Kinas miljøutfordringer – fra lokale problemer til global påvirkning •

advertisement

Kinas miljøutfordringer

– fra lokale problemer til global påvirkning

Klimaforum, 27. november, 2006

Kristin Aunan (CICERO)

• Forurensning av vann og luft

• Utslipp av luftforurensninger og klimagasser potensiale for samreduksjoner

1

SINCIERE-åpning

Sino-Norwegian

Center for

Interdisciplinary

Enironmental

Research

• CIENS, UiO, ECON,

UMB Kina: CAS

(RCEES)

2

Vann – lite og forurenset

• Vannkvaliteten i

60% av elvene uegnet for menneskelig kontakt

• Nitratavrenning, kloakk, industri

• Akutte ulykker

(f.eks. Songhua)

• Grunnvannet forurenses

3

300-500 mill mangler rent drikkevann

4

minst..

Total bacteria - rainy season

2 500

2 000

1 500

1 000

500

0

Rural drinking water

Tap water

(treated)

Tap water

(partially treated)

Tap water

(untreated)

Non-piped (by machine)

Non-piped

(manual)

Non-piped

(hand pump)

5

Dårligst vannkvalitet i nord-Kina

100

90

80

70

60

50

40

30

20

10

0

Andel av målestasjoner – vannkvalitetsklasse I-V

I-III: egnet som drikkevannskilde og bading, akvatiske organismer

IV-VI: ikke egnet som drikkevannskilde, men kan brukes i industri (klasse IV) og i jordbruket (!) (klasse V)

South China

III – IV

South China

I – II

South China

V – V*

100

90

80

70

60

50

40

30

20

10

0

North China

V – V*

North China

III – IV

North China

I – II

1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005

South China I – II South China III – IV South China V – V*

1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005

North China I – II North China III – IV North China V – V*

6

Irrigasjon med forurenset avløpsvann

Ratio of crop exceeding standard

60

50

40

30

20

10

0

CSMI

PSI

Wheat Corn Rice Vegetables

7

Skjev fordeling av vannressursene

Nord-Kina:

• 1/5 av vannressursene

• 2/3 av jordbruksarealene

• Grunnvannspeilet sunket opp til 50 m siden 1960 noen steder

• 1/3 av Kinas provinser har ‘ekstrem vannmangel’, alle disse i nord

Befolkningstetthet

8

Forurensning har sin pris

Estimater fra Verdensbanken/SEPA:

• Mangel på rent drikkevann (rural):

14.000 dødsfall pga. diarré i barn < 5år, og

• 53.000 dødsfall pga. kreft hos voksne

(h.s. mage, lever)

9

Luftforurensning -

Kinesiske byer blant de verste

Delhi

Mexico City

Rio de Janeiro

Los Angeles

New York

Tokyo

Shanghai

Lanzhou

Taiyuan

Guangzhou

Beijing

0

NO2

SO2

TSP

100 200 300 400 m g/m

3

500 600 700 800

10

Bedring på noen områder forverring på andre

Beijing, november 06

• Luftkvalitet i de 100 største byene bedre, særlig i perioden 1986-

1996 (SO

2 og PM

10

)

• NO x

øker i takt med

økende transport

• Økende regional forurensning (PM, O

3

)

11

20.000 nye biler på veiene per dag i Kina første halvår 2006

12

Kullforbruket øker kraftig

• 2004: Et nytt 1000 MW kullfyrt kraftverk per uke

• Industrikjeler med lav virkningsgrad: 1/3 av kullforbruket

• Kina verdens største kilde for SO

2

3000

Coal consumption 1965-2004

China

World

2500

2000

1500

1000

500

0

19

65

19

66

19

67

19

68

19

69

19

70

19

71

19

72

19

73

19

74

19

75

19

76

19

77

19

78

19

79

19

80

19

81

19

82

19

83

19

84

19

85

19

86

19

87

19

88

19

89

19

90

19

91

19

92

19

93

19

94

19

95

19

96

19

97

19

98

19

99

20

00

20

01

20

02

20

03

20

04

13

Målsettinger vanskelige å oppnå

(10. femårsplan)

Indicators (million tons) Planned 2005 Actual 2005

SO

2 emissions

Industry

17.9

14.5

25.5

21.7

Domestic

Soot Emissions

Industry

Domestic

Industrial Dust Emissions

3.5

10.6

8.5

2.1

9.0

3.8

11.8

9.5

2.3

9.1

Excess (%)

42

50

9

11

12

10

1

14

Bakkenært ozon har økt betydelig og vil trolig fortsette å øke i Kina

80

70

60

50

40

30

20

10

0

1950

1990

2020

Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec

15

Grenseverdier overskrides (40 ppb)

Monthly AOT40

8.00

7.00

6.00

5.00

4.00

3.00

2.00

1.00

0.00

2020

1990

Jan Febr Mar April May June July August Sept Oct Nov Dec

16

NOx utslipp → bakkenært ozon → avlingstap

M-functions

25

20

15

10

5

0

Single crop rice

Early rice Late rice Spring wheat

Winter wheat

Soybean Corn

1990

2020

17

Innendørs luftforurensning

Indoor (coal users, kitchen, w inter)

Shanghai

Lanzhou

Taiyuan

Datong

Guangzhou

Beijing

0

NO2

SO2

TSP

2 0 0 4 0 0 6 0 0 m g/m

3

8 0 0 1 0 0 0 1 2 0 0

18

Mangel på ren husholdningsenergi gir høy eksponering

• Utenfor byer: 80%-90% av PM

10

-eksponering skyldes høye nivåer innendørs pga. husholdsningsbrensler (biomasse og kull)

• I byer: 50-60%

• Biomasse verst?

1000

Ambient/other PM10

900

Indoor PM10

800

700

600

500

400

300

200

100

0

Gas Coal Biomass Population average

Fig:Rural parts of North China (From Mestl, Aunan, Seip, Wang, and Zhao, Science of the Total

Environment 2006 (submitted)

19

Populasjonsvektet eksponering ( m g/m 3 ) dersom både uteog inneluft tas med

155 - 250

251 - 350

351 - 450

451 - 550

551 - 650

651 - 750

751 - 850

851 - 936

20

Forurensning har sin pris

Estimater fra WHO og Verdensbanken/SEPA:

• Urban forurensning: 300.000 for tidlige dødsfall per år

• Innendørs forurensning: 420.000 for tidlige dødsfall per år

• Avlingstap, materialskader (korrosjon)

21

Ren husholdningsenergi og klima

• Forbrenning i husholdninger er den nest største kilden til BC (black carbon – sot) i verden - ¼ av globale BC utslipp

• BC er den andre eller tredje viktigste komponenten når det gjelder global oppvarming, etter CO

2 og muligens metan

• Regionale effekter på klima?

22

Tiltak rettet mot kull – positivt for luftkvalitet og klima på mange vis

Coal combustion

SO

2

NO x nmVOC CO Aerosols

( particles )

O

3

GHG

Local air pollution:

Health damage

Corrosion of materials

Short to medium term

Regional air pollution:

Acidification

Forest damage

Crop loss

Medium to long term

Global warming

Long term

23

Muligheter for CO

2

-reduksjoner med nåværende kinesisk politikk

– Law on Energy Conservation (1997)

– Total Emission Control (2000)

– Cleaner Production Law (2002)

– Renewable Energy Law (2005)

– Energiintensitet en indikator for miljøevaluering av byer

– 11. femårsplan: 20% reduksjon i energiintensitet

24

Hvis målene i 11. femårsplan nås

• 10% reduction in SO

2

• 20% reduction in energy intensity

SO2

5000

4500

4000

3500

3000

2500

2000

1500

1000

500

0

BAU Eleven Five

2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020

10000

9000

8000

7000

6000

5000

4000

3000

2000

1000

0

BAU

CO2

Elevn Five

2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020

Figures from DRC, ongoing work

25

CO

2

intensitet – er den positive trenden snudd?

Siden 2001 har energiforbruket vokst raskere enn BNP (energi >15%/y)

IEA (2006): Kina overtar for USA som utslippsland nr. 1 for CO

2

2010 innen

CO

2

intensity of the economy

100 %

80 %

60 %

40 %

Brazil

India

OECD

China

Chinese CO2 emissions

20 %

0 %

-20 %

-40 %

-60 %

-80 %

1990 1992 1994 1996

Year

1998 2000 2002

26

CGE model: Assessment of a CO

2 tax in China, accounting for health and agricultural co-benefits

(ECON/CICERO/DRC/OECD)

Semi-bottom-up study:

Energy saving and clean coal technologies in Shanxi province:

CO

2 reductions and health co-benefits

(ECON/CICERO/Taiyuan Univ of Techn)

Bottom-up study:

‘Cleaner Production’ projects in Taiyuan:

CO

2 reductions and health co-benefits

(ECON/CICERO/Taiyuan Univ of Techn)

27

Taiyuan (Shanxi): ‘Clean coal’ og energieffektivisering

• Fire prosjekter på Taiyuan Iron and

Steel Company

• Mer effektiv fjernvarme

• Kullbriketter erstatter råkull

Mestl, Aunan, Fang, Seip, Skjelvik and Vennemo, J. Cleaner Production,

13 (2005), 57-70.

28

Overgang fra råkull til briketter i småindustri max

D

PM

10

= 7 m g/m 3

D

PWE=3.6 m g/m 3

Figur: Redusert befolkningseksponering,

Bef. x D PM10

500

450

400

350

300

250

200

150

100

50

0

0-1 1-2 2-3 3-4 4-5 5-6 6-7

Reduced annual average level of PM

10

( m g/m

3

)

7-8

29

150

100

50

Sett som klimatiltak: Helseeffektene av CO

2 reduksjoner overgår ofte kostnadene

762 USD/ton CO

2

300

Health benefit/CO2 (USD/ton CO2)

250

Abatement cost (USD/ton CO2)

200

0 n

Cog ene ratio ified

bo

Mod

-100 iler d

Bo esig n iler r epl ace men t

boiler mana t gemen

Coa l wa shin g

Briq uet ting

Steel 1 CD

Q

Steel 2 5

Iron and

Iron and

5% EA

Iron and

F

Steel 3 CC

PP

Iron and

Distr ict b

T oile r ho use

DB

Briq uet ting

fac tory

CB

Improved

30

CO

2

-skatt i Kina:

Velferdsanalyse inkl. helseeffekter, 2010

1000

China-wide Welfare Analysis

’No regrets’ CO

2 abatement: 5% - 10%

Welfare analysis with health impacts only, 2010, All China

500

0

0

-500

-1000

-1500

-2000

5% 10%

Welfare cost

Ancillary benefits

Net benefits

15% 20% 25% 30%

CO2 reduction from 2010 baseline

Aunan, Berntsen, O'Connor, Hindman Persson, Vennemo and Zhai,

Environment and Development Economics, (Accepted).

31

Velferdsanalyse som tar hensyn til unngåtte helseeffekter og avlingstap, 2010

1000

China-wide Welfare Analysis

’No regrets’ CO

2 abatement: 15% - 20%

500

0

0

-500

-1000

-1500

-2000

5% 10%

Welfare cost

Ancillary benefits

Net benefits

Welfare cost with Nox-Crops linkage

Net benefits with Nox-Crops yields linkage

15% 20% 25% 30%

CO2 reduction from 2010 baseline

32

Oppsummering

• Til tross for økt fokus: Store utfordringer for Kinas miljø – og det globale miljø

• Håndhevelse av miljøreguleringer ikke god nok

• ‘Clean coal’ og energi-effektivisering kostnadseffektive tiltak for reduksjoner av luftforurensninger og CO

2

• Sammenfallende med energisikkerhetinteresser

33

Download