeneste-tilbud. Ikke minst vil studentene gjennom eget feltarbeid arbeide for å etablere ny viten til styrking av kvalitet og effektivitet i helsetjenestene i sine hjemland. Høsten 1998 ble det tatt opp 14 masterstudenter og to doktorgradstudenter fra til sammen 60 søknader. Til 1999-opptaket kom det inn i underkant av 200 søknader. Av disse fikk 16 masterstudenter og 1 doktorgradstudent positivt svar. Hovedandelen av studentene kommer fra lav- eller middelinntektsland, og følgende land er representert: Etiopia, Botswana, Uganda, Gambia, Mozambique, Zimbabwe, Sudan, Tanzania, Kamerun, de palestinske områder, Nepal, Vietnam og Russland. Det er satt av en kvote på at minst en fjerdedel av studentene skal være norske eller fra andre vestlige land. Studentenes yrkesbakgrunn er variert: De er leger, jordmødre, sykepleiere, epidemiologer, ernæringsfysiologer og bioteknikere. 146 Av de som ble tatt opp på studiet har alle en tilknytning til samarbeidende institusjoner eller personer i sine hjemland., og er enten aktive i post-gradual utdanning i hjemlandet, men trenger akademisk kompetansebygging, eller deltar i løpende forskningssamarbeid med de forskjellige seksjoner ved instituttet. De norske studentene har yrkeserfaring både fra Norge og internasjonalt og ønsker å kvalifisere seg akademisk, bl.a. med sikte på arbeid i internasjonale organisasjoner. Vi håper at disse studentene også skal utgjøre neste generasjon av akademisk personale i norsk utviklingsforskning. Fra og med høsten 1999 er fem av de internasjonale studentene finansiert gjennom NORADs stipendprogram. Stipendprogrammet har lange tradisjoner ved flere norske utdanningsinstitusjoner, men Universitetet i Oslo har hittil ikke vært represetnert. Masterstudiet i International Community Health sammen med et masterstudium fra Utdanningsvitenskapelig fakultet de første som deltar i stipendprogrammet for Universitetet i Oslo. De resterende internasjonale studentene fra middels- og lavinntektsland er finansiert gjennom Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets kvoteprogram. Undervisningen er lagt opp etter en modell vi har kalt en Matrise for internasjonal samfunnshelse, der kunnskap fra fagområdene demografi, samfunn/kultur, biologi, miljø og organisering/administrasjon anvendes på problemområder i internasjonal helse: infeksjoner, kronisk sykdom, ulykker/katastrofer og mental helse. Denne matrisen er med på å sikre studiets tverrfaglighet. 147 En oversikt over studiet i sin helhet: Første semester, høst: DET TEORETISKE GRUNNLAG Andre semester, vår: FORSKNINGS FORBEREDE LSEN Introduksjonsseminar til Matrisen for internasjonal samfunnshelse. Matrisekurs og obligatoriske metodekurs. Elektive kurs Seminarpresentasjon av litteraturgjennomgang og problemstilling for forskningsarbeid. Metode-presentasjon. Tredje og fjerde semester, høst/vår Selvstendig forskningsarbeid FORSKNINGS ARBEIDET Hovedoppgave VÅRSEMESTERET 1999 148 I vårsemesteret arrangerte Masterstudiet tre elektive kurs, hovedsakelig rettet mot masterstudentene men i tillegg åpent for andre studenter og interesserte. • Reproductive Health and Rights. 1 ukes avansert kurs i demografi med Michael Tawanda og Johanne Sundby arrangert i samarbeid med senter for Kvinneforskning. • Evaluation: Quality and Knowledge in the Development Process. Et 2 ukers kurs finansiert av Utenriksdepartmentet og internasjonaliseringsmidler fra Studie- og forskningsadministrativ avdeling, UiO. Så langt det største kompetansegivende kurset i evalueringsmetodikk i Skandinavia. • Mental Health and Forced Migration. Et 1-ukes kurs i samarbeid med Psykososialt senter for flyktninger. Sommeren 1999 reiste det første studentkullet ut i felt for å samle data til sitt forskningsarbeid. HØSTSEMESTERET 1999 Dette er det første semesteret for studentkull nr. 2.I begynnelsen av høstsemesteret får studentene en kort innføring i grunnbegrepene i fagdisiplinene, vitenskapsfilosofi, medisinsk etikk. Sentralt det første semesteret står følgende 8 ”matrisekurs”: Community Nutrition Children’s Health Women’s Health and Reproductive Health Drugs and Society Habilitation and Rehabilitation Human / Microbial Ecology 149 Water and Health Ageing and the Elderly Mental Health Hvert kurs berører de fleste krysningspunktene i matrisen med relevante fagområder. Alle kurs har en problem-basert læringsoppgave som bærende egenaktivitet, og består ellers av forelesninger, workshops og selvstudier. I tillegg har studentene hatt undervisning i kvalitative metoder, epidemiologi og statistikk. Det ligger en stor utfordring i å undervise et så bredt spekter av fag over så kort tid. Høstsemesteret er intensivt, med undervisning 4 dager i uken og ca. 40 forskjellige forelesere. 4.12.2. Formidling Seksjonen er medarrangør (sammen med Norsk forening for internasjonale helsespørsmål) for kveldskurs i u-landsmedisin. Det holdes to forelesninger hver annen uke gjennom hele året for 30-50 helsepersonell. De som dletar på mer enn 70% av forelesningene får det godkjent som et meriterende kurs til bl. spesialiteten i allmennmedisin, infeksjonsmedisin og samfunnsmedisin. Ut over dette har lærerne ved seksjonen deltatt som foredragsholdere, rådgivere og ressurspersoner i en rekke frivillige og offentlige organisasjoner innenfor helse- og urviklingssektoren. En artikkel i Medicinsk Årbog beskriver feltet, internasjonal helse, og viktige problemstillinger vi arbeider med. 4.12.3. Verv Seksjonsleder er medlem av Nod-sør-utvalget ved UiO, Task force for clinical testing of new tuberculosis vaccines i WHO, Chairman of Scientific Advisory Committee, Armauer Hansen Research Institute, styret for 150 Moskvasenteret til UiO, Steering Committee, Clinicalø trials, International Union against Tuberculosis and Lung Disease m.fl. Han er også koordinator for EU-prosjektet, A mouse model for latent tuberculosis and reactivation of the disease, med deltakere fra Etiopia, England og Mexico, og er partner i et annet EU-prosjekt, MILEP2, Mucosal immunity in leprosy, med deltakere fra Skotland, England, India og Etiopia. Johanne Sundby har koordinert et NUFU samarbeidsprosjekt med University of the North i Sør-Afrika (Community health in northern Province), der hun også veileder studentutplassering i 16 termin, og involverer en masterstudent i et av delprosjektene (Sara Quanrud). hun besøkte universitetet i April 1999. Johanne Sundby har analysert data og skrevet rapport om prosjektet (NUFU) Kjønnssykdommer blant kvinner i Botswana, sammen med stud. med. Maria Romøren, som har vært studentstipendiat på prosjektet. Prosjektet er presentert på en større konferanse i Sør-Afrika i august 1999, der Romøren og Sundby la fram hver sine deler. I oktober 1999 hadde prosjektet et analyse møte i Botswana. Johanne Sundby leverte i januar 1999 en NOU kalt "Kvinners helse i Norge" til helseministeren. Hun har i hele 1999 vært svært aktiv med å formidle resultater fra denne NOUen til brukere, f. eks. sanitetsforeninger og pasientforeninger, til sykehus og helsepersonale og til trygdeetaten og medier. Hun har vært intervjuet i TV, radio og et tjuetalls tidskrifter om temaet. Hun har deltatt på to større internasjonale konferanser med bidrag om norsk kvinnehelse(USA og Canada). Sundby er fra våren 1999 også med i det av helse og sosialdepartementet oppnevnte "Sandmannutvalget" som utreder sykemeldinger og uføretrygdbruk i Norge. Hun ble høsten 1999 valgt inn i programstyret for Miljø og utvikling, Norges forskningsråds. utviklingsveier i Sør. Fra før av sitter hun i fagutvalget for demografiområdet i samme NFR avdeling. 151 Sundby var i januar 1999 med i et team som foretok en ekstern evaluering av norske NUFU prosjekter i Nepal, sammen med representanter fra NIFU. Sundby har vært med i ledelsen av grunnkurset på dr. grads utdanningen i samfunnsmedisn, leder et av matrisekursene i mastergradskkurset, og har avholdt to frivillige dr. grads kurs sammen med senter for kvinneforskning under NFR (Kultur og Samfunn) bevilgningen: Reproduktive rettigheter. Hun veileder for tiden 6 studenter som skriver frivillig særoppgave på studiet, og tre norske og to utenlandske dr. grads kandidater samt tre masterkandidater og er biveileder for to andre dr. grads. kandidater. Sundby har startet et prosjekt innen operasjnell forskning om mødrehelse i mozambique, kalt Safe Motherhood in Maputo City (UNFPA og NORAD finansiert). Hun har også koordinert instituttets NORAD samarbeidsavtale med Botswana og undervist på et to ukers kurs i forskningmetode i Gaborone i oktober 1999. Hun deltok sammen med Botswanske samarbeidspartnere på en internasjonal konferanse om infertilitetsforskning i Amsterdam i november, og la fram et et materiale der. Hun ledet også et seminar om samiske kvinners helse på en konferanse (Women's Worlds 99) i Tromsø i juni 1999, der hun også var en av hovedforedragsholderne. 152 4.13. Prosjektet Sosiale miljøfaktorer og helse 4.13.1. Delprosjekter Instituttet har tidligere mottatt midler fra Sosial- og helsedepartementet for å arbeide med forholdet mellom sosiale miljøfaktorer og helse. Dette engasjementet er nå avsluttet, bortsett fra at professor Øivind Larsen, Seksjon for medisinsk historie, i 1999 har arbeidet med en rapport om boligsituasjon som sosial miljøfaktor, planlagt ferdigstilt i 2000. Professor Odd Steffen Dalgard har imidlertid arbeidet ved Statens Institutt for Folkehelse med sosiale miljøfaktorer og helse, finansiert over prosjektmidler fra Departementet. I juni 1999 flyttet denne aktiviteten over til instituttet, og har i 1999 bestått i følgende: a) Outcome of depression in Europe – the effect of person centred prevention in urban and rural areas (ODIN): Kartlegging av forekomst av depresjon i Oslo og Rakkestad, randomisering av deprimerte personer til intervensjonsgruppe og kontrollgruppe med oppfølging etter 6 mndr og 12 mndr, evaluering av behandlingsresultat. Intervensjonen har vært et psykoedukativt gruppebasert kurs i mestring av depresjon. Prosjektet er gjennomført på samme måte i 5 europeiske land, og inngår i EU’s Biomed 2 program. Datainnsamling er avsluttet og data-analyse pågår. De første rapporter og artikler er skrevet og publisert. Til prosjektet er knyttet en dr.grads-stipendiat (cand.psychol. Trygve Børve) og sykepleier (Anne Nevra). b) Helseprofil i Gjerdrum kommune. Kartlegging av psykisk helse og sosiale miljøfaktorer i Gjerdrum kommune er avsluttet, data er analysert og rapport er under utarbeidelse (Prosjektansvarlig: lege Arne Hjemmen). c) Helseindikator-systemet. En har deltatt i utformingen av spørsmål vedrørende psykisk helse og sosiale miljøfaktorer til det nasjonale helseindikator-system (Prosjektansvarlig: Marit Rognerud, Folkehelsa). 153 d) Psykososiale prediktorer for selvmordsrelatert atferd. Hovedveileder og medforfatter i epidemiologisk undersøkelse omkring selvmordsproblematikkk. (Prosjektansvarlig: Cand. psychol. Gudrun Dieserud). e) Psykisk helse i en bydel i Oslo og 4 kommuner i Lofoten. Hovedveileder og medforfatter i epidemiolgisk undersøkelse med fokus på psykisk helse og sosiale miljøfaktorer. (Prosjektansvarlig: cand. med. Inger Sandanger) f) Mental health problems in primary health care in Gaza. Hovedveileder og medforfatter i epidemiologisk undersøkelse i Gaza (Prosjektansvarlig: Abdel Hamid Afana). 4.13.2. Verv og komite-arbeid: Odd Steffen Dalgard: Leder, forskningsutvalget, Rådet for psykisk helse Medlem, International Committee i Section for Epidemiology og Community Pstchiatry, World Psychiatric Association Medlem av International Committee i International Federation of Psychiatric Epidemiology Norsk representant i European Network on Mental Health Policy (knyttet til EU systemet) Styremedlem i Clifford Beer’s Foundation, the European Centre for Mental Health Promotion, Birmingham 154 Medlem av Editorial Board, The International Journal for Mental Health Promotion Medlem av utvalg nedsatt av Sosial- og Helsedepartementet for å utarbeide faktarapport om psykososiale problemer og psykiske lidelser 155 Publikasjoner A05: Kapt. eller art. i vit. bøker, lærebøker, leksikon m.m. Larsen Ø. Boligen som arena for helse og trivsel. In: Almind G, editor. Medicinsk årbog 1999 Munksgaard, København. 1999-02-15:107-18 A11: Artikkel i int. vit. tidsskrift med referee Bentsen BG, Natvig B, Winnem M. Questions you didn't ask? COOP/WONCA Charts in clinical work and research. Family Practice. 1999;16(2):190-5 Brekke M, Hjortdahl P, Thelle DS, Kvien TKKTK. Disease activity and severity in patients with rheumatoid arthritis: relations to socioeconomic inequality. Soc Sci Med. 1999-06;48 (12):1743-50 Brude IR, Finstad HS, Seljeflot I, Drevon CA, Solvoll K, Sandstad B, Hjermann I, Arnesen H, Nenseter MS. Plasma homocysteine concentration related to diet, endothelial function and mononuclear cell gene expression among male hyperlipedemic smokers. Eur J Clin Invest. 1999;29:100-8 Børsheim E, Knardahl S, Høstmark AT. Short-term effects of exercise on plasma very low density lipoproteins (VLDL) and fatty acids. Med Sci Sports Exerc. 1999;31 :522-30 Christensen B, Landaas S, Stensvold I, Djuroc S, Retterstøl L, Ringstad J, Berg K, Thelle DS. Whole blood folate, homocysteine in serum and risk of first acute myocardial infarction. Atherosclerosis. 1999;147(2):317-26 Christensen B, Landaas S, Stensvold I, Djuroc S, Retterstøl L, Ringstad J, Berg K, Thelle DS. Whole blood folate, homocysteine in serum, and risk of first acute myocardial infarction. Atherosclerosis. 1999;147(2):317-26 Christensen B, Landaas S, Stensvold I, Djurovic S, Retterstol L, Ringstad J, Berg K, Thelle DS. Whole blood folate, homocysteine in serum, and risk of first acute myocardial infarction. Atherosclerosis. 1999-12-01;147(2):317-32 Claussen B. Alcohol disorders and re-employment in a five-year follow up of long-term unemployed. Addiction. 1999;94:133-8 156 Claussen B. Health and re-employment in a five-year follow up of long-term unemployed. Scandinavian Journal of Public Health. 1999;2:94-100 Dahl JE, Sundby J, Hensten-Pettersen A, Jacobsen N. Dental workplace exposure and effect on fertility. Scand J Work Environ Health. 1999;23(3):1-6 Dahl JE, Sundby J, Hensten-Pettersen A, Jacobsen NJ. Dental workplace exposure and effect on fertility. Scand J Work Environ Health. 1999;25(3):285-90 Eriksen WB, Natvig B, Bruusgaard D. Marital disruption and long-term work disability. A four-year prospective study. Scand J Public Health. 1999;27:196-202 Eriksen WB, Natvig B, Bruusgaard D. Smoking, heavy physical work and low back pain: A four-year prospective study. Occupational Medicine. 1999;49(3):155-60 Eriksen WB, Natvig B, Knardahl S, Bruusgaard D. Job characteristics as predictors of neck pain. A 4-year prospective study. J Occup Environ Med. 1999-10;41(10):893-902 Eriksen WB, Natvig B, Rutle O, Bruusgaard D. Smoking and the functional status of young adults. Scand J Prim Health Care. 1999;17:174-9 Frich JC. Medicine and the arts: an enemy of the people. Academic Medicine. 1999;74(5):526-7 Furu K, Straume B. Use of antacids in a general population: the impact of health-related variables, lifestyle and sociodemographic characteristics. Journal of Clinical Epidemiology. 1999;52(6):509-16 Gamperiene M, Stigum H. Work related risk factors for musculoskeletal complaints in the spinning industry in Lithuania. Occupational and environmental medicine BMJ Publishing Group. 1999-06;56(6):411-6 Grol R, Wensig M, Mainz J, Ferreira P, Hearnshaw H, Hjortdahl P. Patients' prioreties with respect to general practice care: an international comparison. European Task Force on Patient Evaluation of General Practice. Fam Pract. 1999;16((1)):4-11 157 Hobbesland Å, Kjuus H, Thelle DS. Study of cancer incidence among 6363 male workers in four Norwegian ferromanganese and silicomanganese production plants. Occup Environ Med. 1999;23:342-50 Hoff-Olsen P, Mevåg B, Staalstrøm E, Hovde B, Egeland T, Olaisen B. Extraction of DNA from Decomposed Human Tissue. An Evaluation of Five Extraction Methods for Short Tansem Repeat Typing. Forens Sci Int. 1999;150:171-83 Hussain A. Determinants of mortality among children in the urban slums of Dhaka city,Bangladesh. Tropical Medicine and International Health. 1999;4(11):758-64 Høie LH, Bruusgaard D. Predictors of long-term weight reduction in obese patientes after initial very-low-calorie diet. Adv Ther. 1999;16:285-9 Høstmark AT, Lystad E, Jebens E, Skramstad J, Frøyen P. Growthmodulating effects of dichloro myristic and dichloro stearic acid in cell cultures. Pharmacol & Toxicol. 1999;85:162-8 Ingstad B. The myth of disability in developing nations. The Lancet. 199908-28;354:757-8 Jaakkola JJ, Oie L, Nafstad P, Botten GS, Samuelsen SO, Magnus P. Interior surface materials in the home and the development of bronchial obstruction in young children. American Journal of Public Health. 1999;89(2):188-92 Johansen O, Seljeflot I, Høstmark AT, Arnesen H. The effect of supplementation with omega-3 fatty acids on soluble markers of endothelial function in patients with coronary heart disease. Arterioscler Thromb Vasc Biol. 1999;19:1681-6 Johansson L, Thelle DS, Solvoll K, Björneboe GE, Drevon CA. Healthy dietary habits in relation to social determinants and lifestyle factors. Br J Nutr. 1999-03;81(3):211-20 Johansson L, Thelle DS, Solvoll K, Bjørneboe GEA, Drevon CA. Healthy dietary habits in relation to social determinants and lifestyle factors. Br J Nutr Br J Nutr 1999 Mar;81(3):211-20 Br J Nutr 1999 Mar;81(3):211-20 Br J Nutr 1999 Mar;81(3):211-20. 1999;81(3):211-20 158 Jørgensen B, Simonsen S, Endresen K, Forfang K, Høstmark AT, Thaulow E. Luminal loss and restenosis after coronary angioplasty. The role of lipoproteins and lipids. Eur Heart J. 1999;19:1407-14 Kværner K, Botten GS, Aasland OG. Female medical leadership: cross sectional study. BMJ. 1999-01;7176(1):91-4 Kreyberg SE. Can loneliness explain musculoskeletal pain? Social Science and Med. 1999 Kaakkola JJK, Øie L, Nafstad P, Botten GS, Samuelsen SO, Magnus P. Interior Surface Materials in the Home and the Development of Bronchial Obstruction in Young Children in Oslo, Norway. American Journal of Public Health. 1999-02;89(2):188-92 Larsen Ø. Learning medical history in Oslo: Training for medical practice. Croatian Medical Journal. 1999;40(1):35-9 Lindbæk M, Berild D, Straand J, Hjortdahl P. Influence of prescription patterns in general practice on anti-microbial resistance in Norway. British Journal of General Practice. 1999-06:436-40 Lindbæk M, Hjortdahl P. How do two meta-analyses of similar data reach opposite conclusions? British Medical Journal. 1999;318:873Lindbæk M. Commentary on "Echinacea for the prevention and treatment of the common cold". ACP Journal Club. 1999;July/August:19Lindbæk M. Prescribing antibiotics for sore throats. British Medical Journal. 1999;318:1138Løken K, Steine S, Lærum E. Patient satisfaction and quality of care at four diagnostic imaging procedures:mammography, double-contrast barium enema, abdominal ultrasonography and vaginal ultrasonography. European Radiology. 1999-11-15;9:1459-63 Magnussen J. The Impact of Market Environment on Excess Capacity and the Cost of an Empty Hospital Bed. International Journal of the Economics of Business. 1999;6(3):382-98 159 Malterud K, Bærheim A. Peeing barbed wire. Symptom experiences in women with lower urinary tract infection. Scand J Prim Health Care. 1999;17:49-53 Malterud K. The (gendered) construction of medical diagnosis. Interpretation of symptoms and signs in female patients. Theoretical Medicine & Bioethics. 1999;20:275-86 Mathiesen KS, Tambs K, Dalgard OS. The influence of social class, strain and social support on symptoms of anxiety and depression in mothers of toddlers. Soc Psychiatry Psychiatr Epidemiol. 1999;34:61-72 Mustafa T, Phyu S, Nilsen R, Bjune GA, Jonsson R. Increased expression of FAS ligand on Mycobacterium tuberculosis infected macrophages: A potential novel mechansim of immune evasion by Mycobacterium tuberculosis? Inflammation. 1999;23:507-21 Mustafa T, Phyu S, Nilsen R, Jonsson R, Bjune GA. A mouse model for slowly progressive primary tuberculosis. Scand J Immunol. 1999;50:127-36 Mæhle L, Lystad E, Eilertsen E, Einarsdottir E, Høstmark AT, Haugen AA. Growth of Human Lung Adenocarcinoma in Nude Mice is Influenced by Varieous Types of Dietary Fat and Vitamin E. Anticancer Res. 1999;19:1649-55 Oie L, Nafstad P, Magnus P, Botten GS, Jaakkola JK. Ventilation in homes and bronchial obstruction in young children. Epidemiology. 1999;10(3):2949 Olesen F, Hjortdahl P. CME in primary care: the way forward. Scand J Prim Health Care. 1999;17((3)):131-4 Phyu S, Sørnes S, Mustafa T, Tadesse A, Jonsson R, Bjune GA. Changes in T-lymphocyte subsets in lungs and spleens of mice with slowly progressive primary Mycobacterium tuberculosis infection: Involvement of unconventional T-cell subsets. Scand J Immunol. 1999;50:137-44 Sandanger I, Moum T, Ingebrigtsen G, Sørensen T, Dalgard OS, Bruusgaard D. The meaning and significance of casenes: the Hopkins Symptom Checklist-25 and the Composite International Diagnostic Interview II. Social psychiatry and psychiatric epidemiology. 1999(34):53-9 160 Sandanger I, Nygård JF, Ingebrigtsen G, Sørensen T, Dalgard OS. Prevalence, incidence and age at onset of psychiatric disorders in Norway. Social psychiatry and psychiatric epidemiology. 1999(34):570-9 Srdjan D, Dag ST, J R, Benedicte C, Kåre B. Altered serum concentrations of Lp(a) lipoprotein and TGF-b1 and their correlation in patients with first acute myocardial infarction. Nutrition, Metabolism and Cardiovascular Diseases 1. 1999-10;9:250-4 Stene LCM, Giacaman R, Abdul-Rahim H, Husseini A, Norum KR, Holmboe-Ottesen G. Food Consumption patterns in a Palestinian West Bank population. Eur J Clinical Nutrition. 1999;53:953-8 Stene LCM, Giacaman R, Abdul-Rahim H, Husseini A, Norum KR, Holmboe-Ottesen G. Food consumption patterns in a Palestinian West Bank population. European Journal of Clinical Nutrition. 1999;53:953-8 Sundby J. Sad not to have children, happy to be childless: A personal and professional experience of infertility. Reproductive health matters. 1999;7(13):13-9 Sundby J. Are women disfavored in the estimation of Disability Adjusted Life years and the global Burden of Disease? Scand j Public health Scandinavian University press. 1999;27:7 Sundby J, Svanemyr J, Mæhre T. Avoiding unwanted pregnancy - the role of communication, information and knowledge in the use of contraception among young Norwegian women. Patient education and counselling. 1999:9 Sørgaard K, Sandanger I, Sørensen T, Ingebrigtsen G, Dalgard OS. Recognition of mental disorders and referrals to mental health specialists by general practitioners. Soc Psychiatry Psychiatr Epidemiol. 1999:128-35 Thelle DS. The influence of socioeconomic status on cardiovascular diseases. G Ital Cardiol. 1999-06;29(6):680-3 A12: Artikkel i int. vit. tidsskrift uten referee Claussen B, Bertran J. The ICOH Working Group "Unemployment and Health", Paris, 25-26 September 1998: an introduction. In: Claussen B, Bertran J, editors. International Archives of Occupational and 161 Environmental Health Springer verlag, Heidelberg. 1999;72(supplement no 1):3-5 A13: Artikkel i nordisk vit. tidsskrift med referee Kreyberg SE. Handteringen av "Chronicfatigue Syndrome" reflekter av läkarens "illness beliefs". Läkartidningen. 1999;96:5342Thelle DS. Hvordan kan man tenke på en mulig årsakssammenheng mellom amalgamfyllinger i tennene og helseskader? Norsk tannlegeforenings tidsskrift. 1999-01;109(2) Thelle DS. Den epidemiologiske transisjon i det 20. århundre. Tidsskr Norsk Laegeforen. 1999-12;119(30):4494-6 Thelle DS. Mortality trends in Russia. Tidsskr Norsk Laegeforen. 199904;119(10):1482-4 Wideröe TE, Thelle DS. Consensus on hypertension. Tidsskr Norsk Laegeforen. 1999-02;119(5):690-3 A15: Artikkel i norsk vit. tidsskrift med referee Bjørndal A. Pro et contra mammografi. Risiko for død senkes med en promille. Tidsskr Nor Lægeforen. 1999;119(3637) Brage S, Reiso H. Arbeidsevne og kjønn - legers vurderinger av sykmeldte. Tidsskrift for Den norske lægeforening. 1999;119:3737-40 Brage S, Lærum E. Rygglidelser i Norge - en epidemiologisk beskrivelse. Tidsskrift for Den norske lægeforening. 1999;119:1619-23 Botten GS, Skaset M. Utviklingen i norsk helsevesen og norsk helsepolitikk i lys av målsetningen om likhet. Tidsskrift for velferdsforskning. 1999;2:21528 Carlsen T, Bratland SZ, Hjortdahl P. Effektiv læring med data fra egen praksis - erfaringer fra SATS-prosjektet. Tidsskr Nor Lægeforen. 1999;119((29)):4306-11 Claussen B, Bjerkedal T. Kilder til livsopphold etter avslag på søknad om uførepensjon. Tidsskrift for Dén norske lægeforening. 1999:2187-91 162 Claussen B, Bjerkedal T. Søknader om uførepensjon før og etter innstrammingen i 1991. Tidsskrift for Den Norske Lægeforening. 1999;119:2182-6 Claussen B. Arbeidslinja og uførepensjonen: Hva ble effektene av innstrammingen i 1991. Søkelys på arbeidsmarkedet Institutt for samfunnsforskning, Oslo. 1999;16:41-6 Dahl JE, Sundby J. Risiko for spontanabort blant førstegangsfødende tannleger. Norsk Epidemiologi. 1999;9(1):51-5 Falkum E, Larsen Ø. Hva former befolkningens oppfatninger om helse og sykdom? Tidsskrift for Den norske lægeforening. 1999-12-10;119(30):448891 Forsetlund L, Bjørndal A. Har samfunnsmedisinere tilfredsstillende tilgang til viktige informasjonskilder? Tidsskr Nor Lægeforen. 1999;119:2456-62 Frihagen F, Hjortdahl P, Kvamme OJ. Den første telefonsamtalen ved akuttinnleggelser - sykepleiernes rolle. Tidsskr Nor Lægeforen. 1999;119((15)):2168-72 Frihagen F, Hjortdahl P, Kvamme OJ. Kommunikasjon mellom primærlege og turnuslege i sykehus ved akuttinnleggelser. Tidsskr Nor Lægeforen. 1999;119((15)):2162-8 Fugelli P. Medisin og kunst. Tidsskr Nor Lægeforen. 1999;119:3800-3 Fugelli P. Mot - alle dyders mor. Tidsskr Nor Lægeforen. 1999;119:1143-5 Gogstad AC, Løvold TV. Straff som fortjent? Rettsoppgjøret 1945-50. Sosialmedisinske betraktninger. Tidsskrift for Den norske lægeforening. 1999-06-30;119(17):2495-500 Gogstad AC, Løvold TV. Sykehuset ved Ilebu landssvikfengsel. Fra rettsoppgjøret 1945-50. Tidsskrift for Den norske lægeforening. 1999-0630;119(17):2501-7 Gulbrandsen P. Allmennpraksis og pasientens sosiale situasjon. Tidsskrift for Den norske lægeforening. 1999-06-10;119(15):2177-81 163 Helgaland T, Rosvold EO. Helsetilstand og levekår i Sandnes legedistrikt i perioden 1866 - 1900. Tidsskrift for Den norske lægeforening. 1999-1210;119(30):4555-60 Hjortdahl P, Berild D. Laboratoriet og akutte luftveisinfeksjoner i allmennpraksis. Tidsskr Nor Lægeforen. 1999;119((19)):2799-800 Hjortdahl P, Nylenna M, Aasland OG. Internett og lege-pasient-forholdet fra "takk" til "hvorfor? Tidsskrift for Den norske lægeforening. 1999;119:4339-41 Jensenius M, Heger B, Dalgard OS, Stiris M, Ringertz SH. Alvorlige bakterie- og soppinfeksjoner hos intravenøse stoffmisbrukere. Tidsskr for Den nor lægeforen. 1999;119(12):1759-62 Kreyberg SE. Et nærgående møte med kronisk utmattelsessyndrom. Tidsskr Nor Lægeforen. 1999;119:2229-31 Kreyberg SE. Kjønnsulikheter i mønstrene av sammenhenger mellom selvopplevd helse, sivil status, utdannelseslengde, risikofaktorer og helseadferd i en tverrsnittsundersøkelse av 40-årige kvinner og menn i AustAgder i 1996. Norsk Epidemiologi. 1999(9):8 Larsen Ø, Falkum E. Helse, medisin og befolkningsutvikling i Norge. Tidsskrift for Den norske lægeforening. 1999-12-10;119(30):4482-7 Lindbæk M, Hjortdahl P. Akutt bronkitt - ulik konklusjon i to metaanalyser. Tidskr Nor Lægeforen. 1999;119:4083-4 Lystad A. Håndhygiene. Tidsskrift for Den norske lægeforening. 1999-0630;119(17):2454Løkeland-Stai M, Sundby J. Abort - eit familieplanleggingsmiddel og ein menneskerett. Tidsskrift for den norske legeforening. 1999-11;28(119):42267 Løkeland-Stai M, Sundby J. Abort - eit moralsk press på kvinne sitt seksualliv. Kvinneforskning KILDEN. 1999(4):30-41 Løvold TV, Haugsbø L. Blaafarveværket - diagnoser 1822-32. Tidsskrift for Den norske lægeforening. 1999-12-10;119(30):4544-6 164 Løvold TV, Haugsbø L. Straff som fortjent? - Rettsoppgjøret 1945 - 50, sosiale betraktninger. In: Nylenna M, editor. Tidsskrift for Den norske lægeforening Den norske lægeforening. 1999-07-10;119(17):2495-500 Løvold TV, Haugsbø L. Sykehuset ved Ilebu landssvikfengsel, fra rettsoppgjøret 1945 - 50. In: Nylenna M, editor. Tisskrift for Den norske lægeforeningen Den norske lægeforeningen. 1999-07-10;119(17):2501-7 Malterud K. Kvinners "ubestemte" helseplager - medisinske og velferdspolitiske utfordringer. Tidsskr Nor Lægeforen. 1999;119:1970-3 Nessa J, Schiøtz A. Til forsvar for mangfaldet. Tidsskrift for Den norske lægeforening. 1999(30):4515-8 Nylenna M, Hjortdahl P, Aasland OG. Internett-bruk blant norske leger. Tidsskrift for den norske lægeforening. 1999;119:4342-4 Storesund A. Sunnhetskommisjonenes virksomhet i fem herreder i Telemark 1861 - 1900. In: Nylenna M, editor. Tidsskrift for Den norske lægeforening Den norske lægeforening. 1999-12-10;119(30):4547-52 Thelle DS. Has the HOT study taught us something new? Tidsskr Nor Laegeforen. 1999-01;119(3):353Thormodsen M, Hjortdahl P, Farbrot T, Jacobsen OV. Fra valium til lykkepille? Tidsskr Nor Lægeforen. 1999;119((15)):2157-60 Wiers-jenssen J, Aasland OG. Endring i medisinstudenters karrierepreferanser under første del av studiet. Tidsskrift for Den norske Lægeforening. 1999;119(19):2858-64 Åbyholm AS, Hjortdahl P. Smertene styrer livet. En kvalitativ studie om hvordan pasienter med kroniske ryggsmerter opplever og håndterer sin livssituasjon. Tidsskr Nor Lægeforen. 1999;119((11)):1624-9 Åbyholm AS, Hjortdahl P. Å bli trodd er det viktigste. En kvalitativ studie blant pasienter med kroniske ryggsmerter. Tidsskr Nor Lægeforen. 1999;119((11)):1630-2 Aasland OG, Nylenna M. ". at byde Dem et værdifuldt og underholdende Stof". Tidsskrift for Den norske lægeforening. 1999;119(17):2482-6 165 Aasland OG. Tre legegenerasjoner gjennom ett århundre. Tidsskrift for Den norske lægeforening. 1999;119:4591-4 A16: Artikkel i norsk vit. tidsskrift uten referee Bjørndal A. Akademisering av samfunnsmedisinen. Utposten. 1999;28(7/8):32-4 Aasland OG. Den moderne legerollen: Å gjenopprette balansen mellom hjerne og hjerte. Omsorg. 1999(1):28-30 A17: Artikkel i populærvitenskapelig tidsskrift Bjørndal A. Alternativer til hormonbehandling i menopausen. Dagens Medisin. 1999-01-14:23Bjørndal A. Effekt av legemidler i blodtrykksbehandlingen. Dagens Medisin. 1999-04-29:28-9 Bjørndal A. Frivillige - en ubrukt ressurs. Dagens Medisin. 1999-01-28:19Bjørndal A. Hvordan dempe menstruasjonssmerter? Dagens Medisin. 199903-11:43Bjørndal A. Hvordan håndtere aneurismer i bukaorta. Dagens Medisin. 1999-02-25:22Bjørndal A. Hvordan skal vi behandle sinusitt? Dagens Medisin. 1999-0128:18Bjørndal A. Intrakranielle aneurysmer. Dagens Medisin. 1999-02-25:23Bjørndal A. Kjemoterapi ved tidlig brystkreft. Dagens Medisin. 1999-0211:23Bjørndal A. Kvalme og oppkast tidlig i graviditeten. Dagens Medisin. 199903-25:27Bjørndal A. La reseptblokken ligge (akutt mellomørebetennelse). Dagens Medisin. 1999-01-14:23Bjørndal A. Operere eller ikke operere? (Karotisstenose). Dagens Medisin. 1999-02-25:22166 Bjørndal A. Risiko forbundet med operasjon (Intrakranielle aneurysmer). Dagens Medisin. 1999-02-25:23Bjørndal A. Risiko og behandling (Blodtrykk). Dagens Medisin. 1999-0415:29Bjørndal A. Tamoxifen som sekundærforebygging av brystkreft. Dagens Medisin. 1999-02-11:22-3 Klovning A, Bjørndal A. Dyr forebygging av benskjørhet. Dagens Medisin. 1999-01-28:18-9 A18: Artikkel i fagtidsskrift, bransjetidsskrift Bjørndal A, Flottorp S. Hva er The Cochrane Collaboration? Dagens Medisin. 1999-09-30:35Bjørndal A, Johnsen B, Lundby K, Røed JE. Kunnskapshåndtering blant medisinerstudenter. En forberedelse til livslang og fleksibel egenlæring. Synoposis Riksbibliotektjenesten. 1999;30(6):312-4 Bjørndal A, Klovning A. Ti års effekt av en times intervensjon. Dagens Medisin. 1999-06-24:26Bjørndal A, Rasmussen F. Den besværlige ryggen. Dagens Medisin. 199908-19:24-5 Bjørndal A, Trommald M, Kopjar B. Marginale gevinster med montelukast. Dagens Medisin. 1999-11-25:30-1 Bjørndal A. Behandling av store menstruasjonsblødninger. Medisinsk Informasjon. 1999;13(9):1Bjørndal A. Betablokade etter akutt hjerteinfarkt. Dagens Medisin. 1999-0624:27Bjørndal A. Blodtrykksmyter som bør falle. Dagens Medisin. 1999-0610:27Bjørndal A. En norsk klassiker (ryggforskning). Dagens Medisin. 1999-0902:25- 167 Bjørndal A. Forebyggende arbeid - behov for fornyelse. Medisinsk Informasjon. 1999;13(4):3Bjørndal A. Forebyggende behandling med isoniazid. Dagens Medisin. 1999-12-09:27Bjørndal A. Helsestasjon for hjertesyke. Medisinsk Informasjon. 1999(1):3Bjørndal A. Hjemmesykepleie kan redusere antall reinnleggelser. Medisinsk Informasjon. 1999(3):7Bjørndal A. Hva kan du gjøre for å forebygge osteoporose? Medisinsk Informasjon. 1999(2):4-5 Bjørndal A. Hvilket medikament virker best ved stabil angina? Dagens Medisin. 1999-09-30:34Bjørndal A. Hvordan dempe etterspørselen etter sykehustjenester? Medisinsk Informasjon. 1999(2):7Bjørndal A. Inngrodde tånegler. Medisinsk Informasjon. 1999;13(10/11):13Bjørndal A. Konsultasjonslengder i britisk allmennpraksis. Medisinsk Informasjon. 1999;13(9):7Bjørndal A. Kunskap om rygg: Hvile eller aktivitet? Dagens Medisin. 199909-16:52Bjørndal A. Meslinger - eller en etterligning. Medisinsk Informasjon. 1999;13(7):3Bjørndal A. Nytt om importsykdommer. Medisinsk Informasjon. 1999(3):2Bjørndal A. Når skal H pylori utryddes? Dagens Medisin. 1999-10-14:34-5 Bjørndal A. Ryggskole - kanskje litt effekt? Dagens Medisin. 1999-09-16:51Bjørndal A. Røntgenfunn uten verdi (rygg). Dagens Medisin. 1999-0916:51Bjørndal A. Røykere undervurderer risikoen. Medisinsk Informasjon. 1999(2):2- 168 Bjørndal A. Sengeleie ved hemmet fostervekst- har ikke effekt. Medisinsk Informasjon. 1999(1):7Bjørndal A. Skaff deg Folkehelserapporten. Medisinsk Informasjon. 1999;13(7):8Bjørndal A. Toxoplasmose i graviditeten. Medisinsk Informasjon. 1999;13(8):1Bjørndal A. Vanskelig å vurdere eget kunnskapsnivå. Medisinsk Informasjon. 1999(3):8Bjørndal A. Viktige medisinske fremskritt i 1998. Medisinsk Informasjon. 1999;13(5):4-7 Bjørndal A. Vitaminer mot premenstruelt syndrom - sannsynligvis effektivt. Medisinsk Informasjon. 1999;3(6):1Bjørndal A. Zoonoser. Medisinsk Informasjon. 1999(3):2Claussen B. Fattigdom som patogenetisk faktor i Norge. Utposten. 1999;28:8-11 Klovning A, Bjørndal A. Å formulere søkbare spørsmål. Dagens Medisin. 1999-10-28:22Fugelli P. Samfunnshelsen - rød eller blå resept. LO-Aktuelt. 1999(13):40-1 Fugelli P. Samfunnshelsen - rød eller blå resept? LO-Aktuelt. 1999(12):34-5 Fugelli P. Samfunnshelsen - rød eller blå resept? LO-Aktuelt. 1999(12):34-5 Fugelli P. VG og lyvekunstens forfall. Journalisten, bilag. 1999-10-00:18-9 Kopjar B, Bjørndal A. "For øvrig er det viktig at du slutter å røyke, kjære pasient". Dagens Medisin. 1999-11-11:24-5 Kopjar B, Bjørndal A. Kirurgisk behandling av isjias. Dagens Medisin. 199909-02:24-5 Kopjar B, Bjørndal A. Mammografi; Hva kan vi oppnå? Dagens Medisin. 1999-05-27:26-7 Kopjar B, Bjørndal A. Tuberkulose - en utfordring. Dagens Medisin. 199912-09:26-7 169 Kreyberg SE. Hva er psykosomatikk? Nytt Norsk Tidsskrift. 1999(4) Reinar LM, Bjørndal A. Hva er et godt spørsmål? Tidsskrift for jordmødre. 1999(1-2):18-20 Reinar LM, Bjørndal A. Hva var resultatene? Tidsskrift for jordmødre. 1999(5):15-8 Reinar LM, Bjørndal A. Kunnskapsbasert praksis. Tidsskrift for jordmødre . 1999(1-2):17-8 Reinar LM, Bjørndal A. Å flytte kunnskap ut i praksis. Tidsskrift for jordmødre. 1999(7-8):15-8 Reinar LM, Bjørndal A. Å lete etter svar. Tidsskrift for jordmødre. 1999(3):15-8 Reinar LM, Bjørndal A. Å vurdere kunnskap. Tidsskrift for jordmødre. 1999(4):15-8 Strand K, Bergli R, Tonning R. Problemløsningsplan for gravide pleiere. Tidsskriftet Sykepleien. 1999(12):60-3 A21: Kapittel i lærebok utgitt på forlag Malterud K. Making Changes With Key Questions in Medical Practices: Studying What Makes a Difference. In: Crabtree BF, Miller WI, editors. Doing Qualitative Research (2nd edition). Sage Publications, Thousand Oaks. 1999:313-30 Ingstad B. Problems with community mobilization and participation in community-based rehabilitation: a casse from Botswana. In: Leavitt RL, editor. Cross-cultural rehabilitation. An International Perspective. W. B. Saunders, London. 1999:207-17 A23: Kapittel i leksikon, oppslagsverk utgitt på forlag Bruusgaard D. sykefravær. In: Nylenna M, editor. Store medisinske leksikon 5 Kunnskapsforlaget, Oslo. 1999:47Bruusgaard D. sykmelding. In: Nylenna M, editor. Store medisinske leksikon 5 Kunnskapsforlaget. 1999:52170 A24: Kapittel i annen faglig bok utgitt på forlag Berg OT. Noruei no hokensistem no hattenshi (The Dynamics of a Health System: Norway). In: Nakamura Y, Ichibangase Y, editors. Sekai no Shakaifukushi, Vol. 6 (Social Welfare in the World) Junposha, Tokyo. 1999:462-98 Berg OT. The health care system as part of the Norwegian welfare state. In: Molven O, editor. The Norwegian Health Care System. Legal and Organizational Aspects Centre for Medical Studies, University of Oslo, Oslo. 1999:17-25 Berg OT. The organization of the Norwegian health care system: The rise and demise of a public iatrocracy. In: Molven O, editor. The Norwegian Health Care System. Legal and Organizational Aspects Centre for Medical Studies, Moscow, University of Oslo, Oslo. 1999:25-33 Bjune GA. Internasjonal helse. In: Murmand L, editor. Medicinsk årbog Munksgaard, Kjøbenhavn. 1999-12:53-60 Grimen H. "Reasonable disagreement and epistemic resignation". In: Tong S, editor. Philosophy beyond Borders Zhejiang ren min chubanshe, Shanghai. 1999-11-05:360-89 Grimen H. "Sociocultural Functionalism". In: Thompson M, Grendstad G, Selle P, editors. Cultural Theory as Political Science Routledge & Kegan Paul, London. 1999-08-20:103-19 Hagen TP. Sykehusene organisert som etater: Problemer og reformønsker. NOU 1999:15 Oslo: Statens trykksaksekspedisjon. 1999(Vedlegg 2) Ingebrigtsen G, Sandanger I. Psykisk helse i Lofoten og Oslo. In: Holterman H, editor. Kystsamfunn, gudstro og ressurser. Eget forlag, Lofoten. 1999 Iversen T. The interaction between predictive testing and health insurance. In: Richard MS, Tor I, editors. Impact of new technology on health and health care systems: An international perspective Regents of the University of California, Berkeley, California. 1999 Iversen T. The interaction between predictive testing and health insurance. In: Scheffler RM, Iversen T, editors. Impact of new technology on health 171 and health care systems: An international perspective Regents of the University of California, Berkeley, California. 1999 Lindbæk M. Acute otitis media - to treat or not to treat? In: Mølstad S, editor. Antibiotic treatment and resistance problems in general practice Nordic countries Leo Pharma/ Løvens kemiske fabrik. 1999:21-9 Scheffler RM, Iversen T, editors. Impact of new technology on health and health care systems: An international perspective. Proceedings from Peder Sather Symposium IV. Regents of the University of California, Berkeley, California. 1999 Schiøtz A. Albertine og hennes medsøstre. Albertine/Christian Krohg Landslaget for norskundervisning: Gyldendal. 1999:121-39 Thelle DS. Risikobegrepet innen medisin og epidemiologi. Medicinsk årbog 1999 Munksgaard, Köbenhavn. 1999:25-30 A31: Kapittel i rapport utgitt av institusjon, forening o.a. Claussen B, Brage S, Bruusgaard D. Sykefravær, rehabilitering og uførepensjon i trygdemedisinsk forskning (kap. 10) og Arbeidsløshet i et trygdemedisinsk perspektiv (kap. 11). In: Hansen HT, editor. Kunnskapsstatus for den nordiske trygdeforskningen på 1990-tallet Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning, Berge. 1999:198-245 Furu K. Bruk av smertestillende medikamenter. In: Sundby J, editor. NOU 1999:13 Kvinners helse i Norge Sosial- og helsedepartementet. 1999:555-6 Furu K. Hva er psykofarmaka og hva brukes de til? In: Sundby J, editor. NOU 1999:13 Kvinners helse i Norge Sosial- og helsedepartementet, Oslo. 1999:551-5 Grimen H. "Neutral Explanation of Disagreement in Liberal Political Cultures". In: Bøe S, Molander B, Strandhagen B, editors. I første, andre og tredje person Filosofisk institutts publikasjonsserie, NTNU, Trondheim. 1999-09-20:111-25 Hoel MO, Iversen T. Impact of the public/private mix of health insurance on genetic testing. Working Paper 1999:1 Health Economics Research Programme at the University of Oslo. 1999 172 Iversen T, Lurås H. The interaction between patient shortage and patients` waiting time. Working Paper Working Paper 1999:2 Health Economics Research Programme at the University of Oslo. 1999 Kreyberg SE. Et nærgående møte med kronisk utmattelsessyndrom. Norges Myalgis Encephabilis forening. 1999 Sundby J. Jeg er lei for å være barnløs, men jeg lever bra uten barn. Jeg er en god mor, men jeg er ikke godtatt som mor. Åpen høring om barnløshet har vi alle rett til å få barn? Bioteknologinemda. 1999:12-6 Sørheim TA. Fremmedspråklige med "informasjonshemning". In: Trinskjær L, editor. Ukendt land. Om blinde og svagsynede indvandrere og flygtninges informationsbehov. Danmarks Blindebibliotek. 1999:28-43 Sørheim TA. Funksjonshemmede kvinners helse. Kvinners helse. NOU. Statens forvaltningstjeneste. 1999-01-28:103-6 Sørheim TA. Seksuelle overgrep og trakassering av kvinner med funksjonshemning. Norges Blinde. 1999-01-07:4-6 A41: Leder, anmeldelse, kronikk i tidsskr. ekskl. dags- og ukepresse Bjørndal A. Cybermedisin. Medisinsk Informasjon. 1999;13(10/11):1Bjørndal A. Et glimt inn i fremtiden: lettere å avgjøre når en person er syk. Medisinsk Informasjon. 1999;13(7):1Bjørndal A. Helsesøster kan forebygge kriminalitet. Medisinsk Informasjon. 1999(3):1Bjørndal A. Hundre år med det randomiserte forsøk. Tidsskr Nor Lægeforen. 1999;119:4635-6 Bjørndal A. Hvorfor er forskning viktig for praksis i helsetjenesten? Medisinsk Informasjon. 1999;13(5):1Bjørndal A. Kampen om retningslinjene. Tidsskr Nor Lægeforen. 1999;119:1729- 173 Bjørndal A. Kan vi påvirke folks forventninger til helsetjenesten? Medisinsk Informasjon. 1999(1):1Bjørndal A. Tenåringsaborter - kan de forebygges? Medisinsk Informasjon. 1999(2):1Bruusgaard D. Prioritering i teori og praksis. Tidsskr nor lægeforen. 1999;119:2155Frich JC. Hud og utslett som kunst. Tidsskrift for Den norske lægeforening. 1999;119(12):1814Frich JC. Introduksjon til det narrative grunnlag for medisin [omtale]: Greenhalgh T, Hurwitz B, red. Narrative based medicine: dialogue and discourse in clinical practice. London: BMJ Books, 1998. Tidsskrift for Den norske lægeforening. 1999;119(12):1763Frich JC. Skjønnlitterær skildring av personlighetsforstyrrelse [omtale]: Hasselberg K, Werner E. Korridorenes konge. Oslo: Cesam Media, 1998. Tidsskrift for Den norske lægeforening. 1999;119(8):1190Fugelli P, Nylenna M. Vedier og dyder i medisinen. Tidsskr Nor Lægeforen. 1999;119:1143-5 Jodalen H, Lindbæk M. Allergisk rhinitt. Tidsskr Nor Lægeforen. 1999;119:3885Larsen Ø. Hvor er halen? Tidsskrift for Den norske lægeforening. 1999-0110;119(1):5Larsen Ø. Museum til besvær. Tidsskrift for Den norske Lægeforening. 1999-01-30;119(3):345-6 Larsen Ø. Ringen som redder. Tidsskrift for Den norske lægeforening. 1999-01-20;119(2):173Larsen Ø. Sedenes forfall - veien mot undergangen. Tidsskrift for Den norske lægeforening. 1999-03-20;119(8):1069Larsen Ø. Selvmordene på prærien. Tidsskrift for Den norske lægeforening. 1999-03-10;119(7):913-4 174 Larsen Ø. Aktiv fritid. Tidsskrift for Den norske lægeforening. 1999-1110;119(27):4001Larsen Ø. Barndommens historie. Tidsskrift for Den norske Lægeforening. 1999-08-10;119(18):2633-44 Larsen Ø. Bilde og avbildning. Tidsskrift for Den norske lægeforening. 1999-12-10;119(30):4442Larsen Ø. Boligkrakket i Kristiania i 1899. Tidsskrift for Den norske lægeforening. 1999-06-10;119(15):2149-50 Larsen Ø. Dr. Torps fantastiske livshistorie. Tidsskrift for Den norske lægeforening. 1999-05-30;119(14):2081Larsen Ø. Dynamikk. Tidsskrift for Den norske lægeforening. 1999-1020;119(25):3713Larsen Ø. En landsens fest. Tidsskrift for Den norske lægeforening. 199908-30;119(20):2973Larsen Ø. En modell? Tidsskrift for Den norske lægeforening. 1999-0530;119(14):2005Larsen Ø. En ny type kvinnesak. Tidsskrift for Den norske lægeforening. 1999-04-20;119(10):1409-10 Larsen Ø. Feriens fristelser. Tidsskrift for Den norske lægeforening. 199906-30;119:2449Larsen Ø. Fortolkningsforskyvning - eller om hvordan synet på mange ting forandrer seg etter som tiden gir avstand. Tidsskrift for Den norske lægeforening. 1999-09-10;119(21):3107-8 Larsen Ø. Hygieia og Gustav Klimt. Tidsskrift for Den norske lægeforening. 1999-06-20;119(16):2309-10 Larsen Ø. Inneklima anno 1661. Tidsskrift for Den norske lægeforening. 1999-05-20;119(13):1861Larsen Ø. Korsettets farer. Tidsskrift for Den norske lægeforening. 199909-20;119(22):3245175 Larsen Ø. Legestudium i kunstens vold. Tidsskrift for Den norske Lægeforening. 1999-08-20;119(19):2793Larsen Ø. Matteus og matteuseffekten. Tidsskrift for Den norske lægeforening. 1999-12-10;119(30):4442Larsen Ø. Obduksjon som kunstmotiv. Tidsskrift for Den norske lægeforening. 1999-11-20;119(28):4153Larsen Ø. Ryggens vekslende kår. Tidsskrift for Den norske lægeforening. 1999-04-30;119(11):1565-6 Larsen Ø. Samfunnsmedisinen etter Sovjetunionens oppløsning. Tidsskrift for Den norske legeforening. 1999-04-20;119(10):1415-6 Larsen Ø. Semmelweis og autoritetene. Tidsskrift for Den norske lægeforening. 1999-10-10;119(24):3541-2 Larsen Ø. Skogens konge eller indikator? Tidsskrift for Den norske lægeforening. 1999-09-30;119(23):3397Larsen Ø. Slutten og begynnelsen. Tidsskrift for Den norske lægeforening. 1999-12-10;119(30):4441Larsen Ø. Sosial ulikhet og helse i historisk lys. Tidsskrift for Den norske lægeforening. 1999-06-10;119(15):2235-7 Larsen Ø. Tibetanske leveregler. Tidsskrift for Den norske lægeforening. 1999-05-10;119(12):1725-6 Larsen Ø. Tro,. og kjærlighet. Tidsskrift for Den norske lægeforening. 199904-10;119(9):1261Lindbæk M. Bør fremtidens klinisk legeutdanning flyttes ut av universitetene? Tidsskr Nor Lægeforen. 1999;1999:644Sundby J. Kunnskapsmangel gir kvinner helseproblemer. Liv og helse Sosial- og helsedepartementet. 1999(2):23-5 Aasland OG. Alkohol og det gode liv - solidaritet eller marked? Tidsskrift for Den norske lægeforening. 1999;119:1073- 176 Aasland OG. Det medisinske parløpet. Tidsskrift for Den norske lægeforening. 1999;119:2452- A42: Leder, anmeldelse, kronikk i dags- og ukepresse Bjørndal A. Bedre å forebygge enn å behandle? Dagens Medisin. 1999-0128:18Bjørndal A. Cochrane i motvind. Dagens Medisin. 1999-09-30:35Bjørndal A. Den norske blodtrykkskandalen. Dagens Medisin. 1999-0429:29Bjørndal A. En NOU til besvær. Dagens Medisin. 1999-12-09:26Bjørndal A. Fremskrittets pris. Dagens Medisin. 1999-01-14:22Bjørndal A. Hjernebalansering. Dagens Medisin. 1999-09-02:24Bjørndal A. Hjertesaken. Dagens Medisin. 1999-06-10:26Bjørndal A. Kontrovers: Kan tamoxifen primærforebygge brystkreft? Dagens Medisin. 1999-02-11:22Bjørndal A. Leger må vurdere mer enn effekt. Dagens Medisin. 1999-1112:29Bjørndal A. Legitim og illegitim forskjellsbehandling. Dagens Medisin. 1999-03-11:42Bjørndal A. Lærer leger av retningslinjer. Dagens Medisin. 1999-03-25:26Bjørndal A. Mammografi og politikk. Dagens Medisin. 1999-05-27:26Bjørndal A. Mas eller forebygging? Dagens Medisin. 1999-11-11:25Bjørndal A. Mot en demokratisering av medisinen. Dagens Medisin. 199909-16:52Bjørndal A. Når ekspertene krangler. Dagens Medisin. 1999-08-19:25Bjørndal A. Screening - drømmer og realiteter. Dagens Medisin. 1999-1014:35177 Bjørndal A. Streptokinase - minst 15 år for sent. Dagens Medisin. 1999-0624:27Bjørndal A. Vanskelige blå-resept beslutninger. Dagens Medisin. 1999-1125:31Claussen B. Norge langt unna helsetoppen. Hvordan minske de sosiale ulikhetene i helse? Dagsavisen. 1999-12-03 Larsen Ø. Det iøynefallende forbruk. Dagbladet. 1999-04-25;131(110):36Larsen Ø. Det iøynefallende forbruk. Valdres. 1999-06-25;97(92):12Schiøtz A. Feilslått folkeopplysning? Dagbladet. 1999-09-25:31Thelle DS. Internationell sjukvårdskris. Göteborgsposten. 1999-12-23 Aasland OG. Humanisme på skråplan. Dagbladet. 1999-03-04 B12: Lærebok utgitt på forlag Eriksen TH, Sørheim TA. Kulturforskjeller i praksis, 2. utgave. Ad Notam Gyldendal, Oslo. 1999:300 Hagen TP, Sørensen RJ, Borge LE. Effektivitet i offentlig tjenesteyting. Fagbokforlaget. 1999-08 Moseng OG, Opsahl E, Pettersen GI, Sandmo E. Norsk historie I 7501537. Tano Aschehoug. 1999:448 B13: Rapport utgitt på forlag Berild D, Lindbæk M. Er vi på vei inn i den postantibiotiske æraen? In: Gert A, editor. Munksgaard, København. 1999 Hagen TP, Myrvold TM, Opedal S, Stigen IM, Østtveiten HS. Parlamentarisme eller formannskapsmodell? Oslo: Norsk institutt for by- og regionforskning. 1999;NIBR Pluss(3/99) B14: Leksikon, oppslagsverk utgitt på forlag Lindbæk M, Hjortdahl P. Norsk elektronisk legehåndbok - nese og hals. In: Johannessen T, editor. Norsk Helseinformatikk AS. 1999 178 B15: Annen faglig bok utgitt på forlag Fugelli P. Rød resept Essays om perfeksjon, prestasjon og helse. Tano. 1999-11-15:180 C11: Rapport utgitt av institusjon, forening o.a. Bruun FJ, Hansen C, Ingstad B, Jaregg P. Development co-operation and persons with disability - a focus on health support by the Nordic countries. Institutt for allmennmedisin og samfunnsmedisin UIO/Diakonhjemmets internasjonale senter. 1999-09-03:100 Bruun FJ, Hansen C, Ingstad B, Jaregg P. Development co-operation and persons with disability - a focus on health support by the Nordic countries. Institutt for allmennmedisin og samfunnsmedisin UIO/Diakonhjemmets internasjonale senter. 1999-09-03:100 Fugelli P. Verdier på prøve. Et eksperimentelt design. In: Alm K, BomannLarsen L, Syse H, editors. Verdikommisjonen. 1999-11:208 Gamperiene M, Bruusgaard D, Claussen B, Nygård J, Wærsted M. Arbeidsmiljø, helseplager og utstøtning i renholdsyrket Trinn I fra prosjektet "Hvorfor blir renholdere uførepensjonert?". Seksjon for trygdemedisin, IASAM. UIO. 1999-09;3:80 Gjerberg E, Aasland OG. Bruker leger for lang tid på å spesialisere seg? En undersøkelse av utdanningens varighet, utdanningsforhold og motiver for valg av spesialitet blant leger som ble godkjent spesialist i Norge i 19961997. Legeforeningens forskningsinstitutt. 1999-11:47 Grytten JI, Skau I, Sørensen R, Aasland OG. Kontraktsvalg, tjenesteproduksjon og stabilitet i allmennlegetjenesten. Handelshøyskolen BI. 1999-12:62 Hagen TP, Iversen T. Fylkeskommunenes og sykehusenes tilpasning til Innsatsstyrt finansiering. Senter for helseadministrasjon. 1999;1999(1):33 Hagen TP, Iversen T. Målestokk-konkurranse eller kostnadskompensasjon? Analyse av fylkeskommunenes bruk av kostnadsinformasjon om somatiske sykehus, 1989-1996. Senter for helseadministrasjon. 1999;1999(5):30 179 Hagen TP, Østtveiten HS. Trygdepenger under kniven. Analyse av trygdeetatens kjøp av behandling til sykemeldte. Oslo: Norsk institutt for by- og regionforskning. 1999 Hagen TP. Ble det mer penger til sykehusene? Effekter av ISF på fylkeskommunal ressursbruk. Oslo: Senter for helseadministrasjon, Universitetet i Oslo. 1999 Hagen TP. Storbyenes finanser 1983-1997. Oslo: Norsk institutt for by- og regionforskning. 1999 Hagen TP. Sykehusene organisert som etater: Problemer og reformønsker. Senter for helseadministrasjon. 1999;1999(3):41 Iversen T, Lurås H. The importance of micro-data for revealing income motivated behaviour among GPs. Health Economics Research Programme at the University of Oslo. 1999;1999(3) Jacobsen G, Sture S, Natvig B. Registrering av idrettsskader. Rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av Norges Idrettsforbund og Storebrand. Storebrand. 1999:25 Kopjar B, Bjørndal A, Iversen JH, Magnus P. Folkehelserapporten 1999. In: Kopjar B, Bjørndal A, editors. Sosial- og helsedepartementet. 1999:121 Kreyberg SE. Myalgis Encephalongelopati/Chronic Fatigue Syndrome (ME/CFS) eller Postvitalt utmattelsessyndrom. En innføring for foreldre og andre som arbeider med barn og unge hjemme eller i institusjon. Institutt for allmennmedisin og samfunnsmedisinske fag, UiO. 1999:63 Kreyberg SE. Referat fra "The second world congress on Chronic Fatigue Syndrom and related disorders, Bryssel 1999". ME-foreningen. 1999:2 Mellesmo S, Melsom R. Nødvendighet av innleggelser belyst ved en undersøkelse av øyeblikkelig hjelp ved Sentralsykehuset i Akershus. Senter for helseadministrasjon. 1999-12;1999(2):46 Nevra A, Dalgard OS. Kurs i mestring av depresjon - utprøving av en psykoedukativ behandlingsmetode som ledd i et internasjonalt prosjekt. Folkehelsa. 1999:30 180 Nome H, Dalgard OS. Kan psykiske lidelser forebygges? Om forebygging av psykiske lidelser med eksempler på tiltak. Rådet for psykisk helse. 1999:51 Sandanger I, Nygård JF, Brage S, Tellnes G. Psykiske helseproblemer og kjønn. 1999-12-01 Sandanger I, Nygård JF, Brage S, Tellnes G. Sykelighet, sykefravær, arbeidsmiljø og psykiske helseproblemer. 1999 Schiøtz A. Museumslov - trenger vi det? En utredning. Norsk museumsutvikling. 1999:24 Schiøtz A. Svalbard Museum i et nytt årtusen: en utviklingsplan. Svalbard Museum. 1999:68 Schiøtz A. Utdanning i museumskunnskap, kulturvern og konservering ved universiteter og høgskoler. Norsk museumsutvikling. 1999:12 Skaset M. Private helseforsikringer; Hvilken betydning for dagens og morgendagens norske helsevesen? Senter for helseadministrasjon. 1999;1999(2):40 Strand K, Vik-Hansen S. Gravide medarbeidere - en kilde til kunnskap om arbeidsmiljøets styrker og svakheter. Graviditet og saksbehandlerarbeid i Staten. Institutt for allmennmedisin og samfunnsmedisinske fag, UiO. 1999:25 Sundby JL. NOU nr 13, 1999 Kvinners helse i Norge/ Women's health in Norway. Sosial og helsedepartementet (Ministry of health and Social Affairs). 1999-01:540 Sundby J. Deprimerende - å være kvinne? Psykisk helse Rådet for psykisk helse. 1999(1):9Sørheim TA. Seksuelle overgrep mot kvinner med funksjonshemning. Klassekampen. 1999-03-09:1 Sørensen T, Wesenberg M, Carlsen P, Meyer M, Moen O, Sandanger I. Psykiatriske langtidspasienter i Oslo. Deres vurdering av behandling og levekår, livskvalitet og sosiale nettverk. Oslo kommune. Byrådsavdeling for helse og sykehus. 1999-12-31:16 181 C13: Doktoravhandling Løken K. Patient satisfaction with mammography. 1999-11-05:77 Sandanger I. Occurrence of psychiatric disorders, -an epidemiological study, conceptual, methodological, and empirical issues. 1999-09-17:141 C16: Masteravhandling Beckmann SL. KAMPEN OM MATEN - helse- og næringsinteresser i matog ernæringspolitikk. 1999:56 Byrkjeflot LI. Ledighet og utskifting i tannlegestillinger i Den offentlige tannhelsetjenesten i Nord-Norge 1991-1997. 1999:34 Fjellanger K. SKAL VI IKKE SPØRRE PASIENTEN FØRST? En brukerundersøkelse blant ryggmargskadete pasienter på Sunnaas sykehus. 1999:156 Geitung JT. Outcome in Radiology. 1999:73 Hegstad AC. LICENCE TO KILL?. 1999:30 Kirschner RS. FRA PROSJEKT TIL PROGRAM En case-studie om arbeidet med kvalitetsutvikling på et sentralsykehus. 1999:91 Mathisen ABW. DRG RELATERT TIL NEONATALKIRURGISKE PASIENTER Prospektiv metode for registrering av ressursbehovet hos ressurskrevende pasienter. Ressursbehovet relatert til kostnader som sammenlignes med ISF. 1999:30 Mishra VK, Skeie B. DRG-finansiering av sykehustjenester: Dekker DRGrefusjonen de reelle utgifter?. 1999:45 Rytter EC. Hvordan har det gått med ryggpasienter som har søkt Rikstrygdeverket om bidrag til operasjon i Sverige?. 1999:58 Rytter EC. Hvordan har det gått med ryggpasienter som har søkt Rikstrygdeverket om bidrag til operasjon i Sverige?. 1999:58 182 D01: Vit. konf.: Inv. foredrag med fullst. artikkel i konf.rapport Bjertness E. Co-operation between University of Oslo and Palestinian universities, in research and higher education. Occupational Health and Work - Exposure and Safety Palestine, Hebron. 1998-04-27 D11: Invitert foredrag ved int. vit. konf. med publisert artikkel Magnussen J, Kittelsen S. Testing DEA Models of Efficiency in NOrwegian Psychiatric Outpatient Clinics. 20th Nordic Health Economists' Study Group Meeting Reykjavik. 1999-08-20 Olsen JA, Dolan P. Desperately seeking numbers: The not-so-holy grail of the 'super-QUALY'. Nordic HESG Meeting Reykjavik, Iceland. 1999 Olsen JA, Dolan P. The equity-efficiency trade-off across different streams of health. 2nd IHEA World Conference Rotterdam. 1999-06-06 Thelle DS. Fortification of food with nutrients - an effective way to promote public health? Scand J Nutrition European Nutrition Conference Lillehammer. 1999-06-16:117S-118S Thelle DS. Fortification of food with nutrients - an effective way to promote public health? Scand J Nutrition European Nutrition Conference Lillehammer. 1999-06-16:117S-118S D12: Invitert foredrag ved int. vit. konf. med publisert abstract Dalgard OS. ODIN Project: social factors. The Royal College of Psychiatrists Annual Meeting Birmingham. 1999-06-28:85Dalgard OS. Outcome of Depression International Network (ODIN): a multicenter European project with focus on prevalence and prevention of depression. Genome and Envirome. Abstract Book. VIII Congress of the International Federation of Psychiatric Epidemiology Taipeh, Taiwan. 199903-06:48- 183 Dalgard OS. Social epidemiology and mental health promotion. Section Symposium : From Epidemiology to Clinical Practice. Abstracts. World Psychiatric Association Section Symposium 1999. Turku. 1999-08-01:9Ingstad B. Disability and Human rights: Disability seen in context. American Anthropological Association 98th Annual Meeting Chicago. 1999-11-18 Aasland OG. Prävention von Alkohol- und Drogenproblemen: Sich verändernde Ziele in einer sich verändernde Welt. Prävention der Suchterkrankungen Berlin. 1999-11-22 D13: Invitert foredrag ved int. vit. konf. uten publisering Dalgard OS. The outcome of depression in Europe (ODIN). Nordic Association for Psychiatric Epidemiology. Annual meeting. Oslo. 1999-0924 Hjortdahl P, Lindbæk M. The microbial threat. Infections, antibiotics, the general practitioners and quality improvement. WONCA 99 Mallorca. 199905-20 Aasland OG. Ethical and professional implications of a market driven health care. The Physician Role in Transition Soria Moria, Oslo. 1999-09-02 D15: Foredrag ved int. vit. konf. med publisert abstract Lindbæk M, Hjortdahl P. C-reactive protein in primary care - a useful diagnostic tool in infections. WONCA 99 Mallorca. 1999-05-20 D16: Foredrag ved int. vit. konf. uten publisering Finset A, Haugli L, Steen E. Physician-patient relations, social support, and mental distress in pain patients. 15th World Congress of Psychosomatic Medicine Aten. 1999-04 D18: Poster ved int. vit. konf. med publisert abstract Afana AH, Dalgard OS, Grünfeld B, Bjertness E. The attitudes of Palestinian Primary Health Care Professional in the Gaza Strip towards mental illness. 20th Anniversary Seminar. The University of Oslo´s 184 Committee for North-South University Co-operation. Oslo, Norge. 199912-15 Abdul-Rahim HF, Husseini A, Giacaman R, Gordon RH, Jervell JA, Bjertness E. Diabetes in the Palestinian West Bank population: an urbanrural comparison. First Pan Arab congress on endocrinology and metabolism Beirut, Libanon. 1999-10-20 Afana AH, Dalgard OS, Grünfeld B, Bjertness E. The attitudes of Palestinian Primary Health Care Professional in the Gaza Strip towards mental illness. 20th Anniversary Seminar. The University of Oslo´s Committee for North-South University Co-operation. Oslo, Norge. 199912-15 Al-Sabbah HH, Holmboe-Ottesen G, Jervell JA, Bjertness E. Diabetes Selfmanagement in a Rural Palestinian Community. 20th Anniversary Seminar. The University of Oslo´s Committee for North-South University Cooperation. Oslo, Norge. 1999-12-15 Al-Sabbah HH, Holmboe-Ottesen G, Jervell JA, Bjertness E. Diabetes Selfmanagement in a Rural Palestinian Community. 20th Anniversary Seminar. The University of Oslo´s Committee for North-South University Cooperation. Oslo, Norge. 1999-12-15 Husseini A, Abdul-Rahim H, Awartani F, Giacaman R, Jervell JA, Holmboe-Ottesen G, Bjertness E. The Utility of a Single Glucometer Measurement of Fasting Capillary Blood Glucose (FCBG) in the Prevalence Determination of Diabetes Mellitus in an Urban Palestinian Population. 20th Anniversary Seminar. The University of Oslo´s Committee for northSouth University Co-operation. Oslo, Norge. 1999-12-15 Issa Y, Kristensen P, Khatib A, Bjertness E. Exposure to Pesticides among Farmers in Palestine. A Study from Beit-Ummar village, Hebron - Palestine. 20th Anniversary Seminar. The University of Oslo´s Committee for NorthSouth Co-operation. Oslo, Norge. 1999-12-15 Nijem KI, Kristensen P, Khatib A, Bjertness E. Health Complaints among Shoe Factory Workers Exposed to Organic Solvent and Plastic Compounds in Hebron. A study from Hebron, Palestine. 20th Anniversary Seminar. The University of Osloís Committee for North-South University Co-operation Oslo, Norge. 1999-12-15 185 D22: Invitert foredrag ved nasjonal vit. konf. med publisert abstract Lystad A. Hvordan vurdere behovet for smitteisolering i sykehus? Årskonferansen Folkehelsa, Oslo. 1999-12 Sandanger I. Depresjonens epidemiologi. 1999 Sandanger I. The Composite International Diagnostic Interview, CIDI, i en terapeutisk sammenheng. 1999 D23: Invitert foredrag ved nasjonal vit. konf. uten publisering Dalgard OS. Behovet for mer kunnskap om krisebehandling i helsevesenet. Kompetansesenter for voldsofferarbeid: Voldens ofre, vårt ansvar. Oslo. 1999-11-18 Dalgard OS. Handling før behandling - forebygging og psykisk helse. Rådet for psykisk helse. Rådslag 99. Handling før behandling - om forebygging og psykisk helse. Oslo. 1999-11-15 Dalgard OS. Sosialpsykiatriske og psykologiske faktorer ved depresjon. Schizofrenidagene 1999. Angst, tvang og depresjon. Stavanger. 1999-11-05 Lindbæk M. Akutt sinusitt hos voksne i allmennpraksis. Nidaroskongressen Trondheim. 1999-10-21 Lindbæk M. Legemiddelindustriens markedsføring overfor allmennpraktikerne. NFR - konsensuskonferanse om depresjon Soria Moria. 1999-11-10 Aasland OG. Balansen mellom stat og marked - hva betyr profesjonell autonomi? Legerollen i klemme mellom myndighetenes krav og pasientenes forventninger Soria Moria, Oslo. 1999-01-11 D24: Foredrag ved nasjonal vit. konf. med publisert artikkel Steine S, Steine K, Sandbæk G, Brekke M, Eritsland J, Arnesen H. Fra informasjon til kunnskap. Hva pasienter vet etter koronar angiografi. 186 Hjerteforum (12) Vårmøte i Norsk Cardiologisk Selskap Oslo. 1999-0527:63Steine S, Steine K, Sandbæk G, Brekke M, Eritsland J, Arnesen H. I forbindelse med koronar angiografi er psykisk stress et større problem enn fysisk smerte. Hjerteforum Vårmøte i Norsk Cardiologisk Selskap Oslo. 1999-05-27:62- D26: Foredrag ved nasjonal vit. konf. uten publisering Natvig B. Muskel-skjelettsmerter, hyppighet og forløp i befolkningen, i og utenfor arbeidslivet. Helse i Arbeidslivet Soria Moria, Oslo. 1999-01-26 D28: Poster ved nasjonal vit. konf. med publisert abstract Abdul-Rahim H, Husseini A, Giacaman R, Awartani F, Norum KR, Holmboe-Ottesen G, Jervell JA, Bjertness E. Diabetes Mellitus in an Urban Palestinian Population - Prevalence and Associated Factors. 20th Anniversary Seminar. The University of Oslo´s Committee for North-South University Co-operation Oslo, Norge. 1999-12-15 D33: Faglig foredrag/poster ved fagmøte, fagmesse uten publisering Bjørner T. Forskrivning av B-preparater. Vanedannende medikamenter, Aust-Agder råd for folkehelse Kristiansand. 1999-09-03 Bjørner T. Forskrivning av vanedannende medikamenter. farmakoterapikurs for allmennpraktikere Kringsjå. 1999-11-25 Bjørner T. Kvalitativ forskning. Grunnkurs III Den norske lægeforening Oslo. 1999-11-26 Natvig B. Belastningslidelser - hvor vanlige er de? Ergonomi og belastningslidelser, kurs bedr.helsepersonell STAMI,Oslo. 1999-11-16 Natvig B. Muskel- og skjelettplager. Hva vet vi - og hva bør vi prøve å finne ut? Mandagsmøte, Institutt for allmennmedisin og samf.med. fag Oslo Universitet. 1999-11-15 Natvig B. Nakkeskader og erstatning. Privatpraktiserende Fysioterapeuters årsmøtekurs Geilo. 1999-01-21 187 Natvig B. Nakkeskader og forsikringsmedisin. Fagmøte, leger og fysioterapeuter, Lunner kommune. 1999-02-03 Natvig B. Årsakssammenheng - forskjell mellom trygd og forsikring. Spesialseminar i yrkesskadeforsikring, Forsikringsakademiet Gjerdrum. 1999-11-30 Natvig B. Årsakssammenheng - forskjell mellom trygd og forsikring. Spesialseminar i yrkesskadeforsikring, Forsikringsakademiet Gjerdrum. 1999-11-30 X15: Deltagelse i radio/TV-program av faglig/populærvit. karakter Aasland OG. Pasienter som er misfornøyd med legen. NRK-TV. 1999-1108 Aasland OG. Rankinglister for norske sykehus. NRK-TV. 1999-10-04 Bjørner T. Er leger for slepphendte med medisiner? Østlandssendingen NRK TV. 1999-10-13 188

Årsrapport 1999 Institutt for allmennmedisin og samfunnsmedisinske fag 1

Products

Support

Årsrapport 1999 Institutt for allmennmedisin og samfunnsmedisinske fag 1

Add this document to collection(s)

Add this document to saved

Suggest us how to improve StudyLib